Sur nedbør. Sur nedbør. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Sur nedbør Innholdsfortegnelse 1) Skader på dyre og planteliv 2) Overskridelser av naturens tålegrense 3) Ammoniakk (NH3) 4) NMVOC 5) Nitrogenoksid (NOx) 6) Svoveldioksid (SO2) Sur nedbør Publisert av Miljødirektoratet En rekke tiltak er gjennomført for å redusere utslippene av gasser som gir sur nedbør, både i Norge og i Europa. Dette har ført til at problemet har avtatt betydelig. Likevel er fortsatt store områder i Sør Norge utsatt for og skadet av sur nedbør. Også i 2020 vil Norge ha innsjøer som er for sure til å huse levedyktige bestander av ørret eller andre fiskearter. Foto: Svein Nic. Norberg Side 1 / 20

2 2) Overskridelser av naturens tålegrense 3) Ammoniakk (NH3) 4) NMVOC 5) Nitrogenoksid (NOx) 6) Svoveldioksid (SO2) Sur nedbør Publisert av Miljødirektoratet En rekke tiltak er gjennomført for å redusere utslippene av gasser som gir sur nedbør, både i Norge og i Europa. Dette har ført til at problemet har avtatt betydelig. Likevel er fortsatt store områder i Sør Norge utsatt for og skadet av sur nedbør. Også i 2020 vil Norge ha innsjøer som er for sure til å huse levedyktige bestander av ørret eller andre fiskearter. Foto: Svein Nic. Norberg Fortsatt er det nødvendig å kalke norske vassdrag og innsjøer for å bøte på forsurningsskader. Hensikten er å få tilbake dyrelivet i vassdragene. Kalkingen er mest omfattende i Telemark, Agderfylkene og Rogaland. Foto: Helge B. Pedersen TILSTAND Redusert vannkvalitet, særlig på Sørlandet Side 2 / 20

3 Kalkingen er mest omfattende i Telemark, Agderfylkene og Rogaland. Foto: Helge B. Pedersen TILSTAND Redusert vannkvalitet, særlig på Sørlandet I 1980 var forsuring et av de store forurensningsproblemene i Norge. Årsaken var lufttilførsler av svovel og nitrogenforbindelser fra land lenger sør i Europa. Tilførslene endret seg lite fra 1980 og fram til begynnelsen av 1990 årene. Fra midten av 1990 årene begynte forholdene i Norge å bedre seg, i takt med at utslippene i Europa gikk ned. Beregninger fra 2018 viser at tilførslene av luftforurensninger har fortsatt å gå ned de senere årene, men ikke like mye som tidligere. Nedfall av svovel og nitrogen kan føre til forsuring i vann og jordsmonn. Forsuringsproblemet i Norge i dag gir redusert vannkvalitet i vann og vassdrag i Sør Norge, spesielt på Sørlandet. Dette har ført til at mange fiskebestander er redusert eller har gått tapt. Også annet dyre og planteliv er påvirket av sur nedbør. ph i innsjøer Kilde Nilu/miljøstatus.no Svovel bidrar til forsuring i Norge Avsetning av svovel fører til forsuring i Norge. Det største nedfallet av svovel kommer dessuten over de mest følsomme områdene i Sør Norge. Siden svovelutslippene har blitt redusert raskere enn nitrogenutslippene, øker den relative betydningen av nitrogen som forurensningskild Side 3 / 20

4 Svovel bidrar til forsuring i Norge Avsetning av svovel fører til forsuring i Norge. Det største nedfallet av svovel kommer dessuten over de mest følsomme områdene i Sør Norge. Siden svovelutslippene har blitt redusert raskere enn nitrogenutslippene, øker den relative betydningen av nitrogen som forurensningskild Nitrogen kan føre til overgjødsling og endringer i vegetasjon Nitrogen har en mer kompleks økologisk påvirkning på naturen enn svovel, fordi nitrogen også kan virke som gjødsel og skape overgjødsling. Det meste av nitrogenet som avsettes blir tatt opp av planter eller bundet i jordsmonnet. Det nitrogenet som ikke tas opp av planter eller bindes i jorda vil til slutt havne i fjordene våre. Her vil nitrogenet bidra til gjødsling og økt algevekst. Side 4 / 20

5 Nitrogen kan føre til overgjødsling og endringer i vegetasjon Nitrogen har en mer kompleks økologisk påvirkning på naturen enn svovel, fordi nitrogen også kan virke som gjødsel og skape overgjødsling. Det meste av nitrogenet som avsettes blir tatt opp av planter eller bundet i jordsmonnet. Det nitrogenet som ikke tas opp av planter eller bindes i jorda vil til slutt havne i fjordene våre. Her vil nitrogenet bidra til gjødsling og økt algevekst. Lav tålegrense i Sør Norge Naturens tålegrense uttrykker hvor mye forsuring naturen tåler. Det er en nær sammenheng mellom overskridelser av naturens tålegrenser og skader på naturmiljøet. I Norge er ferskvann mest følsomt for forsuring. Tålegrensene for vannforsuring er satt i forhold til skader på ørret. Områder i Sør Norge har lav tålegrense for forsuring, fordi jordsmonnet er tynt og berggrunnen består av sure bergarter som gneis og granitt. Les mer om overskridelser av naturens tålegrenser KONSEKVENSER Sur nedbør gir omfattende fiskeskader Laksen på Sørlandet forsvant Sur nedbør har ført til stor reduksjon av biologisk mangfold i vann og vassdrag. Laksestammene på Sørlandet og Sør Vestlandet ble hardt rammet av forsuringen. Minst 25 laksebestander døde ut, og minst 20 andre ble negativt påvirket. Som følge av kalking er laksebestandene i 12 vassdrag nå sikret, og det er reetablert laksebestander i ti andre elver hvor laksen var utdødd. Om lag bestander av innlandsfisk gikk også tapt eller ble påvirket av forsuring. I dag antas det at rundt sju prosent av arealet i Norge har innsjøer som er betydelig påvirket av forsuring. Mindre skader på skogen i Norge På 1980 tallet førte sur nedbør til omfattende skogdød i grenseområdene mellom daværende Øst Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen. Frykten for tilsvarende skader i Norge var stor, og i 1984 ble det opprettet et eget overvåkingsprogram for skogskader. Det ser ut til nedfallet av svovel og nitrogen har vært innenfor tålegrensen for den norske skogen. Etter en nedgang i skogens vitalitet (målt som kronetetthet) på 1990 tallet, har forholdene bedret seg. De siste årene har skogen i Norge hatt en stabil helsetilstand. Store økonomiske tap Side 5 / 20

