Bachelor i kreativ markedskommunikasjon (Bachelor in Creative Marketing Communication)

Transkript

1 Studieplan Bachelor i kreativ markedskommunikasjon (Bachelor in Creative Marketing Communication) Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: / Godkjent i Undervisningsutvalget:

2 Innhold Innhold Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studiets oppbygning og progresjon Studieløpsemner studieår Fellesemner studieår Valgemner fjerde semester Bacheloroppgave Studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer Oppsummering: læringsutbytte for emnene i studiet Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 2

3 1. Innledning Bachelor i kreativ markedskommunikasjon er tuftet på vår visjon: Med kreativitet og faglig tyngde skal vi tilby morgendagens studier - i dag og skolens misjon om å gi flest mulig anledning til faglig og pedagogisk utvikling i et livslangt læringsperspektiv. Bachelorprogrammet i kreativ markedskommunikasjon (BKM) har mål om å utdanne kandidater som kan tre inn i arbeidslivet som kunnskapsrike og fremtidsrettede medarbeidere i relevante bransjer blant annet innen reklame og kommunikasjon. Bachelorprogrammet skal gi studentene en solid kompetanse innenfor feltet markedskommunikasjon. Med en BKM utdaning vil studentene bli til markedskommunikatører som har tilegnet seg seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen både kreative prosesser og metoder, tekst, visuell kommunikasjon, prosjektledelse og kommunikasjonsstrategi. De skal besitte kunnskap til å vurdere kreative uttrykk, samt utvikle, gjennomføre og lede kommunikasjonsstrategi, markedskommunikasjonsaktiviteter og -virkemidler på en faglig, kreativ måte. Bachelor i kreativ markedskommunikasjon skiller seg fra mange andre bachelor-programmer på grunn av vårt helhetlige læringsmiljø med fokus på forskning, utvikling og formidling, og en praktisk og tverrfaglig tilnærming til fagområdet. Dette gjenspeiles i studiets faglige innhold med et vekselbruk av markedsføringsfag i kombinasjon med fag fra kultur- og samfunnsvitenskap samt de valgte arbeids-, undervisnings- og vurderingsformer. Studiet har et praktisk fokus med utstrakt bruk av gruppearbeid og cases med reelle kunder og problemstillinger. Dette for å skape dypere forståelse og bedre læring ved å konkretisere den teoretiske delen gjennom praktisk arbeid. På denne måten erfarer studenten sammenhenger i tillegg til å lære teori. Dette er viktig og etterspurt kompetanse både i den kreative industrien og hos de som skal kjøpe tjenester fra den. Vårt mål er å utdanne kandidater som er ettertraktede i arbeidsmarkedet og kan bidra til økt verdiskapning i norske virksomheter, det være seg private eller offentlige, enten de arbeider på kundesiden i markedsavdelinger, eller på leverandørsiden hos kommunikasjons-, PR-, reklame og mediebyråer. Fokus, perspektiver og innhold i studiet er basert på følgende forutsetninger: 1) Den første grunnpilaren i bachelorstudiet er et teoretisk ståsted i tråd med hovedstrømningene i kreativitetsforskningen. Forskningsfronten innenfor dette perspektivet er reflektert f.eks. i tidsskriftene Creativity Research Journal, The Journal of Creative Behavior, og Creativity. Begrepet «kreativitet» skal inkludere et helt spekter; fra en egenskap ved selve løsningen til utvikling, organisering og gjennomføring av ulike kreative prosesser. 2) Den andre grunnpilaren er markedskommunikasjon og inkluderer tiltak innen disipliner som blant annet reklame, PR, sales promotion og personlig salg iverksatt av en bedrift eller organisasjon for å informere og påvirke definerte målgrupper i den hensikt å øke bedriftens lønnsomhet, ivareta bedriftens og organisasjonens interesser og omdømme eller bistå i samfunnsoppdrag. I denne sammenheng er kreativitet, strategi, visuell kommunikasjon og tekst sentrale verktøy. Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 3

4 3) Den tredje grunnpilaren i dette bachelorstudiet er ett organisasjonsperspektiv som i tillegg til strategi, styring og ledelse, vektlegger organisasjonen som et kommunikasjonsobjekt og en kunnskapsbasert virksomhet i kontinuerlig endring, som har behov for fleksible og kreative strategier og prosesser for strategi, styring, ledelse, utvikling og innovasjon. I krysningspunktet mellom de ovennevnte grunnpilarene er dette studiet utformet. Emnene som omhandler det kreative perspektivet inkluderer metoder i kreative prosesser, tekstuell- og visuell kommunikasjon, samt kreative prosesser. Emnene som er knyttet til organisasjonsperspektiv inkluderer på sin side emner knyttet til prosjektledelse, og innovasjon i organisasjonen. Emner som markedskommunikasjonsperspektivet inkluderer er bedriftskommunikasjon, markedskommunikasjon, merkevarebygging og digital markedskommunikasjon. Fokus på metode og vitenskapsteori i studiet er tett knyttet til de overnevnte temaene. Kvalitativ metode anvendes for å planlegge, analysere, gjennomføre og evaluere prosesser og tilstander i relevante organisasjoner og bedrifter, i sær organisasjoner og bedrifter i den kreative industrien og hos de som skal kjøpe tjenester fra den, enten de markedsavdelinger, mediebyråer, kommunikasjon- og reklamebyråer samt PR byråer. Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 4

