NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Høsten 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Høsten 2011"

Transkript

1 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Høsten 2011 Etter- og videreutdanningkurs Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner Realfagsløypene

2 2 Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi ved NTNU Besøksaddresse: Realfagbygget, Høgskoleringen 5 Postadresse: 7491 Trondheim Telefon: Telefax: Internett: E-post: postkasse.skolelab@plu.ntnu.no Terminfestede lærerkurs høsten 2011 (side 3): Etterutdanningskurs: 1. Biomangfold fra hav til skog - Feltkurs aug. 2. CO 2 fangst og lagring Se vår hjemmeside 3. ToF (1) Vitenskapsteori og -historie sept. 4. ToF (2) Formidling, konstruksjon og miljø nov. 5. Laboratoriekurs i magnetisme og elektromagn. 30. nov. 6. Kjemi 1 Periodesystemet og 1. saml. 14. sept. stoffers egenskaper 2. saml. 4. okt. 7. Fysikk 1 Mekanikk (bevegelse, 1. saml. 10. nov. krefter og energi) 2. saml. 8. des. Videreutdanning: KOMPIS-emner i fysikk og kjemi 60 stp Oppst. aug Romteknologi (CanSat) ToF modul III 15. aug. Teknologi og forskningslære II Oppst sept. Elevverksted som kan bestilles (side 11): 1. Undersøkelse av vannforurensning (vgs Kj) Duister 2. DNA-profil. Analyse av biologiske spor (vgs) Duister 3. Gråspurv, farsskap og forskningsmetode (vgs ToF2, Bi1,2) Duister 4. Elektrisitetslære - Elektrisk anlegg i modellhus (us) Rossing 5. Elektronikk, Elektronisk sensor (9. tr. vgs) Rossing 6. Elektronikk, Elektronisk terning (7. tr. vgs) Rossing 7. Varmepumper og kjøleskap (us/vgs) Rossing 8. Solfangerlaboratorium (vgs - Vg1) Rossing 9. Solcellelaboratorium (vgs Vg1) Rossing 10. Matematisk modellering (us vgs) Rossing 11. Bygging og slipp av varmluftsballong (us vgs) Rossing 12. Tredimensjonal avbildning og stereosyn (us) Rossing 13. Praktisk tilnærming til differensialligninger (vgs) Rossing 14. Sampling av lyd ved bruk av dataloggere (vgs) Johansen 15. Datalogging av radioaktivitet (vgs) Johansen 16. Datalogging av bevegelse (us/vgs) Johansen 17. Grunnkurs prog. av mikrokontroller (vgs) (Nytt) Rossing Vi tar forbehold om at vi har tilstrekkelig bemanning. Lærerkurs som kan bestilles (side 17): 1. Eksperimenter mer Nils Kr Rossing 2. Mat er også kjemi Turid Rustad 3. Digitale hjelpemidler i matematikku. Sanne, Amdal, Våge

3 3 Lån av utstyr (side 19): Den elektriske koffert (5. 9. trinn) 4. Den magnetiske koffert (5. 9. trinn) 5. Brenselcellekoffert I og II (vgs) 6. Elektronikk byggekoffert I (7.kl vgs) 7. Elektronikk målekoffert (7.kl vgs) 8. Snekkerkoffert (us vgs) 9. Mikroprosessor utviklingssett, 8 sett (til bruk på SL) (vgs) 10. Brobyggekasser, tre komplette sett ( trinn) 11. Loddebolter og tenger (16 sett) ( trinn, vgs) 12. Intelligente modellhus (5 sett) (vgs) 13. Testrigg for materialer og konstruksjoner (us og vgs) 14. Former for støping av betongbjelker (us og vgs) Hefter i SLserien i løpende skrift: Hold og stell av pinnedyr, Jan Ove Rein kr. 70,- 1. Kurshefte: Elektronikk for skolen, Rev 2.0 Rossing, Stefansson, Bungum kr. 120,- 2. Kurshefte: Kreativitet og skaperglede Nils Kr. Rossing, Per Morten Kind kr. 100,- 3. Kurshefte: Teknologi i skolen, Bygg et hus Rossing, Fagerli, Dinesen kr. 100,- 6. Luft og strømninger Ragnar Næss kr. 70,- 7. Kurshefte: Fra elektriske kretser til intelligente hus Nils Kr. Rossing kr. 150,- 8. Kurshefte: Energi for framtida Håvard Karoliussen kr. 160,- 9. Fysikkløypa ved NTNU, Oppgavesamling med veil. Nils Kr. Rossing, Berit Kjeldstad kr. 100,- 10. Kurshefte: Mekaniske leker: Prinsipper og ideer Berit Bungum kr. 100,- 11. Feltarbeid i naturfag og biologi Peter van Marion kr. 100,- 12. Varmepumper og solfangere et laboratoriehefte Nils Kr. Rossing, Tore Fagerli kr. 100,- 13. Gråspurv, farskap og forskningsmetoder M. Sviland, H. Jensen, B. Moe, Å. Borg kr. 100,- Se omtale: Bestilling av hefter kan også gjøres til: post@plu.ntnu.no Terminfestede kurs for lærere i realfag høsten 2011 Skolelaboratoriet vil høsten 2011 tilby 7 etterutdanningskurs i tillegg til 4 videreutdannings kurs, hvorav to under KOMPiSparaplyen. Videre avholdes samlinger i Forum for Teknologi og Forskningslære. Kursene tar sikte på å gi lærere en faglig oppdatering innenfor relevante tema. Det legges vekt på samspillet mellom teori og praksis. Deltakerne får anledning til å prøve ut undervisningsopplegg i løpet av kursene.

4 4 Bindende påmelding til kursene, senest tre uker før kursdato. Vi tar forbehold om avlysning av kurs med for få påmeldte. Påmeldingen kan gjøres via vår hjemmeside: men også via e-post: eller på telefon: Om NTNU-videres videreutdanningskurs se også: Detaljert kursprogram, og nødvendige opplysninger sendes ut ca. to uker før etterutdanningskurset skal holdes, mens faktura sendes ut etter at kurset er avholdt. Vi anbefaler at minst to lærere fra hver skole melder seg på samme kurs, da dette gjør det lettere å sette lærdommen ut i praksis. Vi oppfordrer alle våre kontaktpersoner, og andre som er interessert i å få informasjon fra Skolelaboratoriet, til å registrere seg i skolelaboratorienes felles database: Nettstedet gir også informasjon om tilbudet ved de øvrige skolelaboratoriene. Under følger oversikt og kort beskrivelse av de enkelte kursene: Etterutdanningskurs: [1] Biomangfold fra hav til skog Feltarbeid med vekt på artskunnskap, naturtyper og suksesjoner Sted: Sletvik feltstasjon - Agdenes Tid: august 2011 Maks. ant.: 45 Målgruppe: Lærere i videregående skole (GK - naturfag, 2Bi og 3Bi) Pris: Kr ,- Påmelding: Kurset omfatter biologisk mangfold ved kysten, i ferskvann og skog. Kurset kombinerer artslære i de ulike økosystemene med praktiske eksempler på hvordan man kan undervise elementer fra "forskerspiren" ute i felt. Spesiell vekt vil bli lagt på suksesjoner. Kurset omfatter en gjennomgang av aktuelle grupper og arter av planter og dyr, besøk til ulike lokaliteter med innsamling av planter og dyr, påfølgende etterarbeid i laboratoriet, samt gjennomgang av funn. Kurset holdes på NTNUs feltstasjon på Agdenes, Sletvik. Kurset begynner søndag kveld med innledende forelesninger. Kursholdere: Vera Sandlund, Inst for biologi, NTNU Peter van Marion, Skolelaboratoriet, NTNU Thyra Solem, Vitenskapsmuseet Kursansvarlig: Peter van Marion (peter.van.marion@plu.ntnu.no) [2] Teknologi og forskningslære II (1) Vitenskapsteori og -historie Sted: Skolelaboratoriet

5 Tid: september Maks. ant. 24 Målgruppe: Realfaglærere i ungdomsskolen/vgs Pris: kr. 800,- pr dag Påmelding: Kurset er en del av videreutdanningskurset SKOLE6618 som har som mål å tilføre interesserte lærere praktisk og teoretisk kunnskap som kan komme til nytte i programfagene i Teknologi og Forskningslære (ToF) i videregående skole. Denne samlingen legger hovedvekt på vitenskapsteori og -historie og vil derfor kunne være relevant for lærere i alle former for naturfag, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Dag 1: Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori Om forskningsprosjekter Konkretisering: Gråspurvprosjektet Dag 2: Vitenskapshistorie Siden det er ledige plasser på videreutdanningskurset, åpner vi for at deler av det kan tas som etterutdanningskurs. Kursholdere: Roger Strand, Universitetet i Bergen Henrik Jensen, Institutt for biologi, NTNU Ellen Duister, Skolelaboratoriet NTNU Kursansvarlig: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) [3] Teknologi og forskningslære II (2) Formidling, konstruksjoner og miljø Sted: Skolelaboratoriet Tid: november Målgruppe: Realfaglærere i ungdomsskolen/vgs Pris: kr. 800,- pr dag Påmelding: Kurset er en del av videreutdanningskurset SKOLE6618 som har som mål å tilføre interesserte lærere praktisk og teoretisk kunnskap som kan komme til nytte i programfagene i Teknologi og Forskningslære (ToF) i videregående skole. Denne samlingen vil ta opp temaene: Dag 1: Vitenskaplig formidling: Rapporter og postere Dag 2: Mekaniske konstruksjoner Dag 3: Miljøanalyser av luft og vann Siden det er ledige plasser på videreutdanningskurset, åpner vi for at deler av det kan tas som etterutdanningskurs. Kursholdere: Stein Dankert Kolstø, Universitetet i Bergen Mads Nordtvedt, Informasjonsavd. NTNU Håvard Holm, Inst. for marin teknikk, NTNU Ellen Duister, Skolelaboratoriet NTNU Kursansvarlig: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) 5

6 6 [4] CO 2 -fangst og lagring Sted: Skolelaboratoriet Tid: Ikke avklart, se vår hjemmeside Maks. antall: 24 Målgruppe: Alle interesserte Pris: kr. 800,- Påmelding: CO 2 -fangst og lagring har vært mye omtalt i norske medier,- ikke minst etter at statsministeren lanserte det som Norges store månelandingsprosjekt. Men hva går det ut på egentlig? Hvilke metoder og løsninger jobbes det med? Hvilke utfordringer står forskerne overfor? Hva er realistisk tidsperspektiv? Hvor dyrt blir det? Spørsmålene er mange og eksperter fra Gassteknologisenteret ved NTNU vil besvare dem etter beste evne. Kursholdere: Ikke fastsatt Kursansvarlig: Astrid Johansen astrid.johansen@plu.ntnu.no [5] Laboratoriekurs i magnetisme, elektromagnetisme og induksjon Sted: Vitensenteret Tid: 30. nov kl Maks. ant.: 20 Målgruppe: Fyskklærere i videregående skole og naturfag ungdomsskole Pris: Kr. 500,- Påmelding: Flere europeiske universiteter har gått sammen om å utvikle undervisningsopplegg knyttet til magnetisme, elektromagnetisme og induksjon. Alt nødvendig utstyr er samlet i en koffert som kan lånes ved Vitensenteret. Kurset vil i sin helhet bli viet arbeidet med enkle illustrerende og noen ganger forbløffende eksperimenter som utfordrer elevene til å tenke og resonere ut fra kunnskap om fysikkens lover. Det vil bli vist praktiske eksempler på Lenz s lov og Lorentz-krefter, videre vil klassiske eksperimenter utført av Pohl, Ørsted, Faraday og Ampere bli demonstrert. Det vil bli lagt vekt på vise hvordan eksperimentene kan plasseres inn i en læringssituasjon, eksempelvis Inquirybased læring. Noen av eksperimentene passer også for bruk i ungdomsskolen. Kurset er utviklet i samarbeid med Simplicatus AS og Skolelaboratoriet, NTNU. Kursavgiften inkluderer en fyldig kursbok. Kursholder: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@viten.ntnu.no), Vitensenteret/Skolelaboratoriet Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@viten.ntnu.no), Vitensenteret/Skolelaboratoriet

7 7 Modulbasert kompetanseheving i fysikk og kjemi for grunnskolelærere som underviser naturfag Skolelaboratoriet ved NTNU tilbyr fra og med høsten 2011 kursmoduler i fysikk og kjemi for lærere som underviser i naturfag på barne- og ungdomstrinnet. Med innføringen av Kunnskapsløftet har nye fagemner kommet inn i læreplanen og grunnleggende stoff i fysikk og kjemi skal nå undervises på lavere trinn enn tidligere. Kurset er oppdelt i 6 moduler, hver med 2 samlingsdager. Det faglige innholdet er valgt med utgangspunkt i kompetansemål i læreplanen i naturfag for barne- og ungdomstrinnet. Følgende moduler tilbys skoleåret 2011/12: Tema 1. dag 2. dag Mod.1 Kjemi 1 Periodesystemet og stoffers egenskaper Mod.2 Fysikk 1 Mekanikk (bevegelse, krefter og energi) Mod.3 Kjemi 2 Uorganiske forbindelser og reaksjoner Mod.4 Fysikk 2 Elektrisitet og energiproduksjon Mod.5 Kjemi 3 Organisk kjemi Mod.6 Fysikk 3 Lys, lyd og bølgelære Deltakere kan velge moduler etter eget ønske og behov. Med fire gjennomførte moduler, samt oppfylte arbeidskrav i hver av disse modulene, kan en få godskrevet kurset som et videreutdanningskurs på 7,5 studiepoeng etter en bestått skriftlig eksamen våren Pris: kr ,- pr. modul Påmelding: For ytterligere informasjon kontakt: Kursansvarlige: Kjemi: Ellen Duister, (ellen.duister@plu.ntnu.no) Fysikk: Astrid Johansen, (astrid.johansen@plu.ntnu.no) Under finner du kursinformasjon om de to første modulene: [6] Kjemi 1 Periodesystemet og stoffers egenskaper Sted: Skolelaboratoriet Tid: 1. dag: 14. sept kl dag: 4. okt kl Maks antall: 24 Målgruppe: Naturfaglærere i grunnskolen Pris: kr ,- Påmelding: Med bakgrunn i det periodiske system vil følgende grunnleggende elementer innen kjemi bli gjennomgått: Oppbygging av atomer og molekyler og stoffers egenskaper og reaksjoner. Deltakerne vil gjennomføre elevaktiviteter som bygger opp under den teoretiske delen. De vil også få kjennskap til grunn-

8 8 leggende emner i kjemididaktikk og elevers forståelse av faget. Det legges stor vekt på praktisk arbeid med aktiviteter som lett kan brukes i klasserommet. Kursholdere: Ellen Duister, Skolelaboratoriet Kursansvarlig: Ellen Duister (ellen.duister@plu.ntnu.no) [7] Fysikk 1 Mekanikk (bevegelse, krefter og energi) Sted: Skolelaboratoriet Tid: 1. dag: 10. nov kl dag: 8. des kl Maks antall: 24 Målgruppe: Naturfaglærere i grunnskolen Pris: kr ,- Påmelding: Kurset skal gi grunnleggende kunnskap om fart og akselerasjon og hvordan kraft er knyttet til disse. Videre tar kurset for seg de fysiske begrepene mekanisk energi, arbeid og effekt og relaterer disse til dagliglivet. En stor del av kursdagen vil bli brukt på praktisk arbeid, og da spesielt lite utstyrskrevende forsøk som det er lett å ta inn i undervisningen. Kursholder: Astrid Johansen, Skolelaboratoriet Kursansvarlig: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) Videreutdanningskurs I samarbeid med Institutt for fysikk og Institutt for kjemi tilbys det 60 studiepoeng i fysikk og 60 stp. i kjemi i løpet av skoleårene Emnene inngår i en emnepakke initiert og delvis finansiert av Kunnskapsdepartementet, og hvor lærerne kjøpes fri (50 %) fra vanlig undervisning for å ta fagene. Emnepakken består av til sammen 8 emner i fysikk og 8 emner i kjemi hvorav Skolelaboratoriet har ansvar for følgende: Høsten 2011 Varmelære og miljøfysikk (7,5 stp.) Grunnleggende kjemi 1 (7,5 stp.) Våren 2012 Mekaniske bølger og eksperimentelt arbeid (7,5 stp.) Grunnleggende kjemi 3 (7,5 stp.) Høsten 2012 Elektromagnetisme (7,5 stp.) Biokjemi (7,5 stp.) Våren 2013 Lys, optikk og fysikkfaget i skolen (7,5 stp.) Kjemi som vitenskap og undervisningsfag (7,5 stp.) I tillegg har Institutt for fysikk og Institutt for kjemi ansvar for ytterligere fire emner hver, slik at det hvert semester startes opp to emner innen hvert av fagområdene fysikk og kjemi.

9 For nærmere informasjon se: eller: og velg deretter: Videreutdanning i kjemi eller fysikk ved NTNU Faglig ansvarlig kjemi: Per-Odd Eggen (per.eggen@plu.ntnu.no) Faglig ansvarlig fysikk: Jorunn Grip (jorunn.grip@plu.ntnu.no) 9 Ordinære videreutdanningskurs [1] Romteknologi (CanSat) Teknologi og Forskningslære modul III Videreutd. kurs 7,5 stp. (SKOLE6519) Sted: NAROM, Andøya Feltsamling aug Maks. ant.: 20 Målgruppe: ToF-lærere i videregående skole Pris: Kursavg. og feltsamling betalt av ESA Semesteravg. og halve reisa dekkes av delt. Eksamen: Mappeeksamen innlev. 5. des Påmelding: Kurset er fulltegnet Kurset er et nett- og samlingsbasert videreutdanningskurs (7,5 stp.) som gir en praktisk innføring i hvordan romteknologi generelt og CanSat spesielt, kan brukes for å nå kompetansemål i videregående skole. Kurset er spesielt tilrettelagt for faget Teknologi og forskningslære (norsk skole). Kurset viser hvordan romteknologi kan brukes til å oppfylle mange av kompetansemålene i faget. Det gis en generell innføring i romteknologi i tillegg til at det gis opplæring i bygging av en egen sonde med sensorer, datalogging og kommunikasjon med bakkestasjon. Sonden som er på størrelse med en brusboks (CanSat), skytes opp eller slippes fra ballong. Data samles inn og overføres til bakken idet den faller gjennom atmosfæren i fallskjerm. Kurset støtter gjennomføringen av et CanSat-prosjekt i egen klasse hvor elevene utvikler og bygger sonden. Aktuelle tema: Generell romfysikk og mikrogravitasjon Satellitteknologi brukt for ressurs- og miljøovervåking Satellitteknologi brukt til lokalisering (GPS) Kommunikasjon og dataoverføring Design, bygging og programmering av CanSat Fagdidaktikk Kurset er et samarbeid mellom NAROM, Skolelaboratoriet ved NTNU og ESERO (European Space Education Resource Office (ESA)) i tillegg gir Naturfagsenteret og Norsk Romsenter økonomisk støtte til utvikling og gjennomføring av kurset. Kurset krever innlevering av regneøvinger, laboratorierapporter, og beskrivelse av et undervisningsopplegg. Eksamen holdes i

10 10 desember Lærere som deltar må forplikte seg til å gjennomføre prosjektet med egne elever i Teknonlogi og Forskningslære. Kursholdere: Torstein Wang, Thomas Gansmo, NAROM Jøran Grande, Tine Joramo, NAROM Gunnar Stette, Anders Johnsson, NTNU Jens Dalsgaard Nielsen, Univeritetet i Alborg Nils Kr. Rossing, Astrid Johansen, SL NTNU Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing (nils.rossing@plu.ntnu.no) Jøran Grande (joran@rocketrange.no) [2] Teknologi og Forskningslære, modul II Videreutd. kurs 7,5 stp. (SKOLE6718) /Etterutd. kurs Sted: Skolelaboratoriet 1. samling sept. 2011, kl samling nov. 2011, kl Maks. ant.: 24 Målgruppe: ToF-lærere i videregående Pris: Kr ,- Påmelding: Fristen gikk 13. juni (ta ev. kontakt) Kurset er en oppfølging av videreutdanningskurset i Teknologiog forskningslære, modul 1 (SKOLE6717). Dette kurset vil fokusere på vitenskapsteori og filosofi, på vurdering, argumentasjon og publisering, og på forskningens rolle i samfunnet. Kursholdere: Roger Strand, Universitetet i Bergen Henrik Jensen, Institutt for biologi, NTNU Stein Dankert Kolstø, Universitetet i Bergen Mads Nordtvedt, Informasjonsavd. NTNU Håvard Holm, Inst. for marin teknikk, NTNU Ellen Duister, Skolelaboratoriet NTNU Kursansvarlig: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) Elevverksted som kan bestilles Høsten 2011 vil vi tilby 17 elevverksteder ved Skolelaboratoriet. Aktivitetene er primært ment for elevgrupper. For reservasjon av tid, ta kontakt med: Ellen.Duister@plu.ntnu.no for nærmere avtale. Vi tar forbehold om at bemanningsmessige ressurser strekker til. Normalt holdes kursene ved Skolelaboratoriet, men kan i enkelte tilfeller tilbys ved skolen. Lærere som behersker et elevverksted, kan selv gjennomføre verkstedet ved Skolelaboratoriet til sterkt redusert pris. Vi setter fram og rydder på plass utstyr. Ta kontakt for avtale. [1] Undersøkelser av vannforurensning med instrumentelle analysemetoder Omfang: 3 timer (maks. 24 stk) Målgruppe: Elever i videregående skole Fag: Kjemi 1 og Kjemi 2 Kurspris: kr ,- pr. gruppe

11 11 Tid: Avtales med kursansvarlig Dette lab. kurset er knyttet til forurensning av vann. Elevene får lære om analysemetoder og forskning knyttet til vannkjemi. Forsøket gjennomføres ved bruk av spektrofotometri, der elevene tester innholdet av Foto: Peter van Marion kobber i vann. Bruk og funksjon av spektrofotometer vil være en hoveddel av forsøket, i tillegg vil elevene lære pipetrering og tillaging av standarder for måling av kobberkonsentrasjon i vann. Til slutt i forsøket blir det gitt en innføring i bruk av Excel slik at elevene blir i stand til å gjøre enkle beregninger og lage grafer knyttet til forsøket. Kontaktperson: Ellen Duister (ellen.duister@plu.ntnu.no) [2] DNA-profil. Analyse av biologisk spor Omfang: 5 timer (maks. antall: 21) Målgruppe: Elever i videregående, Biologi 2 Pris: kr ,- pr. gruppe Tid: Avtales med kontaktperson Dette laboratoriekurset er bygget opp av fire deler, der elevene gjennomgår både klassisk- og moderne DNA-profilanalyse. De fire delene består av isolering av DNA, kutting av DNA med restriksjonsenzymer, PCR og elektroforese. Elevene får en innføring i hvordan kriminalteknikere arbeider, og hvilke krav som stilles til systematikk og hygiene når man arbeider med biologiske spor i kriminalsaker. I tillegg lærer elevene å bruke moderne utstyr, som mikropipette, PCR-maskin, vortexer og mikrosentrifuge. Deler av forsøket kan også utføres med enkelt utstyr fra The University of Reading. Det er også mulig å gjennomføre bare Foto Nils Kr. Rossing enkelte deler av forsøket. Kontaktperson: Ellen Duister (ellen.duister@plu.ntnu.no) [3] Gråspurv, farskap og forskningsmetoder Sted: Skolelaboratoriet Omfang: 6 timer (maks. 21 stk) Målgruppe: Elever i videregående skole Fag: Teknologi og forskningslære, Biologi 1, Biologi 2

12 12 Kurspris: Kr ,- pr. gruppe Tid: Avtales med kursansvarlig Undervisningsopplegget kombinerer økologi, matematikk og molekylære metoder. Det er laget med bakgrunn i et større forskningsprosjekt på Helgelandskysten, som er en del av "Population Biology Centre" ved Institutt for biologi ved NTNU. Elevene vil lære om genetiske undersøkelser av kjønn og farskap hos gråspurv i laboratoriet ved å anvende PCR og elektroforese som analysemetoder for å vises hvordan forskere ved NTNU kjønnsbestemmer fugl. Siste del av kurset brukes til matematiske og statistiske beregninger av resultatene ved bruk av IKT. Blant annet skal elevene, teste hypoteser i forhold til kjønnsfordelig, og beregne seleksjon, arvbarhet og evolusjonær respons i et gitt trekk hos gråspurv. I tillegg får elevene lære om blant annet planlegging og gjennomføring av et naturvitenskapelig prosjekt, samt hvordan teorier, hypoteser, og modeller brukes i forskning. Kontaktperson: Ellen Duister (ellen.duister@plu.ntnu.no) [4] Elektrisitetslære - Elektrisk anlegg i modellhus Omfang: 4 5 timer (antall: 16) Målgruppe: Elever i ungdomsskole Kurspris: Grunnpris kr ,- pr. gruppe pluss kr. 100,- pr. modellhus som bygges Foto: Nils Kr. Rossing Elevene arbeider to og to med et felles modellhus. Hver elevgruppe monterer sikringer, lys, brytere, kjøkkenvifte m/lysdiode i entre, soverom og kjøkken. De lærer å lodde og montere komponenter. Vanskelighetsgraden økes ved at elevene først følger et ferdig tegnet skjema, for deretter selv og tegne skjema, organisere utlegg og montere komponentene. Ved avsluttet montering testes anlegget og man måler strøm og spenning i de ulike kretsene. Opplegget er utviklet av Runar Baune ved Hovseter ungdomsskole på oppdrag av Boligprodusentenes forening. [5] Elektronikk, bygg en fuktighetsindikator Omfang: 2 3 timer (maks. 24 stk ) Målgruppe: Elever i grunnskole og vgs. Fag: 9 trinn us. Naturfag og 2 Fy vgs Tid: Avtales med kontaktperson

13 Kurspris: Grunnpris kr ,- pr. gruppe pluss kr. 45,- u/batteri, pr. elev kr. 60,- m/batteri, pr. elev Elevene får en kort gjennomgang av begrepene strøm og spenning. De lærer litt om elektroniske komponenter (batteri, motstand, lysdiode og transistor), deretter bygger de opp en elektronisk krets som de får ta med seg. Kretsen er en liten strømforsterker og kan f.eks. brukes til å varsle vannlekkasjer og registrere om det går strøm gjennom kroppen. Foto Nils Kr. Rossing For flere opplysninger se våre hjemmesider. [6] Elektronikk, bygg en elektronisk terning Omfang: 2 3 timer (maks. 24 stk ) Målgruppe: Elever i grunnskole og vgs. Fag: Naturfag 7. og 9. trinn og Vg1 Teknologi & Design Tid: Avtales med kontaktperson Kurspris: Grunnpris kr ,- pr. gruppe pluss kr. 50,- u/batteri, pr. elev kr. 65,- m/batteri, pr. elev Elevene lærer litt om noen vanlige elektroniske komponenter (batteri, motstand, lysdiode og mikroprosessorer), får et grunn-leggende loddekurs og bygger en elektronisk terning som de får med seg. Kretsens forenklede virkemåte og funksjon gjennomgås. Tilslutt måles fordelings-funksjonene til terningene. Inkluderes matematikkdelen, tar opp-legget ca. 3 timer. Foto Nils Kr. Rossing [7] Varmepumper og kjøleskap Omfang: 2,5 timer (maks. 15 stk) Spesialavtale for større grupper Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Fag: Naturfag Vg1, Teknologi & design Kurspris: kr ,- pr. gruppe Tid: Avtales med kontaktperson Varmepumper finner vi i dag i kjøleskap, frysebokser, systemer for oppvarming, air-condition i bil og i klimaanlegg. 13

14 14 Elevene gjør innledningsvis en del enkle eksperimenter som illustrerer prinsippene bak varme-pumpen: Oppvarming ved sammenpressing av gass (adiabatisk oppvarming), avkjøling ved eks-pensjon av gass, fordampnings- og kondensasjons-varme. Deretter følger en teoridel som gir dem grunnlaget for å forstå hvordan en varmepumpe fungerer. Tilslutt måles effektivitetskonstanten til en Foto Nils Kr. Rossing virkelig varmepumpe. [8] Solfangerlaboratorium Omfang: 2,0 timer (antall: 15) Målgruppe: Elever i videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset gjennomgår hva en solfanger er og hvordan varme overføres fra solfangeren til en radiator fylt med vann. Elevene måler lysinnstråling, og temperatur i solfangeren og i radiatoren med jevne mellomrom i løpet av en time. Til sist beregnes virkningsgraden for systemet. [9] Solcellelaboratorium Omfang: 2,5 timer (antall: 15) Målgruppe: Elever i videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset omtaler hva solceller er og hvordan de virker. Om ønskelig kan det også tilbys en kortfattet oversikt over energisituasjonen og hvilken betydning solceller har i denne sammenheng. Foto: Nils Kr. Rossing Dessuten gjør elevene målinger og karakteriserer solceller. De måler også solcellenes virkningsgrad. Elevene jobber i grupper på tre og tre.

15 [10] Matematisk modellering Omfang: 1,5-2,5 timer (antall: 15) Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset gir en kortfattet innføring hva matematisk modellering er og hvilken betydning dette har for naturvitenskapen. Videre omtales datainnsamling, tabellering og tegning av grafer, visuell eller matematisk regresjon, diskusjon av feilkilder. Den mest omfattende delen av kurset består av en praktisk øvelse, enten som strikkhopp eller måling av tonehøyden fra flaskelyd. Det arbeides også med å tilby flere ulike modelleringsoppgaver tilpasset klassetrinn og fag. Ta kontakt for nærmere informasjon. [11] Bygging og slipp av varmluftsballong Omfang: 1,5 2,5 timer (antall: 15) Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset gir en innføring i grunnleggende fysikk knyttet til varmluftsballonger. Dernest får elevene anledning til å bygge en ballong i silkepapir med et volum på ca. 0,5 m 3. Når den er ferdig, lærer de hvordan de skal fyre opp og slippe ballongen. Oppsending med varme kan gjøres på vinterstid med snø på bakken. På sommeren kan ballongen sendes opp uten medbrakt varme. Kurset kan om ønskelig avsluttes med simulering av ballongferder og arbeid med fysikkoppgaver knyttet til emnet. [12] Tredimensjonal avbildning og stereosyn Omfang: 2,5 3 timer (antall: 24) Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Etter en kort innføring i hva stereosyn er, får de anledning til å prøve å se stereoskopisk ved hjelp av to bilder. Ved å skjele bildene over hverandre skal de se et tredimensjonalt bilde. Dernest tar elevene sine egne stereoskopiske bildepar ved hjelp av digitalkamera og lager et enkelt stereoskop ved hjelp av to luper. Bildene monteres og skrives ut på fargeskriver slik at de passer til stereoskopet. De får også anledning til å se og lære om tilfeldighetsstereogrammer og anaglyfe bilder (rød/cyan-farget). Ved hjelp av komplementære fargefilter får elevene se en 3-D-film og demonstrert hvordan de selv kan lage 3D bilder. Målsetningen er at elevene skal bli seg bevisst sitt eget syn i tillegg til å bruke digitale hjelpemidler, linser og fargefilter i utforskingen av stereosyn. 15

16 16 [13] Praktisk tilnærming til differensialligninger Omfang: 2,0 2,5 timer (antall: 24) Målgruppe: Elever i videregående skole (R3) Kurspris: kr ,- pr. gruppe Sammen med elevene settes opp en ligning som beskriver rennende vann fra et hull i en beholder. Prosessen beskrives som en differanseligning som elevene legger inn og simulerer i Exel. Ved hjelp av måling på beholdere med ulike hullstørrelse, kontrollerer de gyldigheten til simuleringene sine. I tillegg diskuteres ulike feilkilder. Deretter gjennomgås en eksakt løsning av ligningen ved å separere variable. Løsningen justeres slik at den i størst mulig grad harmonerer med målingene. Til slutt får de en utfordring som skal sette modellen deres på prøve. Hvem kommer nærmest, hvem har laget den beste modellen? Målsetningen er at elevene skal skjønne sammenhengen mellom den fysiske prosessen og differensialligningen som beskriver den. Dernest bli bevisst på feilkilder og avvik mellom modell og virkelighet. [14] Digital lyd Omfang: 2 3 timer (maks. antall: 20) Målgruppe: Elever Fysikk 2 i videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset gir en kort innføring i hvordan lyd behandles digitalt for lagring og rekonstruksjon. Vi bruker Pasco GLX datalogger sammen med programvaren DataStudio, lydredigeringsprogrammet Audacity og matematikkprogrammet GeoGebra til å studere ulike fenomener som aliasing, klipping og sveving. Vi ser på virkningen av ulike samplingsfrekvenser og studerer frekvensspekteret til ulike lydkilder. Hvis tid og ønske, kan vi også komme inn på toner og musikk i denne sammenhengen. Kontaktperson: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) [15] Datalogging av radioaktivitet Omfang: 2 timer (maks. antall: 24) Målgruppe: Elever i videregående skole (Na Vg1) Kurspris: kr ,- pr. gruppe Opplegget gir en kort innføring i atommodellen, hva radioaktiv stråling er og de vanligste begrepene som brukes i denne sammenhengen. Ved hjelp av Geigerteller kan gjennomtrengningsevne for alfa-, beta- og gammastråler undersøkes. Dernest registreres aktiviteten til den radioaktive isotopen barium-137 ved hjelp av geigerteller og datalogger. Målingene gir elevene et inntrykk av den statistiske tilfeldigheten som gjelder

17 for radioaktive stoffer, og samtidig som de ser at halveringstiden er konstant. Fra den grafiske framstilingen av aktiviteten bestemmer elevene halveringstiden for barium-137. Kontaktperson: Astrid Johansen [16] Datalogging av bevegelse Omfang: 2 3 timer (maks. antall: 20) Målgruppe: Elever som arbeider med grafisk framstilling av bevegelse Kurspris: kr ,- pr. gruppe Dette kurset kan skreddersys ut i fra behovet til den enkelte gruppe. Ved hjelp av GLX dataloggere og programvaren Data- Studio kan posisjon, fart og akselerasjon for en gjenstand registreres, man kan studere de grafiske framstillingene av størrelsene og finne sammenhengen mellom dem. Dette kan gjøres for ulike typer bevegelser, for eksempel fritt fall, bevegelse på skråplan og fall med luftmotstand. Kontaktperson: Astrid Johansen (astrid.johansen@plu.ntnu.no) [17] Grunnkurs prog. av mikrokontroller Omfang: 3 timer (maks. antall: 20) Målgruppe: Elever i ToF og ToD, Ev. Fysikk 1 Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset er ment som en første introduksjon til temaet og gir elevene en kort innføring i hva en mikrokontroller er, om inn- og utganger, hva et program er og litt om ulike sensorer og aktuatorer. Størstedelen av tiden går med til å programmere et trafikklys. Elevene utfordres til å sette opp lyssekvensen slik vi er vant til å se den, be om grønt for gangfelt med lydsignal og blinkende gult når mørket og kvelden faller på. Utstyret som brukes er så billig og tilgjengelig at skolene selv kan anskaffe det og bruke det i sine egne prosjekter. Se Lærerkurs som kan bestilles Skolelaboratoriet tilbyr også høsten 2011 noen av sine kurs på bestilling. Om en kommune eller skole (eller flere) ønsker et kurs, ta kontakt for å avtale tid og sted. Kursene kan enten holdes ved Skolelaboratoriet eller ved den aktuelle skolen. Vi arbeider med at flere av våre kurs kan bestilles på denne måten. Vennligst ta kontakt om det er spesielle kurs eller tema som ønskes. 17

18 18 Vi må ta forbehold om at våre ressurser strekker til. [1] Eksperimenter mer Sted: Uavhengig av sted Omfang: 6 timer (maks. 24 stk ) Målgruppe: Lærere fra klasse Fag: Natur- og miljøfaget/matematikk Kurspris: På forespørsel Tid: Avtales med kontaktperson Kurset retter seg i første rekke mot lærere i grunnskolen, på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, som underviser i naturfag og matematikk. Deltakerne lærer og får selv utføre mange eksperimenter innen fysikk, kjemi og matematikk. De enkelte eksperimentene blir dessuten satt inn i en sammenheng og diskutert med hensyn på bruk i undervisningen. Det legges vekt på vise hvordan eksperimentet kan bli en naturlig del av undervisningen for å oppnå de mål læreplanen setter. Deltakerne får også anledning til å bygge enkle og billige modeller som illustrerer fysiske og kjemiske fenomener. Modellene egner seg godt som byggeprosjekter sammen med elevene. Eksperimentene som presenteres er beskrevet i bøker tilgjengelige ved Vitensenteret og Skolelaboratoriet. Kursholder: Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet Martin Kulhawczuk, Vitensenteret [2] Mat er også kjemi - næringsmiddelkjemi på kjøkkenet og i klasserommet Sted: Uavhengig av sted Omfang: 4 timer (antall: 16) Målgruppe: Lærere i ungdomsskole og videregående Kurspris: På forespørsel Tid: Avtales med kursholder Melk er et spennende næringsmiddel. Det er det første næringsmidlet vi får, og er utmerket næring for spedbarn og barn, og verdifullt for voksne. Det er også et interessant kjemisk system. Det er egenskapene til dette systemet vi utnytter når vi lager ost, surmelk, smør og andre melkeprodukter. Dette vil bli vist gjennom enkle forsøk og demonstrasjoner som elevene selv kan gjøre i klasserommet. Vi vil også komme inn på ernæring, Foto Merete Lysberg definisjon og måling av ph, sure og basiske matvarer, samt hvordan protein virker som buffer. Vi vil også se litt på kon-

19 serverte melkeprodukter som surmelk, yoghurt, ost og smør og melkeproteinenes betydning for fremstilling av disse. Det legges vekt på å få fram de historiske/kulturelle sidene ved noen av våre melkeprodukter. Kurset inkluderer demonstrasjoner og enkle laboratorieforsøk. Kursholder: Turid Rustad, Institutt for bioteknologi NTNU Kontaktperson: Ellen Duister [3] Digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen i regi av Norsk GeoGebra Institutt Sted: Uavhengig av sted Omfang: 2 x 6 timer (kan ev. skreddersys) Målgruppe: Lærere i ungdomsskolen og i vgs Kurspris: På forespørsel Kurset holdes av Norsk GeoGebra Institutt (NGI) som er et samarbeid mellom Program for lærerutdanning ved NTNU og Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Kurset behandler ulike aspekter ved bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen i skolen. Det legges spesielt vekt på bruk av GeoGebra som er et fritt tilgjengelig program som egner seg godt til funksjonsanalyse og geometri. Programmet kan kjøres under Windows, LINUX og på Mac, og det er opprettet et Norsk GeoGebra institutt til støtte for de norske brukerne av programmet ( Kurset forutsetter undervisningserfaring fra ungdomsskole eller videregående skole og kan skreddersyes for de ulike skoleslagene. Kursholdere: Anders Sanne, Arne Amdal, Jostein Våge Program for lærerutdanning, NTNU Utlån av utstyr: Skolelaboratoriet disponerer en rekke kofferter for utlån til skolene. Utlånet er normalt gratis, men skolene må selv betale frakt tilbake og ev. utstyr som ødelegges. Utlån av Elektrisitetskoffert. Elektrisitetslære primært for trinn, klassesett. Utlån av Magnetismekoffert. Magnetisme primært for trinn, klassesett. Utlån av Elektronikk byggekoffert I. Utstyr for bygging av elektronikk. Kofferten inneholder loddebolter, boreutstyr, tenger, utstyr for etsing av kretskort o.l. Koffert I lånes til liten gruppe inntil 12. For større grupper suppler med loddekoffert I og II 19

20 20 Utlån av Loddekoffert I og II. Koffertene inneholder det som trengs for lodding i et klasserom. 16 loddebolter med stativ og 16 sideavbitere. Koffertene er innkjøpt for prosjektmidler fra SIEMENS. Utlån av Elektronikk målekoffert. Utstyr for måling på komponenter og en enkel elektronisk krets. 20 multimetre, 10 koblingsbrett, komponenter for bygging fuktighetsdetektor, ledninger og batterier. Utlån av Brenselcellekoffert I og II. Fornybare energikilder, solceller, vannelektrolyse og brenselsceller, ny benselcelledrevet bil. Kofferten er primert beregnet for demonstrasjonsformål i naturfag på Vg1. Utlån av Bro-byggesett kasse. (3 stk av ny utgave) Kassene inneholder deler samt enkel beskrivelse for bygging av ulike typer broer. Byggesettene illustrerer ulike stabile og hengende konstruksjoner som normal brukes i forbindelse med brokonstruksjoner og er egnet for bruk i det tverrfaglige emnet Teknologi og design. Utlån av Snekkerkoffert Snekkerkofferten inneholder håndverktøy for fem grupper med elever (ca. 20 stk). Kofferten egner seg ypperlig til bygging av modellhus i forbindelse med f.eks. emnet Teknologi og design i ungdomsskolen ( Kofferten inneholder bl.a. sager, tvinger, kniver, vatre, hammere, limklemmer, gjærkasser, høvler, tommestokker, murspader, stiftemaskiner og limpistoler. Utlån av Mikroprosessor utviklingssett koffert. Kofferten inneholder 8 komplette utviklingssett for mikroprosessorer m/power supply og parallellkabel (PIC16F84A). I tillegg følger programvare for programmering i assambly. Klassesett med C-kompilator og C-kurs på CD kan kjøpes fra norsk leverandør Per Wiik AS. Ev. kan settene brukes ved skolelaboratoriets datalaboratorium som har installert komplett programpakke. For mer informasjon se: under Matrix Multimedia. Utlån av Intelligente modellhus. Husene er formet som kofferter og inneholder ulike Intelligent modellhus sensorer (IR, røyk, brytere, temperatur, lys og fuktighet) og aktuatorer (lys, vifte, varme, alarm) i tillegg til Siemens styringssystem, LOGO. Ved hjelp av et profesjonelt dataprogram kan Foto: Nils Kr. Rossing de ulike sensorer og aktuatorer knyttes sammen slik at en gir huset den funksjon en ønsker. Modellhuset er grundig

21 beskrevet i SLserien nr. 7, Fra elektriske kretser til intelligente hus som i sin helhet ligger på: laremiddel/index.html. Opplegget passer godt for elektro Vg1 og i faget Teknologi og forskningslære. Utlån er gratis, men låntaker må betale frakt eller hente og bringe koffertene selv. Lånetid vil normalt være en uke. Ta kontakt for nærmere avtale. For flere opplysninger, se vår hjemmeside: Utlån av Testrigg for materialer og konstruksjoner. Testriggen er utviklet av Jens Testrigg Jacob Jensen (JJJ Consult) for bruk i skolen. Den egner seg Strekktest spesielt for bruk i faget Teknologi og forskningslære i videregående skole og emnet Teknologi og design i ungdomsskolen. Med testriggen kan Trykktest Testbjelke en utføre trykk- og strekkforsøk med ulike materialer. Kreftene kan måles enten ved hjelp av mekaniske badevekter eller ved hjelp av strekklapper limt på testobjektene eller til spesielle lastceller. Sammen med utstyret følger en elektronisk målebru og noen strekklapper. Målebrua er spesielt utviklet for bruk i skolen i et samarbeid mellom JJJ Consult, Andreas Gurk elektronikk og Skolelaboratoriet ved NTNU. Ulike undervisningsopplegg er fyldig beskrevet i et medfølgende hefte og CD med dokumentasjon og videoer. Foto: Nils Kr. Rossing Utstyret kan kjøpes som byggesett eller leveres ferdig fra Nettstedet innholder også detaljert byggeveiledning dersom en ønsker å kjøpe inn komponentene selv og bygge opp testlaboratoriet på egen skole. Den måletekniske delen er også beskrevet i heftet: Grunnleggende elektronikk og sensorteknikk, som er i salg ved Skolelaboratoriet. Utlån av Former for støping av små betongbjelker. Testing er viktig innen alt eksperimentelt arbeid. Dette gjelder også når man arbeider med bygningsmaterialer som Foto: Jens Jacob Jensen f.eks. betong. Skolelaboratoriet tilbyr derfor, i samarbeid med ConTre, en egen kasse med Tegning: Jens Jacob Jensen 21

22 22 former for støping av betongbjelker i liten skala.kassen inneholder også materiell og emner til å lage former for sylinderprøver. Kassen inneholder deler til 5 støpeformer, (byggesett) armeringsstål, materiell til å lage prøvesylindre mm, samt veiledningsmateriell. Øvingsopplegget egner seg for den unge ingeniøren og den unge forskeren i faget Teknologi og forskningslære, eller for byggfag innen yrkesopplæring. Undervisningsmateriellet kombineres med testriggen og måleutstyret beskrevet foran. Materiellet som lånes ut ved Skolelaboratoriet er gitt av Statens veivesen, men kan også kjøpes hos ConTre v/jjj Consult AS ( Faglig oppdatering i biologi og fysikk? Instituttene for fysikk og biologi arrangerer regelmessig åpne seminarer for å presentere aktuell kunnskap innen sine fagområder. Enkelte forelesninger er også godt egnet som faglig påfyll for lærere i videregående skole. Foruten instituttenes egne vitenskapelig ansatte, er foreleserne ofte besøkende forskere fra internasjonalt høyt rangerte miljøer o.a.. Her vil også masterstudenter og doktorgradsstipendiater presentere sin forskning. Det er anledning til å stille spørsmål. Les mer på Fysikkløypa ved NTNU 2012 for 6. trinn Løypa gir elevene Fysikkløypa 2006 mulighet til å eksperimentere og Åsvangskole studere tema som elektrisitet, magnetisme, lyd, lys, vann og luft. Hver gruppe på 6 7 elever får følge av en vert som viser rundt og hjelper til med eksperimentene. Vertene er studenter ved NTNU og lærerutdanningen. Spørsmål og oppgaver løses underveis. "Runden" gjennom løypa tar ca. 3.5 klokketime med innlagt matpause. Løypa arrangeres daglig i ukene 4 ( jan.), 7 ( feb.) og 11 ( mars). Påmeldingsskjema til Fysikkløypa 2012 sendes ut før skolestart august 2011, med frist for påmelding 1. oktober Kjemiløypa for 7. trinn i 2011 avholdes sept I løypa får elevene gjøre morsomme eksperimenter som passer til læreplanmålene for 5. til 7. trinn. De blir kjent med noen energikilder, stoffer i fast, væske- og gassform samt gjøre eksperimenter med kjemiske reaksjoner.

23 23 Elevene deles inn i grupper på 8 9 elever som følges av en student. Turen starter kl og varer i omtrent 4,5 klokketimer med innlagt matpause. Elevene skal innom 5 stasjoner og vi avslutter med en innføring i faseoverganger som forhåpentligvis ikke glemmes så fort. Lærerne er selvfølgelig også velkomne til å gå løypa. Alle elevgrupper som påmeldes til løypa må ha følge av minst en lærer. Vi ser helst at det er en lærer/voksen pr. 15. elev. Kjemiløype i 2011 avholdes sept. Påmeldingsskjema sendes ut til alle skoler i Trøndelag i starten av august. NB! Begrenset ant. plasser. Frist for påmelding er 5. sept Ved påmelding ønsker vi tilbakemelding om ALLE datoer som passer, for å kunne utnytte plassene best mulig. I tillegg til navn på skole, kontaktlærer, e-post, telefon på dagtid og faks. Antall barn og lærere som skal delta må også med. Om det blir flere enn 60 påmeldte fra en skole ber vi om at dere vurderer å dele besøket på to dager. Påmelding sendes: E-post: postmottak@chem.ntnu.no Post: Institutt for kjemi, NTNU, 7491 Tr.heim Faks: Biologiløypa ved NTNU 2011 for 9. trinn. Biologiløypa gir elevene mulighet til å Biologiløypa 2007 eksperimentere og studere temaer som er relevante i forhold til læreplanene, og som har til hensikt å skape interesse for naturfag i ungdomsskolen og kanskje også vekke lysten til å fordype seg i biologi ved senere anledninger. Vi lar grupper på 6 8 elever få en vert som følger dem rundt og hjelper til med eksperimentene. Vertene er studenter eller stipendiater som er ansatt ved Institutt for biologi. Opplegget tar drøyt fire og en halv klokketime, inkludert lunsjpause. Alle lærere på trinnet er selvsagt velkomne til å følge elevene gjennom løypa. Vi ser helst at det følger med en lærer/voksen pr. 15 elever. Løypa arrangeres daglig i to uker i oktober. Ta kontakt å hør om løypa er fullbooket. Ny utlysning våren Kontaktpersoner: Sigrid Lindmo (sigrid.lindmo@bio.ntnu.no) Vera Sandlund (vera.sandlund@bio.ntnu.no) Les mer om løypene på: Spørsmål kan også rettes til: Institutt for kjemi, NTNU Tlf:

24 24 Foto: Nils Kr. Rossing Telefaks til Skolelaboratoriet: Påmelding til kurs: Nr.:...Kursnavn:... Deltakernavn:...Deltakernavn:... Forespørsel om elevkurs: Nr:...Laboratorienavn:...Antall:... Lån av koffert:...kontaktperson:...ønsket ukenr:... Skole:...Tlf:...Faks: Postnummer:...Sted:... Påmelding gjøres primært via: eller på. e-post: Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Fra høsten 1999 har NTNU hatt eget Skolelaboratorium for matematikk, naturfag og teknologi. Skolelaboratoriet skal bl.a. være et bindeledd mellom skoleverk og universitet, høgskole og næringsliv. Virksomheten vil være rettet mot både grunnskole og videregående skole. Skolelaboratoriet er lokalisert i Real-fagbygget på Gløshaugen. Elevforsøk Foto: Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriets viktigste oppgaver er: Utvikle og gjennomføre etterog videreutdanningskurs i realfag for lærere på alle trinn. Forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot undervisning i realfag i skolen og mot rekruttering til real- og teknologifag. Utvikling og utprøving av nye læremidler. Rådgiving til skoler og skolemyndigheter vedrørende innredning og sikkerhet i naturfagrom/laboratorier, valg av læremidler og undervisningsutstyr, inklusive IKTutstyr. Rev

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved Nils Kr. Rossing ved for matematikk, naturfag og teknologi Etablert 1999 Del av Program for lærerutdanning ved Ca. 4 årsverk

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2012

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2012 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Våren 2012 Etter- og videreutdanningkurs Modulbasert etter- og videreudanningskurs Elevkurs på forespørsel (elevverksteder) Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2011

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2011 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Våren 2011 Videre- og etterutdanningkurs Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner www.ntnu.no/skolelab/ 2 Skolelaboratoriet for

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

ConTre modellbyggesett

ConTre modellbyggesett modellbyggesett Instrumentering og måleteknikk Knyttet til bruk av ConTre prøverigg Tekst og foto: Jens Jacob Jensen modellbyggesett Med ConTre belastningsrigg skal du kunne utføre kontrollerte forsøk.

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene god og grunnleggende kompetanse i fysikk og kjemi med tilhørende

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2012/2013 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Versjon 02/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU, skal gi studentene et grunnlag for

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fagtilbud skoleåret 2018-2019 Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner

Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner ConTre Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre prøverigg ConTre Innledning Denne presentasjonen viser vi hvordan

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Kursprogram Høst 2008

NTNU. Skolelaboratoriet. Kursprogram Høst 2008 NTNU Skolelaboratoriet 1 Kursprogram Høst 2008 Terminfestede lærerkurs og fagdager Fagfora Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner www.skolelab.ntnu.no 2 Skolelaboratoriet

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Ludvig er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer og tekniske innretninger. Er datalogging

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP) KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO WeDo 2.0 GRUNNKURS: LEGO Machines&Mechanisms GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

Emnebeskrivelse MNF-6001 Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Utdypende opplysninger og kommentarer Videreutdanning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære

Studieplan for Teknologi og forskningslære Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU skal gi studentene et grunnlag for å undervise

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

Pedagogisk senter. Program for våren 2013. Pedagogisk Senter Fredrikstad

Pedagogisk senter. Program for våren 2013. Pedagogisk Senter Fredrikstad Pedagogisk Program for våren 2013 Pedagogisk Senter Fredrikstad Program for våren 2013 Satsingsområdene våre: Vurdering for læring og klasseledelse Skolebesøk, veiledning med mer. Oppfølging av elevundersøkelsen.

Detaljer

ROMTEKNOLOGI. - et enestående Vg3-tilbud. Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur quis. Andøy videregående skole

ROMTEKNOLOGI. - et enestående Vg3-tilbud. Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur quis. Andøy videregående skole Andøy videregående skole ROMTEKNOLOGI - et enestående Vg3-tilbud Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur quis ROMTEKNOLOGI - ET ENESTÅENDE VG3-TILBUD Romteknologi I 2012 omsatte

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Studieplan Teknologi og forskningslære studieåret 2016/2017 Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk (Fysikk 1 og 2) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare

Detaljer

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger Morven Muilwijk Masterstudent fysisk oseanografi morven.muilwijk@student.uib.no Helge Drange Professor fysisk oseanografi Elisabeth Engum Lektor Amalie Skram VGS Elisabeth.Engum@hfk.no En ny interaktiv

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn

Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1148 Newton håndbok - Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen omfatter

Detaljer

LEGO MINDSTORMS Education EV3

LEGO MINDSTORMS Education EV3 LEGO MINDSTORMS Education EV3 Framtiden tilhører de kreative πr ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE EV3 - en evolusjon av MINDSTORMS Education! LEGO MINDSTORMS Education har bevist at dette

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Studieplan for FYSIKK 2 Studieåret 2016/2017

Studieplan for FYSIKK 2 Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for FYSIKK 2 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i de fysikkfaglige temaene i naturfag

Detaljer

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education:

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education: KURSOVERSIKT LEGO Education: LEGO Education har i 35 år jobbet med lærere og spesialister for å levere praktiske verktøy som gjør undervisningen inspirerende, effektiv og engasjerende. Løsningene brukes

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3 NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 GRUNNKURS:

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Skoleåret 2012/13

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Skoleåret 2012/13 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Skoleåret 2012/13 Etter- og videreutdanningkurs Modulbasert etter- og videreudanningskurs Elevkurs på forespørsel (elevverksteder) Lærerkurs på forespørsel Utstyr til

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID Fremtiden tilhører de kreative WeDo 2.0 Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID En ny vei til naturfagene WeDo 2.0 åpner en ny vei til læring i naturfag for elever

Detaljer

Offentlig saksbehandling Modul 1: Prosjektadministrasjon og prosjektledelse (10 stp)

Offentlig saksbehandling Modul 1: Prosjektadministrasjon og prosjektledelse (10 stp) Kommunal Kompetanse inviterer til studiet Offentlig saksbehandling Modul 1: Prosjektadministrasjon og prosjektledelse (10 stp) Har du en viss erfaring fra offentlig saksbehandling? Ønsker du kompetanseheving

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...

Detaljer

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning Elektrisk mygg Det finnes mange myggarter. På Ruseløkka skole har det utviklet seg en helt ny art. Eller rettere sagt, den har innvandret fra Sverige og slått seg til her. Hvert år klekkes en sverm på

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad. EMNEKODE: 4Na2 1-7 EMNENAVN Naturfag 2 for 1-7 / Science 2 for 1-7 Innledning Emnet omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling

Detaljer

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Skoleåret 2013/2014 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol, narkotika

Detaljer

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av:

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av: Versjon av 02/04-19 Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av: Jarle Berntsen, Matematisk institutt - gruppeleder Hans J. Skaug, Matematisk institutt Sigurd

Detaljer

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Bakgrunnskunnskap: - Å kunne beregne strøm, spenning og resistans i elektriske kretser. Dvs.

Detaljer

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurderingsordning 6. Pensum

Detaljer

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN PRAKSISKURS FOR 10. TRINN Kurs i utdanningsprogram i videregående skole Foto: Fredrik Holmin PRAKSISKURS VIDEREGÅENDE SKOLES TILBUD OM PRAKSISKURS INNGÅR SOM DEL AV FAGET UTDANNINGSVALG, JF. LÆREPLANENS

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

Færder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena

Færder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena Færder energifabrikk Presentasjon dialogkonferanse 5.11.18 Skagerak arena Bakgrunn og historien Hovedutvalg for klima, energi og næring ber fylkesrådmannen teste ut bruk av innovative offentlige anskaffelser

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Nils J. Helland, Tore H. Evje Trinn: 10. Skoleår: 201718 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene

Detaljer

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2016/17 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 36 Kapittel 1 Arv og miljø 37 38 39 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI 0 Kjemi

Detaljer

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer