Studieplan Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling

Transkript

1 Studieplan Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Vedtatt i Høyskolekollegiet , og Godkjent i Undervisningsutvalget Oppdatert i Undervisningsutvalget (UUV-sak 105/14 og UUV-sak 120/14) Endret i Høyskolekollegiet (HK-sak 6/16) Gjelder kull Side 1 av 17

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Fellesemner studieår Valgfag fjerde semester Bacheloroppgave Ut- og innveksling/internasjonalisering Undervisnings- og vurderings-former Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning I want to grow. I want to be better. You grow. We all grow. We're made to grow. You either evolve or you disappear. - Tupac Shakur The future of our economy relies on the imagination of our Entrepreneurs. - Barack Obama Innovasjonshistorie handler ikke først og fremst om oppfinnere. Heller ikke om markedsførere. Historien handler om folk som samordnet ressurser på en ny måte, realiserte de gode ideer og fikk dem ut i markedet historien handler om entreprenører. Mer enn noen gang har Norge behov for et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv med flere unge engasjerte arbeidstakere som kan se problemer, identifisere løsninger og bygge verdier enten innenfor eller utenfor etablerte virksomheter. Dette bachelorprogrammet er skreddersydd for de som ønsker å jobbe med å formulere, utvikle og kommersialisere innovative ideer. Programmet har en tung forankring i forståelsen av forbruker og markedet, et sted nettopp mange nyetableringer feiler. Det har som ambisjon å fostre frem en ny type av entreprenører og forretningsutviklere som har kreative, innovative og markedsorienterte tilnærminger til det å bygge virksomheter og merkevarer. Det er et studium som skal stimulere entreprenørskapsånden og de visjonære idéene, men som samtidig skal gi studentene verktøy til å møte entreprenørskapets systematiske utfordringer. Det skal lære studentene å se mulighetsrom i markedet, identifisere og utvikle nye lønnsomme forretningsområder, markedsføre, selge, skape nye kundeopplevelser, samt å få en inngående forståelsen av rollen innovasjon og entreprenørskap spiller i et samfunn og næringsliv. Fagene og undervisningen kombinerer akademisk tyngde med praktisk kunnskap og et tett samarbeid med næringslivet. Studiet tilbyr en utdanning i innovasjon og entreprenørskap i skjæringsfeltet mot markedsføringsfag, noe som gir et stort handlingsrom etter endt løp. Entreprenører er opplært til å se muligheter: De som behersker og forstår entreprenørskap har tilegnet seg en solid plattform for å blant annet kunne etablere egen virksomhet, for å arbeide med produkt-, tjeneste- og konseptutvikling og nyskaping i oppstartsbedrifter så vel som eksisterende virksomheter, for å jobbe med markedsføring og merkevareledelse og/eller for å gå videre inn i videre utdanningsløp og et masterprogram. 3

4 2. Læringsutbytte Kunnskap Målet med studiet er å gi studentene teoretisk og praktisk kunnskap om de prosesser og strukturer som inngår i entreprenørskap og nyskapning innenfor og utenfor etablerte virksomheter. Studentene skal få en bred oversikt over de begrep, modeller, så vel som praktiske problemstillinger det er vanlig å møte i posisjoner knyttet til (ny)utvikling av produkter, konsepter og tjenester enten det er i næringsliv, organisasjonsliv eller offentlig sektor. Med utgangspunkt i den nyeste forskningen innen feltet og en solid forankring i forståelsen av marked og forbruker vil studiet gi studentene kunnskap om innovasjonskulturer og entreprenørskapsrollen og hva som hemmer og fremmer nyskapning, det vil gi de en kunnskap om forretningsmodeller og strategier for vekst, samt en innsikt i prosesser rund utvikling, kommersialisering og lansering av nye produkter og tjenester både innenfor og utenfor etablerte merkevarer. Siden entreprenørrollen ofte vil være av allsidig karakter vil studiet også gi studentene kunnskaper om samfunns- og bedriftsøkonomi, statistikk og analyse, kommunikasjon, forbrukeratferd og organisasjonsteori. Ferdigheter Studiet skal gi studentene en utdannelse som gir de kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å etablere egen virksomhet eller utvikle og fremme nye produkter og tjenester i eksisterende virksomheter. Både i timeplanlagt undervisning og i prosjektoppgavene trenes studentene opp til å anvende teoriene på praktiske problemstillinger hentet fra arbeidslivet. Det skal utvikle en rekke ferdigheter hos studentene Evnen til å innhente informasjon og analysere markeder, herunder kundesegmenter, samarbeidspartnere, konkurrenter, kommunikasjon, så vel som distribusjons- og kommunikasjonskanaler. Evnen til å identifisere problemer og definer mulighetsrom for nye produkter og tjenester og å lede kreative prosesser Evnen til å utvikle en virksomhetsidé og forstå trinnene som skal til for å etablere egen virksomhet Evnen til å kunne utforme og analysere forretningsmodeller, og å evaluere vekststrategier Evnen til å lede produkt og tjenesteutviklingsprosjekter som har til hensikt å bedre en organisasjons konkurranseevne Evne til å utvikle og fornye merkevarer Evnen til presentere, kommunisere og selge en idé Generell kompetanse Gjennom studiet skal studentene styrke sin entreprenørielle skaperånd og utvikle seg til å bli selvdrevne, initiativrike og reflekterte entreprenører. De skal lære seg til å tenke på å skape verdi for organisasjoner, samfunn og verden. De skal også utvikle evnen til refleksjon og til å 4

5 kunne bidra i samfunnsrelaterte diskusjoner knyttet til entreprenørens rolle og viktigheten av innovasjon. De skal også ha en solid forståelse for rammevilkårene for innovasjon og entreprenørskap i Norge i dag. Studiet innebærer utstrakt bruk av prosjektarbeid, slik at studentene skal lære hvordan de selv fungere i grupper og ikke minst hvordan man kan få grupper til å fungere godt sammen og levere et felles produkt. 3. Studiets struktur Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgfag). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 3. semester som har ett emne på 15 stp., 4. semester med valgfag/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Fellesfagene gir en kunnskap om marked, forbruker, organisasjon, økonomi og metode. Dette er grunnleggende kompetansefag knyttet til det å drive og å lede markedsarbeid. Entreprenørskapsfagene gir en grunnforståelse for den rekken av utfordringen nye virksomheter og entreprenørielle team møter: År for år: Introduksjon til innovasjon og entreprenørskap, Å skape en ny virksomhet, Kreativitet, Innovasjon og nyskapning, og Forretningsmodeller og entreprenøriell strategi er denne bachelorens sine studieløpsemner første studieår. Første studieår skal studenter som en integrert del av særfagene starte studentbedrift. Andre studieår fortsetter med emnet Strategi for vekst som et 15 vekttalls studieløpsemner, mens det er valgfri fordypning fjerde semester. Tredje studieår har tre studieløpsemner i høstsemesteret der ett fokuserer på det å lede og å drive nyskapingsprosesser innenfor eksisterende virksomheter, ett fag handler om åpen innovasjon og ett fag ser på innovasjon og entreprenørskap i en samfunnsfaglig kontekst. Det har også et fag i entreprenøriell markedsføring og kommunikasjon, i tillegg bacheloroppgave og to fellesfag. Studiet består av fire komponenter: fellesemner, studieløpsemner, valgemner samt en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Fellesemner Studieløpsemner 1 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studenter ved Markedshøyskolen kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i Markedsføring og Entreprenørskap og består av emner som danner en progresjon fra fellesemner og introduksjonsemner innen Entreprenørskap til mer utdypende emner med sikte på innsikt i systematisk 5

6 Valgfag eller Utveksling 30 forretningsutvikling og innovasjonsledelse. Studenter kan velge fra alle valgfag som tilbys ved Markedshøyskolen, bortsett fra valgfag som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av Bacheloroppgave 1 15 sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Fellesemner 1. semester (høst) Introduksjon til entreprenørskap Å skape en ny virksomhet Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Kreativitet, innovasjon og nyskapning Forretningsmodeller og entreprenøriell strategi Organisasjon og ledelse Forbrukeratferd 3. semester (høst) Vekststrategi 15 studiepoeng Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgfag eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Produkt- og tjenesteutvikling Sosiale merkevarer og åpen innovasjon Entreprenørskap, makt og samfunn Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Entreprenøriell kommunikasjon og markedsføring Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Tabell 2. Oppbygging av emner studieår (Endret i HK-sak 6/16) Bacheloroppgave 15 studiepoeng 6

7 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp. Introduksjon til entreprenørskap Å skape en ny virksomhet Forretningsmodeller og entrepørenøriell strategi Innovasjon, kreativitet og nyskapning Vekststrategi Produkt- og tjenesteutvikling Sosiale merkevarer og åpen innovasjon Beskrivelse Emnet gir en grunnleggende innføring i den ledende litteraturen og forskningen på entreprenørskap. Det gir studentene en innføring i hva innovasjon og entreprenørskap handler om, en forståelse for sentrale begreper og modeller, for hva som kjennetegner entreprenøren og suksessfulle oppstartsbedrifter, eller entreprenørielle deler av eksisterende virksomheter. Emnet skal øve studentene i å utvikle et entreprenørielt tankesett som gjør det mulig å spotte og evaluere nye forretningsmuligheter. Studentene vil i løpet av kurset jobbe med utviklingen av en virksomhetsidé. Emnet blander gruppeprosjekter, casestudier og analyser av den entreprenørielle prosessen og entreprenøren. Emnet gir studentene kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter og erfaring i å faktisk etablere egen virksomhet. Studentene vil jobbe i team og etablere en studentbedrift knyttet til en fysisk eller virtuell vare eller en tjeneste, og bruke lean start-up metodikk for utviklingen av et produkt/tjenesteprototype eller et proof of concept. Emnet vil knyttes tett opp mot ideene og kunnskapene fra emnet Introduksjon til entreprenørskap. Emnet gir en introduksjon til forretningsmodell tenkning som et strategiverktøy. Det lærer studenter å utforske og å analysere viktige deler av ulike entreprenørielle forretningsmodeller og forretningskonsepter innen ulike bransjer, så vel som å utvikle en forretningsmodell for egen virksomhet. Dette emnet handler om kreativitet og innovasjon. Emnet utforsker forskningen på faktorer som promoterer og hindrer kreativitet og innovasjon i team og organisasjoner, samt ser på en rekke case studier av innovative organisasjonskulturer. Emnet skal øke studentenes evne til å forstå og å implementere kreativitet og innovasjon som medlem av et team eller en organisasjon og å utvikle deres evner til å generere og utvikle ideer, se muligheter og å organisere en kreativ prosess. Emnets helhet bygges opp omkring utvikling av et integrert forretningskonsept for realisering av vekst. Studentene skal opparbeide innsikt i gitte virksomheter, som analyseres og vurderes mh.t valg av videre vekststrategi. Som del av dette vektlegges innsikt i kravet om og muligheter for å utvikle skalerbarhet, forståelse av forskjellig bransjedynamikk og markedsmessige forutsetninger. Studenten skal etter endt emne ha tilegnet seg innsikt både i resursbasert og konkurranse strategi. Studenten skal etter endt emne kunne gjennomføre forretningsmessige vurderinger av ressursmessige og markedsmessige forutsetninger for vekst. Emnet fokuserer utviklingsfasen fra en etablert forretning (ikke den første entreprenør fasen) og til en virksomhet med et ressursgrunnlag, et forretningsvolum og en systematikk i verdiskapningen som gjør virksomheten uavhengig av entreprenøren. Vi gjennomgår forskning, teoriutvikling og case studier som grunnlag for innsiktsutvikling. Dette emnet gir studenter en innføring i de viktigste og mest oppdaterte teoriene og verktøyene for å effektivt kunne fungere i et miljø preget av kontinuerlig ending. Emnet gir inngående innsikt i innovasjons- og utviklingsprosesser i ulike virksomheter og ser spesielt på innovasjon i tjenesteindustrien. Det kombinerer forelesninger og case presentasjoner samt prosjektarbeid. Etter endt emne vil studentene ha utviklet en sterk forståelse for hvordan drive innovative virksomheter og ha økt deres praktiske ferdigheter i å utvikle nye produkter og tjenester. Emnet fokuserer på hvordan merkevarer kan involvere stakeholdere i merkevareutvikling og innovasjon. Det bygger på stakeholderteori og tradisjonelle 7

8 merkevaremodeller og argumenterer for en deltakende tilnærming som involverer ansatte og forbrukere i å skape verdi. Dette emnet vil se på organisasjonelle krav for å oppmuntre til sosialisering, metoder for å involvere ansatte og forbrukere, brukere av sosiale medier og strategier for innovasjon. I tillegg vil det gi studenter modeller og deltakende verktøy som de kan bruke for å bygge sosiale merkevarer. Internasjonale case studier som Burberry, Mozilla og Volkswagen vil bli brukt for å illustrere konseptet sosiale merkevarer. Entreprenøriell kommunikasjon og markedsføring Entreprenørskap, makt og samfunn Emnet handler om å analysere og forstå hvordan oppstartsbedrifter eller bedrifter med et entreprenørielt tankesett kommuniserer innovasjon og tar en ny idé til markedet. Studentene lærer å forstå hvordan markedet reagerer når det konfronteres med noe nytt, de lærer viktigheten av å skape gode relasjoner til omgivelsene og av å kunne kommunisere godt og strategisk med relevante stakeholdere, samt ulike tilnærminger til å lansere nye ideer, produkter og tjenester i markedet. Emnet gir studentene et solid underlag for å kunne vurdere hvordan en entreprenøriell virksomhet bør fokusere kommunikasjons og markedsføringsarbeidet. Emnet gir en innføring i de nyeste og viktigste samfunnsvitenskapelige teoriene vi har for å forstå entreprenørskapsfenomenet, slik dette utfolder seg i vår egen tid. Dette vil involvere et studium i relasjonen mellom politiske strategier for å utøve makt og styring, og entreprenørers forsøk på selvledelse i hverdagen. Emnet henter i særlig grad sine innsikter og analytiske redskaper fra post-strukturalistisk teoridannelse samt fra nyere kulturteori, men også fra klassisk sosiologi. Det har som mål å øke studentenes evne til å lese, forstå og handle i de kreftene som vil forme deres hverdag som selvstendige markedsagenter, og det vil sette dem i stand til å tenke kritisk og selvstendig omkring innovasjonene og entreprenørskapets opphøyde posisjon i samtiden. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 3.2 Fellesemner studieår Fellesemner á 7,5 stp Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Beskrivelse Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet ser på fremveksten av de moderne markedene, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling. Emnet diskuterer hvilke samfunnsmessige forhold som endres over tid, og hvilke premisser forbrukerne og beslutningstakerne må forholde seg til. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og drøfte forholdet mellom individuell moral og markedssystemets grunnleggende trekk. Slik kan studenten utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. 8

9 Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative metoder 2.studieår Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å nå de mål de har satt seg, at kjernen i organisasjoner er oppgaveløsning og at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til de ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap om at organisasjoner er bevisst konstruert og ledes av en ledelse, men at organisasjonskulturer og subkulturer i organisasjoner influerer på adferd hos organisasjonens medlemmer. Emnet skal ta for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, motivasjon, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, organisasjon og omgivelser, makt og konflikter, kommunikasjon i organisasjoner, beslutninger, læring, endring i organisasjoner og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter kurset skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Markedshøyskolens skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet tar 9

10 også for seg ulike modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å korrigere markedene. Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder 3.studieår Markedsanalyse-kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emne skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven ved siste studieår. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Fellesemner studieår 3.3 Valgfag fjerde semester 1 valgfag (med forbehold om endringer i antall emner og studiepoeng pr emne) Bedriftsøkonomisk analyse Bærekraftig markedsføring Beskrivelse Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Delen tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Emnet skal gi studentene kunnskap om viktige temaer innen bærekraftig markedsføring, herunder kunnskap om forbrukeratferd og bærekraft, bedrifters påvirkning på miljøet og samfunnet, bedrifters samfunnsansvar og markedsføring av bærekraftige produkter og tjenester. Emnet vil bli undervist i fire moduler: Forbrukeratferd og bærekraft, grønn markedsføring, bedriftens samfunnsansvar og bærekraftige verdikjeder og nettverk. Kompetansen emnet gir vil være nyttig i de fleste jobber relatert til markedsføring og kommunikasjon. Etter endt emne skal studentene ha ferdigheter til blant annet å utvikle, markedsføre og selge bærekraftige produkter og tjenester, samt samarbeide med andre aktører om bærekraftig markedsføring. Emnet skal gi studentene 1 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 10

11 grunnlag for å jobbe i skjæringspunktet mellom markedsføring, miljø og samfunnsansvar. Endringsledelse og innovasjon Event Management Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene få forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon, for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider, de skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet vil innledningsvis gi et innblikk i markedet og interessegrupper. Deretter vil events/arrangementer bli satt i sammenheng med den interne og eksterne merkebyggingsprosessen. Emnet vil gi innsikt i områder hvordan events gjennomføres som innenfor sport, kultur og reiseliv og hvordan events brukes internt for blant å styrke organisasjonskulturen. Videre vil emnet understreke eventets fire faser; nemlig planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og evaluering. Planleggingsfasen vil ta utgangspunkt i kundens behov og intensjon, og tilgjengelige ressurser. Internasjonal markedsføring International Business Communication (tilbys på engelsk) Ledelse og personlig lederskap Emnet gir studentene innsikt og forståelse for de arbeidsbetingelser som norske bedrifter møter når de internasjonaliseres, og evne til å analysere, velge og begrunne strategier for å lykkes på markeder utenfor Norge. Kulturelle forskjeller, forhandlinger og bruk av Internett er temaer som blir særskilt viktig når bedrifter ekspanderer ut av sitt hjemmemarked. Ulike kulturer blir gjennomgått, og med spesielt fokus på de såkalte BRIC(S) landene, Brasil, Russland, India, Kina og (Sør)Afrika. Valgfaget gir en teoretisk og praktisk innføring i internasjonale forhandlinger på engelsk slik at studenten kan informere, påvirke, overbevise og finne løsninger mellom parter som ofte har forskjellig kulturell og språklig bakgrunn. This course will be offered as an elective course to MH students and to exchange students. It will be taught in English. The central goal in this course is to enhance the students communicative competence in international business communication. The course offers special insight into good communication strategies relevant for international business. Students will develop practical oral and written skills in business to business and business to customer communication. The students will gain knowledge about cross-cultural business communication, international negotiations and business ethics and learn general principles for professional business communication. Studenten skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse, lederskap og personlig utvikling. Studenten skal ha særlig kunnskap om rollemestringsperspektiver, samt personlige utviklingsstrategier. Studenten skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie, egenart og plass i samfunnet. Studenten skal etter endt emne ha innsikt i relevante etiske og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse, og knytte dette til sin evne til å ta beslutninger og foreta valg. Studenten skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studenten skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap. Studenten skal etter endt emne kunne anvende 11

12 relevant kunnskap og egen erfaring på problemstillinger knyttet til ledelse, og kunne foreta begrunnede valg og handlinger. Reklame og visuell kommunikasjon Varehandelsledelse Bedriftsøkonomisk analyse Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Emnet gir studentene bred kunnskap om temaer innen bærekraftig markedsføring. Som følge av voksende miljøproblemer og press fra kunder, aksjonærer, myndigheter og andre, er bedrifter i økende grad opptatt av å utvikle bærekraftige produkter og tjenester og å bruke miljø og samfunnsansvar i sin markedsføring. Emnet gir en innføring i utfordringer innen bærekraft og samfunnsansvar, hvordan bedrifter kan arbeide med grønn markedsføring alene og sammen med andre organisasjoner, temaer innen forbrukeratferd, merkevarer og bærekraft, teorier og praktiske problemstillinger innen samfunnsansvar og etikk, og bærekraftig og ansvarlig forretningsutvikling Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Delen tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Tabell 5. Valgfag 4. semester (med forbehold om endringer) 12

13 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 4. Ut- og innveksling/ Internasjonalisering Ved Markedshøyskolen tilrettelegges det for ut- og innveksling 4. semester. Markedshøyskolen har følgende mobilitetsprogram: - Erasmus exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - Study Abroad, for Markedshøyskolens studenter, utenfor Europa All studentmobilitet ved Markedshøyskolen forutsetter at det foreligger institusjonelle avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon, her utenlandsk institusjon og Markedshøyskolen. Markedshøyskolen ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. For innvekslingsstudenter publiseres informasjon om mobilitetsprogram, emner som gjennomføres på engelsk og søknadsbetingelser på Markedshøyskolens engelskspråklige webside. For Markedshøyskolens utvekslingsstudenter gjennomføres informasjonsmøter om gjeldende mobilitetsprogram og informasjon publiseres på Luvit. For utvekslingsstudenter stilles det karakterkrav og krav til motivasjonssøknad og/eller intervju. Emner som gjennomføres ved utenlandsk institusjon skal forhåndsgodkjennes av faglige studieledere, tilsvare 30 studiepoeng/ects og kunne innpasses i bachelorgrader som 13

14 utstedes ved Markedshøyskolen. Markedshøyskolen har som målsetting å sende få, men godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. Internasjonalt kontor ble opprettet i 2011 og er ansvarlig for ovennevnte mobilitetsprogram. 14

15 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Markedshøyskolens studiemodell har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgfagene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Fellesemner Studieløpsemner Valgfag eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) 30 Bacheloroppgave 15 Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Fellesemnene skal alle studenter ha. De vil bli undervist i store auditorier som rommer opp til 200 studenter. Rammen på denne undervisningen, som er på 7.5 studiepoeng, er 36 timer totalt for den enkelte student. Den enkelte emneansvarlig kan legge opp undervisningen etter følgende alternativer: 36 timer i store forelesninger 27 timer forelesning, 9 timer seminarer der også masterstudenter kan være seminarledere. Størrelsen på seminarklassene tilpasses klasserom (rundt 50). De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorløp. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Anbefalt klassestørrelse er 60 studenter. Rammen for hvert emne på 7.5 studiepoeng bør være 36 timer. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner etc. Valgfagene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene bør undervisningen være dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Her vurderes det to valgfrie alternativer: En tradisjonell bacheloroppgave og en næringslivsbasert case. Høyskolen legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett 15

16 på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, veilederstillinger (høyskolelektor) og timeforelesere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Eksamensformene er alt fra muntlige presentasjoner eller tre timers individuelle eksamener til større gruppeoppgaver som strekker seg over et helt semester. Det tilstrebes at evalueringsformen er godt tilpasset det enkelte emnes mål og egenart, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studieløpet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige 16

17 vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Studentene skal bli vant til å stå foran forsamlinger og presentere ideer, rapporter, være møteledere etc. Muntlige presentasjoner kan benyttes som frittstående vurderingsform eller inngå som en del av Markedshøyskolens øvrige vurderingsformer. Vurderingen i studiet vil hovedsakelig gjennomføres på én av to måter, eller som en kombinasjon av disse: studentene avlegger skriftlig eksamen ved avslutning av de forskjellige emnene studenter leverer deleksamen (prosjektgrupper) der også muntlig eksamen (presentasjon) kan inngå. Det er mange emner som bruker deleksamen og denne form for evaluering har den fordelen at studentene også lærer hvordan de skal få medlemmene i en prosjektgruppe til å samarbeide om et felles resultat. I enkelte emner vil det være aktuelt med eksamen av typen pensumsjekk som vil være individuell og vurderes til Bestått/Ikke bestått. Markedshøyskolen praktiserer muligheter for kontinuasjonseksamen. For utfyllende informasjon angående eksamen, se Markedshøyskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Retningslinjer for vurderingsformer og eksamensgjennomføring ved Markedshøyskolen (godkjent i Undervisningsutvalget). 17