Studieplan. Bachelor i Ledelse og servicestrategi

Transkript

1 Studieplan Bachelor i Ledelse og servicestrategi Vedtatt i Høyskolekollegiet ; oppdatert Godkjent i Undervisningsutvalget (UUV-sak 121/14) Endret i Høyskolekollegiet (HK-sak 6/16) Gjelder kull Side 1 av 18

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Fellesemner studieår Valgfag fjerde semester Bacheloroppgave Ut- og innveksling/ Internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Tjeneste- og servicenæringene er i vekst. I Norge utgjør tjenesteytende næring om lag 80 % av brutto nasjonalprodukt. Samtidig er mange tjenestevirksomheter som skole, helse og transport under press for å levere bedre og mer kostnadseffektive tjenester. Tidligere har det vært vanlig å skille mellom produkter og tjenester og kun anvende en servicelogikk på tjenester. En slik forskjell mellom produkter og tjenester har forutsatt at tjenesters verdi skapes i samspillet mellom ansatt og kunde, mens produktet har en iboende verdi. Det viser seg imidlertid at det ofte er kundeservice som avgjør om et produkt lykkes i markedet. Flere og flere organisasjoner også produksjonsorienterte virksomheter etterspør derfor dyktige og serviceorienterte ansatte som kan yte god service og bidra til å heve verdioppfattelsen av bedriften og dens tjenester og fysiske produkter for å differensiere bedriften positivt. Bachelor i Ledelse og servicestrategi er designet for å imøtekomme dette behovet. Programmet skal kvalifisere for mellomleder- og lederstillinger i tjenesteytende næringer og skal uteksaminere servicespesialister som forstår hvordan service kan benyttes til å skape lønnsomme og effektive bedrifter, hvordan man styrer serviceleveranser, bygger gode servicesystemer og leder servicemedarbeidere. Siden service skapes i et komplekst samspill mellom bedrift, dens servicemedarbeidere og kunden, er det viktig at mange ulike faglige perspektiver belyses i studiet. Bachelor i Ledelse og servicestrategi trekker inn det nyeste innen service- og tjenesteforskning og kombinerer dette med grunntanker fra markedsføring og salg. I tillegg, ettersom god service ofte er et resultat av god ledelse, har ledelse- og organisasjonsfag en like stor plass i dette bachelorstudiet. Kombinasjonen av disse fagfeltene skal sikre at studentene er rustet til å både ta og gjennomføre beslutninger som kombinerer effektiv organisering med god service. Bachelor i Ledelse og servicestrategi er lagt opp slik at fagene følger en naturlig utvikling gjennom studieløpet. I begynnelsen skal studentene lære hva god service er og hvordan organisasjoner strategisk arbeider med service og tjenester. Fag i denne fasen fokuserer på de viktigste perspektiver og teorier innen tjenesteforskning og verktøy for strategiutvikling. Deretter dreier fokuset mot implementering og kontroll av serviceleveransen, lønnsomhetsoptimering via effektive salgsprosesser og prisstrategier, forvaltning av arbeidsansvaret og ledelse av servicemedarbeidere. Til slutt i studieløpet vil man se nærmere på kontinuerlig serviceforbedring og innovasjon, effektiv prosjektstyring og sentrale lover og bestemmelser for markedsføring og salg som tjenesteorganisasjoner bør forholde seg til. 3

