Bachelor i Ledelse og servicestrategi

Transkript

1 Studieplan Bachelor i Ledelse og servicestrategi Vedtatt i Høyskolekollegiet ; oppdatert Sist godkjent i Undervisningsutvalget (UUV-sak 89/15) Endret i Høyskolekollegiet (HK-sak 6/16) Side 1 av 21

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Fellesemner studieår Valgfag fjerde semester Studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Tjeneste- og servicenæringene er i vekst. I Norge utgjør tjenesteytende næring om lag 80 % av brutto nasjonalprodukt. Samtidig er mange tjenestevirksomheter som skole, helse og transport under press for å levere bedre og mer kostnadseffektive tjenester. Tidligere har det vært vanlig å skille mellom produkter og tjenester og kun anvende en servicelogikk på tjenester. En slik forskjell mellom produkter og tjenester har forutsatt at tjenesters verdi skapes i samspillet mellom ansatt og kunde, mens produktet har en iboende verdi. Det viser seg imidlertid at det ofte er tjenesten som følger produktet som avgjør om et produkt lykkes i markedet. Flere og flere organisasjoner også produksjonsorienterte virksomheter etterspør derfor dyktige og serviceorienterte ansatte som kan yte god service og bidra til å heve verdioppfattelsen av bedriften og dens tjenester og fysiske produkter for å differensiere bedriften positivt. Bachelor i ledelse og servicestrategi er designet for å imøtekomme dette behovet. Programmet skal kvalifisere for mellomleder- og lederstillinger i tjenesteytende næringer og skal uteksaminere servicespesialister som forstår hvordan service kan benyttes til å skape lønnsomme og effektive bedrifter, hvordan man styrer serviceleveranser, bygger gode servicesystemer og leder servicemedarbeidere. Siden service skapes i et komplekst samspill mellom bedrift, dens servicemedarbeidere og kunden, er det viktig at mange ulike faglige perspektiver belyses i studiet. Bachelor i ledelse og servicestrategi trekker inn det nyeste innen service- og tjenesteforskning og kombinerer dette med grunntanker fra markedsføring og salg. I tillegg, ettersom god service ofte er et resultat av god ledelse, har ledelse- og organisasjonsfag en like stor plass i dette bachelorstudiet. Kombinasjonen av disse fagfeltene skal sikre at studentene er rustet til å både ta og gjennomføre beslutninger som kombinerer effektiv organisering med god service. Bachelor i ledelse og servicestrategi er lagt opp slik at fagene følger en naturlig utvikling gjennom studieløpet. I begynnelsen skal studentene lære hva tjenester er og hvordan organisasjoner strategisk arbeider med service og tjenester. Fag i denne fasen fokuserer på de viktigste perspektiver og teorier innen tjenesteforskning og verktøy for strategiutvikling. Deretter dreier fokuset mot implementering og kontroll av serviceleveransen, lønnsomhetsoptimering via effektive salgsprosesser og prisstrategier, forvaltning av arbeidsansvaret og ledelse av servicemedarbeidere. Til slutt i studieløpet ser man nærmere på kontinuerlig serviceforbedring og innovasjon, effektiv prosjektstyring og sentrale lover og bestemmelser for markedsføring og salg som tjenesteorganisasjoner bør forholde seg til. 3

4 2. Læringsutbytte Kunnskap Overordnet har studentene etter gjennomført bachelor i ledelse og servicestrategi oversikt over hva tjenester er, hva som kjennetegner tjenestebedrifter som lykkes, samt hvordan og hvorfor strategisk og organisatorisk arbeid med service bidrar til at bedrifter og offentlige organisasjoner når sine resultatmål. Studiet gir bred kunnskap om teoretiske og praktiske begreper, modeller og prosesser i serviceforskningen. Tjenesteforskningen har i løpet av de siste ti årene gjennomgått store endringer og økt sin relevans for andre fagområder. Studiet gir kandidaten kunnskap både til hvor forsknings- og utviklingsfront er i dag, og hvilke retninger forskningen er i ferd med å gå. I tillegg til kunnskap om hvor tjenesteforskningen er i dag, gis kandidaten kjennskap til de viktigste forskningsbidragene gjennom fagområdets historie. Kandidaten får i tillegg nødvendig innsikt i marked, samfunn og økonomi til å forstå mekanismene som bidrar til bedriftens lønnsomhet. Gjennom en fagstreng av metodeemner, får studentene kunnskap om forskningsprosessen og hvordan teori, forskningsdesign, empiri og analyse henger sammen. Videre opparbeider kandidaten seg relevant kunnskap om ledelses- og motivasjonsteori og arbeidsrett for å inneha nødvendig kunnskap til å lede servicemedarbeidere i fremtidige leder- og mellomlederstillinger. Ferdigheter Et overordnet mål er at studentene i fremtidige utdannings- og arbeidssituasjoner kan omsette teori basert på forsknings- og utviklingsarbeid til å løse praktiske problemstillinger. Kandidaten kan etter gjennomført studie treffe begrunnede valg basert på faglig innsikt og har evne til å analysere komplekse problemstillinger. Studentene blir i stand til å selv utføre god service. I tillegg blir studentene gjort i stand til å evaluere egne prestasjoner og evner å forbedre disse gjennom refleksjon. Studentene forstår hvordan man kan påvirke sine omgivelser og hvordan egne handlinger påvirker kunder, så vel som kollegaer og underordnete. I tillegg gjøres studentene i stand til å identifisere forbedringspotensialer og nye muligheter, slik at de kan innovere og utvikle nye og bedre tjenester. For å lykkes med dette får de gode ferdigheter i å analysere kundenes behov og evne til å omsette denne informasjonen til konkrete serviceleveranser. Studentene behersker det komplekse samspillet mellom kunde og bedrift i serviceleveransen og blir i stand til å forstå hva som er viktig for kundene, og klarer å omsette dette til lønnsomme tiltak for egen organisasjon. Studenten blir etter endt studie i stand til å lede komplekse strategiske arbeid for tjenestebedrifter. Studentene blir gjort i stand til å ta strategiske beslutninger ut i fra analyse av markedet og økonomiske forutsetninger. Videre behersker studenten etter endt studie de ferdigheter som 4

5 kreves som leder i møte med ansatte, herunder evne til å lede prosjekter, utøve personalledelse, og håndtering av personal i tråd med etiske og arbeidsrettslige bestemmelser. Generell kompetanse Målet med studiet er å gi våre studenter en kompetanse som er viktig for norske servicebedrifter og offentlig sektor. Studentene blir gjennom studiet forberedt på kommende yrkesvalg (eller videre studier). De lærer å utfordre seg selv, hverandre og foreleserne på studiet ved å stille kritiske spørsmål og våge å tenke nytt. Evne til nytenkning gis gjennom kompetanse på å diskutere, forstå og utfordre bestående teorier innen tjenesteforskning, økonomi, markedsføring og ledelse. Studentene får også kompetanse på å se muligheter gjennom innovasjon, herunder digitalisering av tjenester. Både i timeplanlagt undervisning og i prosjektoppgavene trenes studentene opp i å anvende teoriene på praktiske problemstillinger hentet fra arbeidslivet, og de trenes i å se forskjellene mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Både tjenestebedrifter og offentlig sektor gjester undervisningen, og presenterer sine problemstillinger. Dette gir studentene innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger, samt erfaring med å jobbe med disse. Gjennom oppgaver basert på de presenterte utfordringene får studentene kompetanse til å løse nåværende og fremtidige utfordringer i bedriftene de skal jobbe for etter endt utdanning. Studiet utvikler studentenes evne til å identifisere og analysere praktiske problemstillinger og gjør dem i stand til å benytte tjenestelogikk til å analysere og finne løsninger for en bedrift. Gjennom studiet får studentene respekt for kunden og utvikler en sunn, kritisk og etisk holdning til utøvelse og ledelse av serviceleveranser. Videre får studentene ved å jobbe med oppgaver over kortere og lengere tid, både alene og i gruppe opparbeidet seg kompetanse til å planlegge og gjennomføre prosjekter i tråd med de rammer krav og retningslinjer som er definert i de ulike prosjektene. 5

6 3. Studiets struktur Bachelor i ledelse og servicestrategi er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgfag). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgfag/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: fellesemner, studieløpsemner, valgfag/utveksling og en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Fellesemner Studieløpsemner 1 Valgfag eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) Ett emne à 30stp, eller to emner à 15stp En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi alle studentene kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon. Dette er hoveddelen av bachelor i ledelse og servicestrategi og består av emner som danner en progresjon fra fellesemner til introduksjonsemner innen service og ledelse, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både fellesemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra ulike valgfag som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgfag som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av Bacheloroppgave 1 15 sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13) Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår 6

7 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner Ledelse og servicestrategi Fellesemner 1. semester (høst) Introduksjon til serviceledelse Servicestrategi Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Operasjonell serviceledelse Sales and Revenue Management Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Personalledelse Ledelse og kommunikasjon Metode I: Statistikk og kvantitative analyser Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgfag eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Serviceinnovasjon og tjenesteutvikling Prosjektledelse Markeds og arbeidsrett Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Digital servicestrategi Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Tabell 2. Oppbygging av emner studieår (Endret i HK-sak 6/16) Bacheloroppgave 15 studiepoeng Progresjonen i studiet gir først nødvendig kunnskap til å forstå både de enkelte emners rolle i et helhetlig perspektiv, og dybdeforståelse i det enkelte emne. Første semester gir breddekunnskap og innsikt. Emnene introduksjon til serviceledelse og servicestrategi gir sammen med fellesemnene markedsføring og marked og samfunn en oversikt over de større strategiske rammene man jobber innenfor i alle bedrifter, samt tjenestenes rolle i strategiarbeidet. Samtidig gir studieløpsemnene den grunnleggende innsikten i hva tjenester og service er, de viktigste teoriene fra tjenesteforskningen, samt hvordan faget har utviklet seg og hvor det står i dag. Den overordnede innsikten fra første semester gjør studentene i stand til å forstå betydningen av prosesser og lønnsomhetsberegninger på andre semester. Ved siden av å være en naturlig progresjon fra første semester, er det også synergier på tvers av emnene på andre semester. Innsikt i prosesser og systemer fra emnet operasjonell serviceledelse kan ses i sammenheng med systemer og rutiner i emnet Sales and Revenue Management, som igjen har betydning for prising og omsetning som studentene lærer om i fellesemnet bedriftsøkonomi. Fellesemnet forbrukeradferd gir innsikt i behov og kjøpsadferd som er av betydning for studieløpsemnet Sales and Revenue Management. Etter valgfagene og utveksling 4. semester, har studentene fått nok kunnskap om tjenester og service, samt innsikt i metode og forbrukeratferd til å jobbe med innovasjon og tjenesteutvikling. Til sammen skal 7

8 serviceemnene ha gitt studentene en bred kunnskap om de mest sentrale teorier, problemstillinger og prosesser innen tjenesteforskning. Derfor får de videre innsikt i hvordan man ikke bare selv utøver, men også leder andre mennesker i tjenestebedrifter. Tredje og femte semester lærer studentene derfor ledelse. Emnene i ledelse skal gi praktiske ferdighetene man trenger om man får personalansvar, herunder hvordan rekruttere og nedbemanne, hvilke rettigheter og plikter arbeidsgiver og arbeidstager har, hvordan prosjekter bør ledes, og hvordan man organiserer en avdeling eller bedrift. Siste studieår omhandler studieløpsemnene i servicedigitalisering av tjenester og serviceinnovasjon. På denne måten skal studentene bruke innsikten de har fått i tjenester og service fra de foregående årene til å identifisere utviklingspotensialet i tjenester. De senere års store tjenesteinnovasjoner har som regel vært knyttet til digitalisering. Derfor er disse emnene lagt etter hverandre på slutten av studiet. På lik linje med emnene, skal det også være en progresjon i bruken av casebedrifter og næringslivskontakt. Første studieår skal det først og fremst benyttes typiske servicebedrifter. Andre studieår, når studentene har god innsikt i hva service og tjenester er, skal det trekkes inn bedrifter som ikke først og fremst tenkes på som servicebedrifter, som f.eks. detaljhandel. På denne måten synliggjøres det at også disse benytter, eller bør bruke service for å oppnå konkurransefortrinn. Videre skal det benyttes offentlig sektor i cases og bedriftsbesøk, siden offentlig sektor både er en relevant arbeidsgiver, utgjør en stor andel av tjenesteytende virksomhet, og har gjensidig nytte med studentene av å analysere service og organisering. Siste studieår, når studentene har god kjennskap til serviceindustrien i Norge, skal studentene eksponeres for mer utradisjonelle bedrifter som utfordrer det de har lært i studiet, og som gjør dem i stand til kritisk å reflektere over studieløpsemnene. Dette vil både bidra til nytenkning i emner som serviceinnovasjon og tjenesteutvikling, og digital servicestrategi, og også gjøre studentene klar til kritisk å reflektere over etablert teori i den avsluttende bacheloroppgaven. 8

9 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp Introduksjon til serviceledelse Servicestrategi Operasjonell serviceledelse Sales and Revenue Management Beskrivelse Emnet skal gi en innføring i hva som menes med service og hva god service er i både norsk og internasjonalt perspektiv. Studentene skal forstå den grunnleggende logikken i hvordan verdi skapes i samhandling mellom bedrift og kunder. Emnet skal også gi en innføring i de viktigste perspektiver og teorier innen tjenesteforskning, samt service i et historisk og samfunnsperspektiv. Det skal trekkes opp og belyses flere problemstillinger som studentene i senere kurs vil gå dypere inn i. Viktige områder og begreper som skal gjennomgås er servicekvalitet, verdiskapning, kjennetegn på tjenester, interaksjon mellom kunde og bedrift og hvordan økt fokus på service og tjenester har påvirket organisasjoner. Emnet skal gi en innføring i strategi, med særlig fordypning i strategisk arbeid med service og tjenester. Studentene vil få en grunnleggende innføring i strategiarbeid der det blir gjort rede for de vanligste perspektiver og verktøy for strategiutvikling. Hovedmålet med emnet er å gjøre studentene i stand til selv å lede en strategiprosess fra utforming til iverksetting og kontroll og strategisk benytte service til å oppnå konkurransefortrinn. Viktige temaer i emnet er servicestrategi, strategisk analyse, posisjonering av service i forhold til konkurrenter og balansering av servicekvalitet mot kostnader. Studentene skal etter endt emne ha innsikt i operasjonell serviceledelse, herunder teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan nye servicekonsepter utvikles og hvordan daglig drift og serviceleveransesystemer organiseres og styres. Studentene skal ha innsikt i typiske operasjonelle utfordringer serviceledere står overfor og hvordan disse kan håndteres. Spesielt fokus blir lagt på utvikling av servicekonsepter, prosessanalyse og design av serviceprosesser, samt operasjonell styring av forsyningskjeder, lokaler, lagre, ansatte, kapasitet og kvalitet. Emnet skal gjøre studentene i stand til å forbedre og effektivisere serviceleveransesystemer og serviceprosesser. De skal innsikt i relevante verktøy, teknikker og prinsipper for systematiske prosessanalyser, kartlegging av serviceleveranse, operasjonell serviceplanlegging og kontinuerlig forbedring av tjenester. Herunder Supply Chain Management, sourcing, drift og vedlikehold av lokaler, fasilitetsstyring, layout design, køhåndtering, kapasitesplanlegging, og lagerstyring. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å praktisk bidra til varierte arbeidsoppgaver og prosjekter innen operasjonell serviceledelse. Overordnet skal emnet gi studentene kunnskap og forståelse innenfor sentrale begreper, teorier og modeller knyttet til lønnsomhetsoptimering. Sentrale temaer er å forstå hvor organisasjonens inntekter kommer fra og hvordan inntekter kan optimaliseres. Sammenhengen mellom salg, salgsprosessen, prisstrategi, drift og servicekvalitet er derfor sentral i dette emnet. Videre vil studentene trenes i å forstå hvordan kundens kjøpsprosess fungerer og hvordan man skal selge og kommunisere til kunden i ulike steg i salget. Emnet har et praktisk fokus der studentene gjennom konkrete caser og oppgaver trenes i å foreta optimale valg. I dette arbeidet tas konkrete dataverktøy i bruk for der studentene blant annet lærer temaer som dynamisk prising og kunderespons på servicetiltak. 9

10 Personalledelse Ledelse og kommunikasjon Serviceinnovasjon og tjenesteutvikling Prosjektledelse Markeds- og arbeidsrett Studentene skal tilegne seg en grunnleggende forståelse for hva det betyr å forvalte arbeidsgiveransvaret på en god måte. Dette innebærer kunnskap om hvilke rettigheter og plikter som gjelder for både arbeidsgiver og arbeidstaker, samt innsikt i systemer og metoder for systematisk oppfølging av arbeidsgiveransvaret. Et særskilt fokus legges på å innarbeide forståelse for hvordan en ryddig forvaltning av arbeidsgiveransvaret er en forutsetting for at de ansatte skal prestere godt innenfor sine arbeids- og ansvarsområder. Noen sentrale emner som gjennomgås vil være HMS, oppfølging av sykefravær, rekruttering, kompetanse- og personalplanlegging, stillingsbeskrivelser, arbeidsordninger, lønns- og personalpolitikk, etisk personalbehandling og personaldatasystemer. Andre temaer i dette emnet handler om hvordan man skal skape en god servicekultur blant medarbeidere, hvordan de ansatte oppfatter egne roller og utfordringer i servicearbeidet og hvordan man kan håndtere slike utfordringer som teamleder. Det sentrale målet med emnet er å forstå hvilke utfordringer en leder har for å løse organisasjonens servicemål. Fokuset er således på ledelse av servicemedarbeidere og evnen en leder har til å nå mål gjennom andre. Studentene skal etter endt emne ha kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse. Studentene skal også forstå viktigheten av en sterk organisasjonskultur i serviceorganisasjoner. Videre skal emnet utvikle studentenes kunnskap og forståelse for kulturelt baserte forskjeller og likheter i serviceatferd og kommunikasjon, og gi innsikt i kulturelle dimensjoner i leder og medarbeiderrelasjoner. Studentene skal få øvelse i å analysere samhandlingsprosesser, gjenkjenne kommunikasjonsforskjeller og anvende relevante strategier, metoder og teknikker for å oppnå effektiv kommunikasjon. Emnet bygger på tidligere tilegnet kunnskap om kundebehov og hvordan man kan utvikle gode prosesser for å øke oppfattet service. Målet med emnet er å skape forståelse for hvordan nyutvikling og innovasjon kan oppnås gjennom endringer i servicekvalitet og serviceleveranser. I tillegg er fokuset å forstå hvordan prosesser for serviceinnovasjon hemmes og kan fremmes og hvordan man strukturert kan arbeide med hele organisasjonen for å øke kundenes nytte. Viktige temaer som belyses i dette kurset er utnyttelse av teknologi i innovasjonsarbeidet, co-creation mellom organisasjon og kunde, innovasjonsstrategier og ledelse av innovasjonsprosesser. Emnet skal gi grunnleggende kunnskap og innsikt i prosjekter som arbeidsmetode, samt ulike prosjekttyper og modeller for hvordan man effektivt kan styre prosjekter. Et viktig tema er å lære hvordan man skal initiere og planlegge prosjekter og bruke ulike virkemidler for å nå prosjektets mål. Prosjektlederen har en viktig rolle i alle prosjekter og emnet skal således tilføre kunnskap om hvordan man styrer kompleksitet i prosjektarbeid, kritisk vurdere hvilke prosesser man bør benytte og kommunikasjon med prosjektmedarbeidere. Temaer som vil bli tatt opp er prosjekt som arbeidsform, ulike organiseringsformer og prosjekttyper, prosjektets livssyklus, prosjektplanlegging og estimering av ressursbehov. Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om sentrale lover og bestemmelser for markedsføring og salg av tjenester og i arbeidslivet. Studentene skal kjenne til regler som beskytter forbrukerne og regler som regulerer forholdet mellom aktører i arbeidsmarkedet. Sentrale temaer er juridisk metode, generell kontraktsrett, kjøpsrett, markedsførings- og arbeidsmiljøloven, rettsregler knyttet til ansettelser, lønn og ferie, samt regler knyttet til tariffer og 10

11 arbeidsavtaler. I tillegg skal studentene kjenne til grunnleggende rettsregler knyttet til arbeidstvister og konflikter i arbeidslivet. Digital servicestrategi Emnet skal belyse hvordan teknologiske endringer og moderne informasjons- og kommunikasjonsstrategier har endret seg og hvordan disse påvirker kundenes krav til servicekvalitet. Emnet vil fokusere på nye muligheter organisasjoner har til å sikre gode serviceleveranser og skal belyse hvordan digitale løsninger kan integreres i servicestrategier. Målet er å gi innsikt og forståelse for hvordan digitale strategier kan gi økt servicekvalitet og derigjennom økonomiske og strategiske effekter for organisasjonen, og å vise hvilke konsekvenser bruk av digital teknologi kan ha for kundetilfredshet, kommunikasjon med kundene og kundelojalitet. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 11

12 3.2 Fellesemner studieår Fellesemner á 7,5 stp Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative analyser 2.studieår Beskrivelse Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet ser på fremveksten av de moderne markedene, deres ideologiske fundament, deres styrker og svakheter. Emnet diskuterer hvilke samfunnsmessige forhold som utvikles over tid, og hvilke premisser forbrukerne og beslutningstakerne må forholde seg til. Studenten skal opparbeide faglige fundamentert kritisk perspektiv på markedsføring, kommunikasjon og produksjon av varer og tjenester. Slik kan studenten utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å nå de mål de har satt seg, at kjernen i organisasjoner er oppgaveløsning og at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til de ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap om at organisasjoner er bevisst konstruert og ledes av en ledelse, men at organisasjonskulturer og subkulturer i organisasjoner influerer på adferd hos organisasjonens medlemmer. Emnet skal ta for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, motivasjon, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, organisasjon og omgivelser, makt og konflikter, kommunikasjon i organisasjoner, beslutninger, læring, endring i organisasjoner og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter emnet skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Høyskolen Kristianias skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i 12

13 kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Markedsanalyse - kvalitative metoder 3.studieår Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I emnet økonomi får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Kurset tar også for seg ulike modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å korrigere markedene. Dette emnet bygger på emnet Bedriftsøkonomi. Markedsanalyse - kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emnet skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven det siste studieåret. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Fellesemner studieår 13

14 3.3 Valgfag fjerde semester 1 15 eller 30 stp. valgfag (med forbehold om endringer i antall emner) Arbeidsrett 15stp Bedriftsøkonomisk analyse I 15 stp. Tilbys også i Bergen. Bedriftsøkonomisk analyse II 15 stp. Tilbys også i Bergen. Bærekraftig markedsføring og forretningsetikk 15 stp Coaching 15stp. Tilbys også i Bergen Beskrivelse Emnet skal gi studentene kunnskaper om den rettslige reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med særskilt vekt på arbeidsgivers styringsrett. Studentene skal gis innsikt i juridisk metode og «tenkemåten» i faget. Både den individuell og kollektive arbeidsretten vil bli behandlet. Aktuelle emner vil være forhold knyttet til ansettelser, arbeidsavtalen, lønns- og arbeidsvilkår, nedbemanning, permittering og avslutning av arbeidsforhold. I den forbindelse vil også forhandlinger knyttet til opphør av arbeidsforhold bli behandlet. Sentralt i faget er sammenhengen mellom arbeidsgivers styringsrett og utøvelse av de sentrale arbeidsrettslige regler. Emnet inneholder tre deler: 1. Innføring i regnskap, 2. budsjettering og 3. investering/finansiering. I del en, innføring i regnskap, gis det kunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. I del to, budsjettering, gis en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i budsjettering. Sammenhenger mellom delbudsjett og hovedbudsjett står sentralt. I emnets tredje del, investering/finansiering, gis en innføring i problemer knyttet til foretakenes anskaffelse og anvendelse av kapital. Sentrale temaer er budsjettering av kontantstrømmer og verdsetting av investeringsprosjekter. Det gis også en innføring i analyse av risiko knyttet til investeringsprosjekter samt beregninger av finansieringskostnad. Emnet forutsetter at studenten har tatt bedriftsøkonomisk analyse I. Valgfaget inneholder tre deler: Regnskap, driftsregnskap og investering/finansiering. Del én gir dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap, og etter fullført emne skal studentene kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler. Studentene skal også kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Del to gir innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap. Del tre omfatter en behandling av investeringsanalyser med skatt. Deretter videreføres teorien fra første del med grundig drøfting av sentrale emner innen finansiell økonomi. Særskilt sentralt er behandling av avkastning og risiko, prisdannelsen i markedene for ulike finansielle aktiva, samt beregning av avkastningskrav for egenkapital og totalkapital. Emnet gir studentene kunnskap om bærekraftig markedsføring og forretningsetikk. Temaer som dekkes innen bærekraftig markedsføring inkluderer markedsføringens påvirkning på miljøet, bærekraftig markedsføringsledelse, forbrukeratferd og bærekraft, kretsløpsøkonomien, og sosialt entreprenørskap. Temaer innen forretningsetikk inkluderer etisk teori, etiske beslutninger, verktøy for etisk ledelse, interessentdialog, bedriftens påvirkning på ulike interessenter, samfunnsansvar og lønnsomhet, og regulering av næringslivet. Etter gjennomført emne skal studentene mellom annet kunne beskrive bedrifters påvirkning på ulike interessenter og miljøet, markedsføre bærekraftige produkter og tjenester, foreslå tiltak for å styrke arbeid med bedriftens samfunnsansvar, og analysere etiske dilemmaer i næringslivet. Emnet gir studentene kunnskap om hva coaching er og historiske perspektiver og filosofi som ligger til grunn for coaching som praksis. Temaer som dekkes innen faget er læringsmodeller og læringsteori, holdninger og menneskesyn i utvikling og læring, og kommunikasjon. Videre vil studentene få innføring i coaching som en 1 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 14

15 intervensjon i organisasjoner, og metoder for intervensjoner, samt hvordan evaluere effekter av coaching. Etter gjennomført emne skal studentene kunne gjennomføre coachingsamtaler, planlegge og gjennomføre intervensjoner som inneholder coaching. Videre skal studentene ha bestillerkompetanse gjennom å kunne evaluere foreslåtte prosjekter og tilbud om coaching fra konsulentfirmaer, samt evaluere effekter av gjennomførte prosjekter. Digital markedsføring 30stp. Endringsledelse og innovasjon 30 stp. Tilbys også i Bergen. Entreprenørskap 15stp. Eventledelse og sponsing 30 stp. International Business Communication 15stp. (offered in English) Emnet skal gi studentene bred kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi og teknologisk konvergens skaper nye tjenester og nye virksomheter, og skal gi omfattende innsikt i ulike mekanismer i den digitale verden tatt fra både et (mikro) forretnings- og et mer overordnet (makro) samfunnsperspektiv. Studentene skal etablerekunnskap om hvordan sosiale medier og et fragmentert medielandskap endrer premisser for virksomhetens kommunikasjon, og skal få systematisk innsikt idigital markedsføring. I tillegg til å lære seg digital markedsplanlegging,skal studentene tilegne seg innsikt i ulike digitale markedskommunikasjonskanaler og deres bruksområder. Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene få forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon, for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider, de skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet gir kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter. Videre gir emnet kunnskap om sentrale begreper knyttet til entreprenørskap, samt forståelse for rollen som entreprenørskap og små bedrifter spiller i samfunnet. Efter endt emne skal studentene vite hvilke faktorer som påvirker start-up prosessen gjennom å skape, etablere og organisere sin egen virksomhet. Det er forventet at studentene jobber sammen på tvers av studieløp, således at alle får mulighet til at bidra med sin unike kompetanse. Emnet bygger på fagområder og temaer som markedsføring, merkebygging, prosjektledelse, selvledelse, HRM, catering, økonomistyring, kommunikasjon, logistikk, sponsorvirksomhet, design og produksjon. Klasserommet skal fremstå som en treningsarena hvor teori og praktisk prosjektarbeid forenes. Forelesningene og teori vil bli knyttet til studentenes prosjektarbeid og eventplaner som skal utvikles for selvvalgte reelle eller fiktive eventer. De fleste studentene velger å jobbe med MH68 nord.studentene får ferdighetskompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere interne eventer i organisasjoner eller eksterne eventer i forbindelse med idretts-, kunst-, kultur- eller reiselivsarrangementer. De vil tilegne seg kunnskapskompetanse omkring den strategiske bruken av eventer og metakompetanse ved at de skal øve på muntlige presentasjoner og trenes til å lede seg selv. Good communication is about creating trust: To appear professional and reliable you need to understand and adapt to how other people think, feel and communicate. This course will be taught in English, and aims to strengthen your oral and written communication skills in a variety of international business contexts, such as how to communicate effectively across cultures, how to achieve a win-win deal in international negotiations, how to solve ethical challenges in a globalized market and how to communicate brand values or build company culture through storytelling. The course incites reflection through interactivity and participation 15

16 from the students in class discussions, the application of theory to real-life cases and feedback on assignments. Ledelse og personlig lederskap 30 stp. Markedsføring på bedriftsmarkedet 15 stp Multimedial kommunikasjon og historiefortelling 15 stp. Tilbys også i Bergen Personalledelse og rekruttering 15stp. PR 15stp. Studenten skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse: dvs. lede andre og lede seg selv. Studenten skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie og egenart. Studenten skal etter endt emne ha innsikt i verdimessige og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse. Studenten skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studenten skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap, samt kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring til å løse ledelsesrelevante problemstillinger. Emnet gir studentene kunnskap om markedsføring på bedriftsmarkedet. Temaer som dekkes i kurset inkluderer hva som skiller markedsføring på forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet, organisasjoners kjøpsatferd, relasjoner mellom selger og kjøper, markedsføringsledelse på bedriftsmarkedet, organisering og ledelse av forsyningskjeder, makt og konflikter i relasjonene, innkjøp, prognoser, lagerstyring og transport. Etter gjennomført emne skal studentene kunne analysere kundens kjøpsatferd, opprette og styre relasjoner til kjøper, utvikle en effektiv markedsstrategi, gjennomføre en salgsprosess, velge optimal organisering av forsyningskjeder, lage prognoser og lagerplaner, og styre innkjøpsprosjekter. Studenten skal etter endt emne beherske både teori og praktiske ferdigheter som gjør at man kan planlegge og gjennomføre multimedial historiefortelling av høy kvalitet. Teoretisk innsikt skal oversettes til praktisk gjennomføring. Studentene skal forstå hva visuell retorikk er, og de skal kjenne til hvordan man kommuniserer til ulike målgrupper gjennom planlegging av strategisk kommunikasjon. Studenten skal være i stand til å produsere enkle multimedia produksjoner som portrettintervjuer, korte reportasjeinnslag og visuelle historier som kan benyttes i en bedrifts kommunikasjon eller i journalistisk sammenheng. Gjennom kurset skal studenten utvikle evnen til å fortelle historier fra ulike aspekter av samfunnet eller forme historier fra et interesseperspektiv kommersielt så vel som ideelt ved bruk av gjennomtenkt visuelt bildespråk, budskap og planlegging. Emnet lærer studentene hvordan både lovgivers krav og rådende teorier innen strategisk HRM omsettes i praksis på norske arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. De vil særlig gå i dybden i rekrutteringsfaget og få kjennskap til forskning om rekrutteringsprosesser, trekkteori og testing som grunnlag for rekruttering. Studenten skal etter endt emne ha bred oversikt over så vel rammeverk (lovverk) som vanlig praksis i utøvelsen av personalleder-funksjonen. De skal vite hvordan ansettelser, personalsamtaler, korrektiver, avvikling og omorganisering skal foregå på ansvarlig vis. Studentene skal ut fra gjeldende rettsregler og teorier om forvaltning av menneskelige ressurser kunne anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Emnet tar utgangspunkt i at alle organisasjoner trenger et godt omdømme og støtte fra ulike interessenter for å nå sine mål. Studenten skal lære om PR-fagets historie og utbredelse og hvordan PR-arbeid virker sammen med tradisjonell markedsføring. Viktige stikkord er: Interessentanalyser, omdømme, PR-strategi, retorikk, nyhetsjournalistikk og mediehåndtering. Studenten skal etter endt emne kunne lage en PR-strategi med tiltaksplan og få trening i å skrive pressemelding og kronikk og argumentere for en sak i form av en god presentasjon. Videre skal studenten beherske spredning av PR-budskap i sosiale medier. 16

17 Prosjektledelse 15stp. Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp. Tilbys også i Bergen. Strategisk merkevareledelse/brand Management 15.stp Varehandelsledelse 15stp. Visuell kommunikasjon og fotografisk kompetanse 15 stp. Tilbys også i Bergen Studentene skal etter endt emne ha kunnskap og innsikt i prosjekt som arbeidsmetode og tilnærming i forhold til forskjellige prosjekttyper og prosjektorganisasjoner og forståelse for fallgruver og suksessfaktorer i prosjektgjennomføring. Videre skal studentene ha innsikt i og kunne ta i bruk nødvendige metoder og verktøy for planlegging og styring av prosjektarbeid. Studentene skal ha en helhetlig forståelse og ferdigheter innenfor prosjektarbeid og kunne drøfte ulike teoretiske retninger, kunne identifisere, formulere problemstillinger og velge fremgangsmåte og effektive virkemidler. Emnet skal sette studentene i stand til å kunne anvende et bredt spekter av metoder og verktøy for å kunne planlegge, styre, lede, implementere, evaluere og avslutte prosjektarbeid. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Brands are important part of modern business and occupy distinct and valued parts of consumers memories The goal of this course is to learn fundamental theories of strategic brand management, and be able to use those theories in applied marketing decisions. The course offers special insight in aspects related to brand strategy, brand positioning and brand communication. The students should be able to use these theories in practical assignments, case discussions and ready to discuss implications for real brands. This course will be taught in English unless all students in the course speak a Scandinavian language. Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør nesten 10 % av brutto nasjonalprodukt og har mer enn sysselsatte. Varehandelen har vært gjennom enorme endringer de siste årene, med en økende dominans av kjeder, kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Nye og større endringer står for tur, med en sterk vekst i franchisedrift, e-handel og bærekraftig markedsføring, noe som gir nye utfordringer og muligheter, både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette kurset er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandørrelasjoner og utvalgte strategiske temaer innen varehandel. Emnet gir studentene innsikt i de teoretiske aspektene ved visuell kommunikasjon, samt praktisk innsikt og trening i bruk av fotografi som strategisk verktøy. I et samfunn som blir stadig mer gjennomsyret av bilder blir forståelse for hva bilder kan gjøre, hvordan de påvirker og hvordan de er strategiske verktøy, stadig viktigere. I arbeidsmarkedet er det en stigende etterspørsel etter kandidater som behersker billedmediet, ikke minst fotografiet. Dette emnet gir studentene kunnskap og forståelse for fagfeltet visuell kommunikasjon, praktisk trening i å fotografere, og de lærer effekten visuell kommunikasjon har på merkevarebygging og designstrategi. Studenten vil få kunnskap om hvordan fotografiets rolle i visuell kommunikasjon utvikles radikalt gjennom bruk av digitale medier og nye mediekanaler. Tabell 5 Valgfag 4. semester (med forbehold om endringer) 17

18 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). For ordninger om internasjonalisering, vises det til studiets emnebeskrivelser. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ Exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - «Study Abroad», for høyskolens studenter utenfor Europa Studieprogrammet er tilrettelagt for studiemobilitet 4. semester for bachelorstudenter, og 3. semester for masterstudenter. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. Emneporteføljer til partnere, for utveksling, godkjennes av faglige studieledere, for innpass i aktuelle bachelorgrader, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju for studenter som nomineres til utveksling. Høyskolen Kristiania har som målsetting å sende godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. All studentmobilitet forutsetter at det inngås avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon. Høyskolen Kristiania ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Internasjonalt kontor er ansvarlig for tilrettelegging av partneravtaler og emneporteføljer for studiemobilitet ved Høyskolen Kristiania. 18

19 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Høyskolen Kristianias studiemodell har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgfagene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Fellesemner 60 (7,5 x 8 emner) Fellesemnene skal alle studenter ha. De vil bli undervist i store auditorier som rommer opp til 200 studenter. Rammen på denne undervisningen, som er på 7.5 studiepoeng, er 36 timer totalt for den enkelte student. Den enkelte emneansvarlig kan legge opp undervisningen etter følgende alternativer: 36 timer i store forelesninger 27 timer forelesning, 9 timer seminarer der også masterstudenter kan være seminarledere. Størrelsen på seminarklassene tilpasses klasserom (rundt 50). Studieløpsemner 75 (7,5 x 10 emner) De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorløp. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Anbefalt klassestørrelse er 60 studenter. Rammen for hvert emne på 7.5 studiepoeng bør være 36 timer. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner, etc. Valgfag eller Utveksling Ett emne à 30stp, eller to emner à 15stp Valgfagene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene bør undervisningen være dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Her vurderes det to valgfrie alternativer: En tradisjonell bacheloroppgave og en næringslivsbasert case. Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Høyskolen legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. 19

20 Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, veilederstillinger (høyskolelektor) og timeforelesere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 20