Studieplan Bachelor i HR og personalledelse

Transkript

1 Godkjent i UUV-sak 53/16 Institutt for ledelse og org. Studieplan Bachelor i HR og personalledelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet ; endret (HK-sak 6/16) Godkjent i Undervisningsutvalget ; sist oppdatert (UUV-sak 53/16) Side 1 av 19

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Basisemner studieår Valgemner fjerde semester Bacheloroppgave Studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning HR (Human Resources, eller menneskelige ressurser) er fagområder som stadig får mer oppmerksomhet i privat og offentlig sektor, og omfatter aktiviteter i en HR-avdeling og linjeleders personalansvar. En av HR-funksjonens viktigste oppgaver er å anskaffe og beholde de riktige menneskene i organisasjonen, og å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og motivasjon. For å kunne gjøre dette, må HR-funksjonen ha kompetanse om organisasjonen, psykologi, rekruttering, arbeidsrett, relevante HR-aktiviteter og om den forretningsmessige driften. En HR-medarbeider bør kunne være en strategisk samarbeidspartner. I bachelor i HR og personalledelse skal studentene samtidig som de lærer om HR-faget, også forstå markeder og forretningsdrift. Det vil gi studentene en helhetsforståelse som gir dem et bredere grunnlag i sitt virke på en arbeidsplass. Studiet skal gi studentene praktisk og teoretisk forståelse og kompetanse innenfor HRområdet gjennom caseundervisning, forelesninger og kontakt med næringen. Målet er at studentene med graden bachelor i HR og personalledelse kan få arbeid i HR-avdelinger, rekrutteringsbyråer, eller med konsulenttjenester innenfor HR-faget, som prosjektledere innenfor HR-relaterte saker, og at de kan utøve lederskap på mellomledernivå. Studentene får innsikt i hva som kreves av dem, samt hvilke arbeidsoppgaver de møter i arbeidet med menneskelige ressurser. Det legges stor vekt på selvstendig arbeid, kreativitet og samarbeidsevne. Studentene skal lære å utfordre seg selv, hverandre og de som underviser på studiet ved å stille kritiske spørsmål og våge å tenke nytt. Godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes både i studiet og senere i arbeidslivet. Studiet skal være godt forankret i oppdatert faglig kunnskap, og samtidig gi studentene forståelse hvordan HR-funksjonen utøves i praksis. Studentene skal også kunne studere videre på mastergradnivå. 2. Læringsutbytte Målet med studiet er å gi studentene kompetanse, som er viktig for norsk næringsliv og offentlig sektor, og grunnlag for videre studier. Kunnskap Ved endt studie skal kandidaten ha bred kompetanse innen sentrale fagområder som er viktig for norsk næringsliv og offentlig sektor og som gir grunnlag for videre studier. Kandidaten har: kunnskap om forvaltning og utvikling av menneskelige ressurser, og hvordan en organisasjon kan planlegge, anskaffe, utvikle og belønne de menneskelige ressursene og bruke HR praksisene som strategiske virkemidler for å nå organisasjonens mål kunnskap og god innsikt i organisasjonspsykologi, personalledelse, rekruttering og kompetanse- og lederutvikling kunnskap i prosjektledelse og hvordan prioriterte oppgaver kan organiseres, ledes og styres 3

4 kunnskap om sentrale problemstillinger i forholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver (den individuelle arbeidsretten) og om det rettslige forholdet mellom arbeidslivets organisasjoner (den kollektive arbeidsretten). forståelse for arbeidsgiverrollen og individene i organisasjonen kunnskap om det globale arbeidsmarkedet og internasjonal HR kunnskap om forretningsdrift, og har driftsmessig perspektiv innen markedsføring, forbrukeratferd og bedriftsøkonomi kunnskap om forskning og utviklingsarbeid innen fagfeltet, og hvor kildene til ny kunnskap finnes. Ferdigheter Kandidaten kan: analysere strukturelle, kulturelle og psykologiske forhold i en organisasjon, og ta begrunnede valg foreta begrunnede valg og handlinger i forhold til planlegging, gjennomføring og evaluering av kompetanse- og lederutvikling i organisasjoner identifisere og analysere arbeidsrettslige problemer, og kan løse dem gjennom grunnleggende juridisk metode utarbeide jobbanalyse, utforme strukturelle intervjuer, velge relevant testverktøy og gjennomføre en rekrutteringsprosess fylle administrative stabsfunksjoner og er i stand til å støtte linjelederen i utøvelse av personalansvar påvirke sine omgivelser, enten indirekte eller direkte, gjennom forhandlinger kalkulering, budsjettering og forstå nøkkeltall i et regnskap anvende faglige verktøy og metoder til utvikling av HR-strategi og markedsundersøkelser Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger som kan oppstå i arbeidet med mennesker kan planlegge og gjennomføre prosjekt og prosesser har innsikt hvordan organisasjoner fungerer som komplekse sosiale systemer med kulturelle, individuelle og relasjonelle utfordringer har innsikt i hvordan mennesker i en organisasjon påvirkes av endrings- og utviklingsprosesser, og hvordan disse bør ledes har evne til skriftlig og muntlig formidling av sentrale faglige temaer har generell kompetanse som gir grunnlag for å nytenking og innovasjon. 4

5 3. Studiets struktur Bachelor i HR og personalledelse er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgemner). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgemne/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: basis, studieløpsemner, valgemner/utveksling og en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Basisemner Studieløpsemner 1 Valgemner eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) Ett emne à 30stp, eller to emner à En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studentene kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i HR og perosnalledelse og består av emner som danner en progresjon fra basisemner til introduksjonsemner innen HR og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både basisemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra ulike valgemner som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgemner som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgave 1 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13) 5

6 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner HR og peronalledelse Basisemner 1. semester (høst) Prosjekt og prosesstyring Arbeidsmiljø og psykologi Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Strategisk HR Forhandling og påvirkning Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Individuell arbeidsrett Kompetanse- og lederutvikling Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgemne eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Rekruttering Operativ personalledelse Kollektiv arbeidsrett Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Internasjonal HR Tabell 2. Oppbygging av emner studieår Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Bacheloroppgave 15 studiepoeng Progresjonen i studiet er lagt opp ved først å gi nødvendig kunnskap til å forstå både de enkelte emners rolle i et helhetlig perspektiv og dybdeforståelse i det enkelte emne. Første semester gir både metode- og prosessforståelse, samt breddekunnskap og innsikt. Emnet prosjekt og prosesstyring gir bred innføring i prosjektledelse og hvordan prioriterte oppgaver kan organiseres og gjennomføres og tar opp temaer som videreføres i ulike enkeltemner videre i studiet. Emnet arbeidsmiljø og psykologi gir innføring i psykologi knyttet til arbeidslivet. Fokus i emnet og undervisningen er knyttet til forståelsen for hva som skaper et godt arbeidsmiljø og grunnleggende verktøy for å møte mennesker i ulike situasjoner som personalleder. Sammen med basisemnene markedsføring samt marked og samfunn gir emnene innsikt og en plattform for å forstå både interne prosesser i en organisasjon og hvordan omgivelser og markedet utvikler seg. I emnet strategisk HR andre semester får studentene en innføring i hvordan HR-funksjonen kan arbeide helhetlig og strategisk for å støtte virksomheten med å nå sine mål, og hele HRverdikjeden belyses. Emnet gir innsikt i hvordan menneskelige ressurser kan styres og utvikles, blant annet gjennom måling og analyse. Dette er et grunnleggende emne som 6

7 viderføres i de andre studieløpsemnene. I emnet forhandling og påvirkning får studentene innføring i ulike typer forhandlinger. Det blir lagt vekt på analyse, forberedelser, prosedyrer og gjennomføring av forhandlinger. Videre gis det innføring og bruk av påvirkningsmetoder basert på sosialpsykologisk teori. Basisemnet organisasjon og ledelse gir grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungere og belyser sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori. Til sist vil basisemnet forbrukeratferd gi studentene forståelse for kunde/bruker-perspektivet og kjøpsatferd. I emnet kompetanse og lederutvikling tredje semester gis innsikt og fordypning i utvikling av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og evner hos medarbeidere og ledere for å øke prestasjoner. Emnet videreføres femte semester. I emnet individuell arbeidsrett lærer studentene om rettsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere og betydningen av den individuelle arbeidsavtalen som også danner grunnlag for emnene på femte semester. I basisemnet bedriftsøkonomi får studentene innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Dette bidrar til å gi den nødvendige kommersielle og forretningsmessige forståelse. Emnet statistikk og kvantitativ metode gir nødvendig markedskunnskap og verktøy til å utføre analyser. Etter ulike valgemner i fjerde semester vil studentene i tredje studieår få et mer overordnet ledelsesperspektiv og mer modningsorienterte emner. De vil kunne bruke kunnskap fra de to første studieårene til å sette sammen et mer helhetlig bilde. Med emnet operativ personalledelse gis studentene kunnskap om hva det betyr å forvalte arbeidsgiveransvaret på en god måte. Emnet innebærer en operasjonalisering av tidligere tilegnet kunnskap, særlig fra emnene arbeidsmiljø og psykologi samt individuell arbeidsrett. I emnet rekruttering gis studentene innsikt i det teoretiske grunnlaget for fagfeltet rekruttering og seleksjon. Emnet skal gi studentene kunnskap om hele rekrutteringsprosessen, fra strategisk bemanningsplanlegging til introduksjon av nyansatte. Grunnlaget for å forstå emnet er gitt tidligere, blant annet i emnet strategisk HR. I emnet kollektiv arbeidsrett gis studentene kunnskap og forståelse om de rettsregler som omhandler arbeidslivets organisasjoner når det gjelder inngåelse og oppsigelse av tariffavtaler. I basisemnet samfunnsøkonomi videreføres tidligere økonomiske emner, men denne gangen i et makroperspektiv. Til sammen vil emnene kunne bidra godt til studentenes modningsprosess, refleksjonsevne og evne til å se sammenhenger innenfor og mellom fagområder. I sjette semester gjennomføres emnet internasjonal HR. Emnet gir studentene kunnskap og forståelse for arbeidsmarkedets internasjonalisering, HR-funksjonen i internasjonale selskaper med ulike rettslige rammer, så vel som ulike nasjonale kulturer. Emnet bygger på de tre emnene strategisk HR, individuell arbeidsrett samt rekruttering. Basisemnet metode II: markedsanalyse kvalitative metoder utfyller metodeforståelse i forhold til emnet metode I: statistikk og kvantitative metoder fra tredje semester. Dette er nøye forbundet med metodebehov i skrivingen av bacheloroppgaven sjette semester. Den er lagt til slutt i studiet, for at studentene kan ta i bruk all tilegnet kunnskap i utviklingen av kritisk refleksjon i et avsluttende analytisk arbeid. 7

8 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp Prosjekt og prosesstyring Arbeidsmiljø og psykologi Strategisk HR Forhandling og påvirkning Beskrivelse Emnet skal gi studentene en innføring i prosjektledelse og hvordan prioriterte oppgaver kan organiseres, ledes og styres innenfor rammen av prosjekter. Hovedtemaer og emner som behandles i kurset, vil være prosjekters plass i organisasjonen, ulike prosjekttyper, utvikling av prosjektgrupper og modeller og utfordringer i framtidens prosjektoppgaver. Studentene skal videre lære om livsløp og faser i et prosjektarbeid fra initiering til avslutning/ terminering. Emnet skal gi studentene verktøy for å kunne planlegge og styre prosjekter, utvikle prosjektplaner og styringsverktøy, fremdriftskontroll og håndtering av usikkerhet. Studentene skal gis innføring i temaer som krav til en prosjektleder, prosjektlederroller og kritiske suksessfaktorer for å lykkes. Emnet skal også gi en innføring i ytelse og prestasjoner i effektive prosjektgrupper og hvordan grupper etableres og utvikles. Emnet skal gi studentene en innføring i psykologi knyttet til arbeidslivet. Fokuset i emnet og undervisningen vil være knyttet til forståelsen for hva som skaper et godt arbeidsmiljø. Studentene skal lære grunnleggende teori innenfor arbeidspsykologi, og også få grunnleggende verktøy for å møte mennesker i ulike situasjoner som personalleder. Emnet skal gi studentene en innføring i psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, konflikter og konflikthåndtering, mobbing, gruppepsykologi, mangfold i arbeidslivet, persepsjon og attribusjonsteorier, fordommer og diskriminering. Emnet vil også gi studentene en innføring i mellommenneskelig kommunikasjon og hvordan gjennomføre en medarbeidersamtale. Emnet skal gi studentene en innføring i hvordan HR-funksjonen kan arbeide helhetlig og strategisk for å støtte virksomheten med å nå sine mål. For å lykkes med dette vil det presenteres generelle teorier om strategiarbeid og diskuteres hvordan HR kan bidra til å støtte virksomhetens overordnede strategi. Studentene gis innsikt i hvordan menneskelige ressurser kan styres og utvikles, blant annet gjennom måling og analyse. Det gis dypere innsikt i de viktigste delområdene innen HR, og det diskuteres spesielt hvordan HR-tiltak påvirker prestasjoner og resultater på organisasjonsnivå. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i at menneskelige ressurser er vanskelig å styre og at menneskelige ressurser er en uensartet og heterogen ressurs. Som en sammenbinding av emnet vil studentene tilegne seg kompetanse i å planlegge en HR strategi og drøfte kritisk hvilke konsekvenser denne vil kunne ha på menneskene i organisasjonen. Emnet består av to hovedtemaer, forhandling og påvirkning. Studentene gis innføring i ulike typer forhandlinger med fokus på fordelingsforhandlinger, integrasjonsforhandlinger og de forskjellige stadier i forhandlinger. Videre vil det bli lagt vekt på analyse, forberedelser, prosedyrer, teknikker og gjennomføring av forhandlinger. Studentene vil lære bruk av påvirkningsmetoder, både det å bli utsatt for påvirkning og det å påvirke for å få gjennomslag for egne perspektiver og bygger på sosialpsykologisk teori. Sentralt i studiet er forståelsen av forskjellen på å overbevise og overtale. Studentene vil lære seg å skille mellom etisk og uetisk praksis av universelle påvirkningsprinsipper. De vil kunne øke sin gjennomslagskraft og sette sunne grenser mot press i 8

9 forhandlinger. Hvor suksessfull kandidaten blir i rollen som påvirker er til stor del avhengig av deres evne til å påvirke, enten det er bortover, oppover eller nedover i organisasjonen. Individuell arbeidsrett Rekruttering Kompetanse- og lederutvikling Operativ personalledelse Emnet skal lære studentene om rettsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere og betydningen av den den individuelle arbeidsavtalen. I denne sammenheng vil studentene få en innføring i rettsreglene, om inngåelse og opphør av arbeidsavtaler, og partenes rettigheter og plikter mens arbeidsforholdet består mellom dem. I tillegg vil det gis en innføring i de viktigste rettsreglene som beskytter arbeidstakerne mot diskriminering i arbeidslivet. Dessuten behandles de oppgaver som offentlige organer er tillagt på arbeidsrettens område. Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg den juridiske tenkemåten og tilegne seg ferdigheter i grunnleggende juridisk metode. Studenten vil få trening i å identifisere arbeidsrettslige problem, finne relevante kilder og løse praktiske rettsspørsmål ut fra kildene. Emnet skal gi studentene innsikt i det teoretiske grunnlaget for fagfeltet rekruttering og seleksjon. Emnet skal gi studentene kunnskap om hele rekrutteringsprosessen, fra strategisk bemanningsplanlegging til introduksjon av nyansatte. Studentene vil også tilegne seg kunnskaper om de ulike elementene som bør inngå i en jobbanalyse og utforming av strukturerte, kompetansebaserte intervjuer. Videre vil studentene få innsikt i hvordan de kan utvikle en rekrutteringspolitikk. De vil ha opparbeidet seg inngående kjennskap til ulike arbeidspsykologiske testverktøy som måler både typisk atferd og maksimal prestasjon. De vil få en innføring i personlighetspsykologi og tester for å måle personlighet. Forholdet mellom intelligens, evner og ferdigheter vil også bli gjennomgått. Emnet skal også gi studentene forståelse for prinsippene for merkevarebygging som er en metode for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Emnet skal gi studentene kunnskap om kompetanse- og lederutvikling, herunder utvikling av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og evner hos medarbeidere og ledere. Målet med kompetanse- og lederutvikling er økte prestasjoner på individ, gruppe og organisasjonsnivå. For å avgjøre om tiltak har hatt effekt må det gjennomføres evalueringer. Emnet vil derfor presentere ulike metoder for evaluering, måling og analyse av kompetanse- og lederutvikling. Det diskuteres kritisk ulike evalueringsdesign og hvilke konklusjoner som kan trekkes ut av de ulike fremgangsmåtene. Studenten skal utvikle forståelse for sentrale begreper innen emnet og få kjennskap til sentrale teorier. Studentene skal utvikle kritisk tenkning om hva som virker og ikke virker innen leder- og kompetanseutvikling. Studenten skal etter endt emne kunne foreta begrunnede valg og handlinger i forhold til design, planlegging, gjennomføring og evaluering av kompetanse- og lederutvikling i organisasjoner. Emnet skal gi studentene kunnskap om hva det betyr å forvalte arbeidsgiveransvaret på en god måte. Sentrale emner er personalplanlegging (tilknytningsformer), h else, miljø og sikkerhet, lønnssystemer, sykefravær, livsfaseplanlegging, omorganisering og nedbemanning og IT-verktøy for personalforvaltning. Intern informasjon er løpende integrert i emnet. Emnet innebærer en operasjonalisering av tidligere tilegnet kunnskap, særlig fra emnene arbeidsmiljø og psykologi og individuell arbeidsrett, slik at studentene forstår hvordan kunnskap fra både psykologi og jus brukes i praktisering av arbeidsgiveransvaret i privat og offentlig sektor. 9

10 Kollektiv arbeidsrett Internasjonal HR Emnet skal gi studentene kunnskap og forståelse om de rettsregler som omhandler arbeidslivets organisasjoner når det gjelder inngåelse og oppsigelse av tariffavtaler. I den sammenheng vil bruk av arbeidskamp, og de rettigheter og plikter som følger av tariffavtalene for organisasjonene og deres medlemmer bli behandlet. Studentene skal også lære om trekk ved det norske arbeidsmarkedet og arbeidslivets organisasjoner. Dessuten behandles de oppgaver som offentlige organer er tillagt på denne del av arbeidsretten. I tillegg vil studentene få kjennskap til de viktigste rettsreglene som gjelder pensjon. Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg den juridiske tenkemåten og tilegne seg ferdigheter i grunnleggende juridisk metode. Studentene vil få trening i å identifisere arbeidsrettslige problem, finne relevante kilder og løse praktiske rettsspørsmål ut fra kildene. Emnet skal gi studentene kunnskap og forståelse for arbeidsmarkedets internasjonalisering. Norske bedrifter er i økende grad utenlandsk eid, og norskeide selskaper etablerer seg i utlandet. Outsourcing av funksjoner til andre land er også en økende trend. Viktige temaer i emnet vil være forhold som gjør seg gjeldende for expatriates (utsendte norske arbeidstakere) og utfordringer for den nasjonale HR-funksjonen og tilpasning til sentral HR-ledelse i andre land. Studentene skal få en innføring i viktige temaer når det gjelder bruk av utenlandsk arbeidskraft i Norge, ulike kontrakter og utfordringer. Studentene skal gis forståelse for etiske dilemmaer man kan stå overfor og måter å håndtere situasjoner og utfordringer, tverrkulturell forståelse, i tillegg behandles temaet internasjonalt samfunnsansvar. Studentene vil få en innføring i hvordan HR-funksjonen i internasjonale selskaper må forholde seg til ulike rettslige rammer i ulike land så vel som ulike nasjonale kulturer. Emnet bygger på de tre emnene strategisk HR, individuell arbeidsrett samt rekruttering. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 3.2 Basisemner studieår Basisemner á 7,5 stp Beskrivelse Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet omhandler framveksten av markedsøkonomien, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling, fra før den industrielle 10

11 revolusjon fram til dagens delingsøkonomi. Studentene vil utvikle kompetanse til å diskutere dagsaktuelle politiske og økonomiske fenomener- som globalisering, proteksjonisme eller sosial dumping - i en historisk og faglig ramme. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og på den måte utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative metoder 2.studieår Bedriftsøkonomi 2.studieår Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å realisere bestemte mål, og at kjernen handler om oppgaveløsning. De skal også lære at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap og innsikt om at organisasjoner er bevisst konstruert, og emnet skal bidra til å forstå og kunne forklare hvordan organisasjoner kan endres for å kunne fungere bedre. Emnet tar for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, organisasjonsstruktur, omgivelser, makt og konflikt, motivasjon, kommunikasjon, beslutninger, læring, endring og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter emnet skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Høyskolen Kristianias skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. 11

12 Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Markedsanalyse - kvalitative metoder 3.studieår I dette emnet får studentene en innføring i samfunnsøkonomisk teori og analyse. Det handler om hvordan vi fordeler ressursene vi har (arbeidskraft, naturressurser og produksjonsutstyr), hvilke faktorer som påvirker økonomien, og hva som kjennetegner økonomien i Norge og i andre land. Første del av emnet er en innføring i mikroøkonomiske begreper og analyse, med hovedvekt på konsumenters og produsenters tilpasning i et marked. Analysen inkluderer kunnskap om hvordan pris og produksjon endrer seg under ulike markedsforhold, og hvordan etablering av monopol eller politiske tiltak påvirker samfunnsøkonomisk overskudd. I makroøkonomien er fokuset på samfunnets økonomi som helhet, hvordan et lands økonomi fungerer, både nasjonalt og internasjonalt. Hvilke faktorer påvirker vekst og økonomisk aktivitet i et land, hvordan måles denne aktiviteten og hvilke tilgjengelige verktøy har politiske myndighetene for å påvirke økonomien. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet inkluderer også en forståelse for sentrale begreper og sammenhenger, blant annet arbeidsledighet, inflasjon, fordeling, handel og internasjonal økonomi. Markedsanalyse - kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emnet skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven det siste studieåret. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Basisemner Studieår 12

13 3.2 Valgemner fjerde semester 1 15 eller 30 stp (med forbehold om endringer i emneutvalg og antall emner) Adventure Tourism (Offered in English) Arbeidsrett Bedriftsøkonomisk analyse 30 stp Tilbys også i Bergen Digital markedsføring 30stp Beskrivelse Adventure tourism is one of the fastest growing segments of the tourism industry and is increasingly recognised as being what tourism should be now and in the future. During this course, students will acquire knowledge of the key principles and practices associated with planning and managing adventure tourism. The course begins by defining adventure tourism, and provides an overview of the current sector structure. It then introduces students to the market for adventure tourism, and the role and importance of entrepreneurship and innovation within the adventure tourism industry. Students will then learn about the regulatory environment and how to conduct risk assessment and manage adventure tourism operations safely, how to develop adventure tourism products that provide memorable activities and experiences, how to market adventure tourism products including the role of market research, and how to manage physical, natural and human resources for adventure tourism. The course also considers trends and issues that are likely to influence the adventure tourism sector in the future. Emnet skal gi studentene kunnskaper om den rettslige reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med særskilt vekt på arbeidsgivers styringsrett. Studentene skal gis innsikt i juridisk metode og «tenkemåten» i faget. Både den individuelle og kollektive arbeidsretten vil bli behandlet. Aktuelle emner vil være forhold knyttet til ansettelser, arbeidsavtalen, lønns- og arbeidsvilkår, nedbemanning, permittering og avslutning av arbeidsforhold. I den forbindelse vil også forhandlinger knyttet til opphør av arbeidsforhold bli behandlet. Sentralt i faget er sammenhengen mellom arbeidsgivers styringsrett og utøvelse av de sentrale arbeidsrettslige regler. Emnets første del tar for seg økonomistyring, og gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. I del to gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Del tre gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Emnet skal gi studentene bred kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi og teknologisk konvergens skaper nye tjenester og nye virksomheter, og skal gi omfattende innsikt i ulike mekanismer i den digitale verden tatt fra både et (mikro) forretnings- og et mer overordnet (makro) samfunnsperspektiv. Studentene skal etablere kunnskap om hvordan sosiale medier og et fragmentert medielandskap endrer premisser for virksomhetens kommunikasjon, og skal få systematisk innsikt i digital markedsføring. I tillegg til å lære seg digital markedsplanlegging, skal studentene tilegne seg innsikt i ulike digitale markedskommunikasjonskanaler og deres bruksområder. 1 Dersom et valgemne overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgemnets emnebeskrivelse at valgemnet ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 13

14 Endringsledelse og innovasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Entreprenørskap Eventledelse og sponsing 30 stp International Business Communication (Offered in English) Ledelse og personlig lederskap 30 stp Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene ha forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider. De skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet gir kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter. Videre gir emnet kunnskap om sentrale begreper knyttet til entreprenørskap, samt forståelse for rollen som entreprenørskap og små bedrifter spiller i samfunnet. Etter endt emne skal studentene vite hvilke faktorer som påvirker start-up prosessen gjennom å skape, etablere og organisere sin egen virksomhet. Det er forventet at studentene jobber sammen på tvers av studier, således at alle får mulighet til at bidra med sin unike kompetanse. Emnet bygger på fagområder og temaer som markedsføring, merkebygging, prosjektledelse, selvledelse, HRM, catering, økonomistyring, kommunikasjon, logistikk, sponsorvirksomhet, design og produksjon. Klasserommet skal fremstå som en treningsarena hvor teori og praktisk prosjektarbeid forenes. Forelesningene og teori vil bli knyttet til studentenes prosjektarbeid og eventplaner som skal utvikles for selvvalgte reelle eller fiktive eventer. De fleste studentene velger å jobbe med MH68 nord.studentene får ferdighetskompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere interne eventer i organisasjoner eller eksterne eventer i forbindelse med idretts-, kunst-, kultur- eller reiselivsarrangementer. De vil tilegne seg kunnskapskompetanse omkring den strategiske bruken av eventer og metakompetanse ved at de skal øve på muntlige presentasjoner og trenes til å lede seg selv. Good communication is about creating trust: To appear professional and reliable you need to understand and adapt to how other people think, feel and communicate. This course will be taught in English, and aims to strengthen oral and written communication skills in a variety of international business contexts, such as how to communicate effectively across cultures, how to achieve a win-win deal in international negotiations, how to solve ethical challenges in a globalized market and how to communicate brand values or build company culture through storytelling. The course incites reflection through interactivity and participation from the students in class discussions, the application of theory to real-life cases and feedback on assignments. Studentene skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse; dvs. lede andre og lede seg selv. Studentene skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie og egenart. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i verdimessige og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse. Studentene skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studentene skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap, samt kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring til å løse ledelsesrelevante problemstillinger. 14

15 Kommunikasjon og coaching Tilbys også i Bergen Multimedial historiefortelling og visuell merkevarebygging 30 stp Personalledelse og rekruttering PR Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp Tilbys også i Bergen Strategisk merkevareledelse 15 stp Emnet gir studentene kunnskap om hva coaching er og historiske perspektiver og filosofi som ligger til grunn for coaching som praksis. Temaer som dekkes innen faget er læringsmodeller og læringsteori, holdninger og menneskesyn i utvikling og læring og kommunikasjon. Videre vil studentene få innføring i coaching som en intervensjon i organisasjoner og metoder for intervensjoner, samt hvordan evaluere effekter av coaching. Etter gjennomført emne skal studentene kunne gjennomføre coachingsamtaler, planlegge og gjennomføre intervensjoner som inneholder coaching. Videre skal studentene ha bestillerkompetanse gjennom å kunne evaluere foreslåtte prosjekter og tilbud om coaching fra konsulentfirmaer, samt evaluere effekter av gjennomførte prosjekter. Dette valgemnet har en teoretisk del og en praktisk del, og handler om å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som skal til for å kunne bidra til en bedrifts visuelle profil og identitetsbygging gjennom bilder og film. Studentene får innsikt i bruken av visuell retorikk og hvordan man planlegger og designer gode historier og bilder for en arbeidsgiver gjennom praktisk fotografering / filming og teoretisk tilnærming til caser og eksempler. Emnet gir innsikt i hvordan bruk av bilder i vår kultur kan ha kommersielle, politiske eller etiske følger. Studentene skal kunne evne å etisk reflektere over fotografiets og filmens kommunikative rolle i samfunnet og hvordan påvirke et publikum gjennom bilder og film. Etter endt emne skal studentene beherske fotografering og film på et nivå som gjør at han/hun kan fylle rollen som fotograf i en organisasjon. Studentene skal kunne bidra med den visuelle planleggingen for en merkevare eller identitetsbygging gjennom forskjellige kanaler. Emnet lærer studentene hvordan både lovgivers krav og rådende teorier innen strategisk HRM omsettes i praksis på norske arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. De vil særlig gå i dybden i rekrutteringsfaget og få kjennskap til forskning om rekrutteringsprosesser, trekkteori og testing som grunnlag for rekruttering. Studentene skal etter endt emne ha bred oversikt over såvel rammeverk (lovverk) som vanlig praksis i utøvelsen av personalleder-funksjonen. De skal vite hvordan ansettelser, personalsamtaler, korrektiver, avvikling og omorganisering skal foregå på ansvarlig vis. Studentene skal ut fra gjeldende rettsregler og teorier om forvaltning av menneskelige ressurser kunne anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Emnet tar utgangspunkt i at alle organisasjoner trenger et godt omdømme og støtte fra ulike interessenter for å nå sine mål. Studentene skal lære om PR-fagets historie og utbredelse og hvordan PR-arbeid virker sammen med tradisjonell markedsføring. Viktige stikkord er: interessentanalyser, omdømme, PR-strategi, retorikk, nyhetsjournalistikk og mediehåndtering. Studentene skal etter endt emne kunne lage en PR-strategi med tiltaksplan og få trening i å skrive pressemelding og kronikk og argumentere for en sak i form av en god presentasjon. Videre skal studenten beherske spredning av PR-budskap i sosiale medier. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Merkevarer brukes i en rekke sammenhenger, i klassisk betydning innenfor forbrukermarkeder, banktjenester og butikkjeder, i merkevarebygging av organisasjoner (for eksempel for HR i rekrutteringsarbeid), i reiseliv gjennom å bygge sterke destinasjonsmerker eller i politikk for å bygge sterke merkevarer av 15

16 partier og politikere. I dette emnet skal studentene lære de grunnleggende teoriene om strategisk merkevareledelse og skal bruke disse teoriene i praktiske problemstillinger. Utstrakt bruk av praktiske oppgaver, datainnsamling og analyse, diskusjoner og digitalt simuleringsspill er derfor en sentral del av emnet. Studentene skal får trening i å utnytte dine analytiske evner til å ta strategiske beslutninger i merkevareledelse. Studentene skal etter fullført emne ha god oversikt over den systematiske prosessen som brukes for å bygge merkevarer, og ha større forståelse for hvordan merker inngår i organisasjonskulturer og i vårt samfunn. Studiepraksis 15 stp Tilbys også i Bergen Varehandelsledelse Formålet med emnet er å gi studentene mulighet til å praktisere sin kunnskap, og forstå hvordan teori og praksis forutsetter hverandre og utformer hverandre gjensidig. Gjennom det skapes overføring mellom teori og praksis. Studentene skal få innblikk i arbeidshverdagen i et arbeidsmiljø relevant for eget studium. Praksis skal legge til rette for systematisk læring og utprøving gjennom relevante arbeidsoppgaver og erfaringssituasjoner. Arbeidsoppgavene skal stå i forhold til den kompetansen studenten har, og er å betrakte som en læringsarena på samme måte som undervisningen ved høyskolen. Praksisopplæringen skal være variert, veiledet og vurdert. Erfaringer og kunnskap studentene tilegner seg gjennom praksisarbeidet skal gi bedre forståelse for øvrige fag i bachelor studiet. I praksisperioden skal studentene fordype seg i et selvvalgt tema relatert til studiets faglige profil. Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør nesten 10 % av brutto nasjonalprodukt og har mer enn sysselsatte. Varehandelen har vært gjennom enorme endringer de siste årene med en økende dominans av kjeder, kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Nye og større endringer står for tur, med en sterk vekst i franchisedrift, e-handel og bærekraftig markedsføring, noe som gir nye utfordringer og muligheter både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette emnet er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandør relasjoner og utvalgte strategiske temaer innen varehandel. Tabell 5 Valgemner 4. semester (med forbehold om endringer) 16

17 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte ulike aktiviteter, slik som internasjonale forelesere, utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ i Europa - «Study Abroad», for studenter i og utenfor Europa Høyskolen Kristiania har som målsetting å sende godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. For bachelor i HR og personalledelse tilrettelegges det derfor for utveksling i 4. semester der studentene oppmuntres til å delta ettersom internasjonal erfaring gir verdifull kompetanse. Utvekslingsemner, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng, er godkjent av faglig studieleder. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju, for studenter som nomineres til utveksling. 17

18 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studiet har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgemnene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Basisemner Studieløpsemner Valgemne eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) Ett emne à 30stp, eller to emner à Basisemnene skal alle studenter ha. Disse vil hovedsakelig bli undervist i store auditorier. De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorgradene. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner, etc. Valgemnene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene er undervisningen dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Bachelorprogrammet legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, digitale læringsressurser (f. eks filmer på nett) og studentveiledere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. 18

19 I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv, organisasjoner, offentlige etater og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania 19