Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Transkript

1 Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser

2

3 Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Agenda Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: 4909-B EHO

4 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Statoil Agenda Utredning & Utvikling AS Postboks Sandvika Tlf Fax B EHO Energiverk Mongstad, Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Spesifikasjon: Rapporten skal gjennomgå de viktigste samfunnsmessige konsekvenser av bygging og drift av en gassrørledning mellom Kollsnes og Mongstad. Gassrørledningen inngår som en del av prosjektet Energiverk Mongstad Mongstad Tidsfrist: iflg Avtale Ansvarlig: Erik Holmelin Kvalitetssikring: Kaare Granheim Verifisert: (dato) (sign)

5 Forord Agenda Utredning og Utvikling AS har vært engasjert av Statoil for å utrede samfunnsmessige konsekvenser av utbygging og drift av Energiverk Mongstad. Som del av prosjektet inngår bygging av en ny gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad. Samfunnsmessige konsekvenser av utbygging og drift av denne rørledningen utredes i foreliggende rapport. I prosjektet Energiverk Mongstad inngår også bygging av et kraftvarmeverk på Mongstad, kombinert med nødvendige ombyggingsarbeider på Mongstadraffineriet og ved Trollanleggene på Kollsnes. Samfunnsmessige konsekvenser av disse anleggene utredes i egen rapport. Foreliggende rapport beregner vare- og tjenesteleveranser fra norsk og regionalt næringsliv til bygging og drift av rørledningen. På dette grunnlag beregnes sysselsettingsmessige virkninger av prosjektet ved hjelp av nasjonale og regionale planleggingsmodeller. Skattemessige virkninger i form av økt eiendomsskatt for de kommunene rørledningen passerer igjennom, blir også beregnet. Rapporten er skrevet av cand.oecon Erik Holmelin i samarbeid med siv.øk Finn Arthur Forstrøm. Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Sandvika, 30. juni 2005 Agenda Utredning & Utvikling AS 4909

6

7 Innhold 1 UTBYGGINGSPLANER OG INVESTERINGSKOSTNADER FOR GASSRØRLEDNINGEN Utbyggingsplaner for Mongstad energiverk og gassrørledningen Kostnader ved utbygging og drift av gassrørledningen 8 2 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL GASSRØRLEDNINGEN Beregning av vare- og tjenesteleveranser Forholdet til EØS-avtalen Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Nærmere om vare- og tjenesteleveransene i utbyggingsfasen Vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen 14 3 VIRKNINGER FOR SYSSELSETTING Beregningsmetodikk Nasjonale sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen Sysselsettingsvirkninger i driftsfasen 20 4 EIENDOMSSKATT TIL VERTSKOMMUNENE LANGS RØRTRASEEN Grunnlaget for innkreving av eiendomsskatt Eiendomsskatt ved utbygging av gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad

8 6 Agenda VEDLEGG: Referanser

9 Gassrørledning Kollsnes - Mongstad 7 1 Utbyggingsplaner og investeringskostnader for gassrørledningen 1.1 Utbyggingsplaner for Mongstad energiverk og gassrørledningen For å bedre Mongstadraffineriets framtidige konkurranseposisjon gjennom bedre energiutnyttelse, og videreutvikle Mongstad som industristed, har Statoil satt i gang prosjektet Energiverk Mongstad. (Ref.1). Prosjektet består av tre hovedelementer: Bygging av et kraftvarmeverk på Mongstad Nødvendige ombyggingsarbeider i raffineriet på Mongstad Ny 10 gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad. I tillegg kommer mindre tilpasningsarbeider ved Troll-anleggene på Kollsnes. Hovedtanken bak prosjektet er at Trollanleggene på Kollsnes leverer naturgass fra Trollfeltet gjennom en ny rørledning, til drift av det nye energiverket på Mongstad. I tillegg leverer raffineriet overskuddsgass til kraftvarmeverket. Kraftvarmeverket leverer på sin side dels elektrisitet til drift av Trollanleggene på Kollsnes, og dels store mengder høytrykksdamp til drift av raffineriet. Som følge av sammenkoblingen med raffineriet, får det nye kraftvarmeverket svært høy energieffektivitet % av energien i innfyrt brensel kan leveres som elektrisitet eller nyttbar varmeenergi. Videre forsynes Trollanleggene på Kollsnes med store mengder elektrisitet, noe som avlaster kraftforsyningsanleggene som knytter Bergens-regionen til sentralnettet. En får også en god utnyttelse av overskuddsgass ved raffineriet. Gassrørledningen mellom Kollsnes og Mongstad går fra Kollsnesterminalen over land til Osundet øst i Øygarden. Her går rørledningen ned i sjøen, følger Osundet ut i Hjeltefjorden langs østsiden av Øygarden og Fedje, og svinger inn Fensfjorden til Mongstad der rørledningen kommer opp i egen landfallstunnel på selve raffineriområdet. Den nye gassørledningen vil så langt mulig bli lagt parallelt med den eksisterende Vestprosess-rørledningen mellom Kollsnes og Mongstad. Foreliggende rapport viser samfunnsmessige konsekvenser av bygging og drift av den nye gassrørledningen mellom Kollsnes og Mongstad. Konsekvensene av bygging og drift av energiverket og ombyggingsarbeidene på Mongstadraffineriet og Trollanleggene på Kollsnes, er utredet i en separat rapport. (Ref.2). 4909

10 8 1.2 Kostnader ved utbygging og drift av gassrørledningen Samlet kostnad for bygging av gassrørledningen er beregnet til rundt 750 millioner 2005-kr. Investeringene fordeler seg over tid som vist i tabell 1.1. (Ref.3). I tillegg kommer investeringer i energiverket og i ombyggingsarbeider ved raffineriet og på Kollsnes med til sammen millioner 2005-kr, men disse forhold er utredet i egen rapport. Tabell 1.1: Investering fordelt over tid kr Anlegg Sum Rørledning Sum investering Det framgår av tabellen at investeringene fordeler seg over tre år, med forarbeider i 2006, og selve rørleggingen fordelt på og Oppstart av anlegget ventes å skje medio Årlige driftskostnader for gassrørledningen er i et normalår beregnet til rundt 9 mill 2005-kr. Rørledningen vil bli eiet av Trollanleggene og drevet av disse.

11 Gassrørledning Kollsnes - Mongstad 9 2 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL GASSRØRLEDNINGEN 2.1 Beregning av vare- og tjenesteleveranser Utbyggingen av gassrørledningen fra Kollsnes til Mongstad har en samlet kostnadsramme på 750 millioner 2005-kr, fordelt over 3 år i perioden Et prosjekt i denne størrelsesorden er viktig både for norsk og regionalt næringsliv, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser, og skape sysselsettingseffekter både regionalt i Bergensområdet og ellers i det norske samfunn. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede norske og regionale andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. En er her opptatt av verdiskapningen fordi det er verdiskapningen og ikke kontraktsverdien som gir sysselsettingseffekter og virkninger for norsk og regionalt næringsliv. For å beregne verdiskapningen på nasjonalt nivå, tar en utgangspunkt i kontraktsverdiene og trekker ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet, og eventuell produksjon som foregår utenlands. Omvendt ser en om det er verdiskapning i utenlandske kontrakter som faktisk foregår i Norge. Om kontraktor er registrert i Norge eller i utlandet spiller dermed ingen rolle; det er norsk andel av verdiskapningen i kontraktene en forsøker å anslå. Nøyaktig det samme forsøker en å gjøre på regionalt nivå, der en anslår regional andel av den norske verdiskapningen. Med region menes her Bergensområdet, Bergenshalvøen og kystområdene nordover til Sognefjorden. Regionen har samlet rundt innbyggere, rundt arbeidsplasser og et bredt og variert næringsliv. Da regionen omfatter Norges nest største storbyområde, vil næringslivets styrke og sammensetning medføre at en kan regne med at betydelige deler av de norske vare- og tjenesteleveransene vil tilfalle det regionale næringsliv. Regionen mangler imidlertid de største aktørene innenfor denne type investeringsarbeider. De er lokalisert andre steder i Norge. 2.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpner for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøps- 4909

12 10 direktiv (Ref. 4) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen. Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over Euro, ca 3 mill kr, og alle bygge- og anleggskontrakter over 5 mill Euro, nær 40 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse innenfor petroleumssektoren skal gjennomføres, men har ikke krevd grunnleggende endringer i Statoils innkjøpsrutiner. Ved inngåelse av større kontrakter, vil Statoil gå ut med informasjon om leveransemuligheter til norsk og internasjonalt næringsliv. En vil deretter gå ut med en internasjonal anbudskonkurranse, og velge de leverandørbedrifter, norske eller utenlandske, som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. Norsk næringsliv får gjennom dette gode muligheter til å vise sin konkurransekraft i skarp internasjonal konkurranse. I driftsfasen vil Trollorganisasjonen benytte et regionalt leverandørnett rundt sine terminalanlegg for å ivareta daglige leveranser. For det aktuelle prosjektet vil en benytte det allerede etablerte leverandørnettet på Mongstad og Kollsnes. Større vedlikeholdsoppdrag vil bli satt ut på anbud på vanlig måte. 2.3 Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av norske og regionale leveranser i investeringsfasen, er erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av samme type på land i Norge. Slike prosjekter er imidlertid sjelden direkte sammenliknbare, og teknologi og kontraktsforhold kan spille stor rolle for leverandørmønsteret. Ved vurdering av mulige norske og regionale vare- og tjenesteleveranser må en dele opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdere norske og regionale leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. Dette gir et grunnlag for på forhånd å kunne vurdere norske og regionale andeler av leveransene. Med bakgrunn i en oppdeling av investeringskostnadene, har en sammen med Statoils prosjektledelse gjennomført en slik vurdering nedenfor. Det understrekes imidlertid at slike vurderinger nødvendigvis vil være noe usikre Vare- og tjenesteleveranser til gassrørledningen Rør m.v. Rør og ventiler m.v produseres ikke i Norge, og må hentes fra utlandet. Norsk andel blir derfor her nær null.

13 Gassrørledning Kollsnes - Mongstad 11 Prosjektledelse og prosjektering Prosjektledelsen vil bli foretatt av Statoil, mens prosjekteringsarbeidene trolig blir gjennomført av et utenlandsk prosjekteringsfirma spesialisert på slike leveranser, som tidligere har prosjektert rørledninger i dette området. En legger her til grunn en norsk andel av leveransene på 60%, med 10% regional andel. Bygg og anleggarbeider består av flere komponenter, dels rørlegging langs fjordbunnen utført av et spesialfartøy som trolig er utenlandsk, dels legging av rør over land, som trolig er norske leveranser, og dels landfallsarbeider som trolig vil bli en kombinasjon av norske og utenlandske leveranser. Samlet gir dette en anslått norsk leveranseandel på 25%, med 25% regional andel, vesentlig knyttet til landfall og landrørledning. Rør og stålarbeider En 10 rørledning er forholdsvis fleksibel, og monteres vanligvis på store ruller ved en verkstedsbedrift, og rulles senere ut i sjøen av et spesialfartøy. Konvensjonell rørproduksjon på et leggefartøy kan imidlertid også bli benyttet. Det er foreløpig ikke bestemt hvilken metode som vil bli valgt, men opprullingsmetoden er trolig mest sannsynlig. Produksjon av rør på rull kan gjøres ved flere bedrifter i Norge. Regner en med at Statoil velger fleksible rør sammensatt i Norge, blir norsk andel av leveransen på 100%, med en beskjeden regional andel på 15% Korrosjonsbeskyttelse av rørledningen skjer enten ved et spesialfirma for slikt i Norge, eller hos montørbedriften. Legger en til grunn at rørledningen monteres i Norge, blir norsk andel av korrosjonsbehandlingen 100%, uten noen regional andel fra næringslivet i Bergensregionen. Uttesting vil trolig være en ren norsk leveranse, med en regional andel fra Bergensregionan på anslagsvis 50% Samlet gir dette norske vare- og tjenesteleveranser til bygging av gassrørledningen på nær 313 millioner 2005-kr, eller 42% av totalen, som vist i tabell 2.1. Beregningen inneholder imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til valg av teknologi og produksjonssted. Årsaken til en så høy norsk leveranseandel er ellers at landfallkostnadene er betydelige, og disse har en høy norsk leveranseandel. Regionale leveranser til bygging av gassrørledningen er beregnet til 55 millioner 2005-kr, eller 18% av de norske leveransene. Det meste av disse leveransene er knyttet landfall på Mongstad og bygging av landrørledningen fra Kollsnes tvers over Øygarden til Osundet. Det understrekes igjen av beregningene inneholder usikkerhet. 4909

14 12 Tabell 2.1 Beregnede norske og regionale leveranseandeler til rørledningen. Mill 2005-kr Rørledningen Investering Norsk andel Norske lev. Reg. andel Reg lev. Rør m.v 82 0 % 0 0 % 0 Prosjektledelse, prosjektering % % 8 Bygg og anleggsarbeider % % 25 Rør og stålarbeider % % 15 Korrosjonsbeskyttelse m.v % 23 0 % 0 Uttesting % % 8 Sum Rørledning % % Nærmere om vare- og tjenesteleveransene i utbyggingsfasen Norske vare- og tjenesteleveranser til anleggene De beregnede norske vare- og tjenesteleveransene til bygging av gassrørledningen fordeler seg på hovednæring som vist i tabell figur 2.1 og Mill kr Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Industri År Figur 2.1 Beregnede norske leveranser fordelt på år og hovednæring. Mill 2005-kr. Tabell 2.2 Beregnede norske leveranser fordelt på år og hovednæring. Mill 2005-kr. Norske leveranser Sum Industri Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Totalt

15 Gassrørledning Kollsnes - Mongstad 13 En ser av figur og tabell at de beregnede norske leveransene fordeler seg på industriproduksjon, bygg og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, med klar hovedvekt på bygg og anleggsarbeider. Dette skyldes at selve rørleggingsarbeidene er bygg og anleggsarbeider. Industrileveransene er for øvrig i hovedsak knyttet til produksjon av selve stålrørledningen og noe landfallsarbeider, mens Statoils prosjektledelse og prosjekteringsarbeidene går inn under forretningsmessig tjenesteyting Regionale leveranser fra næringslivet i Bergensregionen Beregnede regionale leveranser fra næringslivet i Bergensregionen framgår av figur 2.2 og tabell ,0 20,0 Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Industri 15,0 Mill kr 10,0 5,0 0, År Figur 2.2 Beregnede regionale leveranser fordelt på år og hovednæring. Mill 2005-kr. Tabell 2.3 Beregnede regionale leveranser fordelt på år og hovednæring. Mill 2005-kr. Regionale leveranser Sum Industri 2,2 2,9 2,2 7,3 Bygg og anlegg 12,0 16,1 12,0 40,2 Forretningsmessig tjenesteyting 2,3 3,0 2,3 7,6 Totalt 16,5 22,1 16,5 55,1 Det framgår av tabell og figur at regionale vare- og tjenesteleveranser til bygging av rørledningen er beregnet til rundt 55 mill 2005-kr. Vel 40 mill kr av dette ventes å være bygg og anleggsleveranser, mens resten fordeler seg på industri og forretningsmessig tjenesteyting med vel 7 mill kr hver. 4909

16 14 De regionale leveransene til rørledningen fordeler seg på tre år i perioden , med toppår i 2007, når rørledningen legges. 2.5 Vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen Årlige vare- og tjenesteleveranser til gassrørledningen i driftsfasen framgår av tabell 2.4. Tabell 2.4: Årlige driftskostnader. Mill 2005-kr Årlige driftskostnader Rørledning Inspeksjon m.v 4,0 Personell og administrasjon 3,0 Forsikring 0,5 Eiendomsskatt 1,5 Sum driftskostnader 9,0 En ser av tabellen at årlige driftskostnader er beregnet til rundt 9 mill 2005-kr. Av dette er 4 mill kr kostnader til inspeksjon og vedlikehold av rørledningen, 3 mill kr er kalkulatoriske kostnader til personell og administrasjon i Troll-organisasjonen, 0,5 mill kr er forsikring og de resterende 1,5 mill kr pr år er beregnet eiendomsskatt til kommunen langs rørtrasèen. Muligens er denne kostnaden satt litt for lavt.

17 Gassrørledning Kollsnes - Mongstad 15 3 VIRKNINGER FOR SYSSELSETTING 3.1 Beregningsmetodikk For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av raffineriombyggingen og energiverket på nasjonalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra Nasjonalregnskapet (Ref. 5). På regionalt nivå har vi benyttet virkningskoeffisienter hentet fra den regionale planleggingsmodellen PANDA (Ref. 6). Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk og regionalt næringsliv fordelt på næring og år, slik disse framgår i kapittel 2 ovenfor. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk og regionalt næringsliv som følge av disse leveransene, både hos leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. Produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk, ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene, og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger. I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellen prosjektets konsumvirkninger i det norske samfunn og i Bergensområdet. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt, og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsumvirkninger benytter modellen marginale konsumtilbøyligheter hentet fra planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger, framkommer tilslutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Det understrekes at dette er beregnede tall, som inneholder betydelig usikkerhet. En usikkerhet på 20-30% bør en trolig regne med. 3.2 Nasjonale sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen Tar en utgangspunkt i de beregnede norske vare- og tjenesteleveransene til utbyggingen av raffineriet og energiverket, og bruker modellapparatet som angitt ovenfor, framkommer en beregning av sysselsettingsmessige virkninger av prosjektet på nasjonalt nivå, som vist i figur 3.1 og tabell

18 Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger 200 Årsverk År Figur 3.1: Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt på type virkning og tid. Årsverk Tabell 3.1 Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt på type virkning og tid. Årsverk Nasjonale virkninger Totalt Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Konsumvirkninger Totalt Det framgår av figur 3.1 og tabell 3.1 at samlede sysselsettingsvirkninger av utbyggingen av gassrørledningen på nasjonalt nivå er beregnet til 650 årsverk, fordelt over tre år i perioden Av dette vil 235 årsverk være direkte produksjonsvirkninger i de norske leverandørbedriftene, nær 200 årsverk vil være indirekte produksjonsvirkninger hos deres underleverandørbedrifter, mens de resterende rundt 225 årsverk vil være konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v. Sysselsettingseffekten fordeler seg over alle tre år, men med hovedvekt på 2007, når rørledningen legges. Det understrekes at dette er beregnede tall som inneholder betydelig usikkerhet. Det understrekes også at dette ikke nødvendigvis vil representere ny sysselsetting. I stor grad vil leveransene til anlegget bare bidra til å opprettholde en normal sysselsetting i deler av norsk bygge- og anleggsvirksomhet og i Statoils organisasjon i utbyggingsperioden. Helt ny sysselsetting som følge av kapasitetsøkninger, kan man bare i mindre

19 Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Transport Industriproduksjon 120 Årsverk År Figur 3.2 Nasjonale produksjonsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt på næring over tid. Årsverk Tabell 3.2 Nasjonale produksjonsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt på næring over tid. Årsverk Produksjonsvirkninger, nasjonalt Totalt Industriproduksjon Transport Varehandel, hotell, restaurant Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Andre næringer Totalt grad regne med som følge av dette prosjektet. De nasjonale virkningene av utbyggingen blir imidlertid ikke mindre viktige av den grunn. En fordeling av de direkte og indirekte produksjonsvirkningene ved utbyggingsprosjektene på næring og tid, framgår av tabell 3.2 og figur 3.2. Merk at konsumvirkningene her ikke er med, da modellapparatet ikke gir grunnlag for å næringsfordele disse med tilstrekkelig grad av sikkerhet. Det framgår at de største sysselsettingseffektene ved utbygging av rørledningen kommer innenfor bygge- og anleggsnæringen med rundt 180 årsverk. Ellers ventes forretningsmessig tjenesteyting å få en aktivitetsøkning med rundt 100 årsverk, hvorav mye i Statoils egen organisasjon. Innen industriproduksjon ventes en aktivitetsøkning på om lag 80 årsverk. De resterende vel 75 årsverkene fordeler seg på transport, varehandel mv og andre næringer. Samlet gir dette beregnede produksjonsvirkninger på 435 årsverk totalt, med en toppbelastning på

20 18 årsverk i I tillegg kommer konsumvirkningene som ikke er med i tabell 3.2 og figur 3.2, med ytterligere 225 årsverk fordelt over utbyggingsperioden Regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Ved hjelp av den regionale planleggingsmodellen og de beregnede leveranser fra næringslivet i Bergensområdet i kapittel 2, har en beregnet regionale sysselsettingsvirkninger av utbyggingen av gassrørledningen mellom Kollsnes og Mongstad. Resultatet av beregningene framgår av figur 3.3 og tabell Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger 30 Årsverk År Figur 3.3 Regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning og tid. Årsverk Tabell 3.3 Regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning og tid. Regionale virkninger Totalt Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Konsumvirkninger Totalt En ser av tabell og figur 3.3 at de regionale sysselsettingsvirkningene i Bergensområdet av utbygging av gassrørledningen er beregnet til vel 105 årsverk, fordelt over tre år i perioden Sysselsettingseffektene fordeler seg med vel 40 årsverk på direkte produksjonsvirkninger i regionale leverandørbedrifter, nær 30 årsverk på indirekte produksjonsvirkninger i underleverandørbedrifter i regionen, og 35 årsverk i regionale konsumvirkninger.

21 Gassrørledning Kollsnes - Mongstad 19 De regionale sysselsettingseffektene fordeler seg ellers, på samme måte som de nasjonale leveransene, med toppår i Fordeler en videre de direkte og indirekte produksjonsvirkningene på næring, får en tall som vist i tabell 3.4 og figur 3.4. Merk at konsumvirkningene heller ikke her er tatt med Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Transport Industriproduksjon Årsverk År Figur 3.4 Regionale produksjonsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt på næring over tid. Årsverk Tabell 3.4 Regionale produksjonsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt på næring over tid. Årsverk Produksjonsvirkninger, regionalt Totalt Industriproduksjon Transport Varehandel, hotell, restaurant Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Andre næringer Totalt Det framgår av tabell og figur at de regionale produksjonsvirkningene ved utbygging av gassrørledningen fordeler seg med 37 årsverk på bygge- og anleggsvirksomhet, 10 årsverk på industri og forretningsmessig tjenesteyting, 6 årsverk på varehandel, hotell, restaurant mv og de resterende om lag 8 på transport og andre næringer. I tillegg kommer altså konsumvirkningene med 35 årsverk som ikke er næringsfordelt. Også for produksjonsvirkningene er 2007 hovedåret. 4909

22 Sysselsettingsvirkninger i driftsfasen Drift av gassrørledningen skjer som en del av Trollanleggene, uten noen bemanningsøkning av betydning. Sysselsettingsvirkninger i driftsfasen knytter seg dermed i hovedsak til inspeksjons og vedlikeholdsarbeider, forsikring og kommunal eiendomsskatt, og ventes å utgjøre rundt 15 årsverk på nasjonalt nivå. De meste av disse virkningene vil komme lokalt, så de regionale sysselsettingsvirkningene i driftsfasen blir trolig rundt 12 årsverk.

23 Gassrørledning Kollsnes - Mongstad 21 4 EIENDOMSSKATT TIL VERTSKOM- MUNENE LANGS RØRTRASEEN 4.1 Grunnlaget for innkreving av eiendomsskatt For gassrørledninger i Norge kan det innkreves eiendomsskatt til vertskommunene ledningen går igjennom, enten i form av eiendomsskatt bare på industrianlegg, såkalt eiendomsskatt på verker og bruk, eller i form av generell eiendomsskatt på all eiendom i kommunen. Slik eiendomsskatt kan i begge tilfeller innkreves med en maksimumssats på 0,7% pr. år av takstverdien av de industrianleggene som ligger i kommunen. Har ikke vertskommunen eiendomsskatt fra før, må denne trappes opp gradvis med maksimum 0,2%av takstverdien pr år. Takstverdien av anleggene vil kunne variere noe, men ligger vanligvis på rundt 60% av investert beløp. Det er imidlertid åpnet for høyere takstgrunnlag, helt opp til investeringsbeløpet. En må derfor regne med at takstgrunnlaget vil øke over tid. Det understrekes at eiendomsskatt beregningen vil avheng av en del usikre forhold med hensyn til investeringens størrelse og anleggets takstverdi. Så lenge disse forhold ikke er avklart, vil beregningene inneholde en viss usikkerhet. 4.2 Eiendomsskatt ved utbygging av gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad Den nye gassrørledningen går parallelt med Vestprosessrøret, og kommunene langs trasèen har allerede innført eiendomsskatt for å få inntekter av denne. Planlagt investering i NGL-anlegget er beregnet til rundt 750 millioner 2005-kr. Med en antatt takstverdi på rundt 60% av investert beløp, gir dette en beregnet årlig eiendomsskatt på rundt 3 millioner 2005-kr. Denne vil fordele seg på kommunene langs rørledningstrasèen. Særlig Øygarden og Gulen kommuner vil dra nytte av dette, men også Fedje, Austrheim og Lindås vil få inntekter som følge av eiendomsskatt på rørledningen. Fordeling av eiendomsskatt på de ulike kommuner langs trasèen blir først avklart når totalkostnadene er kjent og rørledningstrasèen er fastlagt i detalj. 4909

24 22 REFERANSER Ref. 1: Energiverk Mongstad. Melding med forslag til utredningsprogram. Statoil juni Ref. 2: Energiverk Mongstad. Samfunnsmessige konsekvenser. Agenda mai 2005 Ref.3: Statoil, investeringstall og driftskostnader pr mars Ref. 4: EØS-avtalens direktiv om innkjøpsregler for oppdragsgivere innenfor vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon. Ref. 5: Statistisk Sentralbyrå; Nasjonalregnskapstall 2001 og Ref. 6: Miljøverndepartementet/PANDA-gruppen; PANDA-modellen..