ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN Oppfølgingstilsyn med Alta kommune Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ

2 Side 2 av 9 Tilsynsrapport fra Alta kommune. Tidsrom : Kommunens adresse : Postboks 1403,9506 Alta Kontaktperson i kommunen : Per Hindenes Fylkesmannens tilsynsgruppe : Tilsynsleder Laila Strandbakke Smuk Tilsynsmedarbeider Tor Sverre Hansen Regelverk: - Lov av 17.juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Tilsynet omhandlet følgende emne: Tilsynet skal kontrollere om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om opplæringslovens krav til samisk opplæring ivaretas, jf. opplæringsloven andre ledd og kap.6 og 9-3 Utstyr. Fylkesmannen gir ingen pålegg. Dato: 9.august 2103 Laila Strandbakke Smuk Tilsynsleder Tor Sverre Hansen Tilsynsmedarbeider

3 Side 3 av 9 Innhold: 1. Innledning 2. Dokumentunderlag 3. Rettslig grunnlag 4. Krav til forsvarlig system 5. Minstekrav 6. Fylkesmannens dokumentasjon og vurdering 7. Konklusjon 8. Pålegg om retting 9. Gjennomføring 10. Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn

4 Side 4 av 9 1. Innledning Fylkesmannen i Finnmark førte tilsyn med Alta kommune 6.mai Fylkesmannen avdekket ingen avvik under tilsynet. Som en oppfølging av tilsynet 6.mai 2010 har Fylkesmannen bedt om dokumentasjon på at kommunen har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at opplæringslovens krav til samisk opplæring ivaretas etter opplæringslovens andre ledd, kap. 6 om samisk opplæring og 9-3 om utstyr og læremidler. Tilsynet fokuserer på skoleeiers oppfyllelse av krav innenfor oppgitte emner, og rapporten viser eventuelle avvik som ble avdekket under tilsynet. Rapporten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av skolene. Formålet med tilsynet var å vurdere om Alta kommune har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp opplæringslovens krav til samisk opplæring. Tilsynet ble gjennomført ved granskning av dokumenter og ved verifikasjon av at rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis. 2. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for tilsynet var: - Korrespondanse mellom Alta kommune og Fylkesmannen i Finnmark - Dokumentasjon, jf. vedlegg 3. Rettslig grunnlag Opplæringsloven 13-10: Kommunen/fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Opplæringsloven 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen: I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på Side 4 av 8 samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa. Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk.departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigne undervisningspersonale på skolen. Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8.årstrinnet etter første, andre og femte leddet. Opplæringsloven 9-3 Utstyr: Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Opplæringslovens forskrift 1-9: Elevar som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk, er unnatekne frå kravet om

5 Side 5 av 9 opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping i grunnskolen. Desse elevane har likevel rett til opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping dersom dei ønskjer det. 4.Kravet til forsvarlig system Etter opplæringsloven første ledd har kommunen ansvaret for at kravene i opplæringsloven med tilhørende forskrifter blir oppfylt. Av bestemmelsens andre ledd er det videre presisert at skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. I Ot.prp. nr 55 ( ) heter det at: - Systemet skal være eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, - Systemet skal sikre at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. - Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. - Skoleeigarane står fritt til å forme ut sine eigne system, tilpassa lokale forhold. Kommunen har anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet knyttet til opplæringsloven til den enkelte virksomhetsleder, men ansvaret kan ikke delegeres bort fra kommunenivået. Skoleeier må kunne dokumentere at en eventuell delegasjon er gjort på en formelt riktig og forsvarlig måte. - En forutsetning for å kunne vurdere om praksis er i samsvar med lov og forskrift, er at organisasjonen har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i gjeldende regelverk. Kommunens system må derfor sikre at alle som har oppgaver knyttet til samisk opplæring har tilstrekkelig kunnskap om kravene i opplæringsloven. Videre er det en forutsetning for å kunne vurdere praksis opp i mot kravene i lovverket at kommunenivået har nødvendig kunnskap om hva som faktisk gjøres på skolene. Kommunens system må følgelig inneholde rutiner for å fremskaffe nødvendig kunnskap om hvordan samisk opplæring faktisk gjennomføres på den enkelte skole. - Det skal videre foreligge rutiner for å vurdere den informasjonen som fremskaffes om praksis. Vurderingstemaet er om praksisen er i henhold til de krav som oppstilles i lovverket. Kommunens system må derfor inneholde rutiner som sikrer at kommunenivået vurderer om kravene til samisk opplæring blir fulgt. Dersom det gjennom vurderingen avdekkes at praksis er i strid med lovbestemte krav, skal det iverksettes tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand. I første omgang vil det si at kommunen får et varsel om pålegg med mulighet til å rette opp avvik innenfor en tidsfrist. Hvis dette ikke følges opp av kommunen vil avvik/avvikene stå i den endelige sluttrapporten med en tidsfrist. Kommunenes system må derfor sikre at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at samisk opplæringen ikke er i tråd med kravene i opplæringsloven. Arten og omfanget av rutiner som er nødvendig for å oppfylle lovkravet må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, bl.a. ut i fra skoleeiers størrelse, organisasjon, kompleksitet, etc. Eksempelvis vil det typisk i små kommuner være lettere for skoleeier å ha oversikt og holde seg oppdatert om skolesituasjonen generelt, og om de enkelte elevers situasjon spesielt, enn hva som er tilfellet i større enheter. Slike faktorer vil ha betydning for vurderingen av hvilke

