Studieplan Bachelor i ledelse og servicestrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan Bachelor i ledelse og servicestrategi"

Transkript

1 Godkjent i UUV-sak 64/16 Institutt for markedsføring Studieplan Bachelor i ledelse og servicestrategi Studiet er etablert av Høyskolekollegiet ; sist endret (HK-sak 6/16) Godkjent i undervisningsutvalget (UUV-sak 89/15); oppdatert (UUV-sak 64/16) Side 1 av 19

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Basisemner studieår Valgemner fjerde semester Bacheloroppgave Studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Tjeneste- og servicenæringene er i vekst. I Norge utgjør tjenesteytende næring om lag 80 % av brutto nasjonalprodukt. Samtidig er mange tjenestevirksomheter som skole, helse og transport under press for å levere bedre og mer kostnadseffektive tjenester. Tidligere har det vært vanlig å skille mellom produkter og tjenester og kun anvende én servicelogikk på tjenester. En slik forskjell mellom produkter og tjenester har forutsatt at tjenesters verdi skapes i samspillet mellom ansatt og kunde, mens produktet har en iboende verdi. Det viser seg imidlertid at det ofte er tjenesten som følger produktet som avgjør om et produkt lykkes i markedet. Flere og flere organisasjoner også produksjonsorienterte virksomheter etterspør derfor dyktige og serviceorienterte ansatte som kan yte god service og bidra til å heve verdioppfattelsen av bedriften og dens tjenester og fysiske produkter for å differensiere bedriften positivt. Bachelor i ledelse og servicestrategi er designet for å imøtekomme dette behovet. Programmet skal kvalifisere for mellomleder- og lederstillinger i tjenesteytende næringer og skal uteksaminere servicespesialister som forstår hvordan service kan benyttes til å skape lønnsomme og effektive bedrifter, hvordan man styrer serviceleveranser, bygger gode servicesystemer og leder servicemedarbeidere. Siden service skapes i et komplekst samspill mellom bedrift, dens servicemedarbeidere og kunden, er det viktig at mange ulike faglige perspektiver belyses i studiet. Bachelor i ledelse og servicestrategi trekker inn det nyeste innen service- og tjenesteforskning og kombinerer dette med grunntanker fra markedsføring og salg. I tillegg, ettersom god service ofte er et resultat av god ledelse, har ledelse- og organisasjonsfag like stor plass i dette bachelorstudiet. Kombinasjonen av disse fagfeltene skal sikre at studentene er rustet til å både ta og gjennomføre beslutninger som kombinerer effektiv organisering med god service. Bachelor i ledelse og servicestrategi er lagt opp slik at fagene følger en naturlig utvikling gjennom studiet. I begynnelsen skal studentene lære hva tjenester er og hvordan organisasjoner strategisk arbeider med service og tjenester. Fag i denne fasen fokuserer på de viktigste perspektiver og teorier innen tjenesteforskning og verktøy for strategiutvikling. Deretter dreier fokus mot implementering og kontroll av serviceleveransen, lønnsomhetsoptimering via effektive salgsprosesser og prisstrategier, forvaltning av arbeidsansvaret og ledelse av servicemedarbeidere. Til slutt i studiet ser man nærmere på kontinuerlig serviceforbedring og innovasjon, effektiv prosjektstyring og sentrale lover og bestemmelser for markedsføring og salg som tjenesteorganisasjoner bør forholde seg til. 3

4 2. Læringsutbytte Overordnet har studentene etter gjennomført bachelor i ledelse og servicestrategi oversikt over hva tjenester er, hva som kjennetegner tjenestebedrifter som lykkes, samt hvordan og hvorfor strategisk og organisatorisk arbeid med service bidrar til at bedrifter og offentlige organisasjoner når sine resultatmål. Studentene kan omsette teori basert på forsknings- og utviklingarbeid til å løse praktiske problemstillinger. Videre har studentene innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og har kompetanse til å løse utfordringer knyttet opp mot serviceleveranser. Kunnskap Kanditaten: har bred kunnskap om teoretiske og praktiske begreper, modeller og prosesser i serviceforskningen. har kunnskap om hvor tjenesteforskningen er i dag og kjennskap til de viktigste forskningsbidragene gjennom fagområdets historie. har nødvendig innsikt i marked, samfunn og økonomi til å forstå mekanismene som bidrar til bedriftens lønnsomhet. har, gjennom en fagstreng av metodeemner, kunnskap om forskningsprosessen og hvordan teori, forskningsdesign, empiri og analyse henger sammen. har relevant kunnskap om ledelses- og motivasjonsteori og arbeidsrett for å inneha nødvendig kunnskap til å lede servicemedarbeidere i fremtidige leder- og mellomlederstillinger. Ferdigheter Kandidaten kan: treffe begrunnede valg basert på faglig innsikt og har evne til å analysere komplekse problemstillinger reflektere over hva god service er identifisere forbedringspotensialer og nye muligheter, slik at de kan innovere og utvikle nye og bedre tjenester. For å lykkes med dette har kandidaten ferdigheter i å analysere kundenes behov og evne til å omsette denne informasjonen til konkrete serviceleveranser beherske det komplekse samspillet mellom kunde og bedrift i serviceleveransen benytte kunnskap om kundene for å iverksette lønnsomme tiltak for egen organisasjon lede komplekse strategiske arbeid for tjenestebedrifter ta strategiske beslutninger ut i fra analyse av markedet og økonomiske forutsetninger beherske de ferdigheter som kreves som leder i møte med ansatte, lede prosjekter, utøve personalledelse, og håndter personal i tråd med etiske og arbeidsrettslige bestemmelser. 4

5 Generell kompetanse Kandidaten: har evnen til å utfordre seg selv og andre ved å stille kritiske spørsmål og våge å tenke nytt har evnen til nytenkning gjennom å diskutere, forstå og utfordre bestående teorier innen tjenesteforskning, økonomi, markedsføring og ledelse har kompetanse innen innovasjonsprosesser, herunder digitalisering av tjenester har utviklet evnen til å identifisere og analysere praktiske problemstillinger og er i stand til å benytte tjenestelogikk til å analysere og finne løsninger for en bedrift har evnen til å vurdere etiske problemstillinger i serviceleveranser har kompetanse til å planlegge og gjennomføre prosjekter i tråd med de krav og retningslinjer som er definert i de ulike prosjektene. 3. Studiets struktur Bachelor i ledelse og servicestrategi er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgemner). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgemne/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: basis, studieløpsemner, valgfemner/utveksling og en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Basisemner Studieløpsemner 1 Valgemner eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) Ett emne à 30stp, eller to emner à En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studentene kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av Bachelor i ledelse og servicestrategi og består av emner som danner en progresjon fra basisemner til introduksjonsemner innen service og ledelse, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både basisemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra ulike valgemner som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgemner som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgave 1 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13) 5

