Hydro, Olje Energi. Karmøy vindpark. Samfunnsmessige konsekvenser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hydro, Olje Energi. Karmøy vindpark. Samfunnsmessige konsekvenser"

Transkript

1 Hydro, Olje Energi Karmøy vindpark Samfunnsmessige konsekvenser

2

3 Hydro, Olje Energi Karmøy vindpark Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: EHO

4 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Spesifikasjon: AGENDA Utredning & Utvikling AS Postboks Sandvika Tlf Fax Hydro, Olje Energi EHO Karmøy vindpark Rapporten skal vise de viktigste samfunnsmessige konsekvensene av utbygging og drift av Karmøy vindpark på Karmøy Tidsfrist: 1. mai 2006 iflg Avtale Ansvarlig: Erik Holmelin Kvalitetssikring: Kaare Granheim Verifisert: (dato) (sign)

5 Forord Ambio Miljørådgivning AS er engasjert av Hydro, Olje & Energi for å utarbeide en konsekvensutredning av utbygging og drift av Karmøy vindpark på Karmøy. Ambio har engasjert Agenda Utredning & Utvikling AS som underleverandør for å utrede samfunnsmessige konsekvenser av den planlagte vindparken. Foreliggende rapport beregner vare- og tjenesteleveranser fra norsk og regionalt næringsliv til bygging og drift av vindparken. På dette grunnlag beregnes sysselsettingsmessige virkninger av prosjektet ved hjelp av nasjonale og regionale planleggingsmodeller. Skattemessige virkninger i vertskommunen i form av økt eiendomsskatt blir også utredet, det samme gjelder virkninger for reiseliv og turisme, og for Karmøys næringsliv som helhet. I tillegg utredes transportmessige konsekvenser og virkninger for forsvarsinteresser og luftfart. Rapporten er skrevet av cand.oecon Erik Holmelin i samarbeid med siv.øk Finn Arthur Forstrøm, med førstnevnte som prosjektleder. Sandvika, 1. mai 2006 AGENDA Utredning & Utvikling AS 5126.EHO

6

7 Innhold SAMMENDRAG 8 1 UTBYGGINGSLØSNING FOR KARMØY VINDPARK Utbyggingsløsninger for vindparken Investeringskostnader og driftskostnader Problemstillinger i den samfunnsmessige analysen 13 2 REGIONALE OG LOKALE FORHOLD RUNDT KARMØY VINDPARK 14 3 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL BYGGING OG DRIFT AV VINDPARKEN Beregning av vare- og tjenesteleveranser Forholdet til EØS-avtalen Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Nærmere om leveranser til vindparken Nærmere om norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen Vare- og tjenesteleveranser i driftfasen Beregning av eiendomsskatt til vertskommunen Transportbehov i utbyggingsfasen og driftsfasen Transportbehov i utbyggingsfasen Transportbehov i driftsfasen Virkninger for turisme og reiseliv Virkninger for forsvarsinteresser og sivil luftfart Virkninger av vindparken for sivil luftfart Virkninger av vindparken for forsvarsinteresser og militær luftfart 30 4 VIRKNINGER FOR SYSSELSETTING Beregningsmetodikk Sysselsettingsmessige virkninger EHO

8 6 Agenda Nasjonale og regionale sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen Sysselsettingsvirkninger i driftsfasen 35 5 LOKALE VIRKNINGER AV VINDMØLLEPARKEN FOR VERTSKOMMUNEN Virkninger av anlegget i anlegg og driftsfasen Avbøtende tiltak 39 VEDLEGG: Referanseliste

9 5126.EHO

10 8 Agenda Sammendrag Hydro, Olje & Energi ønsker å være en sentral aktør i utbygging av fornybare kraftressurser i Norge, og planlegger i den sammenheng bygging av Karmøy vindpark, øst for Ferkingstad på Sør-Karmøy. Den planlagte vindparken vil ha en installert effekt på inntil 70 MW (megawatt), en forventet årlig produksjon på inntil 195 GWh (gigawatttimer), og vil bestå av vindturbiner med 2,5 3,0 MW effekt. Investeringene i vindparken er beregnet til 650 mill 2006-kr, fordelt over årene 2007 og 2008, men med hovedtyngden i Ordinære driftskostnader er beregnet til 10 mill kr pr år. I tillegg kommer grunnleie og kommunal eiendomsskatt. Driftsbemanningen vil ordinært være på rundt 5 årsverk. I perioder med service på vindturbinene kan personer være engasjert i vindparken Karmøy kommune er en stor og tett befolket kommune med innbyggere og arbeidsplasser. Samtidig er Karmøy en integrert del av det sentrale Haugesundområdet som med vel innbyggere og arbeidsplasser er et av Norges ti største byområder. Tar en med resten av Haugalandet får en rundt mennesker til. Det naturlige regionsenter i dette området er Haugesund, dit folk pendler i store mengder fra kommunene rundt. Som følge av nærheten til Haugesund har Karmøy en lav arbeidsplassdekning på 76 %, og et underskudd på mer enn arbeidsplasser, hvorav mer enn innenfor industri. Arbeidsplassunderskuddet på Karmøy har de siste årene vært økende, og det er grunn til å tro at dette vil fortsette også i årene framover. Kommunen trenger derfor nye arbeidsplasser og ny aktivitet. For å vurdere de samfunnsmessige virkningene av utbygging og drift av vindparken, tar man utgangspunkt i en beregning av norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til prosjektet, og beregner sysselsettingsmessige effekter av disse. Selve vindturbinene kommer ferdig bygget fra utlandet, og monteres på stedet av leverandøren. Norske og regionale leveranser til prosjektet begrenser seg dermed til en del bygge- og anleggsarbeider i forbindelse med interne veier og fundamenter, og videre bygging av servicebygg, transformatorstasjoner, interne jordkabler m.v. Til sammen gir dette beregnede norske leveranser til bygging av vindparken på nær 125 mill kr, eller 19 % av totalinvesteringen. Rundt 77 mill kr av dette vil trolig være leveranser fra Haugalandet, det aller meste innenfor bygge- og anleggsnæringen. Ordinære driftskostnader ved vindparken er beregnet til rundt 10 mill kr pr år. Det aller meste av dette vil være lokale leveranser fra Karmøy.

11 I tillegg kommer grunnleie med rundt 0,6 mill kr og kommunal eiendomsskatt med 2,7 mill kr pr år. Vindturbinene kommer i deler med skip til Karmøy, og fraktes opp til vindparken på tunge kjøretøyer. Transportene kan ha en vekt på opp til 120 tonn (generatorer) og en lengde på inntil 50 meter (vindturbinbladene). Til gjengjeld er det forholdsvis få transporter det dreier seg om, anslagsvis 10 tungtransporter pr vindturbin, så noen stor belastning på lokalsamfunnet på Karmøy blir det neppe. Øvrig transport ved bygging av vindparken dreier seg i hovedsak om anleggstransport i forbindelse med bygging av anleggsveier og fundamenter. Da disse i hovedsak foregår internt i vindparken, vil de neppe medføre problemer for lokalbefolkningen. I driftsfasen er transportbehovet i forbindelse med vindparken helt marginalt. Det er i dag ingen turistanlegg eller organiserte reiselivsaktiviteter i det aktuelle området for Karmøy vindpark, og så vidt vites heller ingen planer om slike. Det er heller ingen turistanlegg i nærheten av vindparken som vil bli berørt. Bygging og drift av vindparken vil dermed neppe gi konsekvenser av betydning for kommersiell turisme eller reiseliv. Vindparken vil påvirke friluftslivet i et stort område ved å fjerne preget av uberørt natur. Til gjengjeld vil anleggsveiene i vindparken åpne området for nye brukergrupper, særlig funksjonshemmede. Avinor har vurdert vindparkens innvirkning på sivil luftfart, og konkludert med at virkningene er av begrenset omfang. Sirklingshøyden rundt Haugesund lufthavn må økes noe, en helikopterrute må legges om, og det kan være en potensiell konflikt med en radarstasjon på Sola, men alle disse forhold kan løses. Forsvarsbygg har vurdert vindparkens innvirkning på forsvarsinteressene, og konkluderer med at området må kunne karakteriseres som uten problemer for forsvaret. Sysselsettingsvirkninger av Karmøy vindpark beregnes ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Nasjonalt viser beregningene at bygging av vindparken vil gi en sysselsettingseffekt på rundt 260 årsverk fordelt over 2007 og 2008, men med hovedtyngden i Regionalt på Haugalandet ventes utbyggingen å gi en sysselsettingseffekt på rundt 120 årsverk, hvorav rundt halvparten i bygge- og anleggsvirksomhet. I driftsfasen ventes vindparken å gi en sysselsettingseffekt på 20 årsverk nasjonalt og hvorav 16 regionalt på Haugalandet. Størsteparten av sysselsettingsøkningen vil komme lokalt på Karmøy, 5 årsverk internt i vindparken, 3 i kommunal tjenesteyting og resten i andre næringer. For Karmøy kommune som har stort underskudd på arbeidsplasser, medfører bygging og drift av vindparken en liten, men likevel viktig aktivitetsøkning, og som følge av eiendomsskatten, muligheter for et noe høyere kommunalt servicenivå overfor befolkningen. Viktigere er det 5126.EHO

