Miljøtiltak i Utviklingsland Kan erfaringer fra Europa være nyttige?

Transkript

1 Miljøtiltak i Utviklingsland Kan erfaringer fra Europa være nyttige? Rolf D. Vogt Thorjørn Larssen & Hans Martin Seip Kjemisk Institutt, UiO

2 Disposisjon Erfaringer fra Europa Sur nedbør problemet Konvensjonen om Langtransporterte luftforurensinger Miljøovervåkningsprogrammer Tålegrenser Integrert vurdering Effekt-baserte utslippsreduksjoner Internasjonale avtaler/protokoller Kan den Europeiske modellen være nyttig i Kina? Konklusjoner fra IMPACTS prosjektet

3 Det Europeiske startpunktet -Angus Smith beskrev sur nedbør i London smog i : Rapporter om storskala fiskedød i innsjøer og elver tallet: Rapporter om skogdød i sentral Europa. Dramatiske spådommer om skogdød også i moderat belastede områder -Skade på materialer, avlinger og helse

4 Langtransport og over landegrenser Samarbeid mellom landene er nødvendig Årlig avsetning av sulfat og nitrogen i Norge i , i 1000 tonn EMEP: Co-operative Programme for Monitoring and Evaluation of the Long-Range Transmission of Air Pollutants in Europe

5 UN ECE konvensjonen om Langtransporterte luftforurensninger LRTAP Ikke på tross av, men pga, den kalde krigen Sur-nebør problemet ga mulig å for holde kanalene åpne Basert på FNs artikkel 21 i Stockholm Deklarasjonen av 1972: Stater har ansvaret for å forsikre seg om at aktiviteter innenfor deres jurisdiksjon eller kontroll ikke skader miljøet til andre stater Redde Skandinaviske fisk for dyrt, Frykten for skogsdøden (Waldschäden) var tungen på vektskålen Undertegnet i år siden! 34 Europeiske land (øst & vest), EEC, USA og Canada

6 Fra utslipp til effekt Vitenskapelig dokumentasjon ble etterlyst for å oppnå internasjonale forpliktelser Emisjon Spredning Transformasjon Konsentrasjon og flukser Overvåkningsprogrammer ble etablert for å: - identifisere dose-respons sammenhenger, - kvantifisere skader og - dokumentere effekt av tiltak Effekter

7 Overvåkningsprogrammene under UN-ICP Overvåkingsprogrammer EMEP (Luft of nedbør) 1977 under konvensjonen: UN-ICP-Water UN-ICP-Forest UN-ICP-Vegetation UN-ICP-Material UN-ICP-Integrated Monitoring UN-ICP-Modelling and Mapping Health EMEP ICP-Water ICP-Forest

8 UN-ICP Water i Norge Øket prøvetakningsfrekvens Intensive prøvetakning, Integrerte overvåkningsfelter (5-10) Årlige prøver, Regional overvåkning (200 innsjøer) Kartlegging, stor skala (1500 innsjøer) Antall steder

9 Integrert tverrfaglig overvåkning

10 Skog Vann Tålegrensekart (Critical Load map) Kart som viser lik % økosystem beskyttelse Vann benyttes kun i Norge Basert på Kunnskap fra integrert overvåkning dominerende kjemiske prosesser Bufferkapasitet Jordforsuring effekt på biota vanskelig å måle Modell simuleringer av endringer i jord og vannkjemi basert på dose scenarier Regionale data Jordkart/avrenningskjemi Relativt tynt faglig grunnlag Best Educated Guess Tålegrenser for S (5 percentiler)

11 Overvåkning Modellering Scenarier Tålegrenser Integrert vurdering (Integrated assessment) Vurdering Har gjort det mulig å: Sammenligne effektene av ulike utslippsscenarier Oppnå spesifikke miljømål med en effekt-basert tålegrensetilnærming

12 Effekt-basert utslipps reduksjon: Mer miljøforbedring for lavere kostnad Kostnad i 10 6 Euro per år Uniform/flat rate reduksjon per land Forskjellige valg av effekt orientert reduksjon Dagens situasjon Ozon eksponering indeks (akkumulert overskridelse av 60ppb; 10 6 persontimer ppm) IIASA

13 Utslippsreduksjonsprotokoller utviklet etter som mer kunnskap var innhentet fra miljøovervåkningsprogrammene Førstegenerasjons protokoller ikke nok til å hindre skadelige effekter: 1985 Helsinki: Sulfat, flat 30% reduksjon 1988 Sophia: NOx, flat % reduksjon Utslipp Nivåer Ytterligere reduksjoner ville være uforholdsmessig kostbare Andregenerasjons protokoller basert på kost-effektive effekt baserte tålegrenser: 1994 Oslo: SO 2 Tredjegenerasjons protokoller tar også hensyn til sammenhengen mellom forurensinger 1999 Gothenburg: Multi-pollutant Multi-effects Forsurning Eutrofiering Ozon Tiltak Politikk Effekter

14 Avtagende svovelavsetning 1.6 S-avsetningen i Sør-Norge S dep (g/m2)

15 Overskridelsen av tålegrensen har avtatt Exceedance of critical loads in Norway Overskridelse (meq/m 2 /yr)

16 I ettertid Miljømyndighetene liker tålegrensekartene Forskere har vært mer skeptiske Absoluttverdier er MEGET usikre Den relative forskjellen er bedre dokumentert Vanskelig å dokumentere dose-respons forhold på vegetasjon Jordforsuring har i stedet blitt lagt til grunn for protokollene Miljøovervåkningen som i sin tid ble etablert for å dokumentere effekter av sure gassoksider har isteden hatt størst betydning for å se: Relative forskjeller i følsomhet Forurensinger i sammenheng Utslippsreduksjonene blir oftest billigere enn beregnet

