2009, og 2010 er det første driftsåret hvor ENT3R testes ut som en nasjonal modell.

Transkript

1 årsrapport 2010

2

3 Forord Denne årsrapporten har som hensikt å gi en beskrivelse av ENT3R et nasjonalt matematikktreningsprosjekt - i sitt første virkeår. ENT3R er et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet, NHO, Matematikksenteret, NITO, TEKNA, studenter og RENATEsenteret. ENT3R ble utredet i 2009, og 2010 er det første driftsåret hvor ENT3R testes ut som en nasjonal modell. I kapittel 1 gis en beskrivelse av ENT3R. Kapittel 2 omhandler økonomien i prosjektet og delprosjektene. I kapittel 3 gis en redegjørelse for elev undersøkelsen og presentasjon av utvalgte data. Kapittel 4 omhandler mentorundersøkelsen. Kapittel 5 viser en oppsummering fra delprosjekt enes rapportering. Kapittel 6 ser på evalueringskriteriene og måloppnåelse. Årsrapporten er utarbeidet av RENATEsenteret mai Camilla Trud Nereid Avd. Direktør RENATEsenteret Hanne Mari Sæther rådgiver RENATEsenteret 3

4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innholdsfortegnelse ENT3R... 7 Prosjektledere og kontaktpersoner i UH-sektoren... 9 Mentorkurs Mediaoppmerksomhet Økonomi Elevundersøkelsen Geografisk tilgjengelighet Deltagerfrekvens Den sosioøkonomisk bakgrunnen til respondentene Effekt på motivasjon og faglig utvikling Mentoren Karriereveiledning Fornøydhet Mentorundersøkelsen Bakgrunnen til mentorene Tilfredshet Mentorene om elevene Mentorene om forskjeller mellom gutter og jenter Erfaringer som mentor Rapporteringsposter fra delprosjektene ENT3R Universitet i Tromsø

6 ENT3R Høgskolen i Østfold ENT3R Høgskolen i Ålesund ENT3R Universitet i Bergen ENT3R Høgskolen i Telemark ENT3R Høgskolen i Bergen ENT3R Høgskolen i Gjøvik ENT3R Universitet i Oslo ENT3R Høgskolen i Sør-Trøndelag ENT3R Høgskolen i Stord / Haugesund ENT3R Høgskolen i Vestfold ENT3R Universitet i Miljø- og Biovitenskap ENT3R NTNU ENT3R Universitet i Agder Oppsummert Evalueringskriterier Målsetting Formål Resultatmål Effektmåling

7 1. ENT3R ENT3R er et initiativ fra Kunnskapsdepartementet i samarbeid med NHO, TEKNA, NITO og Matematikksenteret. ENT3R administreres og ledes av Kunnskapsdepartementets nasjonale senter for realfagsrekruttering; renatesenteret. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal bistå i arbeidet med den nasjonale modellen, og i arbeidsgruppen er følgende organisasjoner representert: RENATEsenteret, NHO, Matematikksenteret, NITO, TEKNA, representanter fra pilotprosjektene TENK og SEIRE. Matematikktreningsprosjektet ENT3R hadde oppstart i januar 2010 og ble offi sielt åpnet av Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora aasland. Samarbeidspartnere, prosjektledere (studenter), kontaktpersoner fra universitets- og høgskolesektoren og andre interessenter var til stede under åpningen. I prosjektets første driftsår har 14 universiteter / høgskoler startet opp med ENT3R. Følgende universiteter og høgskoler har vært en del av ENT3R i 2010: UiO, NTNU, UiT, UiA, UMB, UiB, HiAL, HiST, HiB, HSH, HiV, HiØ, HiT og HiG. Ved inngangen til 2011 er det 175 mentorer og 2100 elever (ca 1150 elever fra videregående nivå og 950 elever fra 10. klasse) som ukentlig deltar på ENT3R. Elevene er i aldersgruppen fra år. 7

8 Arbeidsgruppen og RENATEsenteret er svært fornøyd med den interessen ENT3R har skapt hos elever, studenter og foreldrene. Det er tydelig at det er et behov for ENT3R, og når ungdommene velger å delta på matematikktrening uke etter uke, så bekrefter det at ENT3R er et kvalitets prosjekt. Vi ser også at alle prosjektene sliter noe med frafall. Det er nok et naturlig fenomen i en så flyktig målgruppe som ENT3R retter seg mot. Ungdommene er travle, og det er mye de skal rekke over. Selv med høye frafallstall klarer prosjektene å fylle på med nye elever, slik at det totalt sett er veldig mange elever som er innom ENT3R. Og enda flere elever er det som har fått informasjon om ENT3R og realfagsstudier gjennom studentenes rekrutteringsdager ute på skolene. Elevundersøkelsen og mentor undersøkelsen bekrefter inn t rykket av at ENT3R fremstår som en relevant og inspi rer ende jobb for mentorene, og at elevene som deltar på ENT3R blir mer motivert til å jobbe med matematikkfaget. ENT3R virker også som hjelp i karriere veiledningen, da elevene blir mer bevisst på de mulighetene som finnes med en utdanning innen realfag og teknologi ved å delta i ENT3R. 8

9 Målsetting ENT3R er et rekrutteringstiltak for å få flere elever til å velge realfag. Elevene skal gjennom møte med rollemodeller (mentorer) oppleve teknologiog realfag på en annen måte en hva de opplever i skole sammenheng. Studentene som deltar skal oppleve å ha utbytte av ordningen. Formål Økt rekruttering til realfaglige studier og økt interesse for realfagene i et samfunnsperspektiv. Økt rekruttering av jenter til realfag og spesielt på fagområdene der kjønnsdelingen er skjev. Resultatmål ENT3R finnes ved alle høgskoler/universitet som har faglig grunnlag for å tilby ordningen. Prosjektledere og kontaktpersoner i UH-sektoren Det har blitt ansatt prosjektledere (studenter) som er ansvarlige for den daglige driften av de lokale ENT3R-prosjektene. Prosjektlederne har vært samlet til opplæring og kursing to ganger siden oppstarten (samlinger i Oslo og Trondheim). TEKNA og NITO har vært RENATEsenterets samarbeidspartnere når det gjelder innhold og gjennomføring av samlingene. Samarbeidet har vært meget konstruktivt, noe som har resultert i et godt kursprogram med høyt faglig nivå. Prosjektlederne har gitt tilbakemeldinger på at samlingene har vært til stor hjelp i arbeidet med å lede prosjektene. Nettverket på tvers av prosjektene - spesielt mellom prosjektlederne utvikler seg og kontakten holdes via telefonsamtaler, e-post og facebook. I løpet av høsten 2010 er det etablert flere lokale hjemmesider til ENT3Rprosjektene, noe som øker ENT3Rs synlighet både lokalt og nasjonalt. Et velfungerende samarbeid mellom kontaktpersonen og prosjektlederen ved høgskolen / universitetet er avgjørende for at ENT3R skal bli en varig ordning. Kontaktpersonene som er tilknyttet ENT3R i UH-sektoren har raskt satt seg inn i ordningen og etablert ENT3R lokalt. Deres arbeid har vært svært viktig, og RENATEsenteret roser deres engasjement og oppfølging av prosjektene. 9

10 Mentorkurs Alle nye mentorer deltar på mentorkurs slik at de blir mer forberedt til møtet med elevene og kjent med ENT3R som ordning. Mentorkurset er et viktig element i kompetansebyggingen i ENT3R, og gir mentorene en trygg start. Det har vært avhold 10 mentorkurs 1 i løpet av Sammen med renatesenteret har Matematikksenteret, NHO og erfarne mentorer fra UiO og NTNU bistått i stor grad. Mentorkurs 2 er et oppfølgingskurs som arrangeres lokalt. Det er prosjektlederen som arrangerer og gjennomfører kurset ved hjelp av lokale ressurser. Erfaringene fra gjennomføringen av mentorkurs 2 er gode, og det gis tilbakemelding på at det er viktig med et oppfølgingskurs. Vi tror at det er riktig å gjennomføre kurset når mentorene har fått litt erfaring (ca 6 mnd etter mentorkurs 1). Mediaoppmerksomhet ENT3R har i 2010 fått god pressedekning først og fremst fra den lokale pressen. Vi sliter fortsatt noe med å skape interesse hos de nasjonale mediene, med unntak av Aftenposten som har skrevet flere artikler om ENT3R dette året. Årets høydepunkt var uten tvil prisutdelingen i toronto der ENT3R vant 1. prisen for Developing Skills of the Future Workforce og samtidig ble Global Best Award Winner i Europa. Det er utarbeidet ett nyhetsbrev i 2010 hvor erfaringer med oppstarten hos de enkelte prosjektene er beskrevet. Profileringsmateriell som T-skjorter, plakater, roll-up og brosjyrer er utarbeidet av renatesenteret og distribuert til prosjektene. 10

11 2. Økonomi ENT3R fikk i 2010 bevilget 1 million kroner til spredningsarbeidsarbeid og ytterligere 2 millioner kroner til drift av ENT3R fra Kunnskapsdepartementet. Tabell A viser de lokale prosjektenes tilskudd og hvordan driftsmidlene fordeler seg på lønn til mentorene, lønn til prosjektleder/prosjektledelse og administrasjonskostnader. De fleste prosjektene hadde ved utgangen av desember et underforbruk. Disse resterende midlene overføres til 2011 som driftsmidler. Tre av prosjektene har eksterne sponsormidler. Prosjektene har i 2010 også rapporterte på antall elever som har deltatt på ENT3R (registreringskriterie: møtt 2 eller flere ganger), antall mentorer, frafall hos elevene og hvilket utdanningsnivå elevene er på (G= 10.trinn, V= Videregående). Tabell B viser fordelingen brutt ned på prosjekt. Tabell A: Økonomirapport fra prosjektene Prosjekt Tilskudd Sponsor Lønn mentor Prosjektledelse Administrasjon Overført 2011 NTNU UMB UiB UiT UiO UiA HSH HiT HiØ HiST

12 Prosjekt Tilskudd Sponsor Lønn mentor Prosjektledelse Administrasjon Overført 2011 HiB HiG HiÅ HiVE SUM Tabell B: Rapporteringstall brutt ned på prosjekt (* manglende rapport ering) prosjekt elevtall elever G elever V mentorer ST elever 1T elever elever sluttet oppstart NTNU UMB UiB UiT UiO UiA 60 * * 10 * * * HSH HiT * * HiØ HiST HiB * HiG HiÅ HiVE * 32 * SUM I tillegg til de statlige midlene fra Kunnskapsdepartementet har RENATEsenteret og Matematikksenteret bidratt med midler over sentrenes budsjetter. NITO og TEKNA har vært med på å tilføre ENT3R kompetanse og ressurser, spesielt i forbindelse til prosjektledersamlingene. 12

13 3. Elevundersøkelsen 2010 I samarbeid med SINTEF - Teknologi og Samfunn, ble det utarbeidet et digitalt evalueringsskjema som ble sendt til alle elevene. Elevene gjennomførte evalueringen i mentortimene i tidsrommet mars-april Evalueringen hadde en svarprosent på 20 %. Ved fristens utløp hadde alle høgskolene / universitetene unntatt Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitet i Bergen respondenter (kommunikasjonsbrist mellom mentorer og prosjektleder). Flest respondenter i undersøkelsen hadde NTNU og UiO som til sammen utgjorde ca 43 % (noe som er i samsvar med prosentvis antall elever de totalt har ansvar for i ENT3R). Hvert ENT3R-prosjekt har fått tilsendt sine spesifikke evalueringen slik at de kan sammenligne med det nasjonale resultatet og iverksette tiltak etter behov. Se tabell 1 for fordelingen av prosjekt og respondenter. Tabell 1: Oversikt over fordelingen av respondenter Alternativer Prosent Verdi 1 ENT3R UiO (Oslo) 21,9 % 75 2 ENT3R UMB (Ås) 13,5 % 46 3 ENT3R UiA (Agder) 8,5 % 29 4 ENT3R UiT (Tromsø) 3,8 % 13 5 ENT3R NTNU (Trondheim) 21,3 % 73 6 ENT3R HIST (Trondheim) 0,0 % 0 7 ENT3R UiB (Bergen) 0,3 % 1 8 ENT3R HiB (Bergen) 2,9 % 10 9 ENT3R HiG (Gjøvik) 7,9 % ENT3R HSH (Haugesund) 1,5 % 5 13

14 Alternativer Prosent Verdi 11 ENT3R HiAl (Ålesund) 4,7 % ENt3R HiT (Telemark) 4,7 % ENT3R HiVe (Vestfold) 4,7 % ENT3R HiØ (Østfold) 4,4 % 15 Total 342 Geografisk tilgjengelighet Geografisk tilgjengelighet er antatt å være en kritisk faktor for elevens deltagelse i ENT3R. Tiden eleven er villig til å bruke på reise til og fra ENT3R sier noe om populariteten og hvor langt eleven er villig til å strekke seg for å delta. I snitt har 65 % av respondentene mellom 5-20 minutter reisetid, 28 % har omtrent 30 minutter. Det er bare 3 % som oppgir at de har over en time i reisetid. Det vil si at de fleste elevene er villig til å bruke 30 minutter i reisetid for å delta på ENT3R. Nesten halvparten av respondentene oppgir at de bruker buss/trikk/t-bane når de drar på ENT3R, 30 % sykler eller går. Og hele 85 % oppgir at de reiser sammen med venner. Deltagerfrekvens Av respondentene oppgir 70 % at de har vært borte noen få ganger. Det kan tyde på at det er de mest trofaste ENT3R-elevene som har svart på undersøkelsen. Frafall er et kjent problem i alle prosjektene og resultatene i elevundersøkelsen avviker noe med erfaringene. Dette er en tydelig indikasjon på at Elevundersøkelsen ikke klarer å omfavne hele bredden av elever som deltar på ENT3R. Tabell 2 viser fordelingen av elevene på skolenivå. Det er flest elever fra videregående nivå 1. 14

15 alle prosjektene og resultatene i elevundersøkelsen avviker noe med erfaringene. Dette er tydelig indikasjon på at Elevundersøkelsen ikke klarer å omfavne hele bredden av elever s deltar på ENT3R. Tabell 2 viser fordelingen av elevene på skolenivå. Det er flest elever fr videregående nivå 1. Tabell 2: Nåværende skoletrinn skoletrinn hos ENT3R hos elevene ENT3R elevene Alternativer Prosent Verdi 1 Alternativer 10. Klasse Prosent 33,3 % Verdi VG1 - Studieforberedende 46,2 % Klasse 33,3 % VG1 - Yrkesfag 0,9 % 3 42 VG1 VG2 - Studieforberedende - Yrkesfag 46,2 % 0,6 % VG2 - Realfag 6,7 % VG1 VG2 - Yrkesfag - Samfunsfag/språk 0,9 % 1,5 % VG3 - Realfag/språk 7,9 % VG2 VG3 - Yrkesfag - Samfunnsfag/språk 0,6 % 0,6 % VG2 Annet - Realfag 6,7 % 2,3 % 23 8 Total VG2 - Samfunsfag/språk 1,5 % 5 7 VG3 - Realfag/språk 7,9 % 27 8 VG3 - Samfunnsfag/språk 0,6 % 2 Den 9 Annet sosioøkonomisk bakgrunnen 2,3 % til respondentene 8 Det Total er av stor interesse å kartlegge hvilken sosioøkonomisk 342bakgrunn elevene som deltar ENT3R har. ENT3R ønsker å nå ut til alle og har som mål å være et lavterskeltilbud som appellere like mye til de elevene som er svært faglig dyktig, som til de som sliter med lek og Den først sosioøkonomisk og fremst trenger hjelp bakgrunnen med skoleoppgavene. til respondentene Foreldrenes utdannelsesnivå blant respondentene Det er av stor må interesse sies å være å kartlegge høyt. Nesten hvilken 65 sosioøkonomisk % av respondentene bakgrunn oppgir elevene som (utdanning deltar på ENT3R med varighet har. ENT3R på 3 eller ønsker flere å år). nå ut Det til samme alle og gjelder har som for at mor har høye utdanning utdanningsnivået mål å være lavterskeltilbud til far. Se Tabell som 3. Noe skal overraskende appellere like er mye det kanskje til de elevene at 25 % av elevene vet som hvilken er svært utdanningsbakgrunn faglig dyktig, som mor til de og som far har sliter med leksene og først og fremst trenger hjelp med skoleoppgavene. Foreldrenes utdannelsesnivå Hele blant 45 respondentene % av respondentene må sies oppgir å være at foreldrene høyt. Nesten har 65 utdanning % av respondentene innen realfag og teknolog Dette er en klar overrepresentasjon av foreldre med realfagsbakgrunn sett i forhold til gjennomsnittet i befolkningen generelt. Resultatene peker på at ENT3R-elevene kommer hjem med høyt utdannede foreldre, og i tillegg har nesten halvparten realfaglig 15 bakgrunn.

16 oppgir at mor har høyere utdanning (utdanning med varighet på 3 eller flere år). Det samme gjelder for utdanningsnivået til far. Se Tabell 3. Noe overraskende er det kanskje at 25 % av elevene ikke vet hvilken utdanningsbakgrunn mor og far har Hele 45 % av respondentene oppgir at foreldrene har utdanning innen realfag og teknologi. Dette er en klar overrepresentasjon av foreldre med realfagsbakgrunn sett i forhold til gjennomsnittet i befolkningen generelt. Resultatene peker på at ENT3R-elevene kommer fra hjem med høyt utdannede foreldre, og i tillegg har nesten halvparten realfaglig bakgrunn. Respondentenes faglige nivå i matematikk, engelsk og norsk (10. klasse) er Respondentenes faglige nivå i matematikk, engelsk og norsk (10. klasse) har er høyt. karakteren Hele 704 % eller har 5 karakteren i de utvalgte 4 eller fagene. 5 i de utvalgte 4 % av fagene. respondentene 4 % av oppgir a 2 respondentene i matematikk oppgir og 12 at % de har har 6. karakteren Det vil si 2 i at matematikk elevene i og ENT3R 12 % har er 6. skoleflinke i Det de fleste vil si at fag. elevene Men i ENT3R er har skoleflinke innslag og av de elever gjør det som godt resultatmessig i de fleste er fag matematikk. fag. Men ENT3R har innslag av elever som resultatmessig er faglig svak i matematikk. Tabell 3: Utdanningsbakgrunn til mor/far. Tabell 3: Utdanningsbakgrunn til mor/far Alternativer Prosent Verdi 1 Grunnskole 2,3 % 8 2 Videregående skole 12,0 % 41 3 Høyere utdanning (3 år) 25,2 % 86 4 Høyere utdanning (mer enn 3 år) 31,4 % Doktorgrad 5,0 % 17 6 Vet ikke 24,0 % 82 Total 341

17 Alternativer Alternativer Prosent Prosent Verdi Verdi 1 Grunnskole 1 Grunnskole 2,3 % 2,3 % Videregående skole 12,0 % 41 2 Videregående skole 12,0 % 41 3 Høyere utdanning (3 år) 25,2 % 86 3 Høyere utdanning (3 år) 4 Høyere utdanning (mer enn 3 år) 25,2 % 86 31,4 % Høyere utdanning (mer enn 3 år) 5 Doktorgrad 31,4 % 107 5,0 % Doktorgrad Vet ikke 5,0 % 24,0 17 % 82 Total 6 Vet ikke 24,0 % Total 341 høyt. Hele 70 % t de har karakteren og de gjør det godt lig svak i Alternativer Prosent Prosent Verdi Verdi 1 Grunnskole Grunnskole 1,5 % 5 1,5 % 5 Videregående skole 2 Videregående skole 7,6 % 7,6 % Fagbrev 3 Fagbrev 10,0 % 10,0 % Høyere utdanning (3 år) 15,2 % 52 4 Høyere utdanning (3 år) 15,2 % 52 5 Høyere utdanning (mer enn 3 år) 34,9 % Høyere utdanning (mer enn 3 år) 6 Doktorgrad 34,9 % 119 8,2 % 28 6 Doktorgrad 7 Vet ikke 8,2 % 28 22,6 % 77 Total 7 Vet ikke 22,6 % Total

18 Effekt på motivasjon og faglig utvikling Det Effekt er gledelig på motivasjon at nesten alle og respondentene faglig utvikling svarer at ENT3R har hatt påvirkning karakteren Det gledelig i matematikk. nesten alle Se respondentene tabell 4. Når det svarer gjelder at ENT3R graden har av hatt påvirkning påvirkning god påvirkning, karakteren men i usikker matematikk. hvor Se mye. tabell 504. % Når er det enige gjelder i at graden gjør av det bedre i an svarer ved påvirkning å delta svarer på ENT3R majoriteten: god påvirkning, men usikker hvor mye. 50 % er enige i at de gjør det bedre i andre fag også ved å delta på ENT3R. Tabell 4: 4: ENT3Rs påvirkning påvirkning matematikkarakteren på matematikkarakteren Alternativer Prosent Verdi 1 Alternativer Hadde 6 allerede Prosent 4,1 % Verdi 14 2 Noe påvirkning 1 Hadde 6 allerede 4,1 % 18,4 % God påvirkning, men usikker på hvor mye 37,7 % Noe påvirkning 18,4 % 63 4 Meget god påvirkning, har hatt positiv effekt på 10,8 % 37 3 God påvirkning, men usikker på hvor mye karakteren 54 Meget Svært god god påvirkning, har (gått hatt opp positiv en eller effekt flere på karakteren 37,7 % 10,8 % 6,1 % Svært karakterer) god påvirkning (gått opp en eller flere karakterer) 6 Vet Vet ikke ikke 6,1 % 15,5 % 15,5 % Nei Nei 7,3 % 7,3 % Total Total På spørsmål om i hvilken grad ENT3R har gitt deg bedre selvtillit, svarer 60 På % spørsmål av respondentene om i hvilken graden grad 4 på ENT3R en skala har fra gitt 1 til deg 5 (1 bedre er ingen selvtillit, påvirkning svarer 60 % a respondentene og 5 er svært stor graden påvirkning). 4 en skala Når det fra gjelder 1 til 5 i (1 hvilken er ingen grad påvirkning ENT3R har og 5 er svær påvirkning). Når det gjelder i hvilken grad ENT3R har påvirket interessen for ma realfag, svarer 50 % av respondentene graden 4 og 20 % svarer 5. Vi kan konklud blant 18 de som har tatt elevundersøkelsen har 70 % av elevene fått betydelig bedre matematikk og økt sin interesse for realfag og matematikk. På spørsmål om hvorfor respondenten har meldt seg på ENT3R, svarer over 70 %

19 påvirket interessen for matematikk og realfag, svarer 50 % av respondentene graden 4 og 20 % svarer 5. Vi kan konkludere med at blant de som har tatt elevundersøkelsen har 70 % av elevene fått betydelig bedre selvtillit i matematikk og økt sin interesse for realfag og matematikk. På spørsmål om hvorfor respondenten har meldt seg på ENT3R, svarer over 70 % at det var deres eget valg og at de ønsker å lære mer matematikk. Andre faktorer som har betydning er at de blir inspirert når studentene er ute og rekrutterer, og det at de har venner som deltar. Se tabell 5. Tabell 5: Utløsende faktorer for å melde seg på ENT3R Tabell 5: Utløsende faktorer for å melde seg på ENT3R Alternativer Prosent Verdi 1 Alternativer Ble inspirert når studentene presenterte ENT3R på skolen 46,5 % Prosent 158 Verdi 21 Har Ble flere inspirert venner som når deltar studentene presenterte 48,8 % 46,5 166 % Har ENT3R hørt fra andre på skolen at dette er en kul ting å være med på 42 Mamma/pappa Har flere venner anbefalte som meg deltar å delta 9,4 % 17,4 % 32 48,8 59 % Læreren Har anbefalte hørt fra andre meg å at delta dette er en kul ting å 21,8 % 9,4 74 % 32 være med på 6 Det var mitt eget valg, jeg ønsker å lære mer matematikk 4 Mamma/pappa anbefalte meg å delta 7 Jeg sliter med matematikk og trenger mer hjelp 72,4 % 44,7 % ,4 % Læreren anbefalte meg å delta 8 Jeg liker matematikk veldig godt og trenger mer faglig utfordring 20,9 % 21,8 % Det var mitt eget valg, jeg ønsker å lære mer Total 72,4 % matematikk 7 Jeg sliter med matematikk og trenger mer hjelp 44,7 % Jeg liker matematikk veldig godt og trenger mer 20,9 % 71 faglig utfordring Total

20 Mentoren Mentoren er bærebjelken i ENT3R, og ENT3Rs kvalitet er helt avhengig av mentorens suksess. Tabell 6 viser elevenes tilfredshet med sin mentor. Over 75 % av respondentene er svært tilfreds med mentoren. Dette er et resultat som er overveldende positivt, og som sier at kontakten mellom elev og student er svært god. Mentoren oppgis som viktig for at eleven skal ha utbytte av matematikktreningen, og mentoren evner å inspirere eleven til å jobbe mer med matematikkfaget. 75 % av respondentene sier seg enig i at mentoren også inspirerer dem til å jobbe mer med skolefagene generelt. 80 % av respondentene er enige i at mentoren inspirerer, informerer og skaper en interesse for realfag. Tabell 6. Tilfredshet med mentoren Tabell 6: Tilfredshet med mentoren Alternativer Alternativer Prosent Verdi Prosent Verdi Svært lite tilfreds 1 Svært lite tilfreds 0,0 % 0 0,0 % 0 2 Lite tilfreds 2 Lite tilfreds 0,3 % 1 0,3 % 1 3 Nøytral 3 Nøytral 1,8 % 6 1,8 % 6 4 Tilfreds 21,1 % 71 4 Tilfreds 21,1 % 71 5 Svært tilfreds 76,9 % Svært tilfreds 76,9 % 259 Total 337 Total Karriereveiledning ENT3R har som målsetning å fremme interesse og kjennskap til de muligh

21 Karriereveiledning ENT3R har som målsetning å fremme interesse og kjennskap til de mulig hetene et realfagsvalg gir. Omtrent 45 % av respondentene sier at de har økt sine kunnskaper om studiemuligheter i realfag og teknologi ved å delta på ENT3R. 30 % svarer at ENT3R har inspirert dem til å velge framtidige studier i realfag. Imidlertid er svarene noe delt da ca 20 % svarer at de er litt uenig i at ENT3R har inspirert de til videre studier i realfag (de kan jo være inspirert fra før av ). Nesten 40 % svarer at de er enige i at Elevkveldene (der bedrifter er med på arrangementet) har gjort at de vet mer om yrkesmuligheter i realfag og teknologi. Det er også gledelig å se at ENT3R gjør elevene mer motivert for skolearbeid totalt sett, se tabell 7. Tabell 7: ENT3Rs påvirkning på motivasjonen for skolearbeid Tabell 7: ENT3Rs påvirkning på motivasjonen for skolearbeid Alternativer Prosent Verdi 1 Alternativer Svært uenig 3,6 % 12Prosent Verdi 2 1 Litt Svært uenig uenig 13,6 % 46 3,6 % 12 2 Litt uenig 3 Enig 51,3 % 13,6 % Enig 4 Meget enig 22,0 % 51,3 % Meget enig 5 Svært enig 9,5 % 22,0 % Svært enig 9,5 % 32 Total 337 Total 337 Fornøydhet Avslutningsvis i undersøkelsen vurderer respondenten hvor fornøyd han / h etene et totalt sett. Se tabell 8. Over 60 % er svært tilfreds med ENT3R. Dette er et 21

22 4 Meget enig 22,0 % 74 5 Svært enig 9,5 % 32 Total 337 Fornøydhet Avslutningsvis i i undersøkelsen vurderer respondenten hvor hvor fornøyd fornøyd han / han / hun totalt hun er sett. med Se ENT3R tabell totalt 8. Over sett. 60 Se % tabell er svært 8. Over tilfreds 60 % er med svært ENT3R. tilfreds med Dette er et resu oss ENT3R. at ENT3R Dette er i sitt et resultat aller første som sier driftsår oss at evner ENT3R å tilpasse i sitt aller seg første målgruppen driftsår og fakt evner å tilpasse seg målgruppen og faktisk treffer blink. blink. Tabell 8: Hvor Hvor fornøyd fornøyd er du med er ENT3R? du med ENT3R? Alternativer Prosent Prosent Verdi Verdi 1 Svært Svært lite lite tilfreds 0,0 % 0,0 0 % 0 2 Lite Lite tilfreds tilfreds 0,3 % 0,3 1 % 1 3 Nøytral Nøytral 2,9 % 2,9 10% 10 Tilfreds 4 Tilfreds 34,2 % 34,2 % Svært tilfreds 5 Svært tilfreds 62,5 % 62,5 % Total Total

