Wergeland sentrum. Planbeskrivelse. Områdereguleringsplan. Nasj.arealplanID 1201_ Årstad, gnr. 13, bnr.96 m. fl. BK-saknr.

Transkript

1 Wergeland sentrum Områdereguleringsplan Nasj.arealplanID 1201_ Årstad, gnr. 13, bnr.96 m. fl. BK-saknr Planbeskrivelse Etat for plan og geodata 12. Juli 2012

2

3 Forord Bystyret har vedtatt at bybanen skal bli ryggraden i Bergens fremtidige bystruktur. Byens behov for vekst og nybygging skal i hovedsak skje som fortetting langs den. I kommuneplanen er det pekt ut fremtidige lokale sentrumsområder ved mange bybanestopp, og det er lagt opp til betydelig fortetting. Knutepunktene vil etter hvert bli viktige områder i folks hverdag; som urbane bymiljøer med tett bebyggelse, servicetilbud, arbeidsplasser og mange boliger. Wergeland vil bli et viktig lokalsenter i den fremtidige bystrukturen også for deler av næringsområdet Mindemyren som vil få mange nye virksomheter og arbeidsplasser. Det vil gi grunnlag for ny service og butikker langs ganglinjene og byrommene til bybanestoppet. For å bidra til helhetlige gode rammer for private utbyggingsplaner på Wergeland, vedtok byrådet i 2008 et Strategiprogram for senterområdet. Programmet tydeliggjør målsettingene i kommuneplanen, analyserer fortettingspotensialet og konkretiserer lokale behov. Tre private reguleringsplaner er under arbeid i området rundt bybanestoppet, mens en er ferdig og under bygging. For å sikre kapasitet og fremkommelighet for gjennomgangstrafikken på Wergeland og samtidig skape et godt bymiljø, har det være nødvendig å avklare det samlede trafikkbildet gjennom en offentlig plan. Det ble derfor vedtatt igangsatt reguleringsplan for Wergeland sentrum Hovedmålsettingen med den offentlige planen er å fastlegge vei - og gangstrukturer i de sentrale deler på Wergeland samt å legge til rette for gode byrom. Rundt det offentlige planområdet vil detaljplaner fra private utbyggerne fastlegge arealbruken inn mot disse strukturene. Dette har krevd tett dialog mellom partene og god samkjøring av planprosessene i området. Koordineringen av pågående planprosessene på Wergeland skjer i regi av Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling. Omformingen av lokalområdene vil skje over tid, og er forutsatt hovedsakelig å gjennomføres i privat regi. Ansvar for og kostnader ved etablering av ny teknisk og grønn infrastruktur skal søkes fordelt mellom utbyggerne. Det er derfor lagt opp til bruk av utbyggingsavtaler mellom kommunen og utbyggerne. Denne prosessen ble annonsert av Seksjon for eiendomsutvikling og utbyggingsavtaler (SEU). Byantikvaren har i forkant av planarbeidet utarbeidet kulturminnegrunnlag for Wergeland sentrum, som omfatter hele dette senterområdet. Det er videre utarbeidet trafikkanalyser, Støyberegning, VA-rammeplan og ROS-analyse. Planforslaget og denne rapporten er utarbeidet av Etat for plan og geodata, med bistand fra Asplan Viak, Helge Hopen, arkitektgruppen Cubus as/maria Molden, og Norkart Geoservice. Bergen

4 Innhold 1. Sammendrag Nøkkelopplysninger Bakgrunn for planarbeidet Byutviklingsstrategi Byprosjekter i utvikling på Wergeland Strategiprogram for Wergeland Trafikkvurderinger Offentlig reguleringsplan Planprosess Bydelsmøte Wergelandsnettside Oppstart offentlig reguleringsplan Kunngjøring og annonsering Informasjonsmøte Innspill Offentlig ettersyn Kunngjøring og annonsering Informasjonsmøte Merknader Gjeldende planstatus Kommuneplanen Kommunedelplan for Landås Reguleringsplaner Strategiprogram for Wergeland lokalsenter Privat planforslag

5 6. Arbeidsområdet- dagens situasjon Beliggenhet og avgrensning Eksisterende bruk i området og tilstøtende arealer Topografi og landskapstrekk Eiendomstsruktur Kulturminneverdier Eksisterende bebyggelse Vei og trafikkforhold Vei og trafikksituasjonen Bybanen Buss Fotgjengertilgjengelighet og gangakser Sykkelveinett Parkering Viktige målpunkt. Private og offentlige servicetilbud Støy Vann og avløp Energi Risiko og sårbarhet Beskrivelse av planforslaget Overordnede føringer for bystrukturen Forhold til tilstøtende planer Byromsstruktur Kulturminner Plankart og utnyttelse Universell utforming (UU) Leke og uteoppholdsareal Trafikk Veier Kjøreadkomst Sykkel Parkering Allmenninger, fortau og torg Støytiltak Avfallshåndtering Risiko og sårbarhet Overvannshåndtering og V/A rammeplan Gjennomføring med utbyggingsavtaler og fordeling av infrastrukturkostnader Mulig trinnvis utbygging Sammendrag av uttalelser og merknader, med kommentarer Vedlegg

6 6

7 1. Sammendrag Kommuneplanens arealdel definerer Wergeland som et lokalsenter og bybanestopp. Det anbefales en høy og intensiv utbygging i lys av kommunens overordnete målsetting om å redusere byspredningen. Flere private reguleringsarbeid vil gi fortetting rundt bybanestoppet på Wergeland. For å ivareta en helhetlig utvikling av sentrumsområdet, (S11 i Kommune- planens arealdel for ) vedtok byrådet Strategiprogram for utvikling av lokalsenter på Wergeland i februar For å håndtere plassen rundt bybanestoppet som tangeres av viktige offentlige hovedveier for bil og sykkel ble det i april 2009 igangsatt offentlig reguleringsplan rundt holdeplassen og arealene vestenfor mot Mindemyren. 7

8 Wergeland er et gammelt sentrumsområde i bydelen Årstad, som ble etablert i mellomkrigsårene. Den gamle bygrensen mellom Bergen og Fana går langs Minde allè og skjærer gjennom nordre del av planområdet. Bymessig blokkbebyggelse på bysiden og villabebebyggelse på Fanasiden vitner om dette. Frodige villahager og store grønne fellesareal i blokkbebyggelsen gir Wergeland et grønt uttrykk, men det finnes få offentlige grøntareal i planområdet. Storetveitvegen/Minde Allè er en viktig tverrforbindelse i Bergensdalen, og vil være det fremover selv om det forventes at Bybanen vil ta mesteparten av trafikkveksten. Etableringen av bybanestopp på Wergeland- styrker stedet som kollektiv- og transportknutepunkt. Antall mennesker som skal til og fra Bybanen eller gjennom området hver dag, vil øke sterkt. Behovet for attraktive og sikre ganglinjer og sykkeltraseer gjennom knutepunktet må styrkes mht. fremkommelighet, trafikksikkerhet og trygghetsfølelse. Tilkomsten til bybanestoppet må fungere optimalt og det er viktige skoleveier som krysser området. Fortetting i et slikt omfang som her er aktuelt (mer enn tidobling av utnyttelsen), kan ikke skje innenfor dagens villaområde ved å tilføre enkeltbygg mellom de eksisterende. Så stor økning av bygningsmassen krever endring av bystrukturen til et mer urbant bybilde, og det er viktig at det i byrommene etableres nye felles kvaliteter, aktiviteter og bymiljø. Den offentlige reguleringsplanen har som siktemål å gi et helhetlig utviklingsperspektiv og gode løsninger for trinnvis gjennomføring. Sentrale premisser for planarbeidet har vært å: tilrettelegge for utvikling av byrom med urbane strukturer i tråd med kommuneplanens forutsetninger. optimalisere Wergeland som kollektivknutepunkt og byttepunkt. opprettholde kapasiteten for biltrafikken i forhold til dagens situasjon, og etablere bedre forhold for syklistene, men skape fredeligere og mer integrerte trafikkstrømmer. utforme løsninger for kryssende fotgjengertrafikk på en slik måte at trafikksikkerheten blir akseptabel og bedre enn i dag. skape god sammenheng mellom sentrumsområdet på Wergeland og Mindemyren wergelands allmenning eller Torg utvikles som attraktivt byrom som forbinder Wergeland sentrum på tvers av Storetveitvegen ved bybanens tunnelportal tilrettelegge for maksimal utnyttelse av sentrumsområdet til boliger og andre aktuelle sentrumsformål (BRA 250%) 8

9 Områdeplanen for Wergeland er et pilotprosjekt, som den første helhetlige knutepunktplan for en holdeplass etter etableringen av bybanen. Planforslaget har vært på høring i perioden 5. juni til 30. august Det er kommet 124 protester fra beboere og borgere. Det er ikke fremmet innsigelser. Hovedtyngden av private merknader er uenig i at området skal transformeres, og har i liten grad gått inn på muligheten for å justere planen. Det alternative reguleringsforslaget viser tyngre bebyggelse i nedre del av tomten, men tar ikke stilling til de trafikale problemstillingene. Etter fagetatens vurdering er det derfor riktig å holde på det langsiktige perspektivet i planen, og med henvisning til de etappevise illustrasjonene, gir byplanmønsteret og landskapssituasjonen rom for at de som vil bygge får anledning til det, mens grunneiere som ikke vil, likevel kan fungere i transformasjonsprosessen. Planen har gjennomgått mindre justeringer etter merknadene. VA-rammeplan er revidert, og det er utarbeidet ROS-analyse. Det er etablert hensynssone Flomfare i plankartet for å sikre avrenning ved urban flom. For bedre å korrespondere med eksisterende buet kvartal ved Fageråsen er de to blokkene mot Storetveitvegen redusert med en etasje, som utgjør 1350 m2. Ved Brødfabrikken, NRK-bygget hovedverket til Geir Grung er det lagt inn hensynssone bevaring kulturmiljø for den blokken som ligger nærmest. Det betyr at detaljutformingen må tilpasses kulturminnet og forelegges Fylkeskonservatoren. Det er tatt inne en bestemmelse om at Fylkeskonservatoren skal varsles og arbeidet stanses hvis det gjøres funn av uregistrerte kulturminner. Forslag om etablering av sykkelvei i stedet for sykkelfelt fra Vegkontor og Fylkeskommune er ikke imøtekommet fordi sykkelfelt er mer forenlig med etableringen av et fredeliggjort Wergeland torg med 30 km/t sone og prioritert for gående og uteopphold, samt at løsningen ville kreve større veiareal. I detaljutforming av Trikkesløyfeparken er det reist spørsmål om behovet for snuhammer. En forenkling av kjøremønsteret med nordgående enveiskjøring helt fra Minde Allè vil gi miljøgevinster og foreslås utredet i arbeidet med situasjonsplan for Eikeveien. Etter endringen har planforslaget følgende innehold: m² boligareal, som tilsvarer 260 boliger (75 m²) m² kontorareal m² forretningsareal m² park, uteoppholds, allmenninger og gangareal m² gateareal inkl. sykkel, bussholdeplass og HC-parkering m² parkeringshus og tekniske rom. 9