6 Side 6 av 9 krav til størrelse, innhold og innretning som er tilstrekkelig for å anse systemet som forsvarlig i det konkrete tilfellet. 5. Minstekrav Ut fra punktene nevnt ovenfor vil det derfor stilles krav til skoleeier om å oppfylle opplæringsloven i sammenheng med tilsynstemaet: System for å sikre at alle elever med samisk opplæring får minste årstimetall jf. forskrift til opplæringsloven 1-4 og rundskriv UDIR med vedlegg for fag og timefordeling og som gjelder timetall i samisk som første - eller andrespråk. System for organisering av alternative opplæringsformer når skoleeier mangler egnet personale, jf. forskrift 7-1. Elevene (foresatte) må selv få velge hvilket samisk språk (nord-, sør- eller lulesamisk) de skal ha opplæring i. Læreplan i samisk språkopplæring skal følges. Elevene skal kunne velge samisk som første- eller andrespråk. Elevene er fritatt fra fremmedspråk/språklig fordypning, men har rett til å velge slik fordyping dersom de ønsker det. Skoleeier skal sørge for at alle skoler har tilgang på nødvendige læremidler. Dette innebærer at skoler som gir opplæring i/på samisk må ha læremidler som gjør det mulig å gi slik opplæring. Skoleeier må ha oversikt over tilgjengelige læremidler på samisk. 6. Fylkesmannens dokumentasjon og vurdering Minstekravene er knyttet til opplæringsloven 6-2, 9-3 og Kravene i disse bestemmelsene er de mest sentrale i forhold til å kontrollere hvorvidt skoleeier oppfyller sine plikter overfor de elever som har rett til opplæring i / på samisk. I Alta kommune sitt strategidokument Kommunalt kvalitetssystem i grunnskolen er det skriftliggjort rutiner som gjelder opplæring i samisk. Kommunen henviser til lovgrunnlaget som er Opplæringsloven Kommunen viser til at det er tre typer kvalitet i et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Det er struktur, prosess og resultatkvalitet. Det er skoleeier som har ansvar for at det foreligger et forsvarlig system slik det redegjøres for i innledningen i Alta kommune sitt dokument: Kvalitetsvurderingssystem i grunnskolen. Skoleeier skal ha et system som er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lovverket, i dette tilfellet Opplæringsloven Systemet må sørge for at hvis det avdekkes lovbrudd i forhold til opplæringsloven skal det hurtig gjenopprettes. Det må være en kontinuerlig vurdering av praksis som sikrer dette. Det må etableres skriftlige rutiner for hvordan praksis vurderes. Vurderingstemaet er om praksisen er i henhold til de krav som står i opplæringsloven. Alta kommune har tiltak som de mener er med på å opprettholde kommunens forsvarlige system.fylkesmannen ser at dette er tiltak som er med på å opprettholde struktur og sikre prosess.

