NTNU. Skolelaboratoriet. Kursprogram Høst 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NTNU. Skolelaboratoriet. Kursprogram Høst 2008"

Transkript

1 NTNU Skolelaboratoriet 1 Kursprogram Høst 2008 Terminfestede lærerkurs og fagdager Fagfora Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner

2 2 Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi ved NTNU Besøksaddresse: Realfagbygget, Høgskoleringen 5 Postadresse: 7491 Trondheim Telefon: Telefax: Internett: E-post: postkasse.skolelab@plu.ntnu.no Terminfestede lærerkurs høsten 2008 (side 3): Etterutdanningskurs: 1. Elektrokjemi sept. 2. Verdensrommet okt 3. Biologisk mangfold og den nasjonale artsdatab. 22. okt. 4. Eksperimenter i fysikk og kjemi nov. Videreutdanningskurs: 5. Teknologi og entreprenørskap, modul aug. 6. Formidling og kommunikasjon i museumsog vitensenterutstillinger aug. 7. Biologi genteknologi som verktøy sept. 8. Teknologi og forskningslære sept. 9. Teknologi og entreprenørskap, modul sept. 10. Energi for framtida okt. 11. Grunnleggende kjemi for lærere på ungd.trinnet 4.-5.des. Elevverksted som kan bestilles (side 12): 1. Undersøkelse av vannforurensning (vgs Kj) Duister 2. DNA-profil. Analyse av biologiske spor (vgs) Duister 3. Elektrisitetslære - Elektrisk anlegg i modellhus (us) Rossing 4. Elektronikk, Elektronisk sensor (9. tr. vgs) Rossing 5. Elektronikk, Elektronisk terning (7. tr. vgs) Rossing 6. Varmepumper og kjøleskap (us/vgs) Rossing 7. Solcelle lab (vgs VG1) Rossing 8. Matematisk modellering (us vgs) Rossing 9. Bygging og slipp av varmluftsballong (us vgs) Rossing 10. Tredimensjonal avbildning og stereosyn (us) Rossing 11. Praktisk tilnærming til differensialligninger (vgs) Rossing Vi tar forbehold om at vi har tilstrekkelig bemanning. Lærerkurs som kan bestilles (side 17): 1. Eksperimenter mer Nils Kr Rossing 2. Mat er også kjemi Turid Rustad 3. Broer og andre bærende konstruksjoner Jens J. Jensen 4. Digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen Sanne, Amdal, Våge Lån av utstyr (side 19): 1. Den elektriske koffert (5. 9. trinn) 2. Den magnetiske koffert (5. 9. trinn) 3. Brenselcellekoffert I og II (vgs) 4. Elektronikk byggekoffert I og II (7.kl vgs) 5. Elektronikk målekoffert (7.kl vgs)

3 6. Snekkerkoffert (us. vgs) 7. Mikroprosessor utviklingssett, 8 sett (til bruk på SL) (vgs) 8. Brobyggekasser, tre komplette sett ( trinn) 9. Loddebolter og tenger (16 sett) ( trinn, vgs) 10. Intelligente modellhus (5 sett) (vgs) Hefter i SLserien i løpende skrift: 1. Hold og stell av pinnedyr, Jan Ove Rein kr. 70,- 2. Kurshefte: Elektronikk for skolen, Rev 2.0 Rossing, Stefansson, Bungum kr. 120,- 3. Kurshefte: Kreativitet og skaperglede Nils Kr. Rossing, Per Morten Kind kr. 100,- 4. Kurshefte: Teknologi i skolen, Bygg et hus Rossing, Fagerli, Dinesen kr. 100,- 6. Luft og strømninger Ragnar Næss kr. 70,- 7. Kurshefte: Fra elektriske kretser til intelligente hus Nils Kr. Rossing kr. 150,- 8. Energi for framtida Håvard Karoliussen kr. 160,- 9. Fysikkløypa ved NTNU, Oppgavesamling med veil. Nils Kr. Rossing, Berit Kjeldstad kr. 100,- 10. Mekaniske leker: Prinsipper og ideer Berit Bungum kr. 100,- 11. Feltarbeid i naturfag og biologi Peter van Marion kr. 100,- 12. Varmepumper og solfangere et laboratoriehefte Nils Kr. Rossing, Tore Fagerli kr. 100,- 13. Gråspurv, farskap og forskningsmetoder M. Sviland, H. Jensen, B. Moe, Å. Borg kr. 100,- Se omtale: Heftene kan bestilles hos Sissel Kjøl Berg: sissel.kjol.berg@plu.ntnu.no Terminfestede kurs for lærere i realfag høsten 2008 Skolelaboratoriet vil høsten 2008 avholde 4 etterutdanningskurs i tillegg til oppstart av 7 videreutdanningskurs. Videre avholdes samlinger i RealfagForum og Forum for Teknologi og Forskningslære. Kursene tar sikte på å gi lærere en faglig oppdatering innenfor relevante tema. Det legges vekt på samspillet mellom teori og praksis, deltakerne får anledning til å prøve ut enkelte undervisningsopplegg i løpet av kursene. Bindende påmelding til kursene, senest tre uker før kursdato. Påmeldingen kan gjøres via vår hjemmeside: men også via e-post: postkasse.skolelab@plu.ntnu.no, eller på telefon: Om NTNU-videres videreutdanningskurs se også: teknologi/ 3

4 4 Detaljert kursprogram, og nødvendige opplysninger sendes ut ca. to uker før kurset skal holdes, mens faktura sendes ut etter at kurset er avholdt. Vi anbefaler at minst to lærere fra hver skole melder seg på samme kurs, da dette gjør det lettere å sette lærdommen ut i praksis. Vi oppfordrer alle våre kontaktpersoner, og andre som er interessert i å få informasjon fra Skolelaboratoriet, å registrere seg i skolelaboratorienes felles database: Nettstedet gir også informasjon om tilbudet ved de øvrige skolelaboratoriene. Under følger oversikt og kort beskrivelse av de enkelte kursene: [1] Elektrokjemi Etterutdanningskurs Sted: Skolelaboratoriet Tid: Man 29.-Tirs 30. sept., kl Maks. ant.: 24 Målgruppe: Lærere i videregående skole Pris: kr ,- Påmelding: Kurset gir en teoretisk og praktisk innføring i elektrokjemi (redoksreaksjoner) og er beregnet på lærere som underviser i naturfag på VG1 og i programfaget kjemi. Vi vil se på halvreaksjoner, galvaniske celler, elektrolyse og forskjellige referanseelektroder. Det vil bli sett på hvordan batterier og brenselceller fungerer. Videre vil temaet korrosjon og korrosjonsbehandling bli behandlet. Kursholdere: Håvard Karoliussen, HiST Per-Odd Eggen, Inst. for kjemi NTNU Kursansvarlig: Peter van Marion ( ) [2] Verdensrommet Etterutdanningskurs Sted: Skolelaboratoriet/Vitensenteret Tid: Man 20.-Tirs 21. okt., kl Individuell påmelding for de to dagene Maks. ant.: 24 Målgruppe: Lærere i grunn- og videregående skole Pris: kr. 800,- pr. dag, kr ,- for begge dagene Påmelding: Kursets første dag beskriver månen og månefasene, solsystemet, planetenes bevegelse og hva vi vet om overflaten til de ulike planetene. Forskjellige metoder for å finne igjen stjernebildene på himmelen vil bli vist i planetariet ved Vitensenteret. Mytologiske historier vil bli brukt for lettere å huske og gjenfinne stjerner og konstellasjoner. Det blir anledning til å prøve ut enkel aktiviteter som kan brukes i undervisningen. Om kvelden blir det besøk til Trondheim astronomiske forenings