4 2. Læringsutbytte Kunnskap Målet med studiet er å gi våre studenter en kompetanse som er viktig for norske servicebedrifter og offentlig sektor. Studentene skal gjennom studiet forberede seg til kommende yrkesvalg (eller videre studier), og få innsikt i hvordan de løser utfordringer i serviceorganisasjoner. Studiet skal gi god oversikt over teoretiske og praktiske begreper, modeller og prosesser i serviceforskningen på tvers av ulike fagdisipliner. I tillegg skal studentene opparbeide seg grunnleggende kunnskap om ledelses- og motivasjonsteori slik at de skal være i stand til å lede servicemedarbeidere i fremtidige stillinger. Overordnet skal studentene ha oversikt over hvordan og hvorfor god service bidrar til at bedrifter og offentlige organisasjoner når sine resultatmål. Ferdigheter Studentene skal være i stand til å utvikle, innovere og levere gode serviceleveranser. For å lykkes med dette må de ha gode ferdigheter i å analysere kundenes behov og evne til å omsette denne informasjonen til konkrete serviceleveranser. Studentene skal forstå hvordan man kan påvirke sine omgivelser og hvordan egne handlinger påvirker kunden, så vel som kollegaer og underordnete. Studentene skal beherske det komplekse samspillet mellom kunde og bedrift i serviceleveransen og være i stand til å forstå hva som er viktig for kundene og derigjennom bidra til lønnsomhet for egen organisasjon. Generell kompetanse Både i timeplanlagt undervisning og i prosjektoppgavene trenes studentene opp i å anvende teoriene på praktiske problemstillinger hentet fra arbeidslivet og skal trenes i å se forskjellene mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Studiet skal utvikle studentenes evne til å identifisere og analysere praktiske problemstillinger og skal gjøre dem i stand til å benytte servicelogikk til å analysere og finne løsninger for en bedrift. Gjennom studiet skal studentene få respekt for kunden og utvikle en sunn, kritisk og etisk holdning til utøvelse og ledelse av serviceleveranser. De skal lære å utfordre seg selv, hverandre og foreleserne på studiet ved å stille kritiske spørsmål og våge å tenke nytt. 3. Studiets struktur Bachelor i Ledelse og servicestrategi er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie 4

5 (spesialisering). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgfag/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: fellesemner, studieløpsemner, valgfag/utveksling og en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Fellesemner Studieløpsemner 1 Valgfag eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) 30 En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studenter ved Markedshøyskolen kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av Bachelor i Ledelse og Servicestrategi og består av emner som danner en progresjon fra fellesemner til introduksjonsemner innen service og ledelse, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både fellesemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra alle valgfag som tilbys ved Markedshøyskolen, bortsett fra valgfag som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgave 1 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13) Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår 5

6 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner Ledelse og servicestrategi Fellesemner 1. semester (høst) Introduksjon til serviceledelse Servicestrategi Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Operasjonell serviceledelse Salg og Revenue Management Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Personalledelse Ledelse og kommunikasjon Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgfag eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Serviceinnovasjon og tjenesteutvikling Prosjektledelse Markeds og arbeidsrett Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Digital servicestrategi Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Tabell 2. Oppbygging av emner studieår (Endret i HK-sak 6/16) Bacheloroppgave 15 studiepoeng 6

7 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp Beskrivelse Introduksjon til serviceledelse Servicestrategi Operasjonell serviceledelse Salg og Revenue Management Emnet skal gi en innføring i hva som menes med service og hva god service er i både norsk og internasjonalt perspektiv. Studentene skal forstå den grunnleggende logikken i hvordan verdi skapes i samhandling mellom bedrift og kunder. Emnet skal også gi en innføring i de viktigste perspektiver og teorier innen tjenesteforskning, samt service i et historisk og samfunnsperspektiv. Det skal trekkes opp og belyses flere problemstillinger som studentene i senere kurs vil gå dypere inn i. Viktige områder og begreper som skal gjennomgås er servicekvalitet, verdiskapning, kjennetegn på tjenester, interaksjon mellom kunde og bedrift og hvordan økt fokus på service og tjenester har påvirket organisasjoner. Emnet skal gi en innføring i strategi, med særlig fordypning i strategisk arbeid med service og tjenester. Studentene vil få en grunnleggende innføring i strategiarbeid der det blir gjort rede for de vanligste perspektiver og verktøy for strategiutvikling. Hovedmålet med emnet er å gjøre studentene i stand til selv å lede en strategiprosess fra utforming til iverksetting og kontroll og strategisk benytte service til å oppnå konkurransefortrinn. Viktige temaer i emnet er servicestrategi, strategisk analyse, posisjonering av service i forhold til konkurrenter og balansering av servicekvalitet mot kostnader. Emnet skal gi studentene kunnskap og forståelse for hvordan man operativt kan sørge for at god service leveres, samtidig som at avvik i servicekvalitet håndteres på en profesjonell og effektiv måte. En vesentlig del av kurset er innsikt og forståelse for hvordan man bygger og styrer gode serviceledelses- og kvalitetssystemer. Andre viktige temaer i dette emnet er utvikling av servicekonseptet, produkt- og servicedesign, design av serviceleveransesystemer, kapasitets- og ressursstyring av serviceleveranser, logistikk og ledelse av forsyningskjeder. Overordnet skal emnet gi studentene kunnskap og forståelse innenfor sentrale begreper, teorier og modeller knyttet til lønnsomhetsoptimering. Sentrale temaer er å forstå hvor organisasjonens inntekter kommer fra og hvordan inntekter kan optimaliseres. Sammenhengen mellom salg, salgsprosessen, prisstrategi, drift og servicekvalitet er derfor sentral i dette emnet. Videre vil studentene trenes i å forstå hvordan kundens kjøpsprosess fungerer og hvordan man skal selge og kommunisere til kunden i ulike steg i salget. Emnet har et praktisk fokus der studentene gjennom konkrete caser og oppgaver trenes i å foreta optimale valg. I dette arbeidet tas konkrete dataverktøy i bruk for der studentene blant annet lærer temaer som dynamisk prising og kunderespons på servicetiltak. 7

8 Personalledelse Ledelse og kommunikasjon Serviceinnovasjon og tjenesteutvikling Prosjektledelse Markeds- og arbeidsrett Studentene skal tilegne seg en grunnleggende forståelse for hva det betyr å forvalte arbeidsgiveransvaret på en god måte. Dette innebærer kunnskap om hvilke rettigheter og plikter som gjelder for både arbeidsgiver og arbeidstaker, samt innsikt i systemer og metoder for systematisk oppfølging av arbeidsgiveransvaret. Et særskilt fokus legges på å innarbeide forståelse for hvordan en ryddig forvaltning av arbeidsgiveransvaret er en forutsetting for at de ansatte skal prestere godt innenfor sine arbeids- og ansvarsområder. Noen sentrale emner som gjennomgås vil være HMS, oppfølging av sykefravær, rekruttering, kompetanse- og personalplanlegging, stillingsbeskrivelser, arbeidsordninger, lønns- og personalpolitikk, etisk personalbehandling og personaldatasystemer. Andre temaer i dette emnet handler om hvordan man skal skape en god servicekultur blant medarbeidere, hvordan de ansatte oppfatter egne roller og utfordringer i servicearbeidet og hvordan man kan håndtere slike utfordringer som teamleder. Det sentrale målet med emnet er å forstå hvilke utfordringer en leder har for å løse organisasjonens servicemål. Fokuset er således på ledelse av servicemedarbeidere og evnen en leder har til å nå mål gjennom andre. Studentene skal etter endt emne ha kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse. Studentene skal også forstå viktigheten av en sterk organisasjonskultur i serviceorganisasjoner. Videre skal emnet utvikle studentenes kunnskap og forståelse for kulturelt baserte forskjeller og likheter i serviceatferd og kommunikasjon, og gi innsikt i kulturelle dimensjoner i leder og medarbeiderrelasjoner. Studentene skal få øvelse i å analysere samhandlingsprosesser, gjenkjenne kommunikasjonsforskjeller og anvende relevante strategier, metoder og teknikker for å oppnå effektiv kommunikasjon. Emnet bygger på tidligere tilegnet kunnskap om kundebehov og hvordan man kan utvikle gode prosesser for å øke oppfattet service. Målet med emnet er å skape forståelse for hvordan nyutvikling og innovasjon kan oppnås gjennom endringer i servicekvalitet og serviceleveranser. I tillegg er fokuset å forstå hvordan prosesser for serviceinnovasjon hemmes og kan fremmes og hvordan man strukturert kan arbeide med hele organisasjonen for å øke kundenes nytte. Viktige temaer som belyses i dette kurset er utnyttelse av teknologi i innovasjonsarbeidet, co-creation mellom organisasjon og kunde, innovasjonsstrategier og ledelse av innovasjonsprosesser. Emnet skal gi grunnleggende kunnskap og innsikt i prosjekter som arbeidsmetode, samt ulike prosjekttyper og modeller for hvordan man effektivt kan styre prosjekter. Et viktig tema er å lære hvordan man skal initiere og planlegge prosjekter og bruke ulike virkemidler for å nå prosjektets mål. Prosjektlederen har en viktig rolle i alle prosjekter og emnet skal således tilføre kunnskap om hvordan man styrer kompleksitet i prosjektarbeid, kritisk vurdere hvilke prosesser man bør benytte og kommunikasjon med prosjektmedarbeidere. Temaer som vil bli tatt opp er prosjekt som arbeidsform, ulike organiseringsformer og prosjekttyper, prosjektets livssyklus, prosjektplanlegging og estimering av ressursbehov. Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om sentrale lover og bestemmelser for markedsføring og salg av tjenester og i arbeidslivet. Studentene skal kjenne til regler som beskytter forbrukerne og regler som regulerer forholdet mellom aktører i arbeidsmarkedet. Sentrale temaer er juridisk metode, generell kontraktsrett, kjøpsrett, markedsførings- og arbeidsmiljøloven, rettsregler knyttet til ansettelser, lønn og ferie, samt regler knyttet til tariffer og 8

