Søknad om deltagelse i modulstrukturert fagopplæring for voksne

Transkript

1 Søknad om deltagelse i modulstrukturert fagopplæring for voksne Vår forståelse av utlysningen/oppdraget Viser til utlysning fra Utdannings direktoratet , hvor det søkes etter deltagere til forsøket om modulstrukturert fagopplæring for voksne. Vi har forstått det slik at forsøkets hensikt er å prøve ut modulstrukturert opplæring, som en fleksibel vei fram til fag-/svennebrev for voksne. Dette dreier seg om enkelt individers mulighet til å ta den opplæring de trenger og har mulighet for, til ulike tidspunkt og på ulike arenaer. Målgruppen er primært personer uten varig tilknytning til arbeidslivet. Dette kan være unge voksne som verken er i jobb eller i utdanning, eller personer som med lav utdanning og/eller svake norsk ferdigheter. Forsøksperioden er satt til 3 år: Vi søker om forsøk etter opplæringsloven Omfang og grunntanke Vi ønsker å prøve ut modulstrukturert opplæring i følgene lærefag: salgsfaget og institusjonskokkfaget. Vi ønsker å avgrense forsøket i fire regioner fordelt på 2 samarbeidskonstellasjoner: Trondheim - Oppdal/Rennebu, Hemne-Fosen. Vi ønsker i utgangspunktet å begrense antall deltakere til 30. Begrunnelsen kommer i punkt 2. Vår visjon: «En fleksibel, individuell og praksisnær rettet modell for opplæring», og et viktig prinsipp er at deltageren skal bli sett. Vi vil komme nærmere inn på hvordan vi vil ivareta dette under punkt Utvelgelse av lærefag og region Valg av fag til modulisert opplæring er foretatt på bakgrunn av følgende: Behov for lokal arbeidskraft i Sør-Trøndelag i samarbeid med NAV fylke. Spørring i kommunene som har meldt størst interesse for deltakelse i forsøket Muligheter for rekruttering av tilstrekkelig deltakere til å kunne ha et representativt utvalg til forsøk i grisgrendte Trøndelag. Det er et behov for å utvikle en modell som vil kunne virke utenfor «Stor-Trondheim». Det er interesse for å kunne prøve ut flere enn de to valgte fagretningene, men det ønskes en avgrensning for å kunne ha best mulig kvalitetssikring av prosessene i forsøksperioden. Vi har valgt institusjonskokkfaget og salgsfaget som programområde for forsøket.

2 Valg av kommuner til deltakelse Det er foretatt spørring om interesse for deltakelse i forsøket via NAV og via ressurssentra i de videregående skolene i kommunene. Respons på denne spørringen, innspill fra NAV fylke, samt fra Utdanningsdirektoratet, har vært avgjørende for utvalg og sammensetning av kommuner. Videre er det foretatt «lufting» av mulighetene modulopplæring vil kunne gi for de aktuelle kommunen direkte og indirekte via ressurssentrene. Sør-Trøndelag utenfor «Stor-Trondheim» har små kommuner med svært få innbyggere. En eventuell permanent ordning med modulbasert opplæring vil, mht. ressurssituasjonen, kreve at opplæring i små kommuner uten geografisk tilgrensning «kjøres» parallelt - og delvis med samme personell. Å hanskes med dette blir derfor en av utfordringene med forsøket. Utvalget av kommuner som er tiltenkt salgsfaget (Hemne og Åfjord/Bjugn) er foretatt på bakgrunn av at ressurssentrene i disse kommunene har erfaring med utstrakt samarbeid, med stor evne til fleksibilitet, om opplæring for voksne i bedrift. Utvalget av kommuner til institusjonskokkfaget (Trondheim og Rennebu/Oppdal) er foretatt på bakgrunn av at Rennebu/Oppdal har en prosess med tverrsektoriell årshjul-koordinering for å kunne tilby god karriereveiledning samt opplæring og oppfølging i overganger mellom introduksjonsprogrammet, grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Trondheim er invitert med for å kunne ha bedre rekrutteringsgrunnlag fra introprogrammet. Dette er derfor et tenkt samarbeid rundt det å tilby modulisert videregående opplæring for personer i introprogrammet, men det åpnes også for andre. Dette vil kunne bli en interessant konstellasjon mht. å utprøve samarbeid om opplæring mellom to så forskjellige regioner mht. strukturelle ressurser og ressursmessig makt. 3.0 Plan for organisering og gjennomføring 3.1 Læringsarenaer Opplæringsarena er hovedsakelig praksisplass i bedrift. Deltakeren skal ha en person fra bedriften som har et ansvar for oppfølging etter intensjonsavtale. Denne rollen skal ha et nært samarbeid med fagkompetanse i den utvalgte modulen, samt mulig kobling også til person fra NAV eller introprogram som følger opp mer personlige forhold. Det må også vurderes hvorvidt opplæring i bedrift bør ha en form for rullering for å få allsidig kompetanse. Fagkompetanse er tenkt hentet fra videregående opplæring eller fra opplæringskontorer avhengig av konstellasjonene lokalt. Administrativ oppfølging er tiltenkt ressurssentra i videregående opplæring som har erfaringer med oppfølging av voksne i opplæring. En slik rolle kan også ivaretas av opplæringskontor, men her vil det kreves kjøp av ressurser siden opplæringskontorene er medlemsbedriftenes eiendom. Opplæringsrolle i fellesfag vurderes avhengig av modulenes innhold når disse er frigitt. Det anses som vesentlig at det etableres en relasjon mellom faglærer i fellesfag og de øvrige opplæringskreftene for å sikre god plan og progresjon. Det er mulig at det også må kobles på opplæringskrefter fra kommunen for f. eks deltakere fra introduksjonsprogram som vil ha språkutfordringer til tross for bestått grunnskole. Teoriopplæring og treff utenfor bedrift vurderes individuelt, men Stortingsmelding 16 peker på at vekslingen mellom skole og arbeid er en vesentlig faktor for god voksenopplæring, hvilket gjør at man må vurdere hvordan slik veksling skal kunne oppnås. Spesielt personer fra introprogram må ha vurdering rundt dette å få læreprosesser via gruppe mht. språk og kulturforståelse.

3 I tillegg til opplæring i bedrift og gruppe, ønskes det utviklet opplæringsmateriell via nettskole/nettressurs, der dette anses å være formålstjenlig. Dette også mht. at digital kompetanse er en vesentlig faktor i opplæring. 3.2 Struktur Vi finner det naturlig at fylkeskommunen har hovedansvaret for organisering og kvalitetssikring av opplæringen, mens NAV tar en stor del av oppfølgingsansvaret samt utvelgelse av deltakere. Det er viktig å presisere at vi anser dette som et samarbeidsprosjekt hvor begge parter skal være tett på. Det må etableres ei gruppe sammensatt av aktørene som koordinerer aktiviteter og som forankrer eierskapet til forsøket. Å «bli sett» For mennesker generelt, og for personer som har «falt i utenforskapet» spesielt, anser vi det som vesentlig å «bli sett». Det ønskes derfor at det utvikles en rolle i selve opplæringen som en tilleggsrolle til det faglige. Denne rollen (senere omtalt som SOS) skal følge opp den enkelte person. Oppfølgingen ønskes med tanke på å bli hørt, spurt, motivert og for å opprettholde et visst læringstrykk. Det ønskes at forsøket skal være gjenstand for tema som rett og plikt krav og forventninger. Konkret målstyring og undervegsvurdering/egenvurdering. Fortrinnsvis bør denne rollen tilligge NAV eller introduksjonsordningen, men hvis det undervegs i planleggingsperioden blir tydelig at dette ikke vil fungere bra, så må det ses etter andre muligheter for å oppfylle «bli-settrollen». F. eks kjøper NAV slike tjenester fra private aktører for oppfølging av personer i arbeidspraksis. STFK har ressurssentra som også kan være egnet til å innta en slik rolle. Fleksibilitet Voksne med rett på gratis voksenopplæring skal kunne ta opplæring fleksibelt når de har behov for det. Og i et tempo med progresjon som passer med livet som voksen for øvrig. Modulbasert opplæring er ideelt mht. krava nevnt i visjonen ovenfor. Det tenkes derfor at opplæringa skal være slik at en voksen med spesielle behov, skal kunne prioritere å starte opplæring i den modulen som vedkommende, samt bedriften vedkommende har praksis i, finner mest relevant. Gjensidig nytte er et godt utgangspunkt for å motivere både arbeidsgiver/praksisplass og deltaker til å gjøre et felles tak om opplæring. En deltaker kan ha som mål ta bare én modul som er til nytte både for vedkommende og bedriften, mens en annen kan ha mål om å ta alle moduler mot et fagbrev. Den som ønsker bare èn modul kan bli motivert på mer læring, som kan medføre at planene utvides og til slutt fører fram til fagbrev. Individuelt rettet Det ønskes at alle deltakere i Sør-Trøndelag sitt forsøk skal ha en praksisplass under modulopplæringen. Praksisplassen bør være på heltid, men kunne deles opp slik at noe av tiden tilrettelegges til studiearbeid på arbeidsplassen f. eks med en fordeling av praksis/studie på 80/20 gjerne med en gjensidig forståelse av fleksibilitet. Deltakeren skal ha en veileder i bedrift (rollen utdypes punkt 3.3) helst med et slags fagansvar. Det skal tilknyttes en Lokal faglig veileder med undervisningskompetanse i sluttkompetansefaget til deltakeren for faglig oppfølging på arbeidsplassen. Det vurderes også hvorvidt deltakeren trenger oppfølging av faglig spesialkompetanse i fellesfag etter vedkommende sitt realkompetanse og modulens art.

4 De fleste deltakerne får hoveddelen av opplæring gjennom praksis med teorioppgaver tilknyttet via støtteredskapet opplæringsdagbok. Ei digital opplæringsdagbok er en database der opplæringsmål settes i sammenheng med arbeidsoppgaver. Her planlegger deltakeren, i samarbeid med bedriften, kommende arbeidsmål og hvordan disse henger sammen med opplæringsmålene. Dagboka har i tillegg en utkvitteringsdel for oppnådde mål samt evaluering fra deltaker samt bedrift. Lokal faglig veileder tilrettelegger oppgavene i samarbeid med bedriftens veileder etter en plan. Det vurderes å utvikle modeller som skal kunne støtte deltakeren via STFK s nettskole eller en nettbasert plattform. Dette vil støtte opp under krav om digital kompetanse for en norsk fagarbeider. Modellen skal i størst mulig grad legge til rette for sjølstendig arbeid, men med blikk for at deltakerne kan ha behov for læring via gruppe. Opplæring i gruppe Hver enkelt deltaker skal vurderes med tanke på behov for opplæring i gruppe og hvilke tema som evt. skal tilpasses gruppa. F. eks anses det som vesentlig at minoritetsspråklige med kort botid i Norge vil kunne ha større behov for gruppebaserte læreprosesser enn andre voksne. Slike gruppebaserte aktiviteter kan foregå lokalt, og vil kunne være rettet mot samfunnsforståelse, kultur, fag og språklæring. Veksling mellom arbeid og praksis danner godt grunnlag også for gruppebaserte prosesser. 3.3 Funksjoner, roller og kompetanse hos de involverte Modell 1 Modell 1 har som hensikt å vise hvordan vi ser for oss samarbeidet de ulike aktørene i mellom. Vi anser det som fordelaktig om deltageren ikke har for mange å forholde seg til.

5 Forkortninger brukt i tabellen SA = Strukturansvarlig fylke STFK = Sør-Trøndelag fylkeskommune FSA = Fag og strukturansvarlig DiB = Deltager i bedrift BV = Bedrifts veileder LFV = Lokal faglig veileder SOS = sosialt ansvar Roller Ressurs Kompetanse Hyppighet Oppgave Strukturansvarlig/ prosjektleder (SA) STFK Erfaring fra strukturoppfølging av enheter Kontinuerlig Oppfølging av FSA + overordnet kontakt og koordinering. Kvalitetssystemansvarlig Fag og strukturansvar (FSA) Deltaker i bedrift (DiB) Bedriftens veileder (BV) Lokal faglig veileder (LFV) STFK/evt. Bedrift Fortrinnsvis fylke. Kanskje opplæringskontor Ressurssenterleder eller person med erfaring fra strukturoppfølging av opplæring. Minimum Grunnskole. Over 20 år. Utvalgt av NAV i samarbeid m/fylke Dedikert person i bedrift med fagkompetanse. Skal få opplæring i veiledning Faglærer/ fagopplæring/ Opplæringskontor Kontinuerlig oppfølgingsarbeid Utarbeider plan for strukturell og individuell oppfølging avtaler i samarbeid med LFV 100% Delta rett og plikt Daglig Ukentlig via digitale verktøy. Minimum månedlig tilstedeværelse over 3 år Daglig plan og oppfølging med opplæringsdagbok. Veileder DiB etter Plan og samarbeid med LFV Følger opp BV og DiB etter plan. Koordinerer samlinger, opplæringsdagbok og progresjon. Følger opp deltaker med undervegsvurdering i samarbeid med BV. Fellesfag i modul Kommune eller fylke Lærer fra grunnskole og/eller fylkeskommune Individuelt og modulavhengig. Vurdering på individuell basis mht. oppfølging fra LFV, BV mht. organisering etter individuell plan.

6 Sosialt ansvar (SOS) Bedrift NAV/ Kommune (Introprogram) Introduk. eller NAV Individuell rådgivningskompetanse God arbeidsgiverkompetanse Individuelt ihht. deltakeropprinnelse (NAV/Intro) Dedikert Dedikert Individuell tilnærming og avtale. Minimere bedriftens ansvar for sosial involvering. Personlig karrierevinkling. 100% Praksisplass og faglig tilrettelegging Utvelgelse. Samfunnsansvar. Livsopphold. Sosial oppfølging og karriere 3.4 Utvelgelse av deltakere til forsøket Målgruppen er, som nevnt innledningsvis, primært personer uten varig tilknytning til arbeidslivet. Dette kan være unge voksne som verken er i jobb eller i utdanning, eller personer som med lav utdanning og/eller svake norsk ferdigheter. For rekrutering av deltakere som passer profilen, har NAV ulike kanaler til dette: uk (informasjon om aktuelle saker som sendes alle kontor hver uke), navet (egen internettside for fylket), egen informasjon til dedikerte ledere og veiledere osv. Det kan imidlertid kreve litt tid å finne de riktige deltakere. Disse må være avklart med tanke på framtidig yrkesmål og eventuelt riktig tiltak. I tillegg har introduksjonsordningen oversikt over sine deltagere, slik at programrådgivere i de respektive kommunene kan komme med sine anbefalinger/tips om aktuelle kandidater der ifra. Ellers kan det være hensiktsmessig å annonsere/markedsføre, da f.eks. via annonser, skoler, lokale NAV-kontor og eventuelle sosiale medier. Testing og bevisstgjøring av deltakere Alle potensielle deltakere skal ha karriereveiledning før deltakelse for å matche programområde, egnethet og motivasjon. NAV, videregående skoler (ressurssentra i vgs) og karrieresenter kan være essensielle bidragsytere her. Videre ønskes det språktesting via standard migratest (se tabell under) for å tilpasse opplæring. Alle deltakere skal realkompetansevurderes for å kartlegge kompetanse og opplæringsbehov før deltakelse i forsøket. Det kan være tjenlig med et intervju (se tabell under) der både opplæringsinitiativet (NAV og STFK) og ansvarlig arbeidsgiver for praksisplass deltar. Dette styrker samarbeidskonstellasjonen og gjør at deltakerne på forhånd blir bevisstgjort på at de må gjennom et nåløye. Begrepers redegjørelse til foregående avsnitt Begreper Migratest Intervju Forklaring Test for nivådifferensiering utviklet av Oslo Voksenopplæring. Skal avklare innhold i tilbudet, rett og plikt samt den potensielle deltakerens egnethet. Vi anser det som viktig at det blir gitt god informasjon til deltakerne om deres rettigheter og at det legges til rette for at deltakerne kan oppnå de målene som er satt for arbeid og opplæring ved oppstart av forsøket.

7 Aktuelle personellmessige ressurser, og økonomiske ordninger/tiltak fra NAV: NAV har ulike økonomiske ordninger for prioriterte brukere som er i tiltak hos en arbeidsgiver (Aktuelle tilskudd må knyttes til den enkelte deltaker, og avhenger av den enkeltes rettigheter i NAV.) Eks: Mentortilskudd: Mentoren skal gi tiltaksdeltakeren nødvendig bistand for å kunne gjennomføre arbeidsmarkedstiltak eller for å kunne få eller beholde lønnet arbeid i en ordinær virksomhet. Mentoren kan gi praktisk bistand, veiledning og opplæring i arbeidsrelaterte ferdigheter, tilpasset den enkelte deltakers individuelle behov. Mentor er en ordning for frikjøp av en arbeidskollega eller medstudent / medelev for tiltaksdeltakere eller arbeidstakere med behov for nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte på arbeidsplassen eller opplæringsstedet Oppfølgingstiltak: Oppfølgingstiltaket skal gi den enkelte deltaker individuelt tilrettelagt oppfølgingsbistand som er nødvendig for å få eller beholde ordinært lønnet arbeid. Dette er for personer som har et mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn det Arbeids- og velferdsetaten kan tilby, og gis av eksterne leverandører som har avtaler med NAV. 4. Intensjonsavtaler Forsøket vil forankres i forskjellige intensjonsavtaler. Vedlagt foreligger intensjonsavtale mellom NAV og Sør-Trøndelag fylkeskommune. I tillegg vil en godkjent søknad innebære konkretisert intensjonsavtale mellom følgende aktører: Kommune/Lok NAV rekrutterer bedrift etter kriterier (egen avtale) Egen avtale mellom fylkeskommune/nav og bedrift (intensjonsavtale) Avtale mellom bedrift og deltaker (inkl arbeidstøy og forsikring) Avtale mellom fylkeskommune og deltaker Avtale om livsopphold mellom kommune-nav og deltaker Avtale mellom kommune/introduksjonsprogrammet og Fylkeskommunen Eventuell avtale mellom Opplæringskontor og Fylkeskommunen 5. Budsjett De forskjellige aktørene har allerede i dag ansvar som tangerer oppgaver/roller man ønsker utviklet i forsøket. Det blir en egen del av prosjektet å skille ut hva som bør tilpasses «ordinær drift» og hva som blir utviklingsoppgaver - og dermed krever ekstra finansiering i en overgangsperiode. Det er derfor essensielt at aktørene undervegs finner løsninger man kan forplikte seg til mht en videreføring hvis forsøket er vellykket i den forstand at ordningen vedtas permanent. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune skal slås sammen til ett fylke i Vi ber derfor om, hvis det anses som tjenlig, at nordfylket kan involveres i forsøket. Ekstraordinære kostnader som kan påløpe i forsøket: Arbeid med rekruttering av deltakere og arbeidsgivere for relevant praksis.

8 Prosjektledelse, møter, reiser, oppfølging i og av bedrift Arbeid med planlegging, beskrivelse av roller, rutiner og avtaler Lage individuelle planer for i samarbeid med aktører i opplæringa Opplæring i grunnleggende ferdigheter («VOX»-midler)? Eventuell ressurs for kontaktperson i bedrift der dette kreves Oppfølging av arbeidspraksis (kan være NAV-funksjon, opplæringskontor, eller lokal lærer/ressurssenter/karrieresenter) Utvikling av samt «bli-sett-rolle». Oppfølgingsarbeid rundt det å «bli sett» Koordinering NAV/fylkeskommune Utvikle nettstøttemodeller Teorisamlinger? F.eks spesielle øvinger som er nødvendig mht kompetanse Arbeidsklær, verktøy og sikkerhetsutstyr, nødvendige hjelpemidler Forsikring Vedlegg 1 viser et anslag over overnevnte utgiftsposter. Etter som det vil forekomme deltakere uten rett til videregående opplæring for voksne vil dette kunne medføre utgifter Fylkeskommunen normalt ikke har budsjettert. Forsøket medfører dermed ekstra fylkeskommunal innsats for å imøtekomme forsøket. Kostnadene nedenfor er ikke fullstendige, men gir et bilde på hvilke utgiftsposter som kommer i tillegg til vanlig drift. 6. Annet Ordinær fagopplæring for norsk ungdom er stipulert til å vare i 2+2 år. At det tilrettelegges for et forsøk med fagopplæring for personer fra utenforskapet som skal vare i kun 3 år, er betenkelig. Skal personer fra f. eks introduksjonsordningen eller utenforskapet forøvrig delta, vil mange ha utfordringer som må overvinnes før fagopplæringen blir effektiv. Utdanningsdirektoratet oppfordres med dette til å ta høyde for at mange i 2020 har vært i et opplæringsløp som ikke er fullført og som bør kunne bygges på uten at man skal måtte «begynne på nytt».

9 Vedlegg Vedlegg 1: Budsjett Vedlegg 2: Presentasjon til møtet ved udir