10 2. Nøkkelopplysninger Bydel: Gårdsnavn: (adresse i sentrum) Gårdsnr/ bruksnr: Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune (del) plan): Forslagstiller: Grunneiere (sentrale): Planområdets areal i daa: Ny plans hovedformål: Antall nye boenheter / nytt næringsareal (BRA): Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder og lignende): Foreligger det varsel om innsigelse (j/n): Konsekvensutredningsplikt: Kunngjøring oppstart dato: Informasjonsmøte avholdt: Årstad Wergeland 13/96 m fl. Kommuneplanen Kommunedelplan for Landås Bybanen og diverse reg.planer Bergen kommune Strønen as, Boetablering as, FAV as, Div. private huseiere m² Helhetlig utvikling av sentrumsområdet, med fokus på kollektivknutepkt, byrom m urbane strukturer, fortetting av bolig/ næring. ca 276 stk, m² / m² Fortetting langs Bybanen reiser problemstillinger som byggehøyder, tomteutnyttelse, trafikk, støy, off.uteareal, urbanisering. Nei Nei kommunetorget og brev

11 3. Bakgrunn for planarbeidet Wergeland ble etablert som senter ved kommunegrensen mellom Fana og Bergen da Inndalsveien med trikketracè og endestopp på Wergeland ble etablert på slutten av 1920-tallet. Nytt bybanestopp som ble etablert i 2010, befester Wergeland som lokalsenter. Kommuneplanen peker ut området som et fortettings- og transformasjonsområde der det skal legges til rette for en byutvikling med styrking av senterfunksjoner, boliger og arbeidsplasser. Flere private reguleringsplaner er de siste årene igangsatt med sikte på fortetting rundt bybanestoppet på Wergeland. For å ivareta en helhetlig utvikling av senterområdet, vedtok byrådet Strategiprogram for utvikling av lokalsenter på Wergeland den 6. februar Med bakgrunn i store offentlige interesser knyttet til vei - og gangstrukturer i området ved og rundt bybanestoppet, ble det 27. mars 2009 vedtatt å starte opp en offentlig regulering av Wergeland sentrum. 11

12 3.1 Byutviklingsstrategi Kommuneplanens arealdel definerer Wergeland som et lokalsenter og bybanestopp. I senterområdene anbefales det en høy og intensiv utbygging i lys av kommunens overordnete målsetting om å redusere byspredningen. Forventet vekst i Bergen mot 2040, er nye arbeidsplasser og nye innbyggere. Hovedtyngden av denne veksten skal tas i kollektivaksen, hvor det anbefales utbygging opp mot 250 BRA, i 3-5 (6) etasjer innenfor 200m gangavstand til bybanestoppene. Utbyggingen skal være urban, med gode offentlige uterom og underjordiske parkeringsanlegg. Skyss fikk utarbeidet rapporten Kollektivreisende i Bybanekorridoren Rådal-Bergen sentrum, kartlegging av dagens kollektivtrafikk, byutviklingsprosjekter og behov for kapasitet når Bybanen åpner i nov I følge rapporten er Wergeland den tredje største holdeplassen mellom Lagunen og Danmarksplass vedrørende økning i bybanereiser generert av nye arbeidsplasser og nye boliger. Bybanestoppene skal utviklles som nye lokale knutepunkt med attraktive bykvaliteter og vil kunne bli areanaer for aktiviteter i lokalsamfunnenes viktigste byrom. Det er viktig at omgivelsene rundt bybanestoppet utformes som et godt vente- og møtested med gode ganglinjer og oversiktlig bytte til andre transportformer, buss og sykkel. 12

13 3.2 Byprosjekter i utvikling på Wergeland Flere private og offentlige reguleringsplaner er de siste årene igangsatt med sikte på fortetting på Wergeland: PLANSKISSE Urbant byplanmønster der vann, bybanen og forbindelser med nærområdet er integrert Eksisterende og planlagt bybebyggelse Forslagt bybebyggelse Friområde/park Bybanetrase med holdeplass Miljiøgate, gang/sykkelvei, turvei, fortau Viktige tverrforbindelser Vann Mindemyren Plangrense MINDEMYREN OMRÅDEREGULERINSPLAN Juli 2010 N Plan nr Utarbeidet av Isabel Melo Idéskisse for Mindemyren Planprogram vedtatt av byrådet oktober 2010, offentlig reguleringsplan under arbeid. Plannummer: Saksnummer: Minde Allmenning Privat reguleringsplan. Planprogram fastsatt Varsel om revidert plangrense varslet Saksnummer:

14 "Wergeland lokalsenter" Privat reguleringsplan. 1gg beh. 5/8 (fullmakt) vedtatt utlagt til høring i perioden Saksnummer: "Fanahallkvartalet" Privat reguleringsplan. Vedtatt i bystyret , (sak 16/10). Plannummer: Saksnummer: Privat planforslag for Wergeland vest jfr. som vist under pkt 5.5. er senere erstattet av dette planarbeidet: Wergeland sentrum 14

15 3.3 Strategiprogram for S11: Wergeland Grunnet stor aktivitet i området, mange interessenter og oppstart av flere private reguleringsplaner med sikte på fortetting, vedtok byrådet Strategiprogram for utvikling av lokalsenter på Wergeland den 06.februar 2008 i sak 1073/08 for å ivareta en helhetlig utvikling av området. Av byrådsvedtakets vedtak fremheves særlig: 1.d Sentrumsområdet (W 4), videreutvikles som urbant sentrumsområde ved å komplettere allerede påbegynte urbane strukturer, ihht kommuneplanen Wergelands allmenning utvikles som byrom som forbinder Wergeland sentrum på tvers av Storetveitvegen ved bybanens tunnelportal, (jfr prinsippforslag i vedlegg 1). Endelig lokalisering og utforming av plassen fastlegges i reguleringsplan. 3. Innenfor W 4 må det legges vekt på å utvikle en urban kontekst i byrommet som følger Inndalsvegen /Storetveitvegen, med spesiell vekt på det nye urbane sentrum mellom bybanestoppet og vestsiden av gaten med gode betingelser for fot gjengere som skal krysse dalen på dette punktet. 4. Alle utviklingsprosjekt innenfor senterområdet skal bidra forholdsmessig til etablering av ny, og oppgradering av eksisterende offentlig infrastruktur, herunder ny offentlig Wergelands plass ved bybanestoppet. Det må inntas rekkefølgebestemmelse om dette i alle reguleringsplaner innenfor S Trafikkvurderinger I 2008 ble det utarbeidet to rapporter vedr. trafikksituasjonen på knutepunktet Wergeland. Den første rapporten vurderte de trafikale rammebetingelsene på Paradis og Wergeland, som grunnlag for å legge premisser for videre arealutvikling, utforming og fysiske/trafikale tiltak. En hovedproblemstilling var om miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) var en egnet strategi for knutepunktene. En viktig konklusjon i rapporten var: "En fremtidig trafikkløsning basert på miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) vil være sterkt medvirkende til å øke trafikksikkerhet, trygghet og legge et godt grunnlag for å utvikle stedets urbane kvaliteter. MPG er på den måten i tråd med overordnede målsettinger knyttet til fortetting og urbanitet. Grunnlaget for å forsterke miljøkvaliteter og trafikksikkerhet uten å forringe trafikkavviklingen er godt". Forprosjektrapport 2008 Smedsvig AS Den andre rapporten bygget på forslaget om miljøprioritert gjennomkjøring (MPG), med forslag om videreføring av kvartalsstrukturen i "Trikkesløyfekvartalet. Trafikken ble fordelt på flere gater (envegskjørt), med en akseptabel trafikkmengde i hver gate. Gatene skulle ha bymessige kvaliteter og MPG- utforming. Planen introduserte stenging av søndre del av Inndalsveien (lagt om til Eikeveien), for å skape en trafikksikker og romslig situasjon rundt Bybanestoppet. 15

16 3.5 Offentlig reguleringsplan 27. mars 2009 ble det vedtatt å starte opp en offentlig reguleringsplan, for å ivareta byrådets intensjoner i det sentrale området basert på føringene i kommuneplanens arealdel og i strategiprogrammet. Det er knyttet særlig offentlig interesse til at de nye bybaneknutepunktene får gode kvaliteter i de offentlige rom, samtidig som de sikres tilknytning til øvrig gang- og sykkelveistrukturer mot tilliggende målpunkt. Etableringen av Bybanen- med stopp på Wergeland- har styrket stedet som kollektiv- og transportknutepunkt. Antall mennesker som skal til og fra Bybanen eller gjennom området hver dag, vil øke sterkt. Attraktive og sikre ganglinjer og sykkeltraseer gjennom området skal styrkes mht. fremkommelighet, trafikksikkerhet og trygghetsfølelse. Det er viktige skoleveier gjennom området, og tilkomsten til bybanestoppet må fungere optimalt trafikalt og funksjonelt. Storetveitvegen/Minde Allè er en viktig tverrforbindelse i Bergensdalen med Wergeland som et tungt transportknutepunkt, der hensynet til kapasitet, fremkommelighet og trafikksikkerhet skal ivaretas. I følge strategiprogrammet skal sentrumsområdet (W 4) videreutvikles som urbant sentrumsområde ved å komplettere allerede påbegynte urbane strukturer, i henhold til kommuneplanen.22. Wergeland lokalsenter står således foran en transformasjonsprosess til et tett, urbant og bynært bolig- og nærings område langs kollektivaksen Bybanen. Fortetting innebærer endring av eksisterende forhold, og er oftest en belastning for dem som blir berørt. Ukoordinert frimerkefortetting på enkelttomter forsterker ofte lokale problemer og gjør det vanskelig å oppnå gode områdekvaliteter. Planarbeidet har hatt som målsetting å få til et godt samspill mellom private og offentlige aktører, slik at transformasjon og fortetting av Wergeland sentrum kan skape nye, gode urbane kvaliteter i området. Den offentlige reguleringsplanen har som siktemål å gi et helhetlig utviklingsperspektiv og gode løsninger for trinnvis gjennomføring. 16

17 4. Planprosess Kommuneplanens langsiktige strategi med at byens vekst i hovedsak skal skje som fortetting og transformasjon av eksisterende bystruktur, innebærer at mange innbyggere vil involveres i plan- og gjennomføringsprosessene. Det vil bli forslag om endringer av nærmiljø som ikke har utgangspunkt i forbedringer av eksisterende struktur, men som har som mål å legge til rette for mange nye boliger og arbeidsplasser. Det kan gi krevende prosesser og høyere konfliktnivå. Som pionerprosjekt, den første områdereguleringsplan rundt bybanestoppet er det lagt vekt på best mulig informasjon. Wergeland har hatt egen side på kommunens nettsted. 17

18 4.1. Bydelsmøte ble det i regi av Bydelsutvalget avholdt åpent møte om Wergeland Lokalsenter på Langhaugen skole. Det ble orientert om overordnede føringer, pågående arbeid med private planer, hvordan prosessene ville bli koordinert og hvilken fremdrift som var planlagt Wergelandnettside I sammenheng med møtet ble informasjonen lagt ut på egen nettside om Wergeland på kommunens nettsider Oppstart offentlig reguleringsplan Den vedtok kommunaldirektør oppstart av offentlig områdereguleringsplan for sentrale deler av Wergeland (I medhold av plan- og bygningslovens ) 4.4. Kunngjøring og annonsering Private hjemmelshavere (alle grunneiere innenfor definert arbeidsområde) naboer og gjenboere samt berørte etater ble varslet med brev datert 14. februar Planen ble samtidig annonsert i "kommunetorget" i BA og BT, med frist for merknader den 6. april Informasjonsmøte Den 10. mars 2010 ble det avholdt informasjonsmøte på Wergeland. Møtet ble holdt i lokalene til FAV- gruppen på Mindemyren fra kl grunneiere, naboer og utbyggere var til stede. Bergen kommune var representert med 7 personer (inkl. konsulenter). ). Referat fra møtet ble lagt ut på Wergelandnettsiden Innspill Det kom inn 26 skriftlige innspill til planarbeidet, 12 fra private hjemmelshavere, 2 fra andre berørte parter og 12 fra offentlige etater. 4.7 Offentlig ettersyn Byrådet behandlet forslag til reguleringsplan i møte som sak og gjorde vedtak om at planen skulle legges ut til offentlig ettersyn Kunngjøring og annonsering Private hjemmelshavere (alle grunneiere innenfor definert arbeidsområde) naboer og gjenboere samt berørte etater ble varslet med brev datert 26.mai Planen ble annonsert i lokalpressen Frist for merknader var 30. august Informasjonsmøte 21.juni 2011 ble det avholdt informasjonsmøte om planforslaget i Rådhuskantinen fra kl Møtet hadde stort fremmøte Merknader Det kom inn 11 uttalelser fra offentlige etater og 21 ulike merknader/protester fra private. To av de private merknadene ble sendt av mange personer, den ene av 40 personer, mens den andre hadde 80 avsendere. 18

19 5. Gjeldende planstatus Wergeland, lokalsenter S11 omtales særskilt i gjeldende kommuneplan. Detaljplaner er stort sett av eldre dato, bortsett fra reguleringsplan for bybanen og nyregulert Fanhallkvartal. 19

20 5.1. Kommuneplanen Kommuneplanens arealdel,vedtatt 25 juni 2007, angir i pkt. 22 "Senterområder", en rekke generelle krav som skal oppfylles ved detaljplanelgging og utvikling av lokalsentrene: For Lokalsentra og bybanestopp anbefales det å legge til grunn en høy og intensiv utbygging innenfor en gangavstand på 200 meter fra stoppet. Maks. 250 % BRA - bruksareal, 3 5 etasjer, opptil 6 for enkeltbygg. Urban utforming med offentlige byrom. Parkering i underjordiske anlegg. Reguleringsplaner skal omfatte alle tilstøtende byrom (plasser, allmenninger, gater og parker). Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom og ha sammenhengende fasadeliv. Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, historiske strukturer og kulturminner mv. Byrom og viktige gangforbindelser skal reguleres til offentlig trafikkområde eller friområde eller på annen måte sikres fullverdig og varig allmenn tilgjengelighet. Nødvendig kjøring i byrommene skal ivaretas med fartsreduserende tiltak. Parkeringsplasser skal legges i underjordiske anlegg, kjellere eller i bygg som ikke har fasade mot byrom. Ved fortetting i eksisterende boligområder er det en målsetting at nærmiljøet tilføres nye eller forbedrede kvaliteter, spesielt i forhold til grøntstruktur og trafikksikkerhet, dersom området har mangelfulle kvaliteter i utgangspunktet. (pkt. 23) 5.2 Kommunedelplan for Landås I reguleringsplanen ligger området øst for Storetveitvegen innenfor kommunedelplan for Landås. Planområdet er i kommunedeplanen vist som næringsområde, byggeområder der det skal utarbeides reguleringsplan og Idrett. 20

21 5.3 Reguleringsplaner FØLGENDE REGULERINGSPLANER GJELDER INNENFOR ARBEIDSOMRÅDET: FINNBERGSÅSEN MINDEREGULERINGEN GRENSE FOR ARBEIDSOMRÅDE FANAHALLKVARTALET BYBANEN STORETVEIT, WERGELAND FINNBERGSÅSEN MINDEREGULERINGEN FANAHALLKVARTALET BYBANEN STORETVEIT, WERGELAND MINDEMYREN VEG-TRAFIKK- AREALDISPOSISJONSPLAN MINDEMYREN VEG-TRAFIKK- AREALDISPOSISJONSPLAN Deler av følgende gjeldende reguleringsplaner inngår i arbeidsområdet Årstad Finnbergåsen regulert til bolig Årstad/Fana Mindereguleringen , regulert til boliger, veifremføringer og byggelinjer Årstad gnr. 13, bnr. 140 m.fl. Fanahallkvartalet , regulert til Almennyttig, bolig,forretning, kontor og bevertning Årstad. Bybane i Bergen, Delstrekning 3: Edvard Griegs vei - Wergeland , regulert til bybanetrase og veiareal Fana gnr. 13, Storetveit Wergeland , regulert til industri, parkbelte samt forretning i Minde alle 4 og Årstad gnr. 15 Mindemyren , regulert endring av parkbeltet Årstad Storetveitvegen (E68) Strekningen: Hagerupsvei - Gamle Bygrensen , regulert veiutvidelse og avkjørselsanering samt boliger i Storetveitvn. 19 og

22 5.4 Strategiprogram for Wergeland lokalenter Byrådet vedtok i 2008 et Strategiprogram for videre byutvikling på Wergeland. Programmet ble utarbeidet for å tydeliggjøre målsettingene i kommuneplanens arealdel for dette konkrete området. 22

23 Byråden for klima, miljø og byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: De offentlige målsettingene for bybaneknutepunktet Wergeland (S 11) i kommuneplanens arealdel utdypes ved følgende strategiprogram: 1. Senterområdet S 11 deles i fire områder (jfr vedlegg 1): a. Ferdig utbygd område, W 1, skal beholde eksisterende struktur. b. Fortettingsområde, W 2, mellom Nyhaugvegen og Storetveitvegen, utvikles som sentrumsnært boligområde, hvor utfordringer knyttet til adkomst, parkering og felles grønnstruktur, skal søkes løst i god balanse opp mot eksisterende bygningsskala og naboskap. Det understrekes behov for et sammenhengende planområde for å etablere en helhetlig framtidig struktur. Dersom dette skal kunne gjennomføres, bør det utvikles nye arbeidsformer i møtet mellom private forslagstillere og kommunen. c. Fortettingsområde, W 3, eplehagene på Fageråsen, utvikles som sentrumsnært boligområde, hvor utfordringer knyttet til teknisk infrastruktur skal søkes løst i god balanse opp mot tilgrensende områdes bygningsskala og naboskap. d. Sentrumsområdet (W 4), videreutvikles som urbant sentrumsområde ved å komplettere allerede påbegynte urbane strukturer, ihht kommuneplanen Wergelands allmenning utvikles som byrom som forbinder Wergeland sentrum på tvers av Storetveitvegen ved bybanens tunnelportal, (jfr prinsippforslag i vedlegg 1). Endelig lokalisering og utforming av plassen fastlegges i reguleringsplan. 3. Innenfor W 4 må det legges vekt på å utvikle en urban kontekst i byrommet som følger Inndalsvegen /Storetveitvegen, med spesiell vekt på det nye urbane sentrum mellom bybanestoppet og vestsiden av gaten med gode betingelser for fotgjengere som skal krysse dalen på dette punktet. 4. Alle utviklingsprosjekt innenfor senterområdet skal bidra forholdsmessig til eta blering av ny, og oppgradering av eksisterende offentlig infrastruktur, herunder ny offentlig Wergelands plass ved bybanestoppet. Det må inntas rekkefølgebestemmelse om dette i alle reguleringsplaner innenfor S

24 5.5. Privat planforslag ble det varslet oppstart privat planarbeid kalt Eikeveien som omfattet arealet vest for Storetveitvegen på Wergeland. Tilakshaver var FAV Eiendomsutvikling AS som var grunneier i nedre del av området. Motstand fra mange grunneiere i området, vanskelige adkomstforhold og usikkrhet mht. rammer for utviklingen rundt bybanestoppet medførte at planarbeidet ble stilt i bero ble det varslet oppstart privat planarbeid kalt Wergeland vest, for samme område men utvidet vestover med areal for mulig tilkomst fra Kanalveien på Mindemyren. Tiltakshavere var Boetablering AS, AS Ole Strønen og Kanalveien 88 AS (FAV) ble det avholdt et omfattende koordineringsmøte med tiltakshavere og planleggere for flere private planer innenfor fortettingsområdet S11 Wergeland. Vedtatt strategiprogram, Kulturminnegrunnlag og mulighetsstudie for trafikkløsningen på WergeWERGELAND VEST land ble presentert. KOMPAS as KOMPAS Det ble senere avgjort at veispørsmålet ville bli håndtert som offentlig plan, og det ble vedtatt at arealene vest for Storetveitvegen skulle inngå i planarbeidet. 24

25 6. Arbeidsområdet - dagens situasjon Wergeland har siden mellomkrigstiden vært et lokalsenter. Området ligger på den gamle grensen mellom Bergen og Fana, (etter Årstad ble innlemmet i Bergen i 1916). Området er et knutepunkt i Bergensdalen, der tverrforbindelsen Minde Allè og Fageråsveien krysser en av Bergens innfartsårer i Storetveitveien/Inndalsveien. 25

26 6.1. Beliggenhet og avgrensning Arbeidsområdet omfatter kollektivknutepunktet for Bybanen på Wergeland, med viktig byttepunkt mot buss i Storetveitveien og tverrforbindelse i Bergensdalen. I vest grenser ( og delvis overlapper) arbeidsområdet mot oppstartet reguleringsarbeid på "Minde allmenning" som omfatter eiendommene til Tine, FAV og NRK. Mot nord grenser arbeidsområdet mot eksisterende bebyggelse i Finnbergåsen og inn til nyetablert Bybanetracè. I sørøst grenser arbeidsområdet mot næringsbygg i Storetveitveien/Fageråsveien og har overlapping med pågående planarbeid v/rema kjøpesenter og arealene øst for Bybanen. I sør grenser arbeidsområdet mot eksisterende villastrøk i Nyhaugveien. Endelig plangrense mot tilliggende planarbeid i vest og øst vil bli justert etter høringsrunden. 26

27 6.2 Eksisterende bruk i området og tilstøtende arealer Arbeidsområdets søndre del består i hovedsak av trehusbebyggelse med boliger. Boligene har dels adkomst sørfra via Nyhaugveien, nordre del har fra Eikeveien mens byggene langs Minde Alle og storetveitveien har adkomst fra disse. I vest ligger et parkerings- og næringsbygg med adkomst fra Kanalveien. Området grenser i vest mot næringsarealer med bl.a. Tine meierier og NRK, og der det pågår planarbeid med tanke på ytterligere næringsutvikling. Arbeidsområdets nordre del består av veitraseer park og nyregulert bolig- og næringsbygg. I øst består området av vei og bybanestopp og i sørøst grenser det mot dagligvarebutikk og nærings- og boligbygg. I naboområdet mot øst ligger det en ballbane og barnehage og sør for arbeidsområdet er det i hovedsak villabebyggelse. Den gamle bygrensen går langs Minde allè og gjennom nordre del av planområdet. Bebyggelsen gjenspeiler dette med bymessig blokkbebyggelse på bysiden mot nord og villabebebyggelse på Fanasiden i sør. Frodige villahager og blokkbebyggelsens fellesareal gir et grønt uttrykk til Wergeland, men det er svært få offentlige grønnareal i planområdet. 27

28 6.3 Topografi og landskapstrekk LANDSKAPSFORM OG SAMMENHENGER LANDSKAPSFORM OG SAMMENHENGER Viktig landskapsrom Mindre landskapsrom Høyde Elv, kanal, innsjø Market rygg Romdannende skrent Koter (5m) Plangrense N WERGELAND SENTRUM - OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART 3 - VERSJON 3 - APRIL 2010 Wergeland sentrum ligger på et lite platå mellom Fageråsen og Finnbergåsen, løftet litt over dalbunnen i Bergensdalen. Stedet ligger vestvendt, med gode solforhold i sommerhalvåret. Vinterstid går solen tidlig ned bak Løvstakken, med lange skygger over Wergeland. I bakkant av landskapsrommet hever terrenget seg mot Langhaugen. Her ligger i dag en ballbane på det området som før var Raudtjern; et sidevassdrag i Bergensdalen. I søndre del av planområdet strekker forlengelsen av Fageråsen seg ut mot Mindemyren. Her er det en høydeforskjell på 20 meter mellom Storetveitveien og flaten ned på Mindmyren. Utbygging av NRK, Martens og tidligere Bergensmeieriet på 50-60tallet, har skapt et skarpt skille mellom flate industritomer på tidligere myrland, opp mot villaeiendommene i planområdet langs Eikeveien, Nyhaugveien og Storetveiveien m

29 6.4 Eiendomsstruktur EIENDOMSKART EIENDOMSKART Offentlige Private grunneiere Næring/ bedrifter relatert til eiendomsforvaltning, feltutbygging: BOETABLERING EIENDOMMEN EIKEVEGEN FAV HUI HOLDING UTVIKLING MADSEN MINDE ALLE 1 NRK REITAN STRØNNEN TINE Plangrense N WERGELAND SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART VERSJON 3 - APRIL 2010 En vesentlig del av arbeidsområdet er offentlig veiareal, Minde Allè, Storetveitveien, Eikeveien, Inndalsveien og Trikkesløyfeparken. Planen omslutter Fanakvartalet som er regulert i egen plan. I randsonen og langs veiene eier bedrifter som REITAN, NRK, FAV, TINE, STRØNEN og BOETABLERING, mens kjerneområdet består av 14 private boligeiendommer. I området vest for Storetveitveien er idag 17 bygninger, med 37 boenheter og 84 bosatte. Boligarealet utgjør tilsammen ca m2, mens det er næring i nedre del mot vest og mot Minde Allè/Storetveitveien på tilsammen 2070 m2. 29

30 6.5 Kulturminneverdier HISTORISKE STRUKTURER OG KULTURMINNER Vossebanen, 1884 Trikkelinje 1 til Fredrik Stangs vei HISTORISKE STRUKTURER OG KULTURMINNER Minde jernbanestasjon, Trikkesløyfen /66 Bevaringsverdige bygg Områder anbefalt regulert til spesialområde vern Tidligere kommunegrense mellom Bergen og Fana Lonen lagt i en kanal, Ortofoto1950 Lonen Kart 1927 Elvebakken Kart 1927 Vann/ elv Trikkelinje endestopp Vossabanen og Minde stasjon Tilkomstvei Plangrense KILDER: Wergeland - Kulturminnegrunnlaget. Byantikvaren, 2008 Næringskorridoren - Kulturminnegrunnlaget. Byantikvaren, 1997 Ortofoto 1951 N WERGELAND SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART VERSJON 3 - APRIL 2010 Skiftekart over Storetveit gård (gnr 13 i Fana) fra 1859 viser Wergeland før utskiftingen i Kartet viser at det ikke har vært etablert veier eller tidligere bygninger på Wergeland før Minde stasjon ble opprettet like før Fageråsveien som opprinnelig begynte i Fjøsangerveien og strakk seg helt opp til Slettebakken/Landås, ga grunnlag for et stoppested for Vossebanen på Minde. Stoppestedet ga så igjen større grunnlag for at bosetning og villabebyggelse vokste raskt fram i Wergelandsområdet. Da Årstad ble innlemmet i Bergen i 1915 ble ble Mindeområdet ganske raskt regulert til byvekstareal for Bergen. Det meste av området fra Solheimsviken til Wergeland ble bygget ut i løpet av mellomkrigstiden. Melom trikkesløyfen, Storetveitvegen og Minde allè ble det i 1930-årene reist flere næringsbygg, kino og etter hvert bensinstasjon. Inndalsveien ble etablert som hovedinnfartsåre, trikketraseen fra Bergen sentrum til trikkesløyfen på Wergeland (1928) ga området god kollektivdekning. Fana kommune bygget Storetveitveien i forlengelse av Inndalsveien. Dette ble raskt en traffikert innfartsåre til Bergen. Det eksisterende lokalsenteret på Wergeland var utslaggivende for etablering av bybanestopp på den nye Bybanen, som ble åpnet i Byantikvaren utarbeidet i juni 2008 et kulturminnegrunnlag for lokalsenterområdet i forbindelse med strategiprogrammet for Wergeland. Kulturminnegrunnlaget peker på at villautbyggingen ved Wergeland er en viktig del av byens historie. Veiløpene har også stor betydning for områdets karakter. Utbyggingen skjedde i hovedsak langs de eksisterende og nye innfartsårene. Her fant også etablering av næringsstrukturer sted.dette er strukturer som er spesielt viktige for bevaring av områdets identitet, og som er sårbare for store og små endringer. Bygningsrekken med buebygg ved Fageråsveien, Fanahallkvartalet og Trikkekiosken er alle bygg fra perioden , som vitner om næringshistorien på Wergeland. Disse næringsbyggene er sterkt identitetsskapende på Wergeland. 30

31 31

32 6.6 Eksisterende bebyggelse VIKTIGE BYROM OG FASADER VIKTIGE BYROM OG FASADE Eksisterende Byfasader Offentlige grøntareal Viktige gangforbindelser Planlagt Nye byfasader Prinsipplan for utvikling av bybanepunktet Viktig Byrom Mulig byrom mot Mindemyren Mulige byfasader langs Storetveitvegen/Inndalsvegen Plangrense N WERGELAND SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART VERSJON 3 - APRIL 2010 Viktige byfasader i og rundt planområdet, er i hovedsak Fanahallkvartalet og næringsbyggene i bunnen av Fageråsveien. Disse fasaderekkene representerer deler av det opprinnelige Wergeland fra mellomkrigstiden. Vest for Storetveitvegen er det i hovedsak spredt villabebyggelse. Området øst for Storetveitveien er i stor endring og under regulering. I dag preges området av REMAs forretningsbygg i Fageråsveien 2. Det er forutsatt utbygging av næringsbygget, og derved muligheter for nye byfasader ut mot offentlige plassrom på Wergeland. Øst for bybanetrasèen er deler av villabebyggelsen revet, og nye boligkomplekser under regulering. I nord preges området av "Trikkesløyfeparken", med verneverdig sporveiskiosk og terrengmur mot Svaneviksveien og Finnbergåsen. 32

33 33

34 6.7 Vei og trafikkforhold OVERORDNET KJØRETRAFIKK ådt 6000 ådt ådt 6000 ådt ådt OVERORDNET KJØRETRAFIKK Trafikkmengder (2015 nivå) Gjennomgangstrafikk Lokaltrafikk Plangrense N WERGELAND SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART 8 - VERSJON 3 - APRIL Vei og trafikksituasjon Wergeland er lokalisert på gamle E39, som tidligere var hovedinnfartsåren fra sør, og er fremdeles en viktig del av hovedveisystemet i Bergensdalen. Strekningen fra Danmarksplass via Inndalsveien, Storetveitveien og Nesttunveien til Nesttun har historisk sett vært en høyt trafikkert innfartsåre dominert av gjennomkjøringstrafikk / fjerntrafikk. Etter utbygging av søndre innfartsåre langs Fjøsangerveien og Sjølinjen har funksjonen som innfartsåre blitt redusert. Gamle E39 mellom Nesttun og Danmarksplass har gradvis fått en transportfunksjon som kollektivtrase og hovedforbindelse til bolig- og næringsområdene mellom Nesttun og sentrum. Wergeland har i større grad fått funksjon som transportknutepunkt ved å være koblingspunkt til tverrforbindelser mellom hovedinnfartsåren fra sør (sjølinjen / Fjøsangerveien) og bolig-/næringsområdene øst i Bergensdalen. Innfartsårefunksjonen ble ytterligere redusert i 2000/2001 når forbindelsen Midttun-Hop ble åpnet. Denne leder trafikk fra Nesttun m/omegn til søndre innfartsåre og avlaster eksisterende veg Nesttun-Paradis-Danmarksplass. Wergeland har opprettholdt/forsterket sin funksjon som knutepunkt, og trafikk til/fra boligog næringsområder øst i Bergensdalen ledes gjennom Wergeland til søndre innfartsåre. Kollektivtraseen mellom Nesttun og sentrum som før gikk i blandet trafikk gjennom Wergeland er flyttet over på egen trase (bybanen). Eventuelle fremtidige fremkommelighetsproblemer på strekningen går således ikke ut over kollektivtrafikken, bortsett fra tilbringersystemet til bybanen. Etter Bybanen åpnet sommeren 2010 er trafikken i Inndalsveien enveiskjørt mot nord, og redusert kraftig, til ca 1/3. Wergelands funksjon som trafikkfordelingspunkt har økt, og er sammen med Storetveitvegen /Minde Allè en viktig tverrforbindelse i Bergensdalen. Trafikkvolumet ligger på ÅDT. Kapasiteten i vegsystemet er i dag fullt utnyttet i rushperiodene m

35 KOLLEKTIVHOLDEPLASSER OG TRASEER KOLLEKTIVHOLDEPLASSER OG TRASEER Bybane trasè og holdeplass - 15 min. frekvens Buss traseer og holdeplass - linje 12 og min. frekvens - linje 81, 83 og min. frekvens Plangrense N m WERGELAND SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART 7 - VERSJON 3 - APRIL Bybanen Bybanen mellom Bergen sentrum og Nesttun åpnet i juni 2010 med Wergeland som ett av 15 stopp. Etableringen av Bybanen har styrket stedet som kollektiv- og transportknutepunkt; Wergeland er definert som den (nåværende og kommende) 3. største holdplassen mht til antall arbeids og boligrelaterte reiser. Antall mennesker som skal til og fra Bybanen eller gjennom området hver dag, vil øke sterkt i takt med ny utbygging i området og på Mindemyren. Wergeland er definert som et viktig byttepunkt langs Bybanen mht til overgang mot tverrgående busslinjer i Bergensdalen. Holdeplassen er også vurdert som hentepunkt ved evt. driftsstans på Bybanen. Holdeplassen på Wergeland er plassert nord for munningen av Wergelandstunnelen. Den ligger periodeveis i slagskyggen av tunnelen, presset inn mellom Fanahallkvartalet og en liten kolle øst for Inndalsveien. Det går i dag envegstrafikk i gaten, og holdeplassen oppleves som knapp og lite romslig. Den er ikke optimal mht. til tilgjengelighet, barrierer og universell utforming Buss Busstrafikken mellom Bergen sentrum og Nesttun gikk frem til byggingen av bybanen, i all hovedsak gjennom Storetveitveien og Inndalsveien. Det var høy frekvens på bussavgangene på denne strekningen. Holdeplassene på Wergeland har vært flyttet i forbindelse med bybaneutbyggingen og er nå under ny endring etter åpningen av Bybanen i sommer. I tilknytning til bybanestoppet på Wergeland er det lagt opp til flere nye bussforbindelser fra høsten Disse vil være basert på korrespondanse eller overgangsmulighet mellom buss og bybane på Wergeland. 35

36 6.7.4 Fotgjengertilgjengelighet og gangakser BEVEGELSESMØNSTER FOR GÅENDE OG SYKLENDE Undergang for gående og syklende Planlagt Løvstien BEVEGELSESMØNSTER FOR GÅENDE OG SYKLENDE Bybane linje og holdeplasser Hovedsykkelveger (sykkelstrategi) Hovedatkomst til Wergeland for fotgjengere og syklister Mulig snarvei Undergang for gående og syklende Viktig retning for fotgjengere og syklister Barriere (Fjøsangeveien) Fremtidige brukere av Wergelands holdeplass Plangrense N WERGELAND SENTRUM - OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART 1 - VERSJON 3 - APRIL 2010 Fotgjengertrafikken på Wergeland følger stort sett dagens hovedgatenett; med Storetveitveien, Minde Allè, Inndalsveien og Fageråsveien. Det finnes i tillegg et godt utbygget nettverk av lokale tilkomstveier til mellom- og etterkrigsbebyggelsen i randsonen rundt sentrumsområdet. Barnetråkkregisteringer rundt Bybanestoppet viser et godt og finmasket gangveisystem, som kan optimaliseres ved enkle tiltak. Hovedbarrieren for fotgjengertrafikken finnes mot eksisterende industrianlegg langs Kanalveien v/tine,fav/nrk. I tillegg oppleves hovedveien gjennom sentrumsområdet som en stor barriere overfor fotgjengere, med sin hovedveisutforming. Veien har dårlig teknisk standard på fortaus og plassarealene mht til fortausbredder, barrierer, universell utforming, trygghetsfølelse og trafikksikkerhet. Plassdannelsen rundt- og tilkomsten til Bybanestoppet, er knapp og uoversiktlig m

37 37

38 6.7.5 Sykkelveinett Det er ingen tilrettelagte sykkelveier i eller ved planområdet idag. Sykkelstrategi for Bergen ( ) i Bergensprogrammet har utpekt Kanalveien som hovedrute langs Mindemyren og Minde Allè/ Storetveitveien som hovedrute på tvers av Bergensdalen (markert med rødt) Inndalsveien og Storetveiveien er valgt som bydelsruter (blå). Wergeland er også en viktig del av den diagonale sykkelforbindelsen mellom Fjøsanger og Haukeland/ Landås Parkering Parkering for boligene i området skjer i hovedsak på egen tomt. Innenfor planområdet er det etablert et p-anlegg i grensen mot vest med adkomst fra Kanalveien. Forretningene sør for Fageråsveien og på vestsiden av Storetveitveien benytter i hovedsak gratis p-plass utenfor REMA. I Eikeveien er det tidsavgrenset avgiftsparkering. 38

39 6.8 Viktige målpunkt Private og offentlige servicetilbud VIKTIGE LOKALMÅLPUNKT Leaparken Fridalen skole Langhaugen videregående skole Tine Kristianborg videregående skole Planlagt Løvstien Rema 1000 NRK VIKTIGE LOKALMÅLPUNKT Offentlige bygg Tveitevannet Minde skole Friområder/ Park Sletten senteret Private/ Næring Plangrense Slettebakken skole N m WERGELAND SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART 2 - VERSJON 3 - APRIL 2010 Det finnes et rikt tilbud av offentlige og private servicetilbud innen gang-sykkelavstand til planområdet; Offentlig service innenfor og nær planområdet: Minde barnehage, 60 plasser Fridalen skole Slettebakken skole / International school of Bergen Gimle ungdomsskole Langhaugen videregående skole Christianborg videregående skole Spesialskole Da Vinci Montessoriskole i Leaparken Fotballbane / idrettsplass ved Raudtjern Leaparken Trikkesløyfeparken Tveitevannet friområde Løvstien- Løvstakken Privat service innenfor og i nærheten av planområdet: Fageråsveien 2 (REMA), dagligvarer, bakeri, møbler, legesenter, tannlege, fysioterapi, apotek Storetveitveien 10, bank, flere spesialbutikker Storetveitveien 13-15, frisør og eiendomsmegler Storetveitvien 1-5 bank, flere spesialbutikker Fageråsveien 1, Storetveitveien 20-26, variert spekter av spesialbutikker Eikeveien 2. Tannlege Sletten shoppingsenter; Vinmonopol, bokhandel, klær, mv. Private barnehager: Inndalen barnehage- Inndalsveien 88, Fridalens kirkes åpne barnehage, Leaparken Montessori barnehage mv. 39

40 6.9 Støy Storetveitveien og Inndalsveien er de store støykildene vedrørende luftoverført støy fra biltrafikk. Etter Bybanen åpnet i juni 2010 er trafikkmengden i Inndalsveien redusert, men Bybanen er vurdert som en ny støykilde (strukturlyd og vibrasjoner). Bybanen utbygging har i forbindelse med utbyggingen utført støytiltak på eksisterende bebyggelse i området Vann og avløp Det er utarbeidet VA-rammeplan for området. I forbindelse med Byaneutbyggingen har VA-etaten oppgradert ledningsnettet langs banetraseèn. VA- nettet er foreløpig avsluttet ved bybanestoppet på Wergeland, i påvente av reguleringsplanavklaring. Vannet i området leveres fra Svartediket vannbehandlingsanlegg, og avløpet i området føres til kommunale avløpsrenseanlegg på Knappen. Det ligger i dag kommunalt VA- nett m/tilhørende anlegg over reguleringsområdet. Overvann skal håndteres lokalt ved hjelp av infiltrasjon og fordrøying iht. VA- normen. Det er lagt inn hensynssone for sikring av urban flomvei gjennom området Energi Wergeland ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegget knyttet til forbrenningsanlegget i Rådalen. Det er lagt frem fjernvarmeledning til området, slik at fremtidig og eksisterende bebyggelse kan få energiforsyning fra fjernvarmenettet Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet ROS-analyse for området. Det er identifisert 7 tema eller uønskede hendelser som er vurdert: 1. Skred/ras/ustabil grunn, 2. Flom/Ekstremnedbør, 3. Radon, 4. Støy, 5. Luftforurensing, 6. Trafikksikkerhet og 7. Kulturminner. Det er ikke funnet kritiske hendelser som tilsier at planen ikke kan gjennomføres. Det er ikke avdekket forhold som gjør at planen ikke bør vedtas. Det vanskeligste punktet er luftforurensing og støy ettersom Wergeland allerede er et område som er utsatt for begge deler. For at ulempene med støy og luftforurensing ikke skal øke, er det viktig å fortette slik som Wergelandplanen legger opp til. Dersom disse nye boligene kom lenger vekk fra byen der det er færre fortettingsulemper, er sannsynligheten stor for at de som er bosatt der bruker bil til jobb og forurenser og støyer for de som er bosatt i Bergensdalen. 40

41 7. Beskrivelse av planforslaget Wergeland er i dag et lokalsenter som står foran en transformasjonsprosess til et attraktivt og bynært bolig- og nærings-område langs kollektivaksen Bybanen. Etableringen av Bybanen, med stopp på Wergeland, har styrket stedet som kollektiv og transportknutepunkt. Antall mennesker som skal til og fra Bybanen eller gjennom området hver dag, vil øke sterkt i takt med ny utbygging i området og på Mindemyren. Plan-forslaget legger opp til et moderne knutepunkt for kollektivtransport, med nye, sterke offentlige byrom og allmenninger for god fotgjengertilgjengelighet mellom sentrum og tilgrensende områder. 41

42 7.1 Overordnede føringer for bystrukturen EKSISTERENDE OG PLANLAGT BYSTRUKTUR Fanahallkvartallet Bybane holdeplass Wergeland Terrase EKSISTERENDE OG PLANLAGT BYSTRUKTUR Bybane trasè Ny bygg KP Senterområde (N) KP Næringsareal videreutvikling Mindemyren områderegulerings byrom konsept W4 - Sentrumsområde for lokalsenter S11 Plangrense N WERGELAND SENTRUM - OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART 4 - VERSJON 3 - APRIL 2010 Bakgrunnen for planarbeidet har vært å utvikle Wergeland til et viktig kollektiv- og transportknutepunkt, der hensynet til kapasitet, fremkommelighet og trafikksikkerhet blir ivaretatt og optimalisert, samtidig som nærområdet rundt banstoppet urbaniseres og fortettes i henhold til kommunens overordnete målsetting om å redusere byspredningen. 42 Fremtidig bystruktur på Wergeland må ta utgangspunkt i kommuneplanens senterområde S11 vist med brunt, og en omforming av kjerneområdet i dette, markert med oransje linje, der Strategiprogrammet har anbefalt høy utnytting og urban utforming med fredeliggjorte byrom. Bygg som planlagt i aktuelle private planer er vist med gule linjer. Det viktigste nye utbyggingspotensialet er på Mindemyren som i kommuneplan er pekt ut som omformingsområde for næringsutvikling. I pågående planarbeid for det området er det lagt opp til at Wergeland vil være et viktig bybaneknutepunkt for den sentrale delen av Mindemyren, og at tverrforbindelsen her vil få stor gangtrafikk av arbeidstakere og besøkende m

43 7.2 Forhold til tilstøtende planer I tråd med vedtaket i strategiprogrammet for Wergeland og målsetningene med planarbeidet, har det vært arbeidet på tvers av plangrensen mot øvrige pågående planarbeid på Wergeland. Prosjektgruppen har hatt flere møter med tiltakshavere og deres konsulenter vedr. planer øst for området: Wergeland lokalsenter vest for området: Minde allmenning og områdereguleringsplan for Mindemyren (offentlig plan) Nord i planområdet: regulering av Fanahallkvartalet. Hovedfokus i samarbeidet har vært å sikre og styrke offentlige allmenninger for gang og sykkelforbindelser på tvers av Bergensdalen og plangrensene. I Planen for "Wergeland lokalsenter" er "Wergelands allmenning" fra Raudtjern til Storetveitveien innarbeidet. Uvidelse av barnehage, reduksjon av overflateparkering og nye byromsfasader er drøftet og vurdert. Planen for "Fanahallkvartalet" ivaretar målsetningen om høy og intensiv utnyttelse av byggeareal nær bybanen. I tillegg sikrer planen leke- og uteoppholdsarealer i Trikkesløyfeparken nord i planområdet. 43

44 Idéskisse for Mindeallmenning Offentlig områderegulering for Mindemyren og privat planforslag for "Minde allmenning" ivaretar planforslagets hovedgrep med offenlige allmeninninger og gater på tvers av dalen. 44

45 7.3 Byromsstruktur 1 2 Raudtjern Wergeland torg 3 Planens hovedgrep er 3 allmenninger på tvers av Bergensdalen, med felles møtepunkt ved kollektivbyttepunktet Wergeland torg: 1. Den ene er utvidelsen av Minde Allè -fra Kanalveien til Wergeland. 2. Den andre er "Wergelandsallmenningen"- Fra Kanalveien gjennom Tine og Rema- frem til Raudtjern. 3. Den tredje er "Grønnallmenningen"- fra Kanalveien, via "Martens"- frem til Wergeland , ,7 +36 Wergeland Torg , Bybanen Parkering +20,8 +17,4 Parkering +17,4 +14,1 Parkering +14,1 Snitt gjennom Wergelandallmenningen Hovedaksen Wergelandsallmenningen forbinder Åssiden ved Raudtjern i øst, til Løvstien og Løvstakken i vest, via kollektivbyttepunktet på Wergeland torg (Storetveitvegen) kryssing av Kanalveien og undergang under Fjøsangerveien. 45

46 fo 60 m2 Sy 22 kk Sy el Illu kk el n ke ve ie e Ei ind all é M g B 16 M m m Lek m2 C stopp 26,5 26,5 467 m2 G Lek ca m2 I ca m2 35 E F 341 m2 634 m2 Fag H 36 erås veie n 680 m2 905 m2 37 Sto retv 173 m2 eie n 181 m2 eitv D K m2 281 m2 388 m2 g Buss- J 23 A Allmennin ca32 18M 24 Lek ing enn Allm stopp m2 22 m ,5 376 m m2 399 m2 24 Buss- ennin Allm m ,5 BYBANE N m2 531 m2 28 A 19 m m2 0 7 m2 Alle Allmenningene er regulert til offentlige uterom. Lokaliseringen er syd-vestlig. I planprosessen er det jobbet detaljert med bredder og stigningsforhold, for at de offenlige uterommene skal kunne bygges iht til krav om universell tilgjengelighet og kunne tilfredsstille leke- og rekreasjonsbehovene best mulig for de fremtidige brukere og beboere. Det er sikret tilstrekkelig bredder i uterommene til treplantinger og allèer, og krav til planting er innarbeidet i regulerginsbestemmelsene. Allmenningene er definert noe ulikt mht. til utforming og bruk: Minde Allè: kjørevei m stor trafikk, primærsykkelrute, fortau og allèplanting Wergelandsallmenningen: tverraksen i dalen og handelsakse Grønnallmenningen: diagonalaksen gjennom området, med grøntanlegg og lekeoppholdsarealer for boligene. God sykkeltilgjengelighet M

47 Wergeland Torg samler alle gang- og sykkelveiforbindelsene i området, samtidig som kollektivholdeplassene for bybane og buss ligger her. Det er også lagt opp til en stor plassdannelse på vestsiden av Storetveivegen, der de to allmenningen møtes. Planen har frigitt søndre del av Inndalsveien som kjørevei, til fotgjengerareal for gående og kollektivpassasjerer. Storetveitveien- Minde Allè er justert noe mot vest, for å gi tilstrekkelig rom rundt bybanestopp og bussholdspalss i felles møtepunkt. Storetveitveien- Minde Allè blir fredeliggjort fra krysset v/rundkjøringen i Storetveitveien, til krysset Minde Allè/Eikeveien, med mimimumskapasitet for gjennomkjøring (2 feltsvei, 30km/t) opphøyde gangfelt, lysregulering, universelt utformede gangarealer og kvalitetsdekker. Eikeveien blir 2-vegskørt inn til Trikksløyfeparken, og envegskjørt videre inn i Inndalsveien. Planforslaget viser snuhammer v/parken og HC-parkering langs østre fortau. På østsiden av Storetveitveien er Wergelandsallmenning foreslått avgrenset mot sør med et nytt bygg i 5 etasjer. Bygget rommer nedkjørsel for p-anlegg under bakken. Bygget supplerer den eksisterende og verneverdige urbane bystrukturen med det bueformede forretningsbygget i Fageråsveien. Bygget vil stå svært eksponert; midt i sentrum og delvis oppå Bybanetraseen. Det vil derfor settes krav til utforming og arkitektonisk kvalitet. 47

48 Planen foreslår 3 nye bykvartaler i nordre del av planområdet, mot Minde Allè og Tine/FAV. Kvartalene har forretning og kontor i 2-3 etasjer og boliger i de øverste etg. Det er også parkeringsanlegg i deler av kvartalene. I søndre del av planområdet er det forslått lamellblokker med boligformål. (noe næring i fasader mot Storetveitveien). Blokkene ligger vestvendt i skrånende terreng, med gode utsikts- og solforhold og støyskjermede ute-oppholdsarelaer med gode solforhold i grensen ned mot Grønnallmenningen. Tilkomsten til hele byggemorådet er fra vest, via Kanalveien. Det er lagt opp til felles parkeringsanlegg under bakken (2 stk) med adkomst til anleggene via heis/trapperom fra offentlig allmenning. Alle nybygg er vurdert opp mot høyde og volum på tilstøtende eksisterende bygg, slik at nye bygningsvolumer tilpasses etablert bebyggelse og topografi på best mulig måte. 48

49 7.4 Kulturminner I følge Byantikvarens kulturminnegrunnlag for Wergeland er villautbyggingen i Wergelandområdet en viktig del av byens historie. Veiløpene vektlegges også som viktige for områdets karakter. Utviklingen av området har i hovedsak skjedd langs de eksisterende og nye innfartsårene og her fant også etablering av næringsstrukturer sted. Bygningsrekken med buebygg ved Fageråsveien, Fanahallkvartalet og Trikkekiosken er alle bygg fra perioden , som vitner om næringshistorien på Wergeland. Disse næringsbyggene er sterkt identitetsskapende på Wergeland og bør få en sentral rolle i utviklingen av området som lokalsenter. Planforslaget bygger i hovedsak på de historiske veiløpene og de nevnte næringsstrukturene, og bygger videre på de urbane knutepunktskvalitetene som ligger i denne bebyggelsen. Med bakgrunn i kommuneplanens målsetting om fortetting av lokalsenteret samt overordnede krav til veiforbindelse på tvers av Bergensdalen, må 3 villaer langs Storetveitveien som er foreslått vernet i kulturminnegrunnlaget vike. Fanahallkvartalet er sikret vern i egen plan mens dette planforslaget angir hensynssone for bevaring av kulturmiljø for Trikkesløyfeparken og Trikkesløyfekiosken, og gir bestemmelser om krav til uttale fra antikvarisk myndighet som foreslått fra Hordaland fylkeskommune. I møter med Byantikvaren og Fylkeskonservatoren er planforslaget presentert og drøftet. 49

50 7.5 Plankart og utnyttelse 50

51 51

52 For å få en tydelig reguleringsplan som viser arealene på en entydig måte i forhold til formål og tomteutnyttelse, reguleres det i to plan. Arealet under bakken er regulert i en egen reguleringsplan, med benevnelsen vertikalnivå 1. Arealene på bakkeplan er regulert til vertikalnivå 2. I planforslaget ligger parkeringskjeller delvis under areal som er regulert til bolig, forretning, kontor og offentlig veigrunn. Det foreslås å legge kjøreadkomst vestfra, fra Kanalveien til parkeringsanlegg i nedre del av tomten. Det gir god lokalisering i området, sentralt men lite sjenerende. Anlegget ligger inn i terrenget og kan ha kapasitet utover områdets egne behov, dersom det kan inngå i en soneparkering som vurderes for naboområdene i øst. I tilstøtende reguleringsarbeid på vestsiden er det lansert ønske om underjordisk parkering og tilkjørsel. Da det er overlapping mellom planene i dette området, kan en alternativ løsning av parkeribng og tilkomst håndteres i den planen. Med reduksjonen av byggehøyden for S4 og S5 etter høringen har planområdet nå til sammen m2 bruksareal, hvorav m2 er vest for Storetveitvegen. Dersom parkeringsanlegget utnyttes fullt ut vil det gi en utnyttelse på 249 %BRA. Det kan være ønskelig å justere fordelingen mellom næringsarealer og boliger, i tabellen (neste side) er det lagt med mer næring på gateplan mot Storetveitvegen enn vist i illustrasjonen under. 52

53 OMRÅDEPLAN FOR WERGELAND AREALER, UTEAREALER, PARKERING B Y G G R E G U L E R T SUM Kont or areal BRA Kont or P- behov (5 pr 1000 m2) Forret nings areal Forret nings P- behov (10 pr1000 m2) BOLIG bruksareal = BRA Boligenheter BRA /75m2 KRAV uteareal= Boligenhet x 15m2 BOLIG P- Behov 1,2 pr 100m2 BRA BOLIG P-areal 25m2 pr plass A S Ap P B S C S Cp P D S E B DEp P F B G B H S I S J S SUM , SUM PARKERINGSBEHOV HELE OMRÅDET UTEAREAL i planen ØVRE PLATÅ 3700 I ALLMENNINGER 40% av arealet 1840 TAKHAGER 1516 SUM 5540 P-HUS plasser P-HUS AREAL PARKERING i planen Under blokk E i to etg. (for D,E,F,H som trenger 118 ) Under blokk A og C i tre etg SUM AREAL HELE OMRÅDET VEST FOR STORETVEITVEGEN Totalt BRA-areal hele området vest for Storetveitvegen GRAD AV UTNYTTING HELE OMRÅDET VEST FOR STORETVEITVEIEN 249 OVERSKUDD UTEAREAL. (Buffer i forhold til bratte bakker og skyggefulle steder) 1676 OVERSKUDD PARKERING K S parkering skjer i naboområdet i øst. S ingen parkering SUM S SUM B 7656 SUM P SUM SBP

54 7.6 Universell utforming (UU) Eksisterende bebygde områder som omformes (fortettes), er ekstra utfordrende med hensyn til kravet om universell utforming. Omforming gir mulighet for formsvar i samsvar med nye krav, samtidig som tilpasning til eksisterende forhold, bygninger og topografi setter begrensinger på optimale løsninger. Planforslagets grunnide er å tilrettelegge for et godt bybaneknutepunkt på Wergeland, samtidig som man sikrer god tilknytning til offentlige gang og sykkelveier ut mot viktige målpunkt i områdene rundt holdeplassen. Busstoppene til tverrgående linjer er plassert helt inn til holdeplassområdet, sentralt på Wergelands torg. Alle offentlige torg og allmenninger har tilstrekkelige bredder til å løse de lokale topografiske utfordringene vedr. krav til stigningsforhold. Storetveitveien og Minde allè optimaliseres en del når det gjelder lengdeprofiler, men gir ikke fortausarelaer som tilfredsstiller kravene mht til stigning. Skyss har valgt å plassere bussholdeplassene sine sentralt, selv om stigningsforholdet langs fortauene er for bratte iht til kravene (se avvik i matrise under pkt veier). Det er plassert 3 handicapplasser for store biler i Eikeveien, med trinnfri, trafikksikker adkomst til bybanestoppet i Inndalsveien. Planforslaget etablerer to nye fredelige allmenninger mellom Wergeland og Mindemyren. Det er lagt opp til at utformingen skal kunne gi ganglinjer med stigning i samsvar med kravet til UU. Det vil gi gode forbindelseslinjer mellom byggene innenfor området og skape god forbindelse til og fra Mindemyren. Universell utforming for nye bygninger blir ivaretatt av nytt nasjonalt regelverk (teknisk forskrift). 54

55 7.7 Leke og uteoppholdsareal Planforslaget har leke- og oppholdsarealer på gateplan ved boligene, mellom lammelblokkene og på allmenningene. Det skal opparbeides leke- og uteoppholdsarealer på 40% av de nye allmenningene, dette utgjør 1840 m2. I tillegg finnes det større parkarealer ved trikkesløyfen og ved idrettsplassen ved Raudtjern, men disse er ikke inkludert i arealet. Planforslaget viser et uteoppholdsareal på 3700 m2. Hele arealet er regulert til offentlig formål. Samlet uteareal til opphold og lek er 5540 m2. Kommuneplanen setter krav om 15m2 pr boenhet i senterområdene. Deler av dette kan dekkes gjennom nærliggende offenlige arealer med trafikksikker tilgjengelighet og/eller takterrasser; til sammen 75% av arealkravet. Planforslaget legger opp til et boligantall der krav om utearel på 15m2 dekkes på gateplan. Dersom planprosessen medfører flere boliger, kan det bli aktuelt å benytte takterrasser i bykvartalene for å dekke nye utearealkrav. Uteoppholdsarealene mellom blokkene i nord-sør retning og allmenningene vil gi varierte solforhold over døgnet. Leke- og uteoppholdsarealene vil i hovedsak ligge skjermet bak bygningene mot støykilden i Storetveitveien. I mellomrommet mellom byggene ved Wergeland torg kan det være aktuelt å sette opp støyskjermer for å få tilfredsstillende støyforhold på oppholdsarealene i vest. A/S3 +46 C/S Wergeland Torg Bybanen +17 Snitt gjennom Grønnallmenningen

56 7.8 Trafikk Veier Trafikken i Storetvedtvegen/Minde alle ligger i dag på ca ÅDT, og kapasiteten i vegsystemet er fullt utnyttet i rushperiodene, dvs. at det ikke er rom for å redusere kapasiteten uten at det gir økte forsinkelser i rush. Det er, som påpekt under pkt 3.4 og 6.7, tidligere vurdert trafikkløsninger med enveisregulering av Storetveitveien og forlengelse av Eikeveien, men denne ga ikke en tilfredsstillende løsning totalt sett mht. til gangforbindelser, bebyggelsestruktur, topografi og terrenginngrep samt eiendomsstrukturer. Planforslaget har har tatt utgangspunkt i konklusjonene som ble gjort mht til miljøprioritert gjennomkjøring (MPG): "Det er åpenbart at MPG vil gi et mye bedre utgangspunkt for å bedre forholdene knyttet til trafikksikkerhet, tilrettelegging for myke trafikanter, ivaretakelse av barns interesser og forbedring av utearealer etc., sammenlignet med trafikksystemet slik det er i dag". "Trafikkberegninger indikerer at en moderat MPG-løsning (fartsreduksjon, fartsdempende tiltak og evt. nytt gatedekke, forøvrig dagens trafikkregulering) ikke vil forverre trafikkavviklingen vesentlig i forhold til dagens trafikkløsning. Det kan forventes en tilpasning til den tilgjengelige kapasiteten gjennom overføring av noe trafikk til alternative kjøreruter". fo 60 m2 Sy 22 kk Sy el Illus kk el ien 25 ve 45 m2 ke e Ei ind all é M g B 16 M m2 322 m C 26,5 J G Lek m2 I ca m2 281 m A ca33 20 ng 467 m Allmenni ca32 24 Lek Allm Buss 25 2 g in enn -stop p 26 18M 432 m -stop p 26, m 2 22 m m Lek 26, m2 399 m2 24 Buss ennin Allm m2 24 EN BYBAN 24 22,5 8 m m2 28 A 19 m m2 K m E F 341 m2 634 m2 Fag H 680 m 36 D 388 m2 erås veie n m Sto ret veit v 173 m2 eie n 181 m M

57 Planforslaget er basert på dimensjoneringsgrunnlag hentet fra Statens vegvesens håndbok 017. I dette området utformes vegsystemet som gater (urban utforming): Storetveitvegen/Minde alle: Rundkjøringen ved Fageråsvegen er flyttet noe mot sør og strammet noe opp. Ytre diameter er beholdt for å kunne gi snumulighet for busser. Trafikkøyene er smalnet inn og gitt et urbant preg (rette øyer i stedet for trompetform). Dette er gjort for å snevre inn trafikkarealene mest mulig. Det begrenser imidlertid muligheten for fotgjengere til å stanse på trafikkøyen. Gangfeltene er lagt 5m fra sirkulasjonsområdene. Dette er i henhold til vegnormalen. Busstoppene er lagt i Storetveit-vegen, nærmest mulig bybanestoppet. Siktkravene er tilfredsstilt, men stigningen er noe større enn det som er anbefalt i håndbok 017. Det er kun plass til oppstilling for en buss i hver retning. Hovedgrepet for veiplanen er å redusere antall kjørefelt fra 4 til 2 felt. Dette er et avvik fra vegnormen (se matrise under): 57

58 For å fredeliggjøre nærområdet rundt bybanestoppet og bedre tilgjengeligheten flyttes kjøretrafikken mellom Bybanestoppet og Fanakvartalet vestover til Eikevegen. Eikevegen er i dag en blindgate med tovegstrafikk. Gaten signalreguleres og blir gjennomgående forbindelse til Inndalsvegen. Det er vist venstre- og høyresvingefelt i krysset. Det bør evt. vurderes å forby venstresving ut fra Eikevegen for å få god nok kapasitet i krysset. Ved trikkesløyfen legges det til rette for å snumulighet med liten lastebil. Det er vist en snuhammer i deler av det som tidligere var parkeringsareal. Trafikk fra Eikevegen som skal mot Storetvedtvegen må snu i rundkjøringen ved Kanalvegen. Det er vist HC-plasser langs østsiden av Eikevegen, nord for avkjørselen til Fanahallkvartalet Kjøreadkomst Det er forutsatt at kjøreadkomst til byggeområdet vest for Storetveitveien-Minde Allè skjer via Mindemyren-Kanalveien. Alle dagens avkjørsler fra Minde Allè og Storetveitveien saneres. Kjørbar adkomst til byggene skjer via parkeringsanleggene og kjørbare gangveier. I nord legges kjøreadkomsten om, fra Inndalsveien til Eikeveien. I øst opprettholdes kjøreadkomst fra Fageråsveien, som i dag Sykkel Det er lagt inn sykkelfelt i begge retninger Storetveitvegen/Minde alle. Det er valgt løsning som i Nattlandsvegen; dvs at oppmerkingen stanser før busstoppet og fortsetter etter busstoppet. I krysset med Eikeveien er det er valgt å legge høyresvingefeltet for bil på utsiden av sykkelfeltet, slik at syklende kan følge det vanlige trafikksignalet. Det oppstår en konfliktsituasjon mellom bil og sykkel i vekslingspunktet før krysset. I selve krysset er det ingen konflikt mellom syklende rett frem og høyresvingende biler. Dette strekket er en del av hovedrutesystemet for sykkel i Bergen. Viderekobling av sykkelfeltene opp mot eksisterende sykkelsystem utenfor planområdet er ikke vurdert. Sykkelfelt bør legges med ensidig fall i naturlig fallretning. I selve svingen ved Fanahallen anbefaler vi at det legges et ensidig fall på 3 % Parkering I arbeidet med revidering av kommuneplanen er det fremmet forslag til stengere p-norm for en del sentrumsområder knyttet til bybanestoppene og dette er lagt til grunn i reguleringsbestemmelsene. Parkering skal opparbeides i henhold til tabellen nedenfor. Kravene til bilparkering er absoluttkrav, og kravene til sykkelparkering er minimumskrav. Dersom det gjennomføres tiltak som kan bidra til redusert bilbehov, kan det tillates reduksjon i kravene for bilparkering. Av antall beregnede plasser skal minst 5% være utformet med tilstrekkelig størrelse og høyde og være reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha gunstigst mulig gangavstand og gangtrasé. Enhet BIL SYKKEL Bolig 100 m2 BRA 1,2 2 Forretning/handel 1000 m2 BRA 10 6 Kontor 1000 m2 BRA 5 7 Restaurant/Pub 1000 m2 BRA 0 4 Mosjonslokaler 1000 m2 BRA 4 4 Tomten kan gi plass til et rasjonelt og sentralt plassert garasjeanlegg med kapasitet ut over bebyggelsens behov. Det kan da vurderes om anlegget kan redusere pakeringsbelastninen i naboområdene, eller bidra til sanering av overflateparkeringen. 58

59 7.8.5 Allmenninger, fortau og torg I planforslag er det regulert et sammenhengende fotgjengervennlig bygulv, bestående av allmenninger, fortau, plasser og torg, som knytter kollektivknutepunktet med Wergeland sentrum og tilliggende målpunkt; særlig mot Mindemyren. Disse offentlige byrommene blir sentrale i det fremtidige urbane lokalsenteret på 60 m 2 Wergeland, og viktige som nye møteplasser i bydelen. 22 Sykkel Sykkel Minde allé Eikeveien , Allmenning 16 M A 531 m m2 325 m B m m m BYBANEN 19 m 2 8 m m 2 26,5 Lek m m 2 C Lek 18M 25 26,5 26 Allmenning G 26,5 Lek 27 J 467 m 2 Buss-stopp Buss-stopp ca33 ca32 Allmenning A 22 m m m 2 I 275 m 2 34 ca34 K m 2 D 388 m m 2 E 341 m 2 7 m Støytiltak En av Bergensdalens viktigste tverrforbindelser går gjennom Wergeland sentrum, og fører til at området er svært utsatt for veitrafikkstøy. 181 m 2 F 634 m m m 2 H Kommuneplanens arealdel anbefaler en høy og intensiv utbygging i senterområdene, i lys av kommunens overordnete målsetting om å redusere byspredningen. I bestemmelse nr senterområder, gis det føringer for lokalsentra og bybanestopp: det anbefales å legge til grunn en høy og intensiv utbygging innenfor en gangavstand på 200m fra stoppet. Maks. 250 % BRA - bruksareal, 3 5 etasjer, opptil 6 for enkeltbygg. Urban utforming med offentlige byrom. Parkering i underjordiske anlegg. Storetveitveien Fageråsveien 50M I kommuneplanens bestemmelser er øverste tillatte støynivå på fasader 65 db for vegtrafikkstøy. Det er unntak for lokalsentra, der det kan vurderes å øke grenseverdiene til 70 db. Øvrige senterområder er foreslått opp til 73 db. Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. For uteoppholdsareal er grenseverdien satt til 55 db. 59

60 Med bakgrunn i føringene for fortetting langs i lokalsenterne og langs kollektivaksen har man i planprosessen lagt til grunn høyeste grenseverdi for støynivå på fasader, 73 db. Støyrapporten som er utarbeidet til planforslaget er løst med bakgrunn i unntaket ovenfor. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/-2 db. Det er gjennomført beregninger for en framskrevet trafikksituasjon slik den antas å være rundt år Dette er i tråd med kravene fra Miljødepartementets krav om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 10 år fram i tid. Støyberegningene viser at området er svært utsatt for veitrafikkstøy. Alle bygninger lokalisert nærmest hovedveiene ligger helt eller delvis innenfor støynivå på 65dB, både for situasjon før og etter utbygging. A B C G I J D E F F H 60

61 Innledende beregninger viser at det er bygningene A, B langs Minde Allè og H, I og J langs Storetveitveien som er mest støyutsatt. Blokk A og B har næring og kontor i de 3-4 laveste etasjene. De to øverste etasjene i hver blokk er tiltenkt boliger, med gjennomgående leiligheter. Beregnet støynivå ligger på db. Stillesone for disse leilighetene vil ligge rett mot sør, inn mot offentlig uteoppholdsareal eller takterrasse. Blokkene J, I og nordre del av H har det høyest beregnede støynivået, mellom db ved fasade. I planen er første etasje ut mot veien tiltenkt næringsformål. De øvrige 3-4 etasjene er tiltenkt boligformål, med gjennomgående leiligheter. Alle leilighetene vil ha stillesone vendt mot vest og inn mot offentlig bilfrie uteoppholdsarealer med tilfredsstillende støy- og solforhold. Reguleringsbestemmelsene fastsetter krav til nødvendige tekniske løsninger og avbøtende tiltak for å få tilfredsstillende bokvalitet i blokkene. Bygning D, E, F og G som ligger skjermet bak randsonebyggene mot veien, har støynivå godt under grenseverdien LDEN = 55 db utenfor fasade i alle etasjer tiltenkt boligformål. Ved oppføring av de store og høye bygningsmassene som plantegningene viser (A, B, H, I, J), oppnås god skjermingseffekt for bakenforliggende areal. Tilretteleggingen av uteoppholdsareal som tilfredsstiller gjeldende støykrav (LDEN < 55 db) lar seg lettere gjøre etter utbygging. Med støyskjermer i åpningene mellom bygningene vil en, avhengig av skjermenes høyde og plassering i terreng, kunne oppnå tilfredsstillende støynivå også i arealene mellom boligblokkene, men det er tilstrekkelig mengde støyskjermet uteareal Avfallhåndtering Nye områder for konsentrert utbygging tilrettelegges for felles avfallsløsninger som bossug eller annen tilsvarende arealeffektiv installsjon, i samråd med BIR. Returpunkt plasseres i felles underjordisek parkeringsanlegg. Offentlige uteoppholdsareal skal ikke benyttes til avfallshåndtering. Krav til avfallshåndtering er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet ROS-analyse, som konkluderer med at det ikke er avdekket forhold som gjør at planen ikke bør vedtas Overvannshåndtering og V/A-rammeplan Det er utarbeidet VA-rammeplan som følger områdereguleringsplanen. På plankartet er det tatt inn hensynssone for å sikre åpen trase for eventuell urban flom. Reguleringsbestemmelsene har henvisning til VA-rammeplan og særlige krav om å innarbeide åpen ovarvannshåndtering i detaljutformingen av utearealene Sammendrag av uttalelser og merknader, med kommentarer Oppstart av offentlig områderegulering av Wergeland sentrum ble varslet på "kommunetorget" i Bergens Tidende og Bergensavisen den 4 mars Berørte private hjemmelshavere ble varlset pr brev den 14 februar. Det gjelder alle grunneiere innenfor det som er definert som planområdet. I tillegg er naboer og gjenboere varslet. Berørte offentlige etater ble varslet den 14 februar. Den 10 mars (kl ) ble det holdt åpent informasjonsmøte i FAV sine lokaler på Mindemyren. Ca 45 grunneiere, beboere mv deltok. Frist for merknader til oppstart planarbeid ble satt til den 6 april 2010 for både berørte etater og hjemmelshavere. Pr. 9 september er det kommet inn 26 merknader til opptart planarbeidet. 12 fra offentlige etater, 12 fra private hjemmelshavere og 2 fra andre berørte parter. 61

62 7.13 Gjennomføring med utbyggingsavtaler og fordeling av infrastrukturkostnader Det ble kunngjort oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale for sentrale deler av Wergeland 28. februar 2010 (i henhold til plan- og bygningsloven 64c). Bakgrunnen for avtalene vil være bystyrevedtak om kommuneplanen fra , byrådets vedtak i sak 1073/08 om Strategiprogram for lokalsenter S 11 og rekkefølgekrav vedr. ny infrastruktur, som innarbeides i reguleringsplanene. Formålet med utbyggingsavtalene vil være å sikre bidrag til finansiering av ny offentlig infrastruktur på det sentrale Wergeland, herunder bl.a. ny offentlig plass, offentlige friområder og oppgradering av vegnett. Forhandlingene om utbyggingsavtale vil løpe parallelt med arbeidet med reguleringsplanene. Bystyret har forutsatt at utbyggingen av senterområdene skal skje i privat regi, og at infrastrukturen skal finansieres gjennom prosjektene. Planen legger derfor opp til mulighet for mest mulig fleksibel etappeoppdeling og at området skal kunne ha god funksjonalitet selv om gjennomføringen vil skje over lang tid. Det er lagt vekt på å gi de enkelte grunneiere mest mulig handlingsfrihet selv om planforslaget har høy utnyttelse og en urban integrert utforming. Punkt viser illustrasjoner av mulig trinnvis utbygging. 62

63 Dagens situasjon Ferdig utbygget 63

64 Mulig trinnvis utbygging Eksisterende situasjon med nybygg i Fanahallkvartalet To bykvartaler i nedre del av tomten, med parkeringsanlegg. Strønen as og FAV as Boligblokk mot Storetveitvegen Boetablering as 64

65 Bykvartal mot bybanestoppet og to allmenninger Boligblokker med parkeringsanlegg i nedre del av tomten ved NRK. Boligblokk mot Storetveitvegen gangforbindelse fra Fageråsveien ned gjennom tomten. To boligblokker inne i området. Ferdig utbygd. 65