I samsvar med fastsett møteplan blir det kalla inn til styremøte 01/2010, slik:

Transkript

1 Representantar og vararepresentantar i styret Vår dato: Vår ref.: Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: hsf INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR HØGSKULEN I VOLDA I samsvar med fastsett møteplan blir det kalla inn til styremøte 01/2010, slik: Tid: Torsdag 28. januar 2010 kl 11:30 Stad: Møterom BK 220 Vararepresentantar møter etter særskilt innkalling. Styresakene og orienteringssakene er også lagde ut på Vel møtt! Jørgen Amdam styreleiar Jacob Kjøde jr. høgskuledirektør Vedlegg Kopi: Andre mottakarar av styredokumenta

2 Styret STYRESAKER, MØTE 01/2010, 28. JANUAR 2010 SAK 01/2010 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE 07/2009, 09. DESEMBER 2009 Arkivref. 2006/ SAK 02/2010 FØREBELS REKNESKAP 2009 Arkivref. 2007/ SAK 03/2010 OPPFØLGING AV HANDLINGSPLAN FOR INKLUDERANDE LÆRINGSMILJØ Arkivref. 2008/ SAK 04/2010 SAMARBEIDSKONSTELLASJONAR PÅ VESTLANDET Arkivref. 2006/ SAK 05/2010 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET Arkivref. 2007/ SAK 06/2010 NAMN PÅ NYTT KONTORBYGG Arkivref. 2007/ SAK 07/2010 LOKAL LØNSPOLITIKK VED HVO Arkivref. 2006/ SAK 08/2010 EVALUERING AV STYRET SITT ARBEID - SJØLVEVALUERING Arkivref. 2006/ SAK 09/2010 YMSE Side 1 av 1

3 HØGSKULEN I VOLDA Namn på saka STYRESAK 01/2010 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE 07/2009 Møtedato Saksnr. 28. JANUAR 2010 frå arkiv 2006/247 Arkivkode Saksbehandlar JK Saksgradering

4 HØGSKULEN I VOLDA i Boks 50o 1 61oi Volda l Norway l T' F: Styret i E: postmottakqdhivolda.no i i STYREMØTE ONSDAG 9. DESEMBER 2009 Motestad : Berte Kanutte 220 VIP Tid: Kl : 11: Til stades: Faglege representantar: Rektor Jørgen Amdam, leiar Prorektor Anne Øie, nestleiar Førstelektor Sigrun Meisingset Førstelektor Per Halse Representant for tekniskadministrativt personale: Avdelingsingeniør Peder Magne Sefland Studentrepresentantar : Ina Helen Vestby Østby Sølve Tafjord Eksterne representantar: Konserndirektør Elling Dybdal Skuleleiar Sølvi Lillebø Remøy Saksnr. 2006/247/011.2 PROTOKOLL 07/ desember 2009 Administrasjonen: Høgskuledirektør Jacob Kjøde jr. Økonomisjef Edel Vatne Roald Studiesjef Gonnie Smit Personalsjef Sverre Tverberg Forfall: Arvid Blindheim Direktør Ann-Marit Sæbønes Informasjonssjef Oddbjørg Aasen Bjørdal Møteleiar: Rektor Jørgen Amdam Innkalling og sakliste Til innkallinga: Første del av styresakene vart sendt på epost , og resten vart ettersendt på epost Innkalling og styredokument vart sendt ut i papirformat fredag 4. desember. Sak 56/2009 vart lagt fram på møtet. Til saklista: Det var ikkje merknader til saklista. Side 1 av 5

5 A HØGSKULEN I VOLDA ^ Boks soo 1 61or Volda i Norway l T' F : I E: postmottak(dhivolda.no I Melde munnlege orienteringar i møtet Ny lærarutdanning i lys av KD sitt brev av Samarbeidskonstellasjonar på Vestlandet: Mørealliansen og brev frå Høgskulen i Bergen Denne saklista vart godkjend: SAK 49/2009 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 06/2009, 30. OKTOBER 2009 Arkivref. 2006/ SAK 50/2009 BUDSJETT 2010 Arkivref. 2008/ SAK 51/2009 UTKAST TIL PLANAR 2010 Arkivref. 2008/ SAK 52/2009 OPPFØLGING AV SIKKERHEITSPOLICY FOR HVO Arkivref. 2008/ SAK 53/2009 STUDENTREKRUTTERING - STRATEGIAR OG TILTAK Arkivref. 2007/ SAK 54/2009 KJØP AV AKSJAR I LEAN AKADEMIET AS Arkivref. 2009/ SAK 55/2009 YMSE SAK 56/2009 SØKNAD OM UTSETT SENSUR Underskriving av protokoll Peder Magne Sefland og Anne Øie vart utpeika i møtet til å skrive under protokollen frå styremøte 07/2009. Til behandling: SAK 49/2009 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE 06/ OKTOBER 2009 Samrøystes vedtak: Styret for Høgskulen i Volda godkjenner protokollfor mote 06/2009, 30. oktober Side 2 av 5

6 I A HØGSKULEN I VOLDA ^ Boks Soo 1 61oi Volda i Norway l T-' F: i E: Øtmottak(flhivolda.no ( www. hivolda.no SAK 50/2009 BUDSJETT 2010 I samsvar med innstilling frå høgskuledirektøren gjorde styret slikt samrøystes vedtak: 1. Styret godkjenner at måltalet vert auka til med slik fordeling: AKF ASH AMF AHL Mal SUM Satsingsmidlane blir fordelte som vist i vedlegg 8 3. Styret godkjenner retningslinjer for tildeling av strategiske midlar som vist i punkt Styret vedtek at ramma (inkludert tillegg på kr ) på kr blir fordelt som spesifisert i vedlegga la og IB Fordelt ramme inkludert fordelte satsingsmidlar og stipendiatmidlar pr 1.1: Summar i heile tusen kroner AKF AS[ I AMF AHL Mal Felles-adm Andre felles Ufordel SUM Styret bed om tilbakemelding dersom endeleg tildelingsbrev skulle føre til store endringar 6. Styret fordeler eit inntektskrav for 2010 på 24,3 mill kroner fordelt slik: Summar i heile tusen kroner AKF ASH AHL AMF IAaI SUM Fellesadm Høgskuledirektøren får fullmakt til å fordele investeringsramma på kr SAK 51/2009 UTKAST TIL PLANAR 2010 Vedlegg: Utkast til førebels planar 2010 I samsvar med innstilling frå høgskuledirektøren gjorde styret slikt samrøystes vedtak: Styret godkjenner utkast tilforebels planar for 2010 med dei endringane som komfram i motel' Side 3 av 5

