Sur nedbør vassdragene i Hedmark friskmeldes (?)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sur nedbør vassdragene i Hedmark friskmeldes (?)"

Transkript

1 Sur nedbør vassdragene i Hedmark friskmeldes (?) Tore Qvenild, Fylkesmannen i Hedmark <Menneskeskapt forsuring har påvirket vassdragene våre negativt i lang tid, og forsuring har vært et av våre største miljøproblemer. For å få bukt med problemet er utslippsreduksjoner gjennom internasjonale avtaler det viktigste tiltaket. Dette har bidratt til en reduksjon av sure komponenter i nedbøren ned mot det naturlige bakgrunnsnivået. I tillegg har store ressurser vært brukt til midlertidige mottiltak nasjonalt for å sikre fisk og andre ferskvannslevende organismer. Spesielt viktig har kalking av vann og vassdrag vært i dette vårt største bevaringsbiologiske prosjekt noensinne. Vassdragene i Hedmark friskmeldes nå etter 3 års storstilt kalkingsinnsats.> Nedbøren er naturlig sur og den vassdragsnaturen vi har er tilpasset dette. Men industrialiseringen i forrige århundre økte bidraget fra menneskeskapte utslipp, og utover på 196- tallet ble dette påtagelig selv om fenomenet med fisketomme vann var kjent helt tilbake på slutten av 18- tallet. I siste halvdel av 197- årene ble problemet satt skikkelig på dagsordenen med store internasjonale forskningsprogrammer. Antallet fisketomme vann økte, mens forskningen pågikk. Forsuringen av vann og vassdrag har lenge vært et av de alvorligste miljøproblemene i Norge, og den enkeltfaktoren som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i norske innsjøer og elver (DN 211). Sverige var tidlig ute og begynte å kalke for å sikre utsatte bestander allerede i begynnelsen av 198- tallet. I Norge ble den første millionen til kalking bevilget i 1983, og Hedmark var med allerede fra starten av. I Hedmark nådde kalkingsvirksomheten sitt største omfang i Fra og med i år friskmelder vi vassdragsnaturen i Hedmark, riktignok med et lite spørsmålstegn. En del spesielt utsatte innsjøer og lokaliteter med de mest forsuringsfølsomme organismene trenger nøye oppfølging. Forsuringsutviklingen i Hedmark Ryensjøen i Osdalen ligger øverst i et lite sidevassdrag til Nordre Osa og innsjøens nedbørfelt er lite. Utløpsbekken er derfor også liten og vannfattig med usikre rekrutteringsforhold. I det skrinne nedbørfeltet fikk den sure nedbøren ekstra godt tak. Tidlig på 195- tallet ble den siste ørreten tatt, og dette er det første kjente fisketomme vannet i Hedmark som følge av forsuring (Qvenild 21). Siden skulle det bli flere. Skadeomfanget var på topp rundt 199 hvor 1529 km 2 av Hedmarks areal var påvirket av forsuring med skadde og tapte fiskebestander (Hesthagen og Østborg 28). 931 lokaliteter (>5 da) var påvirket, noe som utgjorde 42 % av alle fylkets innsjøer (Qvenild 1996). Internasjonale avtaler Det viktigste mottiltaket mot sur nedbør er reduksjoner i utslipp gjennom internasjonale avtaler, mens kalking bare er et midlertidig tiltak for å hindre nye og reparere gamle forsuringsskader. Kalking må fortsette til naturens tålegrenser for forsuring ikke lenger overskrides. Naturens tålegrense er definert som hvor mye sur nedbør dyr- og plantesamfunn kan tåle uten at de blir skadet. Den første avtalen om utslippsreduksjoner ble inngått mellom 19 land i 1985 (DN 211). Flere forpliktende protokoller er undertegnet siden, blant annet Osloprotokollen i Gøteborgprotokollen, som trådte i kraft i 25 er den siste. Avtalen er undertegnet av 22 europeiske land styrte utslippene av svovel og nitrogen i Europa fram mot år 21. En revidert utgave som styrer utslippene frem mot 22 ble vedtatt i mai 212.