12 10 Agenda kanskje at vindparken styrker kommunens omdømme som miljøkommune, og viser at kommunen tar ansvar for sin kraftforsyning.

13 Karmøy vindpark 11 1 Utbyggingsløsning for Karmøy vindpark 1.1 Utbyggingsløsninger for vindparken Hydro, Olje & Energi ønsker å være en sentral aktør i utbyggingen av fornybare kraftressurser i Norge, og planlegger i den forbindelse bygging av en inntil 70 MW vindpark sør-øst på Karmøy. Utbyggingen vil skje i partnerskap med den regionale kraftleverandør Haugaland kraft. Det aktuelle området for vindparken ligger som et lett kupert heiområde i meters høyde på begge sider av Burmaveien, øst for Ferkingstad på Sør-Karmøy. Området er i kommuneplanen regulert til LNF-område. Kartskissen i figur 1.1 viser lokaliseringen av den planlagte vindparken, med et eksempel på vindmølleplassering (Ref: 1). På Sør-Karmøy ønsker Hydro å bygge en vindpark med installert effekt på inntil 70 MW(megawatt), bestående av vindturbiner med 2,5 3,0 MW effekt hver. Ulike leverandører har vindturbiner med litt forskjellig effekt, slik at valg av antall vindmøller og størrelsen på disse først blir tatt når leverandør er valgt. I figur 1.1 er det vist et eksempel med 23 vindmøller på 3,0 MW hver. Samlet installert effekt i vindparken blir da 69 MW, og forventet årlig produksjon rundt 195 GWh (gigawatttimer). Vindturbinene vil bli bundet sammen ved et anleggsveinett, og med nedgravde 22 kv (kilovolt) jordkabler parallelt med veiene. Produsert kraft føres til en transformatorstasjon nær en eksisterende 66 kv regional kraftlinje om går gjennom området (se kartskissen). Tilknytningen til kraftlinja vil skje gjennom et kort luftspenn eller en jordkabel. Kraftlinja har tilstrekkelig overføringskapasitet til å dekke vindparkens behov. I tilknytning til transformatorstasjonen vil det bli bygget et mindre servicebygg med oppholdsrom og lagringsmuligheter for nødvendig utstyr. Vegtilknytning til vindparken planlegges enten fra Laberg eller fra Hovdastad. Atkomstveien vil være en anleggsvei på rundt 1,4 km dimensjonert til å ta tungtransporter på inntil 120 tonn med akseltrykk opp til 15 tonn. Det må også bygges fundamenter og oppstillingsplasser til hver vindturbin, og rundt 15 km enkle anleggsveier i 5,5 m bredde internt mellom vindturbinene i vindparken EHO

14 12 Figur 1.1: Kart over området med eksempel på vindturbinplassering 1.2 Investeringskostnader og driftskostnader Nødvendige investeringer til bygging av Karmøy vindpark og fordeling av disse over tid, framgår av tabell 1.1. (Ref. 2) Tabell 1.1: Investeringskostnader fordelt over tid. Mill 2006-kr Installert effekt MW 70 mill kr mill kr Sum 650 mill kr En ser av tabellen at investeringskostnadene er kalkulert til rundt 650 mill 2006-kr fordelt over to år i perioden , med planlagt oppstart av vindparken i slutten av Mindre planleggingskostnader påløpt tidligere er tatt med i investeringsbeløpet for Investerings-

15 Karmøy vindpark 13 kostnadene er avhengig av valg av vindturbinleverandør, og inneholder derfor noe usikkerhet. Vindturbinene styres av datamaskiner i hver enkelt vindturbin for å få optimal produksjon og beskytte vindturbinen mot overbelastning. Hele vindparken vil bli kontinuerlig overvåket og styrt fra en driftssentral. Årlige ordinære driftskostnader er beregnet til rundt 10 mill kr pr år. I tillegg kommer grunnleie og kommunal eiendomsskatt. Driftsbemanningen vil ved ordinær drift være på rundt 5 årsverk. I perioder med service på vindturbinene kan bemanningen øke til personer. 1.3 Problemstillinger i den samfunnsmessige analysen De viktigste problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende: Hvilke virkninger vil bygging og drift av vindparken gi for verdiskapning og sysselsetting lokalt, regionalt og nasjonalt Hvilke konsekvenser vil drift av vindparken gi for sysselsetting og økonomi i Karmøy kommune, og hvilket behov har kommunen for nye arbeidsplasser Hvilke konsekvenser vil bygging og drift av vindparken gi for turisme, reiseliv og annen næringsvirksomhet i området Hvilket transportbehov vil bygging og drift av vindparken skape Hvilke konsekvenser vil vindparken gi for forsvarsinteresser og sivil og militær luftfart Disse konsekvensene vil bli gjennomgått nedenfor EHO

16 14 2 Regionale og lokale forhold rundt Karmøy vindpark Karmøy er etter norske forhold, en stor og tett befolket kommune med 229 km 2 landareal, innbyggere og vel arbeidsplasser. Befolkningen bor i all hovedsak langs kysten. Inne på øya er det fortsatt store heiområder uten bebyggelse av betydning. Særlig gjelder dette på Sør-Karmøy der vindparken planlegges bygget. Som nabokommune til Haugesund, er Karmøy en viktig del av det sentrale Haugesund-området som også omfatter Tysvær og Sveio. En oversikt over befolkningsutviklingen i dette området framgår av tabell 2.1. Tabell 2.1: Befolkningsutviklingen i Haugesund-området Befolkning per 1 jan Gjennomsnittlig årlig endring Karmøy ,4 % 0,6 % 0,3 % Haugesund ,1 % 1,0 % 0,8 % Tysvær ,1 % 1,2 % 1,3 % Sveio ,4 % 0,2 % 0,0 % Totalt ,9 % 0,8 % 0,6 % En ser av tabellen at de fire sentrale kommunene i Haugesund-området til sammen har vel innbyggere. Tar en med resten av Haugalandet får en nesten innbyggere til. Dette gjør Haugesund-området til et av Norges ti største regionale byområder, og et befolkningsmessig tyngdepunkt i Nord-Rogaland. Haugesund området er dessuten i betydelig vekst. Gjennomsnittlig befolkningsvekst har de siste fire år vært i underkant av 500 personer pr år, eller 0,6 %. Veksten skjer imidlertid nå i hovedsak i Haugesund og Tysvær. Karmøy har bare hatt en vekst på rundt 0,3 % eller i underkant av 100 personer pr år de siste årene. Dette er en halvering av veksten på 1990-tallet og tyder på at kommunen har betydelige problemer med næringsutviklingen. Tabell 2.2: Framskriving av folketallet. MMMM02 nivellert til 2005-nivå

17 Karmøy vindpark 15 Prognose per 1 januar Gj. årlig endring Karmøy ,5 % 0,5 % Haugesund ,8 % 0,6 % Tysvær ,1 % 0,7 % Sveio ,3 % 0,3 % Totalt ,5 % 0,5 % Figur 2.1: Haugesunds regionale bolig og arbeidsmarked En framskriving av folketallet i Haugesund-området framgår av tabell 2.2. En ser her at samlet ventes området å vokse med rundt 0,5% pr år fram til 5126.EHO

18 I motsetning til situasjonen i dag, ventes denne veksten å være jamnt fordelt mellom kommunene. Om det lar seg realisere, gjenstår å se. Både Sveio og Karmøy må i så fall få fart på næringsutviklingen sin for ikke å bli enda mer avhengige av Haugesund enn det de er i dag. Tabell 2.3: Pendlingsmatrise 4. kvartal Kilde: Arbeidsgiver/Arbeidstaker-registeret Sysselsatte år Arbeidssted Stavang er/ Sandne s/ Sola Rogalan d for øvrig Berge n Sokk elen Andre Totalt Andel Karmøy Andel regionalt 1149 Karmøy % 42 % 1106 Haugesund % 35 % 1216 Sveio % 5 % 1146 Tysvær % 11 % 1154 Vindafjord % 1 % 1159 Ølen % 0 % Rogaland for øvrig % 2 % Andre % 4 % Totalt % 100 % Andel Karmøy 60 % 25 % 0 % 2 % 0 % 0 % 3 % 1 % 1 % 3 % 3 % 100 % Andel regionalt 33 % 43 % 3 % 8 % 1 % 0 % 3 % 1 % 2 % 3 % 4 % 100 % Bosted For Haugesund, og ikke Karmøy, er regionsenteret og drivkraften i utviklingen i Haugesund-området. Haugesund er byen og det naturlige regionsenteret i området. Til Haugesund reiser folk daglig i store mengder på arbeid fra nabokommunene rundt. Et bilde av Haugesunds regionale bolig og arbeidsmarked slik det framstår i dag, er vist i figur 2.1. En ser her at Haugesunds bolig og arbeidsmarked strekker seg omtrent fra Sveio sentrum i nord, via Haugesund til Åkrehavn og Kårstø i sør, og omfatter de sentrale delene av Haugesund, Karmøy, Tysvær og Sveio kommuner. Innenfor det avgrensede området på kartet har man i hovedsak et felles regionalt bolig- og arbeidsmarked der folk pendler i alle retninger på arbeid. Utenfor denne avgrensingen går pendlingen i hovedsak en vei, inn mot Haugesund. Grensen på kartet er naturligvis ikke absolutt, men markerer likevel et viktig skille: Innenfor grensen har man en boligstyrt utvikling, der man forholdsvis enkelt kan få til vekst i befolkningen gjennom bygging av attraktive boliger beregnet på innflyttere. Dette fordi folk relativt enkelt kan jobbe i Haugesund. Utenfor grensen blir reisetiden til Haugesund såpass lang at en i hovedsak er avhengig av den lokale arbeidsplassutvikling for å få vekst i befolkningen. Mange bosatt utenfor grensa pendler naturligvis likevel innover mot Haugesund på arbeid, men svært få flytter dit med sikte på pendling. Et bilde av dette framgår også av pendlingsmatrisen i tabell 2.3, der en i tillegg har tatt med Vindafjord og Ølen. Horisontalt ser en av matrisen at

19 Karmøy vindpark 17 Karmøy har nær bosatte arbeidstakere. Av disse jobber vel , eller 60% i Karmøy, vel eller 25% jobber i Haugesund, nær 400 i Tysvær, rundt 600 i Stavangerområdet, og omtrent like mange på kontinentalsokkelen. Vertikalt finner en at Karmøy har vel arbeidsplasser registrert i kommunen. Av disse kommer altså vel sysselsatte eller nær 80 % fra Karmøy selv, eller 13 % kommer fra Haugesund og rundt 370 fra Tysvær. Samlet viser dette at Karmøy har flere bosatte arbeidstakere enn kommunen har arbeidsplasser til. Det gir en egendekning av arbeidsplasser på beskjedne 76 %, og viser at Karmøy er helt avhengig av arbeidsplasser utenfor kommunen, i første rekke i Haugesund. Matrisen viser videre ikke uventet at Haugesund er det naturlige senter i regionen, med flere arbeidsplasser enn bosatte yrkesaktive, og en arbeidsplassdekning på 116 %. Alle nabokommunene, og særlig Karmøy, Sveio og Tysvær, har netto utpendling til Haugesund. Ser en på området for den planlagte vindparken, så ligger det akkurat utenfor Haugesunds regionale bolig- og arbeidsmarked i sør. Rundt vindparken vil man da i hovedsak ha en næringsstyrt utvikling, der en er avhengig av nye arbeidsplasser for å få utvikling og vekst. Samtidig har man i området et stort underskudd på arbeidsplasser. Nye lokale arbeidsplasser og økt aktivitet som følge av vindparken burde derfor være en klar fordel i dette området. Arbeidstaker/Arbeidsgiver-registeret gir også grunnlag for å se nærmere på sysselsettingen i Haugesundområdet fordelt på næring. I tabell 2.4 og 2.5 er en slik oppsplitting vist både etter arbeidstakers bosted og arbeidssted for 4. kvartal Ser en først på sysselsetting etter bosted, finner en av tabell 2.4 at over personer bosatt på Karmøy jobber innenfor industri og oljevirksomhet. Varehandel er nest største sektor for folk bosatt på Karmøy med vel personer, tett fulgt av helse og sosial med vel Ut over det gir transportvirksomhet, undervisning, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting arbeid til mange bosatt på Karmøy. Til sammen er det registrert arbeidstakere bosatt på Karmøy. Det er langt flere enn i Haugesund. Ser en videre på antall arbeidsplasser på Karmøy, finner en i tabell 2.5 at kommunen er registrert med arbeidsplasser, nær færre enn bosatte yrkesutøvere. Største næring er industri med arbeidsplasser, fulgt av helse og sosial, varehandel, bygg og anlegg, transport og undervisning, altså samme næringer som for de bosatte, men med lavere tall. Den som dekker differansen er i første rekke Haugesund, men også 5126.EHO

20 18 kontinentalsokkelen og Stavangerområdet er viktige arbeidsplasser for Karmøyfolk. Verdt å merke seg er det ellers at Karmøy mangler mer enn industriarbeidsplasser, og verre vil det trolig bli når Hydro legger ned Söderbergovnene i Det er kanskje gode grunner for kommunen til å engasjere seg sterkere i næringsutviklingen. Tabell 2.4: Sysselsetting etter bosted og hovednæring Sysselsatte personer, etter bosted Hauges Karmøy Tysvær Sveio und Regione n totalt Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., olje- og gassutv Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt I alt, alle næringer Tabell 2.5: Sysselsetting etter arbeidssted og hovednæring Sysselsatte etter arbeidssted 1149 Karmøy Haugesund Tysvær 1216 Sveio Regione n totalt Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., olje- og gassutv Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt I alt, alle næringer Utviklingen de siste årene har ikke vist noen vekst av betydning i antall arbeidsplasser på Karmøy. Tvert imot har det vært full stagnasjon. I tabell 2.6 har en vist en næringsfordeling av arbeidsplassene for Karmøy både etter bosted og arbeidssted for 2000 og 2004, og videre differansen mellom dem, og hvordan denne differansen har endret seg de siste årene. En ser av tabell 2.6 at Karmøys underskudd på arbeidsplasser har økt i perioden fra til Noen stor endring har det

21 Karmøy vindpark 19 dermed ikke vært totalt sett. Går en inn på enkeltnæringer, ser en imidlertid betydelige endringer. Særlig gjelder dette industri og oljevirksomhet, der Karmøys underskudd på arbeidsplasser på bare fire år har økt med 25 % fra vel 800 til vel Dessverre er det grunn til å tro at dette bare vil fortsette også i årene framover, så det er liten tvil om at Karmøy trenger ny industri. Tabell 2.6: Sysselsettingsutvikling og pendling etter næring. 4 kvartal 2004 Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Netto innpendling Andel sysselsatte > 30 t per uke arbeidssted 1149 Karmøy Endring Endring Endring Endring Jordbruk, skogbruk og fiske % 79 % 0 % Industri, bergv., olje- og gassutv % 90 % 0 % Kraft- og vannforsyning % 95 % 0 % Bygge- og anleggsvirksomhet % 89 % -1 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet % 44 % -3 % Transport og kommunikasjon % 87 % 0 % Finansiell tjenesteyting % 56 % -5 % Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift % 77 % -4 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr % 65 % 1 % Undervisning % 68 % 33 % Helse- og sosialtjenester % 40 % -2 % Andre sosiale og personlige tjenester % 58 % 0 % Uoppgitt % 58 % -7 % I alt, alle næringer % 69 % -1 % Den samme utvikling ser en også i transportsektoren der underskuddet på arbeidsplasser har mer enn fordoblet seg de siste fire årene. Her trengs det åpenbart også et krafttak. I andre næringer derimot er underskuddet på arbeidsplasser redusert de senere år. Særlig gjelder dette i bygg og anlegg, der Karmøy nå har et lite overskudd av arbeidsplasser. Andre sektorer der situasjonen har bedret seg er helse og sosial og varehandel, men her har fortsatt Karmøy store underskudd på arbeidsplasser. Oppsummert viser regionalanalysen at Karmøy har et stort og økende underskudd av arbeidsplasser, og blir stadig mer avhengig av Haugesund. Særlig øker arbeidsplassunderskuddet raskt innenfor industrivirksomhet. Her trenger man åpenbart et krafttak i næringsutviklingen. Det samme gjelder i transportvirksomhet. Regionalanalysen viser videre at området for vindparken ligger utenfor Haugesunds regionale bolig og arbeidsmarked i sør, i et område der en er avhengig av først å skape nye arbeidsplasser for å få befolkningsvekst og utvikling. De vekstimpulsene bygging og drift av vindparken fører med seg, burde derfor være vel verdt å ta med seg EHO

22 20 3 Vare- og tjenesteleveranser til bygging og drift av vindparken 3.1 Beregning av vare- og tjenesteleveranser Utbyggingen av vindparken en samlet kostnadsramme på rundt 650 millioner 2006-kr, fordelt over årene 2007 og 2008 (Ref. 2). Et prosjekt i denne størrelsesorden er viktig for næringslivet både nasjonalt og regionalt, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser og skape sysselsettingseffekter. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. En er her opptatt av verdiskapningen fordi det er verdiskapningen og ikke kontraktsverdien som gir sysselsettingseffekter og virkninger for næringslivet. For å beregne verdiskapningen på nasjonalt nivå, tar en utgangspunkt i kontraktsverdiene og trekker ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet, og eventuell produksjon som foregår utenlands. Omvendt ser en om det er verdiskapning i utenlandske kontrakter som faktisk foregår i Norge. Om kontraktor er registrert i Norge eller i utlandet spiller dermed ingen rolle; det er norsk andel av verdiskapningen i kontraktene en forsøker å anslå. Nøyaktig det samme forsøker en å gjøre på regionalt nivå, der en anslår regionale andeler av den norske verdiskapningen. Karmøy vindpark er ellers et prosjekt som bidrar til å oppfylle regjeringens mål om utbygging av 3 TWh fornybar energi innen 2010, og vil i denne sammenheng også være av nasjonal viktighet, med hensyn til framtidig energiforsyning i Norge. 3.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpner for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv (Ref. 3) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmakts-

