Sur nedbør Sur nedbør Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 23 Beregninger av tilførsler av svovel og nitrogen til Norge

Transkript

1 Sur nedbør Innholdsfortegnelse 1) Kart: Avsetning av svovel og nitrogen 2) Skader på dyre og planteliv 3) Overskridelser av naturens tålegrense 4) Ammoniakk (NH3) 5) NMVOC 6) Nitrogenoksid (NOx) 7) Svoveldioksid (SO2) Side 1 / 23

2 Sur nedbør Publisert av Miljødirektoratet En rekke tiltak er gjennomført for å redusere utslippene av gasser som gir sur nedbør, både i Norge og i Europa. Dette har ført til at problemet har avtatt betydelig. Likevel er fortsatt store områder i Sør Norge utsatt for og skadet av sur nedbør. Også i 2020 vil Norge ha innsjøer som er for sure til å huse levedyktige bestander av ørret eller andre fiskearter. Foto: Svein Nic. Norberg Fortsatt er det nødvendig å kalke norske vassdrag og innsjøer for å bøte på forsurningsskader. Hensikten er å få tilbake dyrelivet i vassdragene. Kalkingen er mest omfattende i Telemark, Agderfylkene og Rogaland. Foto: Helge B. Pedersen TILSTAND Side 2 / 23

3 Redusert vannkvalitet, særlig på Sørlandet Nedfall av svovel og nitrogen kan føre til forsuring i vann og jordsmonn. Forsuringsproblemet i Norge i dag gir redusert vannkvalitet i vann og vassdrag i Sør Norge, spesielt på Sørlandet. Dette har ført til at mange fiskebestander er redusert eller har gått tapt. Også annet dyre og planteliv er påvirket av sur nedbør. Svovel bidrar til forsuring i Norge Avsetning av svovel fører til forsuring i Norge. Det største nedfallet av svovel kommer dessuten over de mest følsomme områdene i Sør Norge. Siden svovelutslippene har blitt redusert raskere enn nitrogenutslippene, øker den relative betydningen av nitrogen som forurensningskilde. Nitrogen kan føre til overgjødsling og endringer i vegetasjon Nitrogen har en mer kompleks økologisk påvirkning på naturen enn svovel, fordi nitrogen også kan virke som gjødsel og skape overgjødsling. Det meste av nitrogenet som avsettes blir tatt opp av planter eller bundet i jordsmonnet. Det nitrogenet som ikke tas opp av planter eller bindes i jorda vil til slutt havne i fjordene våre. Her vil nitrogenet bidra til gjødsling og økt algevektst. Se kart som viser avsetning av svovel og nitrogen i Norge Lav tålegrense i Sør Norge Naturens tålegrense uttrykker hvor mye forsuring naturen tåler. Det er en nær sammenheng mellom overskridelser av naturens tålegrenser og skader på naturmiljøet. I Norge er ferskvann mest følsomt for forsuring. Tålegrensene for vannforsuring er satt i forhold til skader på ørret. Områder i Sør Norge har lav tålegrense for forsuring, fordi jordsmonnet er tynt og berggrunnen består av sure bergarter som gneis og granitt. Les mer om overskridelser av naturens tålegrenser KONSEKVENSER Sur nedbør gir omfattende fiskeskader Side 3 / 23

