Studieplan Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling

Transkript

1 Studieplan Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: og (HK-sak 58/15); sist oppdatert (HK-sak 6/16) Godkjent i undervisningsutvalget: (UUV-sak 98/13), sist oppdatert (UUV-sak 54/16) Side 1 av 21

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Basisemner studieår Valgemner fjerde semester Bacheloroppgave Studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Reiseliv er verdens hurtigst voksende næringsområde, og er en av fem satsingsområder i regjeringens næringspolitikk. Regjeringen har valgt å satse særskilt på reiselivsnæringen Nærings- og handelsdepartementet (NHD 2012). De tre vesentlige målene for arbeidet med reiselivsnæringen er økt verdiskapning og produktivitet, flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distrikts- Norge. Det siste hovedmålet er flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet. Disse målene skal nås gjennom langsiktig og effektiv satsning på reiselivsnæringen, bærekraftig utvikling og økt samarbeid. Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling ved Høyskolen Kristiania belyses alle disse områdene. Kandidater fra reiselivsstudiet ved Høyskolen Kristiania får gjerne stillinger innenfor hotellsektoren, reisebyråer og turarrangører, transportselskaper, opplevelsesbedrifter, event- og arrangementsselskaper, museer, destinasjonsselskaper, plan-, nærings-, reiselivs- og miljøavdelinger i stat, kommuner og fylker. Norge er et høykostland i reiselivsmarkedet. Utdanningen er derfor tydelig posisjonert mot å skape kundeverdier gjennom dyktiggjøring av studentene på opplevelses- og tjenesteutvikling, bærekraftig drift, salg og kommunikasjon i alle former, særlig de digitale, et internasjonalt perspektiv, samt markedsbaserte fagområder. Dette er kjerneområder ved Høyskolen Kristiania. Høyskolens interne fokus på forretningsdrift og næringsforståelse kombinert med et forskningsfokus på markeds- og samfunnskunnskap blir i studiet overført på aktuelle problemstillinger innenfor bedrifts- og destinasjonsledelse. Som et verdifullt supplement til miljø og faglig styrke og stimulans, bidrar Høyskolen Kristianias studieprogram for hotelledelse til ytterligere forsterkning av utdanningen i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling. Reiselivet har et sterkt behov for medarbeidere med høy kompetanse. Studieprogrammets relevans i forhold til næringens behov blir ivaretatt gjennom dialog og samarbeid med næringens bedrifter og organisasjoner gjennom bransjeråd, ekskursjoner og gjesteforelesere fra næringen. 3

4 2. Læringsutbytte Kunnskap Det overordnede målet er at kandidaten har bred kunnskap om den helhetlige produksjon og leveranse av reiselivsopplevelser, samt de prosesser, strukturer og menneskeorienterte aspekter som inngår i ledelse av reiselivsbedrifter, -organisasjoner og -forvaltning. Etter endt studium har kandidaten kompetanse til å tre inn i arbeidslivet på operativt nivå, der det forventes at hun/han behersker sentrale begreper og modeller som utgjør reiselivsmedarbeiderens verktøy. Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling gir kandidaten: en bred kunnskapsbase relevant for næringen slik den er i dag, nasjonalt og globalt kjennskap til strategier, prosesser og metoder innenfor fagområdet; herunder sentrale temaer innenfor produkt- og opplevelsesutvikling, kunnskap om ulike typer turister, attraksjoner og destinasjonsledelse språkkunnskaper og innsikt i kulturelle forskjeller og likheter kunnskap om betydningen av service, reiselivsnæringens bærekraft og internasjonale, samfunnsmessige rolle innsikt i ulike former for distribusjon og kommunikasjon i det internettbaserte, digitale reiselivet grunnleggende kunnskaper innen bedrifts- og samfunnsøkonomi, forbrukeratferd, markedsorientering, statistikk og analyse, samt organisasjon og ledelse kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og er i stand til å oppdatere sin kunnskap og anvende den i praksis Etter endt studium har kandidaten kunnskap om reiselivets (og den nyere opplevelsesutviklingens) historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter En overordnet målsetning er at kandidaten får en utdanning som er relativt uavhengig av skiftende konjunkturer og ulike trender. Samtidig er reiselivsnæringen i hurtig endring, særlig grunnet den raske digitale utviklingen og endringen de siste årene. Kandidaten har bl.a. utviklet følgende ferdigheter: kan anvende etablert faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg har utviklet ferdigheter til å finne og anvende ny kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fagområdene i studiet, samt vise refleksjon og kritisk holdning til anvendelse av kunnskap kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne underveis har digitale ferdigheter som gjør kandidaten i stand til å beherske alle sider av det digitale reiselivsproduktet har utviklet samarbeidsevner, kommunikasjonsferdigheter og ferdigheter i kundebehandling, service og ledelse 4

5 kan utøve daglig drift i virksomheter og organisasjoner og offentlig forvaltning, inkludert regnskap og budsjettering, bærekraftig drift, ledelse og utvikling av destinasjoner og samarbeid mellom aktører behersker faglige verktøy som går inn i studiet, bl.a. knyttet til digitale medier og markedsundersøkelser behersker språk og kulturforståelse mht. ulike kundegrupper internasjonalt kan utvikle attraksjoner og opplevelser i et markedsorientert perspektiv Generell kompetanse Kandidaten har tilegnet seg kompetanse som er viktig for reiselivsnæringen til enhver tid. Kompetansen bygges opp gjennom studiet og gir kandidaten: innsikt i de for bransjen viktige yrkesetiske problemstillinger; herunder ledelse, kommunikasjon, kultur og kundebehandling, opplevelsesutvikling og bærekraft i forhold til ivaretakelse av miljø, sosial utvikling og økonomisk verdiskaping. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt samt i deltakelse i prosjekt- og destinasjonssamarbeid evne til å arbeide og levere i prosjekter og grupper, og trenes opp under hele studiet i form av prosjektarbeider og fokus på gruppedynamikk og felles sluttprodukt. Kandidaten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe evne til å tenke strukturert og systematisk og tilnærme seg utfordringer på en analytisk og planmessig måte; videre er evnen til å formidle skriftlig og muntlig sentrale faglige temaer utviklet kunnskap som gir bakgrunn for å utvikle bransjens retning, nytenkning og innovasjonsprosesser nasjonalt og internasjonalt at en viktig del av kompetanseplattformen er å oppøve evne til kritisk tenkning i form av kildebruk, informasjonsbehandling, formidling og markedsføring til ulike målgrupper å formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer å utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis 3. Studiets struktur Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgemner). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgemne/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: basis, studieløpsemner, valgfemner/utveksling og en obligatorisk bacheloroppgave. 5

6 Komponent Studiepoeng Beskrivelse Basisemner Studieløpsemner 1 Valgemner eller Utveksling Bacheloroppgave (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) Ett emne à 30stp, eller to emner à 15stp Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studentene kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling og består av emner som danner en progresjon fra basisemner til introduksjonsemner innen reiseliv, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både basisemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra ulike valgemner som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgemner som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13) Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner Reiselivsledelse og opplevelsesutvikling Basisemner 1. semester (høst) Introduksjon til reiselivsnæringen Turisme og opplevelser Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Bærekraftig reiseliv English for Business Communication Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Service- og markedsføringsledelse Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i reiselivet Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgemne eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Ledelse og påvirkning Destinasjonsledelse Interkulturell kommunikasjon Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Digital markedskommunikasjon og distribusjon Tabell 2. Oppbygging av emner studieår Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Bacheloroppgave 15 studiepoeng 6

7 Progresjonen i studiet gir først nødvendig kunnskap til å forstå både de enkelte emners rolle i et helhetlig perspektiv, og dybdeforståelse i det enkelte emnet. Første semester gir breddekunnskap og innsikt. Emnet introduksjon til reiselivsnæringen gir en bred innføring i reiseliv som næring og tar opp emner som videreføres i ulike enkeltemner videre i studiet. Her gis også en ekskursjon til en aktør i næringen, med konkrete aktiviteter. Ett av emnene som videreføres er turisme og opplevelser, som konsentrerer seg om dybdeforståelse av turisten, attraksjons- og opplevelsesteori. Sammen med basisemner som markedsføring og marked og samfunn gir emnene en oversikt over de større strategiske rammene man jobber innenfor i alle bedrifter i næringen, samt tjenesters og opplevelsesprodukters rolle i strategiarbeidet. Samtidig gir studieløpsemnene den grunnleggende innsikten i hva reiseliv og opplevelsesutvikling er, de viktigste teorier i reiselivs- og opplevelsesforskning, samt hvordan fagområdet har utviklet seg frem til i dag. Den overordnede innsikten fra første semester gjør studentene i stand til å forstå betydningen av bærekraftig og markedsorientert drift på andre semester. Emnet bærekraftig reiseliv, som inneholder kunnskap om detaljerte konsekvenser og konsekvenssammenhenger av reiselivsvirksomhet, gir studenten både kunnskap, forståelse og praktiske verktøy. Dette gir grunnlag for å skape bærekraftig og konkurransedyktig drift i produksjonen av opplevelser i et internasjonalt marked. Samtidig får studentene English Business Communication, som setter dem i stand til å kommunisere korrekt og flytende på engelsk med partnere, leverandører og kunder globalt. Dette kan igjen ses i sammenheng med emnet organisasjon og ledelse, som setter rammer for å forstå kommunikasjon og struktur i arbeidsliv og organisasjoner. Til sist vil forbrukeratferd gi studentene forståelse for hvem kunden og turisten er, og hvordan han eller hun fatter beslutninger og kjøpsatferd, i forlengelse av emnet turisme og opplevelser 1.semester. 2. studieår får studentene emnet bedriftsøkonomi, som gir den nødvendige kommersielle ballast til studieretningen, og som utfylling av det uttalte behovet om bærekraftig drift fra 1. studieår. Emnet metode I: statistikk og kvantitative metoder gir dem nødvendig markedskunnskap og verktøy til å utføre analyser av markedet i turismen. Studieløpsemnet service og markedsføringsledelse gir en fordypning i serviceteori som et ledd i markedsorienteringen, og gir helt nødvendige innsikt i reiselivsnæringens behov. Emnet informasjons- og kommunikasjonsteknologi for reiselivet er det første av to digitale emner i studiet, som først gir en nødvendig innføring i den digitale revolusjon næringen har vært inne i. Til sammen vil disse emnene fylle ut innsikten i kompleksiteten i reiselivsnæringen. Etter ulike valgemner i fjerde semester vil studentene i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling i tredje studieår får et mer overordnet ledelsesperspektiv og mer modningsorienterte emner. De vil kunne bruke kunnskap fra de to første studieårene til å sette sammen et mer helhetlig bilde av hvordan arbeidslivet vil se ut. Med emnet destinasjonsledelse lærer de å forstå ulike valgmuligheter, strategier og måter å lede en destinasjon på, med fokus på samarbeid mellom aktører i både produktutvikling og markedsarbeid. Her vil samarbeid med næringen være vesentlig. I emnet ledelse og 7

8 påvirkning vil de være i stand til å gjøre dette, både med tanke på medarbeidere og eksterne krefter som påvirker reiselivsnæringen, spesielt myndighetene. Med mål om å utvikle ferdigheter i å kommunisere bedre med ulike markeder og kunder internasjonalt, vil emnet interkultulturell kommunikasjon gi nødvendig kommunikasjonskompetanse i en stadig mer internasjonal bransje. Sist, men ikke minst, får studentene samfunnsøkonomi, som en videreføring av tidligere økonomiske emner, men denne gangen i et makroperspektiv. Alt i alt vil dette siste studieåret kunne bidra godt til studentenes modningsprosess, refleksjonsevne og evne til å se sammenhenger innenfor og mellom fagområder. Siste semester får studentene en mer praktisk innføring i emnet digital markedskommunikasjon og distribusjon, som inneholder kunnskap og ferdigheter som næringen i dag etterspør i sterk grad. Emnet bygger på innføringsemnet informasjons- og kommunikasjonsteknologi i reiselivet 3. semester, og er ment som en forberedelse til arbeidslivet. Basisemnet Kvalitativ metode 1 metode II: markedsanalyse kvalitative metoder fyller ut studentenes kompetansesammensetning i forhold til kvantitativ kunnskap 2. semester. Dette er nøye forbundet med metodebehov i skrivingen av bacheloroppgaven siste semester. Den er lagt til sist i studiet for å la studenten kunne ta i bruk all sin tilegnende kunnskap i utviklingen av kritisk refleksjon i et avsluttende analytisk arbeid. Hele studieprogresjonen er lagt opp med tanke på å gi en bred innføring i reiselivs- og opplevelsesutvikling i dag. De grunnleggende emnene gis så tidlig som mulig, slik at man bygger kunnskap og innsikt sten for sten. Samtidig er emnesammensetningen lagt opp slik at det tilstrebes å belyse kompleksiteten i en sterkt voksende næring som samtidig preges av store digitale endringer. Gjennom hele studiet gjennomfører studieprogrammet samarbeid med ulike aktører i næringen, slik at nærheten til arbeidslivet ivaretas. Dette gjøres i form av ekskursjoner, aktiviteter på destinasjoner, casestudier og deltagelse på konferanser, frokostmøter o.l. Viktigheten av nyutvikling og innovasjon ivaretas i reiselivsemnene gjennom å fokusere på utvalgte bedrifters innovative praksis, for eksempel i form av innovasjon av sommeraktivteter på vinterdestinasjoner, men også nye typer aktiviteter og tilrettelegging av nye opplevelser i urbane settinger. 8

9 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp Introduksjon til reiselivsnæringen Turisme og opplevelser Bærekraftig reiseliv English for Business Communication Beskrivelse Studentene gis en innføring i reiseliv som fenomen og næring; globalt, nasjonalt og lokalt, med hovedvekt på næringsperspektivet. Studentene skal gis en grunnleggende innsikt i reiselivsnæringen og hvordan utvikle denne i et forretningsmessig, etisk og bærekraftig perspektiv. Det gis en generell innføring i ulike sider ved reiselivs- og opplevelsesutvikling. Dette gjøres ved hjelp av relevante case og aktuelle eksempler med og fra næringen og inkluderer bedriftsbesøk og/eller foredrag fra en eller flere utvalgte reiselivsbedrifter. Studentene skal få oversikt over organisering, struktur og hovedaktører i næringen, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Studentene skal kunne relatere relevant teori til dagsaktuelle problemstillinger i utviklingen av bærekraftige reiseopplevelser på bedrifts- eller stedsnivå. Storytelling vil inngå som en komponent og virkemiddel i opplevelsesproduksjon. I dette emnet vektlegges fenomenperspektivet og den samfunnsvitenskapelige kunnskapen mer enn i foregående emne. Studentene gis en innføring i reiselivets utvikling og historie. Det anvendes klassiske originaltekster om turister og reisende, samt attraksjonsteori og opplevelsesteori. Studenten får en innføring i turistens og den reisendes kjennetegn, deres roller, motiver og typer, samt innføring i attraksjonens generelle kjennetegn, grad av autentisitet og tiltrekningskraft på ulike typer turister, nasjonalt og internasjonalt og innen ulike segmenter. Innføring i attraksjonsteori formidles i sammenheng med utstrakt bruk av ulike eksempler fra inn- og utland. Opplevelsesteorien gis ved grunnleggende tekster og illustreres ved det helhetlige møtet mellom turist og attraksjon og/eller opplevelse i reiselivssammenheng. Videre får studentene kunnskap om vårt eget turistprodukt og om hvordan Norge kan fremstå som attraktiv i internasjonale markeder. Studentene skal få en global og helhetlig forståelse for kultur, natur og samfunn som grunnleggende ressurser for reiselivs- og opplevelsesnæringene. Det voksende fokus på betydningen av å bevare kultur, tradisjoner og miljø gjør at stadig flere brukere og tilbydere verdsetter og ønsker å verne om kultur- og miljøverdier. Emnet vektlegger betydningen av å ivareta disse verdiene og å hindre at forbruk av reiselivstjenester og opplevelser truer en bærekraftig utvikling, økonomisk, sosialt og miljømessig. Ulike typer turisme, som økoturisme og ansvarlig turisme, samt prinsippene som ligger til grunn blir tematisert. De ulike aktørenes etiske utfordringer i internasjonalt reiseliv blir behandlet. Dette kan være seg myndighetenes og bedriftenes ulike roller, lokalbefolkningens situasjon samt turistens rolle. Relevante og aktuelle case fra det internasjonale reiselivet, spesielt i utviklingsland, blir behandlet. Emnet skal gjøre studentene i stand til å mestre utfordringer på engelsk i forretningslivet generelt, og innenfor reiselivsbransjen spesielt. Med fokus på det profesjonelle språket, skal emnet gi både en plattform for å mestre krevende utfordringer på engelsk samt å gi praktisk språktrening. Gjennom praktiske språkøvelser, rollespill og case skal studentene oppøve ferdigheter i formell kommunikasjon på engelsk både muntlig og skriftlig innen en rekke profesjonelle kommunikasjonsområder, som kundebehandling, kontakt mellom bedrifter, reiselivsrelaterte forhandlinger samt digital markedsføring av destinasjoner. I løpet av emnet skal studentene opparbeide ferdigheter i språkstruktur og grammatikk, samt utvikle et profesjonelt ordforråd relatert til reiseliv og forretningsliv, slik at de kan fremstå som dyktige og profesjonelle i interaksjon med kunder og forretningspartnere. 9

10 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i reiselivet Service- og markedsføringsledelse Ledelse og påvirkning Digital markedskommunikasjon og distribusjon Dette emnet bygger på perspektiver fra tidligere gjennomgåtte fag som Introduksjon til næringen, opplevelsesutvikling, markedsføring og service, og kombinerer disse med emnets hovedfokus digitalisering av verdikjedeteorier og strategisk reiselivsledelse ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT). Ved å analysere et mangfold av IKT-bruk innen reiseliv, vil studentene få omfattende innsikt i hvordan verdikjeder i reiselivs-, hotell- og restaurantnæringer digitaliseres, samt hvordan IKT kan benyttes i strategisk ledelse av reiselivsbedrifter. Gjennom arbeid med internasjonale caser vil studentene reflektere over rollen IKT spiller i reiselivsnæringen og reiselivets IKT-avhengighet, samtidig som at de vil lære om konkrete anvendelsesområder for teknologier i ulike reiselivssektorer. I tillegg til å få historisk innsikt i utvikling og implementering av IKT innen transport-, overnattings-, aktivitets- og restaurantsektorer, vil studentene oppnå forståelse for aktuelle trender og utviklingstrekk innen dette området. Eksempler på ulike IKTløsninger som emnet vil gi grunnleggende innføring i er selvbetjeningstjenester, kontekstfølsomme tjenester, mobile turistguider, web 2.0 og web 3.0, sosial nettverksbygging, «augmented» og «virtual reality», destinasjons IT-systemer, smarte transportsystemer og andre fremtidsrettede teknologier. I dette emnet skal studentene få innsikt i hva som menes med service, og hvordan reiselivsbedriftene må legge til rette for å forstå og skape verdier sammen med de reisende. Sentralt er å forstå gjestene og nødvendige prosesser for å sikre et forutsigbart og jevnt servicenivå. Studentene skal få kunnskap om hvordan de ut fra teorier om serviceledelse kan identifisere problemområder i typiske reiselivsvirksomheter og foreslå tiltak for å håndtere disse, samt hvordan denne tilnærmingen kan brukes som et konkurransefortrinn for norske reiselivsbedrifter. Studentene skal tilegne seg nødvendige ferdigheter for på egenhånd å kunne planlegge og legge til rette for de ansattes verdiskapning med gjestene. Det legges særlig vekt på dypere forståelse av service i forhold til en integrert utvikling av forretningskonsept, markedsføring, teknologi- og personalutvikling. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap og innsikt i å øve innflytelse, påvirkning og ledelse gjennom temaene påvirkning, forhandling og kriseledelse. De skal forstå strategiutforming, prosesshåndtering og typer utfordringer i forhandlinger. De skal kunne anvende teorier, teknikker og prosedyrer for å planlegge, lede og gjennomføre forhandlinger og påvirkning mot ulike målgrupper. Studentene skal videre ha innsikt i krise- og beredskapsarbeid ved å kunne initiere, planlegge og lede krisesituasjoner, anvende grunnleggende metoder, velge fremgangsmåte og effektive virkemidler. Etter endt emne skal de kunne forstå viktigheten av emnets bidrag for å kunne utøve makt, påvirke omgivelsene og håndtere en forhandlingssituasjon. Dette emnet støtter opp om videre fordypning i fagområder informasjons- og kommunikasjonsteknologi innen reiseliv og markedsføring og gir studentene omfattende innsikt i reiselivets særegne markedskommunikasjons- og distribusjonskanaler på Internett. Emnet begynner med historisk innsikt i utvikling av reiselivsdistribusjonssystemer og fokuserer på temaer som introduksjon av flybransjes første reservasjonssystemer, vekst av globale distribusjonssystemer (for eksempel, Amadeus, Galileo, Sabre), «disintermediation» og «reintermediation»-bevegelser i reiselivs-, hotell- og flybransjer, fremvekst av nye nett-baserte mellomledd, samt utvikling av interne booking og reservasjonssystemer. Emnet tar først sikte på å utvikle studentenes forståelse av særtrekk, unike egenskaper og samspillet mellom nye nettbaserte og tradisjonelle medier. Videre legger emnet vekt på forskjell mellom nettbasert markedskommunikasjon og distribusjon og tar for seg ulike digitale markedskommunikasjons- og distribusjonskanaler, inklusivt display advertising, markedsføring via sosiale medier, «affiliate» markedsføring og epostmarkedsføring med flere digitale kanaler. Studentene vil lære om ulike digitale kommunikasjons- og distribusjonsstrategier og vil være i stand til å utvikle multikanalstrategier for reiselivsvirksomheter. 10

11 Destinasjonsledelse Interkulturell kommunikasjon Emnet omhandler destinasjonens rolle som strategisk forretningsenhet i reiselivsnæringen. Derved blir destinasjonens konkurranseevne - nasjonalt og internasjonalt - og bærekraft sentrale emneområder. Sentralt er også hva den enkelte aktør i en destinasjon betyr for destinasjonsutvikling, posisjonering og drift. Destinasjonsselskapets rolle blir et viktig tema og hvilken betydning dette har for bilaterale avtaler, makt, konflikter og synergier i ulike destinasjoner. Studentene få en grunnleggende orientering om ulike forhold globalt sett som kan ha betydning for strategivalg for norske reiselivsaktører og destinasjoner i internasjonale markeder. Storytelling som virkemiddel i destinasjonsmarkedsføring blir tatt opp. Emnet bygger på forkunnskaper fra emnene markedsføring samt tidligere reiselivsemner. Emnet skal utvikle studentenes kunnskap og forståelse for kulturelt baserte forskjeller og likheter, og gi innsikt i kulturelle dimensjoner i forretnings- og arbeidsliv. Faget baseres på teori fra fagfeltene sosialantropologi, sosiologi og kommunikasjon. Studentene får øvelse i å analysere samhandlingsprosesser, gjenkjenne kommunikasjonsforskjeller og anvende relevante strategier, metoder og teknikker for å oppnå effektiv kommunikasjon. Dette gjøres gjeldende i dirkete samhandling ansikt til ansikt, men også i kommunikasjon i ulike kanaler. Emnet utforsker globaliseringens betydning for kulturmøter innen tema som mangfold, etikk og korrupsjon. Ledelse og kommunikasjon i flerkulturelle bedrifts- og organisasjonsmiljøer blir tatt opp. Emnet bygger på forkunnskaper fra emnet English for Business Communication. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 11

12 3.2 Basisemner studieår Basisemner á 7,5 stp Beskrivelse Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative analyser 2.studieår Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet omhandler framveksten av markedsøkonomien, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling, fra før den industrielle revolusjon fram til dagens delingsøkonomi. Studentene vil utvikle kompetanse til å diskutere dagsaktuelle politiske og økonomiske fenomener- som globalisering, proteksjonisme eller sosial dumping - i en historisk og faglig ramme. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og på den måte utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å realisere bestemte mål, og at kjernen handler om oppgaveløsning. De skal også lære at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap og innsikt om at organisasjoner er bevisst konstruert, og emnet skal bidra til å forstå og kunne forklare hvordan organisasjoner kan endres for å kunne fungere bedre. Emnet tar for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, organisasjonsstruktur, omgivelser, makt og konflikt, motivasjon, kommunikasjon, beslutninger, læring, endring og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter emnet skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Høyskolen Kristianias skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike 12

13 forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Markedsanalyse - kvalitative metoder 3.studieår Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i samfunnsøkonomisk teori og analyse. Det handler om hvordan vi fordeler ressursene vi har (arbeidskraft, naturressurser og produksjonsutstyr), hvilke faktorer som påvirker økonomien, og hva som kjennetegner økonomien i Norge og i andre land. Første del av emnet er en innføring i mikroøkonomiske begreper og analyse, med hovedvekt på konsumenters og produsenters tilpasning i et marked. Analysen inkluderer kunnskap om hvordan pris og produksjon endrer seg under ulike markedsforhold, og hvordan etablering av monopol eller politiske tiltak påvirker samfunnsøkonomisk overskudd. I makroøkonomien er fokuset på samfunnets økonomi som helhet, hvordan et lands økonomi fungerer, både nasjonalt og internasjonalt. Hvilke faktorer påvirker vekst og økonomisk aktivitet i et land, hvordan måles denne aktiviteten og hvilke tilgjengelige verktøy har politiske myndighetene for å påvirke økonomien. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet inkluderer også en forståelse for sentrale begreper og sammenhenger, blant annet arbeidsledighet, inflasjon, fordeling, handel og internasjonal økonomi. Markedsanalyse - kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emnet skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven det siste studieåret. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Basisemner Studieår 13

14 3.2 Valgemner fjerde semester 1 15 eller 30 stp (med forbehold om endringer i emneutvalg og antall emner) Adventure Tourism 15stp (Offered in English) Arbeidsrett 15stp Bedriftsøkonomisk analyse 30 stp Tilbys også i Bergen Digital markedsføring 30stp Beskrivelse Adventure tourism is one of the fastest growing segments of the tourism industry and is increasingly recognised as being what tourism should be now and in the future. During this course, students will acquire knowledge of the key principles and practices associated with planning and managing adventure tourism. The course begins by defining adventure tourism, and provides an overview of the current sector structure. It then introduces students to the market for adventure tourism, and the role and importance of entrepreneurship and innovation within the adventure tourism industry. Students will then learn about the regulatory environment and how to conduct risk assessment and manage adventure tourism operations safely, how to develop adventure tourism products that provide memorable activities and experiences, how to market adventure tourism products including the role of market research, and how to manage physical, natural and human resources for adventure tourism. The course also considers trends and issues that are likely to influence the adventure tourism sector in the future. Emnet skal gi studentene kunnskaper om den rettslige reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med særskilt vekt på arbeidsgivers styringsrett. Studentene skal gis innsikt i juridisk metode og «tenkemåten» i faget. Både den individuelle og kollektive arbeidsretten vil bli behandlet. Aktuelle emner vil være forhold knyttet til ansettelser, arbeidsavtalen, lønns- og arbeidsvilkår, nedbemanning, permittering og avslutning av arbeidsforhold. I den forbindelse vil også forhandlinger knyttet til opphør av arbeidsforhold bli behandlet. Sentralt i faget er sammenhengen mellom arbeidsgivers styringsrett og utøvelse av de sentrale arbeidsrettslige regler. Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Del tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Emnet skal gi studentene bred kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi og teknologisk konvergens skaper nye tjenester og nye virksomheter, og skal gi omfattende innsikt i ulike mekanismer i den digitale verden tatt fra både et (mikro) forretnings- og et mer overordnet (makro) samfunnsperspektiv. Studentene skal etablere kunnskap om hvordan sosiale medier og et fragmentert medielandskap endrer premisser for virksomhetens kommunikasjon, og skal få systematisk innsikt i digital markedsføring. I tillegg til å lære seg digital markedsplanlegging, skal studentene tilegne seg innsikt i ulike digitale markedskommunikasjonskanaler og deres bruksområder. 1 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 14

15 Endringsledelse og innovasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Entreprenørskap 15stp Eventledelse og sponsing 30 stp International Business Communication 15stp (Offered in English) Ledelse og personlig lederskap 30 stp Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene ha forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider. De skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet gir kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter. Videre gir emnet kunnskap om sentrale begreper knyttet til entreprenørskap, samt forståelse for rollen som entreprenørskap og små bedrifter spiller i samfunnet. Etter endt emne skal studentene vite hvilke faktorer som påvirker start-up prosessen gjennom å skape, etablere og organisere sin egen virksomhet. Det er forventet at studentene jobber sammen på tvers av studier, således at alle får mulighet til at bidra med sin unike kompetanse. Emnet bygger på fagområder og temaer som markedsføring, merkebygging, prosjektledelse, selvledelse, HRM, catering, økonomistyring, kommunikasjon, logistikk, sponsorvirksomhet, design og produksjon. Klasserommet skal fremstå som en treningsarena hvor teori og praktisk prosjektarbeid forenes. Forelesningene og teori vil bli knyttet til studentenes prosjektarbeid og eventplaner som skal utvikles for selvvalgte reelle eller fiktive eventer. De fleste studentene velger å jobbe med MH68 nord.studentene får ferdighetskompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere interne eventer i organisasjoner eller eksterne eventer i forbindelse med idretts-, kunst-, kultur- eller reiselivsarrangementer. De vil tilegne seg kunnskapskompetanse omkring den strategiske bruken av eventer og metakompetanse ved at de skal øve på muntlige presentasjoner og trenes til å lede seg selv. Good communication is about creating trust: To appear professional and reliable you need to understand and adapt to how other people think, feel and communicate. This course will be taught in English, and aims to strengthen oral and written communication skills in a variety of international business contexts, such as how to communicate effectively across cultures, how to achieve a win-win deal in international negotiations, how to solve ethical challenges in a globalized market and how to communicate brand values or build company culture through storytelling. The course incites reflection through interactivity and participation from the students in class discussions, the application of theory to real-life cases and feedback on assignments. Studentene skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse; dvs. lede andre og lede seg selv. Studentene skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie og egenart. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i verdimessige og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse. Studentene skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studentene skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap, samt kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring til å løse ledelsesrelevante problemstillinger. 15

16 Kommunikasjon og coaching 2 15stp Tilbys også i Bergen Multimedial historiefortelling og visuell merkevarebygging 30 stp Personalledelse og rekruttering 15stp PR 15stp Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Emnet gir studentene kunnskap om hva coaching er og historiske perspektiver og filosofi som ligger til grunn for coaching som praksis. Temaer som dekkes innen faget er læringsmodeller og læringsteori, holdninger og menneskesyn i utvikling og læring og kommunikasjon. Videre vil studentene få innføring i coaching som en intervensjon i organisasjoner og metoder for intervensjoner, samt hvordan evaluere effekter av coaching. Etter gjennomført emne skal studentene kunne gjennomføre coachingsamtaler, planlegge og gjennomføre intervensjoner som inneholder coaching. Videre skal studentene ha bestillerkompetanse gjennom å kunne evaluere foreslåtte prosjekter og tilbud om coaching fra konsulentfirmaer, samt evaluere effekter av gjennomførte prosjekter. Dette valgemnet har en teoretisk del og en praktisk del, og handler om å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som skal til for å kunne bidra til en bedrifts visuelle profil og identitetsbygging gjennom bilder og film. Studentene får innsikt i bruken av visuell retorikk og hvordan man planlegger og designer gode historier og bilder for en arbeidsgiver gjennom praktisk fotografering / filming og teoretisk tilnærming til caser og eksempler. Emnet gir innsikt i hvordan bruk av bilder i vår kultur kan ha kommersielle, politiske eller etiske følger. Studentene skal kunne evne å etisk reflektere over fotografiets og filmens kommunikative rolle i samfunnet og hvordan påvirke et publikum gjennom bilder og film. Etter endt emne skal studentene beherske fotografering og film på et nivå som gjør at han/hun kan fylle rollen som fotograf i en organisasjon. Studentene skal kunne bidra med den visuelle planleggingen for en merkevare eller identitetsbygging gjennom forskjellige kanaler. Emnet lærer studentene hvordan både lovgivers krav og rådende teorier innen strategisk HRM omsettes i praksis på norske arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. De vil særlig gå i dybden i rekrutteringsfaget og få kjennskap til forskning om rekrutteringsprosesser, trekkteori og testing som grunnlag for rekruttering. Studentene skal etter endt emne ha bred oversikt over såvel rammeverk (lovverk) som vanlig praksis i utøvelsen av personalleder-funksjonen. De skal vite hvordan ansettelser, personalsamtaler, korrektiver, avvikling og omorganisering skal foregå på ansvarlig vis. Studentene skal ut fra gjeldende rettsregler og teorier om forvaltning av menneskelige ressurser kunne anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Emnet tar utgangspunkt i at alle organisasjoner trenger et godt omdømme og støtte fra ulike interessenter for å nå sine mål. Studentene skal lære om PR-fagets historie og utbredelse og hvordan PR-arbeid virker sammen med tradisjonell markedsføring. Viktige stikkord er: interessentanalyser, omdømme, PR-strategi, retorikk, nyhetsjournalistikk og mediehåndtering. Studentene skal etter endt emne kunne lage en PR-strategi med tiltaksplan og få trening i å skrive pressemelding og kronikk og argumentere for en sak i form av en god presentasjon. Videre skal studenten beherske spredning av PR-budskap i sosiale medier. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. 2 Nytt navn f.o.m. vår 2017 (før: Coaching) 16

17 Strategisk merkevareledelse 15 stp Studiepraksis 15 stp Tilbys også i Bergen Varehandelsledelse 15stp Merkevarer brukes i en rekke sammenhenger, i klassisk betydning innenfor forbrukermarkeder, banktjenester og butikkjeder, i merkevarebygging av organisasjoner (for eksempel for HR i rekrutteringsarbeid), i reiseliv gjennom å bygge sterke destinasjonsmerker eller i politikk for å bygge sterke merkevarer av partier og politikere. I dette emnet skal studentene lære de grunnleggende teoriene om strategisk merkevareledelse og skal bruke disse teoriene i praktiske problemstillinger. Utstrakt bruk av praktiske oppgaver, datainnsamling og analyse, diskusjoner og digitalt simuleringsspill er derfor en sentral del av emnet. Studentene skal får trening i å utnytte dine analytiske evner til å ta strategiske beslutninger i merkevareledelse. Studentene skal etter fullført emne ha god oversikt over den systematiske prosessen som brukes for å bygge merkevarer, og ha større forståelse for hvordan merker inngår i organisasjonskulturer og i vårt samfunn. Formålet med emnet er å gi studentene mulighet til å praktisere sin kunnskap, og forstå hvordan teori og praksis forutsetter hverandre og utformer hverandre gjensidig. Gjennom det skapes overføring mellom teori og praksis. Studentene skal få innblikk i arbeidshverdagen i et arbeidsmiljø relevant for eget studium. Praksis skal legge til rette for systematisk læring og utprøving gjennom relevante arbeidsoppgaver og erfaringssituasjoner. Arbeidsoppgavene skal stå i forhold til den kompetansen studenten har, og er å betrakte som en læringsarena på samme måte som undervisningen ved høyskolen. Praksisopplæringen skal være variert, veiledet og vurdert. Erfaringer og kunnskap studentene tilegner seg gjennom praksisarbeidet skal gi bedre forståelse for øvrige fag i bachelor studiet. I praksisperioden skal studentene fordype seg i et selvvalgt tema relatert til studiets faglige profil. Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør nesten 10 % av brutto nasjonalprodukt og har mer enn sysselsatte. Varehandelen har vært gjennom enorme endringer de siste årene med en økende dominans av kjeder, kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Nye og større endringer står for tur, med en sterk vekst i franchisedrift, e-handel og bærekraftig markedsføring, noe som gir nye utfordringer og muligheter både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette emnet er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandør relasjoner og utvalgte strategiske temaer innen varehandel. Tabell 5 Valgemner 4. semester (med forbehold om endringer) 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 17

18 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops hjemme og i utlandet (listen er ikke uttømmende). Spesielt brukes internasjonale gjesteforelesere, og studentene deltar aktivt i internasjonalt samkvem gjennom konferanser og workshops som arrangeres av næringsaktører som feks. Visit Oslo, Innovasjon Norge, HSMAI, ulike handelskamre og Innovation Forum. Studentene i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling oppmuntres videre til å reise og delta på utveksling, ettersom internasjonal erfaring er spesielt aktuelt i dette studiet. Av andre internasjonale tiltak støtter Høyskolen reiselivsstudentenes egen organiserte studiereise til en annen nasjon eller annen verdensdel, med tilrettelegging av undervisning, tematisk fokus og noe finansiell støtte i 5. semester. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ i Europa - «Study Abroad», for studenter i og utenfor Europa For bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling tilrettelegges det for utveksling 4. semester. Utvekslingsemner, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng er godkjent av faglige studieledere. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju, for studenter som nomineres til utveksling. 18