2 Forsuringen skyldes utslipp av svovel- og nitrogenforbindelser til luft. Disse utslippene har vært langt over naturens tålegrense. Siden 198 har konsentrasjonen av sure svovelkomponenter i nedbør i Norge blitt redusert med %, mens utslippene av forsurende nitrogenkomponenter i samme periode er redusert med % (DN 211). Dette har ført til økt ph, økt bufferkapasitet og mindre giftige aluminiumsforbindelser i vann og vassdrag. Reduksjonene skyldes i hovedsak oppfølging av de internasjonale avtalene. Fra 199 til 26 er arealet som er skadet i Hedmark redusert med 73 % (Hesthagen og Østborg 28). ANC som er et mål for vannets syrenøytraliserende evne eller bufferkapasitet, brukes som et mål for naturens tålegrense. Det er en nær sammenheng mellom fiskestatus og ANC. ANC har økt i takt med reduksjonen i svovel- og nitrogenforbindelser i nedbøren. Men fra 21 og utover har utviklingen flatet ut, og vil vi ha den nåværende situasjonen i lang tid fremover (SN 211). På landsbasis vil fortsatt nesten 2 % av arealet være forsuret, men lite av dette vil ligge i Hedmark. Femundsmarka spesielt utsatt Tidligere undersøkelser viste at de høyereliggende sparagmittområdene i Engerdal og Rendalen var spesielt utsatt (Hesthagen og Østborg 28). Det er knyttet store interesser til dette området hvor fisket er av stor betydning for mange. I regi av programmet «Naturens tålegrenser» kartla Norsk institutt for vannforskning (NIVA) forsuringsstatus i Femundsmarka i (Skjelkvåle et al. 1997). Det ble brukt en empirisk- basert forsuringsmodell (SSWC; Steady- State Water Chemistry) for å beregne tålegrenser og overskridelser for overflatevann. Jordsmonnet i Femundsmarka er skrint og selv om det er et nedbørfattig område var tilførselen av sur nedbør større enn tålegrensen i store deler av Femundsmarka på denne tiden. Om området hadde fått samme syrebelastning som Sørlandet, ville både vann og jord blitt kraftig forsuret. Beregningene viste at med de planlagte utslippsreduksjonene (Oslo- protokollen 1994) ville ingen av innsjøene ha overskridelser av tålegrensen i 21. For å se om disse prognosene var innfridd, bestilte Fylkesmannen en ny og utvidet gjennomgang av innsjøene i dette viktige området (Wright 212). Videre var det også av interesse med en ny prognose for konsekvensen av ytterligere forbedringer fram til år 22, gitt at ytterligere utslippsreduksjoner i Europa blir gjennomført (COP- scenariet, revisjon av Göteborgprotokollen). Norsk institutt for luftforskning (NILU) har målinger som viser at tilførselen av sure svovelforbindelser i nedbøren (S*) har blitt redusert med vel 5 % i perioden i dette området (Aas et al. 211) (se Figur 1).

3 S*- 'lførsel Løken Høylandet Figur 1. Årlig tilførsel av ikke- marint svovel (S*) ved to overvåkingsstasjoner i Norge, Løken i Østfold og Høylandet i Trøndelag. Data fra Aas et al. (211). Også vist er prognosen for S* tilførsel i 22 gitt at revisjon av Göteborg- protokollen (COP) gjennomføres. Tilførsel av sure nitrogenforbindelser har også gått ned i samme periode, men i mindre grad ( Figur 2). Imidlertid er nitrogen mindre viktig for forsuring av innsjøer i Femundsmarka og i Hedmark. Innsjøene har veldig lave konsentrasjoner av nitrat. Nitrat bidrar således lite til forsuring av innsjøene i området. Mesteparten av tilført nitrogen tas opp i nedbørfelt. N- 'lførsel mgn/m2/år Løken Høylandet Figur 2. Årlig tilførsel av nitrogen (NOx+NHy) ved to overvåkingsstasjoner i Norge, Løken i Østfold og Høylandet i Trøndelag. Data fra Aas et al. (211). Også vist er prognosen for N tilførsel i 22 gitt at revisjon av Göteborg- protokollen (COP) gjennomføres. Sulfat er den viktigste «driver» av forsuring av innsjøene. Sulfat i vannet kommer hovedsakelig fra tre kilder: sur nedbør, naturlig atmosfærisk tilførsel av sjøsalter, og naturlige geologiske kilder i nedbørfeltet. Vannprøvene har vist at innholdet av sulfat (SO 4 *) i innsjøene har gått kraftig ned siden 1995 (Figur 3). Årlige målinger fra Tufsingen, viser en nedgang på nesten 5 % fra 1995 til 21.

4 µekv/l SO4* innsjøer Tufsingen Skebrosjøane Rapport 3646 kalkvann Hedmark Figur 3. Konsentrasjoner av ikke- marint sulfat (SO 4 *) i innsjøer i Femundsmarka. Tufsingen og Skebrosjøane samt gjennomsnitt for 19 vann. Rapport 3646, gjennomsnitt for 4 vann «kalkvann», og gjennomsnitt for 14 vann «Hedmark». Vanligvis viser ANC en nær sammenheng med ph. Økningen i ph er imidlertid mindre enn bedringen i ANC skulle tilsi i innsjøer der humus har økt. Humus er et samlebegrep for innholdet av organisk stoff i vannet, og som gir vannet en karakteristisk brun farge (måles med TOC i mg/l). Dette er et nokså utpreget fenomen i Hedmark og kan skyldes mektigere torv- og myrområder enn på Sørlandet, men også en mindre avrenning som gir lavere fortynning. Når SO 4 går ned, så går ANC (og ph) opp. ANC har økt i de to innsjøene med årlige data, Tufsingen (perioden ) og Skebrosjøane ( ) (Figur 5). 12 ANC innsjøer µekv/l Tufsingen Skebrosjøane Figur 4. ANC i Tufsingen (perioden ) og Skebrosjøane ( ). Beregningene for vannprøvene fra viste at tålegrensen for mange av innsjøene var overskredet i 199, mens en prognose for 21 tydet på nesten ingen overskridelse. Målte

5 deposisjonstall fra NILU viser nå at innholdet av svovel (S*) i nedbøren faktisk har gått mer ned enn det ble forutsatt i , slik at deposisjonen av sure komponenter i nedbøren i 21 derfor er lavere enn tålegrensen for samtlige innsjøer. Og videre frem til år 22 skal deposisjonen av S* gå ytterligere ned. I tiden fremover forventer vi derfor ikke lenger skader på ørretbestandene i Femundsmarka. Områdene i sørfylket For å vurdere forsuringssituasjonen ellers i fylket kan vi ta utgangspunkt i den nasjonale innsjøovervåkingen hvor det hvert år siden 1986 er blitt tatt vannprøver i et utvalg innsjøer. De fire innsjøene Holmsjøen, Skurvsjøen, Meitsjøen og Storbørja dekker mye av de sørøstlige delene av Hedmark. Disse innsjøene var tydelig belastet med sur nedbør på 198- tallet. Det var en klar nord- sør gradient med minst belastning i nord. Nå er innholdet av sulfat lavt i samtlige innsjøer, og sulfatkonsentrasjonen nærmer seg det som regnes som naturlig bakgrunnsnivå (Hindar 211). Det forventes ytterligere reduksjoner i svovel i nedbøren etter 21. Felles for de fire innsjøene er at de ikke er så godt bufret fra naturens side. Karakteristisk for innsjøene er også innholdet av organisk materiale som er høyt, noe som er nokså vanlig i våre innsjøer. Innholdet av TOC har økt i undersøkelsesperioden. Dette er et regionalt fenomen som tilskrives redusert sur nedbør. Dette fører til at ph holder seg nokså stabilt lav, og ph er derfor ikke noe godt mål for forsuring. ph i seg selv kan være så lav at det kan være et problem for forsuringsfølsomme organismer. Organisk stoff kan også binde opp kalsium som også er lavt. Slikt naturlig surt vann kan ha positiv effekt av kalking, selv om sur nedbør nå er på et naturlig nivå. Kalking viktig mottiltak Årlige bevilgninger til kalking har ligget på ca Mkr pr. år på landsbasis siden 1995 (DN 211). Kalkingen har ført til økt biologisk mangfold i forsuringsområdene. De fleste forsuringsfølsomme planter og dyr reetablerer seg etter kalking, og på landsbasis er minst 25 fiskebestander reddet. Det er registrerte få problemer forbundet med kalkingen. I Hedmark er 248 lokaliteter kalket årlig eller med års mellomrom siden Størst antall spredd mengde kalk var i 1995 med 4215 tonn. Det største antallet lokaliteter som ble kalket var 212 innsjøer i I perioden har Hedmark i gjennomsnitt brukt ca 3 Mkr pr. år på kalking og effektkontroll.

