Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SVØMMEOPPLÆRING I DRAMMENSKOLEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Svømmeundervisningen for elevene i Drammensskolen legges om i tråd med innstillingen i saksframlegget. Endringen iverksettes skoleåret 2014/15. Osmund Kaldheim rådmann Jan Sivert Jøsendal utdanningsdirektør á

2 â SVØMMEOPPLÆRING I DRAMMENSKOLEN Hensikten med saken Arbeidet med de to siste skolebehovsanalysene har vist at Drammen kommune har en spesiell utfordring knyttet til svømmeopplæringen. Det er en stor mobilitet i befolkningen ca mennesker får ny adresse hvert år, og blant disse er det naturlig nok mange barn. I perioden var det i gjennomsnitt 3200 mennesker som flyttet ut av byen og 4280 som flyttet inn til Drammen. I tillegg flyttet 5750 til en ny adresse i byen (internflytting). I og med at hoveddelen av svømmeopplæringen foregår på 3. og 4. trinn, er det derfor utfordrende for rådmannen og skolene og ha grundig nok oversikt over hvem det er som har fått svømmeopplæring eller ikke. Det er derfor viktig å få implementert et system for registrering og oppfølging av de elevene som har og ikke har nådd kompetansemålene i læreplanen. Fylkesmannen i Buskerud har også vurdert svømmeopplæringen i Drammen kommune gjennom tilsyn i februar 2014, og hovedkonklusjonen til Fylkesmannen er at Drammen kommune ikke tilfredsstiller Opplæringslovens om krav til et forsvarlig system. Drammen kommune pålegges derfor å etablere et forsvarlig system for svømmeundervisningen som sikrer at: ressurstildelingen, herunder timer i basseng, er tilstrekkelig til at kompetansemålene kan nås kravene i opplæringsloven blir oppfylt når det gjelder plikten til å gi elevene svømmeopplæring og kravene til at opplæringen er forsvarlig eventuelle avvik som avdekkes fra de overnevnte kravene følges opp Denne saken har til hensikt å etablere et forsvarlig system etter opplæringslovens krav, og samtidig få en mer optimalisert svømmeopplæringen i skolen enn dagens organisering tillater. Ved en omlegging av svømmeundervisningen er det et mål at alle elever lærer å svømme. Det må samtidig etableres et system som sikrer at den enkelte elev får det antall timer med undervisning som skal til for at de blir svømmedyktige. Saksutredning Dagens praksis I henhold til Utdanningsdirektoratets veileder for svømme- og livredningsopplæringen er svømmeopplæring primært knyttet til å forebygge drukning. Samtidig gir gode svømme- og livredningsferdigheter den enkelte mulighet til å holde på med dette som en sosial aktivitet eller som en idrett på fritiden. Kompetansemål for svømming og livredning finnes i læreplan for kroppsøvingsfaget og er spesifisert på 4., 7. og 10. årstrinn: 4. årstrinn: Være trygg i vann og være svømmedyktig 7. årstrinn: Utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen og under vann 10. årstrinn: Svømme på magen, på ryggen og kunne dykke. Forklare og utføre livberging i vann og livbergende førstehjelp.

3 I følge Utdanningsdirektoratets veileder står skolene fritt til å utnytte det lokale handlingsrommet når det gjelder metodevalg og organisering. Samtidig er direktoratet også tydelige på at bassengkapasitet og lærerressurser gjør at den enkelte skole må tilpasse opplæringen etter lokale forhold. I veiledningen forutsettes det at det nødvendige grunnlaget for svømming og livredning blir etablert i løpet av de fire første årstrinnene. På grunn av at de fleste skolene har behov for skyss til Drammensbadet, har Drammen kommune lagt hovedvekten av svømmeundervisningen til 3. og 4. trinn. Elevene får åtte timer med svømmeundervisning på 3. trinn, syv timer på 4. og tre timer på 9. trinn. Hver undervisningstime innebærer at elevene er i bassenget i 60 minutter. Teori og førstehjelp er en integrert del i de øvrige kroppsøvingstimene. I mai hvert år sender Drammensbadet ut et forslag til timeplan for de enkelte klasser og skoler, slik at svømmingen kan timeplanlegges i likhet med de øvrige fagene. Skolene kan bytte tider seg imellom, men må si fra til ansvarlig instruktør på Drammensbadet. For å kunne gi hver enkelt elev mulighet til å utvikle egne ferdigheter, må instruktøren kjenne til hvilket nivå eleven er på. I den første svømmetimen kartlegges derfor elevenes erfaring og ferdigheter i vannet. Noen elever har aldri vært i et basseng før, mens andre kan være aktive medlemmer i svømmeklubben. Instruktørene på Drammensbadet registrerer antall elever som kan svømme ved kursstart og kursslutt. Oversikten sendes utdanningsdirektøren hver vår. Det registreres også fravær, slik at skolen får en oversikt over hvem det er som av ulike grunner ikke har møtt til svømmeopplæringen. I kartleggingsverktøyet VOKAL, som skolene i dag bruker til å registrere og analysere elevene kompetanse i grunnleggende ferdigheter, finnes det en kartleggingsmodul for svømmeferdigheter. Denne modulen er i dag veldig detaljert, og passer best for skoler som har eget basseng, og hvor elevene får ukentlig svømmeundervisning. Gjeldende rett: For å kunne gjennomføre svømme- og livredningsopplæring stilles det en del krav knyttet til sikkerhet og skoleeiers ansvar for elevene. Disse er nedfelt i forskrift til Opplæringsloven 12-1 b, og utdypet i rundskriv UDIR Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskolen: I svømming og ved bading som skolen har ansvar for, skal det alltid være en lærer eller instruktør til stede. Er partiet på mer enn 15 elever, skal det i tillegg være en instruktør eller assistent til stede for hver påbegynt gruppe på 15 elever. De som har tilsyn, må være flinke til å svømme og må kunne livredning. Tilsynet må økes når hensynet til trygghet gjør det nødvendig. Læreren / instruktøren må kunne undervise i svømming og livberging og utføre livberging i praksis i den svømmehallen der han /ho underviser, dvs. vedkommende må kunne dykke ned til bunnen i dypeste delen av bassenget, hente opp en ting som i størrelse og tyngde tilsvarer en elev. Han / ho må og kunne hjerte-lunge redning (HLR), dvs. opplivingsforsøk etter innblåsingsmetoden og utvendig hjertekompresjon. For å kunne ha tilsyn med elevene i bassenget må derfor læreren/assistenten dokumentere at de innehar de ferdighetene som kreves. Mange av skolene kjøper instruktør- og tilsynsoppgavene fra

4 Drammensbadet. Da står de friere med hensyn til hvilken kompetanse de øvrige voksne som er med elevene har. En eventuell ny organisering endrer ikke på dette. Hva betyr det å være svømmedyktig? Det finnes ingen nasjonal definisjon på svømmedyktighet. Kunnskapsdepartementet knytter svømmedyktighet opp mot kompetansemålene i læreplanen, men har heller ikke noe definert mål for når elevene er svømmedyktige. Norsk Svømmeforbund har svømmemerker for alle distanser og alle ferdigheter. Distansemerkene går fra 25-meters-knappen til meters- knappen. Svømmeferdighet blir ofte knyttet til disse merkene, og noen kommuner mener man er svømmedyktig når man klarer å svømme 25 meter uten stans (25-meter-knappen). Rådmannen ønsker å sette et høyere kompetansekrav enn minimumskravet, og ønsker at elevene skal kunne svømme 100 meter sammenhengende. På 1980-tallet var det enighet mellom fagmiljøene rundt Norges idrettshøgskole, Norges Livredningsselskap og Norges Svømmeforbund at det er åtte grunnleggende ferdigheter som må beherskes før man er svømmedyktig. Det er å tørre å rulle seg ut på dypt vann, flyte på henholdsvis mage og rygg og å svømme 100 meter både på mage og på rygg. Erfaringsvis sier de at det tar ca 40 timer fra man starter med vanntilvenning til man når dette ferdighetsnivået. Drammen kommune ønsker å ha en enkel registrering av elevenes ferdigheter, slik at elever som ikke kan svømme lett kan identifiseres, og at svømmeundervisningstimene blir reelle undervisningstimer og ikke bare testtimer. Instruktørene ved Drammensbadet mener at elevene må kunne svømme 200 meter for å kunne bli regnet som svømmedyktige. I et overlevelsesperspektiv er det også viktig at de kan flyte på ryggen. Sammen med Drammensbadet søkes det derfor å lage noen enkle kriterier som elevene kan måles opp mot. På sikt er det et mål å få systematisert og digitalisert elevenes resultater, slik at det blir lett å sette sammen grupper som er på samme ferdighetsnivå. Forslag til ny organisering av svømmeopplæringen For å sikre at alle elever får den svømmeopplæringen de har krav på, og når ønsket ferdighetsnivå, er det rådmannens oppfatning at svømmeundervisningen på sikt må legges om. Med dagens praksis får alle elever, uansett ferdighetsnivå, det samme antall timer svømmeopplæring. Målet bør være å vri denne innsatsen fra antall timer til ønsket ferdighet. Det kan bety at noen elever får færre undervisningstimer i bassenget i løpet av skoletiden, mens andre får mange alt etter hvor fort de lærer å svømme. Når eleven kan svømme 100 meter, bør han/hun få tildelt det ferdighetsmerket som dokumenterer dette. Svømmedyktige elever på 3. og 4. trinn får tre timer hver som brukes til å videreutvikle de ferdighetene de allerede innehar. De resterende timene ønskes tildelt de elevene som ikke er svømmedyktige. Fordelen ved en slik organisering er at elevene som er svømmedyktige kan gå rett i det store bassenget og trene på dykking, crawl, stuping osv. De får undervisning på sitt nivå, og det er behov

