Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling

Transkript

1 Studieplan Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Vedtatt i Høyskolekollegiet , og Godkjent i Undervisningsutvalget Sist oppdatert (UUV-sak 94/15) Endret i Høyskolekollegiet (HK-sak 6/16) Side 1 av 18

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Fellesemner studieår Valgfag fjerde semester Bacheloroppgave Studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderings-former Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning I want to grow. I want to be better. You grow. We all grow. We're made to grow. You either evolve or you disappear. - Tupac Shakur The future of our economy relies on the imagination of our Entrepreneurs. - Barack Obama Innovasjonshistorie handler ikke først og fremst om oppfinnere. Heller ikke om markedsførere. Historien handler om folk som samordnet ressurser på en ny måte, realiserte de gode ideer og fikk dem ut i markedet historien handler om entreprenører. Mer enn noen gang har Norge behov for et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv med flere unge engasjerte arbeidstakere som kan se problemer, identifisere løsninger og bygge verdier enten innenfor eller utenfor etablerte virksomheter. Dette bachelorprogrammet er skreddersydd for de som ønsker å jobbe med å formulere, utvikle og kommersialisere innovative ideer. Programmet har en tung forankring i forståelsen av forbruker og markedet, et sted nettopp mange nyetableringer feiler. Det har som ambisjon å fostre frem en ny type av entreprenører og forretningsutviklere som har kreative, innovative og markedsorienterte tilnærminger til det å bygge virksomheter og merkevarer. Det er et studium som skal stimulere entreprenørskapsånden og de visjonære idéene, men som samtidig skal gi studentene verktøy til å møte entreprenørskapets systematiske utfordringer. Det skal lære studentene å se mulighetsrom i markedet, identifisere og utvikle nye lønnsomme forretningsområder, markedsføre, selge, skape nye kundeopplevelser, samt å få en inngående forståelse av rollen innovasjon og entreprenørskap spiller i et samfunn og næringsliv. Fagene og undervisningen kombinerer akademisk tyngde med praktisk kunnskap og et tett samarbeid med næringslivet. Studiet tilbyr en utdanning i innovasjon og entreprenørskap i skjæringsfeltet mot markedsføringsfag, noe som gir et stort handlingsrom etter endt løp. Entreprenører er opplært til å se muligheter: De som behersker og forstår entreprenørskap har tilegnet seg en solid plattform for å blant annet kunne etablere egen virksomhet, for å arbeide med produkt-, tjeneste- og konseptutvikling og nyskaping i oppstartsbedrifter så vel som eksisterende virksomheter, for å jobbe med markedsføring og merkevareledelse og/eller for å gå videre inn i videre utdanningsløp og et masterprogram. 3