6 arealet i Norge har innsjøer som er betydelig påvirket av forsuring. Mindre skader på skogen i Norge På 1980 tallet førte sur nedbør til omfattende skogdød i grenseområdene mellom daværende Øst Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen. Frykten for tilsvarende skader i Norge var stor, og i 1984 ble det opprettet et eget overvåkingsprogram for skogskader. Det ser ut til nedfallet av svovel og nitrogen har vært innenfor tålegrensen for den norske skogen. Etter en nedgang i skogens vitalitet (målt som kronetetthet) på 1990 tallet, har forholdene bedret seg. De siste årene har skogen i Norge hatt en stabil helsetilstand. Store økonomiske tap I tillegg til virkningene på naturen gir sur nedbør store samfunnsøkonomiske konsekvenser. For eksempel kan bortfall av muligheter for sportsfiske føre til økonomisk tap for næringslivet i de områdene som er berørt. De siste årene er det brukt millioner kroner årlig til kalking av vassdrag. Forsuring kan også gi skader på materialer og kulturminner, som bygninger, skulpturer og bergkunst. DRIVKREFTER Energibruken styrer utviklingen Sur nedbør er først og fremst et resultat av forbrenning av fossilt brensel. Over 90 prosent av svovelnedfallet og 80 prosent av nitrogennedfallet i Norge kommer fra andre land. Utslipp i Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen er blant de kildene som bidrar mest. Utviklingen i Europa er derfor viktig for omfanget av sur nedbør i Norge. De europeiske svovelutslippene har blitt kraftig redusert de siste årene. Dette skyldes i stor grad installasjon av renseanlegg, samt overgang fra kull til mer svovelfattige brensler. Det har ikke vært en tilsvarende reduksjon i utslipp av nitrogenoksider, fordi disse utslippene blant annet styres av transportbruken. PÅVIRKNING Industri og transport er de viktigste kildene Kraftverk, industriprosesser, spesielt metallurgisk industri, og transport er de viktigste kildene til utslipp som fører til sur nedbør. Reduserte tilførsler av svovel og nitrogen til Norge Tilførslene av svovel og nitrogen til Norge har avtatt i takt med at utslippene i Europa har gått ned. Reduksjonen i totalt nedfall av nitrogen (sum av oksidert og redusert nitrogen) har vært betydelig lavere enn for svovel. Det er flere grunner til det: de skadelige effektene av nitrogen kom ikke på agendaen like tidlig som for svovel internasjonale avtaler for reduksjon av nitrogen ble inngått på et senere tidspunkt kildefordelingen og mulighetene for å sette i gang tiltak for å redusere utslippene av nitrogen er forskjellig fra svovel I 1980 var den samlede avsetningen av svovel i Norge i underkant av tonn. I 2013 var den ca tonn, en nedgang på over 85 prosent. I 2014 økte imidlertid avsetningen dramatisk, og var 3,5 ganger så høy som året før. Dette skyldes først og fremst store svovelutslipp fra vulkanen Bardarbunga på Island. Det er beregnet at dette utslippet var mer enn tre ganger så stort som det årlige menneskeskapte utslippet fra alle EU land. Også høye nedbørsmengder i Sør Norge i 2014 kan ha bidratt til økt avsetning. I 1980 var den samlede avsetningen av nitrogen i Norge i ca tonn, men den økte til tonn i Fra 1990 til 2013 ble tilførslene kraftig redusert fra tonn til tonn. Fra 2013 til 2014 økte avsetningen av nitrogen med ca. 30 prosent. Årsaken til dette er høye nedbørsmengder over Sør Norge dette året, som førte til høy avsetning av nitrogen med nedbøren. Mindre utslipp av svovel og nitrogen i Norge Utslipp av svoveldioksid i Norge kommer hovedsakelig fra metallproduksjon, innenriks sjøfart og fiske og stasjonær forbrenning. Utslippene er betydelig redusert siden 1970 tallet, da utslippene var i størrelsesorden tonn per år. I 2017 var utslippene ca tonn. Oljevirksomhet, kysttrafikk, fiske og veitrafikk er de viktigste kildene til utslipp av nitrogenoksider. I 2017 var utslippene ca tonn. I tillegg ble det sluppet ut tonn av nitrogenforbindelsen ammoniakk. Jordbruket står for omtrent 90 prosent av ammoniakkutslippene. Side 6 / 20