4 Laksen på Sørlandet har forsvunnet Sur nedbør er fortsatt en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet i ferskvann i Norge. Det er anslått at mer enn 9000 fiskebestander var tapt og over 5000 bestander redusert pga. forsuring i Tilsvarende beregninger er ikke gjort senere, men i en studie fra 2008 ble det anslått at arealet med fiskeskader i Norge var redusert fra ca km2 i 1990 til ca km2 i 2006, en reduksjon på rundt 38 prosent. Mindre skader på skogen i Norge På 1980 tallet førte sur nedbør til omfattende skogdød i grenseområdene mellom daværende Øst Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen. Frykten for tilsvarende skader i Norge var stor, og i 1984 ble det opprettet et eget overvåkingsprogram for skogskader. Det ser ut til nedfallet av svovel og nitrogen har vært innenfor tålegrensen for den norske skogen. Etter en nedgang i skogens vitalitet (målt som kronetetthet) på 1990 tallet, har forholdene bedret seg. De siste årene har skogen i Norge hatt en stabil helsetilstand. Store økonomiske tap I tillegg til virkningene på naturen gir sur nedbør store samfunnsøkonomiske konsekvenser. For eksempel kan bortfall av muligheter for sportsfiske føre til økonomisk tap for næringslivet i de områdene som er berørt. De siste årene er det brukt millioner kroner årlig til kalking av vassdrag. Forsuring kan også gi skader på materialer og kulturminner, som bygninger, skulpturer og bergkunst. DRIVKREFTER Energibruken styrer utviklingen Sur nedbør er først og fremst et resultat av forbrenning av fossilt brensel. Over 90 prosent av svovelnedfallet og 80 prosent av nitrogennedfallet i Norge kommer fra andre land. Utslipp i Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen er blant de kildene som bidrar mest. Utviklingen i Europa er derfor viktig for omfanget av sur nedbør i Norge. De europeiske svovelutslippene har blitt kraftig redusert de siste årene. Dette skyldes i stor grad installasjon av renseanlegg, samt overgang fra kull til mer svovelfattige brensler. Det har ikke vært en tilsvarende reduksjon i utslipp av nitrogenoksider, fordi disse utslippene blant annet styres av transportbruken. PÅVIRKNING Industri og transport er de viktigste kildene Kraftverk, industriprosesser, spesielt metallurgisk industri, og transport er de viktigste kildene til utslipp som fører til sur nedbør. Reduserte tilførsler av svovel og nitrogen til Norge Tilførslene av svovel og nitrogen til Norge har avtatt i takt med at utslippene i Europa har gått ned. Reduksjonen i totalt nedfall av nitrogen (sum av oksidert og redusert nitrogen) har vært betydelig lavere enn for svovel. Det er flere grunner til det: de skadelige effektene av nitrogen kom ikke på agendaen like tidlig som for svovel internasjonale avtaler for reduksjon av nitrogen ble inngått på et senere tidspunkt kildefordelingen og mulighetene for å sette i gang tiltak for å redusere utslippene av nitrogen er forskjellig fra svovel Side 4 / 23

5 Beregninger av tilførsler av svovel og nitrogen til Norge tonn Beregnede tilførsler av nitrogen Beregnede tilførsler av svovel Kilde: European Monitoring and Evaluation Programme (EMEP) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) I 1980 var den samlede avsetningen av svovel i Norge i underkant av tonn. I 2012 var den ca tonn, en nedgang på over 85 prosent. I 1980 var den samlede avsetningen av nitrogen i Norge i overkant av tonn, men den økte til tonn i Fra 1990 til 2012 ble tilførslene halvert, fra tonn til tonn. Reduksjon i utslippene av svovel og nitrogen i Norge Utslipp av svoveldioksid i Norge kommer hovedsakelig fra metallproduksjon, innenriks sjøfart og fiske og stasjonær forbrenning. Utslippene er betydelig redusert siden 1970 tallet, da utslippene var i størrelsesorden tonn per år. I 2014 var utslippene ca tonn. Oljevirksomhet, kysttrafikk, fiske og veitrafikk er de viktigste kildene til utslipp av nitrogenoksider. I 2014 var utslippene ca tonn. I tillegg ble det sluppet ut tonn av nitrogenforbindelsen ammoniakk. Jordbruket står for omtrent 90 prosent av ammoniakkutslippene. Side 5 / 23

