Studieplan Bachelor i ledelse og servicestrategi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan Bachelor i ledelse og servicestrategi"

Transkript

1 Studieplan Bachelor i ledelse og servicestrategi Studiet er etablert av Høyskolekollegiet ; sist endret (HK-sak 6/16) Godkjent i undervisningsutvalget (UUV-sak 60/17) Side 1 av 17

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Faglig progresjon Spesialiserings-/fagområdeemner studieår Basisemner studieår Valgemner fjerde semester Bacheloroppgave Internasjonalisering og internasjonal studentutveksling Ordninger for internasjonalisering Ordninger for internasjonal studentutveksling Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Tjeneste- og servicenæringene er i vekst og utgjør en betydelig del av av brutto nasjonalprodukt. Samtidig er mange tjenestevirksomheter som skole, helse og transport under press for å levere bedre og mer kostnadseffektive tjenester. Tidligere har det vært vanlig å skille mellom produkter og tjenester og kun anvende én servicelogikk på tjenester. En slik forskjell mellom produkter og tjenester har forutsatt at tjenesters verdi skapes i samspillet mellom ansatt og kunde, mens produktet har en iboende verdi. Det viser seg imidlertid at det ofte er tjenesten som følger produktet som avgjør om et produkt lykkes i markedet. Flere og flere organisasjoner også produksjonsorienterte virksomheter etterspør derfor dyktige og serviceorienterte ansatte som kan yte god service og bidra til å heve verdioppfattelsen av bedriften og dens tjenester og fysiske produkter for å differensiere bedriften positivt. Bachelor i ledelse og servicestrategi er designet for å imøtekomme dette behovet. Programmet skal kvalifisere for mellomleder- og lederstillinger i tjenesteytende næringer og skal uteksaminere servicespesialister som forstår hvordan service kan benyttes til å skape lønnsomme og effektive bedrifter, hvordan man styrer serviceleveranser, bygger gode servicesystemer og leder servicemedarbeidere. Siden service skapes i et komplekst samspill mellom bedrift, dens servicemedarbeidere og kunden, er det viktig at mange ulike faglige perspektiver belyses i studiet. Bachelor i ledelse og servicestrategi trekker inn det nyeste innen service- og tjenesteforskning og kombinerer dette med grunntanker fra markedsføring og salg. I tillegg, ettersom god service ofte er et resultat av god ledelse, har ledelse- og organisasjonsfag like stor plass i dette bachelorstudiet. Kombinasjonen av disse fagfeltene skal sikre at studentene er rustet til å både ta og gjennomføre beslutninger som kombinerer effektiv organisering med god service. Bachelor i ledelse og servicestrategi er lagt opp slik at fagene følger en naturlig utvikling gjennom studiet. I begynnelsen skal studentene lære hva tjenester er og hvordan organisasjoner strategisk arbeider med service og tjenester. Fag i denne fasen fokuserer på de viktigste perspektiver og teorier innen tjenesteforskning og verktøy for strategiutvikling. Deretter dreier fokus mot implementering og kontroll av serviceleveransen, lønnsomhetsoptimering via effektive salgsprosesser og prisstrategier, forvaltning av arbeidsansvaret og ledelse av servicemedarbeidere. Til slutt i studiet ser man nærmere på kontinuerlig serviceforbedring og innovasjon, effektiv prosjektstyring og sentrale lover og bestemmelser for markedsføring og salg som tjenesteorganisasjoner bør forholde seg til. 3

4 2. Læringsutbytte Alle studieprogrammer ved Høyskolen Kristiania har fastsatt et overordnet læringsutbytte som enhver student er forventet å oppnå etter å ha fullført studiet. Læringsutbytte beskriver hva studenten er forventet å vite, kunne og være i stand til å gjøre som et resultat av læringsprosessene knyttet til studiet. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kanditaten... har bred kunnskap om teoretiske og praktiske begreper, modeller og prosesser i serviceforskningen har kunnskap om hvor tjenesteforskningen er i dag og kjennskap til de viktigste forskningsbidragene gjennom fagområdets historie har nødvendig innsikt i marked, samfunn og økonomi til å forstå mekanismene som bidrar til bedriftens lønnsomhet har kunnskap om forskningsprosessen og hvordan teori, forskningsdesign, empiri og analyse henger sammen har relevant kunnskap om ledelses- og motivasjonsteori og arbeidsrett for å inneha nødvendig kunnskap til å lede servicemedarbeidere i fremtidige leder- og mellomlederstillinger har kunnskap om hvor og hvordan man kan vedlikeholde og oppdatere sin kunnskap over tid Ferdigheter Kandidaten... kan treffe begrunnede valg basert på faglig innsikt og har evne til å analysere komplekse problemstillinger kan reflektere over hva god service er kan identifisere forbedringspotensialer og nye muligheter, slik at de kan innovere og utvikle nye og bedre tjenester. For å lykkes med dette har kandidaten ferdigheter i å analysere kundenes behov og evne til å omsette denne informasjonen til konkrete serviceleveranser behersker det komplekse samspillet mellom kunde og bedrift i serviceleveransen kan benytte kunnskap om kundene for å iverksette lønnsomme tiltak for egen organisasjon kan lede komplekse strategiske arbeid for tjenestebedrifter kan ta strategiske beslutninger ut i fra analyse av markedet og økonomiske forutsetninger behersker de ferdigheter som kreves som leder i møte med ansatte, lede prosjekter, utøve personalledelse, og håndtere personal i tråd med etiske og arbeidsrettslige bestemmelser 4

5 Generell kompetanse Kandidaten... har evnen til å utfordre seg selv og andre ved å stille kritiske spørsmål og våge å tenke nytt har evnen til nytenkning gjennom å diskutere, forstå og utfordre bestående teorier innen tjenesteforskning, økonomi, markedsføring og ledelse har kompetanse innen innovasjonsprosesser, herunder digitalisering av tjenester har utviklet evnen til å identifisere og analysere praktiske problemstillinger og er i stand til å benytte tjenestelogikk til å analysere og finne løsninger for en bedrift har evnen til å vurdere etiske problemstillinger i serviceleveranser har kompetanse til å planlegge og gjennomføre prosjekter i tråd med de krav og retningslinjer som er definert i de ulike prosjektene 5

6 3. Studiets struktur Bachelor i ledelse og servicestrategi er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgemner). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgemne/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: basis, spesialiserings-/fagområdeemner, valgemner/utveksling og en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Basisemner 60 (7,5 x 8 emner) Spesialiserings/fagområdeemner 1 75 (7,5 x 10 Valgemner eller utveksling Bacheloroppgave 1 15 emner) Ett emne à 30stp, eller to emner à 15stp Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studentene kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av spesialiserings- og fagområdeemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av Bachelor i ledelse og servicestrategi og består av emner som danner en progresjon fra basisemner til introduksjonsemner innen service og ledelse, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både basisemner og spesialiserings-og fagområdeemner. Studenter kan velge fra ulike valgemner som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgemner som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på tidligere emner. 1 Spesialiserings-/fagområdeemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller kravet i mastergradsforskriftens 3 om at fordypning innenfor et fagområde må utgjøre minimum 80 studiepoeng 2 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13) 6

7 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Spesialiserings- /fagområdeemner Basisemner 1. semester (høst) Serviceledelse Servicestrategi Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Operasjonell serviceledelse Salg og Revenue Management Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Personalledelse Ledelse og kommunikasjon Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgemne eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Serviceinnovasjon og tjenesteutvikling Prosjektledelse Markeds og arbeidsrett Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Digital servicestrategi Tabell 2. Oppbygging av emner studieår Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Bacheloroppgave 15 studiepoeng 3.1 Faglig progresjon Progresjonen i studiet gir først nødvendig kunnskap til å forstå både de enkelte emners rolle i et helhetlig perspektiv, og dybdeforståelse i det enkelte emne. Første semester gir breddekunnskap og innsikt. Emnene introduksjon til serviceledelse og servicestrategi gir sammen med basisemnene markedsføring og marked og samfunn en oversikt over de større strategiske rammene man jobber innenfor i alle bedrifter, samt tjenestenes rolle i strategiarbeidet. Samtidig gir spesialiseringsemnene den grunnleggende innsikten i hva tjenester og service er, de viktigste teoriene fra tjenesteforskningen, samt hvordan faget har utviklet seg og hvor det står i dag. Den overordnede innsikten fra første semester gjør studentene i stand til å forstå betydningen av prosesser og lønnsomhetsberegninger på andre semester. Ved siden av å være en naturlig progresjon fra første semester, er det også synergier på tvers av emnene på andre semester. Innsikt i prosesser og systemer fra emnet operasjonell serviceledelse kan ses i sammenheng med systemer og rutiner i emnet Sales and Revenue Management, som igjen har betydning for prising og omsetning som studentene lærer om i fellesemnet bedriftsøkonomi. Basisemnet Forbrukeradferd gir innsikt i behov og kjøpsadferd som er av betydning for spesialiseringsemnet Sales and Revenue Management. Etter valgemnene og utveksling 4. semester, har studentene fått tilstrekkelig kunnskap om tjenester og 7

8 service, samt innsikt i metode og forbrukeratferd til å jobbe med innovasjon og tjenesteutvikling. Til sammen skal serviceemnene ha gitt studentene en bred kunnskap om de mest sentrale teorier, problemstillinger og prosesser innen tjenesteforskning. Derfor får de videre innsikt i hvordan man ikke bare selv utøver, men også leder andre mennesker i tjenestebedrifter. Tredje og femte semester lærer studentene derfor ledelse. Ledelsesemnene skal gi de praktiske ferdighetene man trenger om man får personalansvar, herunder hvordan rekruttere og nedbemanne, hvilke rettigheter og plikter arbeidsgiver og arbeidstager har, hvordan prosjekter bør ledes, og hvordan man organiserer en avdeling eller bedrift. Siste studieår omhandler semnene i servicedigitalisering av tjenester og serviceinnovasjon. På denne måten skal studentene bruke innsikten de har fått i tjenester og service fra de foregående studieårene til å identifisere utviklingspotensialet i tjenester. De senere års store tjenesteinnovasjoner har som regel vært knyttet til digitalisering. Derfor er disse emnene lagt etter hverandre på slutten av studiet. På lik linje med emnene, skal det også være progresjon i bruken av casebedrifter og næringslivskontakt. Første studieår skal det først og fremst benyttes typiske servicebedrifter. Andre studieår, når studentene har god innsikt i hva service og tjenester er, skal det trekkes inn bedrifter som ikke først og fremst tenkes på som servicebedrifter, som f.eks. detaljhandel. På denne måten synliggjøres det at også disse benytter, eller bør bruke service for å oppnå konkurransefortrinn. Videre skal det benyttes offentlig sektor i cases og bedriftsbesøk, siden offentlig sektor både er en relevant arbeidsgiver, utgjør en stor andel av tjenesteytende virksomhet, og har gjensidig nytte med studentene av å analysere service og organisering. Siste studieår, når studentene har god kjennskap til serviceindustrien i Norge, skal studentene eksponeres for mer utradisjonelle bedrifter som utfordrer det de har lært i studiet, og som gjør dem i stand til kritisk å reflektere over spesialiserings- og fagområdeemnene. Dette vil både bidra til nytenkning i emner som serviceinnovasjon og tjenesteutvikling, og digital servicestrategi, og også gjøre studentene klar til kritisk å reflektere over etablert teori i den avsluttende bacheloroppgaven. 3.2 Spesialiserings-/fagområdeemner studieår Emner á 7,5 stp Serviceledelse Servicestrategi Beskrivelse Studiet skal gi innsikt i service som logikk. Det legges særlig vekt å forstå de markedsføringsmessige mulighetene og utfordringene som ligger i servicemøtet. Forbrukeratferd i et serviceperspektiv blir behandlet, og betydningen av relasjoner blir gjennomgått. Det fokuseres videre på den rollen som virtuelle og fysiske servicerom kan spille for å bygge en forretningsmessig effektiv, forbrukermessig bekvemlig og differensierende serviceopplevelse. Studentene skal utvikle en forståelse av særegenhet ved service, og konsekvenser av dette. Emnet tar for seg betydningen av, og implikasjoner for klagehåndtering, samt markedskommunikasjonens rolle i formidlingen av serviceløftet. Videre gjennomgås serviceutvikling. Avslutningsvis tar emnet for seg de økonomiske konsekvensene av servicekvalitet. Emnet skal gi en innføring i strategi, med særlig fordypning i strategisk arbeid med service og tjenester. Studentene vil få en grunnleggende innføring i strategiarbeid der det blir gjort rede for de vanligste perspektiver og verktøy for strategiutvikling. Hovedmålet med emnet er å gjøre studentene i stand til selv å lede en strategiprosess fra utforming 8

