Studieplan Bachelor i markedsføring og merkevareledelse

Transkript

1 Godkjent i UUV-sak 65/16 Institutt for markedsføring Studieplan Bachelor i markedsføring og merkevareledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: ; sist oppdatert i (HK-sak 6/16) Godkjent i undervisningsutvalget: (UUV-sak 125/09): sist oppdatert i UUV-sak 65/16 Side 1 av 18

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Basisemner studieår Valgemner fjerde semester Bacheloroppgave Studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Markedsføring handler om å planlegge og koordinere all ressursbruken som inngår i arbeidet med å skape verdi for både bedrift og kunde. Norsk næringsliv enten det er tradisjonell industri, tjenesteytende næringer som reiseliv, eller halvoffentlige organisasjoner har et voksende behov for markedsføringskunnskaper for å kunne hevde seg i konkurransen med nasjonale og internasjonale aktører. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har i flere år påpekt at norske bedrifter må tilføres kompetanse innen merkevarebygging og utvikling av kunderelasjoner. Bachelor i markedsføring og merkevareledelse [BMM] er spesielt rettet mot forbrukermarkedet. Fokuset i dette studiet vil derfor være på det å lære studentene hvordan de skal forstå forbrukeren i forbrukerens omgivelser og forstå hva som motiverer de valg forbrukeren tar. Markedsførerens oppgave er prioritere sine ressurser slike at det skapes en relevant forskjell mellom egne produkter og konkurrentenes produkter på en måte som kunden opplever som verdifull og for de aller fleste bedriftene innebærer dette et strategisk valg om å bygge merkevarer. Dette krever alt fra dybdeinnsikt i hva forbrukerne ønsker som regel før de vet det selv, til kunnskaper om hvordan man best påvirker forbrukerne til å ta beslutninger som skaper verdi både for seg selv og for markedsføreren. Studentene vil også lære hvordan man oppnår målsettinger gjennom strategisk prioritering av virksomhetens ressurser. Bachelor i markedsføring og merkevareledelse består av emner innen økonomi, psykologi, sosiologi og kultur- og kommunikasjonsfag og gjennom disse vil studentene få et rikt perspektiv på hvordan merkevarer skal bygges og hva merkevarer betyr for samfunnet. Studenten vil lære å anvende de vanlige planleggingsverktøyene som inngår i markedsføringsledelse og også få den teoretiske innsikten som er nødvendig for å kunne anvende slike verktøy på tvers av kunder, markeder og produkter. Gjennom en rekke av emnene som inngår i studiet vil også studentene lære seg å tenke strategisk studentene skal lære å få helhetsblikket over virksomheten slik at de forstår hvordan de forskjellige delene av organisasjonen sammen bidrar til å skape verdi. Studentene skal også ha innsikt i og kunnskaper om hvordan markedsføring påvirker og påvirkes av samfunnet. Dette gjelder ikke minst hvordan utviklingen i forbrukernes bruk av digitale mediekanaler samt utvikling av digitale verktøy og plattformer som inngår i markedsprogrammet skaper nye muligheter, og nye utfordringer, i arbeidet med å skape verdi for kundene og for bedriften. 3

4 2. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten: har kunnskaper om de prosesser og strukturer som inngår i markedsorientert bedriftsledelse har kunnskaper om de begrep og modeller som utgjør markedsførerens verktøy har kunnskaper innenfor fagområder som inngår i markedsførerens arbeid med å skape verdi for kunde og bedrift: samfunns- og bedriftsøkonomi, statistikk og analyse, kommunikasjon, forbrukeratferd og organisasjonsteori har kunnskaper om hvordan forbrukers økende bruk av digitale medieplattformer til både underholdning, sosial omgang og informasjonssøk skaper nye muligheter innenfor markedsføringsfaget. kjenner til forskjellene mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Ferdigheter Kandidaten kan anvende teoriene, modellene og verktøyene de har lært gjennom studiet på praktiske problemstillinger hentet fra arbeidslivet. Kandidaten kan: hente inn og analysere relevant informasjon for å belyse en problemstilling analysere markeder, herunder kundesegmenter, samarbeidspartnere, konkurrenter, distribusjons- og kommunikasjonskanaler påvirke sine omgivelser, enten direkte, gjennom forhandlinger eller gjennom media analysere de indre (psykologiske) og ytre (sosiologiske) faktorer som påvirker kunders atferd kalkulering, budsjettering og forståelse av nøkkeltall i regnskapet Generell kompetanse Kandidaten: kan tenke strukturert og systematisk og nærme seg utfordringer på en analytisk og planmessig måte kan jobbe i prosjektgrupper og bidra til at slike grupper jobber godt sammen kan formulere problemstillinger og identifisere informasjonsbehov samt være i kritisk il bruken av informasjonskilder. kan bruke kundeinnsikt til å skape verdi for både bedriften og for kunden kjenner til til hvordan et mer digitalisert samfunn påvirker markedsførerens oppgaver kjenner til hvordan forbrukerne kombinerer analoge og digitale plattformer til konsum, sosiale nettverk og informasjonssøk og har kunnskaper om hvordan denne utviklingen gir nye muligheter innenfor mange av markedsføringens domener: markedsforskning, produktutvikling, konkurrentovervåkning, distribusjon og markedskommunikasjon har utviklet respekt for forbrukeren, og utviklet en sunn, kritisk og etisk holdning til markedsføring. 4

5 3. Studiets struktur Bachelor i markedsføring og merkevareledelse er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgemner). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgemne/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: basis, studieløpsemner, valgfemner/utveksling og en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Basisemner Studieløpsemner 1 Valgemner eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) Ett emne à 30stp, eller to emner à En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studentene kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i markedsføring og merkevareledelse og består av emner som danner en progresjon fra basisemner til introduksjonsemner innen markedsføring og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både basisemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra ulike valgemner som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgemner som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgave 1 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13) 5

6 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner Markedsføring og merkevareledelse Basisemner 1. semester (høst) Forhandling og påvirkning Salg og relasjonsbygging Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Markedskommunikasjon Markedsrett og etikk Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Forbrukersosiologi Produkt- og prisstrategi Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgemne eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Merkevarebygging Service og tjenester Strategi Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Markedsplanlegging Tabell 2. Oppbygging av emner studieår Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Bacheloroppgave 15 studiepoeng Studiet er bygget opp med tanke på at studentene skal tre inn i stillinger på operativt nivå og vil derfor ha særlig behov for å forstå de grunnleggende arbeidsoppgavene og prosessene. Det første studieåret er det særlig det som kalles businessemner (for eksempel markedsføring og forbrukeratferd), der studentene lærer om alle begrep og verktøy som inngår i markedsførerens arbeid. I tillegg er det lagt vekt på at studentene skal tilegne seg kunnskaper og kompetanse om hvordan man som markedsfører få til et godt samarbeid med både medarbeidere innenfor sin organisasjon og samarbeidspartnere utenfor organisasjonen. Det andre studieåret begynner man å gå dypere inn på forbrukermarkedsføring der studentene må bruke kunnskaper og ferdigheter fra første studieår innenfor både emnet forbrukersosiologi og emnet produkt- og prisstrategi. Innsikt i forbrukskontekster skal brukes til å danne grunnlag for innovasjoner som kan skape mer verdi for både bedrift og forbruker. Det tredje semesteret får studentene også de første emnene innen metode og økonomi, som begge er sentrale kunnskaper for markedsførere. Det tredje studieåret løftes blikket noe mer innen studieløpsemnene merkevarebygging, service og tjenester samt strategi. Disse emnene bygger på mange av de emnene som studentene har hatt de to første studieårene, og her vil studentene få bruk for kunnskaper og ferdigheter fra både studieløpsemner og basisemner, særlig i arbeidet med deleksamener som inngå i disse emnene. 6

7 Det siste semesteret er det studieløpsemnet markedsplanlegging som vil trekke på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse fra alle de foregående semestrene. Studiet forener det teoretiske med det praksisnære, og dette gjenspeiles også i pedagogikken. Særlig det andre og tredje studieåret er det lagt vekt på at studentene skal opparbeide praktiske ferdigheter gjennom brukes av cases og oppgaver med faktiske problemstillinger fra næringslivet. I tillegg til faglig og pedagogisk progresjon som er bygget inn i studiet, er det også lagt opp til økende grad av selvstendighet og modenhet hos studentene. Det første studieåret benyttes evalueringsformer som først og fremst evaluerer hva studentene har tilegnet seg av kunnskaper fra pensum. Det andre og tredje studieåret legges det stadig mer vekt på evalueringsformer som krever at studentene utvikler generell kompetanse, som det å kunne formulere problemstillinger, kunne bruke relevante informasjonskilder kritisk, og kunne arbeide effektivt i prosjektgrupper. 7

8 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp Forhandling og påvirkning Salg og relasjonsbygging Markedskommunikasjon Markedsrett og etikk Forbrukersosiologi Beskrivelse Emnet skal gi studentene en bred innføring i ulike teorier og prinsipper som inngår i planlegging og gjennomføring i forhandlinger og påvirkning. Studenten skal etter endt emne kunne forstå grunnleggende prinsipper for påvirkning, hvordan de virker og bruk av påvirkning i samfunnet generelt. Studenten skal forstå strategiutforming, prosesshåndtering og typer utfordringer i forhandlinger. Studenten skal etter endt emne kunne anvende teoriene, teknikker og prosedyrer for å planlegge, lede og gjennomføre forhandlinger og påvirkning mot ulike målgrupper. Studenten skal etter endt emne kunne forstå viktigheten av fagets bidrag for å kunne påvirke omgivelsene og håndtere en forhandlingssituasjon. Emnet skal gi studentene en forståelse for hvilke hovedutfordringer virksomheter står ovenfor når det gjelder å skape tilfredse og lojale kunder, og hvordan man best bør organisere tjenestevirksomheter for oppnå det man best kan kalle servicelederskap. I dette emnet vil studentene få forståelsen for samspillet mellom kunden, medarbeidere og bedriften i et helhetsperspektiv. Studentene skal etter avsluttet emne være i stand til å planlegge, organisere og gjennomføre målrettet salgsinnsats i forskjellige kontekster og ut fra ulike kundebehov å utarbeide og gjennomføre salgspresentasjoner. Studenten skal også forstå strategiprosessen rundt Customer Relationship Management (CRM), organisering av arbeidet og interne- systemer og prosesser for tilrettelegging for CRM. Emnet skal gi studentene en bred innføring i de aktiviteter og prosesser som inngår i planleggingen og gjennomføringen av bedriftens kommunikasjon med markedet. Det er sentralt at studentene oppnår forståelse for ulike faser og steg man går gjennom i planleggingen av konkrete kommunikasjonstiltak. Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å planlegge kommunikasjonstiltak mot bestemte målgrupper. Det betyr at studentene skal kunne velge kommunikasjonsmålgruppe og forstå målgruppens beslutningsprosess, posisjonere budskapet i markedet, velge relevante budskap, utvikle en kommunikasjonsstrategi, velge kommunikasjonsmål og fatte beslutninger om egnet valg av mediekanaler. Dette emnet vil bygge videre på grunnlaget fra fellesemnet Markedsføring. Studentene skal få kunnskap om sentrale rettsregler, deres formål, deres funksjoner innenfor sentrale områder i samfunnet, særlig i tilknytning til økonomisk virksomhet. Videre skal studentene få trening i å analysere, vurdere og løse rettslige konflikter. Målet ved dette emnet er å gi studentene svar på spørsmål om hvilke ytre (sosiologiske) faktorer som styrer og påvirker forbrukernes handlinger, og hvilke sosiale system forbruk og varer inngår i. Studentene skal etter endt emne ha basiskunnskap om forbrukets historie og idéhistorie, og innsikt i både klassiske og nyere sosiologiske og antropologiske teorier om forbruk. De skal vite hvilke sosiale faktorer som styrer og påvirker forbrukerne, og hvilke sosiale systemer forbruk og varene inngår i utover kjøpet. De skal ha innsikt i forbrukets strukturer og kontekster. De skal ha kunnskaper om den strukturelle relasjonen varer/marked/forbruker. De skal forstå forbruk både som identitet; som et subjektivt og meningsbærende fenomen, som politisk fenomen og ha innsikt i forbrukermakt og -avmakt. Dette emnet bygger på emnet forbrukeratferd. 8

9 Produkt- og prisstrategi Merkevarebygging Service og tjenester Strategi Markedsplanlegging Målet med dette emnet er å gi studentene større innsikt i hvor verdi skapes for kunden og hvordan man skal prissette denne verdien. Emnet skal gi studentene kunnskaper om hvordan de skal bryte ned det totale Produktet som kunder kjøper til alle komponentene som inngår slik at man lettere ser hva det er kundene egentlig er villige til å betale for. Dette vil være særlig relevant ved produktutvikling, da vi ser at mye innovasjon som foregår ikke dreier seg om genuint nye produkter, men heller en form for dekomponering og rekomponering av eksisterende produkter. Denne utviklingen har i stor grad blitt fasilitert av utviklingen av digitale verktøy som kan brukes til å skaffe bedre kundeinnsikt og til å identifisere hva som virkelig skaper verdi for kundene. Dette emnet skal også gi studentene innsikt i hvordan makten oppstår eller svinner ettersom man har grepet om den største delen av verdiskapningen. Dette emnet skal lære studentene hvordan man bygger en sterk merkevare. Emnet bygger på en systematisk gjennomgang av alle de viktige stegene i prosessen fra valg av målgruppe og posisjon, til hvordan man bygger kjennskap og kunnskap hos målgruppen, og til hvordan man bruker kommunikasjon for å påvirke forbrukeren.. Emnet skal gi studentene oversikt over merkebyggingsprosessen, og gjør de i stand til å utarbeide en merkeplan som omfatter valg av posisjon, merkestrategi samt kjennskap og kunnskapsmål. Dette emnet bygger på emnene markedsføring, markedskommunikasjon, forbrukeradferd, og forbrukersosiologi. Emnet tar utgangspunkt i aspekter knyttet til ledelse av servicevirksomheter, og har som mål å gi studentene en god innføring i hva som særpreger servicenæringen og de spesielle utfordringene denne næringen møter. Studentene skal videre få perspektiver på den ansattes betydning for leveranse av servicekvalitet. Likeså er det et mål at studentene ser hvordan bedriften støtter kunden i deres egen verdiskapningsprosess. Studentene skal også lære om hvordan man utvikler innovative tjenester ved å systematisere kunders opplevelser og tilbakemelding. Dette emnet vil trekke på mange andre emner deriblant emnene markedsføring, forbrukeradferd og forbrukersosiologi, samt merkevarebygging. I dette emnet skal studentene gjennom teori og praksis tilegne seg kunnskap om sentrale begreper knyttet til strategifaget. Studentene skal få innsikt i hvordan bedrifter må bygge opp og prioritere bruk av ressurser for å oppnå langsiktige målsettinger. Gjennom kurset skal studentene tilegne seg en grunnleggende teoretisk verktøykasse og lære seg å anvende denne. Gjennom kurset skal studentene utvikle evne til at analysere og reflektere over organisatoriske løsninger for strategiimplementering. Studentene skal utvikle ferdigheter i å definere, diskutere og analysere strategiske valg i organisasjoner. Studentene skal også lære hvordan alle fagområdene innenfor en organisasjon må jobbe som en helhet for å oppnå virksomhetens målsetteiner. Dette emnet bygger på emnene markedsføring og organisasjonsteori, og underbygger emnet merkevarebygging. Dette emnet skal trekke sammen alt det studentene alt det studentene har lært gjennom de første fem semestre i en praktisk og omfattende oppgave med å analyse et selvvalgt produkt og basert på denne analysen utvikle kommende års markedsplan. I arbeidet med denne oppgaven vil det bli lagt vekt på at studentene bruker de kunnskapene og ferdighetene de har tilegnet seg gjennom de første fem semestrene og viser at de forstår helheten i en kontinuerlig markedsføringsprosess. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 9

10 3.2 Basisemner studieår Basisemner á 7,5 stp Beskrivelse Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative metoder 2.studieår Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet omhandler framveksten av markedsøkonomien, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling, fra før den industrielle revolusjon fram til dagens delingsøkonomi. Studentene vil utvikle kompetanse til å diskutere dagsaktuelle politiske og økonomiske fenomener- som globalisering, proteksjonisme eller sosial dumping - i en historisk og faglig ramme. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og på den måte utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å realisere bestemte mål, og at kjernen handler om oppgaveløsning. De skal også lære at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap og innsikt om at organisasjoner er bevisst konstruert, og emnet skal bidra til å forstå og kunne forklare hvordan organisasjoner kan endres for å kunne fungere bedre. Emnet tar for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, organisasjonsstruktur, omgivelser, makt og konflikt, motivasjon, kommunikasjon, beslutninger, læring, endring og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter emnet skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Høyskolen Kristianias skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i 10

11 kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Markedsanalyse - kvalitative metoder 3.studieår Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i samfunnsøkonomisk teori og analyse. Det handler om hvordan vi fordeler ressursene vi har (arbeidskraft, naturressurser og produksjonsutstyr), hvilke faktorer som påvirker økonomien, og hva som kjennetegner økonomien i Norge og i andre land. Første del av emnet er en innføring i mikroøkonomiske begreper og analyse, med hovedvekt på konsumenters og produsenters tilpasning i et marked. Analysen inkluderer kunnskap om hvordan pris og produksjon endrer seg under ulike markedsforhold, og hvordan etablering av monopol eller politiske tiltak påvirker samfunnsøkonomisk overskudd. I makroøkonomien er fokuset på samfunnets økonomi som helhet, hvordan et lands økonomi fungerer, både nasjonalt og internasjonalt. Hvilke faktorer påvirker vekst og økonomisk aktivitet i et land, hvordan måles denne aktiviteten og hvilke tilgjengelige verktøy har politiske myndighetene for å påvirke økonomien. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet inkluderer også en forståelse for sentrale begreper og sammenhenger, blant annet arbeidsledighet, inflasjon, fordeling, handel og internasjonal økonomi. Markedsanalyse - kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emnet skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven det siste studieåret. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Basisemner Studieår 11

12 3.2 Valgemner fjerde semester 1 15 eller 30 stp (med forbehold om endringer i emneutvalg og antall emner) Adventure Tourism (Offered in English) Arbeidsrett Bedriftsøkonomisk analyse 30 stp Tilbys også i Bergen Beskrivelse Adventure tourism is one of the fastest growing segments of the tourism industry and is increasingly recognised as being what tourism should be now and in the future. During this course, students will acquire knowledge of the key principles and practices associated with planning and managing adventure tourism. The course begins by defining adventure tourism, and provides an overview of the current sector structure. It then introduces students to the market for adventure tourism, and the role and importance of entrepreneurship and innovation within the adventure tourism industry. Students will then learn about the regulatory environment and how to conduct risk assessment and manage adventure tourism operations safely, how to develop adventure tourism products that provide memorable activities and experiences, how to market adventure tourism products including the role of market research, and how to manage physical, natural and human resources for adventure tourism. The course also considers trends and issues that are likely to influence the adventure tourism sector in the future. Emnet skal gi studentene kunnskaper om den rettslige reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med særskilt vekt på arbeidsgivers styringsrett. Studentene skal gis innsikt i juridisk metode og «tenkemåten» i faget. Både den individuelle og kollektive arbeidsretten vil bli behandlet. Aktuelle emner vil være forhold knyttet til ansettelser, arbeidsavtalen, lønns- og arbeidsvilkår, nedbemanning, permittering og avslutning av arbeidsforhold. I den forbindelse vil også forhandlinger knyttet til opphør av arbeidsforhold bli behandlet. Sentralt i faget er sammenhengen mellom arbeidsgivers styringsrett og utøvelse av de sentrale arbeidsrettslige regler. Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Del tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Digital markedsføring 30stp Emnet skal gi studentene bred kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi og teknologisk konvergens skaper nye tjenester og nye virksomheter, og skal gi omfattende innsikt i ulike mekanismer i den digitale verden tatt fra både et (mikro) forretnings- og et mer overordnet (makro) samfunnsperspektiv. Studentene skal etablere kunnskap om hvordan sosiale medier og et fragmentert medielandskap endrer premisser for virksomhetens kommunikasjon, og skal få systematisk innsikt i digital markedsføring. I tillegg til å lære seg digital markedsplanlegging, skal studentene tilegne seg innsikt i ulike digitale markedskommunikasjonskanaler og deres bruksområder. 1 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 12

13 Endringsledelse og innovasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Entreprenørskap Eventledelse og sponsing 30 stp International Business Communication (Offered in English) Ledelse og personlig lederskap 30 stp Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene få forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider. De skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet gir kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter. Videre gir emnet kunnskap om sentrale begreper knyttet til entreprenørskap, samt forståelse for rollen som entreprenørskap og små bedrifter spiller i samfunnet. Etter endt emne skal studentene vite hvilke faktorer som påvirker start-up prosessen gjennom å skape, etablere og organisere sin egen virksomhet. Det er forventet at studentene jobber sammen på tvers av studieløp, således at alle får mulighet til at bidra med sin unike kompetanse. Emnet bygger på fagområder og temaer som markedsføring, merkebygging, prosjektledelse, selvledelse, HRM, catering, økonomistyring, kommunikasjon, logistikk, sponsorvirksomhet, design og produksjon. Klasserommet skal fremstå som en treningsarena hvor teori og praktisk prosjektarbeid forenes. Forelesningene og teori vil bli knyttet til studentenes prosjektarbeid og eventplaner som skal utvikles for selvvalgte reelle eller fiktive eventer. De fleste studentene velger å jobbe med MH68 nord.studentene får ferdighetskompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere interne eventer i organisasjoner eller eksterne eventer i forbindelse med idretts-, kunst-, kultur- eller reiselivsarrangementer. De vil tilegne seg kunnskapskompetanse omkring den strategiske bruken av eventer og metakompetanse ved at de skal øve på muntlige presentasjoner og trenes til å lede seg selv. Good communication is about creating trust: To appear professional and reliable you need to understand and adapt to how other people think, feel and communicate. This course will be taught in English, and aims to strengthen oral and written communication skills in a variety of international business contexts, such as how to communicate effectively across cultures, how to achieve a win-win deal in international negotiations, how to solve ethical challenges in a globalized market and how to communicate brand values or build company culture through storytelling. The course incites reflection through interactivity and participation from the students in class discussions, the application of theory to real-life cases and feedback on assignments. Studentene skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse; dvs. lede andre og lede seg selv. Studentene skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie og egenart. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i verdimessige og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse. Studentene skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studentene skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap, samt kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring til å løse ledelsesrelevante problemstillinger. 13

14 Kommunikasjon og coaching 2 Tilbys også i Bergen Multimedial historiefortelling og visuell merkevarebygging 30 stp Personalledelse og rekruttering PR Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Emnet gir studentene kunnskap om hva coaching er og historiske perspektiver og filosofi som ligger til grunn for coaching som praksis. Temaer som dekkes innen faget er læringsmodeller og læringsteori, holdninger og menneskesyn i utvikling og læring og kommunikasjon. Videre vil studentene få innføring i coaching som en intervensjon i organisasjoner og metoder for intervensjoner, samt hvordan evaluere effekter av coaching. Etter gjennomført emne skal studentene kunne gjennomføre coachingsamtaler, planlegge og gjennomføre intervensjoner som inneholder coaching. Videre skal studentene ha bestillerkompetanse gjennom å kunne evaluere foreslåtte prosjekter og tilbud om coaching fra konsulentfirmaer, samt evaluere effekter av gjennomførte prosjekter. Dette valgemnet har en teoretisk del og en praktisk del, og handler om å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som skal til for å kunne bidra til en bedrifts visuelle profil og identitetsbygging gjennom bilder og film. Studentene får innsikt i bruken av visuell retorikk og hvordan man planlegger og designer gode historier og bilder for en arbeidsgiver gjennom praktisk fotografering / filming og teoretisk tilnærming til caser og eksempler. Emnet gir innsikt i hvordan bruk av bilder i vår kultur kan ha kommersielle, politiske eller etiske følger. Studentene skal kunne evne å etisk reflektere over fotografiets og filmens kommunikative rolle i samfunnet og hvordan påvirke et publikum gjennom bilder og film. Etter endt emne skal studentene beherske fotografering og film på et nivå som gjør at han/hun kan fylle rollen som fotograf i en organisasjon. Studentene skal kunne bidra med den visuelle planleggingen for en merkevare eller identitetsbygging gjennom forskjellige kanaler. Emnet lærer studentene hvordan både lovgivers krav og rådende teorier innen strategisk HRM omsettes i praksis på norske arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. De vil særlig gå i dybden i rekrutteringsfaget og få kjennskap til forskning om rekrutteringsprosesser, trekkteori og testing som grunnlag for rekruttering. Studentene skal etter endt emne ha bred oversikt over såvel rammeverk (lovverk) som vanlig praksis i utøvelsen av personalleder-funksjonen. De skal vite hvordan ansettelser, personalsamtaler, korrektiver, avvikling og omorganisering skal foregå på ansvarlig vis. Studentene skal ut fra gjeldende rettsregler og teorier om forvaltning av menneskelige ressurser kunne anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Emnet tar utgangspunkt i at alle organisasjoner trenger et godt omdømme og støtte fra ulike interessenter for å nå sine mål. Studentene skal lære om PR-fagets historie og utbredelse og hvordan PR-arbeid virker sammen med tradisjonell markedsføring. Viktige stikkord er: interessentanalyser, omdømme, PR-strategi, retorikk, nyhetsjournalistikk og mediehåndtering. Studentene skal etter endt emne kunne lage en PR-strategi med tiltaksplan og få trening i å skrive pressemelding og kronikk og argumentere for en sak i form av en god presentasjon. Videre skal studenten beherske spredning av PR-budskap i sosiale medier. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. 2 Nytt navn f.o.m. vår 2017 (før: Coaching) 14

15 Strategisk merkevareledelse 15 stp Studiepraksis 15 stp Tilbys også i Bergen Varehandelsledelse Merkevarer brukes i en rekke sammenhenger, i klassisk betydning innenfor forbrukermarkeder, banktjenester og butikkjeder, i merkevarebygging av organisasjoner (for eksempel for HR i rekrutteringsarbeid), i reiseliv gjennom å bygge sterke destinasjonsmerker eller i politikk for å bygge sterke merkevarer av partier og politikere. I dette emnet skal studentene lære de grunnleggende teoriene om strategisk merkevareledelse og skal bruke disse teoriene i praktiske problemstillinger. Utstrakt bruk av praktiske oppgaver, datainnsamling og analyse, diskusjoner og digitalt simuleringsspill er derfor en sentral del av emnet. Studentene skal får trening i å utnytte dine analytiske evner til å ta strategiske beslutninger i merkevareledelse. Studentene skal etter fullført emne ha god oversikt over den systematiske prosessen som brukes for å bygge merkevarer, og ha større forståelse for hvordan merker inngår i organisasjonskulturer og i vårt samfunn. Formålet med emnet er å gi studentene mulighet til å anvende det lærte i praksis, og forstå hvordan teori og praksis forutsetter hverandre og utformer hverandre gjensidig. Gjennom det skapes overføring mellom teori og praksis. Studentene skal få et innblikk i arbeidshverdagen i et arbeidsmiljø relevant for eget studium. Praksis skal legge til rette for systematisk læring og utprøving gjennom relevante arbeidsoppgaver og erfaringssituasjoner. Arbeidsoppgavene skal stå i forhold til den kompetansen studenten har, og er å betrakte som en læringsarena på samme måte som undervisningen ved høyskolen. Praksisopplæringen skal være variert, veiledet og vurdert. Erfaringer og kunnskap studentene tilegner seg gjennom praksisarbeidet skal gi bedre forståelse for øvrige fag i bachelor studiet. I praksisperioden skal studentene fordype seg i et selvvalgt tema relatert til studiets faglige profil. Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør nesten 10 % av brutto nasjonalprodukt og har mer enn sysselsatte. Varehandelen har vært gjennom enorme endringer de siste årene med en økende dominans av kjeder, kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Nye og større endringer står for tur, med en sterk vekst i franchisedrift, e-handel og bærekraftig markedsføring, noe som gir nye utfordringer og muligheter både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette kurset er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandør relasjoner og utvalgte strategiske temaer innen varehandel. Tabell 5 Valgemner 4. semester (med forbehold om endringer) 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 15

16 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ i Europa - «Study Abroad», for studenter i og utenfor Europa For bachelor i markedsføring og merkevareledelse tilrettelegges det for utveksling 4. semester. Vi har i alt godkjent utveksling til følgende universiteter for utveksling, basert på at disse universitetene tilbyr emner som bygger på/ikke overlapper andre emner på bachelor i markedsføring og merkevareledelse: UC Berkeley, Hawaii Pacific University, University of Queensland, RMIT University i Melbourne, University of Hertfordshire.Utvekslingsemner, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng er godkjent av faglige studieledere. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju, for studenter som nomineres til utveksling. 16

17 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studiet har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgemnene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Basisemner Studieløpsemner Valgemne eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) Ett emne à 30stp, eller to emner à Basisemnene skal alle studenter ha. Disse vil hovedsakelig bli undervist i store auditorier De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorgradene. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner, etc. Valgemnene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene er undervisningen dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Bachelorprogrammet legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, digitale læringsressurser (f. eks filmer på nett) og studentveiledere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. 17

18 I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv, organisasjoner, offentlige etater og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania 18