4 2. Læringsutbytte Kunnskap Målet med studiet er å gi studentene teoretisk og praktisk kunnskap om de prosesser og strukturer som inngår i entreprenørskap og nyskapning innenfor og utenfor etablerte virksomheter. Studentene skal få en bred oversikt over de begrep, modeller, så vel som praktiske problemstillinger det er vanlig å møte i posisjoner knyttet til (ny)utvikling av produkter, konsepter og tjenester enten det er i næringsliv, organisasjonsliv eller offentlig sektor. Med utgangspunkt i den nyeste forskningen innen feltet og en solid forankring i forståelsen av marked og forbruker vil studiet gi studentene kunnskap om innovasjonskulturer og entreprenørskapsrollen og hva som hemmer og fremmer nyskapning, det vil gi de en kunnskap om forretningsmodeller og strategier for vekst, samt en innsikt i prosesser rund utvikling, kommersialisering og lansering av nye produkter og tjenester både innenfor og utenfor etablerte merkevarer. Siden entreprenørrollen ofte vil være av allsidig karakter vil studiet også gi studentene kunnskaper om samfunns- og bedriftsøkonomi, statistikk og analyse, kommunikasjon, forbrukeratferd og organisasjonsteori. Ferdigheter Studiet skal gi studentene en utdannelse som gir de kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å etablere egen virksomhet eller utvikle og fremme nye produkter og tjenester i eksisterende virksomheter. Både i timeplanlagt undervisning og i prosjektoppgavene trenes studentene opp til å anvende teoriene på praktiske problemstillinger hentet fra arbeidslivet. Det skal utvikle en rekke ferdigheter hos studentene Evnen til å innhente informasjon og analysere markeder, herunder kundesegmenter, samarbeidspartnere, konkurrenter, kommunikasjon, så vel som distribusjons- og kommunikasjonskanaler. Evnen til å identifisere problemer og definer mulighetsrom for nye produkter og tjenester og å lede kreative prosesser Evnen til å utvikle en virksomhetsidé og forstå trinnene som skal til for å etablere egen virksomhet Evnen til å kunne utforme og analysere forretningsmodeller, og å evaluere vekststrategier Evnen til å lede produkt og tjenesteutviklingsprosjekter som har til hensikt å bedre en organisasjons konkurranseevne Evne til å utvikle og fornye merkevarer Evnen til presentere, kommunisere og selge en idé Generell kompetanse Gjennom studiet skal studentene styrke sin entreprenørielle skaperånd og utvikle seg til å bli selvdrevne, initiativrike og reflekterte entreprenører. De skal lære seg til å tenke på å skape verdi for organisasjoner, samfunn og verden. De skal også utvikle evnen til refleksjon og til å 4

5 kunne bidra i samfunnsrelaterte diskusjoner knyttet til entreprenørens rolle og viktigheten av innovasjon. De skal også ha en solid forståelse for rammevilkårene for innovasjon og entreprenørskap i Norge i dag. Studiet innebærer utstrakt bruk av prosjektarbeid, slik at studentene skal lære hvordan de selv fungere i grupper og ikke minst hvordan man kan få grupper til å fungere godt sammen og levere et felles produkt. 3. Studiets struktur Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgfag). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 3. semester som har ett emne på 15 stp., 4. semester med valgfag/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Fellesemnene gir en kunnskap om marked, forbruker, organisasjon, økonomi og metode. Dette er grunnleggende kompetansefag knyttet til det å drive og å lede markedsarbeid. Entreprenørskapsfagene gir en grunnforståelse for den rekken av utfordringen nye virksomheter og entreprenørielle team møter: År for år: Introduksjon til innovasjon og entreprenørskap, Å skape en ny virksomhet, Kreativitet, innovasjon og nyskapning, og Forretningsmodeller og entreprenøriell strategi er denne bachelorens sine studieløpsemner første studieår. Første studieår skal studenter som en integrert del av særfagene starte studentbedrift. Andre studieår fortsetter med emnet Strategi for vekst som et 15 vekttalls studieløpsemne, mens det er valgfri fordypning fjerde semester. Tredje studieår har tre studieløpsemner i høstsemesteret der ett fokuserer på det å lede og å drive nyskapingsprosesser innenfor eksisterende virksomheter, ett emne handler om åpen innovasjon og ett emne ser på innovasjon og entreprenørskap i en samfunnsfaglig kontekst. Det har også et emne i entreprenøriell markedsføring og kommunikasjon, i tillegg bacheloroppgave og to fellesfag. Studiet består av fire komponenter: fellesemner, studieløpsemner, valgemner samt en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Fellesemner Studieløpsemner 1 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studentene kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i Markedsføring og Entreprenørskap og består av emner som danner en progresjon fra fellesemner og introduksjonsemner innen Entreprenørskap til mer utdypende emner med sikte på innsikt i systematisk forretningsutvikling og innovasjonsledelse. 5

6 Valgfag eller Utveksling 30 Studenter kan velge fra ulike valgfag som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgfag som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av Bacheloroppgave 1 15 sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Fellesemner 1. semester (høst) Introduksjon til entreprenørskap Å skape en ny virksomhet Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Kreativitet, innovasjon og nyskapning Forretningsmodeller og entreprenøriell strategi Organisasjon og ledelse Forbrukeratferd 3. semester (høst) Vekststrategi 15 studiepoeng Metode I: Statistikk og kvantitative analyser Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgfag eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Produkt- og tjenesteutvikling Sosiale merkevarer og åpen innovasjon Entreprenørskap, makt og samfunn Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Entreprenøriell kommunikasjon og markedsføring Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Tabell 2. Oppbygging av emner studieår (Endret i HK-sak 6/16) Bacheloroppgave 15 studiepoeng 6

7 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp. Introduksjon til entreprenørskap Å skape en ny virksomhet Forretningsmodeller og entrepørenøriell strategi Innovasjon, kreativitet og nyskapning Vekststrategi Produkt- og tjenesteutvikling Sosiale merkevarer og åpen innovasjon Beskrivelse Emnet gir en grunnleggende innføring i den ledende litteraturen og forskningen på entreprenørskap. Det gir studentene en innføring i hva innovasjon og entreprenørskap handler om, en forståelse for sentrale begreper og modeller, for hva som kjennetegner entreprenøren og suksessfulle oppstartsbedrifter, eller entreprenørielle deler av eksisterende virksomheter. Emnet skal øve studentene i å utvikle et entreprenørielt tankesett som gjør det mulig å spotte og evaluere nye forretningsmuligheter. Studentene vil i løpet av kurset jobbe med utviklingen av en virksomhetsidé. Emnet blander gruppeprosjekter, casestudier og analyser av den entreprenørielle prosessen og entreprenøren. Emnet gir studentene kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter og erfaring i å faktisk etablere egen virksomhet. Studentene vil jobbe i team og etablere en studentbedrift knyttet til en fysisk eller virtuell vare eller en tjeneste, og bruke lean start-up metodikk for utviklingen av et produkt/tjenesteprototype eller et proof of concept. Emnet vil knyttes tett opp mot ideene og kunnskapene fra emnet Introduksjon til entreprenørskap. Emnet gir en introduksjon til forretningsmodell tenkning som et strategiverktøy. Det lærer studenter å utforske og å analysere viktige deler av ulike entreprenørielle forretningsmodeller og forretningskonsepter innen ulike bransjer, så vel som å utvikle en forretningsmodell for egen virksomhet. Dette emnet handler om kreativitet og innovasjon. Emnet utforsker forskningen på faktorer som promoterer og hindrer kreativitet og innovasjon i team og organisasjoner, samt ser på en rekke case studier av innovative organisasjonskulturer. Emnet skal øke studentenes evne til å forstå og å implementere kreativitet og innovasjon som medlem av et team eller en organisasjon og å utvikle deres evner til å generere og utvikle ideer, se muligheter og å organisere en kreativ prosess. Emnets helhet bygges opp omkring utvikling av et integrert forretningskonsept for realisering av vekst. Studentene skal opparbeide innsikt i gitte virksomheter, som analyseres og vurderes mh.t valg av videre vekststrategi. Som del av dette vektlegges innsikt i kravet om og muligheter for å utvikle skalerbarhet, forståelse av forskjellig bransjedynamikk og markedsmessige forutsetninger. Studenten skal etter endt emne ha tilegnet seg innsikt både i resursbasert og konkurranse strategi. Studenten skal etter endt emne kunne gjennomføre forretningsmessige vurderinger av ressursmessige og markedsmessige forutsetninger for vekst. Emnet fokuserer utviklingsfasen fra en etablert forretning (ikke den første entreprenør fasen) og til en virksomhet med et ressursgrunnlag, et forretningsvolum og en systematikk i verdiskapningen som gjør virksomheten uavhengig av entreprenøren. Vi gjennomgår forskning, teoriutvikling og case studier som grunnlag for innsiktsutvikling. Dette emnet gir studenter en innføring i de viktigste og mest oppdaterte teoriene og verktøyene for å effektivt kunne fungere i et miljø preget av kontinuerlig ending. Emnet gir inngående innsikt i innovasjons- og utviklingsprosesser i ulike virksomheter og ser spesielt på innovasjon i tjenesteindustrien. Det kombinerer forelesninger og case presentasjoner samt prosjektarbeid. Etter endt emne vil studentene ha utviklet en sterk forståelse for hvordan drive innovative virksomheter og ha økt deres praktiske ferdigheter i å utvikle nye produkter og tjenester. Emnet fokuserer på hvordan merkevarer kan involvere stakeholdere i merkevareutvikling og innovasjon. Det bygger på stakeholderteori og tradisjonelle merkevaremodeller og argumenterer for en deltakende tilnærming som involverer 7

8 ansatte og forbrukere i å skape verdi. Dette emnet vil se på organisasjonelle krav for å oppmuntre til sosialisering, metoder for å involvere ansatte og forbrukere, brukere av sosiale medier og strategier for innovasjon. I tillegg vil det gi studenter modeller og deltakende verktøy som de kan bruke for å bygge sosiale merkevarer. Internasjonale case studier som Burberry, Mozilla og Volkswagen vil bli brukt for å illustrere konseptet sosiale merkevarer. Entreprenøriell kommunikasjon og markedsføring Entreprenørskap, makt og samfunn Emnet handler om å analysere og forstå hvordan oppstartsbedrifter eller bedrifter med et entreprenørielt tankesett kommuniserer innovasjon og tar en ny idé til markedet. Studentene lærer å forstå hvordan markedet reagerer når det konfronteres med noe nytt, de lærer viktigheten av å skape gode relasjoner til omgivelsene og av å kunne kommunisere godt og strategisk med relevante stakeholdere, samt ulike tilnærminger til å lansere nye ideer, produkter og tjenester i markedet. Emnet gir studentene et solid underlag for å kunne vurdere hvordan en entreprenøriell virksomhet bør fokusere kommunikasjons og markedsføringsarbeidet. Emnet gir en innføring i de nyeste og viktigste samfunnsvitenskapelige teoriene vi har for å forstå entreprenørskapsfenomenet, slik dette utfolder seg i vår egen tid. Dette vil involvere et studium i relasjonen mellom politiske strategier for å utøve makt og styring, og entreprenørers forsøk på selvledelse i hverdagen. Emnet henter i særlig grad sine innsikter og analytiske redskaper fra post-strukturalistisk teoridannelse samt fra nyere kulturteori, men også fra klassisk sosiologi. Det har som mål å øke studentenes evne til å lese, forstå og handle i de kreftene som vil forme deres hverdag som selvstendige markedsagenter, og det vil sette dem i stand til å tenke kritisk og selvstendig omkring innovasjonene og entreprenørskapets opphøyde posisjon i samtiden. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 3.2 Fellesemner studieår Fellesemner á 7,5 stp Beskrivelse Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet ser på fremveksten av de moderne markedene, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling. Emnet diskuterer hvilke samfunnsmessige forhold som endres over tid, og hvilke premisser forbrukerne og beslutningstakerne må forholde seg til. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og drøfte forholdet mellom individuell moral og markedssystemets grunnleggende trekk. Slik kan studenten utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å nå 8

9 de mål de har satt seg, at kjernen i organisasjoner er oppgaveløsning og at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til de ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap om at organisasjoner er bevisst konstruert og ledes av en ledelse, men at organisasjonskulturer og subkulturer i organisasjoner influerer på adferd hos organisasjonens medlemmer. Emnet skal ta for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, motivasjon, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, organisasjon og omgivelser, makt og konflikter, kommunikasjon i organisasjoner, beslutninger, læring, endring i organisasjoner og ledelse. Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Markedsanalysekvalitative metoder 2.studieår Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Markedsanalyse-kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emne skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven ved siste studieår. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet tar også for seg ulike modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å korrigere 9

10 markedene. Metode II: Statistikk og kvantitative analyser 3.studieår Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter kurset skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Markedshøyskolens skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Tabell 4. Fellesemner studieår 3.3 Valgfag fjerde semester 1 15 eller 30 stp. valgfag (med forbehold om endringer i antall emner) Arbeidsrett 15stp Bedriftsøkonomisk analyse I 15 stp. Tilbys også i Bergen. Bedriftsøkonomisk analyse II 15 stp. Beskrivelse Emnet skal gi studentene kunnskaper om den rettslige reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med særskilt vekt på arbeidsgivers styringsrett. Studentene skal gis innsikt i juridisk metode og «tenkemåten» i faget. Både den individuell og kollektive arbeidsretten vil bli behandlet. Aktuelle emner vil være forhold knyttet til ansettelser, arbeidsavtalen, lønns- og arbeidsvilkår, nedbemanning, permittering og avslutning av arbeidsforhold. I den forbindelse vil også forhandlinger knyttet til opphør av arbeidsforhold bli behandlet. Sentralt i faget er sammenhengen mellom arbeidsgivers styringsrett og utøvelse av de sentrale arbeidsrettslige regler. Emnet inneholder tre deler: 1. Innføring i regnskap, 2. budsjettering og 3. investering/finansiering. I del en, innføring i regnskap, gis det kunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. I del to, budsjettering, gis en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i budsjettering. Sammenhenger mellom delbudsjett og hovedbudsjett står sentralt. I emnets tredje del, investering/finansiering, gis en innføring i problemer knyttet til foretakenes anskaffelse og anvendelse av kapital. Sentrale temaer er budsjettering av kontantstrømmer og verdsetting av investeringsprosjekter. Det gis også en innføring i analyse av risiko knyttet til investeringsprosjekter samt beregninger av finansieringskostnad. Emnet forutsetter at studenten har tatt bedriftsøkonomisk analyse I. Valgfaget inneholder tre deler: Regnskap, driftsregnskap og investering/finansiering. Del én gir dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap, og etter fullført emne skal studentene kunne gjøre rede for 1 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 10

11 Tilbys også i Bergen. Bærekraftig markedsføring og forretningsetikk 15 stp Coaching 15stp. Tilbys også i Bergen Digital markedsføring 30stp. Endringsledelse og innovasjon 30 stp. Tilbys også i Bergen. finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler. Studentene skal også kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Del to gir innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap. Del tre omfatter en behandling av investeringsanalyser med skatt. Deretter videreføres teorien fra første del med grundig drøfting av sentrale emner innen finansiell økonomi. Særskilt sentralt er behandling av avkastning og risiko, prisdannelsen i markedene for ulike finansielle aktiva, samt beregning av avkastningskrav for egenkapital og totalkapital. Emnet gir studentene kunnskap om bærekraftig markedsføring og forretningsetikk. Temaer som dekkes innen bærekraftig markedsføring inkluderer markedsføringens påvirkning på miljøet, bærekraftig markedsføringsledelse, forbrukeratferd og bærekraft, kretsløpsøkonomien, og sosialt entreprenørskap. Temaer innen forretningsetikk inkluderer etisk teori, etiske beslutninger, verktøy for etisk ledelse, interessentdialog, bedriftens påvirkning på ulike interessenter, samfunnsansvar og lønnsomhet, og regulering av næringslivet. Etter gjennomført emne skal studentene mellom annet kunne beskrive bedrifters påvirkning på ulike interessenter og miljøet, markedsføre bærekraftige produkter og tjenester, foreslå tiltak for å styrke arbeid med bedriftens samfunnsansvar, og analysere etiske dilemmaer i næringslivet. Emnet gir studentene kunnskap om hva coaching er og historiske perspektiver og filosofi som ligger til grunn for coaching som praksis. Temaer som dekkes innen faget er læringsmodeller og læringsteori, holdninger og menneskesyn i utvikling og læring, og kommunikasjon. Videre vil studentene få innføring i coaching som en intervensjon i organisasjoner, og metoder for intervensjoner, samt hvordan evaluere effekter av coaching. Etter gjennomført emne skal studentene kunne gjennomføre coachingsamtaler, planlegge og gjennomføre intervensjoner som inneholder coaching. Videre skal studentene ha bestillerkompetanse gjennom å kunne evaluere foreslåtte prosjekter og tilbud om coaching fra konsulentfirmaer, samt evaluere effekter av gjennomførte prosjekter. Emnet skal gi studentene bred kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi og teknologisk konvergens skaper nye tjenester og nye virksomheter, og skal gi omfattende innsikt i ulike mekanismer i den digitale verden tatt fra både et (mikro) forretnings- og et mer overordnet (makro) samfunnsperspektiv. Studentene skal etablerekunnskap om hvordan sosiale medier og et fragmentert medielandskap endrer premisser for virksomhetens kommunikasjon, og skal få systematisk innsikt idigital markedsføring. I tillegg til å lære seg digital markedsplanlegging, skal studentene tilegne seg innsikt i ulike digitale markedskommunikasjonskanaler og deres bruksområder. Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene få forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon, for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider, de skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Entreprenørskap 15stp. Emnet gir kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter. Videre gir emnet kunnskap om sentrale 11

12 begreper knyttet til entreprenørskap, samt forståelse for rollen som entreprenørskap og små bedrifter spiller i samfunnet. Efter endt emne skal studentene vite hvilke faktorer som påvirker start-up prosessen gjennom å skape, etablere og organisere sin egen virksomhet. Det er forventet at studentene jobber sammen på tvers av studieløp, således at alle får mulighet til at bidra med sin unike kompetanse Eventledelse og sponsing 30 stp. International Business Communication 15stp. (offered in English) Ledelse og personlig lederskap 30 stp. Markedsføring på bedriftsmarkedet 15 stp Multimedial kommunikasjon og historiefortelling 15 stp. Tilbys også i Bergen Emnet bygger på fagområder og temaer som markedsføring, merkebygging, prosjektledelse, selvledelse, HRM, catering, økonomistyring, kommunikasjon, logistikk, sponsorvirksomhet, design og produksjon. Klasserommet skal fremstå som en treningsarena hvor teori og praktisk prosjektarbeid forenes. Forelesningene og teori vil bli knyttet til studentenes prosjektarbeid og eventplaner som skal utvikles for selvvalgte reelle eller fiktive eventer. De fleste studentene velger å jobbe med MH68 nord.studentene får ferdighetskompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere interne eventer i organisasjoner eller eksterne eventer i forbindelse med idretts-, kunst-, kultur- eller reiselivsarrangementer. De vil tilegne seg kunnskapskompetanse omkring den strategiske bruken av eventer og metakompetanse ved at de skal øve på muntlige presentasjoner og trenes til å lede seg selv. Good communication is about creating trust: To appear professional and reliable you need to understand and adapt to how other people think, feel and communicate. This course will be taught in English, and aims to strengthen your oral and written communication skills in a variety of international business contexts, such as how to communicate effectively across cultures, how to achieve a win-win deal in international negotiations, how to solve ethical challenges in a globalized market and how to communicate brand values or build company culture through storytelling. The course incites reflection through interactivity and participation from the students in class discussions, the application of theory to real-life cases and feedback on assignments. Studenten skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse: dvs. lede andre og lede seg selv. Studenten skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie og egenart. Studenten skal etter endt emne ha innsikt i verdimessige og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse. Studenten skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studenten skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap, samt kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring til å løse ledelsesrelevante problemstillinger. Emnet gir studentene kunnskap om markedsføring på bedriftsmarkedet. Temaer som dekkes i kurset inkluderer hva som skiller markedsføring på forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet, organisasjoners kjøpsatferd, relasjoner mellom selger og kjøper, markedsføringsledelse på bedriftsmarkedet, organisering og ledelse av forsyningskjeder, makt og konflikter i relasjonene, innkjøp, prognoser, lagerstyring og transport. Etter gjennomført emne skal studentene kunne analysere kundens kjøpsatferd, opprette og styre relasjoner til kjøper, utvikle en effektiv markedsstrategi, gjennomføre en salgsprosess, velge optimal organisering av forsyningskjeder, lage prognoser og lagerplaner, og styre innkjøpsprosjekter. Studenten skal etter endt emne beherske både teori og praktiske ferdigheter som gjør at man kan planlegge og gjennomføre multimedial historiefortelling av høy kvalitet. Teoretisk innsikt skal oversettes til praktisk gjennomføring. Studentene skal forstå hva visuell retorikk er, og de skal kjenne til hvordan man kommuniserer til ulike målgrupper gjennom planlegging av strategisk kommunikasjon. Studenten skal være i stand til å produsere enkle multimedia produksjoner som portrettintervjuer, korte reportasjeinnslag og visuelle historier som kan benyttes i en 12

13 bedrifts kommunikasjon eller i journalistisk sammenheng. Gjennom kurset skal studenten utvikle evnen til å fortelle historier fra ulike aspekter av samfunnet eller forme historier fra et interesseperspektiv kommersielt så vel som ideelt ved bruk av gjennomtenkt visuelt bildespråk, budskap og planlegging. Personalledelse og rekruttering 15stp. PR 15stp. Prosjektledelse 15stp. Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp. Tilbys også i Bergen. Strategisk merkevareledelse/brand Management 15.stp Varehandelsledelse 15stp. Emnet lærer studentene hvordan både lovgivers krav og rådende teorier innen strategisk HRM omsettes i praksis på norske arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. De vil særlig gå i dybden i rekrutteringsfaget og få kjennskap til forskning om rekrutteringsprosesser, trekkteori og testing som grunnlag for rekruttering. Studenten skal etter endt emne ha bred oversikt over så vel rammeverk (lovverk) som vanlig praksis i utøvelsen av personalleder-funksjonen. De skal vite hvordan ansettelser, personalsamtaler, korrektiver, avvikling og omorganisering skal foregå på ansvarlig vis. Studentene skal ut fra gjeldende rettsregler og teorier om forvaltning av menneskelige ressurser kunne anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Emnet tar utgangspunkt i at alle organisasjoner trenger et godt omdømme og støtte fra ulike interessenter for å nå sine mål. Studenten skal lære om PR-fagets historie og utbredelse og hvordan PR-arbeid virker sammen med tradisjonell markedsføring. Viktige stikkord er: Interessentanalyser, omdømme, PR-strategi, retorikk, nyhetsjournalistikk og mediehåndtering. Studenten skal etter endt emne kunne lage en PR-strategi med tiltaksplan og få trening i å skrive pressemelding og kronikk og argumentere for en sak i form av en god presentasjon. Videre skal studenten beherske spredning av PR-budskap i sosiale medier. Studentene skal etter endt emne ha kunnskap og innsikt i prosjekt som arbeidsmetode og tilnærming i forhold til forskjellige prosjekttyper og prosjektorganisasjoner og forståelse for fallgruver og suksessfaktorer i prosjektgjennomføring. Videre skal studentene ha innsikt i og kunne ta i bruk nødvendige metoder og verktøy for planlegging og styring av prosjektarbeid. Studentene skal ha en helhetlig forståelse og ferdigheter innenfor prosjektarbeid og kunne drøfte ulike teoretiske retninger, kunne identifisere, formulere problemstillinger og velge fremgangsmåte og effektive virkemidler. Emnet skal sette studentene i stand til å kunne anvende et bredt spekter av metoder og verktøy for å kunne planlegge, styre, lede, implementere, evaluere og avslutte prosjektarbeid. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Brands are important part of modern business and occupy distinct and valued parts of consumers memories The goal of this course is to learn fundamental theories of strategic brand management, and be able to use those theories in applied marketing decisions. The course offers special insight in aspects related to brand strategy, brand positioning and brand communication. The students should be able to use these theories in practical assignments, case discussions and ready to discuss implications for real brands. This course will be taught in English unless all students in the course speak a Scandinavian language. Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør nesten 10 % av brutto nasjonalprodukt og har mer enn sysselsatte. Varehandelen har vært 13

14 gjennom enorme endringer de siste årene, med en økende dominans av kjeder, kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Nye og større endringer står for tur, med en sterk vekst i franchisedrift, e-handel og bærekraftig markedsføring, noe som gir nye utfordringer og muligheter, både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette kurset er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandørrelasjoner og utvalgte strategiske temaer innen varehandel. Visuell kommunikasjon og fotografisk kompetanse 15 stp. Tilbys også i Bergen Emnet gir studentene innsikt i de teoretiske aspektene ved visuell kommunikasjon, samt praktisk innsikt og trening i bruk av fotografi som strategisk verktøy. I et samfunn som blir stadig mer gjennomsyret av bilder blir forståelse for hva bilder kan gjøre, hvordan de påvirker og hvordan de er strategiske verktøy, stadig viktigere. I arbeidsmarkedet er det en stigende etterspørsel etter kandidater som behersker billedmediet, ikke minst fotografiet. Dette emnet gir studentene kunnskap og forståelse for fagfeltet visuell kommunikasjon, praktisk trening i å fotografere, og de lærer effekten visuell kommunikasjon har på merkevarebygging og designstrategi. Studenten vil få kunnskap om hvordan fotografiets rolle i visuell kommunikasjon utvikles radikalt gjennom bruk av digitale medier og nye mediekanaler. Tabell 5. Valgfag 4. semester (med forbehold om endringer) 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 14

15 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). For ordninger om internasjonalisering, vises det til studiets emnebeskrivelser. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ Exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - «Study Abroad», for høyskolens studenter utenfor Europa Markedshøyskolen tilrettelegger for studiemobilitet 4. semester for bachelorstudenter, og 3. semester for masterstudenter. Studieprogrammet er tilrettelagt for studiemobilitet 4. semester for bachelorstudenter, og 3. semester for masterstudenter. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. Emneporteføljer til partnere, for utveksling, godkjennes av faglige studieledere, for innpass i aktuelle bachelorgrader, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju for studenter som nomineres til utveksling. Høyskolen Kristiania har som målsetting å sende godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. All studentmobilitet forutsetter at det inngås avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon. Høyskolen Kristiania ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Internasjonalt kontor er ansvarlig for tilrettelegging av partneravtaler og emneporteføljer for studiemobilitet ved Høyskolen Kristiania. 15

16 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studieprogrammet har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgfagene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Fellesemner Studieløpsemner Valgfag eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) 30 Bacheloroppgave 15 Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Fellesemnene skal alle studenter ha. De vil bli undervist i store auditorier som rommer opp til 200 studenter. Rammen på denne undervisningen, som er på 7.5 studiepoeng, er 36 timer totalt for den enkelte student. Den enkelte emneansvarlig kan legge opp undervisningen etter følgende alternativer: 36 timer i store forelesninger 27 timer forelesning, 9 timer seminarer der også masterstudenter kan være seminarledere. Størrelsen på seminarklassene tilpasses klasserom (rundt 50). De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorløp. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Anbefalt klassestørrelse er 60 studenter. Rammen for hvert emne på 7.5 studiepoeng bør være 36 timer. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner etc. Valgfagene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene bør undervisningen være dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Her vurderes det to valgfrie alternativer: En tradisjonell bacheloroppgave og en næringslivsbasert case. Høyskolen legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. 16

17 Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, veilederstillinger (høyskolelektor) og timeforelesere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 5.2 Eksamens- og vurderingsformer 2 Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Det tilstrebes at vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Høyskolen praktiserer Multiple Choice, skriftlig individuelle eksamener, skriftlige hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, bacheloroppgave, masteroppgave og praktisk eksamen. 2 Oppdatert november 2015 og mai

18 Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania. 18