Bachelor i HR og personalledelse

Transkript

1 Studieplan Bachelor i HR og personalledelse Vedtatt i Høyskolekollegiet ; oppdatert Godkjent i Undervisningsutvalget (UUV) Sist oppdatert i UUV-sak 86/15, og Endret i Høyskolekollegiet (HK-sak 6/16) Side 1 av 19

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Fellesemner studieår Valgfag fjerde semester Studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning HR (Human Resources, eller menneskelige ressurser) er fagområder som stadig får mer oppmerksomhet i privat og offentlig sektor og omfatter aktiviteter i en HR-avdeling og linjeleders personalansvar. En av HR-funksjonens viktigste oppgaver er å anskaffe og beholde de riktige menneskene i organisasjonen, og å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og motivasjon. For å kunne gjøre dette må HR-funksjonen ha kompetanse om organisasjonen, psykologi, rekruttering, arbeidsrett, relevante HR-aktiviteter og om den forretningsmessige driften. En HR-medarbeider bør kunne være en strategisk samarbeidspartner. I bachelor i HR og personalledelse skal studentene samtidig som de lærer om HR-faget også forstå markeder og forretningsdrift. Det vil gi studentene en helhetsforståelse som gir dem et bredere grunnlag i sitt virke på en arbeidsplass. Studiet skal gi studentene en praktisk og teoretisk forståelse og kompetanse innenfor HR - området gjennom caseundervisning, forelesninger og kontakt med næringen. Målet er at studentene med graden bachelor i HR og personalledelse skal få jobb som saksbehandler i en HR-avdeling, et rekrutteringsbyrå, eller jobbe med konsulenttjenester innenfor HR-faget, som prosjektledere innenfor HR-relaterte saker og å kunne utøve lederskap på mellomledernivå. Studentene skal gjennom studiet forberede seg til kommende yrkesvalg (eller videre studier), og få innsikt i hva som kreves av dem, samt hvilke arbeidsoppgaver de møter i arbeidet med menneskelige ressurser. Det legges stor vekt på selvstendig arbeid, oppfinnsomhet og samarbeidsevne. Studentene skal lære å utfordre seg selv, hverandre og de som underviser på studiet ved å stille kritiske spørsmål og våge å tenke nytt. Godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes både i studiet og senere i arbeidslivet. Studiet skal være godt forankret i oppdatert faglig kunnskap, og samtidig gi studentene forståelse hvordan HR funksjonen utøves i praksis. Studentene skal også kunne studere videre på masternivå. 3

4 2. Læringsutbytte Målet med studiet er å gi våre studenter kompetanse som er viktig for norsk næringsliv, offentlig sektor og som gir grunnlag for videre studier. Gjennom studiet skal studentene utvikle kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å forvalte og utvikle menneskelige resurser for å nå organisasjoners mål. Studiet skal gi studentene kompetanse innenfor HR faget med et forretningsperspektiv. Studentene skal målrettet kunne lede og arbeide med utvikling av menneskelige ressurser. Studentene skal ha forståelse for arbeidsgiverrollen og individene i organisasjonen. De skal kunne dekke administrativ stabsfunksjon, og være i stand til å støtte linjelederen i utøvelse av personalansvar. Studentene skal utvikle seg til å bli reflekterte medarbeidere og prosessledere. Kunnskap Studentene skal få kunnskap i hvordan en organisasjon kan planlegge, anskaffe, utvikle og belønne de menneskelige ressursene og bruke HR praksisene som strategiske virkemidler for å nå organisasjonens mål. De skal få god innsikt og kunnskap i organisasjonspsykologi, personalledelse, rekruttering, kompetanse- og lederutvikling. Studiet skal også gi studentene en innføring i prosjektledelse og hvordan prioriterte oppgaver kan organiseres, ledes og styres. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap om sentrale problemstillinger i forholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver (den individuelle arbeidsretten) og om det rettslige forholdet mellom arbeidslivets organisasjoner (den kollektive arbeidsretten). De skal også lære å identifisere et arbeidsrettslig problem, finne relevante kilder og løse praktiske rettsspørsmål ut fra kildene. Det globale arbeidsmarkedet blir dekket gjennom emnet som behandler internasjonal HR. Studentene skal gjennom studiet få en bred kunnskap om forretningsdrift gjennom emnene markedsføring, forbrukeratferd og bedriftsøkonomi. Ferdigheter Studiet skal utvikle studentenes evner til å identifisere og analysere praktiske problemstillinger. Både i timeplanlagt undervisning og i prosjektoppgaver skal studentene trenes systematisk i å anvende teorier på praktiske problemstillinger fra arbeidslivet. Studentene skal videre trenes i å se forskjellene mellom forskningsbasert og erfarings basert kunnskap. Studentene skal blant annet utvikle følgende ferdigheter: Innhente og analysere relevant informasjon for å belyse en problemstilling Analysere strukturelle, kulturelle, psykologiske forhold i en organisasjon og ta begrunnede valg Studenten skal kunne foreta begrunnede valg og handlinger i forhold til, planlegging, gjennomføring og evaluering av kompetanse- og lederutvikling i organisasjoner Identifisere og analysere arbeidsrettslige problem og kunne løse det gjennom grunnleggende juridisk metode Kunne utarbeide jobbanalyse, utforme strukturelle intervjuer, velge relevant testverktøy og gjennomføre en rekrutteringsprosess Påvirke sine omgivelser, enten indirekte eller direkte gjennom forhandlinger Kunne kalkulering, budsjettering og forstå nøkkeltall i et regnskap.. 4

5 Generell kompetanse Studentene skal etter endt studium være oppmerksomme på etiske problemstillinger som kan oppstå i arbeidet med mennesker. Studentene skal ha innsikt hvordan organisasjoner fungerer som komplekse sosiale systemer med kulturelle, strukturelle, individuell og relasjonelle utfordringer. Studentene skal forstå hvordan mennesker i en organisasjon påvirkes av endrings- og utviklingsprosesser, og hvordan disse bør ledes. Studiet skal utvikle studentenes kompetanse i skriftlige fremstillinger, presentasjoner og fremføringer som studenten vil kunne dra nytte av i videre studier eller i arbeidslivet. Studentene skal tilføre HR og personal avdelinger i privat og offentlig sektor kunnskap om fagfeltets utvikling og innhold. 3. Studiets struktur Bachelor i HR og personalledelse er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 150 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie emner (valgfag). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgfag/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: fellesemner, studieløpsemner, valgfag/utveksling og en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Fellesemner Studieløpsemner 1 Valgfag eller Utveksling Bacheloroppgave (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) 30 (ett emne, eller to emner à 15stp.) En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studentene kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i HR og personalledelse og består av emner som danner en progresjon fra fellesemner til introduksjonsemner innen HR og personalledelse, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både fellesemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra ulike valgfag som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgfag som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår 5

6 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner HR og personalledelse Fellesemner 1. semester (høst) Prosjekt og prosesstyring Arbeidsmiljø og psykologi Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Strategisk HR Forhandling og påvirkning Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Individuell arbeidsrett Kompetanse- og lederutvikling Metode I: Statistikk og kvantitative analyser Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgfag eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Rekruttering Operativ personalledelse Kollektiv arbeidsrett Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Internasjonal HR (på engelsk) Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Bacheloroppgave 15 studiepoeng Tabell 2. Oppbygging av emner studieår (Endret i HK-sak 6/16) 6

7 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp. Prosjekt og prosesstyring Beskrivelse Emnet skal gi studentene en innføring i prosjektledelse og hvordan prioriterte oppgaver kan organiseres, ledes og styres innenfor rammen av prosjekter. Hovedtemaer og emner som behandles i kurset, vil være prosjekters plass i organisasjonen, ulike prosjekttyper, utvikling av prosjektgrupper og modeller og utfordringer i framtidens prosjektoppgaver. Studentene skal videre lære om livsløp og faser i et prosjektarbeid fra initiering til avslutning/ terminering. Emnet skal gi studentene verktøy for å kunne planlegge og styre prosjekter, utvikle prosjektplaner og styringsverktøy, fremdriftskontroll og håndtering av usikkerhet. Studentene skal gis innføring i temaer som krav til en prosjektleder, prosjektlederroller og kritiske suksessfaktorer for å lykkes. Emnet skal også gi en innføring i ytelse og prestasjoner i effektive prosjektgrupper og hvordan grupper etableres og utvikles. Arbeidsmiljø og psykologi Strategisk HR Forhandling og påvirkning Individuell arbeidsrett Emnet skal gi studentene en innføring i psykologi knyttet til arbeidslivet. Fokuset i emnet og undervisningen vil være knyttet til forståelsen for hva som skaper et godt arbeidsmiljø. Studentene skal lære grunnleggende teori innenfor arbeidspsykologi, og også få grunnleggende verktøy for å møte mennesker i ulike situasjoner som personalleder. Emnet skal gi studentene en innføring i psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, konflikter og konflikthåndtering, mobbing, gruppepsykologi, mangfold i arbeidslivet, persepsjon og attribusjonsteorier, fordommer og diskriminering. Emnet vil også gi studentene en innføring i mellommenneskelig kommunikasjon og hvordan gjennomføre en medarbeidersamtale. Emnet skal gi studentene en innføring i hvordan HR-funksjonen kan arbeide helhetlig og strategisk for å støtte virksomheten med å nå sine mål. For å lykkes med dette vil det presenteres generelle teorier om strategiarbeid og diskuteres hvordan HR kan bidra til å støtte virksomhetens overordnede strategi. Studentene gis innsikt i hvordan menneskelige ressurser kan styres og utvikles, blant annet gjennom måling og analyse. Det gis dypere innsikt i de viktigste delområdene innen HR, og det diskuteres spesielt hvordan HR-tiltak påvirker prestasjoner og resultater på organisasjonsnivå. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i at menneskelige ressurser er vanskelig å styre og at menneskelige ressurser er en uensartet og heterogen ressurs. Som en sammenbinding av emnet vil studentene tilegne seg kompetanse i å planlegge en HR strategi og drøfte kritisk hvilke konsekvenser denne vil kunne ha på menneskene i organisasjonen. Emnet består av to hovedtemaer, forhandling og påvirkning. Studentene gis innføring i ulike typer forhandlinger med fokus på fordelingsforhandlinger, integrasjonsforhandlinger og de forskjellige stadier i forhandlinger. Videre vil det bli lagt vekt på analyse, forberedelser, prosedyrer, teknikker og gjennomføring av forhandlinger. Studentene vil lære bruk av påvirkningsmetoder, både det å bli utsatt for påvirkning og det å påvirke for å få gjennomslag for egne perspektiver og bygger på sosialpsykologisk teori. Sentralt i studiet er forståelsen av forskjellen på å overbevise og overtale. Studentene vil lære seg å skille mellom etisk og uetisk praksis av universelle påvirkningsprinsipper. De vil kunne øke sin gjennomslagskraft og sette sunne grenser mot press i forhandlinger. Hvor suksessfull kandidaten blir i rollen som påvirker er til stor del avhengig av deres evne til å påvirke, enten det er bortover, oppover eller nedover i organisasjonen. Emnet skal lære studentene om rettsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere og betydningen av den den individuelle arbeidsavtalen. I denne sammenheng vil studentene få en innføring i rettsreglene, om inngåelse og opphør av arbeidsavtaler, og partenes rettigheter og plikter mens arbeidsforholdet består mellom dem. I tillegg vil det gis en innføring i de viktigste rettsreglene som 7

8 beskytter arbeidstakerne mot diskriminering i arbeidslivet. Dessuten behandles de oppgaver som offentlige organer er tillagt på arbeidsrettens område. Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg den juridiske tenkemåten og tilegne seg ferdigheter i grunnleggende juridisk metode. Studenten vil få trening i å identifisere arbeidsrettslige problem, finne relevante kilder og løse praktiske rettsspørsmål ut fra kildene. Rekruttering Kompetanse- og lederutvikling Operativ personalledelse Kollektiv arbeidsrett Internasjonal HR Emnet skal gi studentene innsikt i det teoretiske grunnlaget for fagfeltet rekruttering og seleksjon. Emnet skal gi studentene kunnskap om hele rekrutteringsprosessen, fra strategisk bemanningsplanlegging til introduksjon av nyansatte. Studentene vil også tilegne seg kunnskaper om de ulike elementene som bør inngå i en jobbanalyse og utforming av strukturerte, kompetansebaserte intervjuer. Videre vil studentene få innsikt i hvordan de kan utvikle en rekrutteringspolitikk. De vil ha opparbeidet seg inngående kjennskap til ulike arbeidspsykologiske testverktøy som måler både typisk atferd og maksimal prestasjon. De vil få en innføring i personlighetspsykologi og tester for å måle personlighet. Forholdet mellom intelligens, evner og ferdigheter vil også bli gjennomgått. Emnet skal også gi studentene forståelse for prinsippene for merkevarebygging som er en metode for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Emnet skal gi studentene kunnskap om kompetanse- og lederutvikling, herunder utvikling av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og evner hos medarbeidere og ledere. Målet med kompetanse- og lederutvikling er økte prestasjoner på individ, gruppe og organisasjonsnivå. For å avgjøre om tiltak har hatt effekt må det gjennomføres evalueringer. Emne vil derfor presentere ulike metoder for evaluering, måling og analyse av kompetanse- og lederutvikling. Det diskuteres kritisk ulike evalueringsdesign og hvilke konklusjoner som kan trekkes ut av de ulike fremgangsmåtene. Studenten skal utvikle forståelse for sentrale begreper innen emnet og få kjennskap til sentrale teorier. Studentene skal utvikle kritisk tenkning om hva som virker og ikke virker innen leder- og kompetanseutvikling. Studenten skal etter endt emne kunne foreta begrunnede valg og handlinger i forhold til design, planlegging, gjennomføring og evaluering av kompetanse- og lederutvikling i organisasjoner. Emnet skal gi studentene kunnskap om hva det betyr å forvalte arbeidsgiveransvaret på en god måte. Sentrale emner er personalplanlegging (tilknytningsformer), h else, miljø og sikkerhet, lønnssystemer, sykefravær, livsfaseplanlegging, omorganisering og nedbemanning og IT-verktøy for personalforvaltning. Intern informasjon er løpende integrert i emnet. Emnet innebærer en operasjonalisering av tidligere tilegnet kunnskap, særlig fra emnene arbeidsmiljø og psykologi og individuell arbeidsrett, slik at studentene forstår hvordan kunnskap fra både psykologi og jus brukes i praktisering av arbeidsgiveransvaret i privat og offentlig sektor. Emnet skal gi studentene kunnskap og forståelse om de rettsregler som omhandler arbeidslivets organisasjoner når det gjelder inngåelse og oppsigelse av tariffavtaler. I den sammenheng vil bruk av arbeidskamp, og de rettigheter og plikter som følger av tariffavtalene for organisasjonene og deres medlemmer bli behandlet. Studentene skal også lære om trekk ved det norske arbeidsmarkedet og arbeidslivets organisasjoner. Dessuten behandles de oppgaver som offentlige organer er tillagt på denne del av arbeidsretten. I tillegg vil studentene få kjennskap til de viktigste rettsreglene som gjelder pensjon. Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg den juridiske tenkemåten og tilegne seg ferdigheter i grunnleggende juridisk metode. Studentene vil få trening i å identifisere arbeidsrettslige problem, finne relevante kilder og løse praktiske rettsspørsmål ut fra kildene. Emnet skal gi studentene kunnskap og forståelse for arbeidsmarkedets internasjonalisering. Norske bedrifter er i økende grad utenlandsk eid, og norskeide selskaper etablerer seg i utlandet. Outsourcing av funksjoner til andre 8

9 Tabell 3. Studieløpsemner studieår land er også en økende trend. Viktige temaer i emnet vil være forhold som gjør seg gjeldende for expatriates (utsendte norske arbeidstakere) og utfordringer for den nasjonale HR-funksjonen og tilpasning til sentral HR-ledelse i andre land. Studentene skal få en innføring i viktige temaer når det gjelder bruk av utenlandsk arbeidskraft i Norge, ulike kontrakter og utfordringer. Studentene skal gis forståelse for etiske dilemmaer man kan stå overfor og måter å håndtere situasjoner og utfordringer, tverrkulturell forståelse, i tillegg behandles temaet internasjonalt samfunnsansvar. Studentene vil få en innføring i hvordan HRfunksjonen i internasjonale selskaper må forholde seg til ulike rettslige rammer i ulike land så vel som ulike nasjonale kulturer. Emnet bygger på de tre emnene strategisk HR, individuell arbeidsrett samt rekruttering. 9

10 3.2 Fellesemner studieår Fellesemner á 7,5 stp Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Markedsanalyse - kvalitative metoder 2.studieår Beskrivelse Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet ser på fremveksten av de moderne markedene, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling. Emnet diskuterer hvilke samfunnsmessige forhold som endres over tid, og hvilke premisser forbrukerne og beslutningstakerne må forholde seg til. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og drøfte forholdet mellom individuell moral og markedssystemets grunnleggende trekk. Slik kan studenten utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å nå de mål de har satt seg, at kjernen i organisasjoner er oppgaveløsning og at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til de ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap om at organisasjoner er bevisst konstruert og ledes av en ledelse, men at organisasjonskulturer og subkulturer i organisasjoner influerer på adferd hos organisasjonens medlemmer. Emnet skal ta for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, motivasjon, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, organisasjon og omgivelser, makt og konflikter, kommunikasjon i organisasjoner, beslutninger, læring, endring i organisasjoner og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Markedsanalyse-kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emne skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven 10

11 ved siste studieår. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Statistikk og kvantitative analyser 3.studieår Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet tar også for seg ulike modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å korrigere markedene. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter kurset skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Markedshøyskolens skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Tabell 4. Fellesemner studieår 11

12 3.3 Valgfag fjerde semester eller 30 stp. valgfag (med forbehold om endringer i antall emner) Arbeidsrett 15stp Bedriftsøkonomisk analyse I 15 stp. Tilbys også i Bergen. Bedriftsøkonomisk analyse II 15 stp. Tilbys også i Bergen. Bærekraftig markedsføring og forretningsetikk 15 stp Coaching 15stp. Beskrivelse Emnet skal gi studentene kunnskaper om den rettslige reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med særskilt vekt på arbeidsgivers styringsrett. Studentene skal gis innsikt i juridisk metode og «tenkemåten» i faget. Både den individuell og kollektive arbeidsretten vil bli behandlet. Aktuelle emner vil være forhold knyttet til ansettelser, arbeidsavtalen, lønns- og arbeidsvilkår, nedbemanning, permittering og avslutning av arbeidsforhold. I den forbindelse vil også forhandlinger knyttet til opphør av arbeidsforhold bli behandlet. Sentralt i faget er sammenhengen mellom arbeidsgivers styringsrett og utøvelse av de sentrale arbeidsrettslige regler. Emnet inneholder tre deler: 1. Innføring i regnskap, 2. budsjettering og 3. investering/finansiering. I del en, innføring i regnskap, gis det kunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. I del to, budsjettering, gis en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i budsjettering. Sammenhenger mellom delbudsjett og hovedbudsjett står sentralt. I emnets tredje del, investering/finansiering, gis en innføring i problemer knyttet til foretakenes anskaffelse og anvendelse av kapital. Sentrale temaer er budsjettering av kontantstrømmer og verdsetting av investeringsprosjekter. Det gis også en innføring i analyse av risiko knyttet til investeringsprosjekter samt beregninger av finansieringskostnad. Emnet forutsetter at studenten har tatt bedriftsøkonomisk analyse I. Valgfaget inneholder tre deler: Regnskap, driftsregnskap og investering/finansiering. Del én gir dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap, og etter fullført emne skal studentene kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler. Studentene skal også kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Del to gir innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap. Del tre omfatter en behandling av investeringsanalyser med skatt. Deretter videreføres teorien fra første del med grundig drøfting av sentrale emner innen finansiell økonomi. Særskilt sentralt er behandling av avkastning og risiko, prisdannelsen i markedene for ulike finansielle aktiva, samt beregning av avkastningskrav for egenkapital og totalkapital. Emnet gir studentene kunnskap om bærekraftig markedsføring og forretningsetikk. Temaer som dekkes innen bærekraftig markedsføring inkluderer markedsføringens påvirkning på miljøet, bærekraftig markedsføringsledelse, forbrukeratferd og bærekraft, kretsløpsøkonomien, og sosialt entreprenørskap. Temaer innen forretningsetikk inkluderer etisk teori, etiske beslutninger, verktøy for etisk ledelse, interessentdialog, bedriftens påvirkning på ulike interessenter, samfunnsansvar og lønnsomhet, og regulering av næringslivet. Etter gjennomført emne skal studentene mellom annet kunne beskrive bedrifters påvirkning på ulike interessenter og miljøet, markedsføre bærekraftige produkter og tjenester, foreslå tiltak for å styrke arbeid med bedriftens samfunnsansvar, og analysere etiske dilemmaer i næringslivet. Emnet gir studentene kunnskap om hva coaching er og historiske perspektiver og filosofi som ligger til grunn for coaching som praksis. Temaer som dekkes innen 1 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 2 Vedtatt i institutt for org og ledelse/uuv-sak 69/15 (samt i Institutt for markedsføring/uuv-sak 63/15) 12

13 Tilbys også i Bergen Digital markedsføring 30stp. Endringsledelse og innovasjon 30 stp. Tilbys også i Bergen. Entreprenørskap 15stp. Eventledelse og sponsing 30 stp. International Business Communication 15stp. (offered in English) faget er læringsmodeller og læringsteori, holdninger og menneskesyn i utvikling og læring, og kommunikasjon. Videre vil studentene få innføring i coaching som en intervensjon i organisasjoner, og metoder for intervensjoner, samt hvordan evaluere effekter av coaching. Etter gjennomført emne skal studentene kunne gjennomføre coachingsamtaler, planlegge og gjennomføre intervensjoner som inneholder coaching. Videre skal studentene ha bestillerkompetanse gjennom å kunne evaluere foreslåtte prosjekter og tilbud om coaching fra konsulentfirmaer, samt evaluere effekter av gjennomførte prosjekter. Emnet skal gi studentene bred kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi og teknologisk konvergens skaper nye tjenester og nye virksomheter, og skal gi omfattende innsikt i ulike mekanismer i den digitale verden tatt fra både et (mikro) forretnings- og et mer overordnet (makro) samfunnsperspektiv. Studentene skal etablerekunnskap om hvordan sosiale medier og et fragmentert medielandskap endrer premisser for virksomhetens kommunikasjon, og skal få systematisk innsikt i digital markedsføring. I tillegg til å lære seg digital markedsplanlegging, skal studentene tilegne seg innsikt i ulike digitale markedskommunikasjonskanaler og deres bruksområder. Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene få forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon, for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider, de skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet gir kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter. Videre gir emnet kunnskap om sentrale begreper knyttet til entreprenørskap, samt forståelse for rollen som entreprenørskap og små bedrifter spiller i samfunnet. Efter endt emne skal studentene vite hvilke faktorer som påvirker start-up prosessen gjennom å skape, etablere og organisere sin egen virksomhet. Det er forventet at studentene jobber sammen på tvers av studieløp, således at alle får mulighet til at bidra med sin unike kompetanse Emnet bygger på fagområder og temaer som markedsføring, merkebygging, prosjektledelse, selvledelse, HRM, catering, økonomistyring, kommunikasjon, logistikk, sponsorvirksomhet, design og produksjon. Klasserommet skal fremstå som en treningsarena hvor teori og praktisk prosjektarbeid forenes. Forelesningene og teori vil bli knyttet til studentenes prosjektarbeid og eventplaner som skal utvikles for selvvalgte reelle eller fiktive eventer. De fleste studentene velger å jobbe med MH68 nord.studentene får ferdighetskompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere interne eventer i organisasjoner eller eksterne eventer i forbindelse med idretts-, kunst-, kultur- eller reiselivsarrangementer. De vil tilegne seg kunnskapskompetanse omkring den strategiske bruken av eventer og metakompetanse ved at de skal øve på muntlige presentasjoner og trenes til å lede seg selv. Good communication is about creating trust: To appear professional and reliable you need to understand and adapt to how other people think, feel and communicate. This course will be taught in English, and aims to strengthen your oral and written communication skills in a variety of international business contexts, such as how to communicate effectively across cultures, how to achieve a win-win deal in international negotiations, how to solve ethical challenges in a globalized market 13

14 and how to communicate brand values or build company culture through storytelling. The course incites reflection through interactivity and participation from the students in class discussions, the application of theory to real-life cases and feedback on assignments. Ledelse og personlig lederskap 30 stp. Markedsføring på bedriftsmarkedet 15 stp Multimedial kommunikasjon og historiefortelling 15 stp. Tilbys også i Bergen Personalledelse og rekruttering 15stp. PR 15stp. Studenten skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse: dvs. lede andre og lede seg selv. Studenten skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie og egenart. Studenten skal etter endt emne ha innsikt i verdimessige og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse. Studenten skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studenten skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap, samt kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring til å løse ledelsesrelevante problemstillinger. Emnet gir studentene kunnskap om markedsføring på bedriftsmarkedet. Temaer som dekkes i kurset inkluderer hva som skiller markedsføring på forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet, organisasjoners kjøpsatferd, relasjoner mellom selger og kjøper, markedsføringsledelse på bedriftsmarkedet, organisering og ledelse av forsyningskjeder, makt og konflikter i relasjonene, innkjøp, prognoser, lagerstyring og transport. Etter gjennomført emne skal studentene kunne analysere kundens kjøpsatferd, opprette og styre relasjoner til kjøper, utvikle en effektiv markedsstrategi, gjennomføre en salgsprosess, velge optimal organisering av forsyningskjeder, lage prognoser og lagerplaner, og styre innkjøpsprosjekter. Studenten skal etter endt emne beherske både teori og praktiske ferdigheter som gjør at man kan planlegge og gjennomføre multimedial historiefortelling av høy kvalitet. Teoretisk innsikt skal oversettes til praktisk gjennomføring. Studentene skal forstå hva visuell retorikk er, og de skal kjenne til hvordan man kommuniserer til ulike målgrupper gjennom planlegging av strategisk kommunikasjon. Studenten skal være i stand til å produsere enkle multimedia produksjoner som portrettintervjuer, korte reportasjeinnslag og visuelle historier som kan benyttes i en bedrifts kommunikasjon eller i journalistisk sammenheng. Gjennom kurset skal studenten utvikle evnen til å fortelle historier fra ulike aspekter av samfunnet eller forme historier fra et interesseperspektiv kommersielt så vel som ideelt ved bruk av gjennomtenkt visuelt bildespråk, budskap og planlegging. Emnet lærer studentene hvordan både lovgivers krav og rådende teorier innen strategisk HRM omsettes i praksis på norske arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. De vil særlig gå i dybden i rekrutteringsfaget og få kjennskap til forskning om rekrutteringsprosesser, trekkteori og testing som grunnlag for rekruttering. Studenten skal etter endt emne ha bred oversikt over så vel rammeverk (lovverk) som vanlig praksis i utøvelsen av personalleder-funksjonen. De skal vite hvordan ansettelser, personalsamtaler, korrektiver, avvikling og omorganisering skal foregå på ansvarlig vis. Studentene skal ut fra gjeldende rettsregler og teorier om forvaltning av menneskelige ressurser kunne anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Emnet tar utgangspunkt i at alle organisasjoner trenger et godt omdømme og støtte fra ulike interessenter for å nå sine mål. Studenten skal lære om PR-fagets historie og utbredelse og hvordan PR-arbeid virker sammen med tradisjonell markedsføring. Viktige stikkord er: Interessentanalyser, omdømme, PR-strategi, retorikk, nyhetsjournalistikk og mediehåndtering. Studenten skal etter endt emne kunne lage en PR-strategi med tiltaksplan og få trening i å skrive pressemelding og kronikk og argumentere for en sak i form av en god presentasjon. Videre skal studenten beherske spredning av PR-budskap i sosiale medier. 14

15 Prosjektledelse 15stp. Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp. Tilbys også i Bergen. Strategisk merkevareledelse/brand Management 15.stp Varehandelsledelse 15stp. Visuell kommunikasjon og fotografisk kompetanse 15 stp. Tilbys også i Bergen Studentene skal etter endt emne ha kunnskap og innsikt i prosjekt som arbeidsmetode og tilnærming i forhold til forskjellige prosjekttyper og prosjektorganisasjoner og forståelse for fallgruver og suksessfaktorer i prosjektgjennomføring. Videre skal studentene ha innsikt i og kunne ta i bruk nødvendige metoder og verktøy for planlegging og styring av prosjektarbeid. Studentene skal ha en helhetlig forståelse og ferdigheter innenfor prosjektarbeid og kunne drøfte ulike teoretiske retninger, kunne identifisere, formulere problemstillinger og velge fremgangsmåte og effektive virkemidler. Emnet skal sette studentene i stand til å kunne anvende et bredt spekter av metoder og verktøy for å kunne planlegge, styre, lede, implementere, evaluere og avslutte prosjektarbeid. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Brands are important part of modern business and occupy distinct and valued parts of consumers memories The goal of this course is to learn fundamental theories of strategic brand management, and be able to use those theories in applied marketing decisions. The course offers special insight in aspects related to brand strategy, brand positioning and brand communication. The students should be able to use these theories in practical assignments, case discussions and ready to discuss implications for real brands. This course will be taught in English unless all students in the course speak a Scandinavian language. Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør nesten 10 % av brutto nasjonalprodukt og har mer enn sysselsatte. Varehandelen har vært gjennom enorme endringer de siste årene, med en økende dominans av kjeder, kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Nye og større endringer står for tur, med en sterk vekst i franchisedrift, e-handel og bærekraftig markedsføring, noe som gir nye utfordringer og muligheter, både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette kurset er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandørrelasjoner og utvalgte strategiske temaer innen varehandel. Emnet gir studentene innsikt i de teoretiske aspektene ved visuell kommunikasjon, samt praktisk innsikt og trening i bruk av fotografi som strategisk verktøy. I et samfunn som blir stadig mer gjennomsyret av bilder blir forståelse for hva bilder kan gjøre, hvordan de påvirker og hvordan de er strategiske verktøy, stadig viktigere. I arbeidsmarkedet er det en stigende etterspørsel etter kandidater som behersker billedmediet, ikke minst fotografiet. Dette emnet gir studentene kunnskap og forståelse for fagfeltet visuell kommunikasjon, praktisk trening i å fotografere, og de lærer effekten visuell kommunikasjon har på merkevarebygging og designstrategi. Studenten vil få kunnskap om hvordan fotografiets rolle i visuell kommunikasjon utvikles radikalt gjennom bruk av digitale medier og nye mediekanaler. Tabell 5 Valgfag 4.semester (med forbehold om endringer) 15

16 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Bacheloroppgave Beskrivelse I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). For ordninger om internasjonalisering, vises det til studiets emnebeskrivelser. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ Exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - «Study Abroad», for høyskolens studenter utenfor Europa Studieprogrammet er tilrettelagt for studiemobilitet 4. semester for bachelorstudenter, og 3. semester for masterstudenter. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. Emneporteføljer til partnere, for utveksling, godkjennes av faglige studieledere, for innpass i aktuelle bachelorgrader, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju for studenter som nomineres til utveksling. Høyskolen Kristiania har som målsetting å sende godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. All studentmobilitet forutsetter at det inngås avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon. Høyskolen Kristiania ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Internasjonalt kontor er ansvarlig for tilrettelegging av partneravtaler og emneporteføljer for studiemobilitet ved Høyskolen Kristiania. 16

17 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studieprogrammet har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgfagene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Fellesemner 60 (7,5 x 8 emner) Fellesemnene skal alle studenter ha. De vil bli undervist i store auditorier som rommer opp til 200 studenter. Rammen på denne undervisningen, som er på 7.5 studiepoeng, er 36 timer totalt for den enkelte student. Den enkelte emneansvarlig kan legge opp undervisningen etter følgende alternativer: 36 timer i store forelesninger 27 timer forelesning, 9 timer seminarer der også masterstudenter kan være seminarledere. Størrelsen på seminarklassene tilpasses klasserom (rundt 50). Studieløpsemner 75 (7,5 x 10 emner) De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorløp. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Anbefalt klassestørrelse er 60 studenter. Rammen for hvert emne på 7.5 studiepoeng bør være 36 timer. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner, etc. Valgfag eller Utveksling 30 Valgfagene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene bør undervisningen være dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Her vurderes det to valgfrie alternativer: En tradisjonell bacheloroppgave og en næringslivsbasert case. Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Høyskolen legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av 17

18 pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, veilederstillinger (høyskolelektor) og timeforelesere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 18

19 5.2 Eksamens- og vurderingsformer 3 Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Det tilstrebes at vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Høyskolen praktiserer Multiple Choice, skriftlig individuelle eksamener, skriftlige hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, bacheloroppgave, masteroppgave og praktisk eksamen. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania. 3 Oppdatert november 2015 og mai