5 observatorium ved Jonsvannet. Dag to omhandler bruke av digitale hjelpemidler for utforsking av stjernehimmelen, sola og solflekker, stjerners livsløp, rødforskyvning, bruk av HR-diagrammer, hvordan vi angir lysstyrken til stjerner, Stefan- Boltzmanns lov og hvordan grunnstoffer bygges opp i det indre av stjernene og grunnleggende kosmologi. Første dag er spesielt rettet mote lærere i grunnskolen, andre dag spesielt mot lærere i videregående. Kursholdere: Kursansvarlig: Medlemmer av TAF Ansatte ved Vitensenteret Nils Kr. Rossing [3] Biologisk mangfold og den nasjonale artsdatabanken Sted: Skolelaboratoriet Tid: Onsdag 22. okt. kl Maks. ant.: 24 Målgruppe: Lærere i ungdomsskole og videregående skole Pris: kr. 500,- Kurset gir en innføring i de tilbudene Artsdatabanken har for lærere og elever. Det vil bli vist konkrete eksempler, og lærerne vil få veiledning i å utføre ulike søk i Artsdatabankens databaser. For mer informasjon: Kursholder: Rådgiver Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken Kontaktperson: Peter van Marion ( ) [4] Eksperimenter i fysikk og kjemi Etterutdanningskurs Sted: Vitensenteret (Fy)/Skolelaboratoriet (Kj) Tid: Fysikk: Onsdag 26. nov. kl Kjemi: Torsdag 27. nov. kl Individuell påmelding for de to dagene Maks. ant.: 24 Målgruppe: Lærere i grunnskolen Pris: kr. 800,- pr. dag, kr ,- for begge dagene Påmelding: Første dag omhandler enkle fysikkeksperimenter primært for lærere som underviser fra trinn. Det første hovedområdet omhandler sansning med fokus på lyd, hørsel, syn og farger. Det andre hovedområdet tar for seg eksperimenter knyttet til fart, akselerasjon og produksjon av elektrisk energi. Kurset vil overlappe noe med det tidligere kurset Eksperimenter mer. Andre dag omhandler kjemiforsøk primært for lærere som underviser trinn. Vi vil legge vekt på å gjennomføre enkle kjemiske forsøk hvor vi bruker billig og lett tilgjengelig utstyr og kjemikalier. Vi vil se på egenskaper ved gasser, væsker og fast stoff. Gjennomføre forsøk for å klassifisere blant annet sure og basiske stoffer og utføre forsøk med påvisningsreaksjoner. 5

6 6 Kursholdere: Nils Kr. Rossing, Martin Kulhawczuk, Vitensenteret (1. dag - fysikk) Ellen Duister, Peter van Marion Skolelaboratoriet (2. dag - kjemi) Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing ( ) Ellen Duister ( ) [5] Teknologi og Entreprenørskap, fra ide til verdi, modul 1 Videreutdanningskurs 7,5 stp. (SKOLE 6512) Sted: Skolelaboratoriet 1. samling sept samling: des Eksamen: Uke 17, 2009 Maks. ant.: 20 Målgruppe: Lærere i grunnskolen Pris: kr ,- Påmelding: Studiet er et introduksjonskurs med fordypning i teknologiforståelse og entreprenørskap i skolen. Målsetningen er at studiet bidrar til å aktivisere elevene i lokalsamfunn og samfunn som helhet. Studiet gir økt forståelse av T&E som fagdisipliner, og praktisk kompetanse i undervisning i emnet. Studiet bidrar til å knytte teori og praksis sammen til en helhet gjennom bruk av relevante metoder, prosesser og læringsstrategier tilknyttet T&E. Teknologi: Teknologihistorie Teknologiforståelse i design, samfunn, bærekraft og etikk Teknologi som redskap og drivkraft for samfunnsutvikling. Entreprenørskap: Handlingskompetanse Sosial kompetanse (holdninger, motivasjon, samhandling, selvtillit) Faglig kompetanse (ressurs- og etablererkunnskap, markeds- og brukerkunnskap) Metode (ide- og produktutvikling, utprøving, prosesser, læringsstrategier, prosjektarbeid) Skole/arbeidsliv (elevbedrifter, økonomi, ledelse) Etikk/miljølære og verdiskapning (konsekvensanalyse) Anvendt, praktisk oppgave: Med utgangspunkt i temaet "Bygg et hus", skal studentene planlegge, utprøve og vurdere et undervisningsopplegg forankret i egen fagkompetanse og lokalt skole- og nærmiljø. Kursholdere: An-Magritt Anshus, Tiller vgs Inger Karin Rød Ødegaard, Utd. dir., HiHe Helen J. Gansmo, Astrid Wale, NTNU Berit Bungum, Inst. Fysikk NTNU

7 Nils Kr. Rossing, Skolelab. NTNU John Dinesen, Tore Fagerli, m.fl. Kursansvarlig: Sissel Mathiesen ( ) 7 [6] Teknologi og Entreprenørskap, fra ide til verdi, modul 2 Videreutdanningskurs 7,5 stp. Sted: Skolelaboratoriet 1. samling aug samling: nov samling: 12. mars 2009 Eksamen: 24. april 2009 (muntlig) Maks. ant.: 20 Målgruppe: Lærere i grunnskole Pris: kr ,- Påmelding: Studiet er en videreføring av modul 1 med fordypning i entreprenørskap i skolen og teknologiforståelse. Mål for studiet: Studiet skal bidra til aktive elever i nærmiljø, lokalsamfunn og samfunn som helhet, gjennom teknologi og entreprenørskap (T&E) i skolen. Læringsmål: Studiet skal både gi økt forståelse av T&E som fagdisipliner og praktisk kompetanse i undervisning i T&E, og bidra til å knytte sammen teori og praksis. Studiet tar utgangspunkt i relevante læringsmål for naturfag, samfunnsfag og kunst og håndverksfag. Det er skolerettet med fordypning i teori tilknyttet entreprenørskap i skolen og teknologiforståelse. Studentene skal bygge opp teori- og handlingskompetanse om relevante tema, metoder, prosesser og læringsstrategier tilknyttet T&E. Organisering og arbeidsmåter: Studiet er organisert som et deltidsstudium med tre samlinger på til sammen fem dager fordelt over to semestre. Studiet omfatter forelesninger, løsning av praktiske oppgaver i gruppe og individuelt, diskusjoner i grupper og på nett og føring av prosesslogg. Oppgaver og veiledning vil bli gitt via nettet. Kursholdere: Inger Karin Rød Ødegård, Utd. dir.,hihe Kjell Skogen, UiO, Mads Bruun Høy, TRD Innovasjon Lab. Knut Roald, HiSF, Berit Bungum, Inst for fysikk, NTNU Nils Kr. Rossing, Skolelab. Lill-Iren Gryteselv Tr.h. kom. Kursansvarlig: Sissel Mathiesen ( ) [7] Formidling og kommunikasjon i museumsog vitensenterutstillinger Videreutd. kurs 7,5 stp. (SKOLE) /Etterutd. kurs Sted: Skolelaboratoriet/Vitensenteret Vitenskapsmuseet 1. samling august 2008

8 8 2. samling: september samling: 7. nov. 8. nov Eksamen: Semesteroppgave Maks. ant.: 20 Målgruppe: Medarb. ved museer, vitensentre og lærere Pris: kr ,- Påmelding: Kurset omhandler utstillinger av både naturvitenskapelig/teknologisk og kulturhistorisk/samfunnsfaglig karakter. Av innholdet kan nevnes: Formidling i ulike perspektiv (Historisk og samfunnsmessig perspektiv Vitenskapsteori og moderne vitenskapshistorie Utstillingsteori Overblikk, nasjonal og internasjonalt, over institusjoner og ulike typer formidlingsvirksomhet) Policy og styring ( Utstilling som plattform for kommunikasjon Virkemidler Analyseredskap Analyse av en utstilling) Formidling og brukerforståelse (Publikumssegmenter publikumsundersøkelser Kunnskapsformidling Formidling og læringssyn Interaktivitet) For mer informasjon se nettstedet til NTNU-videre: Kursholdere: Merete Frøyland, Naturfagsenteret Morten Steffensen, Vitenskapsmuseet Inger-Marie Larsen, Vitensenteret Nils Kr. Rossing, Vitensenteret m. fl. Kursansvarlig: Peter van Marion ( ) [8] Teknologi og Forskningslære Videreutd. kurs 7,5 stp. (SKOLE6717) /Etterutd. kurs Sted: Skolelaboratoriet 1. samling sept samling: jan Eksamen: Mai (muntlig og innlev. av mappe) Maks. ant.: 20 Målgruppe: Lærere i videregående Pris: kr ,- Påmelding: Teknologi og forskningslære, ToF, er et nytt fag i videregående skole. Dette kurset gir en praktisk innføring i aktuelle teknikker knyttet til læreplanmålene. Her kan nevnes bygging og simulering av elektroniske kretser, forming og sammenføyning av materialer, bygging av faste og bevegelige konstruksjoner mm. Noen emner krever en mer teoretisk tilnærming som vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi. Disse emnene blir forelest og satt inn i en skolekontekst.

9 Hele kurset vi bli satt inn i et didaktisk perspektiv ved første samling og dette vil gå som en rød tråd gjennom samlingene. Kurset kan tas enten som etter- eller videreutdanningskurs. Det betyr at de som ønsker å gjennomføre kurset som et studiepoenggivende kurs, underveis vil pålegges arbeidsoppgaver med vurdering mellom samlingene og en avsluttende eksamen. Kursholdere: Anders Isnes, Naturfagsenteret Bjørn Baggerud, Inst. for produktdesign Roger Strand, Senter for vitenskapsteori, UiB Bjørg Johansen, Heimdal videregående skole Per Østby, Inst. for tverrfag. kulturstud., NTNU Tore Fagerli, Byåsen videregående skole Peter van Marion, Nils Kr. Rossing, Frode Øren, Skolelaboratoriet, NTNU Kursansvarlig: Frode Øren ( / ) [9] Biologi genteknologi som verktøy Videreutdanningskurs 7,5 stp. (SKOLE 6514) Sted: Skolelaboratoriet 1. samling sept samling: jan Eksamen: Mappevurdering april 2009 Maks. ant.: 25 Målgruppe: Lærere i videregående Pris: kr ,- Påmelding: Kurset er primært rettet mot temaet Bioteknologi i naturfag på VG1. Kursets temaer belyses gjennom forelesninger, laboratorieøvinger, nettdiskusjoner, refleksjonsoppgaver og prosjekter. Bioteknologi brukes i dag på ulike måter i hele samfunnet, det gjelder så vel samfunnstjenester, som fremstilling av produkter innen industri, medisin og landbruk, samt utvikling av ny vitenskap. Derfor er det meget viktig å forstå hva bioteknologi er, hvordan det brukes og hvilket potensial som ligger i framtidig bruk. Metoder innen bioteknologi er ofte avanserte og dyre. Det trenges derfor trening i riktig bruk. Dessuten er fagområdet knyttet til mange vanskelige etiske spørsmål som krever diskusjon og ettertanke. Kurset fokuserer på genteknologi siden det er den del av bioteknologien som for tiden vokser raskest og som det er knyttet mest frykt til. Innholdet i kurset er en balansert blanding av teoretisk og praktisk undervisning. Kurset skal også gi faglig tyngde og trygghet, trening og innspill i fagdidaktikk, og refleksjon rundt etiske spørsmål. Det faglige nivået spenner derfor fra VG1 til Biologi 2 i videregående skole. Følgende temaer vil bli behandlet: Hva er genteknologi og hva brukes det til? Genteknologi innen medisin Genteknologi innen samfunn (kriminalteknologi og farskapsanalyse) 9

10 10 Genteknologi innen grunnforskning og bevaringsbiologi Genteknologi innen industri, planteforedling og genmodifisering Etikk og genteknologi, inkl. refleksjonsoppgave Didaktikk: Hvordan undervise i genteknologi i skolen, inkl. nettdiskusjon og bruk av nettbaserte undervisningsopplegg. Deltagerne skal også utarbeide et eget undervisningsopplegg. Kursholdere: Forelesere fra: Plantebiosenteret, NTNU Inst. for biologi, NTNU Inst. for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Inst. for laboratoriemedisin, NTNU Kursansvarlig: Ellen Duister ( ) [10] Energi for framtida Videreutd. kurs 7,5 stp. (SKOLE 6513) /Etterutd. kurs Sted: Skolelaboratoriet 1. samling okt samling: feb Eksamen: (mappevurdering) Maks. ant.: 25 Målgruppe: Lærere i videregående, spesielt VG1 Pris: kr ,- Påmelding: Kurset er primært rette rett mot temaet Energi for framtida på VG1 og inkluderer følgende tema som belyses gjennom forelesninger, laboratorieøvinger, øvinger og essay:. Energisituasjonen i Norge og globalt. Kurs i brenselcelle- og solcelleteknologi Oversikt over fornybare energikilder. Solceller, solenergi og solfangere, inkl. lab. Elektrokjemi, redoks-reaksjoner, inkl. lab. Moderne batteri- og akkumulatorteknologi, inkl. lab. Hydrogen som lagringsmedium. Brenselceller, inkl. lab. Varmepumper og varmepumpeteknologi, inkl. lab. Kurset krever undervisningskompetanse fra naturfag ungdomsskole og/eller grunnkurs videregående skole, og kompetanse i matematikk tilsvarende grunnkurs videregående skole. Eksamen: Mappeinnlevering siste uke i mai 2009.

11 Kurset kan tas enten som etter- eller videreutdanning. Det betyr at de som ønsker å gjennomføre kurset som et studiepoenggivende kurs, underveis vil pålegges arbeidsoppgaver med vurdering mellom samlingene og en avsluttende eksamen. Kursholdere: Håvard Karoliussen, HiST Morten Grønli, Inst. for energi og prosesstek. Jørn Stene, SINTEF Energiprosesser Peter van Marion, Skolelaboratoriet Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing ( ) [11] Grunnleggende kjemi for lærere på ungdomsstrinnet Videreutdanningskurs 7,5 stp. Sted: Skolelaboratoriet Samling 1: des Samling II: jan Samling III: mars 2009 Maks. ant.: 20 Målgruppe: Lærere i ungdomsskolen Pris: kr ,- Påmelding: Den nye læreplanen setter nye krav til lærernes kompetanse i kjemiundervisningen. Kjemikurset er rettet mot lærere i ungdomsskolen slik at de kan heve sitt kompetansenivå innen kjemi for å kunne møte utfordringene i den nye læreplanen. I kurset vil vi gå igjennom en del grunnleggende elementer innen kjemi når det gjelder uorganiske og organiske stoffers oppbygning, egenskaper og reaksjoner og vise til hvordan kjemi er knyttet til relevante momenter i læreplanen. Deltakerne vil lære å gjennomføre elevaktiviteter som bygger opp under den teoretiske delen. De vil også få kjennskap til grunnleggende emner i kjemididaktikk og elevers forståelse av faget. Kursholdere: Forelesere fra Inst. for kjemi, PLU og Skolelaboratoriet ved NTNU Kursansvarlig: Ellen Duister ( ) Fagfora høsten 2008 RealfagsForum og Forum for Teknologi og Forskningslære tilbys lærere i videregående skole. For å delta i forumene, ta kontakt med aktuelle kontaktpersoner. [1] Forum for Teknologi og Forskningslære Sted: Skolelaboratoriet Målgruppe: Lærere i videregående skole Dagssamlingene har vanligvis en teoretisk og en praktisk del og presenterer fagstoff og gir forslag til undervisningsopplegg. I tillegg legges det vekt på presentasjon av hva som gjøres på 11

12 12 den enkelte skole samt diskusjon omkring læremateriell, undervisningsopplegg, eksamen og vurdering. Det hentes ofte inn fagpersoner fra ulike deler av NTNU. Kontaktperson: Frode Øren ( ) [2] RealfagForum Sted: Målgruppe: Skolelaboratoriet Seksjonsledere/avdelingsledere i realfag i videregående skole RealfagForum ble etablert i 2006 som ett av tiltakene for å styrke realfagene i de videregående skolene i Sør-Trøndelag. RealfagForum skal gi de deltagende skolene Oppdatert informasjon om realfagene fra Utdanningsdirektoratet, Matematikksenteret, Naturfagsenteret og RENATEsenteret Inspirasjon og nye idéer Utveksling av erfaringer mellom skolene Kontaktperson: Peter van Marion ( ) Elevverksted som kan bestilles Høsten 2008 vil vi tilby 11 elevverksteder ved Skolelaboratoriet. Aktivitetene er primært ment for elevgrupper. For reservasjon av tid, ta kontakt med kurs-ansvarlig ev. se: Vi tar forbehold om at bemanningsmessige ressurser strekker til. Normalt holdes kursene ved Skolelaboratoriet, men kan i enkelte tilfeller tilbys ved skolen. Laboratoriekursene holdes primært i Skolelaboratoriets lokaler. [1] Undersøkelser av vannforurensning med instrumentelle analysemetoder Omfang: 3 timer (maks. 24 stk) Målgruppe: Elever i videregående skole Fag: Kjemi 1 og Kjemi 2 Kurspris: kr ,- pr. gruppe Tid: Avtales med kursansvarlig Dette forsøket er knyttet til forurensning av vann. Elevene får lære om analysemetoder og forskning knyttet til vannkjemi. Forsøket gjennomføres ved bruk av spektrofotometri, der elevene tester innholdet av kobber i vann. Bruk og funksjon av spektrofotometer vil være en hoveddel av forsøket, i tillegg vil elevene lære pipetrering og tillaging av standarder for måling av kobberkonsentrasjon i vann. Til slutt i forsøket blir det gitt en innføring i bruk av Excel slik at elevene blir i stand til å gjøre enkle beregninger og lage grafer knyttet til forsøket. Kontaktperson: Ellen Duister ( ) [2] DNA-profil. Analyse av biologisk spor Omfang: 5 timer (maks. antall: 21) Målgruppe: Elever i videregående, Biologi 2

13 Pris: kr ,- pr. gruppe Tid: Avtales med kontaktperson Dette laboratoriekurset er bygget opp av fire deler, der elevene gjennomgår både klassisk- og moderne DNA-profilanalyse. De fire delene består av isolering av DNA, kutting av DNA med restriksjonsenzymer, PCR og elektroforese. Elevene får en innføring i hvordan kriminalteknikere arbeider, og hvilke krav som stilles til systematikk og hygiene når man arbeider med biologiske spor i kriminalsaker. I tillegg lærer elevene å bruke moderne utstyr, som mikropipette, PCR-maskin, vortexer og mikrosentrifuge. Deler av forsøket kan også utføres med enkelt utstyr fra The University of Reading. Det er også mulig å gjennomføre Foto Nils Kr. Rossing bare enkelte deler av forsøket. Kontaktperson: Ellen Duister ( ) [3] Elektrisitetslære - Elektrisk anlegg i modellhus Omfang: 4-5 timer (antall: 16) Målgruppe: Elever i ungdomsskole Kurspris: Grunnpris kr ,- pr. gruppe pluss kr. 100,- pr. modellhus som bygges Elevene arbeider to og to med et felles modellhus. Hver elev gruppe monterer sikringer, lys, brytere, kjøkkenvifte m/lysdiode i entre, soverom og kjøkken. De lærer å lodde og montere komponenter. Vanskelighetsgraden økes ved at elevene først følger et ferdig tegnet skjema, for deretter selv og tegne skjema, organisere utlegg og montere komponentene. Ved avsluttet montering, testes anlegget og man måler strøm og spenning i de ulike kretsene. Opplegget er utviklet av Runar Baune ved Hovseter ungdomsskole på oppdrag av Boligprodusentenes forening. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing ( ) [4] Elektronikk, bygg en fuktighetsindikator Omfang: 2-3 timer (maks. 24 stk ) Målgruppe: Elever i grunnskole og vgs. Fag: 9 trinn us. - Naturfag og 2 Fy vgs Tid: Avtales med kontaktperson Kurspris: Grunnpris kr ,- pr. gruppe pluss kr. 45,- u/batteri, pr. elev kr. 55,- m/batteri, pr. elev 13

14 14 Elevene får en kort gjennomgang av begrepene strøm og spenning. De lærer litt om elektroniske komponenter (batteri, motstand, lysdiode og transistor) deretter bygger de opp en elektronisk krets som de får ta med seg. Kretsen er en liten strømforsterker og kan f.eks. brukes til å varsle vannlekkasjer og registrere om det går strøm gjennom kroppen. Foto Nils Kr. Rossing For flere opplysninger se våre hjemmesider. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing ( ) [5] Elektronikk, bygg en elektronisk terning Omfang: 2-3 timer (maks. 24 stk ) Målgruppe: Elever i grunnskole og vgs. Fag: Naturfag 7. og 9. trinn og VG1 Teknologi & Design Tid: Avtales med kontaktperson Kurspris: Grunnpris kr ,- pr. gruppe pluss kr. 45,- u/batteri, pr. elev kr. 55,- m/batteri, pr. elev Elevene lærer litt om noen vanlige elektroniske komponenter (batteri, motstand, lysdiode og mikroprosessorer), får et grunnleggende loddekurs og bygger en elektronisk terning som de får med seg. Kretsens forenklede virkemåte og funksjon gjennomgås. I tillegg omtales statistiske fordelingsfunksjoner før de målinger fordelingsfunksjonene til terningene. Inkluderes matematikkdelen tar opplegget ca 3 timer. Foto Nils Kr. Rossing Kontaktperson: Nils Kr. Rossing ( ) [6] Varmepumper og kjøleskap Omfang: 2,5 timer (maks. 15 stk) Spesialavtale for større grupper Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Fag: Naturfag VG1, Teknologi & design Kurspris: kr ,- pr. gruppe Tid: Avtales med kontaktperson

15 Varmepumper finner vi i dag i kjøleskap, frysebokser, systemer for oppvarming, aircondition i bil og i klimaanlegg. Elevene gjør innledningsvis en del enkle eksperimenter som illustrerer prinsippene bak varme-pumpen: Oppvarming ved sammenpressing av gass (adiabatisk oppvarming), avkjøling ved ekspensjon av gass, fordampnings- og Foto Nils Kr. Rossing kondensasjonsvarme. Deretter følger en teoridel som gir dem grunnlaget for å forstå hvordan en varmepumpe fungerer. Tilslutt måles effektivitetskonstanten til en virkelig varmepumpe. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing ( ) [7] Solcellelaboratorium Omfang: 2,5 timer (antall: 15) Målgruppe: Elever i videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset omtaler hva solceller er og hvordan de virker. Om ønskelig kan det også tilbys en kortfattet oversikt over energisituasjonen og hvilken betydning solceller har i denne sammenheng. Dessuten gjør elevene målinger og karakteriserer solceller. De måler også solcellenes virkningsgrad. Elevene jobber i grupper på tre og tre. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing ( ) [8] Matematisk modellering Omfang: 1,5-2,5 timer (antall: 15) Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset gir en kortfattet innføring hva matematisk modellering er og hvilken betydning dette har for naturvitenskapen. Videre omtales datainnsamling, tabellering og tegning av grafer, visuell eller matematisk regresjon, diskusjon av feilkilder. Den mest omfattende delen av kurset består av en praktisk øvelse, enten som strikkhopp eller måling av tonehøyden fra flaskelyd. Det arbeides også med å tilby flere ulike modelleringsoppgaver tilpasset klassetrinn og fag. Ta kontakt for nærmere informasjon. Kontaktperson: Nils Kr. Rossing ( ) [9] Bygging og slipp av varmluftsballong Omfang: 1,5-2,5 timer (antall: 15) Målgruppe: Elever i ungdomsskole og 15

16 16 videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Kurset gir en innføring i grunnleggende fysikk knyttet til varmluftsballonger. Dernest får elevene anledning til å bygge en ballong i silkepapir med et volum på ca. 0,5 m 3. Når den er ferdig, lærer de hvordan de skal fyre opp og slippe ballongen. Oppsending med varme kan gjøres på vinterstid med snø på bakken. På sommeren kan ballongen sendes opp uten medbrakt varme. Kurset kan om ønskelig avsluttes med simulering av ballongferder og arbeid med fysikkoppgaver knyttet til emnet. Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing ( ) [10] Tredimensjonal avbildning og stereosyn Omfang: 2,5-3 timer (antall: 24) Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole Kurspris: kr ,- pr. gruppe Etter en kort innføring i hva stereosyn er, får de anledning til å prøve å se stereoskopisk ved hjelp av to bilder. Ved å skjele bildene over hverandre skal de se et tredimensjonalt bilde. Dernest tar elevene sine egne stereoskopiske bildepar ved hjelp av digitalkamera og lager et enkelt stereoskop ved hjelp av to luper. Bildene monteres og skrives ut på fargeskriver slik at de passer til stereoskopet. De får også anledning å se og lære om tilfeldighetsstereogrammer og anaglyfe bilder (rød/cyan-farget). Ved hjelp av komplementære fargefilter får elevene se en 3-Dfilm og demonstrert hvordan de kan anaglyfe bilder. Målsetningen er at elevene skal bli seg bevisst sitt eget syn i tillegg til å bruke digitale hjelpemidler, linser og fargefilter i utforskingen av stereosyn. Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing ( ) [11] Praktisk tilnærming til differensialligninger Omfang: 2,0-2,5 timer (antall: 24) Målgruppe: Elever i videregående skole (R3) Kurspris: kr ,- pr. gruppe Sammen med elevene settes opp en ligning som beskriver rennende vann fra et hull i en beholder. Prosessen beskrives som en differanseligning som elevene legger inn og simuleringer i Exel. Ved hjelp av måling på beholdere med ulike hullstørrelse, kontrollerer de gyldigheten til simuleringer sine, i tillegg til at ulike feilkilder diskuteres. Deretter gjennomgås en eksakt løsning av ligningen ved å separere variable. Løsningen justeres slik at den i størst mulig grad harmonerer med målingene. Til slutt får de en utfordring som skal sette modellen deres på prøve. Hvem kommer nærmest, hvem har laget den beste modellen?

17 Målsetningen er at elevene skal skjønne sammenhengen mellom den fysiske prosessen og differensialligningen som beskriver den. Dernest bli bevisst på feilkilder og avvik mellom modell og virkelighet. Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing ( ) Lærerkurs som kan bestilles Skolelaboratoriet tilbyr også høsten 2007 noen av sine kurs på bestilling. Om en kommune eller skole (eller flere) ønsker et kurs, ta kontakt for å avtale tid og sted. Kursene kan enten holdes i Skolelaboratoriets lokaler eller om mulig ved den aktuelle skole. Vi arbeider med at flere av våre kurs kan bestilles på denne måten. Vennligst ta kontakt om det er spesielle kurs eller tema som ønskes. Vi må ta forbehold om at bemanningsmessige ressurser strekker til. [1] Eksperimenter mer Sted: Uavhengig av sted Omfang: 6 timer (maks. 24 stk ) Målgruppe: Lærere fra klasse Fag: Natur- og miljøfaget/matematikk Kurspris: kr ,- + reiseutgifter Tid: Avtales med kontaktperson Kurset retter seg i første rekke mot lærere i grunnskolen, på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, som underviser i naturfag og matematikk. Deltakerne lærer og får selv utføre mange eksperimenter innen fysikk, kjemi og matematikk. De enkelte eksperimentene blir dessuten satt inn i en sammenheng og diskutert med hensyn på bruk i undervisningen. Det legges vekt på vise hvordan eksperimentet kan bli en naturlig del av undervisningen for å oppnå de mål læreplanen setter. Deltakerne får også anledning til å bygge enkle og billige modeller som illustrerer fysiske og kjemiske fenomener. Modellene egner seg godt som byggeprosjekter sammen med elevene. Eksperimentene som presenteres er beskrevet i bøker tilgjengelige ved Vitensenteret og Skolelaboratoriet. Kursholder: Nils Kr. Rossing, Martin Kulhawczuk, Vitensenteret Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing ( ) [2] Mat er også kjemi - næringsmiddelkjemi på kjøkkenet og i klasserommet Sted: Uavhengig av sted Omfang: 4 timer (antall: 16) Målgruppe: Lærere i ungdomsskole og videregående 17

18 18 Kurspris: kr ,- + reiseutgifter Tid: Avtales med kursholder Melk er et spennende næringsmiddel. Det er det første næringsmidlet vi får, og er utmerket næring for spedbarn og barn, og verdifullt for voksne. Det er også et interessant kjemisk system. Det er egenskapene til dette systemet vi utnytter når vi lager ost, surmelk, smør og andre melkeprodukter. Dette vil bli vist gjennom enkle forsøk og demonstrasjoner Foto Merete som elevene selv kan Lysberg gjøre i klasserommet. Vi vil også komme inn på ernæring, definisjon og måling av ph, sure og basiske matvarer, samt hvordan protein virker som buffer. Vi vil også se litt på konserverte melkeprodukter som surmelk, yoghurt, ost og smør og melkeproteinenes betydning for fremstilling av disse. Det legges vekt på å få fram de historiske/kulturelle sidene ved noen av våre melkeprodukter. Kurset inkluderer demonstrasjoner og enkle laboratorieforsøk. Kursholder: Turid Rustad, Institutt for bioteknologi NTNU Kursansvarlig: Ellen Duister ( ) [3] Broer og andre bærende konstruksjoner Sted: Skolelaboratoriet/Teknologiverkstedet konstruksjonsteknikk NTNU. Ev. på egen skole Omfang: 6 timer (maks deltagere 15) Målgruppe: Lærere i barne- og ungdomsskole. (For videregående skole, eget opplegg) Fag: Matematikk-Naturfag (Tverrfaglig emne Teknologi og design) Kurspris: kr ,- + reiseutgifter Tid: Avtales med kursholder/kontaktperson Kurset gir konkrete ideer for matematikk- og naturfagundervisningen med eksempler hentet fra spesielle bygningskonstruksjoner som broer, bygninger, tårn, og havkonstruksjoner der naturlaster og hensyn til miljø er en del av planprosessen. (Den unge ingeniøren, den unge forskeren, teknologi og samfunn). Kurset gir anledning til opplegg for både teoretisk og praktisk tilnærming av ulike byggrelaterte utfordringer.

19 Med tema bærende konstruksjoner gis det eksempler på ulike konstruksjoner, deres virkemåte og anvendelse og det legges spesiell vekt på brobygging. Det er anledning til praktisk utøvelse med modellbygging av broer og det gis veiledning i bruk av modellbyggesett som Skolelaboratoriet har til fritt utlån. (Modellbygging har forankring i læreplanen for skolen). Det gis videre anledning til at elevgrupper kan besøke Teknologiverkstedet NTNU hvor elevene bl.a. kan utføre forskningsmessig prøving. Se også Kursholder: Jens Jacob Jensen, JJJ Consult Kursansvarlig: Nils Kr. Rossing ( ) [4] Digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen i regi av Norsk GeoGebra Institutt Sted: Uavhengig av sted Omfang: 2 x 6 timer (kan ev. skreddersys) Målgruppe: Lærere i ungdomsskolen og videregående Pris: På forespørsel Kurset holdes av Norsk GeoGebra Institutt (NGI) som er et samarbeid mellom Program for lærerutdanning ved NTNU og Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Kurset behandler ulike aspekter ved bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen i skolen. Det legges spesiell vekt på bruk av GeoGebra som er et fritt tilgjengelig program som egner seg godt til funksjonsanalyse og geometri. Programmet kan kjøres under Windows, LINUX og på Mac. Kurset forutsetter undervisningserfaring fra ungdomsskole eller videregående skole. Kursholdere: Anders Sanne, Arne Amdal, Jostein Våge Program for lærerutdanning, NTNU Kontaktperson: Nils Kr. Rossing ( ) Utlån av utstyr: Skolelaboratoriet disponerer en rekke kofferter for utlån til skolene. Utlånet er normalt gratis, men skolene må selv betale frakt tilbake og ev. utstyr som ødelegges. Utlån av Elektrisitetskoffert.. Elektrisitetslære primært for trinn, klassesett. Utlån av Magnetismekoffert. Magnetisme primært for trinn, klassesett. Utlån av Elektronikk byggekoffert I og II. Utstyr for bygging av elektronikk. Kofferten inneholder loddebolter, boreutstyr, tenger, utstyr for etsing av kretskort o.l. 19

20 20 Koffert I lånes til liten gruppe inntil 12. Koffert I og II lånes til stor gruppe inntil 30. Utlån av Loddekoffert. Kofferten inneholder det som trengs for lodding i et klasserom. 16 loddebolter med stativ og 16. sideavbitere. Kofferten er innkjøpt for prosjektmidler fra SIEMENS. Utlån av Elektronikk målekoffert. Utstyr for måling på komponenter og en enkel elektronisk krets. 20 multimetre, 10 koblingsbrett, komponenter, ledninger og batterier. Utlån av Brenselcellekoffert I og II. Fornybare energikilder, solceller, vannelektrolyse og brenselsceller, ny benselcelledrevet bil for videregående skole. Utlån av Bro-byggesett kasse. (3 stk av ny utgave) Kassene inneholder deler samt enkel beskrivelse for bygging av ulike typer broer. Byggesettene illustrerer ulike stabile og hengende konstruksjoner som normal brukes i forbindelse med brokonstruksjoner og er egnet for bruk i det tverrfaglige emnet Teknologi og design. Utlån av Snekkerkoffert Snekkerkofferten inneholder håndverktøy for fem grupper med elever (ca 20 stk). Kofferten egner seg ypperlig til bygging av modellhus i forbindelse med f.eks. emnet Teknologi og design i ungdomsskolen ( Kofferten inneholder bl.a. sager, tvinger, kniver, vatre, hammere, limklemmer, gjærkasser, høvler, tomstokker, murspader, stiftemaskiner, limpistoler. Utlån av Mikroprosessor utviklingssett koffert. Kofferten inneholder 8 komplette utviklingssett for mikroprosessorer m/power supply og parallellkabel (PIC16F84A). I tillegg følger programvare for programmering i assambly. Klassesett med C-kompilator og C-kurs på CD kan kjøpes fra norsk leverandør Per Wiik AS. Ev. kan settene brukes ved

21 skolelaboratoriets datalaboratorium som har installert komplett programpakke. For mer informasjon se: under Matrix Multimedia. Utlån av Intelligente modellhus. Husene er formet som kofferter og inneholder ulike sensorer (IR, røyk, brytere, temperatur, lys og fuktighet) og aktuatorer (lys, vifte, varme, alarm) i tillegg til Siemens styringssystem, LOGO. Ved hjelp av et profesjonelt dataprogram kan de ulike 21 Intelligent modellhus sensorer og aktuatorer knyttes sammen slik at en gir huset den funksjon en ønsker. Modellhuset er grundig beskrevet i SLserien nr. 7, Fra elektriske kretser til intelligente hus. Opplegget passer godt for elektro VG1 og i faget Teknologi og forskningslære. Utlån er gratis, men låntaker må betale frakt eller hente og bringe koffertene selv. Lånetid vil normalt være en uke. Ta kontakt for nærmere avtale. For flere opplysninger, se vår hjemmeside: Faglig oppdatering for lærere innen biologi og fysikk? Instituttene for fysikk og biologi arrangerer regelmessig åpne seminarer for å presentere aktuell kunnskap innen sine fagområder. De enkelte forelesningene er også godt egnet som faglig påfyll for lærere i videregående skole. Foruten instituttenes egne vitenskapelig ansatte, er foreleserne ofte besøkende forskere fra internasjonalt høyt rangerte miljøer o.a.. Her vil også masterstudenter og doktorgradsstipendiater presentere sin forskning. Det er anledning til å stille spørsmål. Les mer på

22 22 Fysikkløypa ved NTNU 2009 for 6. trinn Fysikkløypa 2006 Åsvangskole Foto: Anders T. Windsor Løypa gir elevene mulighet til å eksperimentere og studere tema som elektrisitet, magnetisme, lyd, lys, vann og luft. Hver gruppe på 6 7 elever får følge av en vert som viser rundt og hjelper til med eksperimentene. Vertene er entusiastiske studenter. Spørsmål og oppgaver løses underveis. "Runden" gjennom løypa tar ca. 3.5 klokketime med innlagt matpause. Løypa arrangeres daglig i ukene 4 ( januar), 7 ( februar) og 11 ( mars). Påmeldingsskjema til Fysikkløypa 2009 sendes ut ved skolestart høsten 2008, med frist for påmelding 1. oktober Kontaktperson Fysikkløypa: Nils Kr. Rossing ( ) Les mer på: Kjemiløypa ved NTNU 2009 for 7. trinn I løypa får elevene gjøre morsomme eksperimenter som passer til læreplanmålene for 5. til 7. trinn. De får stifte bekjentskap med noen energikilder, stoffer i fast, væske- og gassform samt gjøre eksperimenter med kjemiske reaksjoner. Hver gruppe vil bestå av 8 9 elever som følges av to studenter. Turen starter

23 kl og varer i omtrent 3.5 klokketime med innlagt matpause. Det blir til sammen 8 stasjoner og vi avslutter med en innføring i faseoverganger som forhåpentligvis ikke glemmes så fort. Lærerne er selvfølgelig også velkomne til å gå løypa. Alle elevgrupper må ha følge av minst en lærer. Vi ser helst at det er en lærer/voksen pr. 15. elev. Løypa arrangeres tirsdag 24. februar samt daglig i ukene 10 (2. 6. mars) og 13 ( mars). Påmeldingsskjema til Kjemiløypa 2009 sendes ut ved skolestart høsten 2008, med frist for påmelding 1. oktober Kontaktperson Kjemiløypa: Annette Lykknes ( ) Les mer på: Biologiløypa ved NTNU 2008 for 9. trinn 23 Biologiløypa 2007 Biologiløypa gir elevene mulighet til å eksperimentere og studere temaer som er relevante i forhold til læreplanene, og som har til hensikt å skape interesse for naturfag i ungdomsskolen og kanskje også vekke lysten til å fordype seg i biologi ved senere anledninger. Vi lar grupper på seks elever få en vert som følger dem rundt og hjelper til med eksperimentene. Vertene er studenter eller stipendiater som er ansatt ved Institutt for biologi. Opplegget tar drøyt fire og en halv klokketime, inkludert lunsjpause. Alle lærere på trinnet er selvsagt velkomne til å følge elevene gjennom løypa. Vi ser helst at det følger med en lærer/voksen pr. 15 elever. Løypa arrangeres daglig i uke 43 og 44 ( okt.) Biologiløypa er fulltegnet for i år, men det blir forhåpentligvis en ny sjanse i Kontaktperson Kjemiløypa: Sigrid Lindmo ( ) Les mer på:

24 24 Foto: Nils Kr. Rossing Telefaks til Skolelaboratoriet: Påmelding til kurs: Nr.:...Kursnavn:... Deltakernavn:...Deltakernavn:... Forespørsel om elevkurs: Nr:...Laboratorienavn:...Antall:... Lån av koffert:...kontaktperson:...ønsket ukenr:... Skole:...Tlf:...Faks: Postnummer:...Sted:... Påmelding gjøres primært via: eller på. e-post: Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Fra høsten 1999 har NTNU hatt eget Skolelaboratorium for matematikk, naturfag og teknologi. Skolelaboratoriet skal bl.a. være et bindeledd mellom skoleverk og universitet, høgskole og næringsliv. Virksomheten vil være rettet mot både grunnskole og videregående skole. Skolelaboratoriet er lokalisert i Real-fagbygget på Gløshaugen. Elevforsøk Foto: Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriets viktigste oppgaver er: Utvikle og gjennomføre etterog videreutdanningskurs i realfag for lærere på alle trinn. Forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot undervisning i realfag i skolen og mot rekruttering til real- og teknologifag. Utvikling og utprøving av nye læremidler. Rådgiving til skoler og skolemyndigheter vedrørende innredning og sikkerhet i naturfagrom/laboratorier, valg av læremidler og undervisningsutstyr, inklusive IKTutstyr. Rev

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved Nils Kr. Rossing ved for matematikk, naturfag og teknologi Etablert 1999 Del av Program for lærerutdanning ved Ca. 4 årsverk

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2011

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2011 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Våren 2011 Videre- og etterutdanningkurs Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner www.ntnu.no/skolelab/ 2 Skolelaboratoriet for

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Høsten 2011

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Høsten 2011 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Høsten 2011 Etter- og videreutdanningkurs Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner Realfagsløypene www.ntnu.no/skolelab/ 2 Skolelaboratoriet

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Kursprogram Vår 2008

NTNU. Skolelaboratoriet. Kursprogram Vår 2008 NTNU 1 Kursprogram Vår 2008 Terminfestede lærerkurs og fagdager Fagfora Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner www.skolelab.ntnu.no 2 for matematikk, naturfag og

Detaljer

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2012

NTNU. Skolelaboratoriet. Fagtilbud Våren 2012 NTNU Skolelaboratoriet 1 Fagtilbud Våren 2012 Etter- og videreutdanningkurs Modulbasert etter- og videreudanningskurs Elevkurs på forespørsel (elevverksteder) Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån

Detaljer

NTNU. Kursprogram Høst 2007. Program for lærerutdanning Skolelaboratoriet. www.skolelab.ntnu.no

NTNU. Kursprogram Høst 2007. Program for lærerutdanning Skolelaboratoriet. www.skolelab.ntnu.no 1 NTNU Program for lærerutdanning Kursprogram Høst 2007 Terminfestede lærerkurs Elevkurs på forespørsel Lærerkurs på forespørsel Utstyr til utlån Publikasjoner www.skolelab.ntnu.no 2 for matematikk, naturfag

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fagtilbud skoleåret 2018-2019 Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Studieplan Teknologi og forskningslære studieåret 2016/2017 Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære

Studieplan for Teknologi og forskningslære Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU skal gi studentene et grunnlag for å undervise

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Hva finnes av læringsressurser. Egil Olsen Naturfagsenteret

Hva finnes av læringsressurser. Egil Olsen Naturfagsenteret Hva finnes av læringsressurser Egil Olsen Naturfagsenteret Formålet med ToF Programfaget skal bidra til å vise at samspillet mellom forskning og teknologi kan skape en arena for kreativitet og innovasjon.

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Spørreskjema til elever med 2BI

Spørreskjema til elever med 2BI Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017 Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk (Fysikk 1 og 2) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Truls Grønneberg 24. Mars 2011 eller Hva er galt med Kjemien i den videregående skolen? Er det sant at Kjemien stemmer? Jenter og realfag i videregående

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2012/2013 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Programmering Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IDI 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang (år): 6-2-Organisering: deltidsstudium

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

Geonettverket i Midt-Norge

Geonettverket i Midt-Norge Geonettverket i Midt-Norge Geofagene har lange tradisjoner som universitetsfag, men geofag er et nytt fag i norsk skole. Geofag som skolefag består av emner fra naturgeografi, geofysikk og geologi. Lærerne

Detaljer

Naturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan

Naturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan Naturfag for yrkesfag i ny læreplan 18.10.2018 Berit Reitan Stortingsmelding 28 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Målet med å innføre programspesifikke læreplaner: Gjøre det lettere

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA

Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-DELTA Studietilbudet gir ingen grad IE-IMF 2019/2020

Detaljer

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Modul nr Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet

Modul nr Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet Modul nr. 1695 Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1695 Newton håndbok - Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet Side 2 Kort

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger Morven Muilwijk Masterstudent fysisk oseanografi morven.muilwijk@student.uib.no Helge Drange Professor fysisk oseanografi Elisabeth Engum Lektor Amalie Skram VGS Elisabeth.Engum@hfk.no En ny interaktiv

Detaljer

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP) KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO WeDo 2.0 GRUNNKURS: LEGO Machines&Mechanisms GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for framtidens

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag Valgfrie

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene god og grunnleggende kompetanse i fysikk og kjemi med tilhørende

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.

Detaljer

www.danielsen-skoler.no/videregaende

www.danielsen-skoler.no/videregaende www.danielsen-skoler.no/videregaende FORSKERLINJEN For elever som liker Naturfag, er gode i matematikk og som velger realfag som programområde. FAG Timer pr uke Eksamensform Vg3 Matematikk R2 Velg 2 av

Detaljer

Lokal læreplan «Naturfag»

Lokal læreplan «Naturfag» Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Ludvig er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer og tekniske innretninger. Er datalogging

Detaljer

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education:

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education: KURSOVERSIKT LEGO Education: LEGO Education har i 35 år jobbet med lærere og spesialister for å levere praktiske verktøy som gjør undervisningen inspirerende, effektiv og engasjerende. Løsningene brukes

Detaljer

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Vi klekker ut fremtidens forskere!

Vi klekker ut fremtidens forskere! Vi klekker ut fremtidens forskere! Forskerfabrikken stimulerer barns interesse for naturvitenskap og forskning. Flere tusen barn har gått på Forskerfabrikkens forskerkurs. Men barna mister ikke denne interessen

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer