Studieplan Bachelor i Reiselivsledelse
|
|
- Ragnhild Nygaard
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studieplan Bachelor i Reiselivsledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet , oppdatert Godkjent i Undervisningsutvalget (UUV-sak 98/13) Oppdatert i Undervisningsutvalget (UUV-sak 105/14 og UUV-sak 123/14) Endret i Høyskolekollegiet (HK-sak 6/16) Gjelder kull Side 1 av 17
2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Fellesemner studieår Valgfag fjerde semester Ut- og innveksling/internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer
3 1. Innledning Reiseliv er verdens hurtigst voksende næringsområde og er en av fem satsingsområder i regjeringens næringspolitikk. Regjeringen har valgt å satse særskilt på reiselivsnæringen (NHD 2012). De tre vesentlige målene for arbeidet med reiselivsnæringen er økt verdiskapning og produktivitet, flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distrikts-norge. Det siste hovedmålet er flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet (NHD 2012). Disse målene skal nås gjennom langsiktig og effektiv satsning på reiselivsnæringen, bærekraftig utvikling og økt samarbeid. Bachelor i Reiselivsledelse ved Markedshøyskolen belyses alle disse områdene. Kandidater fra reiselivsstudiet ved Markedshøyskolen får gjerne stillinger innenfor hotellsektoren, reisebyråer og turarrangører, transportselskaper, opplevelsesbedrifter, eventog arrangementsselskaper, museer, destinasjonsselskaper, plan-, nærings-, reiselivs- og miljøavdelinger i stat, kommuner og fylker. Norge er et høykostland i reiselivsmarkedet. Utdanningen er derfor tydelig posisjonert mot å skape kundeverdier gjennom dyktiggjøring av studentene på opplevelses- og tjenesteutvikling, bærekraftig drift, salg og kommunikasjon i alle former og markedsbaserte fagområder. Dette er kjerneområder ved Markedshøyskolen. Markedshøyskolens interne fokus på forretningsdrift og næringsforståelse kombinert med et forskningsfokus på markedsog samfunnskunnskap blir i studiet overført på aktuelle problemstillinger innenfor bedrifts- og destinasjonsledelse. Markedshøyskolens studieprogram for hotelledelse bidrar med styrke og gi spennende innhold til miljøet og utdanningen i reiselivsledelse. Reiselivet har et sterkt behov for medarbeidere med høy kompetanse. Studieprogrammets relevans i forhold til næringens behov blir ivaretatt gjennom dialog med næringens bedrifter og organisasjoner og med gjesteforelesere fra næringen. 3
4 2. Læringsutbytte Ved endt utdanning skal kandidaten ha kunnskaper på følgende områder: Sentrale temaer med relevans for reiselivsnæringen innenfor forretningsforståelse, økonomi og lønnsomhet, ulike former for kommunikasjon og internettbasert reiseliv, ledelse, salg og markedsføring. Betydningen av reiselivsnæringens bærekraft og samfunnsmessige rolle blir tillagt vekt. Kandidaten vil kjenne til forskning og utviklingsarbeid innen fagfeltet og hvor kildene til ny kunnskap finnes. Bachelor i Reiselivsledelse vil gi kandidaten følgende ferdigheter: Kandidaten kan anvende etablert faglig kunnskap og samt ha ferdigheter til å finne og anvende ny kunnskap fra forsknings og utviklingsarbeid knyttet fagområdene i studiet, vise refleksjon og kritisk holdning til anvendelse av kunnskap, beherske faglige verktøy som går inn i studiet, bl.a. knyttet til digitale medier og markedsundersøkelser. Den generelle kompetanse som bygges opp gjennom studiet gir kandidaten innsikt i de for bransjen viktige yrkesetiske problemstillinger, herunder ledelse, kommunikasjon, bærekraft i forhold til ivaretakelse av miljø, sosial utvikling og økonomisk verdiskaping, samt deltakelse i prosjektsamarbeid. Videre utvikles evnen til å formidle skriftlig og muntlig sentrale faglige temaer. Kunnskap som gir bakgrunn for å diskutere bransjens og næringens utvikling og innovasjon tillegges vekt i studiet. En viktig del av kompetanseplattformen er trening i å delta i samfunnsdebatt om næringens plass og betydning. 4
5 3. Studiets struktur Bachelor i Reiselivsledelse er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgfag). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgfag/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: fellesemner, studieløpsemner, valgfag/utveksling samt en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Fellesemner Studieløpsemner 1 Valgfag eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) 30 En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studenter ved Markedshøyskolen kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i Reiselivsledelse og består av emner som danner en progresjon fra fellesemner til introduksjonsemner innen reiseliv, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både fellesemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra alle valgfag som tilbys ved Markedshøyskolen, bortsett fra valgfag som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgave 1 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår 5
6 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner Reiselivsledelse Fellesemner 1. semester (høst) Reiselivs- og opplevelsesutvikling Turist og attraksjon Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Reiseliv, kultur og samfunn English for Business Communication Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Service og markedsføringsledelse Informasjons- og kommunikasjonsteknolog i i reiselivet Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgfag eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Ledelse og påvirkning Destinasjonsledelse Interkulturell kommunikasjon Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Digital markedskommunikasjon og distribusjon Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Tabell 2 Oppbygging av emner studieår (Endret i HK-sak 6/16) Bacheloroppgave 15 studiepoeng 6
7 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp Reiselivs- og opplevelsesutvikling Reiseliv, kultur og samfunn Turist og attraksjon English for Business Communication Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i reiselivet Service og markedsføringsledelse Beskrivelse Studentene gis en innføring i reiseliv som fenomen og næring; globalt, nasjonalt og lokalt. Studentene skal oppnå innsikt i reiselivsnæringen og hvordan opplevelser kan utvikles i et forretningsmessig og bærekraftig perspektiv. Studentene skal kunne relatere relevant teori til dagsaktuelle problemstillinger i utviklingen av bærekraftige reiseopplevelser på bedrifts- eller stedsnivå. Storytelling vil inngå som en komponent og virkemiddel i opplevelsesproduksjon. Studentene skal få en global og helhetlig forståelse for kultur, natur og samfunn som grunnleggende ressurser for reiselivs- og opplevelsesnæringene. Det voksende fokus på betydningen av å bevare kultur, tradisjoner og miljø gjør at stadig flere brukere og tilbydere verdsetter og ønsker å verne om kultur- og miljøverdier. Emnet vektlegger betydningen av å ivareta disse verdiene og å hindre at forbruk av reiselivstjenester og opplevelser truer en bærekraftig utvikling, økonomisk, sosialt og miljømessig. I dette emnet får studentene innføring i turistens og i den reisendes kjennetegn, roller, motiver og typer, samt innføring i attraksjonens generelle kjennetegn, grad av autentisitet og tiltrekningskraft på ulike typer turister, nasjonalt og internasjonalt og innen ulike segmenter. I tillegg får studentene kunnskap om vårt eget turistprodukt og om hvordan Norge kan fremstå som attraktiv i internasjonale markeder. Emnet skal gjøre studentene i stand til å mestre utfordringer på engelsk i forretningslivet generelt, og innenfor reiselivsbransjen spesielt. Emnet er praksisnært og studentene skal opparbeide seg kommunikativ kompetanse på engelsk innen en rekke områder og sjangre, som forretningsbrev, jobbsøking, rapporter, møter, kundebehandling og kontakt mellom bedrifter. Dette emnet bygger på perspektiver fra tidligere gjennomgåtte fag som opplevelsesutvikling, markedsføring og service, og kombinerer disse med emnets hovedfokus digitalisering av verdikjedeteorier og strategisk reiselivsledelse ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT). Ved å analysere et mangfold av IKT-bruk innen reiseliv, vil studentene få omfattende innsikt i hvordan verdikjeder i reiselivs-, hotell- og restaurantnæringer digitaliseres, samt hvordan IKT kan benyttes i strategisk ledelse av reiselivsbedrifter. Gjennom arbeid med internasjonale caser vil studentene reflektere over rollen IKT spiller i reiselivsnæringen og reiselivets IKT-avhengighet, samtidig som at de vil lære om konkrete anvendelsesområder for teknologier i ulike reiselivssektorer. I tillegg til å få historisk innsikt i utvikling og implementering av IKT innen transport-, overnattings-, aktivitets- og restaurantsektorer, vil studentene oppnå forståelse for aktuelle trender og utviklingstrekk innen dette området. Eksempler på ulike IKTløsninger som emnet vil gi grunnleggende innføring i er selvbetjeningstjenester, kontekstfølsomme tjenester, mobile turistguider, web 2.0 og web 3.0, sosial nettverksbygging, «augmented» og «virtual reality», destinasjons IT-systemer, smarte transportsystemer og andre fremtidsrettede teknologier. I dette emnet skal studentene få innsikt i hva som menes med service, og hvordan reiselivsbedriftene må legge til rette for å forstå og skape verdier sammen med de reisende. Sentralt er å forstå gjestene og nødvendige prosesser for å sikre et forutsigbart og jevnt servicenivå. Studentene skal få kunnskap om hvordan de ut fra teorier om serviceledelse kan identifisere problemområder i typiske reiselivsvirksomheter og foreslå tiltak for å håndtere disse, samt hvordan denne tilnærmingen kan brukes som et konkurransefortrinn for norske reiselivsbedrifter. Studentene skal tilegne seg nødvendige ferdigheter for på egenhånd å kunne 7
8 planlegge og legge til rette for de ansattes verdiskapning med gjestene. Det legges særlig vekt på dypere forståelse av service i forhold til en integrert utvikling av forretningskonsept, markedsføring, teknologi- og personalutvikling. Ledelse og påvirkning Digital markedskommunikasjon og distribusjon Destinasjonsledelse Interkulturell kommunikasjon Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap og innsikt i å øve innflytelse, påvirkning og ledelse gjennom temaene påvirkning, forhandling og kriseledelse. De skal forstå strategiutforming, prosesshåndtering og typer utfordringer i forhandlinger. De skal kunne anvende teorier, teknikker og prosedyrer for å planlegge, lede og gjennomføre forhandlinger og påvirkning mot ulike målgrupper. Studentene skal videre ha innsikt i krise- og beredskapsarbeid ved å kunne initiere, planlegge og lede krisesituasjoner, anvende grunnleggende metoder, velge fremgangsmåte og effektive virkemidler. Etter endt emne skal de kunne forstå viktigheten av emnets bidrag for å kunne utøve makt, påvirke omgivelsene og håndtere en forhandlingssituasjon. Dette emnet støtter opp om videre fordypning i fagområder informasjons- og kommunikasjonsteknologi innen reiseliv og markedsføring og gir studentene omfattende innsikt i reiselivets særegne markedskommunikasjons- og distribusjonskanaler på Internett. Emnet begynner med historisk innsikt i utvikling av reiselivsdistribusjonssystemer og fokuserer på temaer som introduksjon av flybransjes første reservasjonssystemer, vekst av globale distribusjonssystemer (for eksempel, Amadeus, Galileo, Sabre), «disintermediation» og «reintermediation»-bevegelser i reiselivs-, hotell- og flybransjer, fremvekst av nye nett-baserte mellomledd, samt utvikling av interne booking og reservasjonssystemer. Emnet tar først sikte på å utvikle studentenes forståelse av særtrekk, unike egenskaper og samspillet mellom nye nettbaserte og tradisjonelle medier. Videre legger emnet vekt på forskjell mellom nettbasert markedskommunikasjon og distribusjon og tar for seg ulike digitale markedskommunikasjons- og distribusjonskanaler, inklusivt display advertising, markedsføring via sosiale medier, «affiliate» markedsføring, epost markedsføring med flere digitale kanaler. Studentene vil lære om ulike digitale kommunikasjonsog distribusjonsstrategier og vil være i stand til å utvikle multikanalstrategier for reiselivsvirksomheter. Emnet omhandler destinasjonens rolle som strategisk forretningsenhet i reiselivsnæringen. Derved blir destinasjonens konkurranseevne - nasjonalt og internasjonalt - og bærekraft sentrale emneområder. Sentralt er også hva den enkelte aktør i en destinasjon betyr for destinasjonsutvikling, posisjonering og drift. Destinasjonsselskapets rolle blir et viktig tema og hvilken betydning dette har for bilaterale avtaler, makt, konflikter og synergier i ulike destinasjoner. Studentene få en grunnleggende orientering om ulike forhold globalt sett som kan ha betydning for strategivalg for norske reiselivsaktører og destinasjoner i internasjonale markeder. Storytelling som virkemiddel i destinasjonsmarkedsføring blir tatt opp. Emnet bygger på forkunnskaper fra emnene markedsføring samt tidligere reiselivsemner. Emnet skal utvikle studentenes kunnskap og forståelse for kulturelt baserte forskjeller og likheter, og gi innsikt i kulturelle dimensjoner i forretnings- og arbeidsliv. Faget baseres på teori fra fagfeltene sosialantropologi, sosiologi og kommunikasjon. Studentene får øvelse i å analysere samhandlingsprosesser, gjenkjenne kommunikasjonsforskjeller og anvende relevante strategier, metoder og teknikker for å oppnå effektiv kommunikasjon. Emnet utforsker globaliseringens betydning for kulturmøter innen tema som mangfold, etikk og korrupsjon. Ledelse og kommunikasjon i flerkulturelle bedrifts- og organisasjonsmiljøer blir tatt opp. Emnet bygger på forkunnskaper fra emnet English for Business Communication. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 8
9 3.2 Fellesemner studieår Fellesemner á 7,5 stp Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative metoder 2.studieår Beskrivelse Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet ser på fremveksten av de moderne markedene, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling. Emnet diskuterer hvilke samfunnsmessige forhold som endres over tid, og hvilke premisser forbrukerne og beslutningstakerne må forholde seg til. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og drøfte forholdet mellom individuell moral og markedssystemets grunnleggende trekk. Slik kan studenten utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å nå de mål de har satt seg, at kjernen i organisasjoner er oppgaveløsning og at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til de ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap om at organisasjoner er bevisst konstruert og ledes av en ledelse, men at organisasjonskulturer og subkulturer i organisasjoner influerer på adferd hos organisasjonens medlemmer. Emnet skal ta for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, motivasjon, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, organisasjon og omgivelser, makt og konflikter, kommunikasjon i organisasjoner, beslutninger, læring, endring i organisasjoner og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter kurset skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Markedshøyskolens skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i 9
10 kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder 3.studieår Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet tar også for seg ulike modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å korrigere markedene. Markedsanalyse-kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emne skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven ved siste studieår. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Fellesemner studieår 10
11 3.3 Valgfag fjerde semester 1 30 stp. valgfag (med forbehold om endringer i antall emner og studiepoeng pr emne) Bedriftsøkonomisk analyse 30 stp. Bærekraftig markedsføring 30 stp. Endringsledelse og innovasjon 30 stp. Event Management 30 stp. Internasjonal markedsføring Beskrivelse Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Delen tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Emnet skal gi studentene kunnskap om viktige temaer innen bærekraftig markedsføring, herunder kunnskap om forbrukeratferd og bærekraft, bedrifters påvirkning på miljøet og samfunnet, bedrifters samfunnsansvar og markedsføring av bærekraftige produkter og tjenester. Emnet vil bli undervist i fire moduler: Forbrukeratferd og bærekraft, grønn markedsføring, bedriftens samfunnsansvar og bærekraftige verdikjeder og nettverk. Kompetansen emnet gir vil være nyttig i de fleste jobber relatert til markedsføring og kommunikasjon. Etter endt emne skal studentene ha ferdigheter til blant annet å utvikle, markedsføre og selge bærekraftige produkter og tjenester, samt samarbeide med andre aktører om bærekraftig markedsføring. Emnet skal gi studentene grunnlag for å jobbe i skjæringspunktet mellom markedsføring, miljø og samfunnsansvar. Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene få forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon, for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider, de skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet vil innledningsvis gi et innblikk i markedet og interessegrupper. Deretter vil events/arrangementer bli satt i sammenheng med den interne og eksterne merkebyggingsprosessen. Emnet vil gi innsikt i områder hvordan events gjennomføres som innenfor sport, kultur og reiseliv og hvordan events brukes internt for blant å styrke organisasjonskulturen. Videre vil emnet understreke eventets fire faser; nemlig planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og evaluering. Planleggingsfasen vil ta utgangspunkt i kundens behov og intensjon, og tilgjengelige ressurser. Emnet gir studentene innsikt og forståelse for de arbeidsbetingelser som norske bedrifter møter når de internasjonaliseres, og evne til å analysere, velge og 1 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 11
12 30 stp. begrunne strategier for å lykkes på markeder utenfor Norge. Kulturelle forskjeller, forhandlinger og bruk av Internett er temaer som blir særskilt viktig når bedrifter ekspanderer ut av sitt hjemmemarked. Ulike kulturer blir gjennomgått, og med spesielt fokus på de såkalte BRIC(S) landene, Brasil, Russland, India, Kina og (Sør)Afrika. Valgfaget gir en teoretisk og praktisk innføring i internasjonale forhandlinger på engelsk slik at studenten kan informere, påvirke, overbevise og finne løsninger mellom parter som ofte har forskjellig kulturell og språklig bakgrunn. International Business Communication (tilbys på engelsk) 30 stp. Ledelse og personlig lederskap 30 stp. Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp. Varehandelsledelse 30 stp. This course will be offered as an elective course to MH students and to exchange students. It will be taught in English. The central goal in this course is to enhance the students communicative competence in international business communication. The course offers special insight into good communication strategies relevant for international business. Students will develop practical oral and written skills in business to business and business to customer communication. The students will gain knowledge about cross-cultural business communication, international negotiations and business ethics and learn general principles for professional business communication. Studenten skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse, lederskap og personlig utvikling. Studenten skal ha særlig kunnskap om rollemestringsperspektiver, samt personlige utviklingsstrategier. Studenten skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie, egenart og plass i samfunnet. Studenten skal etter endt emne ha innsikt i relevante etiske og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse, og knytte dette til sin evne til å ta beslutninger og foreta valg. Studenten skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studenten skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap. Studenten skal etter endt emne kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring på problemstillinger knyttet til ledelse, og kunne foreta begrunnede valg og handlinger. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Emnet gir studentene bred kunnskap om temaer innen bærekraftig markedsføring. Som følge av voksende miljøproblemer og press fra kunder, aksjonærer, myndigheter og andre, er bedrifter i økende grad opptatt av å utvikle bærekraftige produkter og tjenester og å bruke miljø og samfunnsansvar i sin markedsføring. Emnet gir en innføring i utfordringer innen bærekraft og samfunnsansvar, hvordan bedrifter kan arbeide med grønn markedsføring alene og sammen med andre organisasjoner, temaer innen forbrukeratferd, merkevarer og bærekraft, teorier og praktiske problemstillinger innen samfunnsansvar og etikk, og bærekraftig og ansvarlig forretningsutvikling Tabell 5 Valgfag studieår (med forbehold om endringer) 12
13 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 4. Ut- og innveksling/internasjonalisering Ved Markedshøyskolen tilrettelegges det for ut- og innveksling 4. semester. Markedshøyskolen har følgende mobilitetsprogram: - Erasmus exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - Study Abroad, for Markedshøyskolens studenter, utenfor Europa All studentmobilitet ved Markedshøyskolen forutsetter at det foreligger institusjonelle avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon, her utenlandsk institusjon og Markedshøyskolen. Markedshøyskolen ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. For innvekslingsstudenter publiseres informasjon om mobilitetsprogram, emner som gjennomføres på engelsk og søknadsbetingelser på Markedshøyskolens engelskspråklige webside. For Markedshøyskolens utvekslingsstudenter gjennomføres informasjonsmøter om gjeldende mobilitetsprogram og informasjon publiseres på Luvit. For utvekslingsstudenter stilles det karakterkrav og krav til motivasjonssøknad og/eller intervju. Emner som gjennomføres ved utenlandsk institusjon skal forhåndsgodkjennes av faglige studieledere, tilsvare 30 studiepoeng/ects og kunne innpasses i bachelorgrader som 13
14 utstedes ved Markedshøyskolen. Markedshøyskolen har som målsetting å sende få, men godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. Internasjonalt kontor ble opprettet i 2011 og er ansvarlig for ovennevnte mobilitetsprogram. 14
15 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Markedshøyskolens studiemodell har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgfagene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Fellesemner 60 (7,5 x 8 emner) Fellesemnene skal alle studenter ha. De vil bli undervist i store auditorier som rommer opp til 200 studenter. Rammen på denne undervisningen, som er på 7.5 studiepoeng, er 36 timer totalt for den enkelte student. Den enkelte emneansvarlig kan legge opp undervisningen etter følgende alternativer: 36 timer i store forelesninger 27 timer forelesning, 9 timer seminarer der også masterstudenter kan være seminarledere. Størrelsen på seminarklassene tilpasses klasserom (rundt 50). Studieløpsemner 75 (7,5 x 10 emner) De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorløp. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Anbefalt klassestørrelse er 60 studenter. Rammen for hvert emne på 7.5 studiepoeng bør være 36 timer. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner, etc. Valgfag eller Utveksling 30 Valgfagene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene bør undervisningen være dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Her vurderes det to valgfrie alternativer: En tradisjonell bacheloroppgave og en næringslivsbasert case. Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Høyskolen legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. 15
16 Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, veilederstillinger (høyskolelektor) og timeforelesere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 16
17 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Eksamensformene er alt fra muntlige presentasjoner eller tre timers individuelle eksamener til større gruppeoppgaver som strekker seg over et helt semester. Det tilstrebes at evalueringsformen er godt tilpasset det enkelte emnes mål og egenart, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studieløpet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Studentene skal bli vant til å stå foran forsamlinger og presentere ideer, rapporter, være møteledere etc. Muntlige presentasjoner kan benyttes som frittstående vurderingsform eller inngå som en del av Markedshøyskolens øvrige vurderingsformer. Vurderingen i studiet vil hovedsakelig gjennomføres på én av to måter, eller som en kombinasjon av disse: studentene avlegger skriftlig eksamen ved avslutning av de forskjellige emnene studenter leverer deleksamen (prosjektgrupper) der også muntlig eksamen (presentasjon) kan inngå. Det er mange emner som bruker deleksamen og denne form for evaluering har den fordelen at studentene også lærer hvordan de skal få medlemmene i en prosjektgruppe til å samarbeide om et felles resultat. I enkelte emner vil det være aktuelt med eksamen av typen pensumsjekk som vil være individuell og vurderes til Bestått/Ikke bestått. Markedshøyskolen praktiserer muligheter for kontinuasjonseksamen. For utfyllende informasjon angående eksamen, se Markedshøyskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Retningslinjer for vurderingsformer og eksamensgjennomføring ved Markedshøyskolen (godkjent i Undervisningsutvalget). 17
Studieplan Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse
Studieplan Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 07.09.09; oppdatert 23.09.14 Sist oppdatert i Undervisningsutvalget 11.11.14 (UUV-sak 152/14) Endret i Høyskolekollegiet
DetaljerStudieplan Bachelor i Markedsføring og salgsledelse
Studieplan Bachelor i Markedsføring og salgsledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.09.13; oppdatert 23.09.14. Godkjent i UUV-sak 143/13; oppdatert i UUV-sak 105/14. Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16
DetaljerStudieplan. Bachelor i Ledelse og servicestrategi
Studieplan Bachelor i Ledelse og servicestrategi Vedtatt i Høyskolekollegiet 23.10.13; oppdatert 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak 121/14) Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16
DetaljerStudieplan Bachelor i Hotelledelse
Studieplan Bachelor i Hotelledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14 Sist oppdatert i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak 105/14) Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16 (HK-sak
DetaljerStudieplan Bachelor i HR og personalledelse
Studieplan Bachelor i HR og personalledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 20.06.12 Sist oppdatert i Undervisningsutvalget 14.10.14 (UUV-sak 119/14)
DetaljerStudieplan Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling
Studieplan Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Vedtatt i Høyskolekollegiet 07.09.09, og 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 22.10.13 Oppdatert i Undervisningsutvalget 14.10.14
DetaljerStudieplan Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling
Studieplan 2018-2021 Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09 og 30.11.15 (HK-sak 58/15); sist oppdatert 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i
DetaljerStudieplan Bachelor i økonomi og ledelse
Studieplan 2018-2021 Bachelor i økonomi og ledelse Studiet er godkjent av Høyskolekollegiet: 28.09.16. (HK- sak 21/16) Sist godkjent i Undervisningsutvalget: 11.10.17. (UUV- sak 66/17) Side 1 av 13 Innhold
DetaljerStudieplan. Bachelor i PR og samfunnspåvirkning
Studieplan Bachelor i PR og samfunnspåvirkning Vedtatt i Høyskolekollegiet 17.10.11 Godkjent i Undervisningsutvalget 20.06.12 Oppdatert i UUV-sak 116/13, og UUV-sak 105/14 Endret i Høyskolekollegiet 11.04.16
DetaljerProgrambeskrivelse Årsenhet i serviceledelse. 60 studiepoeng
Programbeskrivelse Årsenhet i serviceledelse 60 studiepoeng 2019-2020 Studiet er akkreditert av styret 14.12.2018: (Sak 35.4) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget 6.12.2018: (UU/B-sak 71/18)
DetaljerStudieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon
Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan Bachelor i økonomi og digitalisering
Studieplan 2018-2021 Bachelor i økonomi og digitalisering Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 20.12.17 (HK-sak 44/17) Side 1 av 15 Innhold 1. Innledning... 3 2. Læringsutbytte... 4 3. Studiets struktur...
DetaljerStudieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerStudieplan Bachelor i markedsføring og merkevareledelse
Studieplan 2018-2021 Bachelor i markedsføring og merkevareledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09; sist oppdatert i 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i Undervisningsutvalget: 13.09.17(
DetaljerStudieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen
Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5
DetaljerLOFOTEN REISELIVFAGSKOLE
LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE
DetaljerDigital økonomi og organisasjon
NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium
DetaljerReiselivsledelse - bachelorstudium
Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjonsforståelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 7,5 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium
DetaljerBachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling
Studieplan 2016-2019 Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling Vedtatt i Høyskolekollegiet 07.09.09, oppdatert 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget 19.06.13 (UUV-sak 98/13) Sist oppdatert
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerStudieplan Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling
Studieplan 2017-2020 Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09 og 30.11.15 (HK-sak 58/15); sist oppdatert 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i
DetaljerStudieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi
Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerStudieplan 2016/2017
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerFagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011
Side 1/6 Fagplan Studieår 2011 2014 administrasjon, 1., 2. og 3. studieår Kull 2011 HiBu - Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.:
DetaljerFagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012
Side 1/6 Fagplan Studieår 2012 2015, 1., 2., og 3. studieår Kull 2012 HiBu - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.: 32869695 Side
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerStudieplan, Bachelor i journalistikk
Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerStudieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering
Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerLæreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.
DetaljerStudieplan Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling
Studieplan 2018-2021 Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09 og 23.09.14 Godkjent i Undervisningsutvalget: 13.09.17 (UUV-sak 88/17)
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som
DetaljerProgrambeskrivelse Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling. 180 studiepoeng
Programbeskrivelse Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 07.09.09 og 30.11.15 (HK-sak 58/15); sist oppdatert 11.04.16 (HK-sak
DetaljerReiselivsledelse - bachelorstudium
Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Norsk hotellhøgskole
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerStudieplan Bachelor i hotelledelse
Studieplan 2018-2021 Bachelor i hotelledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet 20.10.10; oppdatert 23.09.14; endret 11.04.16 (HK-sak 6/16) Godkjent i Undervisningsutvalget 14.09.17 (UUV-sak 65/17)
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerVedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 29.09.14
EMNEBESKRIVELSE BØA2100/BØA2100-B Bedriftsøkonomisk analyse Valgfag 1. Grad Bachelor i Hotelledelse Bachelor i HR og personalledelse Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Bachelor
DetaljerRegnskap og revisjon - bachelorstudium
Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerBachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse
Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse Høgskulen på Vestlandet samarbeider om å tilby medlemmer av Foreningen for Ledelse og Teknikk (FLT) utdanning innen Teknologiledelse og Personalledelse.
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet
DetaljerStudieplan Årsenhet i PR og kommunikasjon - via NKS nettstudier -
Godkjent i UUV-sak Gjelder i sju år fra 2014 Studieplan Årsenhet i PR og kommunikasjon - via NKS nettstudier - Vedtatt i Høyskolekollegiet Godkjent i Undervisningsutvalget Gjelder fra 2014 Side 1 av 8
DetaljerVilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerStudieplan /1. Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser ( )
Studieplan /1 Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser (2017-2020) ECTS credits: 180 Learning outcomes Første semester tar for seg emnene innføring i reiseliv, markedsføring og attraksjonsog
DetaljerReiselivsledelse - bachelorstudium
Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse
DetaljerBachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning
Bachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning 2005 2007 Godkjent Av Eva Lambertsson Björk Dato: 20. 04. 05 Endret av Dato: 1 Innholdsfortegnelse STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ...3
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)
januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) Flerspråklighet og litterære kulturmøter Studieåret 2017/2018 Norsk 2 Flerspråklighet og litterære kulturmøter består av to emner og går over
DetaljerStudieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets
DetaljerSTUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
DetaljerMusikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag
Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som
DetaljerAvdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist
NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de
DetaljerStudieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta
STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
DetaljerRegnskap og revisjon - bachelorstudium
Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerStudieplan 2015/2016
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerRegnskap og revisjon - bachelorstudium
Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning
DetaljerØkonomisk-administrative fag - masterstudium
Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Mål for studiet: Målet med studiet er å dekke et høyere grads utdanningsbehov innenfor det økonomiskadministrative
DetaljerØkonomisk-administrative fag - bachelorstudium
Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i
DetaljerStudieplanfor bachelor i journalistikk
Studieplanfor bachelor i journalistikk Navn: Journalistikk / Journalism Oppnådd grad / type studium: Bachelorgrad Omfang: 180 studiepoeng Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må man
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen
DetaljerØkonomisk-administrative fag - bachelorstudium
Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over
Detaljer