6 Antall lokaliteter Antall tonn kalk ant tonn antall Figur 6. Oversikt over kalkingen i Hedmark med antall lokaliteter kalket og antall tonn kalk brukt i perioden Kalkingen har hatt god effekt, særlig i ørretbestander i fjellområdene. I Hedmark har det vært spesiell fokus på bestander av edelkreps og elvemusling som begge står på Norsk Rødliste og er omfattet av Bernkonvensjonen. Gjennom den svensk- norske kalkingskomitéen har det vært et omfattende samarbeid med Länsstyrelsen i Värmland for å sikre god vannkvalitet i grensevassdragene. Også Østfold og Oslo og Akershus har deltatt i dette samarbeidet. Friskmelding av Hedmark I Hedmark begynte vi allerede i 22 med å avslutte en del kalkingsprosjekter vi mente var sikret gjennom den verste perioden med forsuring. Kalking i det store Røgdenvassdraget ble avsluttet, og en del av de innsparte midlene ble benyttet for å studere en eventuell reforsuring (Rognerud et al. 26; Rognerud og Løvik 211). Selv om det ble registrert en reforsuring, var situasjonen fremdeles god i 21 med ANC- verdier godt over kritisk grense (1-13 µekv/l) (Rognerud og Løvik 211). Det var et betydelig innslag av forsuringsfølsomme zooplanktonarter i 21, og totalbiomassen av zooplankton var uendret siden kalkingen opphørte (Rognerud og Løvik 211). På oppdrag fra DN har NIVA gjennomgått kalkingen i de ulike fylkene. Høsten 211 ble det innhentet vannprøver fra i alt 158 kalkingslokaliteter i Hedmark. Grenseverdiene er satt i henhold til kriteriene i Vannforskriften. I NIVA s vurdering er grensen mellom god og moderat tilstand benyttet. Dette er grensen som avgjør om tiltak må settes inn. NIVA s modeller viste at kalkingen i 95 av innsjøene «med sikkerhet» kunne avsluttes umiddelbart, mens det var «usikkert» for de resterende 63 innsjøene (Garmo og Austnes 212). Det var ingen innsjøer hvor det med sikkerhet kunne sies at kalkingen måtte fortsette. Resultatene viste altså at kalkingen kunne avsluttes i 6 % av innsjøene, noe som samsvarer godt med den observerte nedgangen i sur nedbør på Østlandet de siste tiårene, og viser også den samme trenden som ble registrert i Buskerud og Oslo og Akershus fylker. Kalkingen i de 95 sikre innsjøene ble avsluttet i 213, men de ble fulgt opp med vannprøver. En overvåking av utviklingen i vannkvalitet over tid anbefales av NIVA, og blir lagt inn i Fylkesmannens overvåkingsopplegg. Enkelte lokaliteter vil også bli fulgt opp med biologisk prøvetaking.

7 NIVA mener også det er forsvarlig å avslutte kalkingen i lokaliteter med usikker status. Fordi situasjonen sure komponenter i nedbøren nå er kommet ned mot det naturlige bakgrunnsnivået og liten endring forventes i årene fremover, har Fylkesmannen i Hedmark i samråd med Miljødirektoratet besluttet å friskmelde alle innsjøene i Hedmark fra og med i år. Det legges betydelig vekt på å kunne gjenoppta kalkingen i lokaliteter som viser en ugunstig utvikling etter kalkslutt. Det tas høyde for hyppig overvåking av vannkvaliteten (årlige prøver). I disse lokalitetene vil det dessuten være større behov for et biologisk prøvetakingsprogram. En vellykket miljøsatsing Forsuring av vann og vassdrag har vært blant våre største miljøproblemer. Det var i Norge problemet først ble aktualisert med fisketomme vann i sørlandsheiene allerede i 188- årene (Qvenild et al. 29). Når problemet med fisketomme vann akselererte på slutten av 196- tallet, ble det tatt tak med store forskningsprogrammer og mekanismene bak fiskedøden ble klarlagt av norske forskere. Når det gjaldt mottiltak med kalking av sure vassdrag var imidlertid Sverige først ute, men fra 1983 var også Norge i gang. Og det tok heller ikke lang tid før de første internasjonale avtalene om utslippsreduksjoner ble satt i gang. Det er gledelig å kunne konstatere at utslippene faktisk har blitt redusert raskere enn forutsatt i avtalene. Dette, sammen med en massiv kalkingsinnsats, har derfor gitt svært gode resultater i dette vårt største bevaringsbiologiske prosjekt noensinne. Litteratur Direktoratet for naturforvaltning Plan for kalking av vassdrag i Norge DN- rapport s. Garmo ØA, Austnes K vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalked innsjøer i Hedmark. NIVA- rapport LNR s. Hesthagen T, Østborg G. 28. Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 199 til 26. NINA Rapport s. Hindar A Reetablering av Vänerlaksen i Trysilvassdraget forsuringssituasjonen og behovet for kalking. NIVA- rapport LNR s. Qvenild T, Kleiven E, Hesthagen T. 29. Forsuringens tidligste fase en ukjent historie. ph- status nr. 1-29, 3-5. Qvenild T Kalkingsplan for Hedmark Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr Qvenild, T. 21. Fiske i Hedmark. TUN Forlag, Oslo. 4 s. Rognerud S, Løvik JE, Lydersen E. 26. Røgden og Møkeren. Vannkjemi og biologisk status. NIVA Rapport LNR s. Rognerud S, Løvik JE Røgden 21. Vannkjemi og biologisk status. NIVA Rapport LNR s. Skjelkvåle BL, Wright RF, Tjomsland T Vannkjemi, forsuringsstatus og tålegrenser i nasjonalparker; Femundsmarka og Rondane. NIVA Rapport 3646, Oslo, Wright RF Forsuringssituasjonen i Femundsmarka. NIVA. Notat 18. juni s.

8 Aas W, Solberg S, Manø S, Yttri KE Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Atmosfærisk tilførsel i 21. KLIF- rapport TA- 2812/211. NILU- rapport OR29/ s.

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden NIVA 11.3.213 Innhold Nytt om utslipp Tålegrenser, avsetning og overskridelser Vannkjemiske trender, Agder og Norge Bedring av økologisk tilstand Internasjonalt

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang 4 2 0 0 8 Årgang 14 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus Etter flere års klare forbedringer, har utviklingen de siste årene flatet ut. side

Detaljer

Innsjøens bassengform morfometriske og hydrologiske forhold

Innsjøens bassengform morfometriske og hydrologiske forhold Røgden Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsene er vesentlig hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Naturgrunnlaget

Detaljer

Kalkingsplan for Fitjar kommune 1995

Kalkingsplan for Fitjar kommune 1995 Kalkingsplan for Fitjar kommune 1995 Steinar Kålås Annie Elisabeth Bjørklund & Geir Helge Johnsen Rapport nr. 192, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Fitjar kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING

ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING 2 2014 Mai 2014 Årgang 20 ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING Av innholdet: Redaktørens spalte side 2 Kalkingsplan for Modalselva - sammendrag side 3 Laksen reetableres i den forsurede Modalselva

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995 Kalkingsplan for Askøy kommune 1995 Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås Rapport nr. 185, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Askøy kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Fjaler kommune, 1997. FORFATTERE: Bjart Are Hellen Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Fjaler kommune, ved Knut David

Detaljer

ÅRSRAPPORT - EFFEKTER 2007. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør

ÅRSRAPPORT - EFFEKTER 2007. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør ÅRSRAPPORT - EFFEKTER 27 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør 2439 28 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 27 (TA-2439/28) Statlig program

Detaljer

Kalkingsplan for Voss kommune 1995

Kalkingsplan for Voss kommune 1995 Kalkingsplan for Voss kommune 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 177, juni 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Voss kommune, 1995. FORFATTERE: Dr.philos.

Detaljer

Kalkingsplan for Kvam herad 1995

Kalkingsplan for Kvam herad 1995 Kalkingsplan for Kvam herad 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 200, mai 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Kvam herad, 1995. FORFATTERE: Dr.philos. Geir

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010

Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010 Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010 Forord Miljøverndepartementet har i tildelingsbrevet for 2003 bedt Direktoratet for naturforvaltning (DN) om eit dokument med plan for kalking av

Detaljer

PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015

PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015 PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015 Hotell Scandic, Hamar, 4.-5. november 2015 Onsdag 4. november Ordstyrere: Jørn G. Berg, Fylkesmannen i Hedmark og Atle Hindar, NIVA 9.30 Registrering

Detaljer

Av: Jarl Eivind Løvik og Atle Hindar Utarbeidet i desember 2009

Av: Jarl Eivind Løvik og Atle Hindar Utarbeidet i desember 2009 Flagstadelva Av: Jarl Eivind Løvik og Atle Hindar Utarbeidet i desember 29 Flagstadelva ved Tørbustilen, august 29. Foto: Jarl Eivind Løvik Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag.

Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag. Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag. Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 219, mars 1996. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland:

Detaljer

Kalkingsplan for Bergen kommune 1995

Kalkingsplan for Bergen kommune 1995 Kalkingsplan for Bergen kommune 1995 Annie Elisabeth Bjørklund, Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås Rapport nr. 170, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Bergen kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 347

Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 347 R Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane A P P O R T Rådgivende Biologer AS 347 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane FORFATTERE: Cand. scient. Annie E. Bjørklund

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316 Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1316 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Bergen

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015

PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015 PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015 Hotell Scandic, Hamar, 4.-5. november 2015 Onsdag 4. november Ordstyrere: Jørn G. Berg, Fylkesmannen i Hedmark og Atle Hindar, NIVA 9.30 Registrering

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Gasskraftverk Tjeldbergodden

Gasskraftverk Tjeldbergodden NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein

Detaljer

Vågaåna kraftverk: Tilleggsundersøkelse av vannkvalitet og Hustoftvatnet A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 833

Vågaåna kraftverk: Tilleggsundersøkelse av vannkvalitet og Hustoftvatnet A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 833 R Vågaåna kraftverk: Tilleggsundersøkelse av vannkvalitet og Hustoftvatnet A P P O R T Rådgivende Biologer AS 833 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vågaåna kraftverk: Tilleggsundersøkelse av vannkvalitet

Detaljer

Ingen fiskegleder i fisketomme vann

Ingen fiskegleder i fisketomme vann ph-status nr. 2 2003 1 2 2 0 0 3 Årgang 9 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I Av innholdet: Kalking en seier for særinteressene?...eller grunnlag for barne- og ungdomsaktiviteter.

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

RAPPORT. DN-rapport 2-2011

RAPPORT. DN-rapport 2-2011 RAPPORT DN-rapport 2-2011 Plan for kalking av vassdrag i Norge 2011-2015 Plan for kalking av vassdrag i Norge 2011-2015 DN-rapport 2-2011 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Januar 2011 Antall

Detaljer

Effekten av redusert forsuring er oppnådd kun mindre forbedringer i vente nå. Av innholdet:

Effekten av redusert forsuring er oppnådd kun mindre forbedringer i vente nå. Av innholdet: 4 2 0 1 0 Årgang 16 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Vannkjemisk og biologisk gjenhenting I Saudlandsvann i Vest-Agder har utviklingen vært god. side 3

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R 4 2 0 0 7 Årgang 13 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus 2006 Etter mange års forbedringer, har utviklingen nå stagnert. side 3 Økt humusinnhold

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

Jørn Berg seksjonsleder

Jørn Berg seksjonsleder FORORD I 1992 startet Hedmark fylkeskommune arbeidet med en vannbruksplan for det vernede Femund-/ Trysilvassdraget (Hedmark fylkeskommune 1995). Planen ble utarbeidet som en fylkesdelsplan etter plan-

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A R S

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A R S 1 2 0 0 4 Årgang 10 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A R S Av innholdet: Kart for tålegrenseoverskridelser Det kan være stor forskjell på tålegrenseoverskridelser og dagens kalkbehov.

Detaljer

Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Oslo og Akershus

Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Oslo og Akershus RAPPORT L.NR. 6151-211 Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Oslo og Akershus Foto: Helge B. Pedersen Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Hele 62 % av nedbørfeltet er fjellvidder, mens 26 % er skog, 12 % er vannoverflater og kun 0,2 % er dyrka mark.

