2.1 Det tillates kun oppføring av sammenhengende gjerder, og alle grinder skal slå utover for å hindre at beitedyr går seg fast.

Transkript

1 Nord-Fron kommune Politisk sak Endring av gjerderegler - endelig behandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 116/ HHV Kommunestyret 101/ HHV Saksansv.: Hanne Hvattum Arkiv: L12, &00 Arkivsaknr.: 13/1257 Journalpost: 13/13713 Vedlegg: 1. Oversikt over reguleringsplaner som er omfatta av endring av gjerdereglene Bakgrunn for saka: Kommunestyret behandla den , i sak 9/13, prinsippsak om endring av de generelle gjerdereglene i Nord-Fron kommune. Det ble i denne saka gjort følgende vedtak: 2. Maksimal arealgrense for inngjerdet areal settes til 300 m 2 pr tomt, ekskl. bebygd areal. 2.1 Det tillates kun oppføring av sammenhengende gjerder, og alle grinder skal slå utover for å hindre at beitedyr går seg fast. 2.2 Gjerdet skal være slik oppført og vedlikeholdt at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Gjerdet skal i tillegg være minimum 1,10 meter høyt, og så sterkt og tett at det holder husdyr ute. 2.3 Før gjerder kan føres opp i samsvar med kommunens gjerderegler, skal det sendes skriftlig melding til kommunen om oppføringen. 2.4 Kommunen varsler aktuelle beitelag i området når varsel er mottatt, med kopi til hytteeier/tiltakshaver. 2.5 I særlige tilfeller der særskilte forhold, eller hensynet til beite, miljø eller allmenn ferdsel tilsier det, kan kommunen fravike de generelle retningslinjene i kommuneplaner. 3. Kommunestyret sitt vedtak i pkt 2 skal innarbeides i aktuelle reguleringsplaner og i kommende revisjon av Kommuneplanen. I forkant av behandlinga i kommunestyret den , har saken vært behandlet i flere omganger, både i kommunestyret, planutvalget og utvalg for landbruks-, utmarks- og miljøsaker. I tillegg har det vært arrangert møte i regi av beitelagene, der også kommunens administrasjon har vært representert. En må derfor kunne si at denne saka har vært bredt opplyst, og det bør på grunnlag av dette ikke være noe grunnlag for å endre prinsippene som ble vedtatt av kommunestyret i sak 9/13. Bakgrunnen for denne behandlingsrunden, er vedtaket i punkt 3 i kommunestyret sin sak 9/13. For at prinsippbestemmelsene skal kunne gjøres gjeldende og være juridisk bindende, må de innarbeides i den enkelte reguleringsplanen. Saka ble førstegangsbehandlet i planutvalget den , i sak 70/13. Utvalget fattet der følgende vedtak:

2 1. Jf i plan- og bygningslova vedtek planutvalet å leggje ut til offentleg ettersyn følgjande nye reglar for gjerde i regulerte hytteområde, som vist i vedlegg 1: 1.1. Maksimal arealgrense for inngjerdet areal settes til 300 m2 pr. tomt, ekskl. bebygd areal Det tillates kun oppføring av sammenhengende gjerder, og alle grinder skal slå utover for å hindre at beitedyr går seg fast Gjerdet skal være slik oppført og vedlikeholdt at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Gjerdet skal i tillegg være minimum 1,10 meter høyt, og så sterkt og tett at det holder husdyr ute. Det er ikke tillatt med elektrisk gjerde Gjerdet skal ikke stenge sti eller råk for allmenn bruk Før gjerder kan føres opp i samsvar med kommunens gjerderegler, skal det sendes skriftlig varsel til kommunen om oppføringen Kommunen varsler aktuelle beitelag i området når varsel er mottatt, med kopi til hytteeier/tiltakshaver I særlige tilfeller der særskilte forhold, eller hensynet til beite, miljø eller allmennferdsel tilsier det, kan kommunen fravike de generelle retningslinjene i kommuneplaner. De nye bestemmelsene har etter dette vært ute tl offentlig ettersyn i perioden , og det har i denne perioden kommet inn totalt 9 merknader. Èn av merknadene var et konkret spørsmål knyttet til en enkelteiendom, og dette ble besvart av administrasjonen i brev datert En annen av merknadene var sendt inn av en anonym innsender. Anonyme merknader gjør at kommunen vanskelig kan ta de mottatte merknadene som seriøse innspill, og vi har av den grunn valgt å se helt bort fra det innkomne brevet i vår videre behandling av saken. Planfaglig vurdering: De øvrige merknadene som er mottatt, med unntak av de to som er beskrevet over, er følgende: 1. Leif Håkon Berg, Reglene bør også ha med en konkret angivelse av at bruk av piggtråd er totalforbudt. Dette styres av Dyrevernloven av , som trådte i kraft i loven sier følgende: «Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel. De som er ansvarlige for bygninger, gjerdet og innretningen, skal føre tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Med bakgrunn i dette, kan vi ikke se behovet for at dette tas inn som en del av kommunens planbestemmelser, da det heller ikke lenger er anledning til å gi forskrift mht til forbud mot piggtråd, slik det var tidligere. Nå er piggtråd totalforbud med bakgrunn i Dyrevernloven.

3 2. Leinsida grunneierlag, Pkt 1.3 bør endres til «Gjerdet skal være oppført og vedlikeholdt slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Gjerdet skal være minimum 1,10 meter høyt, og så sterkt og tett at det holder storfe, hest og sau ute. Det er ikke tillatt med elektrisk gjerde.» Ordlyden i pkt 1.3 er hentet fra lov om grannegjerde, og det ligger i ordlyden at man med husdyr mener alle former for husdyr, dvs. både storfe, hest, sau, geit og gris. Kommunen ser derfor ikke at det bør være noe poeng å liste opp kun enkelte av husdyrartene i planbestemmelsene, men mener i stedet at vi ved å la «husdyr» står i stedet for «storfe, hest og sau» så tar vi også høyde for at gjerdet skal holde for eksempel geit ute. 3. Avstjønna Hytteforening, Ønsker at det skal tillates strømgjerde i form av strømførende sperretråder ved Avstjønna, i tråd med merknad fra Sødorp sameige. Mener videre at når grunneier er positiv til denne typen gjerde, bør kommunen imøtekomme dette ifm. endring av gjerde reglene. Kommunen er i utgangspunktet negativ til strømgjerde med bakgrunn i at dette ofte resulterer i at sau forulykker som en følge av de enten går seg fast i gjerdet, eller kommer på innsiden og ikke kommer seg ut igjen. Vi har registrert at det har vært benyttet strømførende sperretråder på Avstjønna de siste årene, og at det tyder på at her følges det godt opp både fra hytteforeninga og fra grunneier for å unngå ulykker. Dette gjør at kommunen kan være positiv til at slikt gjerde blir tillatt på Avstjønna, men da må det kjøres som egen endringsprosess av den aktuelle planen, den kan da ikke være med i den samleendringen kommunen legger opp til i denne saka. 4. Sødorp sameige v/ole O. Brandvold, Viser til innkommet merknad fra Avstjønna Hytteforening, og støtter opp om denne, dvs at grunneier ønsker at det skal tillates bruk av strømførende sperretråder innenfor reguleringsplan for Avstjønna. Det vises til kommentar i pkt. 3 over. 5. Steinar Moen, a) Mener det bør være regler for hvor høyt gjerdet kan være, slik at gjerdene ikke blir alt for høye. b) Viktig at eksisterende stier og geiler ikke stenges, og mener det bør reguleres inn flere stier mellom eiendommene slik at prinsippet om geiler blir videreført, ikke minst i nye reguleringsplaner. c) Det er positivt at beitelag blir varsla, men peker på at det ikke er gitt at beitelagene representerer alle beiterettshaverne. Varsel til beitelagene vil derfor ikke være noe fullgodt varsel juridisk sett. Kommunen bør heller ikke skyve ansvaret for å følge opp gjerding i fjellområdene over på beitelagene eller beiterettshaverne. d) Etterlyser handling fra kommunen sin side ved klare brudd på regelverket.

4 a) Kommunen har valgt å forholde seg til reglene i grannegjerdelova, som regulerer at et gjerde skal være minimum 1,10 meter høyt, og så tett og sterkt at husdyr ikke kan slippe gjennom. Det vil da naturlig nok være vanskelig å sette et absolutt tak på hvor høyt gjerdet skal være, da det er ulike beitedyr i de enkelte områdene, og noen beitedyr krever høyere gjerde enn andre for å holdes ute. Det blir også en formidabel jobb for kommunen, dersom man skal reise rundt og kontrollere at gjerdene ikke overstiger en gitt maksimalhøyde. b) Friluftsloven angir helt tydelig at eksisterende stier/råk/geiler ikke kan stenges av gjerde. Dette er et prinsipp kommunen forsøker å overholde, og i de tilfellene der stier stenges, skal disse fortsatt gjøres farbare ved hjelp av grind eller klopp. Hytteeier må da også akseptere at stien fortsatt er i bruk, selv om den går på inngjerdet område. Ved planlegging av nye områder, vil det alltid bli kartlagt eksisterende stier/råk/geiler, og kommunen tar med seg innspillet om å se på hvorvidt det også bør reguleres inn nye stier mellom hyttene for å opprettholde prinsippet om geiler. Samtidig mener vi at man ved å ha en øvre grense på 300 m 2 inngjerdet areal, så vil det ikke være noe problem å ferdes mellom de ulike hyttene, da det ikke vil være anledning til å gjerde inn hele hyttetomter. c) Varselet er ikke ment som noe juridisk bindende varsel, kun et varsel til leder av det aktuelle beitelaget om at her har kommunen mottatt varsel om at den aktuelle hyttetomta vil bli gjerdet inn. Varselet er derfor kun ment som en opplysning. Bakgrunnen for dette, er at det da gjøres kjent for flere av de som driver aktiv beiting at det planlegges inngjerding, i og med at en eventuell nekt av inngjerding må gjøres av den/de som har beiterett i et område, da dette er en rent privatrettslig prosess. Kommunen kan ikke initiere prosesser som kartlegger alle med beiterett, dette må evt gjøres av beiterettshaverne selv, gjennom en jordskiftesak som avgjør hvem som har beiterett i de aktuelle områdene. Det at det tas inn i planbestemmelsene at beitelagene skal varsles, er et resultat av møter mellom kommunen og beitelagene i forkant av vedtaket i prinsippsaka. d) Kommunen har som intensjon å få en bedre oppfølging av regelverket så fort vi har fått på plass de nye gjerdereglene, gjennom å føre mer tilsyn i regulerte områder med tanke på å kartlegge inngjerding. 6. Rondane Fjellgrend Hytteeierforening, Gir i utgangspunktet sin støtte til det framlagte forslaget, men ønsker at arealet skal økes fra 300 m 2 til 500 m 2. Dette baseres på at det i hovedsak er store hyttetomter og god plass mellom hyttene, og at det derfor er vanskelig å se sterke argumenter for å sette grensen så lavt som til 300 m 2. Tror også at man gjennom å sette grensen høyere, vil unngå en rekke dispensasjonssøknader, og dermed spare både kommunen og den enkelte hytteeier for unødvendig tid- og kostnadsbruk. Det vil alltid være vanskelig å sette en arealgrense i denne typen saker, men når kommunen har landet på 300 m 2 er det i overenskomst med beitelagene. Det er viktig å poengtere at dersom man ikke har beitelagene sin aksept i saker som dette, vil de effektiv kunne sette en stopper for enhver form for inngjerding, da det er nok at én beiterettshaver ikke aksepterer inngjerding, så kan et hvert gjerdeprosjekt stoppes. Å framprovosere den typen handlinger ved å øke arealgrensen ut over hva

5 beitelagene sier de kan akseptere, vil ingen være tjent med. Da økes konfliktnivået mellom hytteeiere og beiterettshavere, i stedet for at man forsøker å minske dette ved å imøtekomme alle parter. Det mener kommunen å gjøre med de endringene som nå gjøres, gjennom at det i regulerte områder nå blir tillatt å sette opp gjerde på et begrenset areal. Da imøtekommes hytteeier ved at denne får sette opp gjerde på deler av sin hyttetomt, samtidig som beiteretten opprettholdes på det meste av tomta. 7. Fylkesmannen i Oppland, Gjerdereglene ser ut til å være gjennomtenkte og praktisk gjennomførbare. Det er viktig at der dyra finner veien inn i hyttefeltene, ikke er hinder for at dyrene kan vandre fritt ut fra området. Når det gjelder utforming av hyttetomter bør det i tillegg vurderes å sette krav om at det ikke blir sådd til plener med frodig gress, som tiltrekker seg husdyr. Fylkesmannen har ikke miljøfaglige merknader til endringsforslaget. I og med at det ikke blir tillatt å gjerde inn hele hyttetomter, bør det ikke være noe problem ift at beitedyr skal finne ut igjen fra et hyttefelt. Når det gjelder ønsker om å sette krav om at det ikke blir sådd til plener med frodig gress, vil dette være særdeles vanskelig å følge opp. Kommunen kan vanskelig føre tilsyn med om det er sådd til med frodige eller mindre frodige gressblandinger. Vi kan heller ikke sette krav om at det ved terrenginngrep ikke skal sås til, men i stedet vente på naturlig innvandring av stedegne arter, da dette tar alt for lang tid i forhold til å på pene omgivelser i hyttefeltene så fort som mulig etter inngrep. Med bakgrunn i de mottatte kommentarene, synes det som om de foreslåtte endringene nå kan tas opp til endelig behandling, slik at de blir juridisk bindende og kan følges opp. Den eneste endringen som vil kreve nytt ettersyn, er dersom kommunen går inn for å tillate strømførende sperretråder på Avstjønna. Dette er også et punkt som må avklares grundigere med kommunens landbruksmyndigheter, både administrativt og politisk. For å unngå at øvrige regulerte områder skal måtte avvente en slik ny høringsrunde, er det fra planfaglig side mest hensiktsmessig å ta ut reguleringsplanen for Avstjønna fra lista over planer de nye endringene skal gjelde for, og kjøre dette som en egen, separat prosess kun for Avstjønna. Rådmannsledelsen sin vurdering: Rådmannsledelsen slutter seg til den planfaglige vurderingen over, og mener det nå er grunnlag for å legge fram endringen av gjerdereglene til endelig behandling. Rådmannsledelsen slutter seg også til den planfaglige vurderingen mht. Avstjønna, og anbefaler derfor at denne endringen blir kjørt som en egen, separat prosess, hvor man tar stilling til bruk av strømførende sperretråder gjennom en bred runde hvor også kommunens landbruksmyndigheter involveres. Administrasjonssjefen legger saka fram for planutvalget med slik: Innstilling: Planutvalget tilrår kommunestyret at det fattes slikt vedtak: 1 Kommunestyret vedtar følgende gjerderegler for gjerde i regulerte hytteområder:

6 1.1 Maksimal arealgrense for inngjerdet areal settes til 300 m2 pr. tomt, ekskl. bebygd areal. 1.2 Det tillates kun oppføring av sammenhengende gjerder, og alle grinder skal slå utover for å hindre at beitedyr går seg fast. 1.3 Gjerdet skal være slik oppført og vedlikeholdt at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Gjerdet skal i tillegg være minimum 1,10 meter høyt, og så sterkt og tett at det holder husdyr ute. Det er ikke tillatt med elektrisk gjerde. 1.4 Gjerdet skal ikke stenge sti eller råk for allmenn bruk. 1.5 Før gjerder kan føres opp i samsvar med kommunens gjerderegler, skal det sendes skriftlig varsel til kommunen om oppføringen. 1.6 Kommunen varsler aktuelle beitelag i området når varsel er mottatt, med kopi til hytteeier/tiltakshaver. 1.7 I særlige tilfeller der særskilte forhold, eller hensynet til beite, miljø eller allmennferdsel tilsier det, kan kommunen fravike de generelle retningslinjene i kommuneplaner. 2. De vedtatte endringene skal gjelde for følgende planer: Arealdelen av kommuneplanen, vedtatt Bakkerud-Risdal, vedtatt Bleikmyra, vedtatt Brennseterhøgda, vedtatt Brennseterlia, vedtatt Brennseterlia hytteområde sør, vedtatt Brennseterlia nord, vedtatt Dyrtjønnlia, vedtatt Fagerlisetra, vedtatt Fefor hytteområde, vedtatt Feforkampen fjellstue, vedtatt Flakken hytteområde, vedtatt Flåbekklia hytteområde, vedtatt Furulia, vedtatt Heimstulen, vedtatt Gnr 203 bnr 16 i Skåbu, vedtatt Holslåa B4 (Sikkilsgrenda), vedtatt Kammane, vedtatt Kampen hytteområde, vedtatt Klevstadlykkja hytteområde, vedtatt Koltjønnlia hytteområde, vedtatt Kvamsfjellet nærings- og hytteområde, vedtatt Kviknehøgda II B, vedtatt Li i Kvikne, vedtatt Ljoshaugen hytteområde, vedtatt Låvåshaugen nord og Stølane hytteområde, vedtatt Låvåshaugen sør, vedtatt Merravika, vedtatt Nerseterlia, vedtatt inkl. endring tomt 1b-8b vedtatt Nysætra, vedtatt Resset aust hytteområde, vedtatt

7 Resset, vedtatt Samsgarden-Snubbmoen, vedtatt Siltjønnlia, vedtatt Skardfjellgrenda, vedtatt , inkl. endringer i bestemmelser vedtatt Skåbu fjellpark del 1, vedtatt Steindalshøgda nord, vedtatt Søre Kviknehøgda, vedtatt Tiurlia, vedtatt Tiurlia nord, vedtatt Tiurlia H2, vedtatt Vardfjell, vedtatt Øybekklia, vedtatt Øyvassosen, vedtatt Åsen hytteområde, vedtatt Eventuelle endringer av gjerdereglene i reguleringsplan for Avstjønna kjøres som egen, separat planendring, med bakgrunn i ønsket om bruk av strømgjerde. Administrasjonssjefen i Nord-Fron, Arne Sandbu PU-116/ Behandling: Ole Brandvold tok opp sin habilitet i saka. Planutvalet vedtok at han var inhabil og Ole Brandvold deltok ikkje i behandling av saka. PU-116/ Vedtak: Samrøystes som innstillinga. KOM-101/ Vedtak: Samrøystes som innstillinga.