7 Side 7 av 9 Ett eksempel er kommunens informasjonsrutine i forhold til å informere om rett til opplæring i samisk for foresatte/elever. Kommunen har et informasjonsbrev som deles ut til foresatte foran hvert skoleår. Et annet eksempel er at Alta kommune gir opplæring i og på samisk til elever ved Komsa skole. Dette er vedtatt av kommunestyret i Alta kommune. Tredje eksempel er at det er opprettet et nettverk for alle samisklærere i kommunen. Lærerne treffes innenfor ordinær arbeidstid og har avsatt ressurs til å gjennomføre faste og månedlige møter. Alta kommune gir opplæring i samisk til elever rundt omkring på flere av sine skoler. Alta kommune gir opplæring i og på samisk til elever i en klasse på Komsa skole. Kommunen har opprettet et nettverk for lærere som gir opplæring i samisk. Nettverket har utarbeidet et planverk som skolene skal bruke i samiskopplæringen. Dette er et flott og viktig arbeid som skoleeier har satt av ressurser til. Fylkesmannen mener at kommunens system inneholder gode rutiner for å fremskaffe nødvendig kunnskap om hvordan samisk opplæring faktisk gjennomføres på den enkelte skole og i kommunen som helhet. Kommunen bes beskrive hvordan de legger til rette for alternative opplæringsformer. I forskrift til opplæringsloven 7-1 om alternative opplæringsarenaer står det beskrevet hvordan elevene har rett til opplæring etter 6-2. Dersom skolen ikke har egnet personale til å forestå slik opplæring skal skolen vurdere alternative former for opplæring. Det kan være for eksempel fjernundervisning, intensivundervisning eller leirskoleopphold. I innsendt dokumentasjon sier kommunen at de har stedlig opplæring på skolene. Dette gjelder elever i grunnskolen i Alta som ønsker opplæring i samisk. Kommunen sier videre at de har hatt forespørsler om alternativ undervisning og at de har gitt et tilbud i form av lyd/bilde.fylkesmannen ser at kommunen har et system for hvordan de tilrettelegger for alternative opplæringsformer og at de har ulike løsninger som sørger for at den enkelte elev får et tilbud om en alternativ opplæringsform. 7.Konklusjon Alta kommune har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om opplæringslovens krav til samisk opplæring ivaretas, jf. opplæringslovens andre ledd og kap.6 og 9-3. Fylkesmannen ser at Alta kommune har gode rutiner i forhold til struktur og prosess i sitt kvalitetsvurderingssystem. Strukturkvalitet kjennetegnes av motiverte og kvalifiserte lærere med kompetanse i samisk. Kommunen har opprettet ett nettverk for lærere som gir opplæring i samisk. Kommunen sørger for at all samisk kompetanse samles og at det gis mulighet for utvikling. Kvalitetsvurderingsystemet skal føre til en endring og forbedring i skolens virksomhet og kommunens totale drift. Ett godt utviklet vurderingssystem favner om alle tre faktorer, struktur, prosess og resultat. Videre skal systemet være tilpasset alle nivå fra skoleeiernivå til elevnivå. Fylkesmannen mener Alta kommune har ett slikt system som sikrer og forbedrer samsvar mellom struktur, prosess og resultat.

8 Side 8 av 9 8. Pålegg om retting: Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 fjerde ledd gir ikke Fylkesmannen i Finnmark Alta kommune pålegg om retting. 9. Gjennomføring Tilsynet omfattet følgende aktiviteter: Varsel ble utsendt : Frist for innsending av dokumentasjon:

9 Side 9 av Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn 1. Beskrivelse av kommunens forsvarlige system jf knyttet til kap.6 og Spesielle planer /rutinebeskrivelser som skal sikre samisk opplæring i kommunen 3. Skjema for valg av språkalternativ i samisk 4. Oversikt over valg / bortvalg av fremmedspråk / språklig fordypning 5. Timeplan for elev med opplæring i og på samisk 6. Timeplan for elev med opplæring i samisk 7. Beskrivelse av hvordan kommunen tilrettelegger for alternative opplæringsformer 8. Planverk utarbeidet av nettverk for samisklærere i Alta kommune