Studieplan Bachelor i hotelledelse

Transkript

1 Godkjent i UUV-sak 52/16 Institutt for ledelse og org. Studieplan Bachelor i hotelledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet ; oppdatert ; endret (HK-sak 6/16) Godkjent i Undervisningsutvalget ; sist oppdatert (UUV-sak 52/16) Side 1 av 19

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Basisemner studieår Valgemner fjerde semester Bacheloroppgave Studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Hotellnæringen er en voksende næring i Norge og den viktigste av reiselivsnæringene. Hotellnæringen er preget av store kjeder, men med mange frittstående små og mellomstore bedrifter spredt over hele landet i byer og distrikter. Næringen har sterkt behov for medarbeidere med høy kompetanse innenfor økonomi, ledelse og markedsfag, som alle er kjerneområder ved Høyskolen Kristiania. Bachelor i hotelledelse tar sikte på å gi studentene en faglig plattform for moderne og fremtidsrettet ledelse av hotelldrift. Studieprogrammets relevans i forhold til næringens behov blir ivaretatt gjennom nær dialog med næringens bedrifter, et formalisert bransjeråd og programråd, samt løpende dialog med relevante bransjeorganisasjoner. Høyskolen Kristiania tilbyr denne utdanningen i Oslo og Bergen, og har en studentmasse som gir studiet økende markedsandeler på landsbasis. Utdanningen er tydelig posisjonert mot å skape kundeverdier gjennom dyktiggjøring av studentene på fagområdene hotell- og restaurantdrift, markedsføring, salgsledelse og lønnsomhet. Det siste med vekt på inntekts- og kapasitetsstyring gjennom revenue management. Høyskolens interne fokus på forretningsdrift og forretningsforståelse, kombinert med forskningsfokus på markedskunnskap, blir i studiet overført på aktuelle problemstillinger innenfor hotell- og restaurantledelse. Høyskolen Kristiania har et voksende miljø for forskning og utdanning innen forbrukeradferd, markedsføring, reiseliv og opplevelser. Dette miljøet bidrar også med styrke og faglig innhold til utdanningen i hotelledelse. 3

4 2. Læringsutbytte Kunnskap Ved endt utdanning skal kandidaten ha bred kunnskap innen sentrale fagområder som har relevans for planlegging, drift og ledelse av hotellbedrifter. Kandidaten: har kunnskap om hvilke offentlige krav, lover og regler som gjelder for næringen og hva dette betyr for ledelse av hotellbedrifter har kunnskap om ulike roller som hotellbedrifter har for utvikling og drift av destinasjoner og øvrige kommersielle aktører som er en del av reiselivsbransjen har kunnskap innen økonomi og lønnsomhetsvurderinger, kapasitetsstyring og prissetting fra et strategisk og driftsmessig perspektiv har kunnskap om distribusjon i reiselivsnæringen, markedsføring, serviceledelse og salgsledelse har kunnskap om ledelse i hotellbransjen, herunder rekruttering, opplæring og forvaltning av personalansvaret har kunnskap om forskning og utviklingsarbeid innen fagfeltet, og hvor kildene til ny kunnskap finnes Ferdigheter Ved endt utdanning skal kandidaten være i stand til å inneha stillinger i hotell- og restaurantbedrifter. Kandidaten: kan bidra ved implementering av strategisk prising og kapasitetsstyring i en hotell- og restaurantbedrift kan planlegge og gjennomføre salgs- og serviceledelse har ferdigheter til kritisk å kunne vurdere budsjetter, prognoser og resultatregnskap kan identifisere tiltak og aktiviteter for å sikre forsvarlig økonomisk drift besitter ferdigheter til å n lysere en destin s n ed det r l e re til konkurransedyktige modeller for samarbeid med tanke på hotellets rolle på en destinasjon kan, fra forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fagområdene i studiet, vise refleksjon og kritisk holdning til anvendelse av kunnskap kan beherske faglige verktøy som inngår i studiet knyttet til fagområdene kapasitetsstyring, strategisk prising og markedsundersøkelser Generell kompetanse Den generelle kompetansen som bygges opp gjennom studiet gir kandidaten innsikt i de for bransjen viktige yrkesetiske problemstillinger knyttet til planlegging, drift og ledelse av bedrifter i hotell- og restaurantnæringen. 4

5 Kandidaten: rst r hva kapasitetsstyring og strategisk prising er forstår rd n s s illet ell uli e str tegis e g r der, som drift, service, salg og markedsføring, er g rende r si re til redsstillende n is dri t innehar generell kompetanse om rd n uli e str tegis e g r der ir er kunders tilfredshet og lojalitet i bransjen har evnen til å formidle sentrale faglige temaer, både skriftlig og muntlig innehar generell kompetanse som gir bakgrunn for å diskutere bransjens og næringens fremtidige utfordringer, utvikling og innovasjon 5

6 3. Studiets stru tur Bachelor i hotelledelse er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgemner). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgemne/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: basisemner, studieløpsemner, valgemner/utveksling og en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Basisemner Studieløpsemner 1 Valgemner eller utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) Ett emne à 30 stp, eller to emner à 15 stp En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studentene kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i hotelledelse og består av emner som danner en progresjon fra basisemner til introduksjonsemner innen hotelledelse, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både basisemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra ulike valgemner som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgemner som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgave 1 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 6

7 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner Hotelledelse Basisemner 1. semester (høst) Introduksjon til hotelldrift Gastronomi i hotellbransjen Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Destinasjonsorganisering Revenue Management for serviceindustrien Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Personalledelse Salg og salgsledelse Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgemne eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Service og markedsføringsledelse Strategisk prising og distribusjon Interkulturell kommunikasjon Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Ledelse og kommunikasjon Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Bacheloroppgave 15 studiepoeng Tabell 2. Oppbygging av emner studieår Progresjonen i studiet gir først nødvendig kunnskap til å forstå både de enkelte emners rolle i et helhetlig perspektiv og dybdeforståelse i det enkelte emnet. Første semester gir breddekunnskap og innsikt. Studieløpsemnene introduksjon til hotelledelse og gastronomi i hotellbransjen gir sammen med basisemnene markedsføring og marked og samfunn en oversikt over hotell- og restaurantbransjen som fagområde, samt de større strategiske rammene man jobber innenfor i næringslivet generelt. Samtidig gir studieløpsemnene grunnleggende forståelse for hotellets rolle i samfunnet, og oversikt over hotellkjeder, hotellkonsepter, ulike restaurantkonsepter, trender og perspektiver på drift. Den overordnede innsikten fra første semester gjør studentene i stand til å forstå andre semesters studieløpsemner, herunder hvordan hotell- og restaurantbransjen fungerer som en del av en destinasjon gjennom emnet destinasjonsorganisering, og innsikt i hva revenue management er, og hvordan det kan praktiseres i reiselivsnæringen gjennom emnet Revenue Management for serviceindustrien. 7

8 Første semester legger også til rette for en naturlig progresjon mot basisemnene organisasjon og ledelse og forbrukeradferd, der det gis innsikt i hvordan organisasjoner fungerer og hvordan en kan forstå forbrukernes ønsker og behov. I tredje semester er studentene modne for studieløpsemnene personalledelse og salg og salgsledelse, hvor de får forståelse for grunnleggende HR-faglige temaer og salgets rolle og funksjon i en hotell- eller restaurantbedrift, samt hvordan denne rollen samspiller med revenue management. Basisemnene bedriftsøkonomi og statistikk og kvantitative metoder gir viktig innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier og statistikk. Etter valgemner eller utveksling fjerde semester, er studentene klare for de mer dyptgående studieløpsemnene service og markedsføringsledelse og strategisk prising og distribusjon. Dette er emner som skaper forståelse for utfordringer ved serviceledelse og betydningen av kundeforståelse, samt utfyllende kunnskap om teoriene og den praktiske anvendelsen av revenue management. Studieløpsemnet interkulturell kommunikasjon utvikler studentenes innsikt i hotellindustrien som en arena for global kultur og kommunikasjon i relasjon til kunder og medarbeidere fra ulike kulturer. I femte semester vil videre basisemnet samfunnsøkonomi gi en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Siste semester gjenstår studieløpsemnet ledelse og kommunikasjon der studentene lærer å forstå ledelse av servicemedarbeidere og muligheten en leder har til å nå mål gjennom andre. Basisemnet markedsanalyse - kvalitative metoder gir en introduksjon til ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Studentene er nå klare for den avsluttende bacheloroppgaven, der sentrale deler av studiet blir anvendt i kritisk refleksjon rundt etablert teori. På lik linje med emnene skal det også være progresjon i bruken av case og næringslivskontakt, der både vanskelighetsgrad og kompleksitet følger studiets fremdrift 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp Introduksjon til hotelldrift Beskrivelse Dette emnet er et introduksjonsemne som gir innføring i hotelldrift som fagområde. Emnet gir en historisk tilnærming, forklarer hotellets rolle i samfunnet, og gir en oversikt over de viktigste utfordringene tilknyttet hotell- og restaurantledelse. Ulike hotell- og restaurantkonsepter, driftsmodeller, kjeder, franchise og frittstående hoteller gjennomgås både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Videre diskuteres gjester og kundesegmenter, herunder ulike kategorier av gjester og formål med oppholdet. Emnet ser også på hotell- og restaurantbransjen i et reiselivsperspektiv, både som en del av en destinasjon, og som attraksjon i seg selv. 8

9 Gastronomi i hotellbransjen Destinasjonsorganisering Revenue Management for serviceindustrien Personalledelse Salg- og salgsledelse Målet med emnet er å gjøre studentene skikket til å forstå mat og drikke både som instrumentelt, gastronomisk, sosiologisk og kulturelt fenomen. De skal vite hva det innebærer å drive en restaurant og hvilke økonomiske og konseptuelle muligheter hotellbransjen har ved utøvelsen av profesjonell restaurantdrift. Dette innebærer forståelse for menyer og menyplanlegging, prising og pristeknikker, innkjøp og lagerhåndtering av mat og drikke, produksjon og servering av mat og drikke, økonomi, svinnproblematikk, bemanning og kvalitetssikring av drift av mat- og drikkeavdelinger. Det fokuseres videre på ulike typer mat- og drikkekonsepter, internasjonal påvirkning på mat- og drikkefaget, bransjetrender og markedsføring og salg av F&B-tjenester. Emnet omhandler hotellets rolle i destinasjonen og omvendt, samt hotellets betydning for destinasjonsutvikling, merkevarebygging og drift. Det legges vekt på at studentene får innsikt i hotellet som en del av en større enhet, og dets betydning for konsept, posisjonering, markedsføring, lønnsomhet og drift. Dette gir videre innsikt i hotellets rolle i forhold til destinasjonsselskap, og hvilken betydning dette har for bilaterale avtaler, makt, konflikter og synergier i ulike destinasjoner. Emnet gir innsikt og forståelse i hva Revenue Management er og hvordan dette kan praktiseres i service og reiselivsnæringen. Emnet tar for seg grunnprinsippene innen fagområdet og forutsetningene for at Revenue Management skal kunne benyttes i reiselivsnæringen. Studentene får derved innsikt i kundesegmentering, verdibasert og differensiert prising, kapasitetsprognoser og hva det innebærer å implementere Revenue Management i en hotellbedrift. Emnet fokuserer i tillegg på anvendelsen av Revenue Management i restaurantbransjen og hvordan Revenue Management utøves i daglig drift i en hotell- og restaurantbedrift. Emnet bygger på forkunnskaper fra emnene introduksjon til hotelldrift og gastronomi i hotellbransjen. Emnet er todelt. I første del vil studentene få innsikt i utvalgte deler av HR-faget. Dette vil være grunnleggende HR-faglige temaer, som en leder innenfor hotell- og restaurantbransjen bør beherske, herunder en kort innføring i HMS, regler for ansettelser/oppsigelser, overordnet om tariffavtale/lønnsdannelse og arbeidslivets spilleregler for drøftinger ved drifts- og organisasjonsendringer. I andre del vil det bli lagt vekt på å gi studentene innsikt i teori og praksis for prestasjons- og organisasjonsutvikling. Her legges det særlig vekt på å initiere og lede endrings- og forbedringsarbeid som skal føre til bedre lønnsomhet og økt kundetilfredshet. Salg og salgsledelse bygger videre på grunnleggende kunnskap fra emnet Revenue Management for serviceindustrien. Utøvelsen av Revenue Management er et samspill mellom fagområdene salg, markedsføring, drift og Revenue Management. Emnet legger vekt på forståelse for salgets rolle og funksjon i en hotellbedrift og hvordan denne rollen samspiller med Revenue Management. Det fokuseres videre på forståelse for hva god salgsplanlegging innebærer, ulike typer salg til ulike kundegrupper og Key Account Management/ nøkkelkundeforvaltning som en egen salgsdisiplin. Studentene får innsikt i hva effektiv og lønnsom salgsledelse innebærer og hvilke ansvarsområder som er tilknyttet salgsledelse i en hotellbedrift. 9

10 Service og markedsføringsledelse Strategisk prising og distribusjon Interkulturell kommunikasjon Ledelse og kommunikasjon Studentene får innsikt i utfordringer ved serviceledelse med vekt på vertskapsrollen. Det legges særlig vekt på servicefagets særegenhet og betydningen av kundeforståelse, herunder forventning og opplevelse. Videre tar emnet for seg service som prosess med spesiell vekt på samspillet for å skape en tydelig vertskapsopplevelse, samt den særlige betydningen av det personlige servicemøtet, og personlige og kulturelle forutsetninger som kreves for å skape vertskapsopplevelsen. Videre belyses mulighetene som ligger i samspill mellom et tydelig serviceløfte og klagehåndtering, operasjonelle utfordringer i etterlevelse av serviceløftet og vertskapsrollen og operasjonell oppfølging og videreutvikling. Det legges vekt på å lære studentene å trekke praktisk relevant kunnskap ut av teori og forskning på området. Gjennom case og prosjektarbeid bringes anvendelsen av teorien i sammenheng med hotelledelse. Strategisk prising og distribusjon bygger videre på kunnskap fra emnene Revenue Management for serviceindustrien og salg og salgsledelse. Emnet gir utfyllende kunnskap om teoriene og den praktiske anvendelsen av Revenue Management i servicenæringen. Studentene får utdypet sin forståelse for ulike typer prisstrategier, særlig strategisk verdibasert prising, kapasitetsstyring, prognose og beslutningsmodeller samt de økonomiske aspektene ved implementering og drift av Revenue Management. I tillegg fokuseres det på distribusjon av hotelltjenester og andre reiselivsprodukter. Studentene skal besitte og kunne anvende kunnskap om effektiv og lønnsom distribusjon av reiselivstjenester. Kompleksiteten, internasjonaliseringen og de økonomiske aspektene ved distribusjon utgjør en sentral del av dette fagområdet. Emnet har som mål å utvikle studentenes kunnskap og innsikt i hotellindustrien som arena for global kultur og interkulturell kommunikasjon. I en internasjonal bransje som hotellvirksomhet er det spesielt viktig å fokusere på god forståelse og kommunikasjon i relasjon til kunder og medarbeidere fra svært ulike kulturer. Både kunde- og medarbeiderperspektivet vil bli utforsket og analysert som arena for gjensidig forståelse og samhandling på tvers av kulturelt baserte forskjeller og likheter. Mellommenneskelig kommunikasjon analyseres som en prosess og belyses i et kontekstuelt og komparativt perspektiv. Studenten får øvelse i å analysere samhandlingsprosesser, gjenkjenne kommunikasjonsforskjeller og anvende relevante strategier, metoder og teknikker for å oppnå effektiv kommunikasjon. Ledelse i flerkulturelle bedriftsmiljøer blir vektlagt. Det sentrale målet med emnet er å forstå hvilke utfordringer en leder har for å løse reiselivsorganisasjonen mål. Fokuset er således på ledelse av servicemedarbeidere og evnen en leder har til å nå mål gjennom andre. Emnet vil tilføre kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse og kommunikasjon. Emnet legger også spesiell vekt på å gi en god forståelse for hva coaching er, hvordan læring foregår gjennom coaching, og hvilke effekter det kan ha. Emnet inkluderer en gjennomgang av teorier som coaching bygger på, blant annet positiv psykologi og kommunikasjon. Det benyttes utstrakt bruk av øvinger i kommunikasjon og praktisk coaching, både i grupper og enkeltvis. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 10

11 3.2 Basisemner studieår Basisemner á 7,5 stp Beskrivelse Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de ønsker. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet omhandler framveksten av markedsøkonomien i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling, fra før den industrielle revolusjon fram til dagens delingsøkonomi. Studentene vil utvikle kompetanse til å diskutere dagsaktuelle politiske og økonomiske fenomener- som globalisering, proteksjonisme eller sosial dumping - i en historisk og faglig ramme. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og på den måte utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å realisere bestemte mål, og at kjernen handler om oppgaveløsning. De skal også lære at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap og innsikt om at organisasjoner er bevisst konstruert, og emnet skal bidra til å forstå og kunne forklare hvordan organisasjoner kan endres for å kunne fungere bedre. Emnet tar for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som mål og strategier, organisasjonsstruktur, omgivelser, makt og konflikt, motivasjon, kommunikasjon, beslutninger, læring, endring og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. 11

12 Metode I: Statistikk og kvantitative metoder 2.studieår Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter emnet skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Høyskolen Kristianias skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i samfunnsøkonomisk teori og analyse. Det handler om hvordan vi fordeler ressursene vi har (arbeidskraft, naturressurser og produksjonsutstyr), hvilke faktorer som påvirker økonomien, og hva som kjennetegner økonomien i Norge og i andre land. Første del av emnet er en innføring i mikroøkonomiske begreper og analyse, med hovedvekt på konsumenters og produsenters tilpasning i et marked. Analysen inkluderer kunnskap om hvordan pris og produksjon endrer seg under ulike markedsforhold, og hvordan etablering av monopol eller politiske tiltak påvirker samfunnsøkonomisk overskudd. I makroøkonomien er fokuset på samfunnets økonomi som helhet, hvordan et lands økonomi fungerer, både nasjonalt og internasjonalt. Hvilke faktorer som påvirker vekst og økonomisk aktivitet i et land, hvordan måles denne aktiviteten og hvilke tilgjengelige verktøy har politiske myndighetene for å påvirke økonomien. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet inkluderer også en forståelse for sentrale begreper og sammenhenger, blant annet arbeidsledighet, inflasjon, fordeling, handel og internasjonal økonomi. 12

13 Metode II: Markedsanalyse - kvalitative metoder 3.studieår Markedsanalyse - kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emnet skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generelt og markedsundersøkelser i sær. Emnet er også viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven det siste studieåret. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Basisemner Studieår 3.3 V lge ner erde se ester 1 15 eller 30 stp (med forbehold om endringer i emneutvalg og antall emner) Adventure Tourism 15stp (Offered in English) Beskrivelse Adventure tourism is one of the fastest growing segments of the tourism industry and is increasingly recognised as being what tourism should be now and in the future. During this course, students will acquire knowledge of the key principles and practices associated with planning and managing adventure tourism. The course begins by defining adventure tourism, and provides an overview of the current sector structure. It then introduces students to the market for adventure tourism, and the role and importance of entrepreneurship and innovation within the adventure tourism industry. Students will then learn about the regulatory environment and how to conduct risk assessment and manage adventure tourism operations safely, how to develop adventure tourism products that provide memorable activities and experiences, how to market adventure tourism products including the role of market research, and how to manage physical, natural and human resources for adventure tourism. The course also considers trends and issues that are likely to influence the adventure tourism sector in the future. Arbeidsrett 15stp Emnet skal gi studentene kunnskaper om den rettslige reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med særskilt vekt på arbeidsgivers styringsrett. Studentene skal gis innsikt i juridisk metode og «tenkemåten» i faget. Både den individuelle og kollektive arbeidsretten vil bli behandlet. Aktuelle emner vil være forhold knyttet til ansettelser, arbeidsavtalen, lønns- og arbeidsvilkår, nedbemanning, permittering og avslutning av arbeidsforhold. I den forbindelse vil også forhandlinger knyttet til opphør av arbeidsforhold bli behandlet. Sentralt i faget er sammenhengen mellom arbeidsgivers styringsrett og utøvelse av de sentrale arbeidsrettslige regler. 1 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 13

14 Bedriftsøkonomisk analyse 30 stp Tilbys også i Bergen Digital markedsføring 30stp Endringsledelse og innovasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Entreprenørskap 15stp Eventledelse og sponsing 30 stp Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Del tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Emnet skal gi studentene bred kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi og teknologisk konvergens skaper nye tjenester og nye virksomheter, og skal gi omfattende innsikt i ulike mekanismer i den digitale verden tatt fra både et (mikro) forretnings- og et mer overordnet (makro) samfunnsperspektiv. Studentene skal etablere kunnskap om hvordan sosiale medier og et fragmentert medielandskap endrer premisser for virksomhetens kommunikasjon, og skal få systematisk innsikt i digital markedsføring. I tillegg til å lære seg digital markedsplanlegging, skal studentene tilegne seg innsikt i ulike digitale markedskommunikasjonskanaler og deres bruksområder. Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene ha forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider. De skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet gir kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter. Videre gir emnet kunnskap om sentrale begreper knyttet til entreprenørskap, samt forståelse for rollen som entreprenørskap og små bedrifter spiller i samfunnet. Etter endt emne skal studentene vite hvilke faktorer som påvirker start-up prosessen gjennom å skape, etablere og organisere sin egen virksomhet. Det er forventet at studentene jobber sammen på tvers av studier, således at alle får mulighet til at bidra med sin unike kompetanse. Emnet bygger på fagområder og temaer som markedsføring, merkebygging, prosjektledelse, selvledelse, HRM, catering, økonomistyring, kommunikasjon, logistikk, sponsorvirksomhet, design og produksjon. Klasserommet skal fremstå som en treningsarena hvor teori og praktisk prosjektarbeid forenes. Forelesningene og teori vil bli knyttet til studentenes prosjektarbeid og eventplaner som skal utvikles for selvvalgte reelle eller fiktive eventer. De fleste studentene velger å jobbe med MH68 nord.studentene får ferdighetskompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere interne eventer i organisasjoner eller eksterne eventer i forbindelse med idretts-, kunst-, kultur- eller reiselivsarrangementer. De vil tilegne seg kunnskapskompetanse omkring den strategiske bruken av eventer og metakompetanse ved at de skal øve på muntlige presentasjoner og trenes til å lede seg selv. 14

15 International Business Communication 15stp (Offered in English) Ledelse og personlig lederskap 30 stp Kommunikasjon og coaching 15stp Tilbys også i Bergen Multimedial historiefortelling og visuell merkevarebygging 30 stp Personalledelse og rekruttering 15stp Good communication is about creating trust: To appear professional and reliable you need to understand and adapt to how other people think, feel and communicate. This course will be taught in English, and aims to strengthen oral and written communication skills in a variety of international business contexts, such as how to communicate effectively across cultures, how to achieve a win-win deal in international negotiations, how to solve ethical challenges in a globalized market and how to communicate brand values or build company culture through storytelling. The course incites reflection through interactivity and participation from the students in class discussions, the application of theory to real-life cases and feedback on assignments. Studentene skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse; dvs. lede andre og lede seg selv. Studentene skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie og egenart. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i verdimessige og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse. Studentene skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studentene skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap, samt kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring til å løse ledelsesrelevante problemstillinger. Emnet gir studentene kunnskap om hva coaching er og historiske perspektiver og filosofi som ligger til grunn for coaching som praksis. Temaer som dekkes innen faget er læringsmodeller og læringsteori, holdninger og menneskesyn i utvikling og læring og kommunikasjon. Videre vil studentene få innføring i coaching som en intervensjon i organisasjoner og metoder for intervensjoner, samt hvordan evaluere effekter av coaching. Etter gjennomført emne skal studentene kunne gjennomføre coachingsamtaler, planlegge og gjennomføre intervensjoner som inneholder coaching. Videre skal studentene ha bestillerkompetanse gjennom å kunne evaluere foreslåtte prosjekter og tilbud om coaching fra konsulentfirmaer, samt evaluere effekter av gjennomførte prosjekter. Dette valgemnet har en teoretisk del og en praktisk del, og handler om å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som skal til for å kunne bidra til en bedrifts visuelle profil og identitetsbygging gjennom bilder og film. Studentene får innsikt i bruken av visuell retorikk og hvordan man planlegger og designer gode historier og bilder for en arbeidsgiver gjennom praktisk fotografering / filming og teoretisk tilnærming til caser og eksempler. Emnet gir innsikt i hvordan bruk av bilder i vår kultur kan ha kommersielle, politiske eller etiske følger. Studentene skal kunne evne å etisk reflektere over fotografiets og filmens kommunikative rolle i samfunnet og hvordan påvirke et publikum gjennom bilder og film. Etter endt emne skal studentene beherske fotografering og film på et nivå som gjør at han/hun kan fylle rollen som fotograf i en organisasjon. Studentene skal kunne bidra med den visuelle planleggingen for en merkevare eller identitetsbygging gjennom forskjellige kanaler. Emnet lærer studentene hvordan både lovgivers krav og rådende teorier innen strategisk HRM omsettes i praksis på norske arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. De vil særlig gå i dybden i rekrutteringsfaget og få kjennskap til forskning om rekrutteringsprosesser, trekkteori og testing som grunnlag for rekruttering. Studentene skal etter endt emne ha bred oversikt over såvel rammeverk (lovverk) som vanlig praksis i utøvelsen av personalleder-funksjonen. De skal vite hvordan ansettelser, personalsamtaler, korrektiver, avvikling og omorganisering skal foregå på ansvarlig vis. Studentene skal ut fra gjeldende rettsregler og teorier om forvaltning av menneskelige ressurser kunne anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. 15

16 PR 15stp Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Strategisk merkevareledelse 15 stp Studiepraksis 15 stp Tilbys også i Bergen Varehandelsledelse 15stp Emnet tar utgangspunkt i at alle organisasjoner trenger et godt omdømme og støtte fra ulike interessenter for å nå sine mål. Studentene skal lære om PR-fagets historie og utbredelse og hvordan PR-arbeid virker sammen med tradisjonell markedsføring. Viktige stikkord er: interessentanalyser, omdømme, PR-strategi, retorikk, nyhetsjournalistikk og mediehåndtering. Studentene skal etter endt emne kunne lage en PR-strategi med tiltaksplan og få trening i å skrive pressemelding og kronikk og argumentere for en sak i form av en god presentasjon. Videre skal studenten beherske spredning av PR-budskap i sosiale medier. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Merkevarer brukes i en rekke sammenhenger, i klassisk betydning innenfor forbrukermarkeder, banktjenester og butikkjeder, i merkevarebygging av organisasjoner (for eksempel for HR i rekrutteringsarbeid), i reiseliv gjennom å bygge sterke destinasjonsmerker eller i politikk for å bygge sterke merkevarer av partier og politikere. I dette emnet skal studentene lære de grunnleggende teoriene om strategisk merkevareledelse og skal bruke disse teoriene i praktiske problemstillinger. Utstrakt bruk av praktiske oppgaver, datainnsamling og analyse, diskusjoner og digitalt simuleringsspill er derfor en sentral del av emnet. Studentene skal får trening i å utnytte dine analytiske evner til å ta strategiske beslutninger i merkevareledelse. Studentene skal etter fullført emne ha god oversikt over den systematiske prosessen som brukes for å bygge merkevarer, og ha større forståelse for hvordan merker inngår i organisasjonskulturer og i vårt samfunn. Formålet med emnet er å gi studentene mulighet til å praktisere sin kunnskap, og forstå hvordan teori og praksis forutsetter hverandre og utformer hverandre gjensidig. Gjennom det skapes overføring mellom teori og praksis. Studentene skal få innblikk i arbeidshverdagen i et arbeidsmiljø relevant for eget studium. Praksis skal legge til rette for systematisk læring og utprøving gjennom relevante arbeidsoppgaver og erfaringssituasjoner. Arbeidsoppgavene skal stå i forhold til den kompetansen studenten har, og er å betrakte som en læringsarena på samme måte som undervisningen ved høyskolen. Praksisopplæringen skal være variert, veiledet og vurdert. Erfaringer og kunnskap studentene tilegner seg gjennom praksisarbeidet skal gi bedre forståelse for øvrige fag i bachelor studiet. I praksisperioden skal studentene fordype seg i et selvvalgt tema relatert til studiets faglige profil. Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør nesten 10 % av brutto nasjonalprodukt og har mer enn sysselsatte. Varehandelen har vært gjennom enorme endringer de siste årene med en økende dominans av kjeder, kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Nye og større endringer står for tur, med en sterk vekst i franchisedrift, e-handel og bærekraftig markedsføring, noe som gir nye utfordringer og muligheter både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette emnet er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandør relasjoner og utvalgte strategiske temaer innen varehandel. Tabell 5 Valgemner 4. semester (med forbehold om endringer) 16

17 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Bacheloroppgave Beskrivelse I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 4. Studentut e sling g intern s n lisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Gjennom samarbeid med ulike næringsaktører kan studentene i Hotelledelse delta i internasjonale aktiviteter, bl.a. gjennom organisasjonen HSMAI (Hotel Sales and Marketing Association International). Av andre internasjonale tiltak støtter Høyskolen Kristiania en egen organisert internasjonal studiereise med tilrettelegging av undervisning, tematisk fokus og noe finansiell støtte. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ i Europa - «Study Abroad», for studenter i og utenfor Europa For Bachelor i Hotelledelse tilrettelegges det for utveksling 4. semester. Utvekslingsemner, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng er godkjent av faglige studieledere. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju, for studenter som nomineres til utveksling. 17

18 5. Under isnings- g urderings r er 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studiet har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgemnene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Basisemner Studieløpsemner Valgemne eller utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) Ett emne à 30stp, eller to emner à 15stp Basisemnene skal alle studenter ha. Disse vil hovedsakelig bli undervist i store auditorier De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorgradene. Det er er studentene r l sse lelse g tilhørighet. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner, etc. Valgemnene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene er undervisningen dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Bachelorprogrammet legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studentene påregne en betydelig egeninnsats. Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, digitale læringsressurser (f. eks. filmer på nett) og studentveiledere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: 18

19 faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv, organisasjoner, offentlige etater og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studentene. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania 19