Åpent brev til Norges klatreforbund angående Fri Flyts nybolting på Hægefjell i Nissedal

Transkript

1 Åpent brev til Norges klatreforbund angående Fri Flyts nybolting på Hægefjell i Nissedal Bakgrunn Sommeren 2017 begynte det å gå rykter i klatremiljøet om at det var satt i gang et omfattende boltearbeid på Hægefjell i anledning medie- og reiselivskonsernet Fri Flyts annonserte klatrefestival siste helgen i august. Artikler i lokalpressen der det ble opplyst at «Fri Flyt AS» (heretter omtalt som «Fri Flyt») hadde fått betydelig støtte fra kommunen og lokale reiselivsaktører til å utvikle klatring i Nissedal som et kommersielt konsept styrket disse ryktene: Hele innholdet i artikkelen (som ligger bak avisens betalingsmur) er gjengitt i vedlegg 4 til dette brevet. Det opplyses at budsjettet for festivalen legger opp til at det skal brukes hele kroner til «utvikling av klatreruter» / «løn til dei som skal pusse og gjere klar alle klatrerutene». Nissedal kommune skal gjennom en bevilgning på kroner dekke alle disse utgiftene. De resterende fra Nissedal kommune skal ellers sammen med inntekter fra andre sponsorer og en estimert billettinntekt på kroner dekke en total festivalkostnad på kroner. Det blir også anført «at ein må klargjere opptil 30 klatreruter før festivalen, og nokon av dei er svært lette ruter i nærleiken til campingen». En stigende uro i Grenland klatreklubb og Christianssand klatreklubb, som begge føler sterk tilknytning til området, medførte at undertegnede tok kontakt med ansvarlig prosjektleder for Klatrefestivalen, Tonje Sameien for å forsikre seg om at Fri Flyt var sitt ansvar bevisst som arrangør og som ivaretaker at dette klatreområdets unike kvaliteter. Her er kopi av henvendelsen: Fra: Nils Rune Birkeland [mailto:nils.r.birkeland@uia.no] Sendt: mandag 14. august Til: Tonje Sameien <tonje@friflyt.no> Kopi: thor.inge.hansen@gmail.com; Emne: Nybolting på Hægefjell i anledning klatrefestivalen Hei Tonje, jeg henvender meg til deg siden du er prosjektleder for klatrefestivalen. Det går rykter om nybolting i området rundt «Heavens gate», bestilt og betalt av klatrefestivalen. En del Hægefjellentusiaster er nå litt bekymret for hvorvidt det er tatt hensyn til allerede etablerte ruter i området, slik at nye bolter/ruter ikke kommer i konflikt med disse. Vedlagt ser du nettførerne på gjeldende ruter i området (som dels fungerer som tillegg til de ruten som allerede er beskrevet i siste utgaven av «Gå Telemark» av Götz Wiechmann). Kan du avkrefte bekymringene, tror du? Beste hilsen Nils Rune Birkeland <klatreforer_nissedal.pdf><nyturer i Nissedal.PDF> Svaret som kom fra redaktør i bladet «Klatring», Dag Hagen, dempet ikke bekymringene. Dette svaret er i sin helhet å finne i vedlegg 2 til dette brevet.

2 Med dette som bakgrunn reiste Thor Inge Hansen og Nils Rune Birkeland, på vegne av styrene i sine respektive klatreklubber til Hægefjell den 16. august for å undersøke nærmere hva som faktisk hadde blitt gjort. Begge har relativt god lokal kjennskap til området og klatrerutene som finnes der, etter å ha benyttet dette som klatrearena helt siden tidlig 1990-tall. Begge har også en viss bakgrunn for å vurdere sikkerhetsmessige sider ved saken som sertifiserte klatreinstruktører i NF-systemet, henholdsvis som Klatreinstruktør 1 og som Fjellkursleder. Resultatet av denne befaringen, «Rapport fra besiktigelse av Fri Flyts nybolting på Hægefjell», er å finne som vedlegg 1 til dette brevet. Denne rapporten er tidligere også publisert uavhengig av dette brevet på nettsidene til Christianssands klatreklubb. Mens arbeidet med rapporten fra befaringen pågikk, begynte Fri Flyt å sende et standardsvar til alle dem som henvendte seg med sine bekymringer angående nyboltingen. Avsender er i dette tilfellet Erlend Sande, redaktør i Fri Flyt-magasinet. Svaret fra Erlend Sande er også i sin helhet å finne i vedlegg 2 til dette brevet. Vår kommentar til Fri Flyts uttalelser Vi går her ikke inn i Fri Flyts forsøk på å legitimere inngrepene / tiltakene med henvisning til allmennhetens interesse, tilrettelegging for nybegynnere og det eventuelle behovet for å endre et klatreområdes karakter etc. for å tiltrekke seg større brukergrupper i mer eller mindre kommersiell hensikt. Vi kritiserer heller ikke intensjonen om å etablere en nasjonal klatrefestival i Nissedal, den synes vi er god. Det vi først og fremst ønsker å gjøre, med bakgrunn i vår rapport fra befaringen på Hægefjell 16. august (vedlagt dette brevet) samt informasjon som er kommet fram i den gjengitte korrespondansen i saken, er å kommunisere våre bekymringer om alvorlige svikt i kvalitetssikringsrutinene til Fri Flyt. Denne manglende kvalitetssikringen framkommer i flere ledd i forberedelsene til «Klatrefestivalen» i Nissedal. 1. Fri Flyt har sikret seg sponsormidler og økonomisk støtte fra kommune, lokale reiselivsaktører og grunneier(e) på Hægefjell for å utvikle Nissedal som klatredestinasjon. Isolert sett er dette positivt. Tanken på hva man kunne fått til dersom hele kroner hadde blitt forvaltet på en langsiktig og fornuftig måte med involvering av dugnadsinnsats og i samråd med lokale klatrere med god kjennskap til området er svimlende. Den alvorlige svikten i dette leddet handler først om at Fri Flyt ikke har sikret seg forankring blant tiltakene som er planlagt blant miljøet av de klatrerne som benytter området. Ingen konkret informasjon til offentligheten eller høringer/konsultasjon overfor aktive klatrere i de lokale klubbmiljøene er foretatt. Erlend Sande skriver i sitt svar at vi ser på diskusjon og debatt som noe positivt, det opplyser og det utvikler. I dette tilfellet har det ikke skjedd noen form for opplysning, kun fysisk utvikling ved at man har latt inngrepet/anleggsarbeidet tale for seg selv. Det kan dermed ikke oppfattes som at kvalitetssikringen i dette første leddet har foregått på en akseptabel måte.