5 2. Læringsutbytte Tabell 1. Overordnede læringsmål Kunnskaper K1 Kandidaten har bred teoretisk kunnskap om rollen til markedskommunikasjon i markedsføring, herunder kunnskap om analyse, planlegging, og gjennomføring av markedskommunikasjonsaktiviteter. K2 Kandidaten har bred teoretisk og praktisk kunnskap om sentrale metoder og verktøy innenfor markedskommunikasjon. K3 Kandidaten har bred kunnskap om kreative endrings- og utviklingsprosesser i relevante organisasjoner og bedrifter. K4 Kandidaten har kunnskap om styring og prosjektledelse i en organisasjon, samt utvikling og leveranse av markedskommunikasjonsaktiviteter. K5 Kandidaten har bred innsikt i økonomiske fag og generell markedsføring som gjør dem bedre egnet til å fungere som iverksettere av kreative prosesser og prosjekter. K6 Kandidaten har bred kunnskap om hvordan fremveksten av nye digitale medier gjør seg gjeldende i utvikling av kreative løsninger i markedet. K7 Kandidaten har kunnskap om vitenskapelig grunnlag og metoder for å utføre undersøkelser i kreative prosesser i en organisasjon, samt kunnskap om etiske aspekter knyttet til markedskommunikasjon. Ferdigheter F1 Kandidaten kan anvende kreative metoder til å utvikle ideer og konsepter. De skal kunne jobbe strategisk med å utvikle analyse, og strategier for markedskommunikasjonsløsninger. F2 Kandidaten kan forfatte tekster til ulike medier med ulike formål, og samtidig være i stand til å utvikle enkle visuelle løsninger og skisser. F3 Kandidaten kan initiere, lede og gjennomføre kreative og innovative prosesser i egen organisasjon eller på oppdrag hos andre. F4 Kandidaten kan utvikle en markedsføringsplan. F5 Kandidaten skal kunne være i stand til å utvikle digitale løsninger og kampanjer. F6 Kandidaten kan foreta kvalifiserte vurderinger av metodevalg og -bruk i interne utredninger/analyser av organisasjoner og markedet, samt foreta etiske vurderinger knyttet til løsninger og utføring av disse. Generell kompetanse GK1 Kandidaten skal ha kompetanse til planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver i markedskommunikasjon, for eksempel utvikling av enkeltstående aktiviteter eller større kampanjer. GK2 Kandidaten skal ha kompetanse til å vurdere kreative uttrykk som kommunikasjons strategisk virkemiddel på en faglig og kreativ måte. GK3 Kandidaten skal ha kompetanse til å formidle teorier, problemstillinger og løsningsforslag innen markedskommunikasjon både skriftlig, muntlig og visuelt. GK4 Kandidaten skal ha kompetanse til å foreta etiske vurderinger når det gjelder påvirkningsperspektivet i markedskommunikasjon. Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 5

6 3. Studiets struktur Bachelor i kreativ markedskommunikasjon er et treårig studium som totalt utgjør 180 studiepoeng, hvorav 127,5 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner. I 4. semester kan studenten velge mellom 30 studiepoeng i valgfag eller utveksling til et av våre samarbeidsuniversiteter (begrenset antall plasser). Studiet avsluttes med en bacheloroppgave som teller 22,5 studiepoeng. Studiet består av fire komponenter: fellesemner, studieløpsemner, valgfag/utveksling samt en obligatorisk bacheloroppgave. Tabell 2. Studiekomponenter studieår Komponent Studiepoeng Beskrivelse Basisemner 37,5 (7,5 X 5 emner) En grunnleggende kjerne av samfunnsvitenskapelige emner og metode som skal gi alle studenter ved IKI kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Studieløpsemner 1 Valgemner eller utveksling Bacheloroppgave 90 (7,5 x 12 emner) Ett emne à 30 stp, eller to emner à 15 stp 22,5 Dette er hoveddelen av bachelor i kreativ markedskommunikasjon og består av emner som danner en progresjon fra fellesemner til introduksjonsemner innen faget kreativ markedskommunikasjon. Studenter kan velge fra ulike valgemner som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgemner som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 112,5 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 6

7 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Tabell 3. Oppbygging av emner studieår Studieløpsemner Basisemner 1. semester Bedriftskommunikasjon (7,5 stp.) Kreativitet, perspektiver og metoder (7,5 stp.) Visuell kommunikasjon 1 (7,5 stp.) Kreativ skriving (7,5 stp.) 2. semester Visuell kommunikasjon 2 (7,5 stp.) Tekstforfatting Markedskommunikasjon og merkevarebygging Markedsføring 3. semester Kommunikasjon og kultur i et historisk perspektiv Digital markedskommunikasjon Atferdsøkonomi Retorikk og Kommunikasjons Etikk 4. semester Valgfag / utveksling ved utenlandsk skole (30 Stp.) 5. semester Strategi Kreativitet og innovasjon i organisasjon Organisasjonsteori Prosjektledelse 6. semester Vitenskapsteori og metode Bacheloroppgave (22,5 Stp.) 3.1 Studiets oppbygning og progresjon I det første semesteret får studentene en innføring i grunnleggende teorier og modeller knyttet til de sentrale grunnpilarene i studiet. Studentene får innføring i begrepene kreativitet og markedskommunikasjon, og begrepenes betydning i utvikling av organisatorisk kommunikasjon og utvikling av kommunikasjonsstrategier. I tillegg får studentene innføring i kreativ skriving som viktige verktøy i kreative prosesser. Målet med semesteret er å gi studentene det nødvendige praktiske og teoretiske fundamentet de trenger for å kunne utføre enkle kreative kommunikasjonsoppgaver. Det andre semesteret er en videreføring av semester 1, hvor studentene trenger lenger inn i fagområdet både praktisk og teoretisk. Studentene får innføring i tekstforfatting, visuell kommunikasjon, og merkevarebygging. I tillegg gjøre studentene kjent med de grunnleggende teorier innenfor markedsføring. Målet med semesteret er å utvikle og utdype studentenes faglige forståelse av studiets hjørnestener, kreativitet, organisasjon og kommunikasjon, og gjøre dem i stand til å løse mer komplekse kreative kommunikasjonsoppgaver. Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 7

8 I det tredje semesteret fordyper studentene seg i forskjellige sentrale aspekter ved kommunikasjonsfaget fra et kulturelt og historisk perspektiv. studenten får kunnskap om (kreativ) kommunikasjon i et bredt samfunnsperspektiv. Hensikten er å gi studentene et rikere og mer komplekst faglig ståsted og sette det inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng. De får også innføring i retorikk som viktig kommunikasjonsverktøy. Det samfunnsmessige og etiske i forhold til retorikk vil gis særlig oppmerksomhet. I fjerde semesteret vil studentene enten spesialisere seg på internasjonale forhold ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon eller ta et valgfag som tilbys ved CK. I femte semester er det primære fokuset rettet mot organisasjon, prosjektledelse. Semesteret tar for seg organisasjonen og organisasjonsforståelse fra et strategisk og sosiologisk perspektiv, og gir studentene så vel operativ som strategisk kompetanse i. Emnene strategi, prosjektledelse, teorier om organisasjon, og kreativitet og innovasjon i en organisasjon vil tilrettelegge for økt teoretisk, operativ og strategisk kompetanse. I det sjette og siste semesteret omsetter studentene sine praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter i en bacheloroppgave. Vitenskapsteori og metode er også en del av dette semesteret, og hensikten er å gi kandidatene de verktøyene de trenger for å kunne gjennomføre bacheloroppgaven på tilfredsstillende måte. 3.2 Studieløpsemner studieår Tabell 4. Beskrivelse av studieløpsemner. Emner á 7,5 stp Beskrivelse Bedriftskommunikasjon Kreativitet: perspektiver og modeller Visuell kommunikasjon 1 Tekstforfatting Emnet gir en innføring i grunnleggende teori knyttet til kommunikasjon og markedskommunikasjon. Sentrale temaer er kreativitetens rolle i markedskommunikasjon, og begreper og analysemodeller som benyttes i utvikling av kommunikasjonsstrategi. Emnet fokuserer særlig på organsastorisk kommunikasjon, identitet- og omdømmeproblematikk. Emnet gir innføring i kreativitet, og ulike perspektiver og modeller som omhandler begrepet. Emnet omfatter kreativ metode og idéutviklingsmodeller som gir grunnleggende kompetanse for alle kreative og praktiske yrker. Målet med emnet er å gi studentene et bevisst forhold til kreativitet som teknikk og problemløsningsmetode, og hvordan kreativitet spiller seg ut i ulike sammenhenger. Emnet gir en grunnleggende innføring i visuelt språk, og visuelle virkemiddel. Studenten trener på bildeanalyse og skissing og blir kjent med typografi, farge og komposisjon. Studenten får bevissthet om hvordan bildet, design og typografi brukes i kommunikasjon av ulike budskap mot ulike målgrupper. Studenten trener på bildeanalyse og skissing og blir kjent med typografi, farge og komposisjon. Emnet tar for seg tekst som virkemiddel og uttrykksform. Studentene får utvidet sitt tekstrepertoar og lærer hvordan teksten tilpasses ulike medier Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 8

9 som nett, film og sosiale medier. Sentrale temaer her er idégrunnlag, copyplatform, og budskapsutforming samt ulike påvirkningsstrategier. Markedskommunikasjon og merkevarebygging Visuell kommunikasjon 2 Kommunikasjon og kultur i et historisk perspektiv Atferdsøkonomi Digital markedskommunikasjon Strategi Kreativitet og innovasjon i organisasjon Organisasjonsteori Emnet fokuserer på sentrale teorier innen sosiologi og psykologi med relevans for markedskommunikasjon og merkevarebygging. Emnet fortsetter med grundig gjennomgang av merkevarebygging, dens opprinnelser, effekter på kunde og bedrift samt strategier og taktiske grep for merkevarebygging. Emnet fokuserer også på praktiske prosjektet hvorigjennom studentene får muligheten for anvendelsen av det teoretiske i konkrete prosjektoppgaver. Emnet er en videreføring av visuell kommunikasjon 1. Emnet fokuserer blant annet på bruk av virkemidler i en større sammenheng. Designprofil, reklamekampanje og de ulike mediene står sentralt. Emne fokuserer også på praktisk analyse, og de de ulike mediers kommunikasjonsformer. Emnet gir en innføring i begrepene kommunikasjon og kultur i et historisk perspektiv. Fokuset er på måter kommunikasjon og kultur har vært gjenstand for endringer og transformasjoner. I denne sammenheng vil tema knyttet til påvirkning gis stor oppmerksomhet. Spørsmålene som stilles her er hvordan kommunikasjonsmidler har påvirket samfunnet og individer i det morderne samfunnet. Hvordan påvirkningsspørsmålet har betydning i utformingen av kommunikasjonsstrategier i det moderne Norge? Innsikten i dette emnet skal studentene anvende i utvikling av kommunikasjonsløsninger. Atferdsøkonomi er et perspektiv for å beskrive og forklare forbrukerens valg, selv om disse valgene noen ganger kan virke umotiverte og irrasjonelle. Dette emnet tar for seg den nyeste forskning innen atferdsøkonomi og målet er at studentene skal forstå forbrukenes valg og bruke teorien fra atferdsøkonomien i utvikling av påvirkningsstrategier og løsninger. I emnet får studentene kunnskap om betydningen av teknologi i markedskommunikasjonen. Emnet fokuserer på de sentrale sammenhenger mellom virksomhetsstrategi, markedsstrategier og strategi for digitale kampanjer. Emnet dekker strategi i et historisk perspektiv og gir en innføring i de klassiske strategimodeller, inkludert generiske strategier, forretningsstrategi og markedsstrategier. Målet er å gi studentene kunnskap om strategisk planlegging, beredskap og ledelse. Begreper som kreativitet, innovasjon og entreprenørskap gjennomgås og relateres til verdiskapning. Emnet tar for seg nyskapning i praksis, fra idé til etablering og kommersialisering. Emnet gir også innblikk i alternative teorier om innovasjon hentet fra forskning på kompleksitet og organisasjoner. Sentrale temaer er struktur og kultur i organisasjoner, blant annet konflikt, ledelse og makt. Studenten får kunnskap om hvordan en organisasjon er bygget opp. Nyere perspektiver på organisasjonsteori gjennomgås og studentene får innsikt i organisasjonen som arbeidsform og kommunikasjonsobjekt. Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 9

10 3.3 Basisemner studieår Tabell 5. Beskrivelse av fellesemner. Emner á 7,5 stp Beskrivelse Kreativ skriving Markedsføring Studenten får innføring i lingvistisk og litteraturvitenskapelig steori. Sentrale temaer er språklige virkemidler, sjangerforståelse, dramaturgi og skriveteknikker. Emnet Emnet gir en innføring i markedsføring som fag, teknikk og forretningsfilosofi. Det undervises i markeds- og målgruppeanalyse, markedsstrategi, markedsplanlegging, effektmåling og kontroll. Andre sentrale temaer er relasjons- og samfunnsperspektiver på markedsføring. Retorikk og Kommunikasjonsetikk Prosjektledelse Vitenskapsteori og metode Emnet tar for seg retorikkens historie, begreper og definisjoner. Studentene undervises i talens oppbygging, ulike typer tekst og andre medieuttrykk. Etikk og juridiske begrensninger knyttet til markedskommunikasjon vies en særlig oppmerksomhet. Emnet gir en innføring i prosjektledelse, samarbeid, og kommunikasjon, prosjektarbeid som arbeidsform, målformulering, planlegging og gjennomføring av prosjekter. Det undervises videre i teamsammensetting, rolle- og oppgaveforståelse og ledelse av et prosjekt, samt mobilitet og nye arbeidsformer. Studentene får innsikt i og kunnskap om ulike vitenskapsteorier. Viktige temaer er undersøkelsesproblem, forskningsdesign, metodevalg og gjennomføring av et undersøkelsesopplegg samt presentasjon av funn. En kritisk og reflekter holdning til kildebruk og resultater bestrebes. 3.4 Valgemner fjerde semester2 15 eller 30 stp (med forbehold om endringer i emneutvalg og antall emner) Adventure Tourism 15stp (Offered in English) Beskrivelse Adventure tourism is one of the fastest growing segments of the tourism industry and is increasingly recognised as being what tourism should be now and in the future. During this course, students will acquire knowledge of the key principles and practices associated with planning and managing adventure tourism. The course begins by defining adventure tourism, and provides an overview of the current sector structure. It then introduces students to the market for adventure tourism, and the role and importance of entrepreneurship and innovation within the adventure tourism industry. Students will then learn about the regulatory environment and how to conduct risk assessment and manage adventure tourism operations safely, how to develop adventure tourism products that provide memorable activities and experiences, how to market adventure tourism products including the role of market research, and how to manage physical, natural and human resources for adventure tourism. The course also considers trends and 2 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 10

11 Arbeidsrett 15stp Bedriftsøkonomisk analyse 30 stp Tilbys også i Bergen Digital markedsføring 30stp Endringsledelse og innovasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Entreprenørskap 15stp Eventledelse og sponsing 30 stp issues that are likely to influence the adventure tourism sector in the future. Emnet skal gi studentene kunnskaper om den rettslige reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med særskilt vekt på arbeidsgivers styringsrett. Studentene skal gis innsikt i juridisk metode og «tenkemåten» i faget. Både den individuelle og kollektive arbeidsretten vil bli behandlet. Aktuelle emner vil være forhold knyttet til ansettelser, arbeidsavtalen, lønns- og arbeidsvilkår, nedbemanning, permittering og avslutning av arbeidsforhold. I den forbindelse vil også forhandlinger knyttet til opphør av arbeidsforhold bli behandlet. Sentralt i faget er sammenhengen mellom arbeidsgivers styringsrett og utøvelse av de sentrale arbeidsrettslige regler. Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Del tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Emnet skal gi studentene bred kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi og teknologisk konvergens skaper nye tjenester og nye virksomheter, og skal gi omfattende innsikt i ulike mekanismer i den digitale verden tatt fra både et (mikro) forretnings- og et mer overordnet (makro) samfunnsperspektiv. Studentene skal etablere kunnskap om hvordan sosiale medier og et fragmentert medielandskap endrer premisser for virksomhetens kommunikasjon, og skal få systematisk innsikt i digital markedsføring. I tillegg til å lære seg digital markedsplanlegging, skal studentene tilegne seg innsikt i ulike digitale markedskommunikasjonskanaler og deres bruksområder. Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene ha forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider. De skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet gir kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter. Videre gir emnet kunnskap om sentrale begreper knyttet til entreprenørskap, samt forståelse for rollen som entreprenørskap og små bedrifter spiller i samfunnet. Etter endt emne skal studentene vite hvilke faktorer som påvirker start-up prosessen gjennom å skape, etablere og organisere sin egen virksomhet. Det er forventet at studentene jobber sammen på tvers av studier, således at alle får mulighet til at bidra med sin unike kompetanse. Emnet bygger på fagområder og temaer som markedsføring, merkebygging, prosjektledelse, selvledelse, HRM, catering, økonomistyring, kommunikasjon, Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 11

12 logistikk, sponsorvirksomhet, design og produksjon. Klasserommet skal fremstå som en treningsarena hvor teori og praktisk prosjektarbeid forenes. Forelesningene og teori vil bli knyttet til studentenes prosjektarbeid og eventplaner som skal utvikles for selvvalgte reelle eller fiktive eventer. De fleste studentene velger å jobbe med MH68 nord.studentene får ferdighetskompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere interne eventer i organisasjoner eller eksterne eventer i forbindelse med idretts-, kunst-, kultur- eller reiselivsarrangementer. De vil tilegne seg kunnskapskompetanse omkring den strategiske bruken av eventer og metakompetanse ved at de skal øve på muntlige presentasjoner og trenes til å lede seg selv. International Business Communication 15stp (Offered in English) Ledelse og personlig lederskap 30 stp Kommunikasjon og coaching 3 15stp Tilbys også i Bergen Multimedial historiefortelling og visuell merkevarebygging 30 stp Good communication is about creating trust: To appear professional and reliable you need to understand and adapt to how other people think, feel and communicate. This course will be taught in English, and aims to strengthen oral and written communication skills in a variety of international business contexts, such as how to communicate effectively across cultures, how to achieve a winwin deal in international negotiations, how to solve ethical challenges in a globalized market and how to communicate brand values or build company culture through storytelling. The course incites reflection through interactivity and participation from the students in class discussions, the application of theory to real-life cases and feedback on assignments. Studentene skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse; dvs. lede andre og lede seg selv. Studentene skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie og egenart. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i verdimessige og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse. Studentene skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studentene skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap, samt kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring til å løse ledelsesrelevante problemstillinger. Emnet gir studentene kunnskap om hva coaching er og historiske perspektiver og filosofi som ligger til grunn for coaching som praksis. Temaer som dekkes innen faget er læringsmodeller og læringsteori, holdninger og menneskesyn i utvikling og læring og kommunikasjon. Videre vil studentene få innføring i coaching som en intervensjon i organisasjoner og metoder for intervensjoner, samt hvordan evaluere effekter av coaching. Etter gjennomført emne skal studentene kunne gjennomføre coachingsamtaler, planlegge og gjennomføre intervensjoner som inneholder coaching. Videre skal studentene ha bestillerkompetanse gjennom å kunne evaluere foreslåtte prosjekter og tilbud om coaching fra konsulentfirmaer, samt evaluere effekter av gjennomførte prosjekter. Dette valgemnet har en teoretisk del og en praktisk del, og handler om å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som skal til for å kunne bidra til en bedrifts visuelle profil og identitetsbygging gjennom bilder og film. Studentene får innsikt i bruken av visuell retorikk og hvordan man planlegger og designer gode historier og bilder for en arbeidsgiver gjennom praktisk fotografering / filming og teoretisk tilnærming til caser og eksempler. Emnet gir innsikt i hvordan bruk av bilder i vår kultur kan ha kommersielle, politiske eller etiske følger. Studentene skal kunne evne å etisk reflektere over fotografiets og filmens kommunikative rolle i samfunnet og hvordan påvirke et publikum gjennom bilder og film. Etter endt emne skal studentene beherske fotografering og film på 3 Nytt navn f.o.m. vår 2017 (før: Coaching) Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 12

13 et nivå som gjør at han/hun kan fylle rollen som fotograf i en organisasjon. Studentene skal kunne bidra med den visuelle planleggingen for en merkevare eller identitetsbygging gjennom forskjellige kanaler. Personalledelse og rekruttering 15stp PR 15stp Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Strategisk merkevareledelse 15 stp Studiepraksis 15 stp Tilbys også i Bergen Emnet lærer studentene hvordan både lovgivers krav og rådende teorier innen strategisk HRM omsettes i praksis på norske arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. De vil særlig gå i dybden i rekrutteringsfaget og få kjennskap til forskning om rekrutteringsprosesser, trekkteori og testing som grunnlag for rekruttering. Studentene skal etter endt emne ha bred oversikt over såvel rammeverk (lovverk) som vanlig praksis i utøvelsen av personalleder-funksjonen. De skal vite hvordan ansettelser, personalsamtaler, korrektiver, avvikling og omorganisering skal foregå på ansvarlig vis. Studentene skal ut fra gjeldende rettsregler og teorier om forvaltning av menneskelige ressurser kunne anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Emnet tar utgangspunkt i at alle organisasjoner trenger et godt omdømme og støtte fra ulike interessenter for å nå sine mål. Studentene skal lære om PR-fagets historie og utbredelse og hvordan PR-arbeid virker sammen med tradisjonell markedsføring. Viktige stikkord er: interessentanalyser, omdømme, PR-strategi, retorikk, nyhetsjournalistikk og mediehåndtering. Studentene skal etter endt emne kunne lage en PR-strategi med tiltaksplan og få trening i å skrive pressemelding og kronikk og argumentere for en sak i form av en god presentasjon. Videre skal studenten beherske spredning av PR-budskap i sosiale medier. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Merkevarer brukes i en rekke sammenhenger, i klassisk betydning innenfor forbrukermarkeder, banktjenester og butikkjeder, i merkevarebygging av organisasjoner (for eksempel for HR i rekrutteringsarbeid), i reiseliv gjennom å bygge sterke destinasjonsmerker eller i politikk for å bygge sterke merkevarer av partier og politikere. I dette emnet skal studentene lære de grunnleggende teoriene om strategisk merkevareledelse og skal bruke disse teoriene i praktiske problemstillinger. Utstrakt bruk av praktiske oppgaver, datainnsamling og analyse, diskusjoner og digitalt simuleringsspill er derfor en sentral del av emnet. Studentene skal får trening i å utnytte dine analytiske evner til å ta strategiske beslutninger i merkevareledelse. Studentene skal etter fullført emne ha god oversikt over den systematiske prosessen som brukes for å bygge merkevarer, og ha større forståelse for hvordan merker inngår i organisasjonskulturer og i vårt samfunn. Formålet med emnet er å gi studentene mulighet til å praktisere sin kunnskap, og forstå hvordan teori og praksis forutsetter hverandre og utformer hverandre gjensidig. Gjennom det skapes overføring mellom teori og praksis. Studentene skal få innblikk i arbeidshverdagen i et arbeidsmiljø relevant for eget studium. Praksis skal legge til rette for systematisk læring og utprøving gjennom relevante arbeidsoppgaver og erfaringssituasjoner. Arbeidsoppgavene skal stå i forhold til den kompetansen studenten har, og er å betrakte som en læringsarena på samme måte som undervisningen ved høyskolen. Praksisopplæringen skal være variert, veiledet og vurdert. Erfaringer og kunnskap studentene tilegner seg gjennom Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 13

14 praksisarbeidet skal gi bedre forståelse for øvrige fag i bachelor studiet. I praksisperioden skal studentene fordype seg i et selvvalgt tema relatert til studiets faglige profil. Varehandelsledelse 15stp Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør nesten 10 % av brutto nasjonalprodukt og har mer enn sysselsatte. Varehandelen har vært gjennom enorme endringer de siste årene med en økende dominans av kjeder, kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Nye og større endringer står for tur, med en sterk vekst i franchisedrift, e-handel og bærekraftig markedsføring, noe som gir nye utfordringer og muligheter både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette emnet er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandør relasjoner og utvalgte strategiske temaer innen varehandel. Tabell 5 Valgemner 4. semester (med forbehold om endringer) 3.5 Bacheloroppgave Tabell 7. Beskrivelse av bacheloroppgave. Emner á 22,5 stp Beskrivelse Bacheloroppgave Det er et mål at studentene får trening i anvendelse av kunnskapsstoffet innenfor sentrale fagområder i bachelorstudiet. Studentene skal forfatte en lengre oppgave. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig og klar problemstilling. Problemstillingen skal være presis og avgrenset slik at målet for undersøkelsen kan oppfylles. Oppgaven skal ha en teoretisk del. Her skal studenten(e) demonstrere kjennskap til aktuell og relevant teori/forskning innfor temaet, anvende det i egen studie knyttet til valgt tema, samt begrunne sine valg av det teoretiske grunnlaget for besvarelsen. Studenten(e) skal begrunne sine valg av metodestrategi, for eksempel kvalitativ eller kvantitativ metode, eller kombinasjon av disse to. Studenten(e) skal drøfte de teoretiske og metodologiske valgenes implikasjoner for datamaterialet. Videre skal oppgaven inneholde en praktisk del: i tillegg til de ovennevnte kriteriene for den teoretiske delen, skal studenten levere praktisk gjennomførte løsninger på den valgte problemstillingen i den form, og med det forhold/balanse mellom teoretisk og praktisk del, som er aktuell for gjeldende utdanning. Det skal være sammenheng mellom den praktiske og den teoretiske delen i oppgaven. (a) Vanligvis vil den praktiske delen bygge på den teoretiske, og skal da demonstrere at teorien kan anvendes i praksis. Den teoretiske delen kan da brukes f.eks. til å kartlegge behov. (b) Eventuelt kan den teoretiske delen komme etter den praktiske delen, og kan da benyttes f.eks. til en systematisk kartlegging av hvordan den praktiske løsningen fungerer. (c) Unntaksvis kan oppgaven også veksle mellom flere praktiske og teoretiske deler, etter modell av teknologisk systemutvikling. Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 14

15 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ i Europa - «Study Abroad», for studenter i og utenfor Europa Bachelor i kreativ markedskommunikasjon har i tillegg etablert utvekslingsforhold med tre samarbeidspartnere i utlandet: 4 Innen design, har BKM en avtale med Nuova Academia di Belle Arte, NABA. NABA gir studentene fokus på design og har utviklet et eget study abroad opplegg som tilbys på tvers av studentenes bakgrunn fra institusjonen i hjemlandet. Skolen har godt renommé og fin beliggenhet i Milano, med egen avskjermet campus. Er svært praktisk og håndverksrettet. Innenfor reklame, samarbeides det med London College of Communication (LCC). LCC har et svært godt renommé og attraktiv beliggenhet syd for Themsen. LCC kombinerer design, kommunikasjon og reklamefokus. Innenfor kommunikasjon og markedsføring, samarbeides det med RMIT. RMIT er et av de største og sterkeste universitetene i Australia på bl.a. informatikk, kommunikasjon og medier, juss og økonomi. Universitet har en tydelig europeisk tradisjon, men samtidig sterk nærhet til Asia. Et langt samarbeidsforhold til NKH gir trygghet og bredden i fag er sammenfallende med NKH. Study Abroad programmet er satt sammen av enkeltfag fra flere ulike bachelorgrader, inkludert emner fra business skolen. For bachelor i Kreativ markedakommunikasjon tilrettelegges det for utveksling 4. semester. Utvekslingsemner, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng er godkjent av faglige studieledere. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju, for studenter som nomineres til utveksling. 4 Bachelor i Kreativ Markedskommunikasjon (BKM) ønsker å etablere utvekslingsforhold med flere relevante fagmiljøer og læresteder. Oversikt over nye samarbeidspratnere for utveksling vil oppdateres, og gjøres tilgjengelig for studenter. Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 15

16 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1. Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Arbeids- og undervisningsformer i de ulike emnene er tilpasset både emnenes egenart, og læringsmålene for emnene. Noen av emnene er mer orienterte mot kunnskapsmål mens andre inkluderer flere ferdigheter i koblinger mellom teori og praksis. Dette gjenspeiles i undervisningen. Det legges vekt på studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, veilederstillinger (høyskolelektor) og timeforelesere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side. Her kan det blant annet nevnes det faglige diskusjoner, caseoppgaver, prosjektoppgaver, workshops, og bedriftspresentasjoner. Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det faglige innholdet i hvert emne, kombinert med de ulike undervisningsformene, skal bidra til de overordnede læringsmålene for studiet. De ulike emnene vil dermed variere i hvilke overordnede læringsmål de i hovedsak bidrar til. Nedenfor presenteres de ulike arbeids-og undervisningsformene i hvert emne, og hvilke læringsutbytter det enkelte emne skal bidra til på overordnet nivå. Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 16

17 Tabell 8. Arbeids- og undervisningsformer, samt forholdet mellom emne og overordnet læringsbytte. Emne Arbeids- og undervisningsformer Samsvar: emne/overordnet Læringsutbytte 1. SEMESTER Bedriftskommunikasjon Kreativitet: perspektiver og metoder Visuell kommunikasjon 1 Emnet vil bli undervist gjennom forelesninger, gruppearbeid, studentpresentasjoner og plenumsdiskusjoner. Forelesning, veiledning, gruppearbeid, case- og prosjektarbeid, verksted, presentasjon. Forelesning, veiledning, gruppearbeid, case- og prosjektarbeid, verksted, presentasjon. K1, K2, F1, GK1, GK2,GK3 K3, K7, F1, F3, GK3 K2, F2, GK2, GK3 Kreativ skriving Forelesning, veiledning, verksted K2, F2, GK2 2. SEMESTER Visuell kommunikasjon 2 Forelesninger, veiledning, case- og prosjektarbeid K1, K2, F2, GK2, GK3 Tekstforfatting Forelesninger, veiledning, case- og prosjektarbeid K2, F2, GK2, GK3 Markedskommunikasjon og merkevarebygging Forelesninger, veiledning, case- og prosjektarbeid K1, K2, F1, GK1, GK2, GK3 Markedsføring Forelesninger, veiledning, case- og prosjektarbeid K5, F4, F6, GK3, GK 4 3. SEMESTER Kommunikasjon og kultur i et historisk perspektiv Digital markedskommunikasjon Forelesning, veiledning, gruppearbeid, presentasjon Forelesninger, veiledning og og casearbeid K1, K7, F6, GK2, GK3 K2, K6, F1, F5, GK1, GK2, GK3 Atfersdøkonomi Forelesninger, veiledning og casearbeid K1, K2, F1, F4, GK1, GK2, GK3, GK4 Retorikk og kommunikasjonsetikk Forelesning, veiledning, gruppearbeid, presentasjon K2, F6, GK2, GK3, GK4 4. SEMESTER Valgfag/utveksling 5. SEMESTER Forelesning, veiledning, gruppearbeid, presentasjon, prosjektarbeid. Avhengig avvalgfag, praksis osv. er alle læringsmål dekket Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 17

18 Strategi Forelesninger, veiledning, case- og prosjektarbeid K1, K3, K4, K5, F1, F3, GK1, GK3 Kreativitet og innovasjon i organisasjon Forelesninger, veiledning, case- og prosjektarbeid K3, K4, K5, K6, F3, F4, F5, GK2, GK3 Organisasjonsteori Forelesninger, veiledning, case- og prosjektarbeid K3, F6, GK1 Prosjektledelse 6. SEMESTER Metode og vitenskapsteori Bacheloroppgaven Forelesninger, veiledning, gruppearbeid, case- og prosjektarbeid, presentasjon Forelesninger inkludert dialog, gruppearbeid og innleveringer Forelesninger inkludert dialog, gruppearbeid og innleveringer K3, K4, K5, F3, GK1, GK3 K7, F6, GK1,GK3, GK4 (ideelt sett skal alle læringsmål være representert) 5.2. Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 18

19 6. Oppsummering: læringsutbytte for emnene i studiet I tabell 9 presenteres en oversikt over læringsutbytter, både når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse for hvert emne. Tabell 9. Oversikt over vurderingsformer i bachelor i Kreativ Markedskommunikasjon. K= kunnskap, F= ferdigheter, GK= generell kompetanse EMNE (K1-K7) (F1-F6) (GK1- GK4) Bedriftskommunikasjon x x x x x x Kreativitet: perspektiver og metoder x x x x x Visuell kommunikasjon 1 x x x x Kreativ skriving x x x Visuell kommunikasjon 2 x x x x x Tekstforfatting x x x x Markedskommunikasjon og merkevarebygging x x x x x x Markedsføring x x x x x Kommunikasjon og kultur i et historisk perspektiv x x x x x Digital markedskommunikasjon x x x x x x x Atferdsøkonomi x x x x x x x x Retorikk og kommunikasjonsetikk x x x x x x Valgfag/ Utveksling Avhengig av spesialisering, praksis, osv. er alle læringsmål dekket. Strategi x x x x x x x x Kreativitet og innovasjon i organisasjon X X X X X X X X X Organisasjonsteori x x x Prosjektledelse x x x x x x Metode og vitenskapsteori x x x x x Bacheloroppgave x x x x x x x x x x x x x x x x x Studieplan - Bachelor i kreativ markedskommunikasjon 19