7 HØGSKULEN I VOLDA i Baks oi Volda i Norway l T-'70 07 So 00 1 F: I E: postmottak(!*ivolda.no i SAK 52/2009 OPPFØLGING AV SIKKERHEITSPOLICY FOR HVO I samsvar med innstilling frå høgskuledirektøren gjorde styret slikt samrøystes vedtak: Styret tek oppfølging av sikkerhetspolicy for HVO til vitande SAK 53/2009 STUDENTREKRUTTERING - STRATEGIAR OG TILTAK Saksdokument Studentrekruttering Strategiar og tiltak Det kom fram ein del merknader som ein skal ta med seg i arbeidet med iverksetjinga av rekrutteringsplanen: Bruken av studentar og tilsette Høg kvalitet og rett fagtilbod bør gå igjen i bodskapsstrategiane Profilering av regionen Det er viktig å finne dei gode ambassadørane for HVO Vi må profilere oss i forhold til spesielle målgrupper Internasjonalisering Skriving av redaksjonelle artiklar I samsvar med innstilling frå høgskuledirektøren gjorde styret slikt samrøystes vedtak: Styret sluttar seg til innhaldet og prioriteringane i notatet "Høgskulen i Volda - studentrekruttering Strategiar og tiltak " med dei merknadane som kom fram på møtet SAK 54/2009 KJØP AV AKSJAR I LEAN AKADEMIET AS I samsvar med innstilling frå høgskuledirektøren gjorde styret slikt samrøystes vedtak: Styret går inn for at Høgskulen i Volda kjøper aksjar i LEANAØEMIET AS for inntil kr SAK 55/2009 YMSE Det var ikkje meldt saker under ymse Side 4 av 5

8 HØGSKULEN I VOLDA I Boks so0 l 6ioiVolda l Norway l T: > 00 > s 000 I F: > 00 > l I E: postmottak@hivolda.no i I SAK 56/2009 SØKNAD OM UTSETT SENSUR I samsvar med innstilling frå høgskuledirektøren gjorde styret slikt samrøystes vedtak: Styret gir unntakfor sensurfristen på 3 uker, og gir dispensasjon til å utvide sensurperioden fram til 11. januar for engelsk 127 og 14. januar for engelsk 112A. ORIENTERINGSSAKER, MØTE 07/2009, 09. DESEMBER sakene vart tekne til vitande Ny lærarutdanning Rektor orienterte om arbeidet med ny lærarutdanning og gjekk gjennom brevet frå KD der det går fram at HVO skal tilby 100 studieplassar med fordeling 60 på 1-7 og 40 på Når det gjeld innhaldet er enno mykje uavklart, særleg er 4.året ope. Samarbeidskonstellasjonar på Vestlandet Rektor orienterte om tre ulike samarbeidskonstellasjonar/partnarar 1. Mørealliansen: samarbeid mellom dei tre høgskulane i Møre og Romsdal 2. Høgskulen i Bergen: invitasjon til å gå inn i eit utviklingsprosjekt om eit profesjonsuniversitet 3. UH-Nett Vest Tal om kompetansenivå som rektor la fram viste at det er svært langt fram til både eit profesjonsuniversitet og eit evt. Møreuniversitet. Når det gjeld masterutdanningane ligg dei fleste utfordringane sørover. Til neste møte vil det bli lagt fram ei sak der ein prøver å sjå dei ulike samarbeidskonstellasjonane i samanheng. Det bør og formulerast nokre prinsipp for samarbeid. Det vart delt ut kopi av Budsjettframlegg for 2011 sendt KD NESTE STYREMØTE: Torsdag 28. januar 2010 Dato/sign. Dato/sign. fland Anne Øie 11 Side 5 av 5

9 HØGSKULEN I VOLDA Namn på saka FØREBELS REKNESKAP 2009 Møtedato 28. JANUAR 2010 Saksbehandlar EVR STYRESAK 02/2010 Saksnr. frå arkiv 2007/484 Saksgradering Arkivkode 115

10 STYRESAK 02/2010 FØREBELS REKNESKAP 2009 sak 2007/484 Vedlegg som følgjer saka: Vedlegg 1 Førebels rapport frå internrekneskapen pr ordinær drift Vedlegg 2 - Rapport for bidrags- og oppdragsfinansiert verksemd (BOA) opptente inntekter Vedlegg 3 Utdrag frå brev frå KD om oppstilling og presentasjon av årsrekneskapen for System for økonomistyring og status for økonomiarbeidet for 2009 I den interne økonomimodellen vår har vi delt verksemda i to, ordinær drift og prosjektrekneskapen. Dette er både for å gje grunnlag for ei ryddig oppfølging av den eksternt finansierte verksemda, og det er fordi der ikkje skal liggje midlar til spesielle eingongstiltak som forstyrrande element i rekneskapen for den ordinære drifta. Vi har laga system for at avdelingane og andre budsjettansvarseiningar kan leggje inn eit driftsbudsjett (disposisjonsbudsjett) som avvik frå den ramma som er fordelt etter løyvinga frå departementet. Driftsbudsjettet skal leggjast inn etter den planlagde aktiviteten for året, medan ein stor del av ramma frå departementet er rekna etter resultatet 2 år tilbake i tid. Det er viktig at avdelingane vert stimulerte til å byggje opp avsetningar, og dette systemet skal gje grunnlag for dette. Høgskulen i Volda har fått redusert budsjettutteljing i åra frå 2007 til 2010 fordi studiepoengproduksjonen gjekk ned i høve dei føregåande åra (frå 2005 til 2008). Utsiktene for 2011 og seinare år er no meir positive. Vi kan vise til ein fin auke i studiepoengproduksjonen for våren 2009, og prognosen for 2011 er etter dette ein auke i undervisningskomponenten på vel 2 mill kroner. Frå og med hausten 2009 skal vi auke studentopptaket, og dette vil gje ein tilsvarande auke i studiepoengproduksjonen i åra frå og med 2010 (med budsjettverknader frå og med 2012). Auken i den eksternt finansierte verksemda vår (BOA) har kompensert for ein stor del av tapa i åra frå 2007 til Utgangsåret for KD-modellen er 2002, og er sett til 0. Studiepoengproduksjonen for haustsemesteret vil vere endeleg rapportert og først då har vi sikre tal for heile Side 1 av 4

11 Rekneskapen for 2009 er oppdatert med det meste av interne føringar som økonomikontoret har fått melding om. Ved slutten av året registrerer vi alle krava vi har mot NAV (sjølv om ikkje oppgjeret er kome). På grunn av sjukdom ved personalkontoret har vi ikkje fått registert desse krava enno. Det kan også vere at her manglar nokre internoppgjer mellom nokre avdelingar og/eller nokre avrekningar mellom prosjektrekneskapen og den ordinære drifta. Vi har gjeve avdelingane frist til fredag 22. januar for dei siste oppryddingane i 2009-rekneskapen. Resultatet etter den endelege rekneskapen for 2009 vil mest sannsynleg verte noko betre enn det som vert vist her. 2 Internrekneskapen - ordinær drift utanom investeringar Rekneskapsrapporten for ordinær drift følgjer som vedlegg 1. I denne rapporten vert rekneskapen pr først sett opp mot det innlagde driftsbudsjettet for I tillegg er det lagt inn eiga linje for dei budsjetterte avsetningane pr Summen av desse to linjene vert dei faktiske avsetningane ved utgangen av året i samsvar med dei tala vi har i dag. Med mindre skrift har vi lagt inn tilsvarande avsetningar pr i tillegg til ei kolonne med dei endelege rekneskapstala pr til samanlikning. Oppsummering i høve førebels rekneskap: Sum fordelt Avsetningar pr ramme 2009 inkludert alle tillegg Innlagt driftsbudsjett 2009 Budsjettert avvik 2009 Budsjetterte avsetningar pr Budsjettavvik 2009 førebels Avsetningar etter rekneskap 2009 førebels Endring UB-IB IT BIBL DRIFT Andre felles SUM fellestenester AKF ASH AMF AHL IAaI SUM HVO Vi understrekar at dette er bygd på førebelse tal, og ein del vi endre seg etter at vi har fått alt på plass i rekneskapen. Vi hadde budsjettert med at vi skulle bruke nesten 7,7 mill kroner av avsetningane frå 2008, medan resultatet så langt viser at vi kjem nesten 3,5 mill kroner betre ut enn budsjettert. Med andre ord vil vi ikkje nytte meir enn 4,2 mil kroner av avsetningane i eit år med spesielt store utfordingar knytt til studiepoengfinansieringa. Side 2 av 4

12 Den førebelse rekneskapsrapporten viser at vi samla for HVO vil framføre eit akkumulert overskot frå ordinær drift utanom investeringar på kr Til samanlikning viser vi tilsvarande tal for alle åra etter Avsetningar frå ordinær drift utanom investeringar: år avsetning kommentar endring akkumulert underskot samla for HVO akkumulert underskot samla for HVO akkumulert overskot samla for HVO akkumulert overskot samla for HVO akkumulert overskot samla for HVO førebels akkumulert overskot Tala kan i stor grad jamførast med svingingane i studiepoengproduksjonen, jf figuren på første side. Som det kjem fram av rapportane, er her internt store forskjellar på avsetningsnivået i dei ulike avdelingane. Både AMF og AKF kan vise til høg og auka aktivitet både når det gjeld den ordinære studentaktiviteten og når det gjeld ekstern aktivitet. Det er også desse to avdelingane som fekk den største budsjettauken frå 2009 til 2010, og denne veksten vil fortsetje inn i I desse åra må dei redusere dei negative avsetningane. AHL har satsa mykje på ekstern aktivitet, og dette har ført til redusert studiepoengproduksjon både i 2008 og Dette gjer at inntektene kjem inn på eit tidlegare tidspunkt, og i år med redusert studiepoengløyving vil avsetningane kome godt med. ASH har no redusert sin avsetning, men ikkje like mykje som det først var budsjettert med. Dette kjem først og fremst frå vanskar med å rekrutterte til ledige stillingar. Vi vil be avdelingane sjølve om å skrive ein rapport om økonomisituasjonen pr Denne vil følgje som vedlegg til den endelege internrekneskapen som vert lagt fram til møtet 4. mars Sett på bakgrunn av den relativt store nedgangen i 2009-budsjettet, må vi seie oss godt nøgde med at vi framleis har relativt store avsetningar til Den høge eksternt finansierte aktiviteten (BOA) i 2009 har vore eit viktig grunnlag for det gode resultatet. 3 Internrekneskapen - ordinær drift investeringar Budsjettansvar Avsetningar pr Ramme for 2009 i tildelingsbrev Overført frå ordinær drift Disposisjonsbudsjett 2009 Rekneskap pr Disponibelt IT Bibl Drift Andre felles SUM Felles AKF AMF AHL SUM HVO Side 3 av 4

13 Avsetningane til 2010 er øyremerkte dei tiltaka dei vart løyvde til. Overskridinga i investeringsbudsjettet for AMF er avtalt og er ei forskottering av investeringsløyvinga for Prosjektrekneskapen Resultatet frå den eksternt finansierte verksemda vår (BOA) viser stor aktivitet. Tala er ikkje endelege, men endringane før vi avsluttar rekneskapen vil ikkje vere betydelege. Alle avdelingane unntatt Ivar Aasen-instituttet har oppfylt inntektskravet for 2009 med god margin. Vi viser til vedlegg 2. Vi gjer merksam på at dette er opptente inntekter både frå bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Opptente inntekter vil seie at inntektene vert registrerte til det tidspunktet aktiviteten er utført (ikkje til det tidspunktet inntektene er fakturerte). 5 Vidare arbeid med 2009-rekneskapen eksternrekneskapen Vi har motteke brev med krav om oppstilling og presentasjon av 2009-rekneskapen. Dei to mest relevante sidene følgjer som vedlegg 3. Med frist skal det sendast ein førebels årsrekneskap til KD (førebels tyder her at den ikkje vil vere godkjent av Riksrevisjonen enno), og det skal skrivast ein kort leiingskommentar frå styret. Krava for kva leiingskommentaren skal innehalde, er fastsette i dette brevet. Rekneskapstala skal også leggjast inn i DBH (database for høgare utdanning) innan same fristen. Høgskuledirektøren fekk i møtet i april (sak19/2009) fullmakt til å godkjenne rekneskapsrapportane før dei vert innsende til departementet, og vi gjer merksam på at denne fullmakta gjeld framleis. Høgskulestyret vil få årsrekneskapen til handsaming på møtet 4. mars I denne saka vil også styret få den endelege internrekneskapen til handsaming. Framlegg til vedtak: 1. Styret tek den førebelse rekneskapsrapporten pr til vitande Høgskulen i Volda, 20. januar 2010 Jacob Kjøde jr. høgskuledirektør Edel Vatne Roald økonomisjef Side 4 av 4

14 HØGSKULEN I VOLDA FØREBELS REKNESKAP ORDINÆR DRIFT UTANOM INVESTERINGAR Førebels rekneskap 2009 Rekneskap Budsjettansvar Kontoklasse Rekneskap Budsjett Avvik FELLESTENESTER - IT 3 DRIFTSINNTEKTER utanom ord. løyving FELLESTENESTER - IT 5 KOSTNADER FOR ARB.KRAFT FELLESTENESTER - IT 6 ANDRE DRIFTSKOSTNADER FELLESTENESTER - IT 7 ANDRE DRIFTSKOSTNADER (reiser mm) FELLESTENESTER - IT 9 INTERNE TRANSAKSJONAR FELLESTENESTER - IT - SUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr FELLESTENESTER - IT - Totale avsetningar pr førebels 154 Samanlikning frå FELLESTENESTER - BIBLIOTEK3 DRIFTSINNTEKTER utanom ord. løyving FELLESTENESTER - BIBLIOTEK5 KOSTNADER FOR ARB.KRAFT FELLESTENESTER - BIBLIOTEK6 ANDRE DRIFTSKOSTNADER FELLESTENESTER - BIBLIOTEK7 ANDRE DRIFTSKOSTN. (reiser mm) FELLESTENESTER - BIBLIOTEK9 INTERNE TRANSAKSJONAR FELLESTENESTER - BIBL. - SUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr FELLESTENESTER - BIBLI. - Totale avsetningar pr førebels -11 Samanlikning frå FELLESTENESTER - DRIFT 3 DRIFTSINNTEKTER utanom ord. løyving FELLESTENESTER - DRIFT 5 KOSTNADER FOR ARB.KRAFT FELLESTENESTER - DRIFT 6 ANDRE DRIFTSKOSTNADER FELLESTENESTER - DRIFT 7 ANDRE DRIFTSKOSTN. (reiser mm) FELLESTENESTER - DRIFT 9 INTERNE TRANSAKSJONAR FELLESTENESTER - DRIFT - SUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr FELLESTENESTER - DRIFT - Totale avsetningar pr førebels -147 Samanlikning frå ANDRE FELLESTENESTER INKL3 DRIFTSINNTEKTER utanom ord. løyving ANDRE FELLESTENESTER INKL5 KOSTNADER FOR ARB.KRAFT ANDRE FELLESTENESTER INKL6 ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE FELLESTENESTER INKL7 ANDRE DRIFTSKOSTN. (reiser mm) ANDRE FELLESTENESTER INKL9 INTERNE TRANSAKSJONAR ANDRE FELLESTENESTER - SUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr ANDRE FELLESTENESTER - Totale avsetningar pr førebels -332 Samanlikning frå SAMLA FELLESTENESTER - SUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr SAMLA FELLESTENESTER - Totale avsetningar pr førebels -336 Samanlikning frå Side 1 av 2 vedlegg 1

15 HØGSKULEN I VOLDA FØREBELS REKNESKAP ORDINÆR DRIFT UTANOM INVESTERINGAR Førebels rekneskap 2009 Budsjettansvar Kontoklasse Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap AKF - AVDELING FOR KULTUR 3 DRIFTSINNTEKTER utanom ord. løyving AKF - AVDELING FOR KULTUR 5 KOSTNADER FOR ARB.KRAFT AKF - AVDELING FOR KULTUR 6 ANDRE DRIFTSKOSTNADER AKF - AVDELING FOR KULTUR 7 ANDRE DRIFTSKOSTN. (reiser mm) AKF - AVDELING FOR KULTUR 9 INTERNE TRANSAKSJONAR AKF - SUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr AKF - Totale avsetningar pr førebels -663 Samanlikning frå ASH - AVDELING FOR SAMFUN3 DRIFTSINNTEKTER utanom ord. løyving ASH - AVDELING FOR SAMFUN5 KOSTNADER FOR ARB.KRAFT ASH - AVDELING FOR SAMFUN6 ANDRE DRIFTSKOSTNADER ASH - AVDELING FOR SAMFUN7 ANDRE DRIFTSKOSTN. (reiser mm) ASH - AVDELING FOR SAMFUN9 INTERNE TRANSAKSJONAR ASH - SUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr ASH - Totale avsetningar pr førebels Samanlikning frå AMF - AVDELING FOR MEDIEFA3 DRIFTSINNTEKTER utanom ord. løyving AMF - AVDELING FOR MEDIEFA5 KOSTNADER FOR ARB.KRAFT AMF - AVDELING FOR MEDIEFA6 ANDRE DRIFTSKOSTNADER AMF - AVDELING FOR MEDIEFA7 ANDRE DRIFTSKOSTN. (reiser mm) AMF - AVDELING FOR MEDIEFA9 INTERNE TRANSAKSJONAR AMF - SUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr AMF - Totale avsetningar pr førebels -895 Samanlikning frå AHL - AVDELING FOR HUMANI3 DRIFTSINNTEKTER utanom ord. løyving AHL - AVDELING FOR HUMANI5 KOSTNADER FOR ARB.KRAFT AHL - AVDELING FOR HUMANI6 ANDRE DRIFTSKOSTNADER AHL - AVDELING FOR HUMANI7 ANDRE DRIFTSKOSTN. (reiser mm) AHL - AVDELING FOR HUMANI9 INTERNE TRANSAKSJONAR AHL - SUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr AHL - Totale avsetningar pr førebels Samanlikning frå IAaI - IVAR AASEN-INSTITUTTE3 DRIFTSINNTEKTER utanom ord. løyving IAaI - IVAR AASEN-INSTITUTTE5 KOSTNADER FOR ARB.KRAFT IAaI - IVAR AASEN-INSTITUTTE6 ANDRE DRIFTSKOSTNADER IAaI - IVAR AASEN-INSTITUTTE7 ANDRE DRIFTSKOSTN. (reiser mm) IAaI - IVAR AASEN-INSTITUTTE9 INTERNE TRANSAKSJONAR IAaI - ISUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr IAaI - Totale avsetningar pr førebels 402 Samanlikning frå SAMLA HVO - SUM REKNSKAP/BUDSJETT/ AVVIK Budsjetterte avsetningar pr SAMLA HVO - Totale avsetningar pr førebels Samanlikning frå Side 2 av 2 vedlegg 1

16 OPPTENTE INNTEKTER pr , INNTEKTSKRAV TIL AVDELINGANE FOR 2008/2009 og samanlikning frå 2008 Utanom midlar frå eige eller andre departement NB! Tala er ikkje endelege! Opptente inntekter pr spesifisert på kjelde: AKF ASH AMF AHL IAaI KEV/Felles Andre felles SUM HVO Øyremerkt inntekt frå KD, kompetanse for kvalitet (nytt) Inntekt, eksternt finansiert frå fylke og kommunar Inntekt, eksternt finansiert Norges forskingsråd Inntekt, eksternt finansiert frå studieavgifter Inntekt, eksternt finansiert av EU Inntekt, eksternt fin. oppdrag statlege etatar Inntekt, eksternt finansiert av organisasjonar Inntekt, eksternt finansiert av stiftingar Inntekt, eksternt finansiert av andre/næringsliv/privat Fordelte, opptente inntekter gjennom KEV SUM eksterne inntekter pr inkludert NFR-midlar Av dette NFR-midlar SUM eksterne inntekter pr utanom NFR-midlar Vi gjer merksam på at dette er opptente inntekter både frå bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) AKF ASH AMF AHL IAaI KEV/Felles Andre felles SUM HVO Fordelingsgrunnlag fordelt måltal (tom 2009) INNTEKTSKRAV FOR 2008 inkludert NFR-midlar INNTEKTSKRAV FOR 2009 inkludert NFR-midlar Samanlikning frå 2008 Samanlikning - Opptente inntekter pr : AKF ASH AMF AHL IAaI KEV/Felles Andre felles SUM HVO Inntekt, eksternt finansiert frå fylke og kommunar Inntekt, eksternt finansiert Norges forskingsråd Inntekt, eksternt finansiert frå studieavgifter Inntekt, eksternt finansiert av EU Inntekt, eksternt fin. oppdrag statlege etatar Inntekt, eksternt finansiert av organisasjonar Inntekt, eksternt finansiert av stiftingar Inntekt, eksternt finansiert av andre/næringsliv/privat Fordelte, opptente inntekter gjennom KEV SUM eksterne inntekter 2008 inkludert NFR-midlar Av dette NFR-midlar SUM eksterne inntekter 2008 utanom NFR-midlar Vedlegg 2 Eksternt finansiert verksemd xls SUM

17

18

19 HØGSKULEN I VOLDA Namn på saka STYRESAK 03/2010 OPPFØLGING AV HANDLINGSPLAN FOR INKLUDERANDE LÆRINGSMILJØ Møtedato 28. JANUAR 2010 Saksnr. frå arkiv 2008/196 Arkivkode 533 Saksbehandlar JK Saksgradering

20 Sak 03/2010 Oppfølging av handlingsplan for inkluderande læringsmiljø Vedlegg: Handlingsplan for inkluderande læringsmiljø Bakgrunn Styret vedtok i Sak 57/2008 handlingsplan for inkluderande læringsmiljø for HVO. Planen er relativt konkret på mange område og plasserer ansvar for dei ulike tiltaka. Føremålet med denne saka er å gi ei tilbakemelding om iverksetjinga av planen. Oppfølging så langt Tiltaksdelen av planen er delt inn i punkta A til og med F. Vi vil gå gjennom dei ulike punkta. A. Opptak A.1 Informasjon til studentar Alle tiltaka er følgt opp A.2 Opptak på særskilt grunnlag Alle tiltaka er følgt opp A.3 Mottak Dei to første tiltaka er følgt opp. I dei tilfella ein har bedt om fadder, har studenten fått ekstra tett oppfølging i samband med studiestart. Tilbakemeldingane er at dette fungerer godt. Fleire har fått tilbod, men ikkje alle ønskjer det. Nokre har også hatt ønskje om assistent eller fadder i studiet, men vi manglar midlar til det. Sosialkonsulenten kan også tilby ei ganske tett oppfølging for studentar som ønskjer det, men det er inga fadderordning. B. Undervisning og studium B.1 Studieplanar Det første tiltaket har ein ikkje kome i gang med. Dei to andre tiltaka har ein starta med, men er ikkje i mål. Vi arbeidar med å lage nye malar for emneplanar. Dette arbeidet blir truleg ferdig våren 2010 B.2 Læringssituasjonen Det første tiltaket er følgt opp. Det andre blir det arbeidd med. IT har oppnemnt eigen kontakt person, jf E.4. B.3 Studielitteratur Det første tiltaket er følgt opp. Med utgangspunkt i Norsk lyd og blindeskrift si heimeside(nbl.no/studenttjenesten) vise/ta utskrift av Informasjon og innmeldingsskjema gjere merksam på skilnadene på produksjonsrett og lånerett vise til koordinator Ann Kristin Myklebust,SfS eller faglærar som må attestere produksjonssøknad/lånesøknad.

21 Gjeldande opphavsrettsreglar er slik at biblioteket ikkje kan digitalisere materiell. Anna form for produksjon med tanke på universell utforming kan vi heller ikkje sjå er verken muleg eller hensiktsmessig. Når det gjeld kompendium er mykje ugjort. Kvaliteten på ein del kompendium er for dårleg. Strategisk Studienemd skal lage retningslinjer for kompendium. Arbeidet blir ferdig våren B.4 Læremateriell Informasjon om innhenting av bøker i lyd- og blindeskrift OK. Siste tiltaket her heng saman med arbeidet med retningslinjer for kompendium. Når retningslinjene er på plass, så er målet at studentane skal få materiell universelt utforma frå semesterstart hausten B.5 Hjelpemiddel Tiltak 1 her prøver vi å halde oss orienterte m.a. gjennom hjelpemiddelsentralen Biblioteket vil primært forsøke å halde seg orientert om hjelpemiddel som relaterer seg til bibliotekbruk B.6 Praksisperiodar På dei avdelingane som har hatt studentar med funksjonsnedsettingar har ein arbeidd mykje med tilrettelegging. Det blir rapportert om at dette har vore kompliserte prosessar, men at ein har strekt seg langt for at dette skal vere mogeleg. Stort sett har det fungert bra for den einskilde student. B.7 Studium i utlandet Dette punktet er følgt opp C. Eksamen og vurdering Begge tiltaka er følgt opp D. Fysisk tilgjenge D.1 Finansiering av tiltak for å betre fysisk tilgjenge I dag er ordninga slik at ein må søkje om midlar til ulike tiltak, og det gitt løyvingar dei siste åra m.a. til tilkomst Lettbygget, teleslyngar, motordørpumper og universell utforming på nett. Målet er at vi skal ha ei rund-sum-løyving til slike tiltak. D.2 Fysisk tilgjenge til bygg Tiltaket er følgt opp, liste er laga. D.3 Tilgjenge til undervisingsrom Det første tiltaket er gjennomført i dei fleste roma. Når det gjeld resten handlar det om manglande finansiering. Avdelingane prøver å følgje opp det andre tiltaket, men det er framleis eit visst forbetringspotensiale. (døme på forbetring: gruppearbeid der hørselshemma studentar skulle delta vart lagt til rom utan teleslynge) D.4 ferdsel på uteområda

22 Begge tiltaka er under arbeid. Vi har god kunnskap om status. Oppfølginga handlar om å skrive ned kartlegginga. D.5 Skilt og orienteringstavler På det første tiltaket er det gjort ein del. Det gjenstår å ein del plassar som skal skiltast med blindeskrift, t.d heiser. Når det nye kontorbygget er ferdig, skal det skiltast om. Tiltaket vil bli gjennomført i løpet av vårsemesteret. D.6 Tilgjengelege parkeringsplassar Det er ein kontinuerleg jobb å følgje opp dette tiltaket. Men for tida har vi tilstrekkeleg med parkeringsplassar for personar med funksjonsnedsetting. D.7 Tilgjenge til læringsmedium Her er det gjort mykje i det siste når det gjeld utbetring av lys, lyd, teleslynger, akustikk, plass til hjelpemiddel osv. Vi arbeidar med dette heile tida. Det andre tiltaket er under arbeid. Det tredje tiltaket blir følgt opp. E. IKT E.1 Internett, studentweb og Fronter Nettløysingane våre tilfredsstillar internasjonale standardar. Men vi manglar programvare for opplesing på websidene. Dette er eit krav frå sommaren Det vil koste vel kr å kjøpe slik programvare. Vi har liggande ute vel 450 word-dokument på nettsidene som skal gjerast om til PDF i løpet av året. E.2 Info til/opplæring av tilsette. Dette er vi i gang med. Det blir følgt opp heile tida. E.3 PC-stasjonar,med spesialprogram og tilleggsutstyr Dette tiltaket er stort sett gjennomført, vil bli fullført i løpet av vårsemesteret IT sjekkar for tida om programvare fungere og vurderer kva program ein skal bruke. E.4 Kompetanse i UU, funksjonsnedsettingar og IKT/data IT har peika ut ein person som har fått opplæring og som er gått inn som observatør i LMU. Tiltaket er følgt opp. F. studentvelferd F.1 Bustad og barnehage To leilegheiter tilrettelagt for studentar med funksjonsnedsettingar sto ferdig ved studiestart Lokale og fagkompetanse i studentbarnehagen er pr. august 2009 godt tilrettelagt for å ivareta også born med funksjonsnedsettingar. F.2 Studentsamskipnaden og administrasjon Bustadsjef i SfS, er kontaktperson og hjelper med tilrettelegging i bustadsamanheng. Når det gjeld arbeidet med å få gangveg frå Høgskulen til SfS sitt administrasjonsbygg, held prosessen fram. Betre merking av heis ved SfS sin administrasjon er på plass.

23 F. 3 Kantine og bokhandel Det blir arbeidd med å senke støynivået i kantina og med å skaffe meir eigna lokale til Fagbokhandelen. F.4 Helsetenester Informasjonsmateriell er på plass i form av faldar på engelsk og norsk (under trykking), visittkort og informasjon på nett. Ei eiga Helseavdeling opna september 2009 nede hos Studentsamskipnaden. Studentrådgjevar, helsesøster og psykologar held til i nye lokale som er tilgjengeleg også for studentar med funksjonsnedsettingar. Dei tilsette ved Helseavdelinga er utdanna sosionom, helsesøster og psykolog og har erfaring og kompetanse til å ivareta studentar med særskilte utfordringar i kvardagsliv og studentliv. F.5 Studenthus Rømmingsvegar og ledelinjer er på plass i form av lys. HC toalett er tilgjengeleg for alle i heile opningstida, men ein må spørje personale om nøkkel. Når det gjeld skrankar som skal utformast iht. Universell Utforming er det ikkje gjort noko med dette pr. dato. Vurdering Mange av tiltaka i planen er følgt opp. Det er nok rett å seie at fleire av desse har vore av dei enklaste tiltaka. Det mest krevjande er å leggje til rette undervisninga og undervisningsmateriellet slik at alle studentar får eit best mogeleg utbyte. Det krev ein del økonomiske investeringar, men handlar like mykje om å påverke haldningar. Og det tek tid. Framlegg til vedtak: Styret seier seg tilfreds med oppfølginga av handlingsplanen så langt. Det er viktig å halde fram med tilrettelegginga av undervisninga og undervisningsmateriellet slik at alle studentar får eit best mogeleg utbyte. Volda Jacob Kjøde jr Høgskuledirektør

24 Handlingsplan for Inkluderande læringsmiljø HØGSKULEN I VOLDA

25 INNHALDSLISTE Side Forord... 3 Generell del.. 3 Mål- og verdigrunnlag 3 Omgrepsavklaringar 4 Utval og kontaktpersonar 4 Tiltaksplan.. 5 A) Opptak. 5 A.1 Informasjon til potensielle studentar 5 A.2 Opptak på særskilt grunnlag og tilrettelegging 5 A.3 Mottak 6 B) Undervisning og studium 6 B.1 Studieplanar 6 B.2 Læringssituasjonen 7 B.3 Studielitteratur 8 B.4 Læringsmateriell 8 B.5 Hjelpemiddel 9 B.6 Praksisperiodar 9 B.7 Studium i utlandet 9 C) Eksamen og vurdering.. 10 D) Fysisk tilgjenge D.1 Finansiering av tiltak for å betre fysisk tilgjenge 10 D.2 Fysisk tilgjenge til bygg 11 D.3 Tilgjenge til undervisningsrom 11 D.4 Ferdsel på uteområda 12 D.5 Skilt og orinteringstavler 12 D.6 Tilgjengelege parkeringsplassar 13 D.7 Tilgjenge til læringsmedium 13 E) IKT.. 14 E.1 Internett, studentweb og Fronter 14 E.2 Informasjon til/ opplæring av tilsette 14 E.3 PC-stasjonar med spesialprogram og tilleggsutstyr 15 E.4 Kompetanse i UU, funksjonsnedsettingar og IKT/data 15 F) Studentvelferd F.1 Bustad og barnehage 16 F.2 Studentsamskipnad og administrasjon 16 F.3 Kantine og bokhandel 16 F.4 Helsetenester 17 F.5 Studenthus 17 2

26 FORORD Regjeringa sin handlingsplan for auka tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne kom i november Dette var ein plan for universell utforming innan viktige samfunnsområde, som la stor vekt på å forankre strategien i statleg politikk og forvaltning. I 2005 vart universell utforming inkludert i Lov om universiteter og høyskoler i 4-3 om Læringsmiljø. I St. prp. Nr , side 103, står det m.a. at læringsmiljøet så langt det er mogleg og rimeleg skal ha ei universell utforming. Med dette som utgangspunkt skal lærestadene utvikle eit godt og inkluderande læringsmiljø med god studiekvalitet. Institusjonane skal utarbeide handlingsplanar for godt læringsmiljø for funksjonshemma studentar. Desse planane skal mellom anna ha tiltak som er knytte til universell utforming. I 2006/07 vart det etter initiativ frå Læringsmiljøutvalet sett i gong eit arbeid med revidering av Handlingsplan for studentar med funksjonshemming. Dette dokumentet dannar i stor grad grunnlag for det arbeidet som er gjort her. Denne handlingsplanen er utarbeidd av ei arbeidsgruppe oppnemnt av Høgskuledirektøren 9. mai Arbeidsgruppa sitt mandat har vore å levere utkast til ein revidert handlingsplan for godt læringsmiljø for studentar med funksjonsnedsettingar. GENERELL DEL Mål og verdigrunnlag I HVO sin strategiplan 06/10 står det at HVO skal vere ein utviklingsorientert institusjon som i samarbeid og konkurranse med andre utdannings- og forskingsinstitusjonar driv utdanning, forsking, fagleg utviklingsarbeid og formidling med høg kvalitet. HVO har vidare som målsetting at læringsmiljøet for våre studentar skal vere universelt utforma, det vil seie at det fysiske og pedagogiske miljøet skal vere tilgjengeleg for alle som får studieplass. Det vil likevel vere behov for individuell tilrettelegging av studiesituasjonen, både i klasserom, i fellesareal og ved eksamen. HVO har utarbeidd eit eige kvalitetssystem som har som mål å bidra til å verkeleggjere høgskulen sin visjon. Kvalitetssystemet skal gjennom evaluering og resultatvurdering bidra til ei kontinuerleg utvikling av studiekvaliteten, som igjen skal medverke til at studentane gjennomfører studia på normert tid med tilfredsstillande resultat. Studentvelferd inkluderer også aktivitetar utanfor klasserommet. Det er difor viktig at HVO i samarbeid med Studentsamskipnaden og Studenttinget legg til rette for at det sosiale studentmiljøet på og utanfor campus kan fungere optimalt. Omgrepsavklaringar Funksjonsnedsettingar Definisjonen av funksjonsnedsetting er i dag meir «relasjonell» enn tidlegare. Den tek utgangspunkt i forholdet mellom individet si funksjonsevne og dei krav som både fysiske og sosiale omgjevnader stiller til den einskilde i ulike livsfasar. Opplevinga av å være funksjonshindra heng samen med omfanget av funksjonsnedsettinga, og når den oppstår i livsløpet. Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, 3

27 hjerte- og lungesykdommer. Det er ingen selvfølge at personer med nedsatt funksjonsevne blir funksjonshemmet. En funksjonsnedsettelse behøver ikke resultere i begrensninger i samfunnsmessig deltakelse. (St. meld. Nr. 40 s. 8). Universell utforming Universell utforming er ein strategi for å gjere samfunnet meir inkluderande. Det er eit omgrep som også påfører høgare utdanning nye plikter i høve studentar. Universell utforming av læringsmiljøet inneber å utforme dette miljøet på ein slik måte at alle studentar som er kvalifiserte for opptak kan få utbytte av utdanninga. Dette uavhengig av funksjonsnivå og med minst mogleg bruk av særskilte løysingar. Universell utforming av studier og undervisning handler likevel ikke om å senke de akademiske krav, men om å rydde bort praktiske og pedagogiske hindringar som gjør studiehverdagen unødig slitsom, både for studenter med og uten nedsatt funksjonsevne.(veileder, Nasjonal pådriver for universell utforming). Prinsippet om universell utforming skal bidra til at studia våre og læringsmiljøet ved HVO skal inkludere alle. Fokuset er på omgjevnadane heller enn den einskilde sine føresetnader. Målet er å planlegge med utgangspunkt i mangfaldet i studentpopulasjonen. For universell utforming av læringsmiljø omfattar meir enn utforming av bygningar og uteområde. Det inkluderar også pedagogisk og praktisk utforming av undervisning, IKT og informasjonsmateriell. Universell utforming har difor vorte ein viktig strategi for å nå målet om å gjere høgare utdanning tilgjengeleg for alle. Utval og kontaktpersonar Etter UH-lova 44 er alle universitet og høgskular pålagde å opprette eit læringsmiljøutval. Informasjon om Læringsutval og kontaktpersonar ved HVO er å finne på høgskulen sine nettsider. 4

28 TILTAKSPLAN Den eller dei som har utheva skrift i kolonna Ansvarleg eit definert hovudansvar for det aktuelle tiltaket, inkludert det å følgje opp tidsplanen. A) Opptak A.1 Informasjon til potensielle studentar. Mål: HVO er ein inkluderande, open og tilgjengelig høgskule for alle studentar. Dette verdigrunnlaget skal vere synleg i alt informasjonsmateriell ved høgskolen. Tiltak Ansvarleg Tidsplan Alt informasjonsmateriell som Informasjonskontoret, rettar seg mot utdanningssøkjande skal vise at HVO er ein avdelingane, og studieadministrasjonen inkluderande høgskule Informasjon om studietilbod og faginnhald skal gi godt grunnlag for eit reelt studieval Studentar med behov for spesiell tilrettelegging men ikkje søkjer opptak på særskilt grunnlag, må oppfordrast til å ta kontakt HVO sitt informasjonsmateriell må vere distribuert i ulike format Avdelingane, studieadministrasjonen og informasjonskontoret Studieadministrasjonen og informasjonskontoret Informasjonskontoret 09/10 I samband med studieplanarbeidet og produksjon av informasjonsmateriell 2009 I samband med studieplanarbeidet og produksjon av informasjonsmateriell 2009 I samband med opptaksarbeidet 2009 Kommentar: Høgskolen bør informere om at det er mogleg å studere sjølv om ein har funksjonsnedsetting. Mange studentar kjenner heller ikkje til moglegheitene dei har for å få tilrettelegging. A.2 Opptak på særskilt grunnlag og tilrettelegging Mål: Sikre at vurdering av søkjarar på særskilt grunnlag får ei tilfredsstillende handsaming, og at ein startar ein prosess for tilrettelegging umiddelbart etter opptak. Tiltak Ansvarleg Tidsplan Opptak på særskilt grunnlag må avklarast seinast innan 1. mai. Studentar som får opptak skal få tilsendt informasjon om tilrettelegging ved HVO Utarbeide rutine for å betre informasjonsflyten mellom opptakskontoret og ansvarlege for tilrettelegging Søk-korpset skal ta opp evnt. behov for tilrettelegging i sine studentsamtaler Opptakskontoret og den aktuelle Klar til opptaket 2009 avdeling Opptakskontoret, studiekoordinator og den aktuelle Klar til opptaket 2009 avdeling Opptakskontoret/kontaktperson i studieadministrasjon og på Klar til opptaket 2009 avdeling Kommentar: Vi er avhengige av å kome tidleg i kontakt med dei som treng tilrettelegging. Den vanskelegaste gruppa er studentar som kjem inn på ordinært opptak, og som krev tilrettelegging ved studiestart. 5

29 A.3 Mottak Mål: Å betre informasjonsflyten i forbindelse med mottak av studentar med funksjonsnedsetting slik at alle partar er førebudde og at tilrettelegging skjer i samsvar med planer og behov. Tiltak Ansvarleg Tidsplan Etablere rutinar slik at informasjon om behov for tilrettelegging når fram. Ved ferieavvikling må det etablerast gode rutinar slik at arbeidet ikkje stoppar opp Kontaktperson i studieadministrasjonen, Studiekoordinator/ adm. funksjonar på avdeling Klar til opptaket 2009 Vurdere koordineringsmøte med studentar og aktuelle einingar i og Kontaktperson i utanfor HVO som kan bidra ved studieadministrasjonen, tilrettelegging Studiekoordinator/ studieleiar Klar til opptaket 2009 HVO vil legge til rette for at studentar med nedsett funksjonsevne får tilbod om ein til ein - fadder. Tilbodet må vurderast i heile studietida Kontaktperson i studieadministrasjonen, Klar til semesterstart 2009 Studiekoordinator og rådgivar for SfS Kommentar: Praktisk tilrettelegging er krevjande og kan involvere mange, også utanfor institusjonen. Typiske einingar er Statsbygg/drift i forhold til bygningsmessige utbetringar, studie- og emneansvarlege i forhold til pedagogisk tilrettelegging og IT/bibliotek i forhold til tilpassa læremidlar. Koordineringsmøte i forkant av semesterstart er ein god arena for å avklare problemstillingar, løysningsforslag og ansvar. B) Undervisning og studium Hovudmål: Alle studentar ved HVO skal ha likeverdige studieforhold så langt det er råd. Det er likevel vanskeleg å ha ein standard for universell utforming som kjem i møte alle studentar samstundes, m.a. fordi ulike funksjonsnedsettingar kan ha motstridande behov. For å gje studentane likeverdige studieforhold er det viktig at både studentane sjølve og Høgskulen tek ansvar. Studentar med funksjonsnedsetting skal ha same vilkår for læring som andre, og ikkje stengast ute på grunn av undervisningsmessige forhold, mangel på hjelpemiddel eller tilrettelegging av eksamen. B.1 Studieplanar Mål: Universell utforming skal innarbeidast i studie- og emneplanane 6

30 Tiltak Ansvarleg Tidsplan I revisjon av studie- og emneplanar skal aspektet med universell utforming innan det pedagogiske læringsmiljøet takast med som eigne moment. Studieutvalet Skal leggast til grunn for arbeidet med studieplanar for studieåret Utarbeide malar for Studie- og emneplanar med sikte på at målsetjinga blir fylgt opp og inkorporert Fylgje opp studie- og emneplanarbeidet i høve Institutta/seksjonane. Studiesjefen Avdelingsleiinga Skal leggast til grunn for arbeidet med studieplanar for studieåret Kontinuerleg prosess. Ferdigstilt ved publiseringsdato. Kommentar: Utarbeiding av tydelege studieplanar er viktig for å klargjere hovudmåla med studiet, samt innhald, rammer, vurderingsformer og liknande. Delar av dette arbeidet skjer kontinuerleg ved oppretting av studium/emne og ved revidering av eksisterande tilbod. Skal universell utforming bli integrert ved institusjonen, må dette verte gjenspegla i det faglege planarbeidet, men utan at dette bryt med faga sine ufråvikelege krav (non-negotiable core elements). Desse krava må identifiserast og beskrivast. B.2 Læringssituasjonen Mål: Det er ynskjeleg at studentar med funksjonsnedsettingar har same utbyte av å studere ved HVO som andre. Universell utforming skal leggast til grunn for alle læresituasjonar. Tiltak Ansvarleg Tidsplan Faglærarane skal ha informasjon om studentar med funksjonsnedsetjingar som ynskjer særskilt tilrettelagde opplegg Opptaksansvarleg, kontaktperson på avdeling, institutt el seksjonsleiar og student Kontinuerleg Faglærar har plikt til å leggje til rette undervisninga slik at alle studentar har nytte av undervisninga HVO skal leggje til rette for at faglærarar og andre kan finne informasjon og undervisningstips på internett i forhold til ulike funksjonsnedsetjingar Faglærarane LMU, informasjonsavdelinga Arbeidet skal igangsetjast i løpet av undervisningsåret 2009/2010, framdrifta skal evaluerast kvart år Arbeidet skal igangsetjast i løpet av undervisningsåret 2009/2010, framdrifta skal evaluerast kvart år Kommentar: Fagleg tilsette må vurdere alternative læringsformer som eit pedagogisk tiltak for å nå flest mogleg av studentane. For studentar med funksjonsnedsetting, som kan ha dårlegare utbyte av for eksempel førelesingar, kan alternativ til dagens undervisning vere eit steg i rett retning. 7

31 B.3 Studielitteratur Mål: Relevant studielitteratur skal vere tilgjengeleg for alle studentar Tiltak Ansvarleg Tidsplan Systematisere søknadsprosedyrer i høve Norsk lyd- og Blindeskriftsbibliotek Undersøkje muligheiter for å produsere kompendium og undervisningsmateriell i alternativ form ved HVO Betre rutinane for utgjeving av pensumlister på HVO slik at desse kjem i rimeleg tid før semesterstart Utarbeide retningsliner for utarbeiding av kompendium Biblioteket Biblioteket i samarbeid med trykkeriet. LMU Rektor/ prorektor Rektor/ drift Skal leggast til grunn for gjennomføringa av studieåret Ferdigstillast slik at det kan få konsekvensar for studieåret Er i gong, men må fyljast opp kontinuerleg Skal leggast til grunn for gjennomføringa av studieåret Kommentar: Tilgjengeleg studielitteratur er eit vanskeleg område, og Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek brukar til tider lang tid på å produsere materiell. Særlig er produksjon av litteratur for synshemma og blinde ein omstendeleg prosess. HVO bør sjå til at søknadar til NLB blir sendt på eit tidleg tidspunkt, og bidra til dette gjennom å leggje ut pensumlister i god tid før semesterstart. Alle studentar vil kunne ha nytte av å setje seg inn i delar av pensum før undervisninga tek til. B.4 Læremateriell Mål: Sikre at alt læremateriell (transparentar, notat, kompendium med meir) blir tilgjengeleg for alle. Tiltak Ansvarleg Tidsplan Avdelingane og Klargjere kva service HVO skal institutt/seksjonar i samarbeid yte når det gjeld læremateriell med biblioteket Innan januar 2010 Leggje til rette for at studentar får tilgang til førelesningsnotat, eller høve til å ta notat på alternative måtar Alt materiale som HVO sjølv produserer bør vere tilgjengeleg i alternative former og opplesbart format Avdelingane, institutt/seksjonane i samarbeid med biblioteket Kontinuerleg og IT avdelinga Avdelingane, institutt/seksjonane i samarbeid med biblioteket, Innan september IT avdelinga og trykkeriet. Kommentar: Studentar med funksjonsnedsetting kan ha problem med å ta notat frå førelesing. Tilgang til læremiddel i anna format (større skrifttypar, system for notatskriving) er eit tiltak HVO må vurdere for å gjere læringssituasjonen betre for alle studentane sine. 8

32 B.5 Hjelpemiddel Mål: Studentar med funksjonsnedsetting skal vere sikra tilgang til nødvendige relevante hjelpemiddel i studiesituasjonen. Tiltak Ansvarleg Tidsplan HVO må halde seg orientert om nye hjelpemiddel til bruk i undervisninga. Fagansvarlege, IT, drift og bibliotek Frå haustsemesteret 09 HVO skal lage ei oversikt over kva for utstyr vi kan låne ut, dette vert lagt tilgjengeleg på intranett. Det er studentar med særskilte behov som har lånerett. Fellesadministrasjonen Frå haustsemesteret 09 Kommentar: Alt etter behov må ulike hjelpemiddel skaffast. Nye hjelpemiddel kjem stadig på marknaden. HVO må ha ei oversikt over kva dei har og vere orientert om nye hjelpemiddel. B.6 Praksisperiodar Mål: Sikre at studentar med nedsett funksjonsevne får nødvendig praksis i samsvar med ramme- og/eller studieplan. Tiltak Ansvarleg Tidsplan Det skal så lang det er mogleg, utan at det går utover faglege krav, leggjast til rette for studentar med funksjonsnedsetting ved gjennomføring av obligatorisk praksis. Studentane kan søkje om særleg tilrettelegging av praksis som t.d. føretrinn ved val av praksisplass. Praksisansvarlege ved dei ulike studieprogramma og studentane. Kontinuerleg Kommentar: Studentar i profesjonsutdanningar der praksis er ein obligatorisk del av studiet, må gjennomføre og bestå dei ulike praksisperiodane for å kunne fullføre utdanningsprogrammet. For å få til dette kan det vere nødvendig å gjere nokre tilpassingar. B.7 Studium i utlandet Mål: Sikre at studentar med nedsett funksjonsevne kan ta delstudium i utlandet. 9