23 4. Mentorundersøkelsen 2010 I samarbeid med SINTEF - Teknologi og Samfunn, er det utarbeidet et digitalt evalueringsskjema som er sendt ut til alle mentorene. Evalueringen ble gjennomført i mars-april Evalueringen har en svarprosent på 70 %. Ved fristens utløp hadde alle høgskolene / universitetene utenom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitet i Bergen respondenter. Flest respondenter i undersøkelsen hadde NTNU og UiO som til sammen utgjorde ca 43 %. Hvert ENT3R-prosjekt har fått tilsendt sin spesifikke evaluering slik at de kan sammenligne med det nasjonale resultatet og iverksette tiltak etter behov. Bakgrunnen til mentorene Majoriteten av mentorene er i sitt andre eller tredje studieår. Mentorene sier de er motivert for studiet sitt (45 % svært motivert) og 60 % svarer at de er svært motivert til å fortsette studiet. 73 % er svært motivert for å jobbe med realfag / teknologi når de er ferdig med studiene. Mentorene har et høyt karaktersnitt fra videregående, der 65 % har et snitt som tilsvarer 5 eller bedre. Når det gjelder snittkarakteren på studiet så langt, svarer 50 % B, 30 % C og 20 % svarer A. Nesten 40 % av mentorene oppgir at foreldrene (en eller begge) har utdanning innen realfag / teknologi. Så eplet faller ikke langt fra stammen her heller Tilfredshet Mentorene er stort sett fornøyd med sin prosjektleder og føler seg både sett og hørt. De gir uttrykk for at ENT3R har et godt arbeidsmiljø og de trives med mentorrollen. Mentorene sier at ENT3R har gjort at de har blitt kjent med andre studenter, og de er enige i at de har stort utbytte av å 23

24 være mentor. De er fornøyd med opplæringen, men ønsker tilgang på flere ressurser som kan brukes for å inspirere elevene. Mentorene om elevene I mentorundersøkelsen stilte vi noen spørsmål om hvordan mentoren oppfattet elevens ambisjon og motivasjon til å delta på ENT3R. Over 70 % av mentorene er enige / meget enig i at elevene er motiverte. 20 % oppgir at de er litt uenige. Mentorene opplever elevene som forholdsvis lite aktive når det gjelder å komme med forslag til innhold i mentortimene - samtidig er 80 % enige i at elevene jobber godt i mentortimene. Mentorene er delt i sine svar på om elevene prioriterer å komme på ENT3R. Her er det like mange som er uenige med utsagnet som enig. Mentorene er enige i at elevene lærer mye i mentortimene. Mentorene mener at de godt klarer å hjelpe alle elevene i hver mentortime, bare 7 % er uenige i den påstanden, se tabell 9. Alle opplever at det er et frafall i elevgruppen, se tabell 10. Tabell Mentorenes svar på påstanden: svar på Jeg klarer påstanden: å hjelpe alle Jeg elevene klarer i hver mentortime å hjelpe alle elevene i h Alternativer Prosent Verdi 1 Svært uenig 0,8 % 1 2 Litt uenig 6,7 % 8 3 Enig 28,6 % Meget enig 39,5 % 47 5 Svært enig 24,4 % 29 Total 119

25 Alternativer Prosent Prosent Verdi Verdi Svært uenig 1 Svært uenig 0,8 % 0,8 % 1 1 Litt uenig 2 Litt uenig 6,7 % 6,7 % Enig 28,6 % 34 3 Enig 28,6 % 34 4 Meget enig 39,5 % 47 4 Meget enig 5 Svært enig 39,5 % 47 24,4 % 29 5 Svært enig Total 24,4 % Total 119 Tabell 10. Mentorenes svar på påstanden: Jeg har lite frafall i elevgruppen. Tabell 10. Mentorenes svar på påstanden: Jeg har lite frafall i elevgruppen Alternativer Prosent Verdi 1 Alternativer Svært uenig Prosent 20,0 Verdi % Svært Litt uenig 20,0 % 35,8 24 % Litt Enig uenig 35,8 % 29,2 43 % 35 4 Meget enig 3 Enig 29,2 % 11,7 % Svært enig 4 Meget enig 11,7 % 3,3 % 14 4 Total 5 Svært enig 3,3 % Total 120 På spørsmålet om årsaken til elevenes deltagelse på ENT3R skyldes På manglende spørsmålet hjelp om på årsaken skolen, svarer til elevenes 65 % av deltagelse mentorene på at ENT3R det er de skyldes enige manglend skolen, eller meget svarer enig. 65 Mentorene % av mentorene tror at mange at det av er de elevene enige deltar eller på meget ENT3R enig. Mentore av elevene deltar på ENT3R fordi tiden de har tilgjengelig på skolen (og hjelp strekker til. Eleven oppsøker en annen arena (ENT3R) for å nå sine faglige må spørsmålet om elevene deltar på ENT3R for å få større faglige utfordringer, 25 sv % av mentorene at de er litt uenige i den påstanden. Se tabell 11 for mentoren elevene.

26 fordi tiden de har tilgjengelig på skolen (og hjelpen) ikke strekker til. Eleven oppsøker en annen arena (ENT3R) for å nå sine faglige mål med faget. På spørsmålet om elevene deltar på ENT3R for å få større faglige utfordringer, svarer nesten 50 % av mentorene at de er litt uenige i den påstanden. Se tabell 11 for mentorenes inntrykk av elevene. Tabell Tabell 11: 11: Mentorenes Mentorenes inntrykk inntrykk av av elevene elevene (0 (0 Svært Svært uenig, uenig, 5 5 Svært Svært enig) enig) Mentorene om forskjeller mellom gutter og jenter Vi Mentorene valgte å utfordre om forskjeller mentorene mellom til å si gutter noe om og en jenter eventuell forskjell mellom gutter Vi valgte og å utfordre jenter når mentorene det gjelder til å si noe deltagelse om en eventuell og motivasjon forskjell mellom til å gutter delta og på jenter ENT3R. når det gjelder Se tabell deltagelse 12. og motivasjon til å delta på ENT3R. Se tabell 12. Tabell 12: Mentorenes inntrykk av en eventuell forskjell mellom gutter og jenter (1 gutter mest, 2 likt, 3 jenter mest) Tabell 12: Mentorenes inntrykk av en eventuell forskjell mellom gutter og jenter (1 gutter mest, 2 likt, 3 jenter mest) Alternativer 1 Gutter mest 2 Likt 3 Jenter mest 26 Alternativer 1 Gutter mest 2 Likt 3 Jenter mest

27 Vi valgte å utfordre mentorene til å si noe om en eventuell forskjell mellom gutter o når det gjelder deltagelse og motivasjon til å delta på ENT3R. Se tabell 12. Tabell 12: Mentorenes inntrykk av en eventuell forskjell mellom gutter og jenter (1 gutter mest, 2 lik mest) Alternativer 1 Gutter mest 2 Likt 3 Jenter mest 27

28 Resultatene fra mentorundersøkelsen bekrefter det som tidligere forskning på feltet har konkludert med. Jenter må ha et høyere mestringsnivå enn gutter for å velge realfag, og de har lavere selvtillit i faget enn guttene. Erfaringer som mentor Alle mentorene erfarer at det er gøy å undervise elevene. 90 % av respondentene svarer at de er meget / svært enig i at det er gøy å undervise. Mentorene er derimot mer delt når de vurderer påstanden: jeg lærer mer om mitt eget fag. Her fordeler svarene seg nesten likt på litt uenig, enig, meget enig og svært enig. Det er imidlertid en overvekt av positiv respons. 28

29 er meget / svært enig i at det er gøy å undervise. Mentorene er derimot mer vurderer påstanden: jeg lærer mer om mitt eget fag. Her fordeler svarene se uenig, enig, meget enig og svært enig. Det er imidlertid en overvekt av pos ENT3R har som formål å virke rekrutterende til læreryrket. Vi får følgende spør ENT3R om har de som nå vurderer formål å virke å bli rekrutterende lærer, se tabell til læreryrket. 13. Vi får følgende fordeling når vi spør om de nå vurderer å bli lærer, se tabell 13. Tabell 13. Hvor enig/uenig er du i utsagnet Jeg vurderer nå å bli lærer. Tabell 13: Hvor enig/uenig er du i utsagnet Jeg vurderer nå å bli lærer Alternativer Prosent Verdi Alternativer 1 Svært uenig 35,5 % Prosent 43 Verdi 1 Svært uenig 2 Litt uenig 23,1 % 35,5 % Litt uenig 3 Enig 13,2 % 23,1 % Enig 4 Meget enig 12,4 % 13,2 % Meget enig 12,4 % 15 5 Svært enig 15,7 % 19 5 Svært enig 15,7 % 19 Total Total Sett på bakgrunn av at mentorene først og fremst kommer fra ingeniørpregede utdanninger, er det svært positivt at over 40 % nå vurderer lærer yrket etter å Sett ha vært på bakgrunn mentor på ENT3R. av at Mentorene mentorene synes først det og gir fremst noe ekstra kommer å være mentor, fra ingeniørprege det får svært relevant positivt erfaring at og over de har 40 lært % nå mye vurderer om det å formidle læreryrket faget. etter De er å også ha vært mento enige i at jobben som mentor har gitt dem bedre selvtillit (70 % er enige). Mentorene synes det gir noe ekstra å være mentor, de får relevant erfaring o om Mentorene det å formidle ble bedt om faget. å vurdere De er noen også generelle enige i at utsagn jobben om som ENT3R, mentor se har gitt d (70 % er enige). tabell 14. Mentorene synes at ENT3R er et viktig tiltak for ungdom, de vil anbefale andre en jobb i ENT3R og de tror at ENT3R bidrar til økt rekruttering til realfag og teknologi. Mentorene ble bedt om å vurdere noen generelle utsagn om ENT3R, se tab synes at ENT3R er et viktig tiltak for ungdom, de vil anbefale andre en job 29 tror at ENT3R bidrar til økt rekruttering til realfag og teknologi.

30 svært enig. Tabell : Hvor enig/uenig / uenig er du om er følgende du om følgende utsagn om utsagn ENT3R, på om en ENT3R, skala hvor på 1 er en svært skala uenig hvor og 1 er svært uen svært 5 er svært enig. enig Som avslutningsvis i mentorundersøkelsen vurderte mentorene E overveldende positivt resultat, se tabell 15. Mentorene meget tilfr Som avslutningsvis i i mentorundersøkelsen vurderte mentorene ENT3R totalt sett. overveldende totalt sett. Det positivt er et overveldende resultat, se positivt tabell 15. resultat, Mentorene se tabell meget 15. Mentorene tilfreds med ENT3R meget tilfreds med ENT3R. Tabell 15: Hvor fornøyd er du med ENT3R totalt sett? Tabell 15: Hvor fornøyd er du med ENT3R totalt sett? Tabell 15: Hvor fornøyd er du med ENT3R totalt sett? Alternativer Prosent Verdi 1 Svært lite tilfreds 0,0 % 0 Alternativer 2 Lite tilfreds 0,8 % Prosent 1 Verdi 3 Nøytral 5,7 % 7 1 Svært lite tilfreds 0,0 % 0 4 Tilfreds 54,1 % Svært Lite tilfreds tilfreds 39,3 % 48 0,8 % 1 3 Total Nøytral 122 5,7 % 7 4 Tilfreds 54,1 % 66 5 Svært tilfreds 39,3 % 48

31 Alternativer Prosent Verdi 1 Svært lite tilfreds 0,0 % 0 2 Lite tilfreds 0,8 % 1 3 Nøytral 5,7 % 7 4 Tilfreds 54,1 % 66 5 Svært tilfreds 39,3 % 48 Total

32

33 5. Rapporteringsposter fra delprosjektene ENT3R-prosjektene skal årlig rapportere til RENATEsenteret i mars måned. Følgende punkter utdypes i rapporteringen: Beskrivelse av tiltakets omfang, positive erfaringer og forbedrings potensial. Resultat av tiltaket i forhold til målindikatorer i henhold til føringer for ENT3R. I dette kapitlet presenteres en kortfattet oppsummering av rapporteringen fra underprosjektene i ENT3R. ENT3R Universitet i Tromsø Oppstart Høst 2010 Elevtall 50 => Elever fra 10. klasse, VG1 og VG2 Samarbeider med 4 skoler. Mentorer 5 Positive erfaringer Mentorene opplever møtet med elevene som inspirerende. Mentorene får gode tilbakemeldinger fra elevene på det å være en rollemodell / mentor. Elevene og mentorene er fornøyd med elevkveldene. Forbedringspotensial Redusere frafallet og beholde en større andel av de som starter. Vi opplever et stort frafall fra VG1. Øke synligheten i media. Satse på å få til flere goder for mentorene som foredrag og hyggelige mentorsamlinger. Være enda mer aktiv angående rekruttering. Nytteverdien av tiltaket Det er vanskelig å tallfeste nytteverdien av tiltaket i forhold til UiT. Det som i hvert fall er klart er at UiT har fått synliggjort seg for elevene som har deltatt. Nytteverdien anslås til middels. ENT3R kan nok i enda større grad synliggjøre UiT og mulighetene som finnes der. 33

34 ENT3R Høgskolen i Østfold Oppstart Høst 2010 Elevtall 80 => VG1 elever Mentorer 8 Positive erfaringer Elevene er positive og har en høy påmeldingsprosent etter rekrutteringen. Flere av elevene melder om forbedret karakter og motivasjon. Mentorene er svært fornøyd med jobben og trives med det de gjør. Mentorene opplever at det gir dem mye å lære bort, og det hjelper mentorene i sine egne fag. Rekrutteringen er uproblematisk da HiØ har en stort elevgrunnlag i geografisk nærhet. Forbedringspotensial Det er lett å rekruttere elevene inn i ordningen verre å holde på de. Mentorenes ferdigheter påvirker frafallet, det er tydelig at noen mentorer er bedre til å holde på elevene ved å gjøre mentortimen interessant. Det må utarbeides retningslinjer for prosjektlederstillingen slik at arbeidsmengden defineres og dermed også kan begrenses. Nytteverdien av tiltaket ENT3R stimulerer til økt samarbeid mellom ansatte og studenter ved høgskolen. Elevene gir tilbakemelding om økt interesse for realfag. Siden HiØ rekrutterer en stor andel studenter til TRESS, Y-veien og Forkurs vil HiØ inkludere flere elever fra P-matematikk (herunder yrkesfagelever). ENT3R Høgskolen i Ålesund Oppstart Høst 2010 Elevtall 70 => 10. klasse og VG1 elever Mentorer 8 Positive erfaringer Mentorkurset, mentorkveldene og månedlig pizzalunsj/kveld har vært positivt. Mentorkurset var bra og skapte en trygghet før mentortimene. I mentortimene viser elevene framgang og engasjement, samtidig som mentorene vedlikeholder basiskunnskapen i matematikk. Prosjektleder har hatt stor nytte av nettverket knyttet under prosjektlederkursene, og informasjon gitt under kurset generelt. 34

35 Forbedringspotensial Nytteverdien av tiltaket Identifisering og tiltak: Bli bedre på kommunikasjon utad (iverksatt ) Engasjere media (lokalradio, hjemmeside, Engasjere foreldre (arrangere matematikktreningskveld for foreldre som har barn på ENT3R) Synliggjøre prosjektet på høgskolen (bannere, informasjon på nett) Få inn flere samtykkeerklæringer Kontakte flere bedrifter (den marine klyngen på Sunnmøre) Periodiske møter ang. økonomi (statusmøter) HiAL opplever at ENT3R først og fremst har gitt høgskolen: Mediedekning og reklameverdi Potensiell rekrutteringseffekt, økt positivitet til realfagsutdanning og innsikt i realfagsyrker Økt kontakt med skoler i nærområdet ENT3R Universitet i Bergen Oppstart Høst 2010 Elevtall 100 => VG1 P og T matematikk Mentorer 10 Positive erfaringer ENT3R UiB og HiB har samarbeidet om oppstarten av ENT3R i Bergen. Det har ført til at prosjektene har lik form, og dermed ble oppstarten for prosjektlederne noe lettere. Det er gode tilbake meldinger fra lærere og elever. Prosjektet har blitt mer og mer kjent på universitetet, og flere studenter har meldt seg som mentorer. Selv om oppmøtet hos elevene har vært varierende, er det noen faste elever som kommer hver uke. De trives med mentorene, får hjelp til lekser og lærer noe nytt om realfag hver uke. Forbedringspotensial I oppstartshalvåret har vi erfart at det bør opprettes bedre kontakt med skolene og direkte med lærerne. Slik tror vi det blir lettere å rekruttere elever. Elevkvelder og andre elevaktiviteter bør få bedre rutiner, slik at det dette blir en stimulerende aktivitet i ENT3R. Sette mer fokus på samarbeid med Laksevåg vgs og prosjektet Jentenettverk universitet videregående skole. Vi bør også opprette en velfungerende arena der mentorene kan ta kontakt med hverandre (facebook fungere ikke helt). Nytteverdien av tiltaket Samarbeid mellom UiB og HIB. Markedsføring av UiB ovenfor skolene og elevene. 35

36 ENT3R Høgskolen i Telemark Oppstart Vår 2010 Elevtall 35 => Elever VG1 Mentorer 12 Positive erfaringer Det å variere mentortimene med quiz, gruppearbeid, premier, bedriftsbesøk, ukens nøtt og forelesninger har vært positivt. Samarbeidsskolen er fornøyd med det meste, men sier at mentorenes evne til å formidle er av avgjørende betydning for om elevene kommer eller ikke. Forbedringspotensial Mentorene må tilpasse stoffet bedre til målgruppen. Rekruttere faglig dyktige mentorer som er forberedt til treningen. Legge mer vekt på matematikkaktiviteter og spill, og sikre at mentorene fokuserer på formidlingen av faget. Nytteverdien av tiltaket Vi ser at dette er et bra prosjekt som vi ønsker å fortsette med. Med litt justeringen vil kvaliteten bli enda bedre, vi sliter med noen barnesykdommer, men de skal vi nok bli kvitt i løpet av ENT3R Høgskolen i Bergen Oppstart Høst 2010 Elevtall 100 => Elever fra 10. klasse Mentorer 10 Positive erfaringer Samarbeid UiB-HiB: Fungerer svært godt. Mye å lære av hverandre. Flinke og engasjerte mentorer. Godt samarbeid mellom prosjektleder og administrativ kontaktperson ved HiB Positive tilbakemeldinger fra elever, foreldre, representanter fra kommune og regionalt næringsliv Prosjektet ble presentert på teknologikonferanse som Avdeling for ingeniørutdanning arrangerte i oktober Målgruppe for konferansen var rådgivere, avdelingsledere i realfag og matematikkl ærere i grunnskole og videregående skoler i Hordaland. Svært positive tilbakemeldinger! Pilotprosjektet i Nord-Hordaland oppsto i etterkant av konferansen. 36

37 Forbedringspotensial Nytteverdien av tiltaket Det er nødvendig med en tett oppfølging av prosjektleder slik at han/ hun føler seg trygg i rollen. Elevene gir positive tilbakemeldinger, men vi har ikke gjennomført konkrete målinger Pr i dag vet vi ikke noe om eventuell positiv rekrutteringseffekt av tiltaket. Først høsten 2011 kan vi si noe om utdanningsvalget på videregående skole hos elevene ved ENT3R-ordningen ved HiB. Positiv omtale av høgskolen i media og fokus på viktigheten av at ungdom satser på realfag. En god mulighet til å påvirke elevene i 10. klasse før de velger bort teoretisk matematikk i videregående skole Mentorene får nyttige erfaringer som de kan ta med seg videre På karrieremesser har mentorene blitt veldig godt tatt imot av bedrifter ENT3R Høgskolen i Gjøvik Oppstart Høst 2010 Elevtall 50 => Elever VG1 Mentorer 6 Positive erfaringer Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra mentorene som sier de synes det er en veldig morsom jobb, samtidig som det er nyttig for dem selv ved at de lærer mer om forståelsen av matematikk. Høgskolen får vist fram sine tilbud og sitt studiemiljø for lokalmiljøet. Det har blitt skapt et fint ENT3R-miljø ved HiG. Elevene sier at de er mer effektive på ENT3R enn på skolen, dette skyldes arbeidsro og tilgangen på hjelp. Elevene er nysgjerrige på studietilbudet og mentorene svarer villig. Forbedringspotensial Informasjonen som gis må være tydelig Tilpasse gruppene etter ønsket tidspunkt Øke kjennskapen til ENT3R i lokalsamfunnet Raskere følge opp elever som ikke møter til mentortimen 37