9 til iverksetting og kontroll og strategisk benytte service til å oppnå konkurransefortrinn. Viktige temaer i emnet er servicestrategi, strategisk analyse, posisjonering av service i forhold til konkurrenter og balansering av servicekvalitet mot kostnader. Operasjonell serviceledelse Salg og Revenue Management Personalledelse Ledelse og kommunikasjon Studentene skal etter endt emne ha innsikt i operasjonell serviceledelse, herunder teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan nye servicekonsepter utvikles og hvordan daglig drift og serviceleveransesystemer organiseres og styres. Studentene skal ha innsikt i typiske operasjonelle utfordringer serviceledere står overfor og hvordan disse kan håndteres. Spesielt fokus blir lagt på utvikling av servicekonsepter, prosessanalyse og design av serviceprosesser, samt operasjonell styring av forsyningskjeder, lokaler, lagre, ansatte, kapasitet og kvalitet. Emnet skal gjøre studentene i stand til å forbedre og effektivisere serviceleveransesystemer og serviceprosesser. De skal innsikt i relevante verktøy, teknikker og prinsipper for systematiske prosessanalyser, kartlegging av serviceleveranse, operasjonell serviceplanlegging og kontinuerlig forbedring av tjenester. Herunder Supply Chain Management, sourcing, drift og vedlikehold av lokaler, fasilitetsstyring, layout design, køhåndtering, kapasitesplanlegging, og lagerstyring. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å praktisk bidra til varierte arbeidsoppgaver og prosjekter innen operasjonell serviceledelse. Overordnet skal emnet gi studentene kunnskap og forståelse innenfor sentrale begreper, teorier og modeller knyttet til lønnsomhetsoptimering. Sentrale temaer er å forstå hvor organisasjonens inntekter kommer fra og hvordan inntekter kan optimaliseres. Sammenhengen mellom salg, salgsprosessen, prisstrategi, drift og servicekvalitet er derfor sentral i dette emnet. Videre vil studentene trenes i å forstå hvordan kundens kjøpsprosess fungerer og hvordan man skal selge og kommunisere til kunden i ulike steg i salget. Emnet har et praktisk fokus der studentene gjennom konkrete caser og oppgaver trenes i å foreta optimale valg. I dette arbeidet tas konkrete dataverktøy i bruk for der studentene blant annet lærer temaer som dynamisk prising og kunderespons på servicetiltak. Studentene skal tilegne seg en grunnleggende forståelse for hva det betyr å forvalte arbeidsgiveransvaret på en god måte. Dette innebærer kunnskap om hvilke rettigheter og plikter som gjelder for både arbeidsgiver og arbeidstaker, samt innsikt i systemer og metoder for systematisk oppfølging av arbeidsgiveransvaret. Et særskilt fokus legges på å innarbeide forståelse for hvordan en ryddig forvaltning av arbeidsgiveransvaret er en forutsetting for at de ansatte skal prestere godt innenfor sine arbeids- og ansvarsområder. Noen sentrale temaer som gjennomgås vil være HMS, oppfølging av sykefravær, rekruttering, kompetanse- og personalplanlegging, stillingsbeskrivelser, arbeidsordninger, lønns- og personalpolitikk, etisk personalbehandling og personaldatasystemer. Andre temaer i dette emnet handler om hvordan man skal skape en god servicekultur blant medarbeidere, hvordan de ansatte oppfatter egne roller og utfordringer i servicearbeidet og hvordan man kan håndtere slike utfordringer som teamleder. Det sentrale målet med emnet er å forstå hvilke utfordringer en leder har for å løse organisasjonens servicemål. Fokuset er således på ledelse av servicemedarbeidere og evnen en leder har til å nå mål gjennom andre. Studentene skal etter endt emne ha kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse. Studentene skal også forstå viktigheten av en sterk organisasjonskultur i serviceorganisasjoner. Videre skal emnet utvikle studentenes kunnskap og forståelse for kulturelt baserte forskjeller og likheter i serviceatferd 9

10 og kommunikasjon, og gi innsikt i kulturelle dimensjoner i leder og medarbeiderrelasjoner. Studentene skal få øvelse i å analysere samhandlingsprosesser, gjenkjenne kommunikasjonsforskjeller og anvende relevante strategier, metoder og teknikker for å oppnå effektiv kommunikasjon. Serviceinnovasjon og tjenesteutvikling Prosjektledelse Markeds- og arbeidsrett Digital servicestrategi Emnet bygger på tidligere tilegnet kunnskap om kundebehov og hvordan man kan utvikle gode prosesser for å øke oppfattet service. Målet med emnet er å skape forståelse for hvordan nyutvikling og innovasjon kan oppnås gjennom endringer i servicekvalitet og serviceleveranser. I tillegg er fokuset å forstå hvordan prosesser for serviceinnovasjon hemmes og kan fremmes og hvordan man strukturert kan arbeide med hele organisasjonen for å øke kundenes nytte. Viktige temaer som belyses i dette kurset er utnyttelse av teknologi i innovasjonsarbeidet, co-creation mellom organisasjon og kunde, innovasjonsstrategier og ledelse av innovasjonsprosesser. Emnet skal gi grunnleggende kunnskap og innsikt i prosjekter som arbeidsmetode, samt ulike prosjekttyper og modeller for hvordan man effektivt kan styre prosjekter. Et viktig tema er å lære hvordan man skal initiere og planlegge prosjekter og bruke ulike virkemidler for å nå prosjektets mål. Prosjektlederen har en viktig rolle i alle prosjekter og emnet skal således tilføre kunnskap om hvordan man styrer kompleksitet i prosjektarbeid, kritisk vurdere hvilke prosesser man bør benytte og kommunikasjon med prosjektmedarbeidere. Temaer som vil bli tatt opp er prosjekt som arbeidsform, ulike organiseringsformer og prosjekttyper, prosjektets livssyklus, prosjektplanlegging og estimering av ressursbehov. Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om sentrale lover og bestemmelser for markedsføring og salg av tjenester og i arbeidslivet. Studentene skal kjenne til regler som beskytter forbrukerne og regler som regulerer forholdet mellom aktører i arbeidsmarkedet. Sentrale temaer er juridisk metode, generell kontraktsrett, kjøpsrett, markedsførings- og arbeidsmiljøloven, rettsregler knyttet til ansettelser, lønn og ferie, samt regler knyttet til tariffer og arbeidsavtaler. I tillegg skal studentene kjenne til grunnleggende rettsregler knyttet til arbeidstvister og konflikter i arbeidslivet. Emnet skal belyse hvordan teknologiske endringer og moderne informasjons- og kommunikasjonsstrategier har endret seg og hvordan disse påvirker kundenes krav til servicekvalitet. Emnet vil fokusere på nye muligheter organisasjoner har til å sikre gode serviceleveranser og skal belyse hvordan digitale løsninger kan integreres i servicestrategier. Målet er å gi innsikt og forståelse for hvordan digitale strategier kan gi økt servicekvalitet og derigjennom økonomiske og strategiske effekter for organisasjonen, og å vise hvilke konsekvenser bruk av digital teknologi kan ha for kundetilfredshet, kommunikasjon med kundene og kundelojalitet. Tabell 3. Spesialiserings-/fagområdeemner studieår 10

11 3.3 Basisemner studieår Basisemner á 7,5 stp Beskrivelse Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative analyser 2.studieår Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet omhandler framveksten av markedsøkonomien, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling, fra før den industrielle revolusjon fram til dagens delingsøkonomi. Studentene vil utvikle kompetanse til å diskutere dagsaktuelle politiske og økonomiske fenomener- som globalisering, proteksjonisme eller sosial dumping - i en historisk og faglig ramme. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og på den måte utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å realisere bestemte mål, og at kjernen handler om oppgaveløsning. De skal også lære at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap og innsikt om at organisasjoner er bevisst konstruert, og emnet skal bidra til å forstå og kunne forklare hvordan organisasjoner kan endres for å kunne fungere bedre. Emnet tar for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, organisasjonsstruktur, omgivelser, makt og konflikt, motivasjon, kommunikasjon, beslutninger, læring, endring og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter emnet skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Høyskolen Kristianias skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk 11

12 forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Markedsanalyse - kvalitative metoder 3.studieår Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i samfunnsøkonomisk teori og analyse. Det handler om hvordan vi fordeler ressursene vi har (arbeidskraft, naturressurser og produksjonsutstyr), hvilke faktorer som påvirker økonomien, og hva som kjennetegner økonomien i Norge og i andre land. Første del av emnet er en innføring i mikroøkonomiske begreper og analyse, med hovedvekt på konsumenters og produsenters tilpasning i et marked. Analysen inkluderer kunnskap om hvordan pris og produksjon endrer seg under ulike markedsforhold, og hvordan etablering av monopol eller politiske tiltak påvirker samfunnsøkonomisk overskudd. I makroøkonomien er fokuset på samfunnets økonomi som helhet, hvordan et lands økonomi fungerer, både nasjonalt og internasjonalt. Hvilke faktorer påvirker vekst og økonomisk aktivitet i et land, hvordan måles denne aktiviteten og hvilke tilgjengelige verktøy har politiske myndighetene for å påvirke økonomien. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet inkluderer også en forståelse for sentrale begreper og sammenhenger, blant annet arbeidsledighet, inflasjon, fordeling, handel og internasjonal økonomi. Markedsanalyse - kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emnet skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven det siste studieåret. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Basisemner Studieår 12

13 3.4 Valgemner fjerde semester 1 På fjerde semester skal studentene ta valgemner som alene eller til sammen utgjør 30 studiepoeng. Det vil til enhver tid finnes en oppdatert liste over tilgjengelige valgemner på Høyskolen Kristianias hjemmesider. Studentene kan velge fra alle valgemner som tilbys, bortsett fra valgemner som overlapper med eksisterende emner på studiet. Dette finnes det informasjon om i emnebeskrivelsene. For oppdatert liste over tilgjengelige valgemner og emnebeskrivelser, gå til Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studiets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 5. Bacheloroppgaven 6. semester 1 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 13

14 4. Internasjonalisering og internasjonal studentutveksling Med henvisning til Studietilsynsforskriften av februar 2017 ( 2-2, pkt. 7 og 8) har studiet ordninger for internasjonalisering og internasjonal studentutveksling. Ordningene for internasjonalisering er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. Innholdet i ordninger for internasjonal studentutveksling er faglig relevant. 4.1 Ordninger for internasjonalisering Med internasjonalisering menes her at studietilbudet settes i en internasjonal kontekst og at studentene eksponeres for et mangfold av perspektiver. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke aktiviteter. På Bachelor i ledelse og servicestrategi benyttes det blant annet internasjonal litteratur og læringsverktøy samt internasjonale cases i stor utstrekning. For spesifikke ordninger for internasjonalisering, vises det til studiets emnebeskrivelser. 4.2 Ordninger for internasjonal studentutveksling For Bachelor i ledelse og servicestrategi er det tilrettelagt for utveksling i 4. semester. Studiet tilbyr studenter muligheten for utvekslingsopphold ved flere av Høyskolen Kristianias internasjonale samarbeidspartnere. Høyskolen Kristiania har følgende typer mobilitetsprogram: - ERASMUS+ i Europa - «Study Abroad», for studenter i og utenfor Europa På nåværende tidspunkt er følgende universiteter godkjente for utveksling for studenter på Bachelor i ledelse og servicestrategi: Hawaií Pacific University, University of Queensland, Melbourne University og ISM International School of Management. Godkjenningen er basert på universitetenes tilbud av emner som bygger på/ikke overlapper andre emner på Bachelor i ledelse og servicestrategi. Endringer i godkjente universiteter kan forekomme. Informasjon om mulige utvekslingsopphold for det aktuelle kullet publiseres derfor på høyskolens web og læringsplattform. Høyskolen Kristiania har som målsetting å sende godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. For nominering til studentutveksling stilles det derfor 14

15 krav til karakterer og motivasjonssøknad. Studenter som ønkser å benytte seg av utvekslingstilbudet må ha oppnådd minimum 60 studiepoeng ved Høyskolen Kristiania. Utvekslingsemner fra partnere godkjennes av faglige studieledere, for innpass i studiet, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng. Internasjonalt Kontor er ansvarlig for tilrettelegging av utvekslingsordninger ved Høyskolen Kristiania. 15

16 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studiet har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgemnene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Basisemner 60 (7,5 x 8 emner) Basisemnene skal alle studenter ha. Disse vil hovedsakelig bli undervist i store auditorier Spesialiseringsemner og fagområdeemner 75 (7,5 x 10 emner) Fagområdeemner er felles med et annet studieprogram innen samme fagområde. Spesialiseringsemnene er spesifikke for de enkelte studieprogrammene. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner, etc. Valgemne eller utveksling Ett emne à 30stp, eller to emner à 15stp Valgemnene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene er undervisningen dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på tidligere emner. Tabell 6. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Bachelorprogrammet legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant bibliotekarer, digitale læringsressurser (f. eks filmer på nett) og studentveiledere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. 16

17 I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet gjesteforelesere fra næringsliv, organisasjoner, offentlige etater og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Vurderingsformene er tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias hjemmesider. 17

Studieplan Bachelor i økonomi og ledelse

Studieplan Bachelor i økonomi og ledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i økonomi og ledelse Studiet er godkjent av Høyskolekollegiet: 28.09.16. (HK- sak 21/16) Sist godkjent i Undervisningsutvalget: 11.10.17. (UUV- sak 66/17) Side 1 av 13 Innhold

Detaljer

Studieplan Bachelor i markedsføring og merkevareledelse

Studieplan Bachelor i markedsføring og merkevareledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i markedsføring og merkevareledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09; sist oppdatert i 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i Undervisningsutvalget: 13.09.17(

Detaljer

Studieplan. Bachelor i Ledelse og servicestrategi

Studieplan. Bachelor i Ledelse og servicestrategi Studieplan Bachelor i Ledelse og servicestrategi Vedtatt i Høyskolekollegiet 23.10.13; oppdatert 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak 121/14) Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16

Detaljer

Studieplan Bachelor i økonomi og digitalisering

Studieplan Bachelor i økonomi og digitalisering Studieplan 2018-2021 Bachelor i økonomi og digitalisering Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 20.12.17 (HK-sak 44/17) Side 1 av 15 Innhold 1. Innledning... 3 2. Læringsutbytte... 4 3. Studiets struktur...

Detaljer

Studieplan Bachelor i innkjøpsledelse

Studieplan Bachelor i innkjøpsledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i innkjøpsledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 30.11.2016 (HK-sak 30/16 ) Godkjent i Undervisningsutvalget: 17.10.2017 (UUV-sak 78/17) Side 1 av 16 Innhold 1.

Detaljer

Studieplan Bachelor i HR og personalledelse

Studieplan Bachelor i HR og personalledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i HR og personalledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 20.10.10; endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i Undervisningsutvalget 14.09.17 (UUV-sak 64/17) Side 1 av

Detaljer

Studieplan Bachelor i ledelse og servicestrategi

Studieplan Bachelor i ledelse og servicestrategi Godkjent i UUV-sak 64/16 Institutt for markedsføring Studieplan 2017-2020 Bachelor i ledelse og servicestrategi Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 23.10.13; sist endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent

Detaljer

Studieplan Bachelor i hotelledelse

Studieplan Bachelor i hotelledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i hotelledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14; endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i Undervisningsutvalget 14.09.17 (UUV-sak 65/17)

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Bachelor i Ledelse og servicestrategi

Bachelor i Ledelse og servicestrategi Studieplan 2016-2019 Bachelor i Ledelse og servicestrategi Vedtatt i Høyskolekollegiet 23.10.13; oppdatert 23.09.14. Sist godkjent i Undervisningsutvalget 13.10.15 (UUV-sak 89/15) Endret i Høyskolekollegiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse

Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse Høgskulen på Vestlandet samarbeider om å tilby medlemmer av Foreningen for Ledelse og Teknikk (FLT) utdanning innen Teknologiledelse og Personalledelse.

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Serviceledelse Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng, og kan legges opp som deltidsstudium over 1 år. Innledning

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling

Studieplan Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling Studieplan 2018-2021 Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09 og 30.11.15 (HK-sak 58/15); sist oppdatert 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Serviceledelse Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, og organiseres som deltidsstudium over et år. Gjennomføringen av studiet

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over

Detaljer

Studieplan for Bachelor i IT og informasjonssystemer Bø. Studieår

Studieplan for Bachelor i IT og informasjonssystemer Bø. Studieår Studieplan for Bachelor i IT og informasjonssystemer Bø Studieår 2017-2020 Studieprogrammets navn (norsk) Bachelor i IT og informasjonssystemer Studieprogrammets navn (engelsk) Bachelor in IT and Information

Detaljer

Studieplan Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse

Studieplan Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse Studieplan Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 07.09.09; oppdatert 23.09.14 Sist oppdatert i Undervisningsutvalget 11.11.14 (UUV-sak 152/14) Endret i Høyskolekollegiet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Studieplanfor bachelor i journalistikk

Studieplanfor bachelor i journalistikk Studieplanfor bachelor i journalistikk Navn: Journalistikk / Journalism Oppnådd grad / type studium: Bachelorgrad Omfang: 180 studiepoeng Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må man

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Studieplan Bachelor i Markedsføring og salgsledelse

Studieplan Bachelor i Markedsføring og salgsledelse Studieplan Bachelor i Markedsføring og salgsledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.09.13; oppdatert 23.09.14. Godkjent i UUV-sak 143/13; oppdatert i UUV-sak 105/14. Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16

Detaljer

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011 Side 1/6 Fagplan Studieår 2011 2014 administrasjon, 1., 2. og 3. studieår Kull 2011 HiBu - Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.:

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan Bachelor i HR og personalledelse

Studieplan Bachelor i HR og personalledelse Studieplan Bachelor i HR og personalledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 20.06.12 Sist oppdatert i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak 119/14)

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer 1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan Bachelor i Hotelledelse

Studieplan Bachelor i Hotelledelse Studieplan Bachelor i Hotelledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14 Sist oppdatert i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak 105/14) Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16 (HK-sak

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012 Side 1/6 Fagplan Studieår 2012 2015, 1., 2., og 3. studieår Kull 2012 HiBu - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.: 32869695 Side

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

Navn på studieprogram (E): Personvern en grunnopplæring i personvernregelverk. Antall studiepoeng: 15 Heltid eller deltid, ev begge deler: Deltid

Navn på studieprogram (E): Personvern en grunnopplæring i personvernregelverk. Antall studiepoeng: 15 Heltid eller deltid, ev begge deler: Deltid Navn på studieprogram (E): Personvern en grunnopplæring i personvernregelverk Antall studiepoeng: 15 Heltid eller deltid, ev begge deler: Deltid Faglig innhold Innledning/generell beskrivelse av studiet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Målet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Risiko, sårbarhet og beredskap

Risiko, sårbarhet og beredskap Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 PU1 - Personalutvikling og ledelse 1 - (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Deltidsstudiet i Personalutvikling og ledelse, del 1 (PU1) er egnet for deg som til daglig arbeider

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Human Resource Management (HRM)

Human Resource Management (HRM) NO EN Human Resource Management (HRM) Arbeidslivet i dag preges av raske omstillinger og høye kompetansekrav både innen privat og offentlig sektor. God ledelse og personalpolitikk er avgjørende for å lykkes

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Internasjonale relasjoner

Internasjonale relasjoner NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer