NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2011"

Transkript

1 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Våren 2011 Videre- og etterutdanningkurs Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner

2 2 Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi ved NTNU Besøksaddresse: Realfagbygget, Høgskoleringen 5 Postadresse: 7491 Trondheim Telefon: Telefax: Internett: E-post: postkasse.skolelab@plu.ntnu.no Terminfestede lærerkurs våren 2011 (side 3): Etterutdanningskurs: 1. Bruk av dig. hjelpemidler i matematikkunderv feb. 2. Teknologi og Forskningslære modul 1 2. saml feb. 3. Eksperimenter i kjemi 28. feb. 4. Undersøkende matematikkundervisning 14. mars år etter Tsjernobyl Hva er status? 26. april 6. Hverdagsstråling 27. april 7. Eksperimenter i fysikk 29. april 8. Biomangfold fra hav til skog - Feltkurs aug. Videreutdanning: 1. KOMPIS-emner i fysikk og kjemi 60 stp Oppstart aug. Elevverksted som kan bestilles (side 8): 1. Undersøkelse av vannforurensning (vgs Kj) Duister 2. DNA-profil. Analyse av biologiske spor (vgs) Duister 3. Gråspurv, farsskap og forskningsmetode (vgs ToF2, Bi1,2) Duister 4. Elektrisitetslære - Elektrisk anlegg i modellhus (us) Rossing 5. Elektronikk, Elektronisk sensor (9. tr. vgs) Rossing 6. Elektronikk, Elektronisk terning (7. tr. vgs) Rossing 7. Varmepumper og kjøleskap (us/vgs) Rossing 8. Solfangerlaboratorium (vgs - Vg1) Rossing 9. Solcellelaboratorium (vgs Vg1) Rossing 10. Matematisk modellering (us vgs) Rossing 11. Bygging og slipp av varmluftsballong (us vgs) Rossing 12. Tredimensjonal avbildning og stereosyn (us) Rossing 13. Praktisk tilnærming til differensialligninger (vgs) Rossing 14. Sampling av lyd ved bruk av dataloggere (vgs) Johansen 15. Datalogging av radioaktivitet (vgs) Johansen 16. Datalogging av bevegelse (us/vgs) Johansen Vi tar forbehold om at vi har tilstrekkelig bemanning. Lærerkurs som kan bestilles (side 15): 1. Eksperimenter mer Nils Kr Rossing 2. Mat er også kjemi Turid Rustad 3. Digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen Sanne, Amdal, Våge Lån av utstyr (side 18): 1. Den elektriske koffert (5. 9. trinn) 2. Den magnetiske koffert (5. 9. trinn)

3 3. Brenselcellekoffert I og II (vgs) 4. Elektronikk byggekoffert I og II (7.kl vgs) 5. Elektronikk målekoffert (7.kl vgs) 6. Snekkerkoffert (us vgs) 7. Mikroprosessor utviklingssett, 8 sett (til bruk på SL) (vgs) 8. Brobyggekasser, tre komplette sett ( trinn) 9. Loddebolter og tenger (16 sett) ( trinn, vgs) 10. Intelligente modellhus (5 sett) (vgs) 11. Testrigg for materialer og konstruksjoner (us og vgs) 12. Former for støping av betongbjelker (us og vgs) Hefter i SLserien i løpende skrift: 1. Hold og stell av pinnedyr, Jan Ove Rein kr. 70,- 2. Kurshefte: Elektronikk for skolen, Rev 2.0 Rossing, Stefansson, Bungum kr. 120,- 3. Kurshefte: Kreativitet og skaperglede Nils Kr. Rossing, Per Morten Kind kr. 100,- 4. Kurshefte: Teknologi i skolen, Bygg et hus Rossing, Fagerli, Dinesen kr. 100,- 6. Luft og strømninger Ragnar Næss kr. 70,- 7. Kurshefte: Fra elektriske kretser til intelligente hus Nils Kr. Rossing kr. 150,- 8. Energi for framtida Håvard Karoliussen kr. 160,- 9. Fysikkløypa ved NTNU, Oppgavesamling med veil. Nils Kr. Rossing, Berit Kjeldstad kr. 100,- 10. Mekaniske leker: Prinsipper og ideer Berit Bungum kr. 100,- 11. Feltarbeid i naturfag og biologi Peter van Marion kr. 100,- 12. Varmepumper og solfangere et laboratoriehefte Nils Kr. Rossing, Tore Fagerli kr. 100,- 13. Gråspurv, farskap og forskningsmetoder M. Sviland, H. Jensen, B. Moe, Å. Borg kr. 100,- Se omtale: Bestilling av hefter kan også gjøres til: post@plu.ntnu.no Terminfestede kurs for lærere i realfag våren 2011 Skolelaboratoriet vil våren 2011 tilby sju etterutdanningskurs i tillegg til to KOMPIS-kurs. Videre avholdes samlinger i Forum for Teknologi og Forskningslære. Kursene tar sikte på å gi lærere en faglig oppdatering innenfor relevante tema. Det legges vekt på samspillet mellom teori og praksis. Deltakerne får anledning til å prøve ut undervisningsopplegg i løpet av kursene. Bindende påmelding til kursene, senest tre uker før kursdato. Vi tar forbehold om avlysning av kurs med for få påmeldte. Påmeldingen kan gjøres via vår hjemmeside: men også via e-post: postkasse.skolelab@plu.ntnu.no, eller på 3

4 4 telefon: Om NTNU-videres videreutdanningskurs se også: Detaljert kursprogram, og nødvendige opplysninger sendes ut ca. to uker før etterutdanningskurset skal holdes, mens faktura sendes ut etter at kurset er avholdt. Vi anbefaler at minst to lærere fra hver skole melder seg på samme kurs, da dette gjør det lettere å sette lærdommen ut i praksis. Vi oppfordrer alle våre kontaktpersoner, og andre som er interessert i å få informasjon fra Skolelaboratoriet, til å registrere seg i skolelaboratorienes felles database: Nettstedet gir også informasjon om tilbudet ved de øvrige skolelaboratoriene. Under følger oversikt og kort beskrivelse av de enkelte kursene: Etterutdanningskurs: [1] Bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen Sted: Skolelaboratoriet Tid: feb. 2011, start: kl Maks. ant.: 20 Målgruppe: Lærere i ungdomsskole og videregående skole Pris: Gratis, kostnadene dekkes av NTNU, Kompetanse i skolen (KOMPIS) Påmelding: Kurset behandler ulike aspekter ved bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen i skolen. Videre vises eksempler på digitale hjelpemidler som er lett tilgjengelige, billige og som møter mange behov i undervisningen. Det vil spesielt bli lagt vekt på bruk av GeoGebra som er et fritt tilgjengelig program som egner seg godt til funksjonsanalyse og geometri. Programmet kan kjøres under Windows, LINUX og på Mac, og det er opprettet et Norsk GeoGebra institutt til støtte for de norske brukerne av programmet ( Kurset forutsetter undervisningserfaring fra ungdomsskole eller videregående skole. Kursholdere: Anders Sanne, Arne Amdal, Jostein Våge, Program for lærerutdanning, NTNU Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) [2] Teknologi og Forskningslære Sted: Skolelaboratoriet Tid: feb. Målgruppe: Lærere i ungdomsskolen og vgs Pris: Kr. 800,- pr. dag eller kr. 400,- pr. tema Påmelding:

5 Kurset er en del av videreutdanningskurset SKOLE6617 som har som mål å tilføre interesserte lærere praktisk og teoretisk bakgrunnskunnskap som kan komme til nytte i programfagene i Teknologi og Forskningslære (ToF) i videregående skole. Denne samlingen vil ta opp temaene: Dag 1: Google SketchUp (et gratis 3D tegneprogram) PIC-prosessoren (en enkel programmerbar og billig mikroprosessor med mange anvendelsesmuligheter), Pasco datalogging Dag 2: Åpne forsøk Eksempler på aktuelle prosjekter i ToF Siden det er ledige plasser på videreutdanningskurset, åpner vi for at deler av det kan tas som etterutdanningskurs. Kursholdere: Tore Fagerlie, Byåsen vg skole Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet Peter van Marion, Skolelaboratoriet Astrid Johansen, Skolelaboratoriet Kursansvarlig: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) [3] Eksperimenter i kjemi Sted: Steinkjer (nærmere om sted kommer) Tid: 28. feb. kl Maks. ant.: 24 Målgruppe: Lærere i grunnskolen Pris: kr. 800,- Påmelding: Kurset omhandler kjemiforsøk primært for lærere som underviser trinn. Det vil bli lagt vekt på å gjennomføre enkle kjemiske forsøk hvor vi bruker billig og lett tilgjengelig utstyr og kjemikalier. Vi vil se på egenskaper ved gasser, væsker og fast stoff. Gjennomføre forsøk for å klassifisere blant annet sure og basiske stoffer og utføre forsøk med påvisningsreaksjoner. Kursholdere: Ellen Duister, Skolelaboratoriet Kursansvarlig: Ellen Duister (ellen.duister@plu.ntnu.no) [4] Undersøkende matematikkundervisning Sted: Olav Duun videregående skole, Namsos Tid: 14. mars 2011, start: kl Maks. ant.: 24 Målgruppe: Matematikklærere i ungdomsskole og videregående skole Pris: Kr. 800,- Påmelding: Undersøkende matematikkundervisning har fokus på elevenes tenkning og resonnering. Flere forskningsstudier viser at elever som erfarer en slik form for matematikkundervisning utvikler bedre forståelse og presterer bedre i matematikk enn elever som erfarer en mer tradisjonell undervisningsform. Dette kurset vil gi matematikklærere informasjon om og bakgrunn for en slik under- 5

6 6 visningsform. I tillegg gjennomfører vi konkrete eksempler på aktuelle undervisningsopplegg. Kursholdere: Anne-Mari Jensen, Meløy videregående skole Astrid Johansen, Skolelaboratoriet/Thora Storm vgs Kursansvarlig: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) [5] Åpen Forelesning: 25 år etter Tsjernobyl Hva er status? Sted: Auditorium R9, Realfagbygget, NTNU Tid: 26. april 2011, kl Målgruppe: Alle interesserte Pris: Gratis inngang Et kvart århundre har gått siden tidenes mest alvorlige kjernekraftverkulykke inntraff i Tsjernobyl. Hvordan og hvorfor skjedde den? Hvilke konsekvenser har den resultert i for natur, helse, økonomi, energipolitikk og forskning? Hvor går veien videre? Vil kjernekraft alltid være et blindspor eller kan det være en mulig løsning på energi- og klimakrisen? Disse spørsmålene er utgangspunktet for foredrag som er åpne for alle interesserte. Forelesere: Egil Lillestøl, Universitetet i Bergen/CERN Lavrans Skuterud, Statens strålevern [6] Hverdagsstråling Sted: Skolelaboratoriet Tid: 27. april 2011, kl Maks. ant.: 24 Målgruppe: Realfaglærere i ungdomsskole og videregående skole Pris: Kr. 800,- Påmelding: Kurset beskriver og forklarer ulike strålingstyper og strålingskilder som omgir oss i dagliglivet, f.eks. stråling fra mobiltelefoner og trådløse nettverk, elektromagnetisk stråling fra høyspentmaster og elektriske apparater og radonstråling fra bakken. Vi vil også se på mulige helseeffekter av ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling og hva som eventuelt kan gjøres for å redusere disse. Siste del av kursdagen blir brukt til måling av strålingsnivået fra ulike kilder. Vi oppfordrer alle kursdeltagerne til å delta på Åpen forelesning: 25 år etter Tsjernobyl Hva er status? 26. april. Kursholdere: Gunhild Oftedal, Avd. for teknologi, HiST Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet Astrid Johansen, Skolelaboratoriet Kursansvarlig: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) [7] Eksperimenter i fysikk Sted: Steinkjer Vitensenteret i Nord-Trøndelag

7 Tid: 29. april kl Maks. ant.: 24 Målgruppe: Lærere i grunnskolen Pris: kr. 800,- Påmelding: Kurset er et praktisk laboratoriekurs med fokus på illustrerende eksperimenter i fysikk, primært for lærere som underviser fra trinn. Av tema kan nevnes: Energi, elektrisitetslære, magnetisme og litt elektronikk. Dessuten vil det bli presentert eksperimenter innen lyd, hørsel, syn og farger. Kurset inkluderer et fyldig kurshefte som beskriver en rekke eksperimenter. Kursholdere: Nils Kr. Rossing, Martin Kulhawczuk, Skolelaboratoriet/Vitensenteret i Trondheim Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) [8] Biomangfold fra hav til skog Feltarbeid med vekt på artskunnskap, naturtyper og suksesjoner Sted: Sletvik feltstasjon - Agdenes Tid: august 2011 Maks. ant.: 45 Målgruppe: Lærere i videregående skole (GK - naturfag, 2Bi og 3Bi) Pris: Kr. 2400,- Påmelding: Kurset omfatter biologisk mangfold ved kysten, i ferskvann og skog. Kurset kombinerer artslære i de ulike økosystemene med praktiske eksempler på hvordan man kan undervise elementer fra "forskerspiren" ute i felt. Spesiell vekt vil bli lagt på suksesjoner. Kurset omfatter en gjennomgang av aktuelle grupper og arter av planter og dyr, besøk til ulike lokaliteter med innsamling av planter og dyr, påfølgende etterarbeid i laboratoriet, samt gjennomgang av funn. Kurset holdes på NTNUs feltstasjon på Agdenes, Sletvik. Kurset begynner søndag kveld med innledende forelesninger. Kursholdere: Vera Sandlund, Inst for biologi, NTNU Peter van Marion, Skolelaboratoriet, NTNU Thyra Solem, Vitenskapsmuseet Kursansvarlig: Peter van Marion (peter.van.marion@plu.ntnu.no) Videreutdanningskurs I samarbeid med Institutt for fysikk og Institutt for kjemi tilbys det 60 studiepoeng i fysikk og 60 stp. i kjemi i løpet av skoleårene Emnene inngår i en emnepakke initiert og delvis finansiert av Kunnskapsdepartementet, og hvor lærerne kjøpes fri (50 %) fra vanlig undervisning for å ta fagene. Emnepakken består av til sammen 8 emner i fysikk og 8 emner i kjemi hvorav Skolelaboratoriet har ansvar for følgende: Høsten 2011 Varmelære og miljøfysikk (7,5 stp.) 7

8 8 Grunnleggende kjemi 1 (7,5 stp.) Våren 2012 Mekaniske bølger og eksperimentelt arbeid (7,5 stp.) Grunnleggende kjemi 3 (7,5 stp.) Høsten 2012 Elektromagnetisme (7,5 stp.) Biokjemi (7,5 stp.) Våren 2013 Lys optikk og fysikkfaget i skolen (7,5 stp.) Kjemi som vitenskap og undervisningsfag (7,5 stp.) I tillegg har Institutt for fysikk og Institutt for kjemi ansvar for ytterligere fire emner hver, innen henholdsvis fysikk og kjemi, slik at det hvert semester starter opp to emner innen hvert av fagområdene. For nærmere informasjon se: eller: og velg deretter: Videreutdanning i kjemi eller fysikk ved NTNU Faglig ansvarlig kjemi: Per-Odd Eggen (per.eggen@plu.ntnu.no) Faglig ansvarlig fysikk: Jorunn Grip (jorunn.grip@plu.ntnu.no) Ordinære videreutdanningskurs CanSat-kurs 7,5 stp. (mulig kursstart høst 2011) Høsten 2011 planlegges oppstart av et videreutdanningskurs knyttet til CanSat som er en aktivitet som passer til faget Teknologi og Forskningslære. I løpet av prosjektet skal elevene bygge og instrumentere en liten romsonde montert i en Colaboks. Elevene bestemmer selv hvilke sensorer de utstyrer romsonden med. Sonden slippes fra en rakett som skytes opp fra Andøya i april/mai. På vei mot bakken i fallskjerm, gjøres målinger som sendes til en håndholdt mottaker på bakken. I etterkant behandler elevene de mottatte dataene og presenterer resultane for en jury som kårer det best gjennomførte prosjektet. Kurset som er et samarbeid mellom NAROM og NTNU v/skolelaboratoriet, vil bl.a. omfatte: Elektronikk og sensorteknikk Generell romfysikk Pedagogisk tilnærming til elevprosjektet Kurset krever innlevering av regneøvinger, laboratorierapporter, beskrivelse av et undervisningsopplegg i tillegg til en avsluttende eksamen. Lærere som deltar må forplikte seg til å gjennomføre prosjektet med egne elever i Teknonlogi og Forskningslære samt dokumentere og evaluere elevprosjektet. Kurset anonseres på:

9 9 Elevverksted som kan bestilles Våren 2011 vil vi tilby 16 elevverksteder ved Skolelaboratoriet. Aktivitetene er primært ment for elevgrupper. For reservasjon av tid, ta kontakt med: for nærmere avtale. Vi tar forbehold om at bemanningsmessige ressurser strekker til. Normalt holdes kursene ved Skolelaboratoriet, men kan i enkelte tilfeller tilbys ved skolen. Lærere som behersker et elevverksted, kan selv gjennomføre verkstedet ved Skolelaboratoriet til sterkt redusert pris. Vi setter fram og rydder på plass utstyr. Ta kontakt for avtale. [1] Undersøkelser av vannforurensning med instrumentelle analysemetoder Omfang: 3 timer (maks. 24 stk) Målgruppe: Elever i videregående skole Fag: Kjemi 1 og Kjemi 2 Kurspris: kr ,- pr. gruppe Tid: Avtales med kursansvarlig Dette forsøket er knyttet til forurensning av vann. Elevene får lære om analysemetoder og forskning knyttet til vannkjemi. Forsøket gjennomføres ved bruk av spektrofotometri, der elevene tester innholdet av kobber i vann. Bruk og funksjon av spektrofotometer vil være en hoveddel av forsøket, i tillegg vil elevene lære pipetrering og tillaging av standarder for måling av kobberkonsentrasjon i vann. Til slutt i forsøket blir det gitt en innføring i bruk av Excel slik at elevene blir i stand til å gjøre enkle beregninger og lage grafer knyttet til forsøket. Foto: Peter van Marion Kontaktperson: Ellen Duister (ellen.duister@plu.ntnu.no) [2] DNA-profil. Analyse av biologisk spor Omfang: 5 timer (maks. antall: 21) Målgruppe: Elever i videregående, Biologi 2 Pris: kr ,- pr. gruppe Tid: Avtales med kontaktperson Dette laboratoriekurset er bygget opp av fire deler, der elevene gjennomgår både klassisk- og moderne DNA-profilanalyse. De

10 10 fire delene består av isolering av DNA, kutting av DNA med restriksjonsenzymer, PCR og elektroforese. Elevene får en innføring i hvordan kriminalteknikere arbeider, og hvilke krav som stilles til systematikk og hygiene når man arbeider med biologiske spor i kriminalsaker. I tillegg lærer elevene å bruke moderne utstyr, som mikropipette, PCR-maskin, vortexer og mikrosentrifuge. Deler av forsøket kan også utføres med enkelt utstyr fra The University of Reading. Det er også mulig å gjennomføre bare Foto Nils Kr. Rossing enkelte deler av forsøket. Kontaktperson: Ellen Duister (ellen.duister@plu.ntnu.no) [3] Gråspurv, farskap og forskningsmetoder Sted: Skolelaboratoriet Omfang: 6 timer (maks. 21 stk) Målgruppe: Elever i videregående skole Fag: Teknologi og forskningslære, Biologi 1, Biologi 2 Kurspris: Kr ,- pr. gruppe Tid: Avtales med kursansvarlig Undervisningsopplegget kombinerer økologi, matematikk og molekylære metoder. Det er laget med bakgrunn i et større forskningsprosjekt på Helgelandskysten, som er en del av "Population Biology Centre" ved Institutt for biologi ved NTNU. Elevene vil lære om genetiske undersøkelser av kjønn og farskap hos gråspurv i laboratoriet ved å anvende PCR og elektroforese som analysemetoder for å vises hvordan forskere ved NTNU kjønnsbestemmer fugl. Siste del av kurset brukes til matematiske og statistiske beregninger av resultatene ved bruk av IKT. Blant annet skal elevene, teste hypoteser i forhold til kjønnsfordelig, og beregne seleksjon, arvbarhet og evolusjonær respons i et gitt trekk hos gråspurv. I tillegg får elevene lære om blant annet planlegging og gjennomføring av et naturvitenskapelig prosjekt, samt hvordan teorier, hypoteser, og modeller brukes i forskning. Kontaktperson: Ellen Duister (ellen.duister@plu.ntnu.no) [4] Elektrisitetslære - Elektrisk anlegg i modellhus Omfang: 4 5 timer (antall: 16) Målgruppe: Elever i ungdomsskole Kurspris: Grunnpris kr ,- pr. gruppe pluss kr. 100,- pr. modellhus som bygges

11 11 Foto: Nils Kr. Rossing Elevene arbeider to og to med et felles modellhus. Hver elevgruppe monterer sikringer, lys, brytere, kjøkkenvifte m/lysdiode i entre, soverom og kjøkken. De lærer å lodde og montere komponenter. Vanskelighetsgraden økes ved at elevene først følger et ferdig tegnet skjema, for deretter selv og tegne skjema, organisere utlegg og montere komponentene. Ved avsluttet montering testes anlegget og man måler strøm og spenning i de ulike kretsene. Opplegget er utviklet av Runar Baune ved Hovseter ungdomsskole på oppdrag av Boligprodusentenes forening. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) [5] Elektronikk, bygg en fuktighetsindikator Omfang: 2 3 timer (maks. 24 stk ) Målgruppe: Elever i grunnskole og vgs. Fag: 9 trinn us. Naturfag og 2 Fy vgs Tid: Avtales med kontaktperson Kurspris: Grunnpris kr ,- pr. gruppe pluss kr. 45,- u/batteri, pr. elev kr. 55,- m/batteri, pr. elev Elevene får en kort gjennomgang av begrepene strøm og spenning. De lærer litt om elektroniske komponenter (batteri, motstand, lysdiode og transistor), deretter bygger de opp en elektronisk krets som de får ta med seg. Kretsen er en liten strømforsterker og kan f.eks. brukes til å varsle vannlekkasjer og registrere om det går strøm gjennom kroppen. Foto Nils Kr. Rossing For flere opplysninger se våre hjemmesider. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no)

12 12 [6] Elektronikk, bygg en elektronisk terning Omfang: 2 3 timer (maks. 24 stk ) Målgruppe: Elever i grunnskole og vgs. Fag: Naturfag 7. og 9. trinn og Vg1 Teknologi & Design Tid: Kurspris: Avtales med kontaktperson Grunnpris kr ,- pr. gruppe pluss kr. 45,- u/batteri, pr. elev kr. 55,- m/batteri, pr. elev Elevene lærer litt om noen vanlige elektroniske komponenter (batteri, motstand, lysdiode og mikroprosessorer), får et grunnleggende loddekurs og bygger en elektronisk terning som de får med seg. Kretsens forenklede virkemåte og funksjon gjennomgås. Tilslutt måles fordelingsfunksjonene til terningene. Inkluderes matematikkdelen, tar opplegget ca. 3 timer. Foto Nils Kr. Rossing Kontaktperson: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) [7] Varmepumper og kjøleskap Omfang: 2,5 timer (maks. 15 stk) Spesialavtale for større grupper Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Fag: Naturfag Vg1, Teknologi & design Kurspris: kr ,- pr. gruppe Tid: Avtales med kontaktperson Varmepumper finner vi i dag i kjøleskap, frysebokser, systemer for oppvarming, aircondition i bil og i klimaanlegg. Elevene gjør innledningsvis en del enkle eksperimenter som illustrerer prinsippene bak varme-pumpen: Oppvarming ved sammenpressing av gass (adiabatisk oppvarming), avkjøling ved ekspensjon av gass, fordampnings- og kondensasjonsvarme. Deretter følger en teoridel som gir dem Foto Nils Kr. Rossing grunnlaget for å forstå hvordan en varmepumpe fungerer. Tilslutt måles effektivitetskonstanten til en virkelig varmepumpe. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no)

13 [8] Solfangerlaboratorium Omfang: 2,0 timer (antall: 15) Målgruppe: Elever i videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset gjennomgår hva en solfanger er og hvordan varme overføres fra solfangeren til en radiator fylt med vann. Elevene måler lysinnstråling, og temperatur i solfangeren og i radiatoren med jevne mellomrom i løpet av en time. Til sist beregnes virkningsgraden for systemet. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) [9] Solcellelaboratorium Omfang: 2,5 timer (antall: 15) Målgruppe: Elever i videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset omtaler hva solceller er og hvordan de virker. Om ønskelig kan det også tilbys en kortfattet oversikt over energisituasjonen og hvilken betydning solceller har i denne sammenheng. Dessuten gjør elevene målinger og karakteriserer solceller. De måler også solcellenes virkningsgrad. Elevene jobber i grupper på tre og tre. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) [10] Matematisk modellering Omfang: 1,5-2,5 timer (antall: 15) Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset gir en kortfattet innføring hva matematisk modellering er og hvilken betydning dette har for naturvitenskapen. Videre omtales datainnsamling, tabellering og tegning av grafer, Foto: Nils Kr. Rossing visuell eller matematisk regresjon, diskusjon av feilkilder. Den mest omfattende delen av kurset består av en praktisk øvelse, enten som strikkhopp eller måling av tonehøyden fra flaskelyd. Det arbeides også med å tilby flere ulike modelleringsoppgaver tilpasset klassetrinn og fag. Ta kontakt for nærmere informasjon. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) [11] Bygging og slipp av varmluftsballong Omfang: 1,5 2,5 timer (antall: 15) 13

14 14 Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset gir en innføring i grunnleggende fysikk knyttet til varmluftsballonger. Dernest får elevene anledning til å bygge en ballong i silkepapir med et volum på ca. 0,5 m 3. Når den er ferdig, lærer de hvordan de skal fyre opp og slippe ballongen. Oppsending med varme kan gjøres på vinterstid med snø på bakken. På sommeren kan ballongen sendes opp uten medbrakt varme. Kurset kan om ønskelig avsluttes med simulering av ballongferder og arbeid med fysikkoppgaver knyttet til emnet. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) [12] Tredimensjonal avbildning og stereosyn Omfang: 2,5 3 timer (antall: 24) Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Etter en kort innføring i hva stereosyn er, får de anledning til å prøve å se stereoskopisk ved hjelp av to bilder. Ved å skjele bildene over hverandre skal de se et tredimensjonalt bilde. Dernest tar elevene sine egne stereoskopiske bildepar ved hjelp av digitalkamera og lager et enkelt stereoskop ved hjelp av to luper. Bildene monteres og skrives ut på fargeskriver slik at de passer til stereoskopet. De får også anledning til å se og lære om tilfeldighetsstereogrammer og anaglyfe bilder (rød/cyan-farget). Ved hjelp av komplementære fargefilter får elevene se en 3-D-film og demonstrert hvordan de selv kan lage anaglyfe bilder. Målsetningen er at elevene skal bli seg bevisst sitt eget syn i tillegg til å bruke digitale hjelpemidler, linser og fargefilter i utforskingen av stereosyn. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) [13] Praktisk tilnærming til differensialligninger Omfang: 2,0 2,5 timer (antall: 24) Målgruppe: Elever i videregående skole (R3) Kurspris: kr ,- pr. gruppe Sammen med elevene settes opp en ligning som beskriver rennende vann fra et hull i en beholder. Prosessen beskrives som en differanseligning som elevene legger inn og simulerer i Exel. Ved hjelp av måling på beholdere med ulike hullstørrelse, kontrollerer de gyldigheten til simuleringene sine. I tillegg diskuteres ulike feilkilder. Deretter gjennomgås en eksakt løsning av ligningen ved å separere variable. Løsningen justeres slik at den i størst mulig grad harmonerer med målingene. Til slutt får de en utfordring som skal sette modellen deres på prøve. Hvem kommer nærmest, hvem har laget den beste

15 modellen? Målsetningen er at elevene skal skjønne sammenhengen mellom den fysiske prosessen og differensialligningen som beskriver den. Dernest bli bevisst på feilkilder og avvik mellom modell og virkelighet. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing [14] Digital lyd Omfang: 2 3 timer (maks. antall: 20) Målgruppe: Elever Fysikk 2 i videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset gir en kort innføring i hvordan lyd behandles digitalt for lagring og rekonstruksjon. Vi bruker Pasco GLX datalogger sammen med programvaren DataStudio, lydredigeringsprogrammet Audacity og matematikkprogrammet GeoGebra til å studere ulike fenomener som aliasing, klipping og sveving. Vi ser på virkningen av ulike samplingsfrekvenser og studerer frekvensspekteret til ulike lydkilder. Hvis tid og ønske, kan vi også komme inn på toner og musikk i denne sammenhengen. Kontaktperson: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) [15] Datalogging av radioaktivitet Omfang: 2 timer (maks. antall: 24) Målgruppe: Elever i videregående skole (Na Vg1) Kurspris: kr ,- pr. gruppe Opplegget gir en kort innføring i atommodellen, hva radioaktiv stråling er og de vanligste begrepene som brukes i denne sammenhengen. Ved hjelp av Geigerteller kan gjennomtrengningsevne for alfa-, beta- og gammastråler undersøkes. Dernest registreres aktiviteten til den radioaktive isotopen barium-137 ved hjelp av geigerteller og datalogger. Målingene gir elevene et inntrykk av den statistiske tilfeldigheten som gjelder for radioaktive stoffer, og samtidig som de ser at halveringstiden er konstant. Fra den grafiske framstilingen av aktiviteten bestemmer elevene halveringstiden for barium-137. Kontaktperson: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) [16] Datalogging av bevegelse Omfang: 2 3 timer (maks. antall: 20) Målgruppe: Elever som arbeider med grafisk framstilling av bevegelse Kurspris: kr ,- pr. gruppe Dette kurset kan skreddersys ut i fra behovet til den enkelte gruppe. Ved hjelp av GLX dataloggere og programvaren DataStudio kan posisjon, fart og akselerasjon for en gjenstand registreres, man kan studere de grafiske framstillingene av stør- 15

16 16 relsene og finne sammenhengen mellom dem. Dette kan gjøres for ulike typer bevegelser, for eksempel fritt fall, bevegelse på skråplan og fall med luftmotstand. Kontaktperson: Astrid Johansen Lærerkurs som kan bestilles Skolelaboratoriet tilbyr også våren 2011 noen av sine kurs på bestilling. Om en kommune eller skole (eller flere) ønsker et kurs, ta kontakt for å avtale tid og sted. Kursene kan enten holdes i Skolelaboratoriets lokaler eller om mulig ved den aktuelle skole. Vi arbeider med at flere av våre kurs kan bestilles på denne måten. Vennligst ta kontakt om det er spesielle kurs eller tema som ønskes. Vi må ta forbehold om at bemanningsmessige ressurser strekker til. [1] Eksperimenter mer Sted: Uavhengig av sted Omfang: 6 timer (maks. 24 stk ) Målgruppe: Lærere fra klasse Fag: Natur- og miljøfaget/matematikk Kurspris: kr ,- + reiseutgifter Tid: Avtales med kontaktperson Kurset retter seg i første rekke mot lærere i grunnskolen, på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, som underviser i naturfag og matematikk. Deltakerne lærer og får selv utføre mange eksperimenter innen fysikk, kjemi og matematikk. De enkelte eksperimentene blir dessuten satt inn i en sammenheng og diskutert med hensyn på bruk i undervisningen. Det legges vekt på vise hvordan eksperimentet kan bli en naturlig del av undervisningen for å oppnå de mål læreplanen setter. Deltakerne får også anledning til å bygge enkle og billige modeller som illustrerer fysiske og kjemiske fenomener. Modellene egner seg godt som byggeprosjekter sammen med elevene. Eksperimentene som presenteres er beskrevet i bøker tilgjengelige ved Vitensenteret og Skolelaboratoriet. Kursholder: Nils Kr. Rossing, Martin Kulhawczuk, Vitensenteret Kontaktperson: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) [2] Mat er også kjemi - næringsmiddelkjemi på kjøkkenet og i klasserommet Sted: Uavhengig av sted Omfang: 4 timer (antall: 16) Målgruppe: Lærere i ungdomsskole og videregående

17 Kurspris: Tid: Melk er et spennende næringsmiddel. Det er det første næringsmidlet vi får, og er utmerket næring for spedbarn og barn, og verdifullt for voksne. Det er også et interessant kjemisk system. Det er egenskapene til dette systemet vi utnytter når vi lager ost, surmelk, smør og andre melkeprodukter. Dette vil bli vist gjennom enkle forsøk og demonstrasjoner som elevene selv kan gjøre i klasserommet. Vi vil også komme inn på ernæring, definisjon og måling av ph, sure og kr ,- + reiseutgifter Avtales med kursholder Foto Merete Lysberg basiske matvarer, samt hvordan protein virker som buffer. Vi vil også se litt på konserverte melkeprodukter som surmelk, yoghurt, ost og smør og melkeproteinenes betydning for fremstilling av disse. Det legges vekt på å få fram de historiske/ kulturelle sidene ved noen av våre melkeprodukter. Kurset inkluderer demonstrasjoner og enkle laboratorieforsøk. Kursholder: Turid Rustad, Institutt for bioteknologi NTNU Kontaktperson: Ellen Duister (ellen.duister@plu.ntnu.no) [3] Digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen i regi av Norsk GeoGebra Institutt Sted: Uavhengig av sted Omfang: 2 x 6 timer (kan ev. skreddersys) Målgruppe: Lærere i ungdomsskolen og i vgs Pris: På forespørsel Kurset holdes av Norsk Geo- Gebra Institutt (NGI) som er et samarbeid mellom Program for lærerutdanning ved NTNU og Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Kurset behandler ulike aspekter ved bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen i skolen. Det legges spesielt vekt på bruk av GeoGebra som er et fritt tilgjengelig program som egner seg godt til funksjonsanalyse og geometri. Programmet kan kjøres under Windows, LINUX og på Mac, og det er opprettet et Norsk GeoGebra institutt til støtte for de norske brukerne av programmet ( Kurset forutsetter undervisningserfaring fra ungdomsskole eller videregående skole og kan skreddersyes for de ulike skoleslagene. 17

18 18 Kursholdere: Anders Sanne, Arne Amdal, Jostein Våge Program for lærerutdanning, NTNU Kontaktperson: Nils Kr. Rossing Utlån av utstyr: Skolelaboratoriet disponerer en rekke kofferter for utlån til skolene. Utlånet er normalt gratis, men skolene må selv betale frakt tilbake og ev. utstyr som ødelegges. Utlån av Elektrisitetskoffert.. Elektrisitetslære primært for trinn, klassesett. Utlån av Magnetismekoffert. Magnetisme primært for trinn, klassesett. Utlån av Elektronikk byggekoffert I og II. Utstyr for bygging av elektronikk. Kofferten inneholder loddebolter, boreutstyr, tenger, utstyr for etsing av kretskort o.l. Koffert I lånes til liten gruppe inntil 12. Koffert I og II lånes til stor gruppe inntil 30. Utlån av Loddekoffert I og II. Koffertene inneholder det som trengs for lodding i et klasserom. 16 loddebolter med stativ og 16 sideavbitere. Koffertene er innkjøpt for prosjektmidler fra SIEMENS. Utlån av Elektronikk målekoffert. Utstyr for måling på komponenter og en enkel elektronisk krets. 20 multimetre, 10 koblingsbrett, komponenter for bygging fuktighetsdetektor, ledninger og batterier. Utlån av Brenselcellekoffert I og II. Fornybare energikilder, solceller, vannelektrolyse og brenselsceller, ny benselcelledrevet bil. Kofferten er primert beregnet for demonstrasjonsformål i naturfag på Vg1. Utlån av Bro-byggesett kasse. (3 stk av ny utgave) Kassene inneholder deler samt enkel beskrivelse for bygging av ulike typer broer. Byggesettene illustrerer ulike stabile og hengende konstruksjoner som normal brukes i forbindelse med brokonstruksjoner og er egnet for bruk i det tverrfaglige emnet Teknologi og design. Utlån av Snekkerkoffert Snekkerkofferten inneholder håndverktøy for fem grupper med elever (ca. 20 stk). Kofferten egner seg ypperlig til bygging av modellhus i forbindelse med f.eks. emnet Teknologi og design i ungdomsskolen ( Kofferten inneholder bl.a. sager, tvinger, kniver, vatre, hammere, limklemmer, gjærkasser, høvler, tommestokker, murspader, stiftemaskiner og limpistoler. Utlån av Mikroprosessor utviklingssett koffert. Kofferten inneholder 8 komplette utviklingssett for mikroproses-

19 sorer m/power supply og parallellkabel (PIC16F84A). I tillegg følger programvare for programmering i assambly. Klassesett med C-kompilator og C-kurs på CD kan kjøpes fra norsk leverandør Per Wiik AS. Ev. kan settene brukes ved skolelaboratoriets datalaboratorium som har installert komplett programpakke. For mer informasjon se: under Matrix Multimedia. Utlån av Intelligente modellhus. Husene er formet som kofferter og inneholder ulike sensorer (IR, røyk, brytere, temperatur, lys og fuktighet) og aktuatorer (lys, vifte, varme, alarm) i tillegg til Siemens styringssystem, LOGO. Ved hjelp av et profesjonelt dataprogram kan de ulike 19 Intelligent modellhus Foto: Nils Kr. Rossing sensorer og aktuatorer knyttes sammen slik at en gir huset den funksjon en ønsker. Modellhuset er grundig beskrevet i SLserien nr. 7, Fra elektriske kretser til intelligente hus som i sin helhet ligger på: Opplegget passer godt for elektro Vg1 og i faget Teknologi og forskningslære. Utlån er gratis, men låntaker må betale frakt eller hente og bringe koffertene selv. Lånetid vil normalt være en uke. Ta kontakt for nærmere avtale. For flere opplysninger, se vår hjemmeside: Utlån av Testrigg for materialer og konstruksjoner. Testriggen er utviklet av Jens Testrigg Jacob Jensen (JJJ Consult) for bruk i skolen. Den egner seg Strekktest spesielt for bruk i faget Teknologi og forskningslære i videregående skole og emnet Teknologi og design i ungdomsskolen. Med testriggen kan Trykktest Testbjelke en utføre trykk- og strekkforsøk med ulike materialer. Kreftene kan måles enten ved hjelp av mekaniske badevekter eller ved Tegning: Jens Jacob Jensen

20 20 hjelp av strekklapper limt på testobjektene eller til spesielle lastceller. Sammen med utstyret følger en elektronisk målebru og noen strekklapper. Målebrua er spesielt utviklet for bruk i skolen i et samarbeid mellom JJJ Consult, Andreas Gurk elektronikk og Skolelaboratoriet ved NTNU. Ulike undervisningsopplegg er fyldig beskrevet i et medfølgende hefte og CD med dokumentasjon og videoer. Foto: Nils Kr. Rossing Utstyret kan kjøpes som byggesett eller leveres ferdig fra Nettstedet innholder også detaljert byggeveiledning dersom en ønsker å kjøpe inn komponentene selv og bygge opp testlaboratoriet på egen skole. Den måletekniske delen er også beskrevet i heftet: Grunnleggende elektronikk og sensorteknikk, som er i salg ved Skolelaboratoriet. Utlån av Former for støping av små betongbjelker. Testing er viktig innen alt eksperimentelt arbeid. Dette gjelder også når man arbeider med bygningsmaterialer som f.eks. betong. Skolelaboratoriet tilbyr derfor, i samarbeid med ConTre, en egen kasse med former for støping av betongbjelker i liten skala. Foto: Jens Jacob Jensen

21 Kassen inneholder også materiell og emner til å lage former for sylinderprøver. Kassen inneholder deler til 5 støpeformer, (byggesett) armeringsstål, materiell til å lage prøvesylindre mm, samt veiledningsmateriell. Øvingsopplegget egner seg for den unge ingeniøren og den unge forskeren i faget Teknologi og forskningslære, eller for byggfag innen yrkesopplæring. Undervisningsmateriellet kombineres med testriggen og måleutstyret beskrevet foran. Materiellet som lånes ut ved Skolelaboratoriet er gitt av Statens veivesen, men kan også kjøpes hos ConTre v/jjj Consult AS ( Faglig oppdatering for lærere innen biologi og fysikk? Instituttene for fysikk og biologi arrangerer regelmessig åpne seminarer for å presentere aktuell kunnskap innen sine fagområder. Enkelte forelesninger er også godt egnet som faglig påfyll for lærere i videregående skole. Foruten instituttenes egne vitenskapelig ansatte, er foreleserne ofte besøkende forskere fra internasjonalt høyt rangerte miljøer o.a.. Her vil også masterstudenter og doktorgradsstipendiater presentere sin forskning. Det er anledning til å stille spørsmål. Les mer på Fysikkløypa ved NTNU 2011 for 6. trinn er nå fulltegnet Løypa gir elevene mulighet til å eksperimentere og studere tema som elektrisitet, magnetisme, lyd, lys, vann og luft. Hver gruppe på 6 7 elever får følge av en vert som viser rundt og hjelper til med eksperimentene. Vertene er studenter ved NTNU og lærerutdanningen. Spørsmål og oppgaver løses underveis. "Runden" gjennom løypa tar ca. 3.5 klokketime med innlagt matpause. Løypa arrangeres daglig i ukene 4 ( jan.), 7 ( feb.) og 11 ( mars). Fysikkløypa for 2011 er fulltegnet. Påmeldingsskjema til Fysikkløypa 2012 sendes ut ved skolestart høsten 2011, med frist for påmelding 1. oktober Fysikkløypa 2006 Åsvangskole

22 22 Kontaktperson Fysikkløypa: Nils Kr. Rossing Les mer på: Det er foreløpig ikke avgjort om det blir Kjemiløypa for 7. trinn i 2011 I løypa får elevene gjøre morsomme eksperimenter som passer til læreplanmålene for 5. til 7. trinn. De får stifte bekjentskap med noen energikilder, stoffer i fast, væske- og gassform samt gjøre eksperimenter med kjemiske reaksjoner. Elevene deles inn i mindre grupper på 8 9 elever som følges av en student. Turen starter kl og varer i omtrent 4,5 klokketimer med innlagt matpause. Elevene skal innom 5 stasjoner og vi avslutter med en innføring i faseoverganger som forhåpentligvis ikke glemmes så fort. Lærerne er selvfølgelig også velkomne til å gå løypa. Alle elevgrupper som påmeldes til løypa må ha følge av minst en lærer. Vi ser helst at det er en lærer/voksen pr. 15. elev. Det er ikke avgjort om det blir Kjemiløype i 2011, men målsetningen er at det skal bli høsten Om vi klarer å få til dette, vil det bli sendt ut informasjon og invitasjon til påmelding i løpet av våren. Kontaktperson for Kjemiløypa ved Skolelaboratoriet: Ellen Duister (ellen.duister@plu.ntnu.no). Les mer på:

23 Biologiløypa ved NTNU 2011 for 9. trinn. Invitasjon sendes ut våren Biologiløypa 2007 Biologiløypa gir elevene mulighet til å eksperimentere og studere temaer som er relevante i forhold til læreplanene, og som har til hensikt å skape interesse for naturfag i ungdomsskolen og kanskje også vekke lysten til å fordype seg i biologi ved senere anledninger. Vi lar grupper på seks til åtte elever få en vert som følger dem rundt og hjelper til med eksperimentene. Vertene er studenter eller stipendiater som er ansatt ved Institutt for biologi. Opplegget tar drøyt fire og en halv klokketime, inkludert lunsjpause. Alle lærere på trinnet er selvsagt velkomne til å følge elevene gjennom løypa. Vi ser helst at det følger med en lærer/voksen pr. 15 elever. Løypa arrangeres daglig i to uker i oktober. Utlysning blir sendt ut våren Kontaktperson Biologiløypa: Sigrid Lindmo (sigrid.lindmo@bio.ntnu.no) eller Vera Sandlund (vera.sandlund@bio.ntnu.no). Les mer på:

24 24 Foto: Nils Kr. Rossing Telefaks til Skolelaboratoriet: Påmelding til kurs: Nr.:...Kursnavn:... Deltakernavn:...Deltakernavn:... Forespørsel om elevkurs: Nr:...Laboratorienavn:...Antall:... Lån av koffert:...kontaktperson:...ønsket ukenr:... Skole:...Tlf:...Faks: Postnummer:...Sted:... Påmelding gjøres primært via: eller på. e-post: Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Fra høsten 1999 har NTNU hatt eget Skolelaboratorium for matematikk, naturfag og teknologi. Skolelaboratoriet skal bl.a. være et bindeledd mellom skoleverk og universitet, høgskole og næringsliv. Virksomheten vil være rettet mot både grunnskole og videregående skole. Skolelaboratoriet er lokalisert i Real-fagbygget på Gløshaugen. Elevforsøk Foto: Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriets viktigste oppgaver er: Utvikle og gjennomføre etterog videreutdanningskurs i realfag for lærere på alle trinn. Forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot undervisning i realfag i skolen og mot rekruttering til real- og teknologifag. Utvikling og utprøving av nye læremidler. Rådgiving til skoler og skolemyndigheter vedrørende innredning og sikkerhet i naturfagrom/laboratorier, valg av læremidler og undervisningsutstyr, inklusive IKTutstyr. Rev

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Høsten 2011

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Høsten 2011 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Høsten 2011 Etter- og videreutdanningkurs Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner Realfagsløypene www.ntnu.no/skolelab/ 2 Skolelaboratoriet

Detaljer

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved Nils Kr. Rossing ved for matematikk, naturfag og teknologi Etablert 1999 Del av Program for lærerutdanning ved Ca. 4 årsverk

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2012

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2012 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Våren 2012 Etter- og videreutdanningkurs Modulbasert etter- og videreudanningskurs Elevkurs på forespørsel (elevverksteder) Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Kursprogram Høst 2008

NTNU. Skolelaboratoriet. Kursprogram Høst 2008 NTNU Skolelaboratoriet 1 Kursprogram Høst 2008 Terminfestede lærerkurs og fagdager Fagfora Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner www.skolelab.ntnu.no 2 Skolelaboratoriet

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Skoleåret 2012/13

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Skoleåret 2012/13 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Skoleåret 2012/13 Etter- og videreutdanningkurs Modulbasert etter- og videreudanningskurs Elevkurs på forespørsel (elevverksteder) Lærerkurs på forespørsel Utstyr til

Detaljer

Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner

Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner ConTre Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre prøverigg ConTre Innledning Denne presentasjonen viser vi hvordan

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Kursprogram Vår 2008

NTNU. Skolelaboratoriet. Kursprogram Vår 2008 NTNU 1 Kursprogram Vår 2008 Terminfestede lærerkurs og fagdager Fagfora Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner www.skolelab.ntnu.no 2 for matematikk, naturfag og

Detaljer

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2012/2013 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Ludvig er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer og tekniske innretninger. Er datalogging

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fagtilbud skoleåret 2018-2019 Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI

Detaljer

ConTre modellbyggesett

ConTre modellbyggesett modellbyggesett Instrumentering og måleteknikk Knyttet til bruk av ConTre prøverigg Tekst og foto: Jens Jacob Jensen modellbyggesett Med ConTre belastningsrigg skal du kunne utføre kontrollerte forsøk.

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære

Studieplan for Teknologi og forskningslære Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU skal gi studentene et grunnlag for å undervise

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Studieplan Teknologi og forskningslære studieåret 2016/2017 Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi

Detaljer

NTNU. Kursprogram Høst 2007. Program for lærerutdanning Skolelaboratoriet. www.skolelab.ntnu.no

NTNU. Kursprogram Høst 2007. Program for lærerutdanning Skolelaboratoriet. www.skolelab.ntnu.no 1 NTNU Program for lærerutdanning Kursprogram Høst 2007 Terminfestede lærerkurs Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner www.skolelab.ntnu.no 2 for matematikk, naturfag

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Spørreskjema til elever med 2BI

Spørreskjema til elever med 2BI Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Farnes skule Læreplan i: Naturfag Globus, Cappelen Faglærar: Kari Anne Ålvik, Gøril Beheim Brun Trinn: 7 Skuleåret: 2018/2019 Årstimetal: 1,5 t pr. veke Tid Kompetansemål frå kunnskapsløftet Elevane skal

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene god og grunnleggende kompetanse i fysikk og kjemi med tilhørende

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk (Fysikk 1 og 2) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1605 Solceller Tilknyttet rom: Newton Larvik 1605 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående tema. Det benyttes varierte,

Detaljer

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger Morven Muilwijk Masterstudent fysisk oseanografi morven.muilwijk@student.uib.no Helge Drange Professor fysisk oseanografi Elisabeth Engum Lektor Amalie Skram VGS Elisabeth.Engum@hfk.no En ny interaktiv

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Modul nr Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet

Modul nr Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet Modul nr. 1695 Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1695 Newton håndbok - Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet Side 2 Kort

Detaljer

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP) KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO WeDo 2.0 GRUNNKURS: LEGO Machines&Mechanisms GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Færder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena

Færder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena Færder energifabrikk Presentasjon dialogkonferanse 5.11.18 Skagerak arena Bakgrunn og historien Hovedutvalg for klima, energi og næring ber fylkesrådmannen teste ut bruk av innovative offentlige anskaffelser

Detaljer

Studieplan for FYSIKK 2 Studieåret 2016/2017

Studieplan for FYSIKK 2 Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for FYSIKK 2 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i de fysikkfaglige temaene i naturfag

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Bakgrunnskunnskap: - Å kunne beregne strøm, spenning og resistans i elektriske kretser. Dvs.

Detaljer

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education:

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education: KURSOVERSIKT LEGO Education: LEGO Education har i 35 år jobbet med lærere og spesialister for å levere praktiske verktøy som gjør undervisningen inspirerende, effektiv og engasjerende. Løsningene brukes

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående

Detaljer

Emnebeskrivelse MNF-6001 Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Utdypende opplysninger og kommentarer Videreutdanning

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

2017/ Søknadsfrist 1. mars 2017

2017/ Søknadsfrist 1. mars 2017 EVU - Kompetanse for kvalitet 2017/2018 - Søknadsfrist 1. mars 2017 Matematikk 1 m/ sommersamling (Alta) fire dager i august før ordinær skolestart og helgesamlinger (Tromsø) Trinn 5.-10. Opptakskrav:

Detaljer

Naturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan

Naturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan Naturfag for yrkesfag i ny læreplan 18.10.2018 Berit Reitan Stortingsmelding 28 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Målet med å innføre programspesifikke læreplaner: Gjøre det lettere

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Hva finnes av læringsressurser. Egil Olsen Naturfagsenteret

Hva finnes av læringsressurser. Egil Olsen Naturfagsenteret Hva finnes av læringsressurser Egil Olsen Naturfagsenteret Formålet med ToF Programfaget skal bidra til å vise at samspillet mellom forskning og teknologi kan skape en arena for kreativitet og innovasjon.

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

DATALOGGING I REALFAGENE.

DATALOGGING I REALFAGENE. DATALOGGING I REALFAGENE. Av Hans Foosnæs Steinkjer vg skole 1. INNLEDNING I realfagsundervisninga er moderne teknologi og IKT blitt viktige elementer. Digitale ferdigheter er i Kunnskapsløftet en av de

Detaljer

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Læreplan i fysikk 1. Formål

Læreplan i fysikk 1. Formål Læreplan i fysikk 1 185 Læreplan i fysikk 1 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Faglig råd elektro Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Grunnleggende ferdigheter (Vg1) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Aktuelle praktiske innslag (elevøvelser) under privatisteksamen i realfag

Aktuelle praktiske innslag (elevøvelser) under privatisteksamen i realfag Aktuelle praktiske innslag (elevøvelser) under privatisteksamen i realfag Fag: Offentlig fagkode Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en undersøkelse der en indentifiserer

Detaljer

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3 NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 GRUNNKURS:

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn Modul nr. 1371 Elektrisk energi - 7. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1371 Newton håndbok - Elektrisk energi - 7. trinn Side 2 Kort om denne modulen 7. klassetrinn Modulen tar for seg produksjon av elektrisk

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag Valgfrie

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Farnes skule Læreplan i: Naturfag Globus, Cappelen Faglærar: Elin Fredheim og Anita Thune Åmås Trinn: 7 Skuleåret: 2016/2017 Årstimetal: 1,5 t pr. veke Tid Kompetansemål frå kunnskapsløftet Elevane skal

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Versjon 02/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU, skal gi studentene et grunnlag for

Detaljer

Årsplan i naturfag 2015/16

Årsplan i naturfag 2015/16 Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1798 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1798 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad ToF X, ToF 1, ToF 2 ToF X ToF 1 Hvor skal vi legge listen? ToF 2 Elevenes forventninger og lærerens ønsker Hvordan

Detaljer