38 Nytteverdien av tiltaket HiG er blitt mer kjent blant en yngre gruppe ungdommer, de får vist at de bryr seg om hva som skjer med samfunnet og støtter opp under hvor viktig det er å ta høyere utdanning - særlig innen realfag. HiG blir også mer kjent rundt om i Norge. Dette prosjektet er med på å ufarliggjøre realfagsutdanning vi viser elevene at man ikke trenger å være et geni for å studere realfag. Mentoren får et utvidet nettverk som kan være godt å ha når de skal søke jobb etter endt studie. ENT3R Universitet i Oslo Oppstart Vår 2010 Elevtall Snitt på 300 => elever fra 10. klasse og VG1 Mentorer 34 mentorer og en ledergruppe på 6 personer Positive erfaringer Innsatsen for å bedre arbeidsmiljøet ved ENT3R UiO har gitt gode resultater, og engasjementet blant mentorene har fått et merkbart løft. Erfaringen tilsier at det er viktig å satse på sosiale tiltak for mentorene, det øker kvaliteten. Overgangen fra TENK til ENT3R krevde en del omstillinger. Vi ser nå at utfordringene med overgangen begynner å forsvinne. ENT3R er nå innfaset ved UiO. Forbedringspotensial Erfaring viser at de færreste av studenter og ansatte ved UiO kjenner til ENT3R. Tiltaket er for bra til at det ikke skal være allment kjent i universitetsmiljøet. Vi skal derfor gjøre en innsats for å markedsføre ENT3R lokalt. Ustabilt elevoppmøte er en konstant utfordring, og vi tror at en elevattest kan virke motiverende på oppmøtet Nytteverdien av tiltaket Elevene blir kjent med UiO som studiested og får forbilder gjennom mentorene. Mange elever tror at UiO er et stort og upersonlig sted hvor en ikke blir kjent med noen. Denne misoppfatningen fjernes når elevene deltar på ENT3R. Studentene får erfaring med formidling, de blir selv bedre i matematikk og de blir flinkere til å organisere. De får dermed også en ekstra bonus i forhold til egne studier og prestasjoner. ENT3R ved UIO har i tillegg vært gjenstand for forskning ved universitetet, og har i den sammenheng bidratt med data til masteravhandlinger så vel som doktoravhandling. 38

39 ENT3R Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppstart Vår 2010 Elevtall 35 => Elever VG1 Mentorer 12 Positive erfaringer Forbedringspotensial Etter å ha vært med i ENT3R i 1 år, hvor tilbudet har vært organisert ulikt i vår og høstsemesteret, ser det ut til at prosjektet har funnet en god form. Oppmøtet har blitt bedre, og både elever og mentorer er mer fornøyd med organiseringen og innholdet. HiSTs store utfordring med den nye organiseringen er at den ikke har samme markedsføringsverdi for oss som den ville hatt hvis elevene ukentlig var i våre lokaler. Vi er ennå svært ferske i matematikkmotivasjonsfaget og vil også i fortsettelsen være åpne for gode ideer og forslag til forbedringer. ENT3R Høgskolen i Stord/Haugesund Oppstart Vår 2010 Elevtall 50 => Elever VG1 og 10. klasse elever Mentorer 5 Positive erfaringer Elevene har vært flinke til å møte opp og gi beskjed dersom de ikke kommer. En av elevene fra ungdomsskolen fortalte at han hadde steget to matematikk-karakterer etter å ha begynt på ENT3R. På videregående merket vi veldig stor iver etter å bedre ferdighetene, og det har ikke manglet på konkurranseinstinkt når vi har hatt quiz eller andre oppgaver. Forbedringspotensial Etter jul har vi ikke klart å samle like mange elever, og det har vært noe frafall. Det har også blitt vanskeligere å samle elevene om aktivitetene, de vil helst trene på ting som de sliter med på skolen. Vi ser at oppmøtet øker før prøver og reduseres etterpå. Det har vært utfordrende å etablere stabile grupper og vi har derfor kjørt gruppene sammen. 39

40 Nytteverdien av tiltaket Mange elever har vært innom HSH. Også de som har prøvd tilbudet bare en gang uten å starte på ENT3R har antakelig fått et annet og nærmere - forhold til HSH enn det vi klarer å gi gjennom utdanningsmesser. Her treffer de unge positive mentorer som er flotte forbilder. I tillegg til å bli kjent med skolen, blir de kjent med utdanningen vi tilbyr innenfor tekniske fag. Dette ser vi på som svært positivt. ENT3R Høgskolen i Vestfold Oppstart Høst 2010 Elevtall 125 => Elever VG1 og 10. klasse elever. 5 samarbeidsskoler Mentorer 7 Positive erfaringer De aller fleste elever er veldig engasjerte og vil gjerne gjøre en god innsats. Elevkveldene har vært et positivt tiltak for elever og mentorer. Vi har hatt god mediedekning i Vestfold blad og artikler om ENT3R i Gjenganger. Vi har også fått en del interne artikler på HiVE. Vi bruker en facebook side (ent3r vestfold) som et medieverktøy. Forbedringspotensial Den største utfordring i år har vært å skaffe kontakter mot skolene for å få rekruttert elever. Samarbeidet mellom høgskolen og prosjektleder har vært godt. Vi kommer til å informere om ENT3R til alle skolene i nærområdet fra høsten. Struktur og inndeling av gruppene skal forbedres i løpet av ENT3R Universitet i Miljø- og Biovitenskap Oppstart Høst 2010 Elevtall 200 => Elever VG1 og 10. klasse elever. 17 samarbeidsskoler Mentorer 20, ledergruppe på 5 personer 40

41 Positive erfaringer Forbedringspotensial Nytteverdien av tiltaket UMB startet planleggingen av oppstarten tidlig, slik at vi fikk god tid til å reklamere for ENT3R. Dermed fikk vi også fikk mange søkere på mentorstillingene. UiO var en god partner i oppstarten. De hadde mange gode erfaringer som de delte med oss. Mentorene som ble ansatt deltok på mentorkurs del 1 før sommeren slik at de var godt forberedt på hva som ville møte dem i september. Mentorene er fornøyd med opplæringen de fikk før ENT3R-timene begynte. Det var veldig bra at de nye mentorene fikk møte noen med erfaring på mentorkurset slik at de kunne stille spørsmål. Skolene som vi har rekruttert fra ble kontaktet før sommeren slik at de ideelt sett kan sette av tid til ENT3R-presentasjoner i august. Ved å ta kontakt med skolene tidlig var det lettere å avtale et tidspunkt for rekruttering etter sommeren. Gjennomføre flere elevkvelder og være ute i god tid for å knytte kontakter med bedrifter. Jevnlig oppdatering av hjemmesiden Utfordringer mht. å få elevene til å levere samtykkeerklæring Fokusere mer på at dette ikke bare er leksehjelp ENT3R har stor nytteverdi i forhold til de erfaringene mentorer får, både når det gjelder formidling, elevkunnskap, ledelse, organisering og ansvar. ENT3R er med på å bidra til et godt studentmiljø blant realfagsstudentene ved UMB. Det at mange studenter får prøve seg i en mentorrolle kan dessuten bidra til at flere fatter interesse for å kombinere realfag med en lektorutdanning. ENT3R vært drøftet i større fellesmøter med h.h.v. rektorgruppen for videregående skoler og skoleledere fra kommunene i UMBs nærregion. ENT3R er i så måte med på å styrke samarbeidet mellom UMB og skolesektoren. En viktig effekt skolelederne legger vekt på er at tiltaket retter seg mot en elevgruppe som befinner seg i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Alle tiltak som bidrar til å lette overgangen mellom disse to skolenivåene - ikke minst på bakgrunn av det høye frafallet på videregående nivå - hilses velkommen. 41