Studieplan Bachelor i PR og samfunnspåvirkning

Transkript

1 Studieplan Bachelor i PR og samfunnspåvirkning Vedtatt i Høyskolekollegiet Sist godkjent i Undervisningsutvalget Oppdatert i UUV-sak 102/15 Endret i Høyskolekollegiet (HK-sak 6/16) Side 1 av 19

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studieløpsemner studieår Fellesemner studieår Valgfag fjerde semester Bacheloroppgave studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Den norske PR- og kommunikasjonsbransjen er i rivende utvikling. Så godt som alle store og mellomstore bedrifter, offentlige virksomheter, ideelle og frivillige organisasjoner ansetter PR- og kommunikasjonsmedarbeidere. I tillegg finnes det mer enn tretti PR-byråer som teller et stort antall medarbeidere. De siste tiårene har det vært en massiv vekst i antall arbeidsplasser, og etterspørselen etter kompetente medarbeidere har sin forklaring i at offentlig og privat sektor i økende grad oppretter egne avdelinger for å ta seg av informasjonskampanjer, internkommunikasjon, omdømme og renomme. De fleste som arbeider innenfor PR- og kommunikasjonsfaget har stilling som kommunikasjons- eller informasjonsrådgiver, enten det er i informasjonsavdelingen i en bedrift eller i et PR-byrå. Bransjen kan inndeles i tilbydere i form av kommunikasjonshus som dekker kommunikasjonskompetanse i bredden, via de mer spesialiserte byråene innen medieog myndighetskontakt, interninformasjon og krisehåndtering, til bedrifter, offentlig virksomhet og alle typer organisasjoner. Det er mange veier inn i PR- og kommunikasjonsfaget. Tidligere var det mest vanlig å rekruttere folk med journalist-, markedsføring og økonomibakgrunn. Gjennom de siste årene har bransjen også tiltrukket seg personer med bakgrunn fra politikk og samfunnsvitenskap. Dette er grunnen til at Markedshøyskolen har laget en utdanning som kombinerer disse fagområdene. Dermed får du en god og relevant kompetansemiks. PR- og kommunikasjonsrådgivere arbeider med å gi strategiske råd i kommunikasjonsspørsmål til ledere på høyt nivå i både næringslivet, det offentlige, frivillige organisasjoner og i politikk. Studiet passer derfor best for personer som er samfunnsinteressert utover det normale, og som gjerne også er samfunnspolitisk aktiv i et parti eller en frivillig organisasjon. Det forventes at studentene på dette studiet følger aktivt med i nyhetsbildet, leser kronikker og fagartikler og følger med i de løpende samfunnsdebattene. Man må heller ikke være redd for å stå foran en stor forsamling og si sin mening om saker og ting som engasjerer. Det er en fordel om man også har gode skriftlige ferdigheter. 3

4 2. Læringsutbytte Kunnskap - Studenten kan ulike teorier om hvordan relasjoner mellom organisasjoner og interessenter skapes, opprettholdes og endres. - Studenten har bred teoretisk kunnskap om organisasjoner, organisasjonsstruktur og organisasjonsendringer. - Studenten har innsikt i politikk, interesseforskjeller, korporative systemer, frivillig sektor og historiske narrativer og se at institusjonene og kulturelle systemer er betingelser som PRarbeid må sees i sammenheng med. - Studenten har bred teoretisk kunnskap om hvordan mediene fungerer og hvordan journalister tenker og jobber. - Studenten har kunnskap om hvordan fremveksten av nye digitale medier endrer betingelsene for journalistikk og PR-arbeid. - Studenten behersker de viktigste teoriene knyttet omdømme og krisekommunikasjon. - Studenten har innsikt i økonomiske fag og generell markedsføring som gjør dem bedre egnet til å fungere som kommunikasjonsarbeider i en organisasjon. Ferdigheter - Studenten skal kunne gjennomføre interessentanalyser og bruke disse som grunnlag til å formulere PR-strategier og sette disse ut i praksis. - Studentene skal kunne kombinere politisk, retorisk og journalistisk kunnskap i utformingen av effektive PR-strategier. - Studenten skal kunne bruke kvantitative og kvalitative analyseopplegg for å utarbeide og evaluere PR-kampanjer. - Studenten skal kunne bedømme den politiske situasjonen og se denne i sammenheng med ulike interessenters behov. - Studenten skal ha gode skriveferdigheter og kunne produsere PR-stoff til interne og eksterne kanaler. - Studenten skal være i stand til å reflektere kritisk rundt fag og yrkesetiske problemstillinger. - Studenten skal være i stand til å samarbeide på tvers av faggrenser. Generell kompetanse - Studenten skal være i stand til å jobbe praktisk med de daglige oppgavene til en som jobber med PR, for eksempel pressekontakt, utforming av PR-budskap og internkommunikasjon. - Studenten skal kunne innhente og håndtere kompleks informasjon fra ulike kilder. - Studenten skal være i stand til å utføre kommunikasjonsarbeid som er i tråd med Kommunikasjonsforeningens etiske retningslinjer. 4