Hele 62 % av nedbørfeltet er fjellvidder, mens 26 % er skog, 12 % er vannoverflater og kun 0,2 % er dyrka mark. Femunden Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsene er vesentlig hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Naturgrunnlaget

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

RAPPORT LNR 4802. Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003

RAPPORT LNR 4802. Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003 RAPPORT LNR 4802 Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavde lingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010:

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010: Rapport 2-2011 Side 2 av 42 Forord I Vegårshei startet kalking av bekker og vann på 1980-tallet med raskt økende omfang. Et stort antall fiskebestander er sikret gjennom dugnadsbasert kalking, for det

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Vurdering av dagens og fremtidig nitrogenlekkasje i Norge

Vurdering av dagens og fremtidig nitrogenlekkasje i Norge Vurdering av dagens og fremtidig nitrogenlekkasje i Norge Forord Som en del av ferdigstillelsen av arbeidet med LEVE-prosjektet (Luftforurensninger effekter og verdier) ba SFT NIVA om å utarbeide et kart

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden 2-28. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Effekter av kalking på vannkvalitet, dyreplankton, bunndyr, fisk og fritidsfiske i Buskerud 1997-2007

Effekter av kalking på vannkvalitet, dyreplankton, bunndyr, fisk og fritidsfiske i Buskerud 1997-2007 42 Effekter av kalking på vannkvalitet, dyreplankton, bunndyr, fisk og fritidsfiske i Buskerud 1997-27 Stein I. Johnsen Børre K. Dervo Erik Garnås Jens Petter Nilssen Åsmund Tysse Svein Birger Wærvågen

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5619-2008. Beregning av dagens og framtidig kalkbehov for innsjøer og lakseelver i Norge

RAPPORT L.NR. 5619-2008. Beregning av dagens og framtidig kalkbehov for innsjøer og lakseelver i Norge RAPPORT L.NR. 5619-28 Beregning av dagens og framtidig kalkbehov for innsjøer og lakseelver i Norge Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann

E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann Atle Hindar har doktorgrad i vannkjemi og er seniorforsker ved NIVA. Av Atle Hindar Innlegg på seminar

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6032-2010. Reviderte kalkingsplaner for Guddalsvassdraget og Høyangervassdraget

RAPPORT L.NR. 6032-2010. Reviderte kalkingsplaner for Guddalsvassdraget og Høyangervassdraget RAPPORT L.NR. 6032-2010 Reviderte kalkingsplaner for Guddalsvassdraget og Høyangervassdraget Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Rapport 4-2010 Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Skien 30. september 2010 Side 2 av 13 Forord Gjennom over 100 år har

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

OVERSKRIDELSER AV TÅLEGRENSER FOR FORSURING OG NITROGEN FOR NORGE OPPDATERINGER MED PERIODEN 2007-2011

OVERSKRIDELSER AV TÅLEGRENSER FOR FORSURING OG NITROGEN FOR NORGE OPPDATERINGER MED PERIODEN 2007-2011 Statlig program for forurensningsovervåking Rapportnr. 1135/2012 OVERSKRIDELSER AV TÅLEGRENSER FOR FORSURING OG NITROGEN FOR NORGE OPPDATERINGER MED PERIODEN 2007-2011 TA 2991 2012 Utført av: Statlig program

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag 596 Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2009 Randi Saksgård Ann Kristin Schartau NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Osensjøen. Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA

Osensjøen. Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Osensjøen Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsen er i hovedsak hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Det er også

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg

Detaljer

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R 1 2 0 0 3 Årgang 9 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R Av innholdet: Gytesuksess Bekkekalkinger i Hedmark har gitt gode resultater. side 3 Mjøsørreten Mjøsaksjonen, OL og

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Forsuringsstatus for vassdrag i Hordaland, 1993

Forsuringsstatus for vassdrag i Hordaland, 1993 Forsuringsstatus for vassdrag i Hordaland, 1993 Geir Helge Johnsen, og Atle Kambestad Rapport nr. 105, februar 1994. RAPPORTENS TITTEL: Forsuringsstatus for vassdrag i Hordaland, 1993. FORFATTERE: Dr.philos.

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Rapport nr. 93, november 1993.

Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag.

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 996 - Del : Vurdering av de enkelte kalkingsprosjektene R A O R T Rådgivende Biologer AS 7 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal kommune

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer