SKOGFONDSORDNINGEN + FAGSYSTEMENE

Transkript

1 SKOGFONDSORDNINGEN + FAGSYSTEMENE

2 OFFENTLIG INFORMASJON Frå forarbeidene til offentleglova... Justisdepartementet går difor inn for å innføre ein heimel i offentleglova for å gjere unntak frå innsyn for fødselsnummer og nummer med tilsvarande funksjon. Det er ikkje noko ved omsyna og føremåla bak innsynsretten, jf. føremålsføresegna i offentleglova 1, som tilseier at det må vere rett til innsyn i opplysningar om fødselsnummer. Unntaket skal etter framlegget gjelde uavhengig av kva slags dokument fødselsnummeret står i, men vere avgrensa til å gjelde fødselsnummeret. Dokumentet elles må det gjevast innsyn i, om ikkje andre unntaksheimlar gjer seg gjeldande. 2

3 OFFENTLIG INFORMASJON (2) Framlegget inneber ikkje eit forbod mot å levere ut fødselsnummer, slik at dette framleis vil kunne gjerast dersom det er sterkt behov for det, eller det ikkje er behov for unntak. Meirinnsyn skal vurderast på vanleg måte etter offentleglova 11, men sidan omsyna og føremåla bak innsynsretten ikkje gjer seg gjeldande for fødselsnummer, vil det sjeldan vere aktuelt med meirinnsyn. Derimot er det fastsett i offentlegforskrifta 7 at fødselsnummer, personnummer og nummer med tilsvarande funksjon ikkje skal gjerast tilgjengelege på Internett. Dette er i tråd med vårt notat ang. offentliggjøring av data fra fagsystemene. 3

4 AVKLARING ANG. UTBETALING AV BONUS OG TREKK AV SKOGFOND Utbetaling av bonuser som er knyttet til omsetning og avvirkning av tømmer skal rapporteres inn til virkesdatabasen. Rapporteringen skal, hvis det er praktisk mulig, knyttes til riktig kontrakt og sortiment, men kan alternativt innrapporteres samlet som bonus. Det finnes i alt 10 forskjellige sortimenskoder knyttet til virkeskategorien bonus (9998) som kan benyttes. Rapporteringen kan skje sammen med ordinær rapportering av virkesomsetning, eller det kan meldes inn eksplisitt via Landbruksdirektoratets nettbaserte tjeneste Skogsvirke - registrere tømmeromsetning og trukket skogfond. Det skal trekkes skogfond av disse utbetalingene. 4

5 BYGGEPLANER FOR VEG Kan utgifter til byggeplan for skogsvei dekkes med skogfond? Ja, men det forutsettes at planen er i henhold til kravene som stilles. Dette vil også bli godtatt i de (få) tilfellene hvor det lages byggeplaner for anlegg som ikke realiseres 5

6 EGET ARBEID Kostnader til eget arbeid kan dekkes for tiltak som er enkelt kontrollerbare, f.eks. planting, ungskogpleie, veivedlikehold m.m. Det forutsettes at arbeidet er utført på en faglig forsvarlig måte. Kostnader for eget arbeid som kan defineres som forvaltning eeller administrasjon av egen eiendom, kan ikke dekkes med skogfond Satser for eget arbeid må stå i forhold til profesjonelle tjenester i samme område, forutsatt at jobben utføres med tilsvarende kvalitet (Minus MVA og påslag for administrasjon hos 3P) 6

7 AJOURFØRING AV SKOGBRUKSPLAN Ja, kostnader til ajourhold av skogbruksplan kan dekkes med skogfond Hva inngår i ajourhold: Krav Oppdatere bestandsinformasjon etter utførte tiltak (hogst, skogkultur,..) Registrere veibygging Arbeidet utført med god faglig kvalitet Det skal være dokumentert, og dok. tilgjengelig for kontroll 7

8 AJOURFØRING AV MIS Hva er ajourhold Krav Kontroll av tilstand til nøkkelbiotop Grensekorrigeringer for nøkkelbiotoper Faglig forsvarlig dvs. tilstrekkelig kompetanse hos den som utfører Dokumentert Ved endringer: Levere data for oppdatering ihht. instruks Ajourhold av hele eiendommen: Ja, kan dekkes med skogfond Nei, skogfond kan ikke brukes til å dekke utgifter knyttet til eiendommer som må benytte før-var-rutiner før gjennomføring av hogst dersom det allerede har vært tilbud om MiS-registreringer i området der eiendommen ligger. Slike registreringer vil behandles som ordinære driftsutgifter. Dersom eiendommen er i arealkategorien som faller utenfor krav til MiS-kartlegging, dvs mindre enn 100 dekar produktiv, økonomisk drivbart areal, eller i skogreisningsstrøk og dermed kan benytte føre-var-rutine, vil en likevel kunne benytte skogfond til slike registreringer. 8

9 HABILITET Habilitetskravene er beskrevet i forvaltningsloven 6. De mest vanlige situasjonene som vi møter i skogforvaltningen inntreffer når Saksbehandler eller hans overordnede er part i saken. Eks.: Behandle refusjonskrav for eller utføre kontroll på en skogeiendom hvor skogbrukssjefen eller rådmannen er eier. Kommunen selv er part i saken. Eks.: Kommunale skoger Når den ordinære saksbehandleren er inhabil, skal saken behandles av en stedfortreder. Dette er også beskrevet i forvaltningsloven. 9

10 HABILITET (2) Forvaltningsloven 9. (oppnevning av stedfortreder). Når en tjenestemann er ugild, skal om nødvendig oppnevnes eller velges stedfortreder for vedkommende. Dersom det er forbundet med særlig ulempe å få oppnevnt stedfortreder, kan Kongen for det enkelte tilfelle beslutte at saken skal overføres til sideordnet eller overordnet forvaltningsorgan. Når kommunen skal oppnevne stedfortreder, anser vi det som naturlig at kommunen vurderer kandidater i følgende rekkefølge: Oppnevne en annen kompetent saksbehandler i kommunen Anmode en nabokommune om å behandle den aktuelle saken Anmode Fylkesmannen om å behandle saken. Det bør gå klart frem at saken har vært behandlet av en stedfortreder. 10

11 FORSIKRINGSUTBETALING Flere skogeieren ønsker å sette erstatningsbeløpet fra forsikringsselskapet inn på skogfondskonto, men det er ikke anledning til å gjøre det. Det finnes riktignok en unntaksordning, der deler av forsikringsbeløpet som utbetales etter store skogbranner kan settes inn på skogfondskonto. Dette er et unntak som i sin tid ble gitt av LMD. Men tilsvarende unntaksordning gjelder ikke for utbetaling etter storm. Det beste man kan gjøre her er å sette av inntil 40% av bruttoverdien ifm avvirkningen, uavhengig av om drifta går med overskudd eller ikke. Men i et gitt tilfelle som vi hadde til vurdering i vinter, hvor det er skade på ungskog og derfor ikke noe å avvirke, var jo ikke dette relevant. 11

12 TILSKUDD I SALDO KAN SKOGEIER NEKTE? Utbetaling av tilskudd i saldo er en administrativ rutine som vi, i tett samarbeid med Skattedirektoratet, innarbeidet for mange år siden. Bakgrunnen er at man skal ikke kunne bygge opp skogfondskontoen sin med tilskudd. Tilskudd som tildeles til investeringer i skogen er jo tett knyttet til de kostnadene som skogeier har ved å gjennomføre de samme tiltakene. Bestemmelsene om utbetaling av tilskudd i saldo er basert på at det er skattemessig korrekt at kostnad og tilskudd bokføres i samme regnskapsår. Vi ønsker altså å begrense mulighetene for å benytte tilskuddet for en mulig skattemessig tilpasning. Ved å forskyve en tilskuddsutbetaling unødig, vet vi fra erfaring at det er lett for skogeier/regnskapsfører å rapportere dette tilskuddet feil i påfølgende fastsettingsår. (Skal rapporteres på skjema RF-1177, post 305) Dette er detaljer som det er svært krevende for det offentlige å avdekke, og som kan medføre at skattyteren får godkjent utbetaling av tilskuddet som en skogfondsutbetaling, og da med 85% skattefordel. I tillegg til at dette gir feil skattegrunnlag for den aktuelle skatteyteren, vil det også bidra til å svekke tillit og omdømme for selve skogfondsordningen. Utbetaling av tilskudd i saldo eliminerer muligheten for at slike feil skal skje. Vi står derfor fast ved at utbetaling av tilskudd i saldo skal gjennomføres der det er teknisk og praktisk gjennomførbart. 12

13 13

14 OPPDRAG Digitalisert forvaltning på skogområdet Det varierer hvor langt digitalisering til erstatning for papirbaserte rutiner har kommet på skogområdet. Digital stedfesting av tiltak bidrar til rasjonell oppfølging av forvaltningstiltak. Landbruksdirektoratet bes vurdere hvilke digitale forvaltningsløsninger som kan være aktuelle, herunder tekniske løsninger og verktøy for innsamling og kartfesting av data, ev. hjemmelsgrunnlag for dette, samt kravspesifisering av konkrete forvaltningsløsninger, og anslå kostnadene for disse løsningene. Oppgave Tiltak for å øke andelen digital søknader på skogsida. Hvilke papirbaserte rutiner bør digitaliseres Konseptvurdering innsamling, kartfesting og dataforvaltning på skogområdet. 20

15 PRIORITERTE OPPGAVER Elektronisk tiltaksregistrering Kommunesammenslåinger Øke andelen skogeiere som registrerer søknad/refusjonskrav elektronisk «Gulrot eller pisk» Krav om elektroniske søknader? (slik som estil og PT) Hva er det som begrenser bruken? Gode forslag? 21

16 22

17 UTFORDRING 1 Jeg har begynt med en utbetaling til en skogeier. Oppdager at jeg må inn i ØKS og rette konto-opplysninger. Som regel er det endring av kontonummer eller at kontonummer mangler. Når jeg går tilbake til WebSkas får jeg feilmelding "systemfeil" når jeg begynner med det bilaget jeg holdt på med. Jeg må starte på nytt med nytt bilag for å unngå popupvinduet "Systemfeil". Tips: Lagre refusjonskravet Bruk funksjonen i nettleseren for å åpne kontovedlikehold i en egen fane Rediger konto, legg inn riktig kontonummer Lukk denne fanen Gå tilbake til WebSkas, og konto skal være oppdatert uten systemfeil. 23

18 UTFORDRING 2 Jeg får inn et bilag som er på mer enn skogeier har inne. Jeg anviser alt som står inne. Når det er øre bak komma i saldo skriver jeg det for å få konto i null presist. Det blir feil. Saldo kommer opp med negativ saldo lik antall øre bak komma. Systemet avrunder altså selv. Litt rart, men ikke noe stort problem selvfølgelig. Det er fort gjort å få negative saldoer på under en krone. Dette er en feil på kvitteringen i WebSkas (som vi må få rettet). Når FM har gjennomført utbetalingen, gjøres dette med desimalene på plass, og kontoen vil da stå i null. MEN: Udekka investering vil være registrert med «ørebeløp», så saldo som ikke er i hele kroner kan komme tilbake når som helst. 24

19 UTFORDRING 3 Jeg skal leie inn ekstern skogfaglig kompetanse for å bedre kunne utnytte skogbruksplanen til hogst og skogkulturarbeid. Jeg kan ikke forstå at dette ikke kan tolkes som "tiltak for bedre utnytting av planane". Tatt i betrakting at jeg gjorde en enkel ajourføring av skogbrukspanen i siste runde, og at dette er arbeid som naturlig kommer inn under skogbruksplanleggingen synes jeg det er over grena stivbeint at jeg ikke skal få bruke skogfondet Skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Dette omfattar utarbeiding og ajourføring av planar for skogforvaltning og anna næringsutvikling knytt til skogressursane, og tiltak for betre utnytting av planane, under dette kjøp av dataprogram for ajourføring." 25