5 3. Studiets struktur Bachelor i PR og samfunnspåvirkning er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng, hvorav 135 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner, og 30 studiepoeng av valgfrie (valgfag). Studiet er strukturert med fire emner à per semester (bortsett fra 4. semester med valgfag/utveksling, og 6. semester med bacheloroppgave). Studiet består av fire komponenter: fellesemner, studieløpsemner, valgfag/utveksling samt en obligatorisk bacheloroppgave. Komponent Studiepoeng Beskrivelse Fellesemner Studieløpsemner 1 Valgfag eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) 30 En grunnleggende kjerne av økonomisk-administrative emner og metode som skal gi studentene kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å få utbytte av studieløpsemnene i hver bachelorgrad og/eller er grunnleggende for å kunne jobbe i en organisasjon.. Dette er hoveddelen av bachelor i PR og samfunnspåvirkning og består av emner som danner en progresjon fra fellesemner til introduksjonsemner innen PR faget, og etter hvert til mer strategiske emner som bygger på både fellesemner og studieløpsemner. Studenter kan velge fra ulike valgfag som tilbys ved Høyskolen Kristiania, bortsett fra valgfag som medfører overlapp med valgt studium. 2 Alternativt er det mulighet for utveksling. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av Bacheloroppgave 1 15 sentrale deler av pensum i studiet og bygger således på studieløpsemner. 1 Studieløpsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 90 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. 2 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår 5

6 Studiet gjennomføres over seks semestre, og strukturen er bygget opp på følgende måte: Studieløpsemner PR og samfunnspåvirkning Fellesemner 1. semester (høst) Journalistikk PR-fagets samfunnsrolle Markedsføring Marked og samfunn 2. semester (vår) Intern kultur og kommunikasjon Politikk og påvirkning Organisasjon og ledelse Forbrukeradferd 3. semester (høst) Kampanjestrategier Medier og mediepåvirkning Metode I: Statistikk og kvantitative metoder Bedriftsøkonomi 4. semester (vår) Valgfag eller utveksling 30 studiepoeng 5. semester (høst) Politisk kommunikasjon Markeds- og samfunnskommunikasjon Retorikk og argumentasjon Samfunnsøkonomi 6. semester (vår) Omdømmebygging og krisehåndtering Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder Tabell 2. Oppbygging av emner studieår (Endret i HK-sak 6/16) Bacheloroppgave 15 studiepoeng Studiets oppbygning og progresjon Studentene vil få en innføring i både teoretiske og praktiske emner gjennom studiet, slik at de vil ha muligheter for å kunne gå inn i en praktisk kommunikasjonsjobb etter studiet, men også gå videre på en mastergrad. I det første semesteret får studentene en grunnleggende innføring i faget kommunikasjon og en praktisk innføring i journalistikk, som er et viktig verktøy i praktisk PR og kommunikasjon, samt et introduksjonskurs i akademisk lesing og skriving. Dette er emner vi bygger videre på gjennom hele studiet frem til en bachelorgrad, via fordyping i vitenskapelig metode og kurs i sentrale kommunikasjonsemner som kampanjestrategier, mediehåndtering, retorikk, omdømmebygging, krisehåndtering og politisk kommunikasjon. I tillegg vil vi legge spesiell vekt på økonomiske fag, kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer og politiske prosesser, som er viktig for å kunne fungere som en kommunikasjonsarbeider i en organisasjon. 6

7 3.1 Studieløpsemner studieår Emner á 7,5 stp PR-fagets samfunnsrolle Journalistikk Politikk og påvirkning Intern kultur og kommunikasjon Medier og mediehåndtering Beskrivelse Emnet skal drøfte hva PR er og hvordan det historisk er utviklet som et fag. Det starter med de historiske betingelsene for PR, økonomisk, kulturelt og ideologisk, og ser på hvordan det oppstår et PR-fag, en PR-bransje, og PR-jobber. Et annet viktig tema er de etiske debattene som kommer i forbindelse med PR. Kritikk av PR har fulgt PR-aktivitetene hele dens historie, og det er for eksempel vært kritikk av at det finnes et fag som selger plass i det offentlige rom til høystbydende og at det går ut over demokratiet. Det har også vært drøfting av de moralske sidene ved å bruke tekniske og andre ferdigheter knyttet til arbeid for gjennomslag for omstridte saker og for noen aktører på vegne av andre. Innblikk i slike diskusjoner vil skjerpe studentenes evne til å forstå etiske debatter i og om fagfeltet. Emnet vil også ta for seg PR i dag, hvor det skjer, hva som er dagens diskusjoner og hvor faget er på vei. Studentene vil få en innføring i sentrale journalistiske verktøy og sjangre. De vil også få praktisk trening i å skrive intervjuer, reportasjer, referat, notiser og kommentarer. Studentene vil trene på journalistiske metoder for innhenting, disponering, vurdering og presentasjon av informasjon. Dette blir relatert til en praktisk hverdag som kommunikasjonsarbeider i en organisasjon. Emnet skal utvikle studentenes ferdigheter til å kommunisere politiske spørsmål og jobbe med politiske prosesser, og det skal både trekke lærdommer fra politikken inn i PR generelt og fra PR til politisk arbeid. Målet er å vise at mye PR-arbeid grenser mot politiske spørsmål og at PR-tematikk har overføringsverdi til politikken. Studentene skal bli kjent med det politiske systemet og kunne konkrete saker. De skal vite hvordan politiske beslutninger tas og hva slags påvirkningsmuligheter som finnes i politiske prosesser. De skal også kjenne til valgkamp og partiene og politikernes rolle. Kurset skal åpne opp området bak politikkens scene for studentene slik at de ser prosessene bak det offentlige spillet og får ferdigheter til å kunne jobbe med disse prosessene. God kommunikasjon og kultur på innsiden av virksomheten er en forutsetning for god drift, service, kundetilfredshet, godt omdømme og i neste tur lønnsomhet. Faget handler om hvordan man bør planlegge og gjennomføre god intern kommunikasjon i virksomheter. På den ene siden har emnet en teoretisk tilnærming bygget på organisasjonsatferd, og hvilken rolle tillit til ledelsen, åpenhet, dialog og god informasjon spiller i forhold til å skape identifikasjon, engasjement og trygghet. På den andre siden har faget en praktisk side som omhandler informasjonsatferd, budskapsutvikling og bruk av ulike kommunikasjonskanaler. Det legges naturlig vekt på å digitale flater. Som en del av faget gjennomfører studentene et praktisk prosjekt. Faget samordnes med faget organisasjonspsykologi samme semester. Dette emnet handler om forholdet mellom virksomheten og media, og om hvordan å nå fram til journalister og ut til deres publikum ved hjelp av proaktiv og reaktiv håndtering. Studenten skal få forståelse for det norske medielandskapet, hvordan mediene fungerer, hvordan journalister jobber og hvorfor journalister og redaktører prioriterer som de gjør. Mediepåvirkning som et virkemiddel sammen med tradisjonell markedsføring dekkes som en del av dette. Fenomenet medielobbyisme, der media brukes systematisk som en del av politisk påvirkning, behandles også. Videre tar faget opp hvilke etiske regler journalister og kommunikasjonsrådgivere opererer under, herunder Vær varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Pressens faglige utvalg. (PFU). Skriving av pressemeldinger, kronikker og debattinnlegg, 7

8 budskapsutvikling og intervjutrening inngår i den praktiske delen av faget. Kampanjestrategier Markeds- og samfunnskommunikasjon Retorikk og argumentasjon Politisk kommunikasjon I PR-sammenheng og spesielt i offentlig sektor brukes ofte kampanjer for å påvirke holdninger og handlinger. Dette faget handler om hvordan å planlegge, gjennomføre og evaluere kommunikasjonskampanjer. Faget vil delvis bygge på innholdet i fagene markedsføring og forbrukeratferd på 1. året. Emner som dekkes er blant annet analyse, målsetting, målgruppedefinisjon, påvirkningsstrategi, budskapsstrategi, ressursplanlegging og evaluering. Balansen mellom strukturelle tiltak og kommunikasjonstiltak diskuteres kritisk i lys av ressursbruk, avsenders rolle og antatt effekt på målgruppen for kampanjen. Eksempler fra offentlige og private kommunikasjonskampanjer knyttet til for eksempel røyking, alkohol, trafikksikkerhet, psykisk helse og politiske valg trekkes inn. Emnet tar opp hvordan ulike aktører som bedrifter, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner jobber med samfunnspåvirkning. Studentene skal ha kunnskap om hvordan bedrifter jobber systematisk med å påvirke sine rammebetingelser (lobbyisme og public affairs), men også hvordan de i stadig større grad tilpasser seg omverdenens krav ved å engasjere seg i samfunnsansvar (corporate social responsibility, CSR). De skal kjenne til de viktigste drivkreftene bak at bedriftenes politisering og kunne reflektere over de dilemmaene som oppstår når bedrifter ikke bare skal tjene penger men også bidra til å oppfylle viktige samfunnsmessige mål. I dette emnet vil vi se på de klassiske retoriske virkemidlene og analyseredskapene. Studentene vil også få praktisk trening i argumentasjon, debatt, kommunikasjon og formidling. Emnet gir en historisk og systematisk innføring i retorikk som verktøy for kommunikasjon og argumentasjon. Studentene vil få innsikt i utviklingen av fagfeltet retorikk fra antikken og frem til dagens mediesamfunn, og kompetanse i retorisk analyse og evaluering av ulike tekstformer og sjangre. Emnet opererer i skjæringspunktet mellom politisk kommunikasjon og markedskommunikasjon. Kurset skal integrere politiske og markedsmessige kampanjer og lære studentene hvordan en god forståelse av samfunnet og dets politiske prosesser gir sammenfall med produktsfæren og dens markedsprosesser. Kurset har fokus på det kommunikasjonsstrategiske og taktiske, og forutsetter en grunnleggende samfunnsforståelse. Bakteppet for hvorfor emnet er aktuelt, er at vi over tid har sett at politikken er blitt mer markedsorientert, og tar opp i seg mer av markedsføringsbransjens metoder for å bestemme målgrupper og kommunikasjon. På samme tid velger bransjer og bedriftene å fremstå som mer opptatt av samfunnskontekst og rammevilkår enn før. Bedrifter blir i stadig større grad møtt med dem samme forventningen til adferd som politiske aktører. Omdømmebygging og krisehåndtering Målet med faget er å gi studenten en oversikt over hvorfor virksomheter er tjent med å bygge et solid omdømme, og hvordan dette kan gjøres gjennom relasjonsbygging og god kommunikasjon. Studentene skal lære hvordan virksomhetskommunikasjon (Corporate Communication) virker sammen med tradisjonell produktrelatert markedsføring og hva som skiller merkevarebygging for produkter fra omdømmebygging for selskaper, organisasjoner og offentlige etater. Videre hvordan virksomheters omdømme formes, påvirkes og måles, samt hvordan ulike kriser best kan håndteres for å redusere skade. Bedriftens samfunnsansvar (CSR) og Issues Management dekkes også. Faget skal også diskutere problemene ved at og ressurssterke virksomheter med makt og innflytelse og kan manipulere sine omgivelser og skjule negative ting for offentligheten, og sette dette inn i en historisk kontekst. Tabell 3. Studieløpsemner studieår 8

9 3.2 Fellesemner studieår Fellesemner á 7,5 stp Markedsføring 1.studieår Marked og samfunn 1.studieår Organisasjon og ledelse 1.studieår Forbrukeradferd 1.studieår Metode I: Statistikk og kvantitative metoder 2.studieår Beskrivelse Målet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for alle fagområdene som inngår i en bedrifts markedsføring. Dette emnet gir studentene et rammeverk for hele bachelorstudiet de skal ta fatt på. Gjennom dette emnet vil studentene også begynne å danne seg et bilde av alle karrieremulighetene som finnes innenfor markedsføring, og begynne å tenke på hvilken spesialisering de har lyst til å ta fatt på. Studentene skal lære å sette opp en markedsplan som skal strukturere det planmessige arbeidet fra målsettinger til tiltak. Det legges vekt på at studentene lærer å nærme seg en problemstilling systematisk og bruke de verktøyene de lærer om i emnet. Dette emnet tar sikte på å lære studentene om forholdet mellom samfunnet og markedet. Emnet ser på fremveksten av de moderne markedene, i lys av ideologisk, teknologisk og organisatorisk utvikling. Emnet diskuterer hvilke samfunnsmessige forhold som endres over tid, og hvilke premisser forbrukerne og beslutningstakerne må forholde seg til. Studentene vil lære ulike teoretiske tilnærminger til økonomiens rolle i samfunnet, og drøfte forholdet mellom individuell moral og markedssystemets grunnleggende trekk. Slik kan studenten utvikle kompetanse til å forstå forholdet mellom hva som kan fungere i et marked, og hva som fungerer som idé og konsept. Studentene skal etter endt emne ha grunnleggende kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer. Studentene skal forstå at organisasjoners oppgave er å nå de mål de har satt seg, at kjernen i organisasjoner er oppgaveløsning og at organisasjoner er avhengig av å samhandle med andre organisasjoner for å skaffe seg tilgang til de ressursene som er nødvendig for virksomheten. Studentene skal få kunnskap om at organisasjoner er bevisst konstruert og ledes av en ledelse, men at organisasjonskulturer og subkulturer i organisasjoner influerer på adferd hos organisasjonens medlemmer. Emnet skal ta for seg sentrale problemstillinger innenfor organisasjonsteori som: mål og strategier, motivasjon, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, organisasjon og omgivelser, makt og konflikter, kommunikasjon i organisasjoner, beslutninger, læring, endring i organisasjoner og ledelse. Emnet skal lære studentene å forstå forbrukeres behov og ønsker, og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å forstå hvordan og hvorfor forbrukere konsumerer varer og tjenester. I dette emnet vil vi fokusere både på forbrukeren som enkeltindivider, de psykologiske prosessene som påvirker kjøpsprosessen, og på forbrukeren som del av en gruppe mennesker, både som medlem av familie og vennegrupper, og kulturelt som en del av storsamfunnet. Videre skal studentene settes i stand til å kunne bruke innsikt og teorier fra faget i praktiske problemstillinger knyttet til markedsføringsbeslutninger. Det sentrale målet for studentene er at de skal oppnå økt innsikt i hvorfor forbrukere kjøper, hva de kjøper, hvordan de kjøper, når de kjøper og hvordan de evaluerer et kjøp. Emnet gir innføring i statistikk. Viktige temaer er utvalg, operasjonalisering, statistikk og ulike analyser i SPSS. Det legges mindre vekt på matematiske teknikker enn på å forstå bruken og nytten av statistiske metoder i ulike sammenhenger. Likevel vektlegges en del utregninger i grunnleggende statistikk for på denne måten vise logikk og formidle forståelse. Etter kurset skal studentene være i stand til å samle inn og analysere et kvantitativt datamateriale, og velge analysemetoder som passer til de innsamlingsmetoder som er brukt under 9

10 gjennomføringen. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å skrive en empiribasert rapport i henhold til Markedshøyskolens skrivetekniske prinsipper. Studentene skal videre kjenne til ulike forskningsdesign som brukes i kvantitative undersøkelser, og hvilke betydning disse har for datainnsamling og analyse. Studentene blir lært opp i å forstå fordeler og begrensinger til ulike forskningsdesign. Det forventes også at studentene skal få et bevisst og kritisk forhold til metode i annet empiribasert arbeid, som forskningsartikler, monografier og markedsundersøkelser. Studentene skal etter endt emne kunne bruke SPSS selvstendig. Bedriftsøkonomi 2.studieår Samfunnsøkonomi 3.studieår Metode II: Markedsanalysekvalitative metoder 3.studieår Emnet skal gi en innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. Studentene skal tilegne seg ferdigheter om økonomistyring og få en grunnleggende forståelse for de viktigste bedriftsøkonomiske begrepene. Dette gjøres ved å få oversikt over kostnader, pris som konkurransemiddel, markedstilpasning, kalkulasjon etter ulike metoder (selvkost- og bidragsmetode), dekningspunktanalyse, litt regnskapsanalyse, produktvalg, investeringsanalyse og budsjettering. I dette emnet får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Emnet tar også for seg ulike modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å korrigere markedene. Markedsanalyse-kvalitative metoder gir en introduksjon i ulike kvalitative fremgangsmåter og analyser. Gjennom dette emne skal studenten få kunnskap om noen utviklingstrekk i markeds- og organisasjonsforskning, og hvorfor kvalitativ metode er viktig og relevant i dagens markedsstudier. Studenten skal utvikle sine evner til å se fordeler og ulemper ved ulike metoder samt hvordan problemstilling, teoriforankring, datainnsamlingsmetode og analyseteknikker påvirker undersøkelsens gyldighet. Studenten skal etter endt emne være i stand til å velge egnet kvalitativ tilnærmingsmåte til å planlegge, analysere og gjennomføre diverse undersøkelser generell og markedsundersøkelser i sær. Emnet skal også være viktig med hensyn til gjennomføring av bacheloroppgaven ved siste studieår. Studentene skal etter endt emne kunne beherske egnede analyseverktøy, kunne gjennomføre analyser og ha tilstrekkelig kunnskap til å forstå betydningen av funn. Tabell 4. Fellesemner studieår 10

11 3.3 Valgfag fjerde semester 1 15 eller 30 stp. valgfag (med forbehold om endringer i antall emner) Arbeidsrett 15stp Bedriftsøkonomisk analyse I 15 stp. Tilbys også i Bergen. Bedriftsøkonomisk analyse II 15 stp. Tilbys også i Bergen. Bærekraftig markedsføring og forretningsetikk 15 stp Coaching 15stp. Beskrivelse Emnet skal gi studentene kunnskaper om den rettslige reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med særskilt vekt på arbeidsgivers styringsrett. Studentene skal gis innsikt i juridisk metode og «tenkemåten» i faget. Både den individuell og kollektive arbeidsretten vil bli behandlet. Aktuelle emner vil være forhold knyttet til ansettelser, arbeidsavtalen, lønns- og arbeidsvilkår, nedbemanning, permittering og avslutning av arbeidsforhold. I den forbindelse vil også forhandlinger knyttet til opphør av arbeidsforhold bli behandlet. Sentralt i faget er sammenhengen mellom arbeidsgivers styringsrett og utøvelse av de sentrale arbeidsrettslige regler. Emnet inneholder tre deler: 1. Innføring i regnskap, 2. budsjettering og 3. investering/finansiering. I del en, innføring i regnskap, gis det kunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap. I del to, budsjettering, gis en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i budsjettering. Sammenhenger mellom delbudsjett og hovedbudsjett står sentralt. I emnets tredje del, investering/finansiering, gis en innføring i problemer knyttet til foretakenes anskaffelse og anvendelse av kapital. Sentrale temaer er budsjettering av kontantstrømmer og verdsetting av investeringsprosjekter. Det gis også en innføring i analyse av risiko knyttet til investeringsprosjekter samt beregninger av finansieringskostnad. Emnet forutsetter at studenten har tatt bedriftsøkonomisk analyse I. Valgfaget inneholder tre deler: Regnskap, driftsregnskap og investering/finansiering. Del én gir dybdekunnskap innen finansregnskap slik at studentene selv kan føre et enkelt regnskap, og etter fullført emne skal studentene kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler. Studentene skal også kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Del to gir innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap. Del tre omfatter en behandling av investeringsanalyser med skatt. Deretter videreføres teorien fra første del med grundig drøfting av sentrale emner innen finansiell økonomi. Særskilt sentralt er behandling av avkastning og risiko, prisdannelsen i markedene for ulike finansielle aktiva, samt beregning av avkastningskrav for egenkapital og totalkapital. Emnet gir studentene kunnskap om bærekraftig markedsføring og forretningsetikk. Temaer som dekkes innen bærekraftig markedsføring inkluderer markedsføringens påvirkning på miljøet, bærekraftig markedsføringsledelse, forbrukeratferd og bærekraft, kretsløpsøkonomien, og sosialt entreprenørskap. Temaer innen forretningsetikk inkluderer etisk teori, etiske beslutninger, verktøy for etisk ledelse, interessentdialog, bedriftens påvirkning på ulike interessenter, samfunnsansvar og lønnsomhet, og regulering av næringslivet. Etter gjennomført emne skal studentene mellom annet kunne beskrive bedrifters påvirkning på ulike interessenter og miljøet, markedsføre bærekraftige produkter og tjenester, foreslå tiltak for å styrke arbeid med bedriftens samfunnsansvar, og analysere etiske dilemmaer i næringslivet. Emnet gir studentene kunnskap om hva coaching er og historiske perspektiver og filosofi som ligger til grunn for coaching som praksis. Temaer som dekkes innen faget er læringsmodeller og læringsteori, holdninger og menneskesyn i utvikling og læring, og kommunikasjon. Videre vil studentene få innføring i coaching som en 1 Dersom et valgfag overlapper et emne i ett eller flere studier, skal det fremgå i det aktuelle valgfagets emnebeskrivelse at valgfaget ikke er et tilbud for disse studentene (jf. UUV-sak 116/13). 11

12 Tilbys også i Bergen Digital markedsføring 30stp. Endringsledelse og innovasjon 30 stp. Tilbys også i Bergen. Entreprenørskap 15stp. Eventledelse og sponsing 30 stp. International Business Communication 15stp. (offered in English) intervensjon i organisasjoner, og metoder for intervensjoner, samt hvordan evaluere effekter av coaching. Etter gjennomført emne skal studentene kunne gjennomføre coachingsamtaler, planlegge og gjennomføre intervensjoner som inneholder coaching. Videre skal studentene ha bestillerkompetanse gjennom å kunne evaluere foreslåtte prosjekter og tilbud om coaching fra konsulentfirmaer, samt evaluere effekter av gjennomførte prosjekter. Emnet skal gi studentene bred kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi og teknologisk konvergens skaper nye tjenester og nye virksomheter, og skal gi omfattende innsikt i ulike mekanismer i den digitale verden tatt fra både et (mikro) forretnings- og et mer overordnet (makro) samfunnsperspektiv. Studentene skal etablerekunnskap om hvordan sosiale medier og et fragmentert medielandskap endrer premisser for virksomhetens kommunikasjon, og skal få systematisk innsikt i digital markedsføring. I tillegg til å lære seg digital markedsplanlegging, skal studentene tilegne seg innsikt i ulike digitale markedskommunikasjonskanaler og deres bruksområder. Emnet skal gi kunnskap i å lede endringer med fokus på mellommenneskelige prosesser. Etter endt emne skal studentene få forståelse for hvordan man kan endre organisasjoner. Studentene skal få innsikt i hvordan de kan utvikle mellommenneskelige prosesser i en organisasjon, for å få til endringsprosesser. Studentene skal oppnå forståelse for organisasjonens plass i samfunnet og samspillet mellom samfunnsendringer, endringer i organisasjonen og endringer av mellommenneskelige relasjoner, dvs. kunnskapen skal utvikles på samfunnsnivå, på organisasjonsnivå og på individnivå. Studentene skal kunne veilede og fasilitere grupper og enkeltindivider, de skal ha ferdigheter slik at de kan løse konflikter, foreta ulike samtaler og lære ulike former for presentasjonsteknikk. Studentene skal ha en god kritisk forståelse av endringsprosesser på samfunns-, organisasjons- og individnivå. Emnet gir kunnskap om ulike aspekter knyttet til det å skape, etablere og organisere små entreprenørielle virksomheter. Videre gir emnet kunnskap om sentrale begreper knyttet til entreprenørskap, samt forståelse for rollen som entreprenørskap og små bedrifter spiller i samfunnet. Efter endt emne skal studentene vite hvilke faktorer som påvirker start-up prosessen gjennom å skape, etablere og organisere sin egen virksomhet. Det er forventet at studentene jobber sammen på tvers av studieløp, således at alle får mulighet til at bidra med sin unike kompetanse Emnet bygger på fagområder og temaer som markedsføring, merkebygging, prosjektledelse, selvledelse, HRM, catering, økonomistyring, kommunikasjon, logistikk, sponsorvirksomhet, design og produksjon. Klasserommet skal fremstå som en treningsarena hvor teori og praktisk prosjektarbeid forenes. Forelesningene og teori vil bli knyttet til studentenes prosjektarbeid og eventplaner som skal utvikles for selvvalgte reelle eller fiktive eventer. De fleste studentene velger å jobbe med MH68 nord.studentene får ferdighetskompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere interne eventer i organisasjoner eller eksterne eventer i forbindelse med idretts-, kunst-, kultur- eller reiselivsarrangementer. De vil tilegne seg kunnskapskompetanse omkring den strategiske bruken av eventer og metakompetanse ved at de skal øve på muntlige presentasjoner og trenes til å lede seg selv. Good communication is about creating trust: To appear professional and reliable you need to understand and adapt to how other people think, feel and communicate. This course will be taught in English, and aims to strengthen your oral and written communication skills in a variety of international business contexts, such as how to communicate effectively across cultures, how to achieve a win-win deal in international negotiations, how to solve ethical challenges in a globalized market and how to communicate brand values or build company culture through storytelling. The course incites reflection through interactivity and participation 12

13 from the students in class discussions, the application of theory to real-life cases and feedback on assignments. Ledelse og personlig lederskap 30 stp. Markedsføring på bedriftsmarkedet 15 stp Multimedial kommunikasjon og historiefortelling 15 stp. Tilbys også i Bergen Personalledelse og rekruttering 15stp. PR 15stp. Studenten skal etter endt emne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet ledelse: dvs. lede andre og lede seg selv. Studenten skal også kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og ha kunnskap om fagområdets bakgrunn, historie og egenart. Studenten skal etter endt emne ha innsikt i verdimessige og moralske problemstillinger knyttet til ledelsesutøvelse. Studenten skal kunne lede relevante oppgaver, prosesser og prosjekter, kunne bruke kommunikasjon til å påvirke mellommenneskelig samhandling, samt kunne formidle temaer både muntlig og skriftlig. Studenten skal etter endt emne ha blitt bedre kjent med seg selv og sin evne til å ta lederskap, samt kunne anvende relevant kunnskap og egen erfaring til å løse ledelsesrelevante problemstillinger. Emnet gir studentene kunnskap om markedsføring på bedriftsmarkedet. Temaer som dekkes i kurset inkluderer hva som skiller markedsføring på forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet, organisasjoners kjøpsatferd, relasjoner mellom selger og kjøper, markedsføringsledelse på bedriftsmarkedet, organisering og ledelse av forsyningskjeder, makt og konflikter i relasjonene, innkjøp, prognoser, lagerstyring og transport. Etter gjennomført emne skal studentene kunne analysere kundens kjøpsatferd, opprette og styre relasjoner til kjøper, utvikle en effektiv markedsstrategi, gjennomføre en salgsprosess, velge optimal organisering av forsyningskjeder, lage prognoser og lagerplaner, og styre innkjøpsprosjekter. Studenten skal etter endt emne beherske både teori og praktiske ferdigheter som gjør at man kan planlegge og gjennomføre multimedial historiefortelling av høy kvalitet. Teoretisk innsikt skal oversettes til praktisk gjennomføring. Studentene skal forstå hva visuell retorikk er, og de skal kjenne til hvordan man kommuniserer til ulike målgrupper gjennom planlegging av strategisk kommunikasjon. Studenten skal være i stand til å produsere enkle multimedia produksjoner som portrettintervjuer, korte reportasjeinnslag og visuelle historier som kan benyttes i en bedrifts kommunikasjon eller i journalistisk sammenheng. Gjennom kurset skal studenten utvikle evnen til å fortelle historier fra ulike aspekter av samfunnet eller forme historier fra et interesseperspektiv kommersielt så vel som ideelt ved bruk av gjennomtenkt visuelt bildespråk, budskap og planlegging. Emnet lærer studentene hvordan både lovgivers krav og rådende teorier innen strategisk HRM omsettes i praksis på norske arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. De vil særlig gå i dybden i rekrutteringsfaget og få kjennskap til forskning om rekrutteringsprosesser, trekkteori og testing som grunnlag for rekruttering. Studenten skal etter endt emne ha bred oversikt over så vel rammeverk (lovverk) som vanlig praksis i utøvelsen av personalleder-funksjonen. De skal vite hvordan ansettelser, personalsamtaler, korrektiver, avvikling og omorganisering skal foregå på ansvarlig vis. Studentene skal ut fra gjeldende rettsregler og teorier om forvaltning av menneskelige ressurser kunne anbefale veivalg for å bedre en organisasjons konkurranseevne. Emnet tar utgangspunkt i at alle organisasjoner trenger et godt omdømme og støtte fra ulike interessenter for å nå sine mål. Studenten skal lære om PR-fagets historie og utbredelse og hvordan PR-arbeid virker sammen med tradisjonell markedsføring. Viktige stikkord er: Interessentanalyser, omdømme, PR-strategi, retorikk, nyhetsjournalistikk og mediehåndtering. Studenten skal etter endt emne kunne lage en PR-strategi med tiltaksplan og få trening i å skrive pressemelding og kronikk og argumentere for en sak i form av en god presentasjon. Videre skal studenten beherske spredning av PR-budskap i sosiale medier. 13

14 Prosjektledelse 15stp. Reklame og visuell kommunikasjon 30 stp. Tilbys også i Bergen. Strategisk merkevareledelse/brand Management 15.stp Varehandelsledelse 15stp. Visuell kommunikasjon og fotografisk kompetanse 15 stp. Tilbys også i Bergen Studentene skal etter endt emne ha kunnskap og innsikt i prosjekt som arbeidsmetode og tilnærming i forhold til forskjellige prosjekttyper og prosjektorganisasjoner og forståelse for fallgruver og suksessfaktorer i prosjektgjennomføring. Videre skal studentene ha innsikt i og kunne ta i bruk nødvendige metoder og verktøy for planlegging og styring av prosjektarbeid. Studentene skal ha en helhetlig forståelse og ferdigheter innenfor prosjektarbeid og kunne drøfte ulike teoretiske retninger, kunne identifisere, formulere problemstillinger og velge fremgangsmåte og effektive virkemidler. Emnet skal sette studentene i stand til å kunne anvende et bredt spekter av metoder og verktøy for å kunne planlegge, styre, lede, implementere, evaluere og avslutte prosjektarbeid. Studentene skal etter gjennomført emne være i stand til å forstå viktigheten av å arbeide målrettet med kommunikasjonsstrategiprosesser og utforming av reklame og visuell kommunikasjon, med utgangspunkt i å forstå forbrukernes behov og bedriften/organisasjonens visjoner, overordnede mål og markedsføring. Videre skal man kjenne til grunnleggende kreative teknikker og prosesser i praktisk kommunikasjonsarbeid, og være i stand til å lage gode briefinger og strategier for posisjonering og merkebygging i praksis. Emnet skal sette studentene i stand til å fungere i markedskommunikasjonsavdelinger som har ansvar for merkebygging, reklame, og grafisk utforming. Brands are important part of modern business and occupy distinct and valued parts of consumers memories The goal of this course is to learn fundamental theories of strategic brand management, and be able to use those theories in applied marketing decisions. The course offers special insight in aspects related to brand strategy, brand positioning and brand communication. The students should be able to use these theories in practical assignments, case discussions and ready to discuss implications for real brands. This course will be taught in English unless all students in the course speak a Scandinavian language. Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør nesten 10 % av brutto nasjonalprodukt og har mer enn sysselsatte. Varehandelen har vært gjennom enorme endringer de siste årene, med en økende dominans av kjeder, kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Nye og større endringer står for tur, med en sterk vekst i franchisedrift, e-handel og bærekraftig markedsføring, noe som gir nye utfordringer og muligheter, både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette kurset er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandørrelasjoner og utvalgte strategiske temaer innen varehandel. Emnet gir studentene innsikt i de teoretiske aspektene ved visuell kommunikasjon, samt praktisk innsikt og trening i bruk av fotografi som strategisk verktøy. I et samfunn som blir stadig mer gjennomsyret av bilder blir forståelse for hva bilder kan gjøre, hvordan de påvirker og hvordan de er strategiske verktøy, stadig viktigere. I arbeidsmarkedet er det en stigende etterspørsel etter kandidater som behersker billedmediet, ikke minst fotografiet. Dette emnet gir studentene kunnskap og forståelse for fagfeltet visuell kommunikasjon, praktisk trening i å fotografere, og de lærer effekten visuell kommunikasjon har på merkevarebygging og designstrategi. Studenten vil få kunnskap om hvordan fotografiets rolle i visuell kommunikasjon utvikles radikalt gjennom bruk av digitale medier og nye mediekanaler. Tabell 5. Valgfag 4. semester (med forbehold om endringer) 14

15 3.4 Bacheloroppgave Emne 15 stp Beskrivelse Bacheloroppgave I denne avsluttende oppgaven skal studentene vise at de kan fordype seg i og anvende kunnskapen innenfor sentrale områder i valgt bachelorstudium, og ligge innenfor studieløpets fagområde. Målet er å gi utfordringer til fordypning innenfor rammen for et vitenskapelig arbeid. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling, og studentene skal enten individuelt eller i en gruppe på inntil tre personer utrede alternativer som bidrar til å løse problemet eller komme frem til et beslutningsgrunnlag. Studentene skal gjennom den prosessen det er å forfatte en lengre oppgave, vise kunnskaper og ferdigheter i utredningsmetodikk, evne til refleksjon over og drøfting av teori, samt evne til å analysere og tolke data. Modenhet i språkføringen og skriveprosessen, evne til å se en rød tråd i et lengre arbeid, samt det å kunne arbeide effektivt i en gruppe på tvers av faglige, menneskelige og sosiale egenskaper er avgjørende. Tabell 6. Bacheloroppgaven 6. semester 15

16 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). For ordninger om internasjonalisering, vises det til studiets emnebeskrivelser. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ Exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - «Study Abroad», for høyskolens studenter utenfor Europa Studieprogrammet er tilrettelagt for studiemobilitet 4. semester for bachelorstudenter, og 3. semester for masterstudenter. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. Emneporteføljer til partnere, for utveksling, godkjennes av faglige studieledere, for innpass i aktuelle bachelorgrader, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju for studenter som nomineres til utveksling. Høyskolen Kristiania har som målsetting å sende godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. All studentmobilitet forutsetter at det inngås avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon. Høyskolen Kristiania ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Internasjonalt kontor er ansvarlig for tilrettelegging av partneravtaler og emneporteføljer for studiemobilitet ved Høyskolen Kristiania. 16

17 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studieprogrammet har en fleksibel form for gjennomføring av undervisning, hvor prinsippet om fellesundervisning i auditorium, klasseundervisning og mindre grupper i valgfagene ivaretas. Tabellen nedenfor viser pedagogisk grunntanke bak hvert emne. Komponent Studiepoeng Pedagogikk Fellesemner Studieløpsemner Valgfag eller Utveksling 60 (7,5 x 8 emner) 75 (7,5 x 10 emner) 30 Fellesemnene skal alle studenter ha. De vil bli undervist i store auditorier som rommer opp til 200 studenter. Rammen på denne undervisningen, som er på 7.5 studiepoeng, er 36 timer totalt for den enkelte student. Den enkelte emneansvarlig kan legge opp undervisningen etter følgende alternativer: 36 timer i store forelesninger 27 timer forelesning, 9 timer seminarer der også masterstudenter kan være seminarledere. Størrelsen på seminarklassene tilpasses klasserom (rundt 50). De studiespesifikke emnene undervises i de enkelte bachelorløp. Det er her studentene får klassefølelse og tilhørighet. Anbefalt klassestørrelse er 60 studenter. Rammen for hvert emne på 7.5 studiepoeng bør være 36 timer. Emneansvarlig legger opp undervisningen etter eget ønske når det gjelder forholdet mellom forelesning, veiledning, ekskursjoner, etc. Valgfagene vil være den delen av undervisningen der studentene får tid og spesialisering i ett emneområde. I disse emnene bør undervisningen være dialogbasert og prosessorientert. Her kan det også være aktuelt å ha blokkundervisning, ekskursjoner, reiser, bedriftsbesøk, etc. Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av Bacheloroppgave 15 sentrale deler av pensum i studieløpet og bygger således på studieløpsemner. Her vurderes det to valgfrie alternativer: En tradisjonell bacheloroppgave og en næringslivsbasert case. Tabell 7. Kort beskrivelse av pedagogikken studieår Høyskolen legger vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig arbeid. Undervisningen har derfor til formål å kommentere, illustrere og utdype stoff fra læremateriell, samt å gi tilleggsstoff som ikke foreligger i trykt form. Undervisningen vil dermed danne deler av pensumet. Dette setter krav til tilstedeværelse og deltakelse, slik at fagansatte kan jobbe tett på studentene, og utvikle deres teoretiske forståelse/kunnskap og ferdigheter. I tilknytning til undervisningen må studenten påregne en betydelig egeninnsats. Til veiledning utover timeplanlagt undervisning, har høyskolen tilgjengelige fagressurser blant administrativt ansatte, bibliotekarer, veilederstillinger (høyskolelektor) og 17

18 timeforelesere. Undervisningen vil videre være basert på praktiske oppgaveløsninger knyttet til de emnene det undervises i. Her inngår også studentpresentasjoner av ulike arbeid der det måtte være hensiktsmessig. Videre vil det være utstrakt bruk av casestudier for å virkeliggjøre de ulike emnene. Emnene det undervises i, vil i stor grad avgjøre undervisningsmetoden. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer (som forelesninger og gruppearbeid) legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats gjennom engasjement og innlevelse fra studentenes side, f. eks: faglige diskusjoner caseoppgaver prosjektoppgaver workshops bedriftspresentasjoner Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høyskolens fagstab vil det også være tilknyttet forelesere fra næringsliv og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske, samt at gjesteforelesere bidrar med spisskompetanse innenfor praksisfeltet. Det gjennomføres også studieløpsspesifikke faglige arrangementer, hvor gjesteforelesere, eksterne organisasjoner og næringslivsaktører kan delta. Prosjektene kan være styrt av emneansvarlig og/eller studenter og støttes av administrative ressurser. Det henvises til studiets emnebeskrivelser for nærmere informasjon. 18

19 5.2 Eksamens- og vurderingsformer 2 Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Det tilstrebes at vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Høyskolen praktiserer Multiple Choice, skriftlig individuelle eksamener, skriftlige hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, bacheloroppgave, masteroppgave og praktisk eksamen. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania. 2 Oppdatert november 2015 og mai