3 Dernest handler saken i dette leddet om at utbyttet kommunen får igjen for investeringen på til sammen kroner til nyetablering og pussing/klargjøring av klatreruter ( kroner til selve festivalaktiviteten) er heller magert. For denne summen er det gjennom å betale enkeltstående private aktører, opprettet et mindre og svært konfliktfullt «kursområde» ved Hægefjell (jamfør befaringsrapport). Videre er det bare blitt tilført enkelte bolter i Treningsfelter kalt «Omnen» og «Kjøberg/Skytebanen», førstnevnte av disse også konfliktfylt ved at det er blitt boltet i allerede eksisterende klatreruter. I tillegg er det en risiko for at både Fri Flyt som arrangør gjennom sin fremgangsmåte i denne saken risikerer å skade både sitt eget, kommunens og festivalens renomme i klatre-norge. I seg selv bør disse kjensgjerningene være grunnlag for en bekymringsmelding ikke bare til rådmannen i Nissedal kommune, men også til andre sponsorer om hvorvidt midlene som er bevilget til Fri Flyts «Klatresamling» er benyttet/virker i henhold til intensjonene. Når det er sagt, er vi uansett selvfølgelig glade for at selve de fysiske inngrepene foreløpig ikke virker å være mer omfattende. 2. I planleggingen av arena for tiltaket på selve Hægefjell har Fri Flyt ikke sikret seg tilstrekkelig kunnskap, f.eks. ved å konsultere klatrere med kjennskap til de lokale geografiske forholdene. Det virker heller ikke som Fri Flyt har konsultert tilgjengelige førerverk for området. Dette kommer fram både av argumentasjonen fra Dag Hagen og fra Erlend Sande (som heller ikke er samstemte seg imellom). Sande anfører at Opprinnelig plan var å lage en ny rute, men da det viste seg vanskelig og at en eventuell rute ble for inneklemt mellom andre ruter. Enhver med en viss kjennskap til Hægefjell og rutene der vet at det fortsatt finnes store klippepartier uten etablerte klatreruter i området til høyre (nordøst) for Via lara. Her kunne man med letthet funnet og rensket ei linje som kunne blitt boltet opp med tanke på nybegynneres behov for sikkerhet. Også i den sektoren hvor selve inngrepet er gjort («Sektor Rain») finnes det relativt store områder med potensial for nye klatrelinjer uten å komme i konflikt med eksisterende ruter. Hvorfor man likevel velger å legge seg ikke bare tett opp til, men også fullstendig å sanere ei eksisterende rute, som attpåtil er boltet i 2010 med solide materialer og god sikkerhetsstandard, synes svært underlig. Dette må sies å være nok en alvorlig kvalitetsbrist. 3. I den etablerte klatre- og boltetikken i Norge, som deles av flertallet ikke bare i det norske klatremiljøet, men også internasjonalt (referanser her er samtlige av de store klatreklubbene i Norge, Norges klatreforbund og Norsk tindeklub samt UIAA), er det en forutsetning at man konsulterer førstebestigere dersom man ønsker å endre karakteren til en klatrerute. Dette gjelder både montering av nye bolter og endring av rutas karakter etc. og ikke minst ved fullstendig sanering av en eksisterende klatrerute, slik rapporten avdekker at har skjedd i dette tilfellet. Om førstebestigere er avgått ved døden, ikke lenger er aktive eller at man etter gjentatte forsøk via flere kanaler ikke oppnår kontakt med disse, skal man i tilfelle konsultere det lokale klatremiljøet for å sikre seg både aksept og ryggdekning for planlagte tiltak. Punkt 1 overfor viser at dette siste ikke har skjedd. Vi henviser her ellers også til vedlegg 3 til dette brevet som inneholder Norges klatreforbunds boltepolitikk, se spesielt pkt.

4 1, 3,5, 6 på s. 2, samt «4.utgangspunkt» på s. 3, og pkt. «6.6. bolting av flertaulengders rute». At en profesjonell aktør som Fri Flyt ikke har satt seg inn i og/eller ignorerer/hever seg over slike normer er nok et eksempel på dårlig kvalitetsarbeid Redegjørelsene for informasjonen til førstebestigere og ikke minst dokumentasjonen på førstebestigernes eventuelle aktive aksept for tiltaket med sanering av klatreruten «Dragons Highway» er i seg selv eksempel på dårlig kvalitetssikring (rot) både i planleggingen av boltetiltaket og på selve informasjonsflyten internt i Fri Flyt. Redegjørelsene fra Dag Hagen og Erlend Sande er her langt i fra samstemte. Hagen skriver: Vi mente en av rutene til Götz Weicmann kunne egne seg. Jeg mailet han og han svarte at det var greit. Arbeidet ble iverksatt. Det viser seg at via misforståelser, som jeg tar ansvaret for, er ruta det slås ekstra bolter på en annen rute, førstebesteget av to andre tyskere. Jeg formidlet umiddelbart dette til Götz, og spør ham om kontaktinfoen til de andre førstebestigerne. Jeg fikk aldri svar på dette fra Götz, men er gjort oppmerksom på at de vet hva som har skjedd. Jeg har ikke hørt noe fra de. Samtidig skriver Sande: Vi (bad) førstebestigerne om tillatelse til å rebolte og sette flere bolter på en av deres ruter. Vi fikk denne tillatelsen og satte i gang arbeidet. Videre skriver Hagen: I lys av det vi drev på med på 90-tallet, da denne ruta ble gått, så ble det for jeg og de jeg kjenner sin del, jo slått så få bolter som overhode mulig( ) Realiteten, som den vedlagte rapporten fra befaringen viser, er at den sanerte ruten (de to første opprinnelige standplasser er fjernet og reetablert med hele fire nye standplasser og med 17 nye ledebolter) ble etablert og førstebesteget av nettopp Götz Wiechmann (Hagen omtaler ham feilaktig som «Weichmann») og en annen tysker (G. Frost) i Den var opprinnelig utstyrt med moderne bolter i syrefast stål (jamfør vedlegg 1) og med en bolteavstand som sikkerhetsmessig står i stil til den tekniske vanskelighetsgraden, 6+, som uansett langt ifra kan oppfattes å være en grad egent for nybegynnere i sporten. I tillegg viser rapporten at det i to ruter fra 1990-tallet, der man i tilfelle ikke har lyktes komme i kontakt med førstebestigerne (ikke bare to men fire andre tyskere: Wesely & Weber og Bleise & Schhwericke), er plassert ytterligere fire toppankere. Informasjon som er formidlet til Götz Wiechmann og andre førstebestigere om hva som er planlagt gjort synes i lys av dette å være høyst uklar og forvirrende. Dette blir eksempel på dårlig og/eller fullstendig fraværende kommunikasjon og samforståelse med førstebestigere og fremstår som nok et eksempel på dårlig kvalitetssikring fra Fri Flyt sin side. 5. Så til den mer konkrete håndverks- og sikkerhetsmessige siden ved det tiltaket som er gjort på Hægefjell. Her virker det som det er alvorlige svikt i kommunikasjonen mellom bestiller/oppdragsgiver og leverandør/oppdragstaker. Sande anfører først at

5 Vi har rensket riss for kurs i trad-klatring, og på tre slike riss er det satt anker etter en taulengde, samt et rapellanker. Kommentar: De nevnte rissene er ikke rensket, her er fortsatt en stor jobb igjen å gjøre dersom rissene skal fremstå som attraktive læringsarenaer for trad-klatring. Klatrerne som utførte jobben (med en flertaulengders rute), har boltet på en moderne måte, med en avstand mellom boltene som gjør at de som er vant til sportsklatring vil oppleve det som trygt. Kommentar: Ruten er boltet relativt tett, men med en underlig oppdeling av taulengdene (se vedlegg 1). Som nevnt er rutens vanskelighetsgrad heller ikke tilpasset nybegynnere, med et crux på grad 6. En svært viktig ting vi ønsker å bemerke er den åpenbare risikoen det innebærer å legge til rette for at relativt uerfarne klatrere nå kan komme seg helt opp til de farlige blokkene som befinner seg i det som opprinnelig var tredjelengden på Dragons Highway. Dersom en uvøren nybegynner skulle dra ut en av disse, vil det kunne bli katastrofalt for alle som befinner seg i det som nå må anses som et etablert kursområde nedenfor, og hvor det presumtivt vil kunne oppholde seg mange klatrere samtidig, både under og etter festivalen (på «sesongbasis»). Om installasjonen blir stående, vil vi av sikkerhetshensyn sterkt oppfordre Fri Flyt til å sørge for at denne faren blir eliminert! I tillegg er det boltet to korte ruter til kurs. Kommentar: De to «korte» rutene det her er snakk om er ikke «korte» men utgjør ytterligere to ruter på henholdsvis to og tre taulengder på hver sin side av den sanerte ruta Dragons Highway. Den venstre av disse er heller ikke fullført ned til bakken, så også her virker det å være en svikt i kommunikasjonen mellom bestiller/oppdragsgiver og utfører/oppdragstaker. En ferdigstilling av «oppdraget» vil her medføre enda mer konfliktfylt nybolting. Vår henstilling til Norges klatreforbund Vi håper Norges klatreforbund (NKF) kan oppfordre Fri Flyt om inntil videre å stoppe ombolting, nybolting og nyetablering av klatreruter på Hægefjell og i Nissedalsområdet. Vi synes Fri Flyt bør gå grundig gjennom egne kvalitetssikringsrutiner i forberedelsene til festivalen, og ikke minst sikre seg ryggdekning og aksept for aktuelle tiltak gjennom åpne prosesser i de lokale klatremiljøene. Vi har tro på at NKF kan bidra med å legge til rette for slike prosesser. Videre, om det fortsatt er noe igjen av potten på kroner til ruteutvikling i Nissedal, henstiller vi NKF som fagorgan om å rådgi Fri Flyt og Nissedal kommune i hvordan disse i tråd med gjeldende klatreetikk best kan brukes, for å gjøre Nissedal til en enda mer attraktiv og ikke minst enda sikrere arena for alle kategorier klatrere. Til slutt ber vi NKF om å formidle følgende henstilling til instruktører og deltakere på «Klatrefestivalen» i Nissedal samt til andre klatrere som besøker Hægefjell i nærmeste fremtid:

6 - Avstå fra å benytte de nye boreboltene som er montert i sektor Rain på Hægefjell. Plasseringen av disse er kontroversiell, og det er en del forhold, også sikkerhetsmessige, som må avklares før disse eventuelt tas i bruk. Boltene er merket med røde strips/rødt markeringsbånd og skal slik være lette å skille fra de opprinnelige boltene i området. Nils Rune Birkeland, Fjellkursleder representant for Christianssands klatreklubb Thor Inge Hansen, Klatreinstruktør 1 sikkerhetsansvarlig i Grenland klatreklubb Kristiansand / Skien 19. august 2017

7 Vedlegg 1 rapport fra besiktigelse av Fri Flyts nybolting på Hægefjell Rapport fra besiktigelse av Fri Flyts nybolting på Hægefjell Oversikt Området som er affisert har fra før fire originale ruter som tidligere er rapportert i førerverk, enten i bokformat kalt «Gå Telemark» (2006) eller i oppdatering kalt «Nyturer i Nissedal m.m.» (2011). Rutene det er snakk om er «Heavens Gate» fra 2010 (etablert av Stephan Scherzinger & Adrian Amastasescu), «Dragons Highway» fra 2010 (etablert av Götz Wiechmann & G. Frost), «Amor & Psyche» fra 1993 (etablert av J., Wesely & R. Weber) og «Zicke-Zacke» fra 1996 (etablert av N. Bleise & R. Schäricke). Se skisse side 3. Installasjonen Det er montert 13 doble topp-/rappellankere i området (doble bolter med ringer, til sammen 26 bolter). Flere av disse ankerne kommer i konflikt med «Dragons Highway», og dels med «Amor & Psyche» og «Zicke-Zacke». Se skisse side 3. Det montert ca. 41 sikringsbolter for ledning som fordeler seg på ni ulike taulengder, og der fem av disse taulengdene er i direkte konflikt med ruta «Dragons Highway». Originalboltene på denne ruta hadde ikke behov for utskifting, de er alle satt i 2010 og hadde ikke antydning til korrosjon/rust. Trolig er dette 80 x 10 mm ekspansjonsbolter i rustfri/syrefast stålkvalitet. Hengerne er av merket Austrian Alpine. Se skisse side 3. I forbindelse med nyboltingen virker det som tre originale standplasser og enkelte originale sikringsbolter langs «Dragons Highway» er sanert for å opprette en ny linje på fem korte taulengder som fordeler seg over de tre første taulengdene på originalruta. Disse fem kortere taulengdene har tilført de tre første taulengdene i originalruta 17 nye bolter. Se skisse side 3. Til høyre for originalruta er det etablert tre nye standplasser for korte taulengder, med henholdsvis seks, fire og sju sikringsbolter for leding. Det er videre etablert en taulengde til venstre for tredje taulenge i bolterekken som følger «Dragons Highway». Denne alternative taulengden har to selvstendige bolter før den går inn i bolterekken som følger «Dragons Highway». Se skisse side 3. Ytterligere en taulengde (i området mellom de originale førstetaulengdene på «Heavens gate» og «Dragons Highway») synes påbegynt, denne har så langt fått montert fem bolter og går inn i standplassen som markerer starten på den overnevnte alternative tredjetaulengden (til venstre for «Dragons Highway»). Se skisse side 3. Befaring 16/ Nils Rune Birkeland og Thor Inge Hansen besiktiget området og markerte samtlige nymonterte bolter med røde plaststrips/rødt merkebånd, for å skille disse fra boltene som stod på de allerede etablerte rutene i området. Denne markeringen representerer ikke noe permanent inngrep og kan enkelt kan fjernes. Se bilde på side 2 for eksempel på merkingen. 7

8 Vedlegg 1 rapport fra besiktigelse av Fri Flyts nybolting på Hægefjell Markerte bolterekker langs førstetaulengden på Dragons Highway 8

9 Vedlegg 1 rapport fra besiktigelse av Fri Flyts nybolting på Hægefjell 9

10 Vedlegg 2 til åpent brev: Svar fra henholdsvis Dag Hagen og Erlend Sande i Fri Flyt-konsernet Svar fra Dag Hagen på Nils Rune Birkelands henvendelse til prosjektleder Tonje Sameien Dato: 14. august 2017 kl CEST Til: Nils Rune Birkeland < Kopi: Tonje Sameien < >, Olav Tarjei Valebjørg < Emne: Re: VS: Nybolting på Hægefjell i anledning klatrefestivalen Hei Nils Rune! Det har blitt boltet på Hægefjell ja, i anledning festivalen. Kommunen vil utvikle området og legge mer tilrette for klatring på lavere nivåer. Dette har vi fått midler til og grunneigeres velsignelse. Planen vår var å bolte en linje til topps på Hægefjell, som skulle være mulig å gå for vanlige folk. Med gode standplasser og trygg sikring. Slike ruter finnes jo ikke i området. De aller fleste boltede linjene er med lange, farlige runouts. Noen av rutene med kun én bolt på standplassene. Planen var å legge den nye ruta mellom to eksisterende ruter. Alternativet var å føye til bolter på en eksisterende linje. Vi mente en av rutene til Götz Weicmann kunne egne seg. Jeg mailet han og han svarte at det var greit. Arbeidet ble iverksatt. Det viser seg at via misforståelser, som jeg tar ansvaret for, er ruta som det slås ekstra bolter på en annen rute, førstebesteget av to andre tyskere. Jeg formidler umiddelbart dette til Götz, og spør om han har kontaktinfoen til de andre førstebestignerne. Jeg fikk aldri svar på dette fra Götz, men er gjort oppmerksom på at de vet hva som har skjedd. Jeg har ikke hørt noe fra de. Nå er skaden skjedd, og spørmålet her hva som skal gjøres. I lys av det vi drev på med på 90-tallet, da denne ruta ble gått, så ble det for jeg og de jeg kjenner sin del, jo slått så få bolter som overhode mulig, for å spara arma mhp håndborring, og at batteriet skulle vare til topps. Jeg og flere har føyd mange bolter til egne verk, fordi vi mener denne typen bolting er et resultat av ovennevte grunner, heller enn ønske om å være veldig tøff. Om man kunne velge ville man satt langt flere bolter. Også Den hvite stripa ble jo tilført 3 bolter noen år etter førstebestigningen, av andre enn førstebestigerne. Siden jeg aldri har fått svar vil jeg vel tippe at dette gjelder disse førstebestigerne og. Men jeg tar ikke det for gitt. Derfor skal jeg fortsette å prøve å få kontakt med førstebestigerne, og håper jo de har forståelse for at feil kan skje... og at de lar boltene stå. Hilsen Dag Vedlegg 2 til åpent brev: Svar fra henholdsvis Dag Hagen og Erlend Sande i Fri Flyt-konsernet

11 Vedlegg 2 til åpent brev: Svar fra henholdsvis Dag Hagen og Erlend Sande i Fri Flyt-konsernet «Standardsvar» fra Erlend Sande angående reaksjoner på bolting i Nissedal Det stemmer at det er satt bolter på på Hægefjell i forbindelse med Klatrefestivalen. Festivalen retter seg mot klatrere på alle nivåer, og en del av forberedelsene er naturlig nok rensking og tilrettelegging. Vi har fått økonomisk støtte fra kommunen til arbeidet og tillatelse fra grunneiere. Målsetningen har vært å bidra til at klatrere også på de lavere nivåer skal ha glede av klatring i Nissedal. Alle tiltak som er gjort vil være til glede for klatrere som besøker Nissedal gjennom hele sesongen. Dette var også en klar forutsetning for støtten fra Nissedal kommune. Hægefjell, sammen med hele området Nissedal/Fyresdal har fra før veldig mange boreboltsikrede ruter. Det er viktig for oss å formidle at bolting her absolutt ikke er noen nytt. Problemet er at de aller fleste rutene er svært sparsommelig sikret og krever meget høy kompetanse på svaklatring. Rutene er ikke egnet for nybegynnere og i mindre grad egnet for viderekomne. Mange kan betraktes som farlige. Om området skal utvikles for nybegynnere/viderekomne må rutene boltes tettere. Dette er gjort: Vi har rensket riss for kurs i trad-klatring, og på tre slike riss er det satt anker etter en taulengde, samt et rapellanker. Et av prosjektene har vært å bolte en rute på flere taulengder på en del av Hægefjell. Det er mange bolteruter på Hægefjell, men de er typisk svært sparsommelig boltet. Opprinnelig plan var å lage en ny rute, men da det viste seg vanskelig og at en eventuell rute ble for inneklemt mellom andre ruter, bad vi førstebestigerne om tillatelse til å rebolte og sette flere bolter på en av deres ruter. Vi fikk denne tillatelsen og satte i gang arbeidet. Klatrerne som utførte jobben, har boltet på en moderne måte, med en avstand mellom boltene som gjør at de som er vant til sportsklatring vil oppleve det som trygt. I tillegg er det boltet to korte ruter til kurs. De siste dagene har det kommet reaksjoner fra andre klatrere. Det var ikke uventet - slik er klatremiljøet. Vi ser på diskusjon og debatt som noe positivt, det opplyser og utvikler. Dersom vi har gått over grensen for hva som er akseptabelt, vil vi i samråd med sentrale klatrere se nærmere på saken. Imidlertid håper og tror vi at konklusjonen blir at arbeidet er gjort på en akseptabel måte og vil være til glede for klatrerne som besøker Nissedal

12 Vedlegg 3: Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer Dato: Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer 1. Bakgrunn for saken Bruk av borebolter og andre faste forankringer har alltid vært omdiskutert i klatremiljøet, i Norge så vel som i resten av verden. Det er mange gode grunner til dette, og det er ikke mulig for en organisasjon som NKF å innta et generelt standpunkt som kan brukes likt i alle saker. Tvert imot er det mange spørsmål knyttet til bolting som bør diskuteres på nytt i hver sak og kan få ulike utfall, men samtidig er det viktig for NKF å støtte seg til en grunnholdning som har bredest mulig aksept i det norske klatremiljøet. I forbindelse med flere saker om gjennomføring eller støtte til prosjekter med opparbeiding og sikring av klatrefelt, har NKF hatt behov for prinsipielle retningslinjer til grunnlag for behandlingen. Hensikten med dette notatet er å formulere slike retningslinjer, og i tillegg å peke på utdypende spørsmål som bør reises hver gang NKF eller andre skal ta stilling til og/eller gjennomføre nye bolteprosjekter, inkludert rebolting. Styret inviterer klatretinget 2012 til å vedta punkt 2 i dette notatet som nye retningslinjer for NKF. Resten av notatet vil stå som begrunnelse for retningslinjene og som bakgrunn for videre diskusjoner i nye enkeltsaker. Retningslinjene vil bare bli styrende for NKF selv. For medlemsklubber og andre vil de stå som en anbefaling og vegledning til videre diskusjon, ikke som noe pålegg. Hver klubb bør formulere sin egen politikk bygd på lokale forutsetninger og tradisjoner, men gjerne med disse anbefalingene som grunnlag. Vedtak Retningslinjene, punkt 2 i notatet i den formen det er gjengitt her, ble vedtatt av Klatretinget den 22. april Retningslinjene gjelder dermed for all bolting som gjennomføres eller støttes av NKF. 2. Retningslinjer for bruk av borebolter og andre faste forankringer (Nummerhenvisninger til utdypende punkter lenger bak i notatet.) 1. NKF skal i størst mulig grad tilstrebe sporløs ferdsel, og holde tekniske inngrep på et minimum (3 og 4). Notat Norges klatreforbund Side 12

13 Vedlegg 3: Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer 2. Ruter og klatrefelt kan under gitte omstendigheter sikres med faste forankringer, som bruksfremmende og eventuelt beskyttende tiltak der: a. nye felt og nye linjer av høy kvalitet ikke kan sikres på annen måte b. brukshyppigheten er stor, slik at teknisk tilrettelegging kan redusere konflikter og være til beste for klatrere, andre brukere og området selv 3. Ruter som kan sikres naturlig, skal som hovedregel ikke boltes. Unntak kan gjøres for miksruter der rutas særegenhet ikke ødelegges av helbolting. 4. Normalt skal det ikke boltes i fjellet (alpint terreng) eller i etablerte felt for naturlig sikret klatring. Unntak kan gjøres for rappellruter på mye trafikkerte fjell og ruter der dette vil gagne sikkerhet og estetikk (opprydding). Eventuell bolting av flertaulengders ruter (6.6) må bygge på spesielt grundige vurderinger av stedlige forhold og sikkerhet. 5. Lokale tradisjoner ( ) og rutenes bestigningshistorie (9.3) skal tas hensyn til, særlig etablerte skiller mellom felt for naturlig sikret klatring og klatring på faste forankringer. 6. Ved bolteprosjekter som gjennomføres eller støttes av NKF gjelder følgende hensyn og krav: a. Bruksrettighetene skal være avklart gjennom en grunneieravtale (8.3). b. Fare for konflikter knyttet til bruken av feltet ved økt ferdsel skal være vurdert og hvis nødvendig avhjulpet med passende tiltak (8.3). c. Ansvar for framtidig vedlikehold bør være avklart gjennom avtale med lokal klatreklubb. d. Det skal brukes bolter av beste kvalitet for å sikre lengst mulig levetid (6.1). e. Når nye ruter og felt åpnes for allmenn klatring gjennom bolting, skal rutene boltes sikkert, med minimal risiko for bakkefall og andre farlige fall (6.3). Det samme gjelder ved rebolting. f. Andre prinsipper og krav til sikker bolting i dette notatets punkt 6 skal følges. g. Etiske spørsmål stilt i dette notatets punkt 8 skal være vurdert før gjennomføring. 7. Bolteprosjekter skal ikke gjennomføres der det kommer i konflikt med vernebestemmelser, artsfredning, andre viktige naturvernhensyn eller ønskene til lokalt klatremiljø ( ). 8. NKF bør normalt bare støtte bolting av felt som med stor sannsynlighet vil bli brukt i lang tid. 9. Om og hvordan bolting og rebolting skal gjennomføres, kan ellers avhenge av forhold og spørsmål som drøftes nedenfor. Bakgrunn, utdypende kommentarer og momenter til videre diskusjon 3. Gjeldende vedtak NKF har gjennom hele sin eksistens stått for prinsippet om sporløs ferdsel, men likevel gått inn for bolting av mange enkeltfelt under gitte hensyn. Seinest kommer dette til uttrykk i følgende dokumenter: Notat Norges klatreforbund Side 13

14 Vedlegg 3: Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer 1. Generelle prinsipper for rebolting, 2005 Dette dokumentet ble behandlet i januar 2005 og lagt til grunn for Osloprosjektet. I innledningsavsnittet heter det: Rebolting av klatrefelt skal ta hensyn til sikkerheten, holde naturinngrepene på et minimum, være utført så estetisk som mulig, rette opp eventuelle feil fra tidligere bolting og være i pakt med norske klatretradisjoner og lokale forhold. 2. Handlingsplan I NKFs gjeldende handlingsplan står følgende: I nærområder skal vi gi støtte til opparbeiding og vedlikehold av gode klippeklatrefelt og arbeide for konfliktfri atkomst. Vi støtter bruksfremmende tiltak i pakt med tradisjonene for sporløs ferdsel. NKF skal sammen med bl.a. myndigheter og andre organisasjoner jobbe for å sikre allemannsretten og et mest mulig urørt fjellmiljø. 4. Utgangspunkt Disse to vedtakene bygger på et grunnsyn som sier at: 1. natur uberørt av menneskelige inngrep er et gode i seg selv, 2. klatreres nåtidige og framtidige opplevelser er best tjent med å holde alle inngrep på et (nødvendig) minimum og så lite synlige som mulig, 3. teknisk tilrettelegging kan redusere konflikter og være til beste for klatrere, for andre brukere og for området selv når brukshyppigheten er stor, 4. bolting kan forsvares når nye felt og nye linjer av høy kvalitet ikke kan sikres på annen måte, 5. de som har brukt klatrefeltet i lengst tid som regel de som bor i området er de som bør ha størst innflytelse på eventuell tilrettelegging Videreføring Dette notatet tar som utgangspunkt at sporløs ferdsel er et prinsipp som er godt rotfestet i norsk friluftslivstradisjon og dessuten lite omstridt. Prinsippet i seg selv er det derfor liten grunn til å ta opp til noen omveltende debatt. Det bør fortsatt ligge til grunn for NKFs anleggspolitikk; tiltak for og spor av klatring utendørs bør være så lite synlige som mulig. Prinsippet modifiseres av punktene 3 og 4 over. Når og under hvilke hensyn kan vi så tillate oss å bolte ruter eller felt? Siden hvert tilfelle er forskjellig, er det verken ønskelig eller hensiktsmessig å definere et sett av retningslinjer som skal brukes likt på alle saker. I stedet bør vi bestemme hvilke spørsmål som er viktige og la dem avgjøre: om tiltaket bør gjennomføres eller ikke, om det bør stilles spesielle krav ved gjennomføring. 5. Sikkerhet, generelt Konklusjon: Bolting må ses på som nøytralt i forhold til klatresikkerheten. Noen faremomenter elimineres, men andre introduseres. Kravene til klatrernes egenferdighet senkes. Bolting må derfor vurderes som tilrettelegging for enklere og mer tilgjengelig klatring, ikke som sikringstiltak. Notat Norges klatreforbund Side 14

15 Vedlegg 3: Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer Alt tyder på at hyppigheten av ulykker knyttet til sikringspunktene er lavere på klatrefelt som er boreboltsikret enn på felt som er naturlig sikret. Men felt som er godt boltet vil tiltrekke seg nye grupper av klatrere, og noen av disse er mer utsatt for andre typer ulykker. I praksis er det vanskelig å gi noe klart svar på om bolting gir færre ulykker. I det lange løp krever faste forankringer også tilsyn og vedlikehold. I praksis gjør dette sikkerheten for den jevne klatrer avhengig av andres innsats. Samtidig vil borebolter gjøre behovet for egne vurderinger mindre åpenbart, noe som igjen kan lede klatrerne til å senke sin mentale beredskap. Ut fra dette kan vi si at sikkerhet basert på egenferdighet er mer robust enn sikkerhet basert på tilrettelegging. Kombinert med det generelle prinsippet om eget ansvar for egen risiko, kan vi si at en robust tilnærming til klatresikkerhet taler for pedagogisk i stedet for fysisk tilrettelegging. Enten klatringen foregår på borebolter eller naturlige sikringer, må klatrere utendørs bygge sin egen sikkerhet på egne vurderinger. Klatrerne må selv kunne vurdere risikoen, selv vurdere om de er rustet for akkurat den ruta, og selv vurdere om de vil klatre den eller ikke. 6. Sikkerhet ved gjennomføring At bolting er tilrettelegging for enklere klatring har også betydning for hvordan selve boltingen bør gjennomføres. Når det settes bolter på nye ruter, betyr det at ruta en gang for alle flyttes fra friklatredomenet til sportsklatredomenet. For klatreren vil utfordringen dreies vekk fra en kombinasjon av bevegelse, sikringsarbeid og situasjonsvurdering og over i retning av en rein bevegelsesutfordring. Sikringstekniske utfordringer er ikke lenger ønskelige. Når et felt eller et utvalg ruter skal nyboltes eller reboltes, vil den som bolter påta seg noen vurderinger på vegne av seinere klatrere. Selv om hver klatrer fortsatt vil ha fullt ansvar for sin egen sikkerhet, betyr teknisk tilrettelegging å invitere andre klatrere til å stole på de faste forankringene inkludert klatrere med liten erfaring. Boltingen bør ta hensyn til dette. Følgende hensyn og spørsmål knyttet til sikkerhet bør vurderes før gjennomføring: 1. Slitasje og vedlikehold. Bolter og faste forankringer ute i naturen vil eldes og svekkes som følge av korrosjon og forvitring. Sikker klatring på lang sikt avhenger av at forankringene kan vedlikeholdes: Finnes det en klubb eller et stabilt klatremiljø rundt feltet som med en viss sannsynlighet kan påta seg et framtidig vedlikehold? Eller er det grunn til å tro at feltet vil forfalle når den første interessen har lagt seg? Tilsier beliggenhet og kvalitet at feltet vil bli brukt i lang tid? 2. Kvalitet og bestandighet. Ved enhver form for bolting bør det tilstrebes lengst mulig levetid for utstyret, samtidig som man har mulighetene til framtidig vedlikehold for øye. Brukes utstyr av beste kvalitet (fortrinnsvis limbolter)? 3. Plassering og fallsikkerhet. Plassering som gir risiko for bakkefall eller andre farlige fall må unngås, likeså unødig vanskelige sikringsposisjoner (ta hensyn til ulik kroppshøyde). Utover dette minstekravet kan boltenes plassering være et spørsmål om ønsket stil (se del 9). Kan rutene konsekvent boltes for maksimal fallsikkerhet? 4. Rydding. På tilrettelagte klatrefelt har klatrerne gjerne en lavere oppmerksomhet om løst fjell og andre naturlige farer enn på ruter som er naturlig sikret. Selv om slike farer aldri kan elimineres helt, er det naturlig å følge opp bolting med rydding. Notat Norges klatreforbund Side 15

16 Vedlegg 3: Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer Er ruta rein nok til at uerfarne klatrere kan gå den med akseptabel sikkerhet? 5. Kompetanse. Sikker bolting krever kunnskaper om hvordan arbeidet skal gjøres, både for å sikre at forankringene sitter som de skal og for å påse at ruta blir sikker å klatre. Har den som skal stå for boltingen nødvendig kompetanse? 6. Bolting av flertaulengders ruter. Hvis lengre ruter tilrettelegges gjennom bolting, vil det kunne føre flere klatrere, også uerfarne, opp i mye mer seriøse situasjoner og mer utsatt terreng enn bolting på sportsklatrefelt. Det er diskutabelt å tilrettelegge for dette. Har ruta eller feltet en enkel og sikker retur som kan gjøres med minimalt utstyr uansett vær? 7. Rebolting. Ruter som er boltet tidligere kan ha forankringer av dårlig eller usikker holdfasthet og/eller er dårlig plassert mht fare for farlige fall. Bør forankringspunktenes plassering justeres ved rebolting? 7. Bolter eller naturlige forankringer? Det har vært et rådende syn at ruter som kan sikres naturlig, ikke skal boltes. Hoveddelen av dette spørsmålet er av etisk natur, men i noen tilfeller kan det også ha en sikkerhetsmessig side. Dette gjelder først og fremst for miksruter der en overvekt av forankringene er faste og et fåtall er naturlige, og særlig på felt som ellers har en hovedtyngde av bolteruter. Hvis faren er til stede for at klatrere går på ruta uten å ha med naturlige sikringsmidler og fristes til å klatre ut over naturlige sikringspunkter uten å sikre, bør det vurderes om ruta skal helboltes. Enkeltruter kan likevel ha en spesiell historie som tilsier at de ikke skal boltes, eller at opprinnelig sikringsstil skal beholdes (se punkt 9). 8. Etikk Bolting vekker ofte mangesidige og engasjerte diskusjoner av etisk ladde spørsmål. NKFs oppgave i så måte er ikke å fremme fasitsvar, men å stimulere til diskusjon og å sørge for at viktige problemstillinger blir tilstrekkelig belyst og drøftet før et prosjekt settes i gang. Følgende hensyn og spørsmål kan være aktuelle Tilrettelegging som gode eller onde For nye generasjoner av klatrere, særlig alle med bakgrunn fra inneveggene, kan bolting være det som skal til for å åpne nye og spennende klatremuligheter utendørs. På et annet nivå gjelder det samme der bolting er det som skal til for i det hele tatt å kunne sikre på ei (typisk vanskelig) rute. Bolting kan være et generelt gode for sportsklatrere med større glede av bevegelse enn av sikringshåndverk. Disse godene må veies opp mot potensielle ulemper for andre, enten det er å forstyrre en opplevelse av klatring på egne sikringer, inngrep i et ellers urørt område, eller konsekvenser av økt ferdsel. Vil teknisk tilrettelegging kunne skape konflikter eller ulemper for andre? 8.2. Klatreopplevelser Bolting og annen tilrettelegging av klatrefelt kan ha betydning for andre personers opplevelse av området eller av klatringen i seg selv. Sistnevnte gjelder spesielt hvis det er snakk om å bolte ruter som kan sikres naturlig og dermed forbli eller gjøres til en større utfordring enn de er med faste forankringer. Kan teknisk tilrettelegging gå på bekostning av nåværende eller potensielle framtidige utfordringer ved naturlig sikret klatring på de samme rutene? Notat Norges klatreforbund Side 16

17 Vedlegg 3: Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer 8.3. Naboer og grunneiere Det er ikke uvanlig at økt ferdsel fører til konflikter med grunneiere, naboer eller andre brukere av et område. Konfliktene kan være knyttet til støy og forstyrrelser, ferdselsslitasje, forsøpling, uregulert parkering eller at klatrere tar seg utilbørlig til rette. Dette kan som regel forutses og avbøtes med avtaler og tiltak. Spørsmålet kan også kreve en avveining mellom allemannsretten og private rettigheter. Allemannsretten er en rett som må utøves under ansvar, også av klatrere. Vil tilrettelegging føre til forstyrrelser og/eller slitasje som følge av økt ferdsel? Bolting krever grunneierens tillatelse. Er denne sikret gjennom en grunneieravtale? Kan eller bør spesielle tiltak gjennomføres for å avhjelpe problemer med atkomst, parkering, ferdselsslitasje, søppel og andre forstyrrelser (ordnet parkering, merket atkomstveg, beskyttelse mot ferdselsslitasje, informasjon på stedet eller annet)? 8.4. Naturvern Hvis urørt natur ses på som et gode i seg selv, bør terskelen for tilrettelegging ligge betydelig høyere i slike naturområder enn ved bebygde områder og andre områder som er tilrettelagt fra før. Vil bolting ødelegge et eksisterende preg av urørt natur og jomfruelig klatring? Vil tiltaket føre til stor slitasje eller økt ferdsel som kan være forstyrrende? Kan tiltaket og økt bruk forstyrre dyre- eller plantearter som er truet eller sårbare, som hekkende rovfugl? Er området formelt vernet? (I så fall skal det ikke gjennomføres tiltak som er i strid med vernebestemmelsene eller som kan gå på bekostning av vernets formål.) 8.5. Inngrep (estetikk) Teknisk tilrettelegging og faste installasjoner kan virke skjemmende om de blir unødig iøynefallende. Kan det brukes utstyr som har naturlig farge og overflate? Kan (spor av) gammelt, rustent og skjemmende utstyr fjernes? 8.6. Tradisjoner Under den etiske hovedoverskriften hører også diskusjoner om bolting er i samsvar med eller bryter med nasjonale og lokale tradisjoner. Hvis boltingen anses å bryte med tradisjonen, må det også drøftes om et tradisjonsbrudd kan være berettiget ut fra ett eller flere andre hensyn. Spørsmål kan også oppstå om hvem som skal forvalte tradisjonen. Et vanlig syn er at dette bør være de klatrerne som har brukt området i lengst tid, vanligvis de som bor i området. Men i noen områder kan det være tilreisende klatrere som har stått for de eldste og fleste av rutene, og i andre kan det tenkes at feltet/områdene brukes av tilreisende i langt større grad enn lokale klatrere. Visse klatreområder kan sies å ha nasjonal betydning. Hvem er i så fall meningsberettiget? 8.7. Nasjonale tradisjoner Noen tradisjoner kan sies å være etablert på nasjonalt nivå: Prinsippet om sporløs ferdsel Ikke bolte der det kan sikres naturlig Det er få eksempler på bolting av flertaulengders ruter, sannsynligvis ut fra en generell tilbakeholdenhet med tekniske inngrep i fjellet". Det er heller ikke vanlig å bore standplasser på ruter som ellers er naturlig sikret. Derimot er det ikke helt uvanlig å anlegge rappellruter med faste forankringer, også i fjellet. Dette kan avhjelpe flere vanlige problemer (samle rappellene på ett eller få steder pr felt, unngå etterlatt sikringsutstyr og klaser av gjenhengte, værbitte slynger, begrense rappellering fra enkle sikringspunkter). Notat Norges klatreforbund Side 17

18 Vedlegg 3: Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer 8.8. Lokale tradisjoner I tillegg til de nasjonalt etablerte tradisjonene, kan vi ha varierende, lokale tradisjoner knyttet til: Generelt strengere eller mer liberal praksis for bolting Ulik praksis for etablerte og nye felt Boltestil (se nedenfor). Bestemte lokale holdninger eller tradisjoner kan være berettiget av et ønske om å fordele godene mellom klatrere av ulike tilbøyeligheter, eller å ha en forutsigbar standard på klatringen i et gitt område. 9. Stil Begrepet stil har alltid vært viktig i klatring, ved at prestasjoner måles på en skala som sier at klatring med færre og enklere hjelpemidler er suksessivt bedre stil. Denne skalaen er relevant også for sikring Naturlige eller faste forankringer? Klatring på naturlige forankringer er mer krevende enn klatring på faste forankringer, og regnes derfor som bedre stil (jf punkt 6). Stil kan anses som etisk nøytralt, men får en etisk side ved sikring med borebolter fordi dette forandrer rutas karakter og dermed påfølgende klatreres opplevelse. Flere momenter knyttet til stil kan diskuteres for seg: Å bolte ei rute som kan sikres naturlig, er å invitere til dårligere klatrestil. Bolting av ruter som nå eller i framtiden kan sikres naturlig, vil redusere utvalget av potensielle utfordringer for dem som ønsker å prøve seg med beste stil. Av disse kan bolting bli betraktet som å bringe ruta ned til klatrerens nivå, jf diskusjonen om Fosslimonster og Messners drapet på det umulige Djerv eller sikker bolting? Stilbegrepet kan også knyttes til måten boltene plasseres på. Vi har diskutert aksept eller ikkeaksept for blanding av faste og naturlige forankringer. I tillegg kan det være et spørsmål om boltene skal plasseres tett eller spredt. Skal bolter og naturlige forankringer blandes eller ikke blandes i det gitte tilfellet? Hvis blanding er akseptert, finnes det en grense for hvor få (mange) naturlige punkter som aksepteres mellom faste, og omvendt? Skal feltet utvikles for dem som setter pris på dristig bolting, eller for dem som foretrekker trygg? Skal følelsen av utklatring være en del av opplevelsen, eller skal den være konsentrert om trygg bevegelsesglede? Kan følelsen av djerve linjer beholdes selv om rutene boltes for å unngå bakkefall? 9.3. Førstebestigerens rett? Et spesialtilfelle av stildiskusjonen gjelder spørsmålet om historien og førstebestigerens rett skal tas hensyn til ved eventuell rebolting eller nybolting. Vil bolting eller rebolting etter andre prinsipper forandre rutas karakter? Kan ruta og stilen den ble gått i sies å ha historisk betydning? Notat Norges klatreforbund Side 18

19 Vedlegg 3: Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer Har førstebestigeren selv synspunkter på hvordan ruta skal sikres? Svaret kan avhenge av om førstebestigeren sikret i pakt med en bestemt stilnorm, eller om eventuelle bolter ble satt som de ble av mangel på utstyr. 10. Rebolting Rebolting har som regel til hensikt å sørge for at det er sikkert å bruke fast utstyr i veggen, som bolter og toppankre, og å gjøre boreboltruter så sikre som mulig uten at det ødelegger rutas karakter eller bryter med andre hensyn. For rebolting gjelder alle de samme hensynene og spørsmålene som ved første gangs bolting. I tillegg får følgende spørsmål spesiell vekt: Er det bred aksept for tiltaket, også blant førstebestigere og tidligere brukere av feltet? Kan (bør) det gjøres en full opprydding av eldre utstyr, slik at feltet får en enhetlig standard og sikkerhet? Er det aksept for eventuelt å endre sikringspunktenes plassering for å oppnå bedre sikkerhet (unngå farlige fall og vanskelige sikringsposisjoner)? 11. Ansvar og juridiske forhold Montering av faste sikringspunkter reiser spørsmål om juridisk ansvar for vedlikehold og eventuelle ulykker. Dette er behandlet i Pål Jensens utredning Klatring og erstatningsansvar og i en artikkel om samme tema i Klatring høsten De viktigste konklusjonene er: Hver enkelt klatrer bærer normalt det fulle ansvaret for sin egen klatring utendørs, inkludert en selvstendig vurdering av hvordan sikringsarbeidet skal gjøres og om individuelle sikringspunkter kan festes lit til eller ikke. Den som står for bolting må sørge for å gjøre kyndig arbeid, med tilstrekkelig fagkunnskap og i pakt med alminnelig aktsomhet. Objektivt ansvar ved ulykker er ikke sannsynlig, men kan ikke helt utelukkes. Ved bolting vil juridiske vurderinger også kunne komme inn i forbindelse med: Grunneieravtaler Parkering og atkomstrettigheter Allemannsrett, arealsikring (regulering) og avtaler om offentlige bidrag Eventuell drifts- og vedlikeholdsavtale Noe av dette er behandlet i Pål Jensens utredning Klatring og etablering av klatrefelt noen tingsrettslige spørsmål. 12. Pekere Klatring og erstatningsansvar: Klatring og etablering av klatrefelt noen tingsrettslige spørsmål: Hvem har skylda? Notat Norges klatreforbund Side 19

20 Vedlegg 3: Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer Vedlegg 4 til åpent brev: Artikkel i Vest-Telemark blad 14. februar 2017 Kjelde: Artikkel i Vest-Telemark blad, 14. februar Notat Norges klatreforbund Side 20

21 Vedlegg 4: Artikkel i Vest-Telemark blad, 14. februar 2017 Historisk løyving til historisk festival I sist formannskapsmøte i Nissedal fekk Tonje Sameien og fyresdølen Olav Tarjei Valebjørg i Fri Flyt AS høve til å orientere om planen for Klatrefestivalen på Fjone siste helga i august i år. Fri Flyt er eit av Noregs største mediehus innan friluftsliv, og har god og lang erfaring frå ulike festivalar dei arrangerer. Valebjørg opplyste at valet av plass for festivalen stod mellom Lofoten, Romsdalen og Nissedal. Me har møtt eit stort lokalt engasjement i Nissedal for Klatrefestivalen, og det er ekstremt viktig. Målet er at Klatrefestivalen skal bli Noregs største innan få år. Nissedal er der oppe og leikar med dei store gutta i Noreg, sa Valebjørg. Utvikling ein ynskjer Fri Flyt har søkt Nissedal kommune om eit tilskot på kroner til Klatrefestivalen, og søknaden er mykje knytt opp til eingongsinvesteringane som må til det fyrste året. I formannskapet spurde varaordførar Geir Christian Enger (KrF) kva konsekvensen blir om politikarane løyver kroner, i tråd med innstillinga til rådmannen. Jo større sum, jo betre tilrettelegging. Om summen blir mindre enn me har søkt om blir det eit redusert omfang, men konseptet blir det same, svara Valebjørg. Ordførar Halvor Homme (Ap) sa ein nok skulle klare å finansiere tilskotssummen på kroner. Dette er nesten ein historisk sum for oss. Me har aldri, utanom eitt tilfelle, løyvd så mykje pengar, og eg synest rådmannen har vore spenstig i tilrådinga. Men konseptet er veldig i tråd med utviklinga og satsingsområdet me ynskjer. Elles tek alle som søkjer godt i, og det vil vere historisk om det ikkje er gjort i dette tilfellet også, sa ordføraren med eit lite smil etterpå. Det blei ikkje meir politisk snakk om saka. Samrøystes vedtok formannskapet å løyve det store beløpet til nyskipinga. Me er veldig fornøgde, seier Valebjørg med eit smil til VTB like etter vedtaket. Campingplass blir festivalområde Fri Flyt AS ynskjer å arrangere ein tredagars klatrefestival på Fjone i Klatringa skal skje ved mellom anna Hægefjell og Ufshomfjellet ved Ovnen, ikkje langt unna Treungen. I tillegg til klatring skal festivalen ha andre aktivitetar som kajakk, stisykling og fjelltur. Planen er også å ha konkurransar, standup, konsert og foredrag på kveldstid. Nisser camping på Fjone blir festivalområde med teltleir, sponsorområde og aktivitetar. Fyrste året av Klatrefestivalen reknar ein med å ha 150 deltakar, og at talet skal stige til 500 i Vedlegg 4 til åpent brev: Artikkel i Vest-Telemark blad 14. februar 2017 Notat Norges klatreforbund Side 21

22 Vedlegg 4: Artikkel i Vest-Telemark blad, 14. februar 2017 Visjonen til Fri Flyt er at Klatrefestivalen i løpet av fem år skal vere etablert som Noregs største og beste klatrefestival og møteplass for klatrarar. Fri Flyt har estimert at Klatrefestivalen vil gje ei verdiskaping til ein verdi av nesten ein halv million kroner. Inkludert i summen er gaidar, losji, mat og diverse kjøp og tenester. Budsjett på kroner Klatrefestivalen er ført opp med aktivitetskostnader på kroner i Andre utgifter er kroner i løn til prosjektleiar og kroner i løn til dei som skal pusse og gjere klar alle klatrerutene. Vidare er planen å bruke kroner på marknadsføring, og kroner til transport og produksjon. Fri Flyt ynskjer å halde ein låg pris på festivalbilletten, slik at unge og studentar har råd til å vere med. I finansieringsplanen er det ført opp kroner i deltakarinntekt. Vidare at ein får inn kroner i sponsormidlar, at Nissedal kommune gjev kroner til utvikling av klatreruter og i tillegg kroner i prosjektstøtte. Marknadsføring som ein friluftsdestinasjon Rådmannen legg særleg vekt på at ved å løyve ein sum på kroner til Klatrefestivalen, vil det kunne gje Nissedal kommune stadutvikling, profilering og marknadsføring som ein friluftsdestinasjon. Løyving skjer ved å hente kroner frå Småkommuneprogrammet, kroner frå sum løyvd av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og kroner frå det kommunale næringsfondet. I saksutgreiinga opplyser næringskonsulent Hildegunn Rønningen at klatring i Nissedal har ei lang historie. På og 1980-talet var klatringa i Nissedal nokså anonym, men kjent mellom anna blant tyskarar som alt då hadde detaljert oversikt over området. «Dersom ein i dag søkjer på klatring på internett skal ein ikkje leite lenge før Nissedal og Hægefjell dukkar opp. Det at ei klatrerute får tittelen «Klassikar» kan samanliknast med å få Michelin-stjerner for ein restaurant. Hægefjell har 5 klassikarar, skriv sakshandsamaren. Det blir elles slått fast at klatring har blitt ein ny folkesport. I 2014 blei det registrert om lag aktive klatrarar i Noreg, ein auke på sidan Elles blir det opplyst i saka at ein må klargjere opptil 30 klatreruter før festivalen, og nokon av dei er svært lette ruter i nærleiken til campingen. «Grunneigarar som på ein eller annan måte vil bli påverka av festivalen, klatrerutene og trafikken må kontaktast, då det er viktig å vere i forkant med å innhente løyve. Fri Flyt AS har vore i kontakt med nokre av dei, Notat Norges klatreforbund Side 22