7 Mindre utslipp av svovel og nitrogen i Norge Utslipp av svoveldioksid i Norge kommer hovedsakelig fra metallproduksjon, innenriks sjøfart og fiske og stasjonær forbrenning. Utslippene er betydelig redusert siden 1970 tallet, da utslippene var i størrelsesorden tonn per år. I 2017 var utslippene ca tonn. Oljevirksomhet, kysttrafikk, fiske og veitrafikk er de viktigste kildene til utslipp av nitrogenoksider. I 2017 var utslippene ca tonn. I tillegg ble det sluppet ut tonn av nitrogenforbindelsen ammoniakk. Jordbruket står for omtrent 90 prosent av ammoniakkutslippene. TILTAK Bare internasjonale avtaler kan løse problemet Sur nedbør er et grenseoverskridende problem i de fleste land i Europa, og derfor har landene gått sammen om å redusere de totale europeiske utslippene av svovel og nitrogen. Forpliktende internasjonale avtaler Forsurende gasser kan fraktes over lange avstander og forurense andre steder eller land enn der utslippet skjedde. Forurensning i andre land påvirker dermed miljøet i Norge. Slike tilførsler vil det være vanskelig å få stoppet fullstendig, men internasjonale avtaler har bidratt til å redusere mye av det. De fleste europeiske land har forpliktet seg til å redusere sine utslipp av forsurende gasser gjennom konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (LRTAP). Flere forpliktende protokoller er undertegnet, blant annet Gøteborgprotokollen, som trådte i kraft i Denne protokollen fastsatte hvor store reduksjonene i utslipp av svovel og nitrogen i Europa skal være. I første omgang ble det satt utslippsmål for 2010, men protokollen ble reforhandlet i 2012 og det er satt nye utslippsmål som skal innfris i Norge innfridde 2010 målene for svoveldioksid allerede i 2006, mens utslippsmålet for ammoniakk og nitrogenoksider ikke ble innfridd. Ammoniakkutslippene var ca tonn over målet på tonn i For nitrogenoksider var målet tonn i 2010, mens det norske utslippet var på ca tonn. I den reviderte Gøteborgprotokollen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av svoveldioksid, ammoniakk og nitrogenoksider med henholdsvis 10,8 og 23 prosent i forhold til utslippene i For Norges del innebærer de nye kravene bare mindre endringer av utslippsmålet fra For svoveldioksid ble målet nådd allerede i 2007, mens målet for nitrogenoksider ble nådd i Utslippene av ammoniakk må reduseres fra tonn i 2016 til tonn i Revidert EU-direktiv om nasjonale utslippsforpliktelser for 2030 I 2013 kom EU-kommisjonen med et forslag om et revidert direktiv om nasjonale utslippsforpliktelser for blant annet svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk for Gjennomføring av direktivet vil gi en ytterligere reduksjon av grenseoverskridende luftforurensning i Europa. Kalking er et viktig tiltak Kalking av vassdrag er et viktig tiltak for å bøte på skadene. Hensikten er å få tilbake dyrelivet i vassdragene. Innsjøer kalkes som regel ved hjelp av båt eller helikopter, og kalkingen gjennomføres én gang per år eller med noen års mellomrom. Større elver (laksevassdrag) kalkes vanligvis ved hjelp av kalkdoserere som står på elvebredden. Kalkdosererne tilfører kalk til elva kontinuerlig, og justerer kalkmengden ut fra ph og vannføring i vassdraget. Kalkmengden kan variere fra noen få tonn og opp til flere hundre tonn. Årlig spres ca tonn kalk i norske vassdrag og innsjøer. Kalkingen er mest omfattende i Telemark, Agderfylkene og Rogaland. Se kart som viser laksevassdrag som kalkes i Sør Norge Sur nedbør ä Nedbør som inneholder forsurende forbindelser (svovelog nitrogenforbindelser). Se forsuring. Side 7 / 20

8 tonn. Årlig spres ca tonn kalk i norske vassdrag og innsjøer. Kalkingen er mest omfattende i Telemark, Agderfylkene og Rogaland. Se kart som viser laksevassdrag som kalkes i Sør Norge Sur nedbør ä Nedbør som inneholder forsurende forbindelser (svovelog nitrogenforbindelser). Se forsuring. Forsurende forbindelser ä Svovel- (SO2, SO4) og nitrogenforbindelser (NOx, NH3/NO3) bidrar til forsuring Forbindelsene slippes blant annet ut ved forbrenning av fossilt brensel som kull og olje Ammoniakk (NH4) kan også bidra til forsuring ved oksidasjon i jord eller vann 1. Skader på dyre og planteliv Publisert av Miljødirektoratet Vannkvaliteten endres som følge av sur nedbør Sur nedbør fører til surere jordsmonn og overflatevann og dermed lavere ph. Dette fører til at aluminium frigjøres fra jorda, renner ut i vannet og dreper fisken. Det er tegn som kan tyde på at jordvannet i Sør Norge har lavere innhold av kalsium enn områder nord i landet. Hvor mye av dette som skyldes sur nedbør i forhold til naturlig jordforsuring er usikkert, men flere studier dokumenterer sammenheng mellom nedgang i antall karplanter og jordforsuring som resultat av sur nedbør. Vegetasjonen forandrer seg Sur nedbør har to virkninger på naturen. Forsuring, som forårsakes av svovel og nitrogen, og gjødsling, som forårsakes av nitrogen. Noen plantearter i granskog som er avhengige av et næringsrikt jordsmonn forsvinner på grunn av forsuringen, mens andre blir mer sjeldne. I kystlynghei i Sørvest Norge tyder forskning på at gras til en viss grad fortrenger lyng, noe som kan ha sammenheng med økt nedfall av nitrogen. På nedbørsmyrer, der all næring tilføres gjennom nedbøren, forventer man at vegetasjonen endres med den sure nedbøren. Dårligere helsetilstand i skogen kan skyldes sur nedbør Side 8 / 20 Det norske skogovervåkings programmet registrerte en reduksjon i trærnes vitalitet fra Det vil si at de fant redusert kronetetthet og stor andel gule barnåler. Det er sannsynlig at dårligere helsetilstand i skogen i noen grad skyldes forsuring av

9 fossilt brensel som kull og olje Ammoniakk (NH4) kan også bidra til forsuring ved oksidasjon i jord eller vann 1. Skader på dyre og planteliv Publisert av Miljødirektoratet Vannkvaliteten endres som følge av sur nedbør Sur nedbør fører til surere jordsmonn og overflatevann og dermed lavere ph. Dette fører til at aluminium frigjøres fra jorda, renner ut i vannet og dreper fisken. Det er tegn som kan tyde på at jordvannet i Sør Norge har lavere innhold av kalsium enn områder nord i landet. Hvor mye av dette som skyldes sur nedbør i forhold til naturlig jordforsuring er usikkert, men flere studier dokumenterer sammenheng mellom nedgang i antall karplanter og jordforsuring som resultat av sur nedbør. Vegetasjonen forandrer seg Sur nedbør har to virkninger på naturen. Forsuring, som forårsakes av svovel og nitrogen, og gjødsling, som forårsakes av nitrogen. Noen plantearter i granskog som er avhengige av et næringsrikt jordsmonn forsvinner på grunn av forsuringen, mens andre blir mer sjeldne. I kystlynghei i Sørvest Norge tyder forskning på at gras til en viss grad fortrenger lyng, noe som kan ha sammenheng med økt nedfall av nitrogen. På nedbørsmyrer, der all næring tilføres gjennom nedbøren, forventer man at vegetasjonen endres med den sure nedbøren. Dårligere helsetilstand i skogen kan skyldes sur nedbør Det norske skogovervåkings programmet registrerte en reduksjon i trærnes vitalitet fra Det vil si at de fant redusert kronetetthet og stor andel gule barnåler. Det er sannsynlig at dårligere helsetilstand i skogen i noen grad skyldes forsuring av jordsmonnet, i samspill med klimatisk stress som tørke, vind eller frost. Vitaliteten til gran og furu var lavest i 1997, økte sakte og var i 2004 på nivå med Forskere kan ikke påvise gjødslingseffekt i skog på grunn av sur nedbør. Det er mulig at effektene oppstår på et seinere tidspunkt. Lav tar skade Lav som vokser på trær er en god indikator på hvordan lufttransportert svovel og nitrogen påvirker naturen. I Pasvik i grensetraktene mot Russland, er det påvist skader på lav som skyldes russiske svovelutslipp. Også i de sørligste delene av Norge er det registrert skader på lav som kan skyldes luftforurensninger. Alger som vokser på bjørk er en god indikator på om nitrogen i luft påvirker naturen. En landsomfattende kartlegging viste at mengden av alger som vokser på bjørkestammer økte fra 1992 til 1997/2002 i Rogaland, Vest Agder og Hordaland. Økningen i denne landsdelen hadde trolig sammenheng med at tilførselen av nitrogen er høyest i sørvest Norge. Samtidig hadde både never og lav mindre svovelinnhold i 2002 sammenlignet med 1992, noe som bekrefter de nedadgående utslippene av svovel. Smådyr med kalsiumrike skall forsvinner Det er gjort få undersøkelser om forsuringens virkning på virvelløse dyr og fugl i Norge. De undersøkelsene som er gjort tyder på at virvelløse dyr med mye kalsium i skallet, som snegler, muslinger og krepsdyr, er blant de første som forsvinner i surt vann. Det er god grunn til å tro dette har virket indirekte på fisk og fugl som lever av slike dyr i løpet av den tiden Norge har vært utsatt for sur nedbør. En slik sammenheng er godt dokumentert i andre land. Fossekallen får problemer med å formere seg Side 9 / 20

10 Det er gjort få undersøkelser om forsuringens virkning på virvelløse dyr og fugl i Norge. De undersøkelsene som er gjort tyder på at virvelløse dyr med mye kalsium i skallet, som snegler, muslinger og krepsdyr, er blant de første som forsvinner i surt vann. Det er god grunn til å tro dette har virket indirekte på fisk og fugl som lever av slike dyr i løpet av den tiden Norge har vært utsatt for sur nedbør. En slik sammenheng er godt dokumentert i andre land. Fossekallen får problemer med å formere seg I Lygnavassdraget i Vest Agder har fossekallen blitt studert siden Andelen mislykkede hekkeforsøk har økt jevnt i denne tiden, og forsuring er den mest sannsynlige årsaken til dette. Fossekallen i Vest Agder har problemer med formeringen fordi fuglene skyr reiret og har tynnere eggeskall enn sine artsfrender i Midt Norge. De har også mjukere beinbygning. Dette tyder på kalsiummangel som oppstår på grunn av mangel på byttedyr med mye kalsium. På tross av at forsuring påvirker fossekallens formeringsadferd indirekte, ser det ikke ut til at dette begrenser bestandsstørrelsen i Lygnavassdraget. Klimaet har større betydning for antalll fossekaller enn forsuring. Milde vintre gir mange fugler. Store skader på livet i vann, men betydelig bedring senere år De første forsuringsskadene på fisk her i landet skjedde trolig for over hundre år siden. Reduksjonen i laksefangstene allerede før 1900 var en følge av store utslipp av svoveldioksid i Europa. Det er beregnet at over 9000 fiskebestander ble utryddet av forsuring i Norge, og at mer enn 5000 fiskebestander ble sterkt skadet. Nyere undersøkelser av vannvegetasjon tyder også på at forsuringen har forårsaket 50 prosent reduksjon i artsmangfoldet blant vannplanter i flere sørnorske vassdrag. Ørret er den mest utbredte fiskearten i Norge og den ble også påført de største skadene. Rundt 1980 var tålegrensen for forsuring overskredet på ca. 30 prosent av Norges areal. Reduserte tilførsler av forsurende forbindelser de siste årene gir nå bedre livsvilkår for fisk og andre organismer i elver og innsjøer, og redusert risiko for skader på vegetasjon. Bestandsforholdene hos fisk og andre ferskvannsorganismer har bedret seg i flere forsuringsområder. Dette gjelder særlig i de områdene av Sør Norge som var minst påvirket nordlige deler av Øst og Vestlandet. Men også på Sørlandet har det vært en positiv utvikling i enkelte områder. Til tross for denne positive utviklingen er det fortsatt store forsuringsskader i mange områder. Selv med betydelig reduksjon i tilførsler, vil det ta tid før forholdene blir akseptable for plante og dyrelivet i områdene som er mest rammet av forsuring. 2. Overskridelser av naturens tålegrense Publisert av Miljødirektoratet Naturens tålegrense er en grense for hvor mye naturen kan motta av forurensning uten at den tar skade. I Norge har arealet der tålegrensene for forsuring overskrides gradvis blitt mindre siden Den naturlige forvitringen av mineraler i jordsmonnet er naturens forsvar mot sur nedbør. Gjennom forvitring nøytraliseres den sure nedbøren. Forvitringens hastighet varierer fra meget lav i områder med tynt jordsmonn på grunnfjell, til meget høy i de kalkrike områdene som er karakteristiske for Sentral Europa. Mindre overskridelser av tålegrenser Arealet der tålegrenser for forsuring av ferskvann er overskredet har gradvis avtatt. Utslippene i Europa er redusert, og dermed har belastningen på norsk natur avtatt. Tilførslene av sur nedbør til Norge var størst rundt Da var tålegrensene overskredet i rundt 30 prosent av arealet i Norge. I perioden var arealet redusert til 11 prosent, og i perioden var det nede i 7 prosent. Tallene for er de siste tallene som foreligger. Nye tall vil foreligge i Side 10 / 20

11 Vestlandet. Men også på Sørlandet har det vært en positiv utvikling i enkelte områder. Til tross for denne positive utviklingen er det fortsatt store forsuringsskader i mange områder. Selv med betydelig reduksjon i tilførsler, vil det ta tid før forholdene blir akseptable for plante og dyrelivet i områdene som er mest rammet av forsuring. 2. Overskridelser av naturens tålegrense Publisert av Miljødirektoratet Naturens tålegrense er en grense for hvor mye naturen kan motta av forurensning uten at den tar skade. I Norge har arealet der tålegrensene for forsuring overskrides gradvis blitt mindre siden Den naturlige forvitringen av mineraler i jordsmonnet er naturens forsvar mot sur nedbør. Gjennom forvitring nøytraliseres den sure nedbøren. Forvitringens hastighet varierer fra meget lav i områder med tynt jordsmonn på grunnfjell, til meget høy i de kalkrike områdene som er karakteristiske for Sentral Europa. Mindre overskridelser av tålegrenser Arealet der tålegrenser for forsuring av ferskvann er overskredet har gradvis avtatt. Utslippene i Europa er redusert, og dermed har belastningen på norsk natur avtatt. Tilførslene av sur nedbør til Norge var størst rundt Da var tålegrensene overskredet i rundt 30 prosent av arealet i Norge. I perioden var arealet redusert til 11 prosent, og i perioden var det nede i 7 prosent. Tallene for er de siste tallene som foreligger. Nye tall vil foreligge i Lav tålegrense i Sør Norge Områder i Sør Norge har lav tålegrense for forsuring av ferskvann fordi jordsmonnet er tynt og berggrunnen består av sure bergarter som gneis og granitt. Side 11 / 20

12 Lav tålegrense i Sør Norge Områder i Sør Norge har lav tålegrense for forsuring av ferskvann fordi jordsmonnet er tynt og berggrunnen består av sure bergarter som gneis og granitt. Ferskvann mest sårbart I Norge er ferskvann det økosystemet som er mest sårbart for forsuring. Myndighetene har satt tålegrensene for vannforsuring i forhold til skader på ørret. Når tålegrensene ikke er overskredet vil ørreten kunne overleve, reprodusere og opprettholde gode bestander. Ved økende grad av overskridelse vil leveforholdene for ørreten forverres. Tålegrensen kan beregnes Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har spilt en sentral rolle i arbeidet med å utvikle metoder for å beregne tålegrenser for ferskvann. Metodene brukes i det internasjonale arbeidet for å redusere utslippene av luftforurensninger i Europa. Med dagens modeller kan vi beregne tålegrensen for hvert enkelt vann og vassdrag. 3. Ammoniakk (NH3) Publisert av Miljødirektoratet Ammoniakk er en nitrogenforbindelse med flere negative miljøeffekter. Jordbruket står for de største utslippene. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av ammoniakk, slik at de tilsvarer tonn i TILSTAND Husdyrgjødsel største utslippskilde Jordbruket sto for over 90 prosent av de norske utslippene av ammoniakk i Bruk av husdyrgjødsel er den viktigste utslippskilden. Ammoniakk dannes når husdyrgjødsel og annet nitrogenholdig organisk materiale brytes ned, og det er mangel på oksygen. Antall dyr, hva slags fôr som brukes og hvordan gjødselen lagres og spres avgjør hvor store utslippene blir. KONSEKVENSER Ammoniakk har forsurende effekt Ammoniakk har forsurende effekt, og i tillegg er ammoniakk i jorda kilde til utslipp av klimagassen lystgass (N2O). Utslipp av ammoniakk kan også medføre overgjødsling av vann og vassdrag, fordi det fører til økt avrenning av nitrater. PÅVIRKNING Relativt stabile utslipp I Norge økte utslippene av ammoniakk med nesten 10 prosent fra 1990 til Dette skyldtes hovedsakelig økte utslipp av Side 12 / 20 ammoniakk fra personbiler med treveis katalysator, men også økt spredning av kunstgjødsel og nitrogenutskillelse i

13 Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har spilt en sentral rolle i arbeidet med å utvikle metoder for å beregne tålegrenser for ferskvann. Metodene brukes i det internasjonale arbeidet for å redusere utslippene av luftforurensninger i Europa. Med dagens modeller kan vi beregne tålegrensen for hvert enkelt vann og vassdrag. 3. Ammoniakk (NH3) Publisert av Miljødirektoratet Ammoniakk er en nitrogenforbindelse med flere negative miljøeffekter. Jordbruket står for de største utslippene. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av ammoniakk, slik at de tilsvarer tonn i TILSTAND Husdyrgjødsel største utslippskilde Jordbruket sto for over 90 prosent av de norske utslippene av ammoniakk i Bruk av husdyrgjødsel er den viktigste utslippskilden. Ammoniakk dannes når husdyrgjødsel og annet nitrogenholdig organisk materiale brytes ned, og det er mangel på oksygen. Antall dyr, hva slags fôr som brukes og hvordan gjødselen lagres og spres avgjør hvor store utslippene blir. KONSEKVENSER Ammoniakk har forsurende effekt Ammoniakk har forsurende effekt, og i tillegg er ammoniakk i jorda kilde til utslipp av klimagassen lystgass (N2O). Utslipp av ammoniakk kan også medføre overgjødsling av vann og vassdrag, fordi det fører til økt avrenning av nitrater. PÅVIRKNING Relativt stabile utslipp I Norge økte utslippene av ammoniakk med nesten 10 prosent fra 1990 til Dette skyldtes hovedsakelig økte utslipp av ammoniakk fra personbiler med treveis katalysator, men også økt spredning av kunstgjødsel og nitrogenutskillelse i husdyrgjødselen, spesielt fra storfe. Etter 2008 har utslippene blitt redusert med om lag fire prosent. Tilsetning av vann i gjødselen før den spres og bedre spredningsmetoder for husdyrgjødsel har vært blant de viktigste årsakene til dette, i tillegg til redusert bruk av bensinbiler. I 2016 var utslippet ca tonn. TILTAK Forpliktelser i Gøteborgprotokollen I henhold til forpliktelsene i Gøteborgprotokollen skulle de norske utslippene av ammoniakk ikke overstige tonn i Norge nådde ikke denne forpliktelsen. Utslippene i 2016 var 23 prosent over forpliktelsen. Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av ammoniakk med åtte prosent sammenlignet med utslippene i Dette tilsvarer et utslipp på omtrent tonn i Side 13 / 20

14 Forpliktelser i Gøteborgprotokollen I henhold til forpliktelsene i Gøteborgprotokollen skulle de norske utslippene av ammoniakk ikke overstige tonn i Norge nådde ikke denne forpliktelsen. Utslippene i 2016 var 23 prosent over forpliktelsen. Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av ammoniakk med åtte prosent sammenlignet med utslippene i Dette tilsvarer et utslipp på omtrent tonn i NMVOC Publisert av Miljødirektoratet Flyktige organiske forbindelser unntatt metan forkortes NMVOC. I Norge står løsemidler og olje og gassvirksomheten for de største NMVOC utslippene. Utslippene har gått kraftig ned etter TILSTAND Løsemidler og olje og gass største utslippskilder Løsemidler står for en stor andel av utslippene fra "andre kilder" i grafen under. "Andre kilder" er nå den største kilden til utslipp av NMVOC i Norge, og sto for 35 prosent av utslippene i Andre store kilder er utvinning og ilandføring av olje og gass og transport (inkludert småbåter og motorredskaper). I 2016 bidro olje og gassektoren med ca. 30 prosent og transport med ca. 15 prosent av utslippene. Resten av utslippene kom fra andre kilder som industri, jordbruk, husholdninger og bensindistribusjon. KONSEKVENSER Kan skade helse, vegetasjon og materialer Når NMVOC reagerer med nitrogenoksider (NOx) under påvirkning av sollys dannes ozon. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. I tillegg har mange flyktige organiske forbindelser andre negative helseeffekter, for eksempel er flere av forbindelsene kreftfremkallende. PÅVIRKNING Stor nedgang i utslippene På grunn av økt aktivitet i oljeproduksjonen økte de norske utslippene av NMVOC med ca. 34 prosent fra 1990 til I 2001 var utslippet ca tonn. Deretter har utslippene gått sterkt ned. Forbedringer ved lasting av råolje, i form av gjenvinning av oljedamp, er den viktigste årsaken til reduksjonen. Det har også vært en nedgang i utslippene fra veitransporten. I 2016 var utslippene omtrent tonn. TILTAK Forpliktelser i Gøteborgprotokollen Ifølge Gøteborgprotokollen skulle Norge maksimalt slippe ut tonn NMVOC i Dette innebar en utslippsreduksjon på Side 14 / prosent målt i forhold til utslippsnivået i Norge nådde dette målet i Etter 2006 har utslippene blitt redusert ytterligere, med ca tonn.

15 Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av ammoniakk med åtte prosent sammenlignet med utslippene i Dette tilsvarer et utslipp på omtrent tonn i NMVOC Publisert av Miljødirektoratet Flyktige organiske forbindelser unntatt metan forkortes NMVOC. I Norge står løsemidler og olje og gassvirksomheten for de største NMVOC utslippene. Utslippene har gått kraftig ned etter TILSTAND Løsemidler og olje og gass største utslippskilder Løsemidler står for en stor andel av utslippene fra "andre kilder" i grafen under. "Andre kilder" er nå den største kilden til utslipp av NMVOC i Norge, og sto for 35 prosent av utslippene i Andre store kilder er utvinning og ilandføring av olje og gass og transport (inkludert småbåter og motorredskaper). I 2016 bidro olje og gassektoren med ca. 30 prosent og transport med ca. 15 prosent av utslippene. Resten av utslippene kom fra andre kilder som industri, jordbruk, husholdninger og bensindistribusjon. KONSEKVENSER Kan skade helse, vegetasjon og materialer Når NMVOC reagerer med nitrogenoksider (NOx) under påvirkning av sollys dannes ozon. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. I tillegg har mange flyktige organiske forbindelser andre negative helseeffekter, for eksempel er flere av forbindelsene kreftfremkallende. PÅVIRKNING Stor nedgang i utslippene På grunn av økt aktivitet i oljeproduksjonen økte de norske utslippene av NMVOC med ca. 34 prosent fra 1990 til I 2001 var utslippet ca tonn. Deretter har utslippene gått sterkt ned. Forbedringer ved lasting av råolje, i form av gjenvinning av oljedamp, er den viktigste årsaken til reduksjonen. Det har også vært en nedgang i utslippene fra veitransporten. I 2016 var utslippene omtrent tonn. TILTAK Forpliktelser i Gøteborgprotokollen Ifølge Gøteborgprotokollen skulle Norge maksimalt slippe ut tonn NMVOC i Dette innebar en utslippsreduksjon på 33 prosent målt i forhold til utslippsnivået i Norge nådde dette målet i Etter 2006 har utslippene blitt redusert ytterligere, med ca tonn. Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av NMVOC med 40 prosent sammenlignet med utslippene i Dette tilsvarer et utslipp på omtrent tonn i Side 15 / 20

16 Forpliktelser i Gøteborgprotokollen Ifølge Gøteborgprotokollen skulle Norge maksimalt slippe ut tonn NMVOC i Dette innebar en utslippsreduksjon på 33 prosent målt i forhold til utslippsnivået i Norge nådde dette målet i Etter 2006 har utslippene blitt redusert ytterligere, med ca tonn. Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av NMVOC med 40 prosent sammenlignet med utslippene i Dette tilsvarer et utslipp på omtrent tonn i Nitrogenoksid (NOx) Publisert av Miljødirektoratet NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. I Norge er olje og gassvirksomheten den største utslippskilden. NOx utslippene er på vei ned, og vi har nådd den internasjonale utslippsforpliktelsen vår. TILSTAND Olje og gass største utslippskilde I Norge er kildene til utslipp av NOx først og fremst forbrenning av fossilt brensel i olje- og gassvirksomhet, industrien og mobile kilder på land og til havs. Veitrafikken sto for 20 prosent av utslippene i 2016 mens utslippene fra annen transport og bruk av motorredskaper sto for 31 prosent. Av disse er kysttrafikk og fiske de største utslippskildene. Olje og gassvirksomheten bidro med 28 prosent av utslippene, mens industri og bergverk sto for 11 prosent. KONSEKVENSER NOx har forsurende effekt Utslipp av NOx bidrar til luftveissykdommer, dannelse av ozon nær bakken og sur nedbør. Sur nedbør er skadelig for økosystemer og vegetasjon, og kan blant annet føre til skogdød og fiskedød. PÅVIRKNING Utslippene på vei ned De norske NOx utslippene økte sterkt fram til Innføring av strengere krav til avgasser fra veitrafikken og nedgang i den økonomiske aktiviteten førte til en reduksjon i utslippene fra 1986 til Etter dette var det en viss økning fram til Siden har utslippstrenden vært nedadgående. Det norske NOx utslippet lå på ca tonn i Vi forventer at utslippene i årene framover trolig vil gå noe ned, blant annet som følge av allerede vedtatte strengere avgasskrav til kjøretøy, og en forpliktende avtale om utslippsreduksjoner som er inngått mellom Klima og miljødepartementet og en rekke næringslivsorganisasjoner. TILTAK Forpliktelser i Gøteborgprotokollen Side 16 / 20 Ifølge Gøteborgprotokollen skulle Norge maksimalt slippe ut tonn NOx fra og med I 2010 var utslippet omtrent tonn, eller 13 prosent, over denne forpliktelsen. Utslippsforpliktelsen ble nådd i 2013.

17 Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av NMVOC med 40 prosent sammenlignet med utslippene i Dette tilsvarer et utslipp på omtrent tonn i Nitrogenoksid (NOx) Publisert av Miljødirektoratet NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. I Norge er olje og gassvirksomheten den største utslippskilden. NOx utslippene er på vei ned, og vi har nådd den internasjonale utslippsforpliktelsen vår. TILSTAND Olje og gass største utslippskilde I Norge er kildene til utslipp av NOx først og fremst forbrenning av fossilt brensel i olje- og gassvirksomhet, industrien og mobile kilder på land og til havs. Veitrafikken sto for 20 prosent av utslippene i 2016 mens utslippene fra annen transport og bruk av motorredskaper sto for 31 prosent. Av disse er kysttrafikk og fiske de største utslippskildene. Olje og gassvirksomheten bidro med 28 prosent av utslippene, mens industri og bergverk sto for 11 prosent. KONSEKVENSER NOx har forsurende effekt Utslipp av NOx bidrar til luftveissykdommer, dannelse av ozon nær bakken og sur nedbør. Sur nedbør er skadelig for økosystemer og vegetasjon, og kan blant annet føre til skogdød og fiskedød. PÅVIRKNING Utslippene på vei ned De norske NOx utslippene økte sterkt fram til Innføring av strengere krav til avgasser fra veitrafikken og nedgang i den økonomiske aktiviteten førte til en reduksjon i utslippene fra 1986 til Etter dette var det en viss økning fram til Siden har utslippstrenden vært nedadgående. Det norske NOx utslippet lå på ca tonn i Vi forventer at utslippene i årene framover trolig vil gå noe ned, blant annet som følge av allerede vedtatte strengere avgasskrav til kjøretøy, og en forpliktende avtale om utslippsreduksjoner som er inngått mellom Klima og miljødepartementet og en rekke næringslivsorganisasjoner. TILTAK Forpliktelser i Gøteborgprotokollen Ifølge Gøteborgprotokollen skulle Norge maksimalt slippe ut tonn NOx fra og med I 2010 var utslippet omtrent tonn, eller 13 prosent, over denne forpliktelsen. Utslippsforpliktelsen ble nådd i Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av NOx med 23 prosent sammenlignet med utslippene i Dette er omtrent tonn lavere enn 2010-forpliktelsen. Tiltak og virkemidler i Norge Side 17 / 20

18 Forpliktelser i Gøteborgprotokollen Ifølge Gøteborgprotokollen skulle Norge maksimalt slippe ut tonn NOx fra og med I 2010 var utslippet omtrent tonn, eller 13 prosent, over denne forpliktelsen. Utslippsforpliktelsen ble nådd i Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av NOx med 23 prosent sammenlignet med utslippene i Dette er omtrent tonn lavere enn 2010-forpliktelsen. Tiltak og virkemidler i Norge Flere tiltak og virkemidler er innført for å redusere NOx utslippene: Kjøretøyforskriften: Utslippene fra kjøretøy er regulert gjennom kjøretøyforskriften. Forskriften stiller krav om maksimale utslipp av NOx fra ulike kjøretøy. Det har vært stilt gradvis strengere krav de siste årene. Kjøretøyforskriften har vært hovedårsaken til at NOx utslippene fra veitrafikken har gått ned. NOx-avgift: I 2007 ble det innført en avgift på utslipp av NOx. Av praktiske hensyn er det store enheter som omfattes av avgiften. Avgiften omfatter større fiskefartøy og andre skip, større motorer, kjeler og turbiner i industrien og fakler på offshoreinstallasjoner og landanlegg. Nox-avgiften omfatter om lag 55 prosent av NOx-utslippene i Norge. Avgiften er geografisk avgrenset i tråd med Gøteborgprotokollen. Dette innebærer for eksempel at utslippene fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart ikke omfattes av avgiften. Med et avgiftsnivå på 19,19 kr per kg NOx utslipp (per 2015) vil i prinsippet tiltak med en lavere kostnad enn dette være bedriftsøkonomisk lønnsomme. Miljøavtale: I 2008 ble det inngått en avtale mellom Miljøverndepartementet (nå Klima og miljødepartementet) og en rekke næringsorganisasjoner om avgiftsfritak. Næringsorganisasjonene forpliktet seg til å redusere det årlige utslippet med tonn i perioden Utslippene kunne reduseres ved forbedring av forbrenningsprosessene eller ved montering av renseutstyr, blant annet bruk av katalysator. Avtalen er gjennomført i henhold til forpliktelsene. Det er inngått en ny avtale for perioden om reduksjon av totalt tonn. Organisasjonene har også forpliktet seg til å opprettholde effektene som ble oppnådd gjennom den første avtalen.i stedet for å betale NOx avgiften, har de forpliktet seg til å betale inn til Næringslivets NOx fond. Dette finansierer tiltakene. Andre tiltak: Det finnes en rekke tiltak som vil redusere utslippene av både NOx og klimagasser. Dette vil forbedre kostnadseffektiviteten. Eksempler på noen slike tiltak er energieffektiviseringer som gir lavere forbruk av fossile brensler, overgang fra olje til gass for fartøyer og muligens elektrifisering av energiproduksjon på sokkelen. 6. Svoveldioksid (SO2) Publisert av Miljødirektoratet Svoveldioksid dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull, samt ved en rekke industriprosesser. I Norge er industri og bergverk de største utslippskildene. Utslippene har blitt redusert jevnt og trutt siden 1990, og vi har nådd de internasjonale forpliktelsene våre. TILSTAND Industri og bergverk største utslippskilder De største kildene til utslipp av svoveldioksid i Norge er industri og bergverk. Disse kildene sto for nærmere 70 prosent av utslippene i Metallindustrien er den klart viktigste utslippskilden innen prosessindustrien. Energiforsyning sto for 14 prosent., mens utslipp fra transport, i all hovedsak innenriks sjøfart og fiske, bidro med 8 prosent. KONSEKVENSER Kan føre til forsuring og helseplager Side 18 / 20

19 Andre tiltak: Det finnes en rekke tiltak som vil redusere utslippene av både NOx og klimagasser. Dette vil forbedre kostnadseffektiviteten. Eksempler på noen slike tiltak er energieffektiviseringer som gir lavere forbruk av fossile brensler, overgang fra olje til gass for fartøyer og muligens elektrifisering av energiproduksjon på sokkelen. 6. Svoveldioksid (SO2) Publisert av Miljødirektoratet Svoveldioksid dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull, samt ved en rekke industriprosesser. I Norge er industri og bergverk de største utslippskildene. Utslippene har blitt redusert jevnt og trutt siden 1990, og vi har nådd de internasjonale forpliktelsene våre. TILSTAND Industri og bergverk største utslippskilder De største kildene til utslipp av svoveldioksid i Norge er industri og bergverk. Disse kildene sto for nærmere 70 prosent av utslippene i Metallindustrien er den klart viktigste utslippskilden innen prosessindustrien. Energiforsyning sto for 14 prosent., mens utslipp fra transport, i all hovedsak innenriks sjøfart og fiske, bidro med 8 prosent. KONSEKVENSER Kan føre til forsuring og helseplager Svoveldioksid fører til forsuring og helseplager, særlig for astmatikere. PÅVIRKNING Stor nedgang i utslippene Utslippene av svoveldioksid har gått sterkt ned i Norge de siste 30 årene. Nedleggelse av industri, stadig strengere krav til svovelinnhold i ulike oljeprodukter, innføring av svovelavgift og krav hjemlet i forurensningsloven har bidratt vesentlig til reduksjonen. I 1980 var utslippene ca tonn. I 2016 var de omtrent 16 tonn, en reduksjon på 88 prosent fra Økonomiske svingninger i verdensmarkedet har store innvirkninger på utslippene av SO2. Finanskrisen bidro sannsynligvis til den kraftige nedgangen fra 2008 til TILTAK Forpliktelser i Gøteborgprotokollen I henhold til Gøteborgprotokollen skulle Norges utslipp være maksimalt tonn i Siden 2006 har utslippene vært under denne forpliktelsen. Selv ved en oppgang i økonomien antas det at de norske utslippene vil holde seg innenfor forpliktelsen. Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av svoveldioksid med 10 prosent sammenlignet med utslippene i I antall tonn er forpliktelsen omtrent som før. Utslippene skal være maksimalt tonn i Side 19 / 20

20 Forpliktelser i Gøteborgprotokollen I henhold til Gøteborgprotokollen skulle Norges utslipp være maksimalt tonn i Siden 2006 har utslippene vært under denne forpliktelsen. Selv ved en oppgang i økonomien antas det at de norske utslippene vil holde seg innenfor forpliktelsen. Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av svoveldioksid med 10 prosent sammenlignet med utslippene i I antall tonn er forpliktelsen omtrent som før. Utslippene skal være maksimalt tonn i Side 20 / 20