6 Norske utslipp av forsurende gasser tonn Nitrogenoksid Ammoniakk Svoveldioksid Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Bare internasjonale avtaler kan løse problemet Sur nedbør er et grenseoverskridende problem i de fleste land i Europa, og derfor har landene gått sammen om å redusere de totale europeiske utslippene av svovel og nitrogen. Forpliktende internasjonale Demo Version avtaler - ExpertPDF Software Components Forsurende gasser kan fraktes over lange avstander og forurense andre steder eller land enn der utslippet skjedde. Forurensning i andre land påvirker dermed miljøet i Norge. Slike tilførsler vil det være vanskelig å få stoppet fullstendig, men internasjonale avtaler har bidratt til å redusere mye av det. De fleste europeiske land har forpliktet seg til å redusere sine utslipp av forsurende gasser gjennom konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (LRTAP). Flere forpliktende protokoller er undertegnet, blant annet Gøteborgprotokollen, som trådte i kraft i Denne protokollen fastsatte hvor store reduksjonene i utslipp av svovel og nitrogen i Europa skal være. I første omgang ble det satt utslippsmål for 2010, men protokollen ble reforhandlet i 2012 og det er satt nye utslippsmål som skal innfris i Norge innfridde 2010 målene for svoveldioksid allerede i 2006, mens utslippsmålet for amoniakk og nitrogenoksider ikke ble innfridd. Ammoniakkutslippene var ca tonn over målet på tonn i For nitrogenoksider var målet tonn i 2010, mens det norske utslippet var på ca tonn. I den reviderte Gøteborgprotokollen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av svoveldioksid, ammoniakk og nitrogenoksider med henholdsvis 10, 8 og 23 prosent i forhold til utslippene i For Norges del innebærer de nye kravene bare mindre endringer av utslippsmålet fra For svoveldioksid ble målet nådd allerede i 2007, mens målet for nitrogenoksider ble nådd i Utslippene av ammoniakk må reduseres fra i underkant av tonn i 2014 til tonn i Revidert EU-direktiv om nasjonale utslippsforpliktelser for 2030 I desember 2013 kom EU-kommisjonen med et forslag om et revidert direktiv om nasjonale utslippsforpliktelser for blant annet svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk for Gjennomføring av direktivet vil gi en ytterligere reduksjon av grenseoverskridende luftforurensning i Europa. Kalking er et viktig tiltak Side 6 / 23

7 Kalking av vassdrag er et viktig tiltak for å bøte på skadene. Hensikten er å få tilbake dyrelivet i vassdragene. Innsjøer kalkes som regel ved hjelp av båt eller helikopter, og kalkingen gjennomføres én gang per år eller med noen års mellomrom. Større elver (laksevassdrag) kalkes vanligvis ved hjelp av kalkdoserere som står på elvebredden. Kalkdosererne tilfører kalk til elva kontinuerlig, og justerer kalkmengden ut fra ph og vannføring i vassdraget. Kalkmengden kan variere fra noen få tonn og opp til flere hundre tonn. Årlig spres ca tonn kalk i norske vassdrag og innsjøer. Kalkingen er mest omfattende i Telemark, Agderfylkene og Rogaland. Se kart som viser laksevassdrag som kalkes i Sør Norge Forsurende forbindelser ä Svovel- (SO2, SO4) og nitrogenforbindelser (NOx, NH3/NO3) bidrar til forsuring Forbindelsene slippes blant annet ut ved forbrenning av fossilt brensel som kull og olje Ammoniakk (NH4) kan også bidra til forsuring ved oksidasjon i jord eller vann Sur nedbør ä Nedbør som inneholder forsurende forbindelser (svovelog nitrogenforbindelser). Se forsuring. Side 7 / 23

8 1. Kart: Avsetning av svovel og nitrogen Publisert av Miljødirektoratet I 1980 var forsuring et av de store forurensningsproblemene i Norge. Årsaken var lufttilførsler av svovel og nitrogenforbindelser fra land lenger sør i Europa. Tilførslene endret seg lite fra 1980 og fram til begynnelsen av 1990 årene. Fra midten av 1990 årene begynte forholdene i Norge å bedre seg, i takt med at utslippene i Europa gikk ned. Beregninger fra 2012 viser at tilførslene av luftforurensninger har fortsatt å gå ned de senere årene, men ikke like mye som tidligere. Side 8 / 23

9 Side 9 / 23

10 Side 10 / 23

11 2. Skader på dyre og planteliv Publisert av Miljødirektoratet Vannkvaliteten endres som følge av sur nedbør Sur nedbør fører til surere jordsmonn og overflatevann og dermed lavere ph. Dette fører til at aluminium frigjøres fra jorda, renner ut i vannet og dreper fisken. Det er tegn som kan tyde på at jordvannet i Sør Norge har lavere innhold av kalsium enn områder nord i landet. Hvor mye av dette som skyldes sur nedbør i forhold til naturlig jordforsuring er usikkert, men flere studier dokumenterer sammenheng mellom nedgang i antall karplanter og jordforsuring som resultat av sur nedbør. Vegetasjonen forandrer seg Sur nedbør har to virkninger på naturen. Forsuring, som forårsakes av svovel og nitrogen, og gjødsling, som forårsakes av nitrogen. Noen plantearter i granskog som er avhengige av et næringsrikt jordsmonn forsvinner på grunn av forsuringen, mens andre blir mer sjeldne. I kystlynghei i Sørvest Norge tyder forskning på at gras til en viss grad fortrenger lyng, noe som kan ha sammenheng med økt nedfall av nitrogen. På nedbørsmyrer, der all næring tilføres gjennom nedbøren, forventer man at vegetasjonen endres med den sure nedbøren. Dårligere helsetilstand i skogen kan skyldes sur nedbør Det norske skogovervåkings programmet registrerte en reduksjon i trærnes vitalitet fra Det vil si at de fant redusert kronetetthet og stor andel gule barnåler. Det er sannsynlig at dårligere helsetilstand i skogen i noen grad skyldes forsuring av jordsmonnet, i samspill med klimatisk stress som tørke, vind eller frost. Vitaliteten til gran og furu var lavest i 1997, økte sakte og var i 2004 på nivå med Forskere kan ikke påvise gjødslingseffekt i skog på grunn av sur nedbør. Det er mulig at effektene oppstår på et seinere tidspunkt. Lav tar skade Lav som vokser på trær er en god indikator på hvordan lufttransportert svovel og nitrogen påvirker naturen. I Pasvik i grensetraktene mot Russland, er det påvist skader på lav som skyldes russiske svovelutslipp. Også i de sørligste delene av Norge er det registrert skader på lav som kan skyldes luftforurensninger. Alger som vokser på bjørk er en god indikator på om nitrogen i luft påvirker naturen. En landsomfattende kartlegging viste at mengden av alger som vokser på bjørkestammer økte fra 1992 til 1997/2002 i Rogaland, Vest Agder og Hordaland. Økningen i denne landsdelen hadde trolig sammenheng med at tilførselen av nitrogen er høyest i sørvest Norge. Samtidig hadde både never og lav mindre svovelinnhold i 2002 sammenlignet med 1992, noe som bekrefter de nedadgående utslippene av svovel. Smådyr med kalsiumrike skall forsvinner Det er gjort få undersøkelser om forsuringens virkning på virvelløse dyr og fugl i Norge. De undersøkelsene som er gjort tyder på at virvelløse dyr med mye kalsium i skallet, som snegler, muslinger og krepsdyr, er blant de første som forsvinner i surt vann. Det er god grunn til å tro dette har virket indirekte på fisk og fugl som lever av slike dyr i løpet av den tiden Norge har vært utsatt for sur nedbør. En slik sammenheng er godt dokumentert i andre land. Side 11 / 23

12 Fossekallen får problemer med å formere seg I Lygnavassdraget i Vest Agder har fossekallen blitt studert siden Andelen mislykkede hekkeforsøk har økt jevnt i denne tiden, og forsuring er den mest sannsynlige årsaken til dette. Fossekallen i Vest Agder har problemer med formeringen fordi fuglene skyr reiret og har tynnere eggeskall enn sine artsfrender i Midt Norge. De har også mjukere beinbygning. Dette tyder på kalsiummangel som oppstår på grunn av mangel på byttedyr med mye kalsium. På tross av at forsuring påvirker fossekallens formeringsadferd indirekte, ser det ikke ut til at dette begrenser bestandsstørrelsen i Lygnavassdraget. Klimaet har større betydning for antalll fossekaller enn forsuring. Milde vintre gir mange fugler. Store skader på livet i vann, men betydelig bedring senere år De første forsuringsskadene på fisk her i landet skjedde trolig for over hundre år siden. Reduksjonen i laksefangstene allerede før 1900 var en følge av store utslipp av svoveldioksid i Europa. Det er beregnet at over 9000 fiskebestander ble utryddet av forsuring i Norge, og at mer enn 5000 fiskebestander ble sterkt skadet. Nyere undersøkelser av vannvegetasjon tyder også på at forsuringen har forårsaket 50 prosent reduksjon i artsmangfoldet blant vannplanter i flere sørnorske vassdrag. Ørret er den mest utbredte fiskearten i Norge og den ble også påført de største skadene. Rundt 1980 var tålegrensen for forsuring overskredet på ca. 30 prosent av Norges areal. Reduserte tilførsler av forsurende forbindelser de siste årene gir nå bedre livsvilkår for fisk og andre organismer i elver og innsjøer, og redusert risiko for skader på vegetasjon. Bestandsforholdene hos fisk og andre ferskvannsorganismer har bedret seg i flere forsuringsområder. Dette gjelder særlig i de områdene av Sør Norge som var minst påvirket; nordlige deler av Øst og Vestlandet. Men også på Sørlandet har det vært en positiv utvikling i enkelte områder. Til tross for denne positive utviklingen er det fortsatt store forsuringsskader i mange områder. Selv med betydelig reduksjon i tilførsler, vil det ta tid før forholdene blir akseptable for plante og dyrelivet i områdene som er mest rammet av forsuring. Side 12 / 23

13 3. Overskridelser av naturens tålegrense Publisert av Miljødirektoratet Naturens tålegrense er en grense for hvor mye naturen kan motta av forurensning uten at den tar skade. I Norge har arealet der tålegrensene for forsuring overskrides gradvis blitt mindre siden Den naturlige forvitringen av mineraler i jordsmonnet er naturens forsvar mot sur nedbør. Gjennom forvitring nøytraliseres den sure nedbøren. Forvitringens hastighet varierer fra meget lav i områder med tynt jordsmonn på grunnfjell, til meget høy i de kalkrike områdene som er karakteristiske for Sentral Europa. Mindre areal med overskridelser av tålegrenser i Norge Arealet der tålegrenser for forsuring av ferskvann er overskredet har gradvis avtatt. Utslippene i Europa er redusert, og dermed har belastningen på norsk natur avtatt. Tilførslene av sur nedbør til Norge var størst rundt Da var tålegrensene overskredet i rundt 30 prosent av arealet i Norge. I 2005 var arealet redusert til 10 prosent, og i 2012 var det nede i 8 prosent. Tallene for 2012 er de siste tallene som foreligger. Side 13 / 23

14 Les mer i rapporten Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge (PDF) Lav tålegrense i Sør Norge Områder i Sør Norge har lav tålegrense for forsuring av ferskvann fordi jordsmonnet er tynt og berggrunnen består av sure bergarter som gneis og granitt. Ferskvann mest sårbart Side 14 / 23

15 I Norge er ferskvann det økosystemet som er mest sårbart for forsuring. Myndighetene har satt tålegrensene for vannforsuring i forhold til skader på ørret. Når tålegrensene ikke er overskredet vil ørreten kunne overleve, reprodusere og opprettholde gode bestander. Ved økende grad av overskridelse vil leveforholdene for ørreten forverres. Hvis den syrenøytraliserende kapasiteten er lavere enn ca mikroekvivalenter/m2/år vil de fleste fiskebestander få problemer med reproduksjonen. Tålegrensen kan beregnes Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har spilt en sentral rolle i arbeidet med å utvikle metoder for å beregne tålegrenser for ferskvann. Metodene brukes i det internasjonale arbeidet for å redusere utslippene av luftforurensninger i Europa. Med dagens modeller kan vi beregne tålegrensen for hvert enkelt vann og vassdrag. Side 15 / 23

16 4. Ammoniakk (NH3) Publisert av Miljødirektoratet Ammoniakk (NH3) er en nitrogenforbindelse med flere negative miljøeffekter. Gassen har en forsurende effekt, og i tillegg er ammoniakk i jorda kilde til utslipp av klimagassen lystgass (N2O). Ammoniakkutslipp kan også medføre overgjødsling av vann og vassdrag, fordi det fører til økt avrenning av nitrater. Viktige utslippskilder Jordbruket sto for over 90 prosent av de norske utslippene av ammoniakk i 2014, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå. Bruk av husdyrgjødsel er den viktigste utslippskilden. Ammoniakk dannes når husdyrgjødsel og annet nitrogenholdig organisk materiale brytes ned, og det er mangel på oksygen. Antall dyr, hva slags fôr som brukes og hvordan gjødselen lagres og spres avgjør hvor store utslippene blir. Utslipp av ammoniakk (NH3) tonn Industri og bergverk Oppvarming Veitrafikk Luftfart, sjøfart, fiske, m.m Andre kilder Jordbruk Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Utslippstrender for ammoniakk I Norge økte utslippene av ammoniakk med nesten 15 prosent fra 1990 til Dette skyldtes hovedsakelig økte utslipp av ammoniakk fra personbiler med treveis katalysator, men også økt spredning av kunstgjødsel og nitrogenutskillelse i husdyrgjødselen, spesielt fra storfe. Etter 2008 har utslippene blitt redusert med om lag 4 prosent. Tilsetning av vann i gjødselen før den spres og bedre spredningsmetoder for husdyrgjødsel har vært blant de viktigste årsakene til dette, i tillegg til redusert bruk av bensinbiler. I 2014 var utslippet i underkant av tonn. Side 16 / 23

17 Forpliktelsen i Gøteborgprotokollen I henhold til forpliktelsene i Gøteborgprotokollen skulle de norske utslippene av ammoniakk ikke overstige tonn i Norge nådde ikke denne forpliktelsen. Utslippene i 2014 var 16 prosent over forpliktelsen. Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av ammoniakk med 8 prosent sammenlignet med utslippene i Dette tilsvarer et utslipp på omtrent tonn i Side 17 / 23

18 5. NMVOC Publisert av Miljødirektoratet Flyktige organiske forbindelser untatt metan forkortes NMVOC. Når NMVOC reagerer med nitrogenoksider (NOx) under påvirkning av sollys dannes ozon. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. I tillegg har mange flyktige organiske forbindelser andre negative helseeffekter, for eksempel er flere av forbindelsene kreftfremkallende. Viktige utslippskilder Bruk av løsemidler er den største kilden til utslipp av NMVOC i Norge, og bidro med 32 prosent av utslippene i Andre store kilder er utvinning og ilandføring av olje og gass og transport (inkludert småbåter og motorredskaper). I 2014 bidro olje og gassektoren med ca. 31 prosent og transport med ca. 17 prosent av utslippene. Resten av utslippene kom fra andre kilder som industri, husholdninger og bensindistribusjon. Utslipp av flyktige organiske forbindelser tonn Industri og bergverk Energiforsyning Oppvarming Veitrafikk Luftfart, sjøfart, fiske Andre kilder Olje- og gass Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Utslippstrender for NMVOC På grunn av økt aktivitet i oljeproduksjonen økte de norske utslippene av NMVOC med ca. 34 prosent fra 1990 til I 2001 var utslippet ca tonn. Deretter har utslippene gått sterkt ned. Forbedringer ved lasting av råolje, i form av gjenvinning av oljedamp, er den viktigste årsaken til reduksjonen. Det har også vært en nedgang i utslippene fra veitransporten. I 2014 var utslippene omtrent tonn. Totalutslippene økte med 3,7 prosent fra 2013 til 2014 på grunn av økte utslipp fra olje- og gassutvinning. Side 18 / 23

19 Forpliktelsen i Gøteborgprotokollen Ifølge Gøteborgprotokollen skulle Norge maksimalt slippe ut tonn NMVOC i Dette innebar en utslippsreduksjon på 33 prosent målt i forhold til utslippsnivået i Norge nådde dette målet i Etter 2006 har utslippene blitt redusert med ytterligere tonn. Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av NMVOC med 40 prosent sammenlignet med utslippene i Dette tilsvarer et utslipp på omtrent tonn i nmvoc ä Flyktige organiske forbindelser uten metan. Side 19 / 23

20 6. Nitrogenoksid (NOx) Publisert av Miljødirektoratet NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. Utslipp av NOx bidrar til luftveissykdommer, dannelse av ozon nær bakken og sur nedbør. Sur nedbør er skadelig for økosystemer og vegetasjon, og kan blant annet føre til skogdød og fiskedød. Viktige utslippskilder I Norge er kildene til utslipp av NOx først og fremst forbrenning av fossilt brensel i olje og gassvirksomhet, industrien og mobile kilder på land og til havs. Veitrafikken sto for 22 prosent av utslippene i 2014, mens utslippene fra annen transport og bruk av motorredskaper sto for 30 prosent. Av disse er kysttrafikk og fiske de største utslippskildene. Olje og gassvirksomheten bidro med 34 prosent av utslippene, mens industri og bergverk sto for 12 prosent. Utslipp av nitrogenoksid tonn Andre kilder Industri og bergverk Olje- og gassutvinning Veitrafikk Luftfart, sjøfart, fiske Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Utslippstrender De norske NOx utslippene økte sterkt fram til Innføring av strengere krav til avgasser fra veitrafikken og nedgang i den økonomiske aktiviteten førte til en reduksjon i utslippene fra 1986 til Etter dette var det en viss økning fram til Siden har utslippstrenden vært nedadgående. Ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå var det norske NOx utslippet ca tonn i Vi forventer at utslippene i årene framover trolig vil gå noe ned, blant annet som følge av allerede vedtatte strengere avgasskrav til kjøretøy, og en forpliktende avtale om utslippsreduksjoner som er inngått mellom Klima og miljødepartementet og en rekke næringslivsorganisasjoner. Side 20 / 23

21 Forpliktelsene i Gøteborgprotokollen Ifølge Gøteborgprotokollen skulle Norge maksimalt slippe ut tonn NOx fra og med I 2010 var utslippet omtrent tonn, eller 15 prosent, over denne forpliktelsen. Utslippsforpliktelsen ble nådd i Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av NOx med 23 prosent sammenlignet med utslippene i Dette er omtrent tonn lavere enn 2010-forpliktelsen. Tiltak og virkemidler Flere tiltak og virkemidler er innført for å redusere NOx utslippene. Kjøretøyforskriften Utslippene fra kjøretøy er regulert gjennom kjøretøyforskriften. Forskriften stiller krav om maksimale utslipp av NOx fra ulike kjøretøy. Det har vært stilt gradvis strengere krav de siste årene. Kjøretøyforskriften har vært hovedårsaken til at NOx utslippene fra veitrafikken har gått ned. NOx avgift innført januar 2007 Fra 1. januar 2007 ble det innført en avgift på utslipp av NOx. Av praktiske hensyn er det store enheter som omfattes av avgiften. Avgiften omfatter større fiskefartøy og andre skip, større motorer, kjeler og turbiner i industrien og fakler på offshoreinstallasjoner og landanlegg. Avgiften omfatter om lag 55 prosent av NOx utslippene i Norge. Avgiften er geografisk avgrenset i tråd med Gøteborgprotokollen. Dette innebærer for eksempel at utslippene fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart ikke omfattes av avgiften. Med et avgiftsnivå på 19,19 kr per kg NOx utslipp (per 2015) vil i prinsippet tiltak med en lavere kostnad enn dette være bedriftsøkonomisk lønnsomme. Miljøavtale om NOx reduserende tiltak I januar 2008 ble det inngått en avtale mellom Miljøverndepartementet (nå Klima og miljødepartementet) og en rekke næringsorganisasjoner om avgiftsfritak. Ifølge avtalen forpliktet næringsorganisasjonene seg til å redusere det årlige utslippet med tonn i perioden Dette skulle skje gjennom utslippsreduserende tiltak i enkeltvirksomhetene som hadde sluttet seg til avtalen. Utslippene kunne reduseres ved forbedring av forbrenningsprosessene eller ved montering av renseutstyr, blant annet bruk av katalysator. Avtalen er gjennomført i henhold til forpliktelsene. Det er inngått en ny avtale for perioden om reduksjon av totalt tonn. Organisasjonene har også forpliktet seg til å opprettholde effektene som er oppnådd gjennom den første avtaleperioden ut den nye avtaleperioden. I stedet for å betale NOx avgiften, har de forpliktet seg til å betale inn til Næringslivets NOx fond. Dette finansierer tiltakene. Andre tiltak Det finnes en rekke tiltak som vil redusere utslippene av både NOx og klimagasser. Dette vil forbedre kostnadseffektiviteten. Eksempler på noen slike tiltak er; energieffektiviseringer som gir lavere forbruk av fossile brensler, overgang fra olje til gass for fartøyer og muligens elektrifisering av energiproduksjon på sokkelen. Side 21 / 23

22 7. Svoveldioksid (SO2) Publisert av Miljødirektoratet Svoveldioksid (SO2) dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull, samt ved en rekke industriprosesser. Svoveldioksid fører til forsuring og helseplager, særlig for astmatikere. Viktige utslippskilder De største kildene til utslipp av svoveldioksid i Norge er industri og bergverk. Disse kildene sto for 69 prosent av utslippene i Metallindustrien er den klart viktigste utslippskilden innen prosessindustrien. Transport, i all hovedsak innenriks sjøfart og fiske, bidro med 12 prosent, mens utslipp fra energiforsyning sto for 11 prosent. Utslipp av svoveldioksid tonn Annet Olje- og gassutvinning Energiforsyning Oppvarming Veitrafikk Luftfart, sjøfart, fiske Industri og bergverk Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Utslippstrender Utslippene av svoveldioksid har gått sterkt ned i Norge de siste 30 årene. Nedleggelse av industri, stadig strengere krav til svovelinnhold i ulike oljeprodukter, innføring av svovelavgift og krav hjemlet i forurensningsloven har bidratt vesentlig til reduksjonen. I 1980 var utslippene ca tonn. I 2014 var de omtrent tonn, en reduksjon på 88 prosent fra Økonomiske svingninger i verdensmarkedet har store innvirkninger på utslippene av SO2. Finanskrisen bidro sannsynligvis til den kraftige nedgangen fra 2008 til Forpliktelsene i Gøteborgprotokollen Side 22 / 23

23 I henhold til Gøteborgprotokollen skulle Norges utslipp være maksimalt tonn i Siden 2006 har utslippene vært under denne forpliktelsen. Selv ved en oppgang i økonomien antas det at de norske utslippene vil holde seg innenfor forpliktelsen. Gøteborgprotokollen ble revidert i Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av svoveldioksid med 10 prosent sammenlignet med utslippene i I antall tonn er forpliktelsen omtrent som før. Utslippene skal være maksimalt tonn i Side 23 / 23