17 Kina har et sur-nedbør problem Offisielt var utslippet av SO 2 i Kina i 2003 på omlag 22 mill tonn NOx utslippene estimert til 12 millioner tonn Sammen med VOC fører dette også til et O 3 problem Intensivt jordbruk fører også til store utslipp av NH 3 Mtoen Kull Olje 400 Lokal forurensning ble til en stor grad løst vha høye piper som førte til langtransportert luftforurensing Enkelte rapporter om betydelig skogskade (tvilsomme?) År BP Statstical review of world energy, 2003 Kinas forbruk av olje og kull Stor økning også i CO 2 utslipp

18 Sur nedbør kontrollsonen De deler av landet som mottar nedbør med ph < 4.5 og hvor S avsetningen overskrider tålegrensen Dekker 8.4 % av landets areal

19 Myndighetene er miljøbevisste Kina gjør mye for å sikre en bærekraftig utvikling Har brukt 70 milliarder US$ (1.9 % av BNP) på miljøtiltak under den 9ende 5-års plan (1998 til 2002) og planlegger å bruke 84.5 milliarder US$ i løpet av den 10ende Miljøfordelene bør optimaliseres Et vitenskapelig grunnlag er helt nødvendig for å kunne utforme et effekt-basert og samfunnsøkonomisk optimalt utslippsnivå Myndighetene har makten og mulighetene til å implementere nødvendige tiltak Kina er rollemodell for andre utviklingsland i miljøspørsmål

20 Forskjeller Kina Europa Kunnskap kan ikke uten videre overføres Forskjellig avsetning Eldre jord, forskjellig geologi Forskjellig klima Forskjellig biota Eksisterende kunnskap må tilpasses kinesiske forhold Nødvendig med et integrerte miljøovervåkningsprogram

21 Integrated Monitoring( 监测 ) Program on Acidification of Chinese Terrestrial( 陆生 ) Systems

22 Integrert tverrfaglig miljøovervåkning i 5 sur nedbør følsomme nedbørsfelter 鹿冲关 LCG, Guizhou TSP, ChongQing 铁山坪 CJT, Hunan 蔡家塘 LXH, GuangDong 雷公山 LGS, Guizhou 流溪河

23 Hovedkonklusjoner fra IMPACTS Det er langtransport av S og N forbindelser i Kina 20 Sulfate g/m 2 5 Nitrogen g/m TSP LCG LGS CJT LXH 0 TSP LCG LGS CJT LXH 2 Svovelnedfallet er i enkelte områder minst like stort som på det verste omkring 1980 i det Svarte triangelet i Europa

24 Hovedkonklusjoner fra IMPACTS Tørravsetningen er større en våtavsetningen 1000 TSP 2002 Sulfate Ammonium Nitrate Calcium 750 meq/m 2 /yr Våt avsetningen Total avsetning

25 Hovedkonklusjoner fra IMPACTS Alkalisk støv motvirker effekten av sur nedbør Endringer i kalsium avsetningen viktig for fremtidig forsuring

26 Hovedkonklusjoner fra IMPACTS Prediksjoner vha tilpassede modeller viser at en må redusere S utslipp med opp til 60% for å unngå videre jordforsuring I den 10ende 5-års plan er det bestemt at de skal gjennomføre en flat 20% reduksjon De innser allerede nå at det vil isteden bli en økning i S og N utslippene pga sterk økonomisk vekst

27 Sluttord Miljøovervåkningsprogrammene har gitt hovedgrunnlaget for de europeiske tiltakene for reduksjon av utslipp av sure gassoksider til luft En kombinasjon av tverrfaglig integrert miljøovervåkning, regional overvåkning og kartleggingsprogrammer er nødvendig

28 Sluttord De kinesiske myndighetene iverksetter miljøtiltak så lenge den samfunnsmessige nytteverdien overstiger kostnaden Imidlertid er verdisetting av miljøet en svært vanskelig oppgave Bedre å basere effektene på jordforsuring IMPACTS har visst at: Det er store forskjeller på følsomhet for forurensinger som sur nedbør i Kina En effekt-basert reduksjonsstrategi basert på tålegrenser er relevant Forurensingen i Kina må sees i sammenheng Reduksjon av støv vil føre til et øket forsuringspotensiale Effekten på biota er minst like usikker som i Europa Integrerte tverrfaglig overvåkning av nedbørsfelt er nødvendig En effektbasert politikk for samfunnsøkonomisk optimal reduksjon av utslippene i form av et regime som ligner Göteborg protokollen bør implementeres i Kina Cost of reduction measures Area protected from acidification Lokale/Regionale forurensningsproblemer bør sees i sammenheng med globale problemer (drivhusgasser)

29 Takk for oppmerksomheten!

30 Hovedkonklusjoner Major findings from IMPACTS fra 主要成果 IMPACTS Aluminium frigjøres i jordsmonnet til potensielt giftige nivåer NH 4 + H + BC Al LGS BC Al TSP NH 4 + H +