6 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner Ledelse og servicestrategi Basisemner 1. semester (høst) Serviceledelse Servicestrategi Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Operasjonell serviceledelse Salg og Revenue Management Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Personalledelse Ledelse og kommunikasjon Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgemne eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Serviceinnovasjon og tjenesteutvikling Prosjektledelse Markeds og arbeidsrett Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Digital servicestrategi Tabell 2. Oppbygging av emner studieår Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Bacheloroppgave 15 studiepoeng Progresjonen i studiet gir først nødvendig kunnskap til å forstå både de enkelte emners rolle i et helhetlig perspektiv, og dybdeforståelse i det enkelte emne. Første semester gir breddekunnskap og innsikt. Emnene introduksjon til serviceledelse og servicestrategi gir sammen med fellesemnene markedsføring og marked og samfunn en oversikt over de større strategiske rammene man jobber innenfor i alle bedrifter, samt tjenestenes rolle i strategiarbeidet. Samtidig gir studieløpsemnene den grunnleggende innsikten i hva tjenester og service er, de viktigste teoriene fra tjenesteforskningen, samt hvordan faget har utviklet seg og hvor det står i dag. Den overordnede innsikten fra første semester gjør studentene i stand til å forstå betydningen av prosesser og lønnsomhetsberegninger på andre semester. Ved siden av å være en naturlig progresjon fra første semester, er det også synergier på tvers av emnene på andre semester. Innsikt i prosesser og systemer fra emnet operasjonell serviceledelse kan ses i sammenheng med systemer og rutiner i emnet Sales and Revenue Management, som igjen har betydning for prising og omsetning som studentene lærer om i fellesemnet bedriftsøkonomi. Fellesemnet forbrukeradferd gir innsikt i behov og kjøpsadferd som er av betydning for studieløpsemnet Sales and Revenue Management. Etter valgfagene og utveksling 4. semester, har studentene fått nok kunnskap om tjenester og service, samt innsikt i metode og forbrukeratferd til å jobbe med innovasjon og tjenesteutvikling. Til sammen skal 6

7 serviceemnene ha gitt studentene en bred kunnskap om de mest sentrale teorier, problemstillinger og prosesser innen tjenesteforskning. Derfor får de videre innsikt i hvordan man ikke bare selv utøver, men også leder andre mennesker i tjenestebedrifter. Tredje og femte semester lærer studentene derfor ledelse. Emnene i ledelse skal gi praktiske ferdighetene man trenger om man får personalansvar, herunder hvordan rekruttere og nedbemanne, hvilke rettigheter og plikter arbeidsgiver og arbeidstager har, hvordan prosjekter bør ledes, og hvordan man organiserer en avdeling eller bedrift. Siste studieår omhandler studieløpsemnene i servicedigitalisering av tjenester og serviceinnovasjon. På denne måten skal studentene bruke innsikten de har fått i tjenester og service fra de foregående studieårene til å identifisere utviklingspotensialet i tjenester. De senere års store tjenesteinnovasjoner har som regel vært knyttet til digitalisering. Derfor er disse emnene lagt etter hverandre på slutten av studiet. På lik linje med emnene, skal det også være progresjon i bruken av casebedrifter og næringslivskontakt. Første studieår skal det først og fremst benyttes typiske servicebedrifter. Andre studieår, når studentene har god innsikt i hva service og tjenester er, skal det trekkes inn bedrifter som ikke først og fremst tenkes på som servicebedrifter, som f.eks. detaljhandel. På denne måten synliggjøres det at også disse benytter, eller bør bruke service for å oppnå konkurransefortrinn. Videre skal det benyttes offentlig sektor i cases og bedriftsbesøk, siden offentlig sektor både er en relevant arbeidsgiver, utgjør en stor andel av tjenesteytende virksomhet, og har gjensidig nytte med studentene av å analysere service og organisering. Siste studieår, når studentene har god kjennskap til serviceindustrien i Norge, skal studentene eksponeres for mer utradisjonelle bedrifter som utfordrer det de har lært i studiet, og som gjør dem i stand til kritisk å reflektere over studieløpsemnene. Dette vil både bidra til nytenkning i emner som serviceinnovasjon og tjenesteutvikling, og digital servicestrategi, og også gjøre studentene klar til kritisk å reflektere over etablert teori i den avsluttende bacheloroppgaven. 7

8 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp Serviceledelse Servicestrategi Operasjonell serviceledelse Salg og Revenue Management Beskrivelse Studiet skal gi innsikt i service som logikk. Det legges særlig vekt å forstå de markedsføringsmessige mulighetene og utfordringene som ligger i servicemøtet. Forbrukeratferd i et serviceperspektiv blir behandlet, og betydningen av relasjoner blir gjennomgått. Det fokuseres videre på den rollen som virtuelle og fysiske servicerom kan spille for å bygge en forretningsmessig effektiv, forbrukermessig bekvemlig og differensierende serviceopplevelse. Studentene skal utvikle en forståelse av særegenhet ved service, og konsekvenser av dette. Emnet tar for seg betydningen av, og implikasjoner for klagehåndtering, samt markedskommunikasjonens rolle i formidlingen av serviceløftet. Videre gjennomgås serviceutvikling. Avslutningsvis tar emnet for seg de økonomiske konsekvensene av servicekvalitet. Emnet skal gi en innføring i strategi, med særlig fordypning i strategisk arbeid med service og tjenester. Studentene vil få en grunnleggende innføring i strategiarbeid der det blir gjort rede for de vanligste perspektiver og verktøy for strategiutvikling. Hovedmålet med emnet er å gjøre studentene i stand til selv å lede en strategiprosess fra utforming til iverksetting og kontroll og strategisk benytte service til å oppnå konkurransefortrinn. Viktige temaer i emnet er servicestrategi, strategisk analyse, posisjonering av service i forhold til konkurrenter og balansering av servicekvalitet mot kostnader. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i operasjonell serviceledelse, herunder teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan nye servicekonsepter utvikles og hvordan daglig drift og serviceleveransesystemer organiseres og styres. Studentene skal ha innsikt i typiske operasjonelle utfordringer serviceledere står overfor og hvordan disse kan håndteres. Spesielt fokus blir lagt på utvikling av servicekonsepter, prosessanalyse og design av serviceprosesser, samt operasjonell styring av forsyningskjeder, lokaler, lagre, ansatte, kapasitet og kvalitet. Emnet skal gjøre studentene i stand til å forbedre og effektivisere serviceleveransesystemer og serviceprosesser. De skal innsikt i relevante verktøy, teknikker og prinsipper for systematiske prosessanalyser, kartlegging av serviceleveranse, operasjonell serviceplanlegging og kontinuerlig forbedring av tjenester. Herunder Supply Chain Management, sourcing, drift og vedlikehold av lokaler, fasilitetsstyring, layout design, køhåndtering, kapasitesplanlegging, og lagerstyring. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å praktisk bidra til varierte arbeidsoppgaver og prosjekter innen operasjonell serviceledelse. Overordnet skal emnet gi studentene kunnskap og forståelse innenfor sentrale begreper, teorier og modeller knyttet til lønnsomhetsoptimering. Sentrale temaer er å forstå hvor organisasjonens inntekter kommer fra og hvordan inntekter kan optimaliseres. Sammenhengen mellom salg, salgsprosessen, prisstrategi, drift og servicekvalitet er derfor sentral i dette emnet. Videre vil studentene trenes i å forstå hvordan kundens kjøpsprosess fungerer og hvordan man skal selge og kommunisere til kunden i ulike steg i salget. Emnet har et praktisk fokus der studentene gjennom konkrete caser og oppgaver trenes i å foreta optimale valg. I dette arbeidet tas konkrete dataverktøy i bruk for der studentene blant annet lærer temaer som dynamisk prising og kunderespons på servicetiltak. 8

9 Personalledelse Ledelse og kommunikasjon Serviceinnovasjon og tjenesteutvikling Prosjektledelse Markeds- og arbeidsrett Studentene skal tilegne seg en grunnleggende forståelse for hva det betyr å forvalte arbeidsgiveransvaret på en god måte. Dette innebærer kunnskap om hvilke rettigheter og plikter som gjelder for både arbeidsgiver og arbeidstaker, samt innsikt i systemer og metoder for systematisk oppfølging av arbeidsgiveransvaret. Et særskilt fokus legges på å innarbeide forståelse for hvordan en ryddig forvaltning av arbeidsgiveransvaret er en forutsetting for at de ansatte skal prestere godt innenfor sine arbeids- og ansvarsområder. Noen sentrale emner som gjennomgås vil være HMS, oppfølging av sykefravær, rekruttering, kompetanse- og personalplanlegging, stillingsbeskrivelser, arbeidsordninger, lønns- og personalpolitikk, etisk personalbehandling og personaldatasystemer. Andre temaer i dette emnet handler om hvordan man skal skape en god servicekultur blant medarbeidere, hvordan de ansatte oppfatter egne roller og utfordringer i servicearbeidet og hvordan man kan håndtere slike utfordringer som teamleder. Det sentrale målet med emnet er å forstå hvilke utfordringer en leder har for å løse organisasjonens servicemål. Fokuset er således på ledelse av servicemedarbeidere og evnen en leder har til å nå mål gjennom andre. Studentene skal etter endt emne ha kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse. Studentene skal også forstå viktigheten av en sterk organisasjonskultur i serviceorganisasjoner. Videre skal emnet utvikle studentenes kunnskap og forståelse for kulturelt baserte forskjeller og likheter i serviceatferd og kommunikasjon, og gi innsikt i kulturelle dimensjoner i leder og medarbeiderrelasjoner. Studentene skal få øvelse i å analysere samhandlingsprosesser, gjenkjenne kommunikasjonsforskjeller og anvende relevante strategier, metoder og teknikker for å oppnå effektiv kommunikasjon. Emnet bygger på tidligere tilegnet kunnskap om kundebehov og hvordan man kan utvikle gode prosesser for å øke oppfattet service. Målet med emnet er å skape forståelse for hvordan nyutvikling og innovasjon kan oppnås gjennom endringer i servicekvalitet og serviceleveranser. I tillegg er fokuset å forstå hvordan prosesser for serviceinnovasjon hemmes og kan fremmes og hvordan man strukturert kan arbeide med hele organisasjonen for å øke kundenes nytte. Viktige temaer som belyses i dette kurset er utnyttelse av teknologi i innovasjonsarbeidet, co-creation mellom organisasjon og kunde, innovasjonsstrategier og ledelse av innovasjonsprosesser. Emnet skal gi grunnleggende kunnskap og innsikt i prosjekter som arbeidsmetode, samt ulike prosjekttyper og modeller for hvordan man effektivt kan styre prosjekter. Et viktig tema er å lære hvordan man skal initiere og planlegge prosjekter og bruke ulike virkemidler for å nå prosjektets mål. Prosjektlederen har en viktig rolle i alle prosjekter og emnet skal således tilføre kunnskap om hvordan man styrer kompleksitet i prosjektarbeid, kritisk vurdere hvilke prosesser man bør benytte og kommunikasjon med prosjektmedarbeidere. Temaer som vil bli tatt opp er prosjekt som arbeidsform, ulike organiseringsformer og prosjekttyper, prosjektets livssyklus, prosjektplanlegging og estimering av ressursbehov. Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om sentrale lover og bestemmelser for markedsføring og salg av tjenester og i arbeidslivet. Studentene skal kjenne til regler som beskytter forbrukerne og regler som regulerer forholdet mellom aktører i arbeidsmarkedet. Sentrale temaer er juridisk metode, generell kontraktsrett, kjøpsrett, markedsførings- og arbeidsmiljøloven, rettsregler knyttet til ansettelser, lønn og ferie, samt regler knyttet til tariffer og 9

10 arbeidsavtaler. I tillegg skal studentene kjenne til grunnleggende rettsregler knyttet til arbeidstvister og konflikter i arbeidslivet. Digital servicestrategi Emnet skal belyse hvordan teknologiske endringer og moderne informasjons- og kommunikasjonsstrategier har endret seg og hvordan disse påvirker kundenes krav til servicekvalitet. Emnet vil fokusere på nye muligheter organisasjoner har til å sikre gode serviceleveranser og skal belyse hvordan digitale løsninger kan integreres i servicestrategier. Målet er å gi innsikt og forståelse for hvordan digitale strategier kan gi økt servicekvalitet og derigjennom økonomiske og strategiske effekter for organisasjonen, og å vise hvilke konsekvenser bruk av digital teknologi kan ha for kundetilfredshet, kommunikasjon med kundene og kundelojalitet. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 10

11 3.2 Basisemner studieår Basisemner á 7,5 stp Beskrivelse Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative analyser 2.studieår Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet omhandler framveksten av markedsøkonomien, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling, fra før den industrielle revolusjon fram til dagens delingsøkonomi. Studentene vil utvikle kompetanse til å diskutere dagsaktuelle politiske og økonomiske fenomener- som globalisering, proteksjonisme eller sosial dumping - i en historisk og faglig ramme. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og på den måte utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å realisere bestemte mål, og at kjernen handler om oppgaveløsning. De skal også lære at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap og innsikt om at organisasjoner er bevisst konstruert, og emnet skal bidra til å forstå og kunne forklare hvordan organisasjoner kan endres for å kunne fungere bedre. Emnet tar for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, organisasjonsstruktur, omgivelser, makt og konflikt, motivasjon, kommunikasjon, beslutninger, læring, endring og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter emnet skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Høyskolen Kristianias skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike 11

12 forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Markedsanalyse - kvalitative metoder 3.studieår Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i samfunnsøkonomisk teori og analyse. Det handler om hvordan vi fordeler ressursene vi har (arbeidskraft, naturressurser og produksjonsutstyr), hvilke faktorer som påvirker økonomien, og hva som kjennetegner økonomien i Norge og i andre land. Første del av emnet er en innføring i mikroøkonomiske begreper og analyse, med hovedvekt på konsumenters og produsenters tilpasning i et marked. Analysen inkluderer kunnskap om hvordan pris og produksjon endrer seg under ulike markedsforhold, og hvordan etablering av monopol eller politiske tiltak påvirker samfunnsøkonomisk overskudd. I makroøkonomien er fokuset på samfunnets økonomi som helhet, hvordan et lands økonomi fungerer, både nasjonalt og internasjonalt. Hvilke faktorer påvirker vekst og økonomisk aktivitet i et land, hvordan måles denne aktiviteten og hvilke tilgjengelige verktøy har politiske myndighetene for å påvirke økonomien. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet inkluderer også en forståelse for sentrale begreper og sammenhenger, blant annet arbeidsledighet, inflasjon, fordeling, handel og internasjonal økonomi. Markedsanalyse - kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emnet skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven det siste studieåret. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Basisemner Studieår 12

13 3.2 Valgemner fjerde semester 1 15 eller 30 stp (med forbehold om endringer i emneutvalg og antall emner) Adventure Tourism (Offered in English) Arbeidsrett Bedriftsøkonomisk analyse 30 stp Tilbys også i Bergen Digital markedsføring 30stp Beskrivelse Adventure tourism is one of the fastest growing segments of the tourism industry and is increasingly recognised as being what tourism should be now and in the future. During this course, students will acquire knowledge of the key principles and practices associated with planning and managing adventure tourism. The course begins by defining adventure tourism, and provides an overview of the current sector structure. It then introduces students to the market for adventure tourism, and the role and importance of entrepreneurship and innovation within the adventure tourism industry. Students will then learn about the regulatory environment and how to conduct risk assessment and manage adventure tourism operations safely, how to develop adventure tourism products that provide memorable activities and experiences, how to market adventure tourism products including the role of market research, and how to manage physical, natural and human resources for adventure tourism. The course also considers trends and issues that are likely to influence the adventure tourism sector in the future. Emnet skal gi studentene kunnskaper om den rettslige reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med særskilt vekt på arbeidsgivers styringsrett. Studentene skal gis innsikt i juridisk metode og «tenkemåten» i faget. Både den individuelle og kollektive arbeidsretten vil bli behandlet. Aktuelle emner vil være forhold knyttet til ansettelser, arbeidsavtalen, lønns- og arbeidsvilkår, nedbemanning, permittering og avslutning av arbeidsforhold. I den forbindelse vil også forhandlinger knyttet til opphør av arbeidsforhold bli behandlet. Sentralt i faget er sammenhengen mellom arbeidsgivers styringsrett og utøvelse av de sentrale arbeidsrettslige regler. Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Del tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Emnet skal gi studentene bred kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi og teknologisk konvergens skaper nye tjenester og nye virksomheter, og skal gi omfattende innsikt i ulike mekanismer i den digitale verden tatt fra både et (mikro) forretnings- og et mer overordnet (makro) samfunnsperspektiv. Studentene skal etablere kunnskap om hvordan sosiale medier og et fragmentert medielandskap endrer premisser for virksomhetens kommunikasjon, og skal få systematisk innsikt i digital markedsføring. I tillegg til å lære seg digital markedsplanlegging, skal studentene tilegne seg innsikt i ulike digitale markedskommunikasjonskanaler og deres bruksområder. 1 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 13

14 Endringsledelse og innovasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Entreprenørskap Eventledelse og sponsing 30 stp International Business Communication (Offered in English) Ledelse og personlig lederskap 30 stp Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene ha forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider. De skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet gir kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter. Videre gir emnet kunnskap om sentrale begreper knyttet til entreprenørskap, samt forståelse for rollen som entreprenørskap og små bedrifter spiller i samfunnet. Etter endt emne skal studentene vite hvilke faktorer som påvirker start-up prosessen gjennom å skape, etablere og organisere sin egen virksomhet. Det er forventet at studentene jobber sammen på tvers av studier, således at alle får mulighet til at bidra med sin unike kompetanse. Emnet bygger på fagområder og temaer som markedsføring, merkebygging, prosjektledelse, selvledelse, HRM, catering, økonomistyring, kommunikasjon, logistikk, sponsorvirksomhet, design og produksjon. Klasserommet skal fremstå som en treningsarena hvor teori og praktisk prosjektarbeid forenes. Forelesningene og teori vil bli knyttet til studentenes prosjektarbeid og eventplaner som skal utvikles for selvvalgte reelle eller fiktive eventer. De fleste studentene velger å jobbe med MH68 nord.studentene får ferdighetskompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere interne eventer i organisasjoner eller eksterne eventer i forbindelse med idretts-, kunst-, kultur- eller reiselivsarrangementer. De vil tilegne seg kunnskapskompetanse omkring den strategiske bruken av eventer og metakompetanse ved at de skal øve på muntlige presentasjoner og trenes til å lede seg selv. Good communication is about creating trust: To appear professional and reliable you need to understand and adapt to how other people think, feel and communicate. This course will be taught in English, and aims to strengthen oral and written communication skills in a variety of international business contexts, such as how to communicate effectively across cultures, how to achieve a win-win deal in international negotiations, how to solve ethical challenges in a globalized market and how to communicate brand values or build company culture through storytelling. The course incites reflection through interactivity and participation from the students in class discussions, the application of theory to real-life cases and feedback on assignments. Studentene skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse; dvs. lede andre og lede seg selv. Studentene skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie og egenart. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i verdimessige og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse. Studentene skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studentene skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap, samt kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring til å løse ledelsesrelevante problemstillinger. 14

15 Kommunikasjon og coaching 2 Tilbys også i Bergen Multimedial historiefortelling og visuell merkevarebygging 30 stp Personalledelse og rekruttering PR Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Emnet gir studentene kunnskap om hva coaching er og historiske perspektiver og filosofi som ligger til grunn for coaching som praksis. Temaer som dekkes innen faget er læringsmodeller og læringsteori, holdninger og menneskesyn i utvikling og læring og kommunikasjon. Videre vil studentene få innføring i coaching som en intervensjon i organisasjoner og metoder for intervensjoner, samt hvordan evaluere effekter av coaching. Etter gjennomført emne skal studentene kunne gjennomføre coachingsamtaler, planlegge og gjennomføre intervensjoner som inneholder coaching. Videre skal studentene ha bestillerkompetanse gjennom å kunne evaluere foreslåtte prosjekter og tilbud om coaching fra konsulentfirmaer, samt evaluere effekter av gjennomførte prosjekter. Dette valgemnet har en teoretisk del og en praktisk del, og handler om å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som skal til for å kunne bidra til en bedrifts visuelle profil og identitetsbygging gjennom bilder og film. Studentene får innsikt i bruken av visuell retorikk og hvordan man planlegger og designer gode historier og bilder for en arbeidsgiver gjennom praktisk fotografering / filming og teoretisk tilnærming til caser og eksempler. Emnet gir innsikt i hvordan bruk av bilder i vår kultur kan ha kommersielle, politiske eller etiske følger. Studentene skal kunne evne å etisk reflektere over fotografiets og filmens kommunikative rolle i samfunnet og hvordan påvirke et publikum gjennom bilder og film. Etter endt emne skal studentene beherske fotografering og film på et nivå som gjør at han/hun kan fylle rollen som fotograf i en organisasjon. Studentene skal kunne bidra med den visuelle planleggingen for en merkevare eller identitetsbygging gjennom forskjellige kanaler. Emnet lærer studentene hvordan både lovgivers krav og rådende teorier innen strategisk HRM omsettes i praksis på norske arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. De vil særlig gå i dybden i rekrutteringsfaget og få kjennskap til forskning om rekrutteringsprosesser, trekkteori og testing som grunnlag for rekruttering. Studentene skal etter endt emne ha bred oversikt over såvel rammeverk (lovverk) som vanlig praksis i utøvelsen av personalleder-funksjonen. De skal vite hvordan ansettelser, personalsamtaler, korrektiver, avvikling og omorganisering skal foregå på ansvarlig vis. Studentene skal ut fra gjeldende rettsregler og teorier om forvaltning av menneskelige ressurser kunne anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Emnet tar utgangspunkt i at alle organisasjoner trenger et godt omdømme og støtte fra ulike interessenter for å nå sine mål. Studentene skal lære om PR-fagets historie og utbredelse og hvordan PR-arbeid virker sammen med tradisjonell markedsføring. Viktige stikkord er: interessentanalyser, omdømme, PR-strategi, retorikk, nyhetsjournalistikk og mediehåndtering. Studentene skal etter endt emne kunne lage en PR-strategi med tiltaksplan og få trening i å skrive pressemelding og kronikk og argumentere for en sak i form av en god presentasjon. Videre skal studenten beherske spredning av PR-budskap i sosiale medier. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. 2 Nytt navn f.o.m. vår 2017 (før: Coaching) 15

16 Strategisk merkevareledelse 15 stp Studiepraksis 15 stp Tilbys også i Bergen Varehandelsledelse Merkevarer brukes i en rekke sammenhenger, i klassisk betydning innenfor forbrukermarkeder, banktjenester og butikkjeder, i merkevarebygging av organisasjoner (for eksempel for HR i rekrutteringsarbeid), i reiseliv gjennom å bygge sterke destinasjonsmerker eller i politikk for å bygge sterke merkevarer av partier og politikere. I dette emnet skal studentene lære de grunnleggende teoriene om strategisk merkevareledelse og skal bruke disse teoriene i praktiske problemstillinger. Utstrakt bruk av praktiske oppgaver, datainnsamling og analyse, diskusjoner og digitalt simuleringsspill er derfor en sentral del av emnet. Studentene skal får trening i å utnytte dine analytiske evner til å ta strategiske beslutninger i merkevareledelse. Studentene skal etter fullført emne ha god oversikt over den systematiske prosessen som brukes for å bygge merkevarer, og ha større forståelse for hvordan merker inngår i organisasjonskulturer og i vårt samfunn. Formålet med emnet er å gi studentene mulighet til å praktisere sin kunnskap, og forstå hvordan teori og praksis forutsetter hverandre og utformer hverandre gjensidig. Gjennom det skapes overføring mellom teori og praksis. Studentene skal få innblikk i arbeidshverdagen i et arbeidsmiljø relevant for eget studium. Praksis skal legge til rette for systematisk læring og utprøving gjennom relevante arbeidsoppgaver og erfaringssituasjoner. Arbeidsoppgavene skal stå i forhold til den kompetansen studenten har, og er å betrakte som en læringsarena på samme måte som undervisningen ved høyskolen. Praksisopplæringen skal være variert, veiledet og vurdert. Erfaringer og kunnskap studentene tilegner seg gjennom praksisarbeidet skal gi bedre forståelse for øvrige fag i bachelor studiet. I praksisperioden skal studentene fordype seg i et selvvalgt tema relatert til studiets faglige profil. Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør nesten 10 % av brutto nasjonalprodukt og har mer enn sysselsatte. Varehandelen har vært gjennom enorme endringer de siste årene med en økende dominans av kjeder, kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Nye og større endringer står for tur, med en sterk vekst i franchisedrift, e-handel og bærekraftig markedsføring, noe som gir nye utfordringer og muligheter både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette emnet er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandør relasjoner og utvalgte strategiske temaer innen varehandel. Tabell 5 Valgemner 4. semester (med forbehold om endringer) 16

17 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ i Europa - «Study Abroad», for studenter i og utenfor Europa For bachelor i ledelse og servicestrategi tilrettelegges det for utveksling 4. semester. Utvekslingsemner, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng er godkjent av faglige studieledere. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju, for studenter som nomineres til utveksling. 17

18 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studiet har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgemnene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Basisemner 60 (7,5 x 8 emner) Basisemnene skal alle studenter ha. Disse vil hovedsakelig bli undervist i store auditorier Studieløpsemner 75 (7,5 x 10 emner) De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorgradene. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner, etc. Valgemne eller Utveksling Ett emne à 30stp, eller to emner à Valgemnene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene er undervisningen dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Bachelorprogrammet legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, digitale læringsressurser (f. eks filmer på nett) og studentveiledere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. 18

19 I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet gjesteforelesere fra næringsliv, organisasjoner, offentlige etater og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania 19

Studieplan Bachelor i ledelse og servicestrategi

Studieplan Bachelor i ledelse og servicestrategi Studieplan 2018-2021 Bachelor i ledelse og servicestrategi Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 23.10.13; sist endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i undervisningsutvalget 13.09.17 (UUV-sak 60/17)

Detaljer

Studieplan. Bachelor i Ledelse og servicestrategi

Studieplan. Bachelor i Ledelse og servicestrategi Studieplan Bachelor i Ledelse og servicestrategi Vedtatt i Høyskolekollegiet 23.10.13; oppdatert 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak 121/14) Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16

Detaljer

Programbeskrivelse Årsenhet i serviceledelse. 60 studiepoeng

Programbeskrivelse Årsenhet i serviceledelse. 60 studiepoeng Programbeskrivelse Årsenhet i serviceledelse 60 studiepoeng 2019-2020 Studiet er akkreditert av styret 14.12.2018: (Sak 35.4) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget 6.12.2018: (UU/B-sak 71/18)

Detaljer

Bachelor i Ledelse og servicestrategi

Bachelor i Ledelse og servicestrategi Studieplan 2016-2019 Bachelor i Ledelse og servicestrategi Vedtatt i Høyskolekollegiet 23.10.13; oppdatert 23.09.14. Sist godkjent i Undervisningsutvalget 13.10.15 (UUV-sak 89/15) Endret i Høyskolekollegiet

Detaljer

Studieplan Bachelor i HR og personalledelse

Studieplan Bachelor i HR og personalledelse Godkjent i UUV-sak 53/16 Institutt for ledelse og org. Studieplan 2017-2020 Bachelor i HR og personalledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 20.10.10; endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i

Detaljer

Studieplan Bachelor i økonomi og ledelse

Studieplan Bachelor i økonomi og ledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i økonomi og ledelse Studiet er godkjent av Høyskolekollegiet: 28.09.16. (HK- sak 21/16) Sist godkjent i Undervisningsutvalget: 11.10.17. (UUV- sak 66/17) Side 1 av 13 Innhold

Detaljer

Programbeskrivelse Bachelor i ledelse og servicestrategi

Programbeskrivelse Bachelor i ledelse og servicestrategi Programbeskrivelse Bachelor i ledelse og servicestrategi 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 23.10.13; sist endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget:

Detaljer

Studieplan Bachelor i markedsføring og merkevareledelse

Studieplan Bachelor i markedsføring og merkevareledelse Godkjent i UUV-sak 65/16 Institutt for markedsføring Studieplan 2017-2020 Bachelor i markedsføring og merkevareledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09; sist oppdatert i 11.04.16 (HK-sak

Detaljer

Studieplan Bachelor i markedsføring og merkevareledelse

Studieplan Bachelor i markedsføring og merkevareledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i markedsføring og merkevareledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09; sist oppdatert i 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i Undervisningsutvalget: 13.09.17(

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Studieplan Bachelor i markedsføring og salgsledelse

Studieplan Bachelor i markedsføring og salgsledelse Studieplan 2017-2020 Bachelor i markedsføring og salgsledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 20.09.13, sist endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i undervisningsutvalget: UUV-sak 143/13, sist

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan Bachelor i økonomi og digitalisering

Studieplan Bachelor i økonomi og digitalisering Studieplan 2018-2021 Bachelor i økonomi og digitalisering Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 20.12.17 (HK-sak 44/17) Side 1 av 15 Innhold 1. Innledning... 3 2. Læringsutbytte... 4 3. Studiets struktur...

Detaljer

Studieplan Bachelor i økonomi og ledelse

Studieplan Bachelor i økonomi og ledelse Studieplan 2017-2020 Bachelor i økonomi og ledelse Studiet er godkjent av Høyskolekollegiet: 28.09.16. (HK- sak 21/16) Godkjent i undervisningsutvalget: 14.03.17. (UUV- sak 16/17) Side 1 av 18 Innhold

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse

Studieplan Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse Studieplan Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 07.09.09; oppdatert 23.09.14 Sist oppdatert i Undervisningsutvalget 11.11.14 (UUV-sak 152/14) Endret i Høyskolekollegiet

Detaljer

Studieplan Bachelor i PR og samfunnspåvirkning

Studieplan Bachelor i PR og samfunnspåvirkning Studieplan 2017-2020 Bachelor i PR og samfunnspåvirkning Studiet er etablert av høyskolekollegiet: 17.10.11 Godkjent i undervisningsutvalget: 15.09.16 Side 1 av 17 Innhold 1. Innledning... 3 2. Læringsutbytte...

Detaljer

Studieplan Bachelor i innkjøpsledelse

Studieplan Bachelor i innkjøpsledelse Studieplan 2017-2020 Bachelor i innkjøpsledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 30.11.2016 (HK-sak 30/16 ) Godkjent i Undervisningsutvalget: 14.3.2017 (UUV-sak 15/17) Side 1 av 17 Innhold 1.

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan Bachelor i hotelledelse

Studieplan Bachelor i hotelledelse Godkjent i UUV-sak 52/16 Institutt for ledelse og org. Studieplan 2017-2020 Bachelor i hotelledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14; endret 11.04.16 (HK-sak 6/16)

Detaljer

Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse

Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse Høgskulen på Vestlandet samarbeider om å tilby medlemmer av Foreningen for Ledelse og Teknikk (FLT) utdanning innen Teknologiledelse og Personalledelse.

Detaljer

Studieplan Bachelor i HR og personalledelse

Studieplan Bachelor i HR og personalledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i HR og personalledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 20.10.10; endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i Undervisningsutvalget 14.09.17 (UUV-sak 64/17) Side 1 av

Detaljer

Studieplan Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling

Studieplan Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Studieplan 2018-2021 Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09 og 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget: 13.09.17 (UUV-sak 88/17)

Detaljer

Studieplan Bachelor i markedsføring og salgsledelse

Studieplan Bachelor i markedsføring og salgsledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i markedsføring og salgsledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 20.09.13, sist endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i undervisningsutvalget: 13.09.17 (UUV-sak

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan Bachelor i Markedsføring og salgsledelse

Studieplan Bachelor i Markedsføring og salgsledelse Studieplan Bachelor i Markedsføring og salgsledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.09.13; oppdatert 23.09.14. Godkjent i UUV-sak 143/13; oppdatert i UUV-sak 105/14. Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Studieplan for Bachelor i kreativ markedskommunikasjon/ Bachelor in Creative Marketing Communication

Studieplan for Bachelor i kreativ markedskommunikasjon/ Bachelor in Creative Marketing Communication Studieplan 2016-2019 Studieplan for Bachelor i kreativ markedskommunikasjon/ Bachelor in Creative Marketing Communication Gjelder kull 2016-2019 Sist revidert 27.10.2015 (HK-sak 56/15) Sist oppdatert 13.11.2015

Detaljer

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011 Side 1/6 Fagplan Studieår 2011 2014 administrasjon, 1., 2. og 3. studieår Kull 2011 HiBu - Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Studieplan Bachelor i innkjøpsledelse

Studieplan Bachelor i innkjøpsledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i innkjøpsledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 30.11.2016 (HK-sak 30/16 ) Godkjent i Undervisningsutvalget: 17.10.2017 (UUV-sak 78/17) Side 1 av 16 Innhold 1.

Detaljer

Studieplan Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling

Studieplan Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Studieplan 2017-2020 Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09 og 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget: 13.10.16 og 16.03.17 Side

Detaljer

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012 Side 1/6 Fagplan Studieår 2012 2015, 1., 2., og 3. studieår Kull 2012 HiBu - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.: 32869695 Side

Detaljer

Behandlet i UUV-sak 31/11 Vedtatt 15.04.11 Gjelder for kull 2010-13 Oppdatert 22.09.11 (UUV-sak 100/11) Sist oppdatert 19.01.12

Behandlet i UUV-sak 31/11 Vedtatt 15.04.11 Gjelder for kull 2010-13 Oppdatert 22.09.11 (UUV-sak 100/11) Sist oppdatert 19.01.12 EMNEBESKRIVELSE LMS2100 Ledelse av menneskelige ressurser Spesialisering 1. Studier Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Bachelor i Markedsføring Bachelor i Reiseliv 2. Semester 4.semester

Detaljer

Studieplan Bachelor i HR og personalledelse

Studieplan Bachelor i HR og personalledelse Studieplan Bachelor i HR og personalledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 20.06.12 Sist oppdatert i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak 119/14)

Detaljer

Oversikt over EKSAMEN vår 2019 og høst 2019

Oversikt over EKSAMEN vår 2019 og høst 2019 Oversikt over EKSAMEN vår 2019 og høst 2019 Studenter som har fått registrert eksamensforsøk tidligere i faget, faktureres for ny eksamen med kr 2250,- Vår 2019 HØST 19 Emnekode Emne Tid Dato Dato 6254/6266

Detaljer

Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling

Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Studieplan 2016-2019 Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Vedtatt i Høyskolekollegiet 07.09.09, og 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 22.10.13 Sist oppdatert 18.09.15 (UUV-sak

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Studieplan Bachelor i hotelledelse

Studieplan Bachelor i hotelledelse Studieplan 2018-2021 Bachelor i hotelledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14; endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i Undervisningsutvalget 14.09.17 (UUV-sak 65/17)

Detaljer

Bachelor i kreativ markedskommunikasjon (Bachelor in Creative Marketing Communication)

Bachelor i kreativ markedskommunikasjon (Bachelor in Creative Marketing Communication) Studieplan 2017-2020 Bachelor i kreativ markedskommunikasjon (Bachelor in Creative Marketing Communication) Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09/23.09.09 Godkjent i Undervisningsutvalget:

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse

Detaljer

Nettstudier. Studieplan 2018 Årsenhet i markedsføring og salg. 60 studiepoeng

Nettstudier. Studieplan 2018 Årsenhet i markedsføring og salg. 60 studiepoeng Studieplan 2018 Årsenhet i markedsføring og salg Nettstudier 60 studiepoeng Godkjent i Undervisningsutvalget første gang 03.02.2015 (UUV-sak 11/15) Sist oppdatert og godkjent i Undervisningsutvalget 21.02.17

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

Bachelor i kreativ markedskommunikasjon (Bachelor in Creative Marketing Communication)

Bachelor i kreativ markedskommunikasjon (Bachelor in Creative Marketing Communication) Studieplan 2017-2020 Bachelor i kreativ markedskommunikasjon (Bachelor in Creative Marketing Communication) Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09/23.09.09 Godkjent i Undervisningsutvalget:

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Serviceledelse Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng, og kan legges opp som deltidsstudium over 1 år. Innledning

Detaljer

Bachelor i HR og personalledelse

Bachelor i HR og personalledelse Studieplan 2016-2019 Bachelor i HR og personalledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget (UUV) 20.06.12 Sist oppdatert i UUV-sak 86/15, og 26.09.15.

Detaljer

Studieplan Bachelor i Hotelledelse

Studieplan Bachelor i Hotelledelse Studieplan Bachelor i Hotelledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14 Sist oppdatert i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak 105/14) Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16 (HK-sak

Detaljer

Studieplan Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling

Studieplan Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling Studieplan 2017-2020 Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09 og 30.11.15 (HK-sak 58/15); sist oppdatert 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i

Detaljer

Studieplan nettstudier Bachelor i HR og personalledelse

Studieplan nettstudier Bachelor i HR og personalledelse Studieplan nettstudier 2018-2025 Bachelor i HR og personalledelse Godkjent i Undervisningsutvalget første gang 06.02.2013 (UUV-sak 04/13) Sist oppdatert og godkjent i Undervisningsutvalget 14.09.2017 (UUV-sak

Detaljer

Nettstudier. Studieplan 2018 Årsenhet i HR og personalledelse

Nettstudier. Studieplan 2018 Årsenhet i HR og personalledelse Studieplan 2018 Årsenhet i HR og personalledelse Nettstudier Godkjent i Undervisningsutvalget første gang 22.05.2014 (UUV-sak 35/14) Sist oppdatert og godkjent i Undervisningsutvalget 14.09.17 (UUV-sak

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Serviceledelse Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, og organiseres som deltidsstudium over et år. Gjennomføringen av studiet

Detaljer

Programbeskrivelse Bachelor i Digitalisering og Økonomi

Programbeskrivelse Bachelor i Digitalisering og Økonomi Programbeskrivelse Bachelor i Digitalisering og Økonomi 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 20.12.17 (HK-sak 44/17) Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget: 01.11.18

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Norsk hotellhøgskole

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 1029 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen - NAV (2013-2014) Studiestart 19.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet er utviklet som en halvårsenhet (30 studiepoeng),

Detaljer

Studieplan Årsenhet i PR og kommunikasjon - via NKS nettstudier -

Studieplan Årsenhet i PR og kommunikasjon - via NKS nettstudier - Godkjent i UUV-sak Gjelder i sju år fra 2014 Studieplan Årsenhet i PR og kommunikasjon - via NKS nettstudier - Vedtatt i Høyskolekollegiet Godkjent i Undervisningsutvalget Gjelder fra 2014 Side 1 av 8

Detaljer

Programbeskrivelse Bachelor i HR og personalledelse

Programbeskrivelse Bachelor i HR og personalledelse Programbeskrivelse Bachelor i HR og personalledelse 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 20.10.10; endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget:

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan Bachelor i PR og kommunikasjon

Studieplan Bachelor i PR og kommunikasjon Studieplan 2018-2021 Bachelor i PR og kommunikasjon Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 17.10.11, og sist godkjent 21.12.17 Studieplanen er sist godkjent i Programutvalget: 20.03.18 Side 1 av 16

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling

Studieplan Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Studieplan Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Vedtatt i Høyskolekollegiet 07.09.09, og 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 22.10.13 Oppdatert i Undervisningsutvalget 14.10.14

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjonsforståelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 7,5 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.

Detaljer

Programbeskrivelse Bachelor i markedsføring og salgsledelse. 180 studiepoeng

Programbeskrivelse Bachelor i markedsføring og salgsledelse. 180 studiepoeng Programbeskrivelse Bachelor i markedsføring og salgsledelse 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 20.09.13, sist endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget:

Detaljer

Læreplan i markedsføring og ledelse - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i markedsføring og ledelse - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i markedsføring og ledelse - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Programbeskrivelse Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling

Programbeskrivelse Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Programbeskrivelse Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09 og 23.09.14 Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget:

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Arbeidsrett Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i individuell og kollektiv arbeidsrett med hovedvekt på individuell arbeidsrett. Studiet har

Detaljer

BØA2100 Driftsregnskap med budsjettering. BØA2200 Investering finansiering. 7,5 sp. SMØ2001 Makroøkonomi 7,5 sp. JUR2001 Rettslære. 7,5 sp.

BØA2100 Driftsregnskap med budsjettering. BØA2200 Investering finansiering. 7,5 sp. SMØ2001 Makroøkonomi 7,5 sp. JUR2001 Rettslære. 7,5 sp. BACHELOR I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Studiet går over 3 år og er på totalt 180 studiepoeng som er satt sammen av emner innenfor bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi, administrasjonsfag, metodefag

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 PU1 - Personalutvikling og ledelse 1 - (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Deltidsstudiet i Personalutvikling og ledelse, del 1 (PU1) er egnet for deg som til daglig arbeider

Detaljer

Serviceledelse i praksis. getleadingedge.no

Serviceledelse i praksis. getleadingedge.no Serviceledelse i praksis getleadingedge.no Henning Friberg Henning Friberg har bred erfaring fra servicebransjen og har blant annet ledet servicebedrifter i inn og utland. Å sikre at serviceleveransen

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser Presentasjon i portefølje fellesmøte 08.05.17 Anders Mørch, KDL koordinator Medlemmer i KDL gruppen Jan Dolonen Per Hetland Anders Kluge Sten Ludvigsen (dekan, permisjon)

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Programbeskrivelse Bachelor i administrasjon og ledelse Deltid

Programbeskrivelse Bachelor i administrasjon og ledelse Deltid Programbeskrivelse Bachelor i administrasjon og ledelse Deltid Nettbasert 180 studiepoeng 2019 Studiet er akkreditert av NOKUT: 05.05.2008 Vesentlige endringer er godkjent i Utdanningsutvalget: 15.03.2019

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan Bachelor i Reiselivsledelse

Studieplan Bachelor i Reiselivsledelse Studieplan Bachelor i Reiselivsledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 07.09.09, oppdatert 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 19.06.13 (UUV-sak 98/13) Oppdatert i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer