Oppfinnelsen vedrører en inhalator for avlevering av et medikament til en pasient, nærmere bestemt en doseringsinhalator.

Transkript

1 1 Oppfinnelsesområde Oppfinnelsen vedrører en inhalator for avlevering av et medikament til en pasient, nærmere bestemt en doseringsinhalator. Bakgrunn for oppfinnelsen Inhalatorer for avgivelse av et medikament til en pasient ved inhalasjon, er kjent. Slike anordninger omfatter doseringsinhalatorer (både av trykksatte og tørrpulver typer). Doseringsinhalatorer omfatter typisk en medikamentholdig beholder og et aktuatorhus som har en medikamentutløpsåpning i form av et munnstykke eller nesestykke. Den medikamentholdige beholder kan være en trykksatt kanister som inneholder en 1 blanding av virkestoff og drivmiddel. Slike kanistere utformes vanligvis av en dyptrukket aluminiumkopp som har et påpresset lokk som bærer en doseringsventilanordning. Doseringsventilanordningen er forsynt med et fremspringende ventilskaft, som ved bruk, er ført inn som en tett trykktilpasning i en såkalt skaftstopper (stem blokk) i aktuatorhuset. Doseringsinhalatorer kan være enten av den manuelt opererbare type eller den pustaktiverte type. For den manuelt opererbare type administrerer pasienten selv medikamentet ved manuelt å presse den lukkede ende av kanisteren inn i aktuatorhuset for å bevege kanisteren i forhold til dens ventilskaft (som er festet i nevnte 2 skaftstopper i aktuatorhuset). Denne bevegelsen er tilstrekkelig til å aktivere kanisterens doseringsventilanordning, hvilket resulterer i at det trykksatte innhold av et målekammer slippes ut gjennom skaftet, gjennom skaftstopperen og dens utløpsdyse og åpning og får medikamentet til å forlate munnstykket eller nesestykket som en aerosoltåke. Samtidig med denne virkning inhalerer pasienten gjennom nesestykket eller munnstykket og river aerosoltåken med i den inhalerte luftstrøm. Pasienten opphever så undertrykket i kanisteren som, under virkningen av en innvendig ventilfjær, beveger seg oppover i forhold til ventilskaftet og returnerer til dens hvileposisjon. 3 En nyere utvikling er den såkalte pustaktiverte doseringsinhalator som tjener til automatisk å forskyve kanisteren i forhold til dens ventilskaft og frigjøre innholdet av kanisterens målekammer som respons på en pasients innånding. Det generelle formål

2 2 ved slike inhalatorer er å minske vansker med å koordinere aktivering av måleventilanordningen med pasientens innånding og sørge for at en maksimal medikamentmengde trekkes inn i pasientens lunger. En pustaktivert doseringsinhalator er omtalt i WO 01/93933 A2. Aktuatorhuset anses i alminnelighet som en integrert del av medikamentleveringssystemet siden utformningen av huset i stor grad kan påvirke den form av medikamentet som er utviklet for pasientens inhalasjon. Aktuatorhuset av en doseringsinhalator omfatter typisk en luftinnløpsanordning for frembringelse av en luftstrøm gjennom aktuatorhuset som medikamentet frigjøres i. 1 For pustaktiverte inhalatorer driver, eller i det minste påvirker, luftstrømmen gjennom aktuatorhuset dessuten den pustaktiverte mekanisme på en eller annen måte. Aktuatorhuset til slike inhalatorer omfatter følgelig luftinnløp utformet for å muliggjøre luftstrøm gjennom huset. Slike luftinnløp har imidlertid det problem at de kan bli dekket eller sperret av pasientens hånd eller finger under bruk, og derved forhindre eller påvirke luftstrømmen gjennom aktuatorhuset med det resultat at den pustaktiverte mekanisme kan svikte. Dette problem forverres ofte av at luftinnløpene er anbrakt på aktuatorhuset i posisjoner som er bekvemme for håndtering av inhalatoren under pasientens bruk. US 08/ A1 og US B2 omtaler medikamentdispensere som har forsenkede luftinnløp. 2 På dette felt er det således behov for å sørge for forbedrede luftstrømkonfigurasjoner for inhalatorer, som er mindre utsatt for å bli avstengt eller blokkert av pasienten under bruk, samtidig som de muliggjør bekvem og komfortabel bruk for pasienten. Det vises også til US Design Patent No som omtaler en ornamental design av en inhalator. Sammenfatning av oppfinnelsen 3 Oppfinnelsen tilveiebringer en doseringsinhalator for avgivelse av medikament til en pasient, i henhold til krav 1. Valgfrie trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

3 3 Oppfinnerne har funnet at anbringelsen av flere avlange aperturer som har respektivt ulike åpninger som hver strekker seg i to ulike plan, minsker risikoen for at luftinnløpsanordninger blir blokkert. Med ulike åpninger menes at åpningen av hver apertur i det minste delvis er avgrenset av flater som er unike for vedkommende åpning. Utførelsesformer av oppfinnelsen kan derfor forhindre at luftinnløpsanordninger blokkeres av pasienten under bruk, særlig av pasientens finger eller tommel som begge omfatter bløtvev og kan tilpasse seg ulike overflaterelieffer. Ved å sørge for tomme rom mellom pasienten og aperturene når pasienten dekker luftinnløpsanordningen, kan det opprettholdes en betydelig luftstrømsvei som lar luft strømme gjennom luftinnløpsanordningen selv om luftinnløpsanordningen er tildekket av pasienten. 1 Oppfinnelsen kan anvendes for kjente inhalatorer med kun minimale endringer av design, derved redusere muligheten for pasientforvirring og unngå store maskineringsomkostninger som ville være forbundet med mer betydelige endringer i design. Aperturene av luftinnløpsanordningen kan anbringes parallelt til hverandre. På denne måte kan det være mulig å maksimere luftstrømmen gjennom en luftinnløpsanordning som har et forutbestemt tverrsnittsareal. Hevede avlange formasjoner som har form av ribber kan anbringes mellom tilstøtende aperturer for å avgrense de ulike åpningene av aperturene. 2 Aperturene kan ha en lengde i området 2 mm til mm, fortrinnsvis i området 4 mm til 12 mm. Aperturene kan ha en bredde i området 0, mm til 2 mm, fortrinnsvis ca. 1 mm. Avstanden mellom naboaperturer kan være den samme som bredden av aperturene. De hevede overflateformasjonene anbrakt mellom tilstøtende aperturer kan ha en høyde i området 0, mm til mm, fortrinnsvis 1 mm til 3 mm. 3 I noen utførelsesformer er hver apertur faktisk anbrakt i en respektivt forskjellig forsenkning i den utvendige flate av huset, hvor forsenkningen avgrenser åpningen av aperturen. Arealet av åpningen av hver apertur (i den utvendige overflate av huset) kan være større enn arealet av aperturen i den innvendige overflate av huset, idet for eksempel fordypningen kan omringe aperturen. I alminnelighet foretrekkes det imidlertid at i det minste én dimensjon av fordypningen er den samme som, eller

4 4 ligner, den tilsvarende dimensjon av aperturen for å minske risikoen for at luftinnløpsanordningen blir blokkert. Som nevnt ovenfor er det et vesentlig trekk ved oppfinnelsen at åpningen av hver apertur strekker seg i to ulike plan, hvilket vil si at åpningen avgrenser noe krumning eller et hjørne mellom vinklede plan. Åpningen av hver apertur strekker seg i ulike plan som avgrenser en vinkel på minst 4 grader, fortrinnsvis minst 60 grader og mer foretrukket minst 80 grader. 1 Huset omfatter en avlang kropp, hvor kroppen kan være enhetlig eller flerdelt. Luftinnløpsanordningen er anbrakt i en ende av den avlange kropp, som kan være i motsatt ende til den hvor medikamentavleveringsåpningen er anbrakt. I dette tilfelle kan luftinnløpsanordningen omfatte et par av de rekker av avlange aperturer som er anbrakt på motsatte sider av endeflaten av den langstrakte kropp, med en hevet, avlang overflateformasjon anbrakt mellom radene. Inhalatoren kan være en pustaktivert doseringsinhalator. Huset kan være tilpasset mottak av en medikamentholdig trykksatt kanister. Kort beskrivelse av tegningene Det vil nå, kun som eksempel, bli beskrevet en utførelsesform av oppfinnelsen under henvisning til de ledsagende skjematiske tegninger, hvor: 2 Figur 1 viser en inhalator som har en luftinnløpsanordning i henhold til det tidligere dokument WO 01/93933 A2; Figur 2 er en forstørret tegning av en inhalator som har en luftinnløpsanordning i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen; og Figur 3 er et sideriss av inhalatoren vist i Figur 2. Detaljert beskrivelse 3 Oppfinnelsen tilveiebringer en inhalator, så som en pustaktivert trykksatt doseringsinhalator for avlevering av medikament til en pasient. Inhalatoren omfatter et hus som kan holde medikamentet og som har en luftinnløpsanordning og en medikamentavleveringsåpning som sammen avgrenser en luftstrømningsvei som medikamentet dispenseres i. Luftinnløpsanordningen omfatter en rad av avlange aperturer utformet i

5 huset, hvor langsidene av tilstøtende aperturer vender mot hverandre. Hver apertur er forsynt med en respektivt ulik åpning i en utvendig overflate av huset. Åpningen av hver apertur strekker seg i to ulike plan slik at dersom i det minste en del av åpningen er dekket i ett av de to ulike planene under pasientens inhalasjon, dannes et tomt rom mellom dekslet og aperturen slik at det sørges for en luftstrømvei gjennom det tomme rom til nevnte minst ene apertur. Med referanse til Figur 1 er det vist en pustaktivert trykksatt doseringsinhalator som har en luftinnløpsanordning 12 i henhold til det tidligere kjente dokument WO 01/93933 A2. Noen detaljert forklaring for arbeidsmåten for inhalatoren er ikke avgjørende for å forstå oppfinnelsen, men en kort forklaring vil her bli gitt som bakgrunnsinformasjon. 1 Inhalatoren omfatter en hovedkropp 14 og et deksel 16 som sammen avgrenser et avlangt aktuatorhus. Hovedkroppen 14 som i alminnelighet har sylindrisk tverrsnitt, er forsynt med et sideveis utragende munnstykke 18 i den ene ende, og er i den andre ende tilpasset mottak av en del av en sylindrisk medikamentholdig trykksatt kanister. En ventilstamme (ikke vist) er anbrakt i hovedkroppen 14 for innpasning av ventilaksen til kanisteren og innbefatter en utløpsdyse og åpning som står i forbindelse med munnstykket Dekslet 16 som i alminnelighet også har sylindrisk tverrsnitt, er forsynt med luftinnløpsanordningen 12 i den ene ende, og er i den andre ende innrettet på å oppta den gjenværende del av kanisteren. Hovedkroppen 14 og dekslet 16 er forbundet med hverandre med en gjenget kobling. Komponenter av den pustaktiverte mekanisme (ikke vist) inngår både i hovedkroppen 14 og dekslet 16. Den pustaktiverte mekanisme og kanisteren som holdes i huset 14, 16, gir én eller flere luftkanaler slik at luften kan passere fra luftinnløpsanordningen 12 til munnstykket 18 gjennom innsiden av huset 14, Munnstykket 18 er forsynt med et støvdeksel dreibart om en akse 22 mellom en første (lukket) posisjon (som vist i Figur 1) og en andre (åpen) posisjon. Ved bruk dreier pasienten støvdekslet til dens åpne posisjon og fører det eksponerte munnstykket 18 inn i munnen. Ved pasientens inhalasjon gjennom munnstykket 18 bevirker en trykkforskjell i huset 14, 18, at den pustaktiverte mekanisme automatisk

6 6 forskyver kanisteren i forhold til dens ventilspindel (ventilskaft). Medikament i kanisterens målekammer frigjøres følgelig som respons på pasientens innånding. Under pasientens innånding strømmer luft fra luftinnløpsanordningen 12 gjennom huset 14, 16, til munnstykket 18 og derved til pasienten. Medikamentet frigjort fra kanisterens målekammer rives med av denne luftstrøm. Etter pasientens inhalasjon av medikamentdosen, vender støvdekslet 22 tilbake til dets lukkede posisjon, og dette bevirker at den pustaktiverte mekanisme og aerosolkanisteren går tilbake til en hvilestilling klar for påfølgende bruk. 1 Luftinnløpsanordningen 12 til inhalatoren, vist i Figur 1, omfatter en flerhet av avlange aperturer 24 dannet i endeflaten av dekslet 16. Aperturene 24 er anbrakt i radpar på motstående sider av endeflaten. Selv om det er sørget for en begrenset grad av tredimensjonalitet 26 mellom radene, utgjør åpningene av nabostilte aperturer 24 i hver av radene en plan flate. Ved bruk av inhalatoren er det følgelig et problem at åpningene 24 kan bli blokkert av pasientens finger eller tommel, hvilket kan føre til funksjonssvikt i den pustaktiverte mekanisme og/eller ufullstendig eller ineffektiv avgivelse av medikamentet til pasienten. 2 Med referanse til Figur 2 og 3 er det vist en forstørret tegning av en inhalator 0 som har en luftinnløpsanordning 2 i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. Med unntak av luftinnløpsanordningen 2 har inhalatoren 0 i henhold til oppfinnelsen den samme struktur og bruksmåte som den kjente inhalator, vist i Figur 1. En detaljert beskrivelse av de enkelte komponenter av inhalatoren 0 utenom dekslet som har luftinntaksanordningen 2, vil derfor bli utelatt. Likeledes vil en detaljert beskrivelse av anvendelsen av inhalatoren 0 også bli utelatt. 3 Luftinnløpsanordningen 2 av inhalatoren 0 omfatter en flerhet av parallelle, avlange aperturer 4 som har en tilnærmet rektangulær form. Aperturene 4 er dannet i endeflaten av dekslet 6. Aperturene 4 er arrangert i to distinkte rader anbrakt på motstående sider av endeflaten, hvor hver rad omfatter fem aperturer 4, hvis langsider vender mot hverandre. Kortsider av aperturene 4 i én av radene vender mot kortsider av aperturene 4 i den andre av radene og er adskilt med et par av avlange overflatefremspring 8 som strekker seg perpendikulært til lengderetningen av aperturen 4.

7 7 Hver av aperturene 4 er effektivt forsenket i overflaten av dekslet 6 og fordypningene avgrenser en åpning av aperturen 4. Fordypningene er avgrenset av forhøyde, avlange overflatefremspring i form av støpte ribber 1 anbrakt mellom langsidene av tilstøtende aperturer 4. Hver fordypning er åpen i én ende, hvor en tilsvarende ende av hver ribbe 1 er avskrånende. Åpningen som sådan av hver apertur 4 strekker seg i to hovedsakelig perpendikulære plan: et horisontalt plan tilsvarende topp-delen av åpningen og et vertikalt plan tilsvarende side-delen av åpningen. Aperturene 4 har lengder som varierer fra mm til 7 mm og en bredde på 1 mm. Et mellomrom mellom aperturer 4 er 1,2 mm og de avlange ribbene 4 som utfyller disse mellomrommene har en høyde på 2, mm. 1 Ved bruk av inhalatoren 0 dannes det, dersom pasienten dekker i det minste en del av åpningene av aperturene 4 i ett av de to ulike plan med for eksempel sin finger eller tommel, åpne rom mellom pasienten og aperturene 4 slik at det gis en luftkanal gjennom de tomme rom til aperturene 4, hvorved aperturene 4 forhindres fra å bli lukket eller blokkert av pasienten. 2 Dersom luftinnløpsanordningen 2 er dekket av en overflate som strekker seg i det horisontale plan, som forhindrer vertikal luftstrøm (som illustrert med pilene merket V i Figur 2 og 3) for eksempel inn i aperturene 4, er konfigurasjonen av luftinnløpsanordningen 2 med andre ord slik at åpningene av aperturene 4 strekker seg i det minste delvis i vertikalplanet som muliggjør horisontal luftstrøm (som illustrert med pilene merket H i Figurene 2 og 3) inn i aperturene 4. Derimot, dersom luftinnløpsanordningen 2 er dekket av en flate som strekker seg i vertikalplanet og som forhindrer horisontal luftstrøm (som illustrert med pilene merket H ) inn i aperturene 4, er konfigurasjonen av luftinnløpsanordningen 2 slik at åpningene av hullene 24 strekker seg i horisontalplanet og muliggjør vertikal luftstrøm (som illustrert med pilene merket V ) inn i aperturene 4. 3 Med spesifikk henvisning til Figur 3 fremgår det at de avlange ribbene 1 som avgrenser åpningen av aperturene 4, rager ut over den omgivende overflate 112 av dekslet 6. De avlange ribbene 1 sikrer således at et tomt rom kan opprettholdes mellom pasientens finger eller tommel og aperturene 4.

8 8 Det er her som illustrasjon beskrevet en spesifikk utførelsesform. Forskjellige modifikasjoner vil være åpenbare for fagmannen og kan foretas uten å gå ut over oppfinnelsens ramme. Selv om den ovenfor beskrevne utførelsesform er realisert som pustaktivert trykksatt doseringsinhalator, vil det være klart at alternative utførelsesformer mer generelt omfatter en inhalator for å levere en pasient et medikament ved inhalasjon, hvor det er ønskelig med begrensning eller forhindring av at pasienten blokkerer luftinnløpene. Slik forhindring av blokkering kan for eksempel være ønskelig for tørrpulverinhalatorer hvor det trengs en luftkilde for effektiv forstøvning av medikamentet. I utførelsesformen beskrevet ovenfor er luftinnløpsanordningen anbrakt i en endeflate av dekslet. I alternative utførelsesformer kan luftinnløpsanordningen være anbrakt annet steds, som f.eks. i endeflaten av hovedkroppen, nær inntil munnstykket. 1 Komponenter av en inhalator i henhold til oppfinnelsen vil typisk være støpte plastkomponenter. Slike komponenter kan lettvint fremstilles med overflatetrekkene ifølge oppfinnelsen. I utførelsesformer omfatter inhalatoren en medikamentholdig trykksatt kanister som inneholder et medikament og et drivmiddel. 2 Medikamentet velges typisk fra gruppen bestående av antiinflammatoriske midler, antikolinergika, β 2 -adrenoreseptoragonister, antiinfeksjonsmidler, antihistaminer og kombinasjoner av disse. 3 Egnede antiinflammatoriske midler omfatter kortikosteroider og NSAID. Egnede kortikosteroider som kan benyttes omfatter de perorale og inhalerbare kortikosteroidene og deres prodrugs som har antiinflammatorisk virkning. Eksempler er metylprednisolon, prednisolon, deksametason, flutikasonpropionat, 6a,9a-difluor- 17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17- karbotiosyre-s-fluormetylester, 6a,9a-difluor-11-hydroksy-16a-metyl-3-okso-17aproponyloksy-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-(2-okso-tetrahydrofuran-3Syl)ester, beklometasonestere (f.eks. 17-propionatesteren eller 17,21-dipropionatesteren), budesonid, flunisolid, mometasonestere (f.eks. furoatesteren), triamcinolonacetonid, rofleponid, ciclesonid, butixocort-propionat, RPR-641 og ST-126. Foretrukne kortikosteroider er flutikasonpropionat, 6a,9c-difluor-11-hydroksy-16a-metyl-

9 9 17a-[(4-metyl-1,3-tiazol--karbonyl)oksy]-3-okso-androsta-1,4-dien-17,8- karbotiosyre-s-fluormetylester og 6a,9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksyl-11- hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-s-fluormetylester, mer foretrukket 6a,9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11-hydroksy-16a-metyl- 3-okso-androsta-1,4-dien-17-karbotiosyre-S-fluormetylester. Egnede NSAID innbefatter natriumkromoglykat, nedokromil-natrium, fosfodiesterase (PDE) inhibitorer (f.eks. teofyllin, PDE4-inhibitorer eller blandede PDE3/PDE4- inhibitorer), leukotrienantagonister, inhibitorer av leukotriensyntese, inos-inhibitorer, tryptase- og elastaseinhibitorer, beta-2-integrin-antagonister og adenosinreseptoragonister eller -antagonister (f.eks. adenosin-2a-agonister), cytokinantagonister (f.eks. kjemokinantagonister) eller inhibitorer av cytokinsyntese. 1 Andre egnede β2-adrenoreseptor-agonister er salmeterol (f.eks. som xinafoat), salbutamol (f.eks. som sulfatet eller den frie base), formoterol (f.eks. som fumaratet), fenoterol eller terbutalin og salter derav. Egnede antikolinerge midler er de forbindelser som virker som antagonister på muskarinreseptoren, særlig de forbindelsene som er antagonister av M1- og M2- reseptorene. Forbindelser innbefatter alkaloidet av belladonnaplanter som illustrert ved de tilsvarende av atropin, skopolamin, homatropin, hyoscyamin; disse forbindelsene, som er tertiære aminer, administreres normalt som et salt. 2 Særlig egnede antikolinergika omfatter ipratropium (f.eks. som bromidet) som omsettes under navnet Atrovent, oksytropium (f.eks. som bromidet) og tiotropium (f.eks. som bromidet) (CAS ). Av interesse er dessuten: metantelin (CAS ), propantelin-bromid (CAS ), anisotropin-metylbromid eller Valpin 0 (CAS ), clidiniumbromid (Quarzan, CAS ), kopyrrolat (Robinul), isopropamidjodid (CAS ), mepensolat-bromid (U.S. Patent ), tridiheksetylklorid (Pathilone, CAS ) og heksocykliummetylsulfat (Tral, CAS ). Se også cyklopentolat-hydroklorid (CAS ), tropikamid (CAS ), triheksyfenidyl-hydroklorid (CAS ), pirenzepin (CAS ), telenzepin (CAS ), AF-DX 116 eller metoktramin og forbindelsene omtalt i WO01/ Egnede antihistaminer (også omtalt som H1-reseptorantagonister) omfatter én eller flere av de tallrike antagonistene som er kjent for å inhibere H1-reseptorer og er

10 trygge for human anvendelse. Alle er reversible, kompetitive inhibitorer av interaksjonen mellom histamin og H1-reseptorer. Eksempler er etanolaminer, etylendiaminer og alkylaminer. I tillegg inkluderer andre førstegenerasjons antihistaminer de som kan karakteriseres som basert på piperizin og fenotiaziner. Annengenerasjons antagonister; som er ikke-sederende, har et lignende struktur/aktivitets-forhold ved at de bibeholder kjerne-etylengruppen (alkylaminene) eller etterligner den tertiære amingruppe i piperazin eller piperidin. Eksempler på antagonister er som følger: etanolaminer: karbinoksamin-maleat, clemastin-fumarat, difenylhydramin-hydroklorid og dimenhydrinat. Etylendiaminer: pyrilamin-amleat, tripelennamin-hcl og tripelennamin-citrat. Alkylaminer: klorfeniramin og dens salter, så som maleatsaltet, og acrivastin. 1 Piperaziner: hydroksyzin-hcl, hydroksyzin-pamoat, cyklizin-hcl, cyklizin-laktat, meklizin-hcl og cetirizin-hcl. Piperidiner: Astemizol, levocabastin-hcl, loratadin eller dets deskarboetoksy-analog, samt terfenadin og fexofenadin-hydroklorid eller annet farmasøytisk akseptabelt salt. Azelastin-hydroklorid er nok en annen H1-reseptorantagonist som kan benyttes i kombinasjon med en PDE4-inhibitor. Særlig egnede antihistaminer omfatter metapyrilen og loratadin. 2 Fortrinnsvis inngår medikamentet i en formulering som omfatter et drivmiddel og fortrinnsvis et løsningsmiddel. Andre foretrukne ingredienser omfatter surfaktanter, inklusivt oljesyre. Foretrukne løsningsmidler omfatter etanol, glyceroler og glykoler. Foretrukne drivmidler er hydrofluoralkaner; særlig 1,1,1,2-tetrafluoretan (HFA134a); 1,1,1,2,3,3,3-heptafluorpropan (HFA227) eller kombinasjoner derav. Fortrinnsvis er medikamentet suspendert i drivmidlet. Alternativt er medikamentet oppløst i drivmidlet. Medikamentet kan også være delvis suspendert og delvis oppløst i drivmidlet. 3 Eksempler De følgende medikamentformuleringene ble benyttet i inhalatoren:

11 11 Eksempelformulering 1: Ingrediens Mengde/mg per ml Beklometason-dipropionat 1,00 Etanol 94,80 HFA 134a 90, Eksempelformulering 2: Ingrediens Masse/mg Salbutamol-sulfat 0,98 HFA 134a 27,8 Etanol 3,6

12 12 Patentkrav 1 1. Doseringsinhalator for avlevering av medikament til en pasient, hvor inhalatoren omfatter et hus (6) for å holde medikamentet og som har en luftinnløpsanordning (2) og en medikamentutløpsåpning som sammen avgrenser en luftstrømsbane som medikamentet dispenseres i, hvor huset (6) omfatter en avlang kropp og luftinnløpsanordningen (2) er anbrakt i en endeflate av den avlange kropp, hvor luftinnløpsanordningen (2) omfatter en rad av avlange aperturer (4) dannet i huset (6), hvor langsidene av nabo-aperturer (4) vender mot hverandre og hver apertur (4) er forsynt med hver sin ulike åpning i en ytre overflate av huset, og hvor inhalatoren er karakterisert ved at hver apertur (4) er anbrakt i en respektiv forskjellig fordypning i den ytre overflate av huset (6), hvor fordypningen avgrenser åpningen av aperturen (4), hvor åpningen av hver apertur (4) i den ytre overflate av huset (6) strekker seg i to ulike plan som definerer en vinkel på minst 4 grader i forhold til hverandre, slik at det, dersom i det minste en del av åpningen dekkes i ett av de to ulike plan under pasientens inhalasjon, dannes et tomrom mellom pasienten og aperturen (4) for å gi en luftstrømsbane gjennom tomrommet til den nevnte minst ene apertur (4) Inhalator i henhold til krav 1, hvor aperturene (4) er arrangert parallelt til hverandre. 3. Inhalator i henhold til krav 1 eller 2, hvor åpningen av hver apertur (4) strekker seg i plan som er tilnærmet perpendikulære til hverandre. 4. Inhalator i henhold til krav 1, hvor luftinnløpsanordningen (2) omfatter et radpar av de avlange aperturer (4) som er anbrakt på motstående sider av endeflaten av den avlange kropp. 3. Inhalator i henhold til tidligere krav, hvor inhalatoren er en pustaktivert doseringsinhalator.

13 13 6. Inhalator i henhold til tidligere krav, hvor huset (6) er innrettet på mottak av en medikamentholdig trykksatt kanister. 7. Inhalator i henhold til krav 6, hvor inhalatoren ytterligere omfatter en medikamentholdig trykksatt kanister som inneholder et medikament og et drivmiddel, hvor medikamentet fortrinnsvis er løst opp i nevnte drivmiddel eller nevnte medikament er suspendert i nevnte drivmiddel. 8. Inhalator i henhold til krav 7, hvor medikamentet er valgt fra gruppen bestående av antiinflammatoriske midler, antikolinergika, β 2 -adrenoreseptoragonister, antiinfeksjonsmidler, antihistaminer og kombinasjoner av disse, fortrinnsvis hvor medikamentet er valgt fra gruppen bestående av salbutamol, formoterol, salmeterol flutikason, budesonid, beklometason, tiotropium, ipratropium og kombinasjoner av disse. 1

14 14

15 1