9 arbeidsavtaler. I tillegg skal studentene kjenne til grunnleggende rettsregler knyttet til arbeidstvister og konflikter i arbeidslivet. Digital servicestrategi Emnet skal belyse hvordan teknologiske endringer og moderne informasjons- og kommunikasjonsstrategier har endret seg og hvordan disse påvirker kundenes krav til servicekvalitet. Emnet vil fokusere på nye muligheter organisasjoner har til å sikre gode serviceleveranser og skal belyse hvordan digitale løsninger kan integreres i servicestrategier. Målet er å gi innsikt og forståelse for hvordan digitale strategier kan gi økt servicekvalitet og derigjennom økonomiske og strategiske effekter for organisasjonen, og å vise hvilke konsekvenser bruk av digital teknologi kan ha for kundetilfredshet, kommunikasjon med kundene og kundelojalitet. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 9

10 3.2 Fellesemner studieår Fellesemner á 7,5 stp Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative metoder 2.studieår Beskrivelse Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet ser på fremveksten av de moderne markedene, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling. Emnet diskuterer hvilke samfunnsmessige forhold som endres over tid, og hvilke premisser forbrukerne og beslutningstakerne må forholde seg til. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og drøfte forholdet mellom individuell moral og markedssystemets grunnleggende trekk. Slik kan studenten utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å nå de mål de har satt seg, at kjernen i organisasjoner er oppgaveløsning og at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til de ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap om at organisasjoner er bevisst konstruert og ledes av en ledelse, men at organisasjonskulturer og subkulturer i organisasjoner influerer på adferd hos organisasjonens medlemmer. Emnet skal ta for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, motivasjon, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, organisasjon og omgivelser, makt og konflikter, kommunikasjon i organisasjoner, beslutninger, læring, endring i organisasjoner og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter kurset skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Markedshøyskolens skrivetekniske 10

11 prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder 3.studieår Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet tar også for seg ulike modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å korrigere markedene. Markedsanalyse-kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emne skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven ved siste studieår. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Fellesemner studieår 11

12 3.3 Valgfag fjerde semester 1 valgfag (med forbehold om endringer i antall emner og studiepoeng pr emne) Bedriftsøkonomisk analyse Bærekraftig markedsføring Endringsledelse og innovasjon Event Management Beskrivelse Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Delen tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Emnet skal gi studentene kunnskap om viktige temaer innen bærekraftig markedsføring, herunder kunnskap om forbrukeratferd og bærekraft, bedrifters påvirkning på miljøet og samfunnet, bedrifters samfunnsansvar og markedsføring av bærekraftige produkter og tjenester. Emnet vil bli undervist i fire moduler: Forbrukeratferd og bærekraft, grønn markedsføring, bedriftens samfunnsansvar og bærekraftige verdikjeder og nettverk. Kompetansen emnet gir vil være nyttig i de fleste jobber relatert til markedsføring og kommunikasjon. Etter endt emne skal studentene ha ferdigheter til blant annet å utvikle, markedsføre og selge bærekraftige produkter og tjenester, samt samarbeide med andre aktører om bærekraftig markedsføring. Emnet skal gi studentene grunnlag for å jobbe i skjæringspunktet mellom markedsføring, miljø og samfunnsansvar. Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene få forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon, for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider, de skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet vil innledningsvis gi et innblikk i markedet og interessegrupper. Deretter vil events/arrangementer bli satt i sammenheng med den interne og eksterne merkebyggingsprosessen. Emnet vil gi innsikt i områder hvordan events gjennomføres som innenfor sport, kultur og reiseliv og hvordan events brukes internt for blant å styrke organisasjonskulturen. Videre vil emnet understreke eventets fire faser; nemlig planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og evaluering. Planleggingsfasen vil ta utgangspunkt i kundens behov og intensjon, og tilgjengelige ressurser. Internasjonal Emnet gir studentene innsikt og forståelse for de arbeidsbetingelser som norske 1 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 12

13 markedsføring International Business Communication (tilbys på engelsk) Ledelse og personlig lederskap Reklame og visuell kommunikasjon Varehandelsledelse Bedriftsøkonomisk analyse bedrifter møter når de internasjonaliseres, og evne til å analysere, velge og begrunne strategier for å lykkes på markeder utenfor Norge. Kulturelle forskjeller, forhandlinger og bruk av Internett er temaer som blir særskilt viktig når bedrifter ekspanderer ut av sitt hjemmemarked. Ulike kulturer blir gjennomgått, og med spesielt fokus på de såkalte BRIC(S) landene, Brasil, Russland, India, Kina og (Sør)Afrika. Valgfaget gir en teoretisk og praktisk innføring i internasjonale forhandlinger på engelsk slik at studenten kan informere, påvirke, overbevise og finne løsninger mellom parter som ofte har forskjellig kulturell og språklig bakgrunn. This course will be offered as an elective course to MH students and to exchange students. It will be taught in English. The central goal in this course is to enhance the students communicative competence in international business communication. The course offers special insight into good communication strategies relevant for international business. Students will develop practical oral and written skills in business to business and business to customer communication. The students will gain knowledge about cross-cultural business communication, international negotiations and business ethics and learn general principles for professional business communication. Studenten skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse, lederskap og personlig utvikling. Studenten skal ha særlig kunnskap om rollemestringsperspektiver, samt personlige utviklingsstrategier. Studenten skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie, egenart og plass i samfunnet. Studenten skal etter endt emne ha innsikt i relevante etiske og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse, og knytte dette til sin evne til å ta beslutninger og foreta valg. Studenten skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studenten skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap. Studenten skal etter endt emne kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring på problemstillinger knyttet til ledelse, og kunne foreta begrunnede valg og handlinger. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Emnet gir studentene bred kunnskap om temaer innen bærekraftig markedsføring. Som følge av voksende miljøproblemer og press fra kunder, aksjonærer, myndigheter og andre, er bedrifter i økende grad opptatt av å utvikle bærekraftige produkter og tjenester og å bruke miljø og samfunnsansvar i sin markedsføring. Emnet gir en innføring i utfordringer innen bærekraft og samfunnsansvar, hvordan bedrifter kan arbeide med grønn markedsføring alene og sammen med andre organisasjoner, temaer innen forbrukeratferd, merkevarer og bærekraft, teorier og praktiske problemstillinger innen samfunnsansvar og etikk, og bærekraftig og ansvarlig forretningsutvikling Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. 13

14 Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Delen tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Tabell 5 Valgfag studieår (med forbehold om endringer) 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 14

15 4. Ut- og innveksling/internasjonalisering Ved Markedshøyskolen tilrettelegges det for ut- og innveksling 4. semester. Markedshøyskolen har følgende mobilitetsprogram: - Erasmus exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - Study Abroad, for Markedshøyskolens studenter, utenfor Europa All studentmobilitet ved Markedshøyskolen forutsetter at det foreligger institusjonelle avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon, her utenlandsk institusjon og Markedshøyskolen. Markedshøyskolen ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. For innvekslingsstudenter publiseres informasjon om mobilitetsprogram, emner som gjennomføres på engelsk og søknadsbetingelser på Markedshøyskolens engelskspråklige webside. For Markedshøyskolens utvekslingsstudenter gjennomføres informasjonsmøter om gjeldende mobilitetsprogram og informasjon publiseres på Luvit. For utvekslingsstudenter stilles det karakterkrav og krav til motivasjonssøknad og/eller intervju. Emner som gjennomføres ved utenlandsk institusjon skal forhåndsgodkjennes av faglige studieledere, tilsvare 30 studiepoeng/ects og kunne innpasses i Bachelorgrader som utstedes ved Markedshøyskolen. Markedshøyskolen har som målsetting å sende få, men godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. Internasjonalt kontor ble opprettet i 2011 og er ansvarlig for ovennevnte mobilitetsprogram. 15

16 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Markedshøyskolens studiemodell har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgfagene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Fellesemner 60 (7,5 x 8 emner) Fellesemnene skal alle studenter ha. De vil bli undervist i store auditorier som rommer opp til 200 studenter. Rammen på denne undervisningen, som er på 7.5 studiepoeng, er 36 timer totalt for den enkelte student. Den enkelte emneansvarlig kan legge opp undervisningen etter følgende alternativer: 36 timer i store forelesninger 27 timer forelesning, 9 timer seminarer der også masterstudenter kan være seminarledere. Størrelsen på seminarklassene tilpasses klasserom (rundt 50). Studieløpsemner 75 (7,5 x 10 emner) De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorløp. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Anbefalt klassestørrelse er 60 studenter. Rammen for hvert emne på 7.5 studiepoeng bør være 36 timer. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner, etc. Valgfag eller Utveksling 30 Valgfagene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene bør undervisningen være dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Her vurderes det to valgfrie alternativer: En tradisjonell bacheloroppgave og en næringslivsbasert case. Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Høyskolen legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. 16

17 Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, veilederstillinger (høyskolelektor) og timeforelesere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 17

18 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Eksamensformene er alt fra muntlige presentasjoner eller tre timers individuelle eksamener til større gruppeoppgaver som strekker seg over et helt semester. Det tilstrebes at evalueringsformen er godt tilpasset det enkelte emnes mål og egenart, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studieløpet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Studentene skal bli vant til å stå foran forsamlinger og presentere ideer, rapporter, være møteledere etc. Muntlige presentasjoner kan benyttes som frittstående vurderingsform eller inngå som en del av Markedshøyskolens øvrige vurderingsformer. Vurderingen i studiet vil hovedsakelig gjennomføres på én av to måter, eller som en kombinasjon av disse: studentene avlegger skriftlig eksamen ved avslutning av de forskjellige emnene studenter leverer deleksamen (prosjektgrupper) der også muntlig eksamen (presentasjon) kan inngå. Det er mange emner som bruker deleksamen og denne form for evaluering har den fordelen at studentene også lærer hvordan de skal få medlemmene i en prosjektgruppe til å samarbeide om et felles resultat. I enkelte emner vil det være aktuelt med eksamen av typen pensumsjekk som vil være individuell og vurderes til Bestått/Ikke bestått. Markedshøyskolen praktiserer muligheter for kontinuasjonseksamen. For utfyllende informasjon angående eksamen, se Markedshøyskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Retningslinjer for vurderingsformer og eksamensgjennomføring ved Markedshøyskolen (godkjent i Undervisningsutvalget). 18