5 for færre instruktører enn ved begynneropplæringen. De som ikke er svømmedyktige får mer ro på seg til å bli trygge i vannet, og det er lettere for Drammensbadet å sette inn rett antall instruktører i forhold til regelverket og den enkelte elevs sikkerhet. En skole som Danvik, med 57 elever på 3. trinn, har i dag tre grupper på elever som hver får 8 timer svømmeopplæring, det vil si totalt 24 timer. Selv om 9 av disse timene brukes til svømmeundervisning for alle, er det fremdeles 15 timer igjen til de elevene som ikke har nådd kompetansekravet. Da er det mulig at disse 15 timene kan deles på to grupper istedenfor tre. Etter hvert som antallet svømmedyktige øker, kan ledige timer gis til eldre elever. Skolen må alltid ha en time i løpet av skoleåret som skal brukes til testing av nye elever. Ulempen ved en slik organisering er at klassen splittes, og gruppene må være sammen med elever som de muligens ikke kjenner så godt som sine egne medelever. Noen elever får flere timer i basseng enn de andre, og det kan oppleves som urettferdig. Ved en omlegging som skissert vil skoleåret 2014/15 bli et annerledes skoleår. Noen av de timene som i dag brukes på 3. og 4. trinn, må brukes for å få kartlagt alle elevenes ferdigheter. Når det er gjort, kan timene planlegges etter den enkelte elevs behov. Da kan man sette sammen mer homogene grupper som gjør at elevene kan få mer tilpasset svømmeopplæring. Hvis det viser seg at det er mange av elevene på trinn som ikke har de ferdighetene de bør ha, må man i en overgangsfase vurdere å sette inn ekstra tiltak rettet mot disse elevene. Det er en forutsetning at mottaksgruppene får svømmeundervisning som i dag, men at de også deles i grupper etter ferdighet. 9. trinns svømmeopplæring videreføres i eksisterende form, da man forutsetter at nyankomne elever blir fanget opp i mottaksgruppene. I den grad Drammensbadet har ledig kapasitet, ønsker rådmannen å videreføre ordningen med oppsamlingsgrupper på våren. Dette bør primært være for de eldre elevene. Alternativt kan dagens svømmeopplæring videreføres i eksisterende form, men med den endring at elevenes svømmeferdigheter registreres og systematiseres bedre enn i dag. Den ledige kapasiteten som oppstår på badet om våren må utnyttes fullt ut. De elevene på 3. og 4. trinn som ikke klarte ferdighetsmerket i løpet av den ordinære undervisningen, må da prioriteres. Fordelen med denne ordningen er at det er en etablert praksis, og den er kjent for både elever, foreldre og lærerne. Ulempen ved å fortsette med denne modellen er at vi ikke klarer å fange opp nye elever som ikke er svømmedyktige før de får svømming igjen på 9. trinn. Da er det for få timer til at de kan tilegne seg ferdighetene. Økonomiske konsekvenser Selve svømmeopplæringen vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser, da det samlet sett ikke blir flere timer i bassenget enn det er i dag. Ferdighetsmerket koster ca kr 35 per stk. Om ca 700 elever klarer kravet hvert år, vil dette utgjøre en samlet kostnad på ca kr ,- per år. Det første året vil nok beløpet bli noe høyere, men dette innarbeides i budsjettet.

6 Rådmannens vurdering Det er svært viktig at så mange elever som mulig blir svømmedyktige, og kan trives ved og i vann. Uansett om man ønsker å ha samme ordning som i dag, eller ønsker å gå for rådmannens forslag, så begrenses tilbudet av Drammensbadets kapasitet, og skolenes ønske om at elevene ikke skal miste for mye annen undervisning. Ved at man tidlig kan skille de som kan svømme fra de som ikke kan, er det og lettere å fordele kapasiteten på bassengene. De som kan svømme får sin undervisning i det store bassenget, mens de andre kan være i opplæringsbassenget. Etter rådmannens vurdering vil den foreslåtte omleggingen ikke forårsake så store endringer. Alle elevene vil få noen timer i bassenget, og elevene vil i større grad enn i dag få en undervisning som er tilpasset deres behov. Kompetansekravene på 10. trinn innebærer en del teori som elevene like gjerne kan tilegne seg på skolen, men den praktiske delen av livredningskompetansen må de nødvendigvis tilegne seg i bassenget. Uansett valg av organisering på barnetrinnet, bør derfor svømmeopplæringen på ungdomstrinnet videreføres i nåværende form. På samme måte som elevene må lese mye hjemme for å få den mengdetreningen som skal til for å bli en god leser, må det også mengdetrening til for at elevene skal bli gode svømmere. Det er viktig at skolene motiverer foresatte til å sørge for at barna får svømmetrening utover skolens tilbud, og å oppmuntre barna til å kvalifisere seg til ferdighetsmerket for oppnådd svømmedyktighet. á