23 Karmøy vindpark 21 lov med forskrifter gitt av regjeringen. Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over Euro, ca 3,2 mill kr, og alle bygge- og anleggskontrakter over 5 mill Euro, nær 40 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse skal gjennomføres. Ved inngåelse av større EPCI-kontrakter (Engineering, Procurement, Construction, Installation), vil Hydro gå ut med en internasjonal anbudskonkurranse, og velge de leverandørbedrifter, norske eller utenlandske, som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. Norsk næringsliv får gjennom dette gode muligheter til å vise sin konkurransekraft i skarp internasjonal konkurranse. Lokalt på Karmøy vil Hydro ta kontakt med næringslivet for å orientere om leveransemuligheter. Hydro vil også forsøke å legge til rette for at lokalt og regionalt næringsliv gjennom samarbeid kan komme i posisjon til å gi anbud på grunnarbeider, infrastruktur, elektriske installasjoner m.v. I driftsfasen vil Hydro i samarbeid med vindmølleleverandøren forsøke å bygge opp et regionalt leverandørnett på Karmøy og Haugalandet. Større vedlikeholdsoppdrag vil de første fem årene bli gjennomført i regi av vindturbinleverandøren. Senere vurderer Hydro selv å overta dette. 3.3 Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av norske og regionale leveranser i investeringsfasen, er erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av samme type på land i Norge. Slike prosjekter er imidlertid sjelden direkte sammenliknbare, vindturbinteknologien er i rask utvikling, og kontraktsforhold kan spille stor rolle for leverandørmønsteret. Et viktig trekk i denne sammenheng er inngåelse av et større EPCIkontrakt, der en stor internasjonal leverandør tar seg av hele vindturbinbyggingen og leverer et ferdig installert anlegg. Den valgte leverandør vil da benytte sine egne tekniske løsninger og i stor grad også sitt eget underleverandørnett. Valg av EPCI-kontraktør vil dermed i betydelig grad kunne påvirke norske, regionale og lokale leveranser til anlegget. Den planlagt utbyggingen av vindparken vil i hovedsak være et EPCIprosjekt, med leveranse av ferdig bygde vindturbiner som transporteres til utbyggingsstedet og monteres der av leverandøren. Det regionale og lokale næringslivets muligheter til å delta i utbyggingen vil i hovedsak være knyttet til grunnarbeider og nødvendig infrastruktur i forbindelse med utbyggingen av vindparken. I utgangspunktet er dette begrensede leveranser, men de kan likevel ha betydning for det regionale og lokale næringslivet på utbyggingsstedet EHO

24 22 Ved vurdering av mulige norske og regionale vare- og tjenesteleveranser må en dele opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdere norske og regionale leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. Dette gir et grunnlag for på forhånd å kunne vurdere norske og regionale andeler av leveransene. Det understrekes imidlertid at slike vurderinger inneholder betydelig usikkerhet Nærmere om leveranser til vindparken Med bakgrunn i en oppdeling av investeringskostnadene, har en sammen med prosjektledelsen i Hydro gjennomført en vurdering av norske og regionale leveranser som spesifisert nedenfor (Ref. 4). Planlegging, prosjektering, studier m.v Planlegging og prosjektering vil bli gjort av Hydro i all hovedsak ved bruk av norske konsulenter. Norsk andel av leveransene anslås til nær 100 %, med rundt 40 % av dette regionalt. EPCI-kontrakt vindturbiner De fleste leverandører av vindturbiner er å finne i Danmark og Tyskland. Ingen norske vindturbinprodusenter har ennå et kommersielt produkt på markedet. Vindturbinene til Karmøy vindpark vil derfor måtte hentes fra utlandet. Vindturbinene bygges ferdige hos leverandøren, transporteres til Karmøy på skip, og fraktes videre til utbyggingsstedet for montering. Monteringen inngår vanligvis i pris fra leverandør. Monteringen krever tung transport og svært store kraner. Det er få, om noen, tilstrekkelig store kraner tilgjengelige i Norge. Det vanlige er derfor at leverandøren bringer nødvendig transportutstyr og kranutstyr og erfarent monteringspersonell med til monteringsstedet. Det er i disse tilfellene tale om en nær 100 % utenlandsk leveranse. Den eneste aktuelle norske delleveransen er noe monteringsarbeid utført av regional arbeidskraft. Norsk andel av leveransene blir dermed maksimalt i størrelsesorden 2 %, med 80 % regional andel. Transformatorstasjon og servicebygg Vindparken tilknyttes den eksisterende 66 kv kraftoverføringslinja som går gjennom området via en transformatorstasjon med koblingsanlegg, plassert sentralt i vindparken, nær kraftlinja. I tilknytting til transformatorstasjonen bygges et servicebygg som blant annet vil inneholde kontrollrom, verksted, lager og oppholdsrom. Transformatoren og koblingsanlegget kan bygges i Norge, med en norsk leveranseandel på 75 %. Det forventes imidlertid ingen regional andel av dette. Bygging av servicebygget antas derimot gjennomført av lokale

25 Karmøy vindpark 23 entreprenører, og det legges til grunn en norsk og regional andel av leveransene til servicebygget på 100 %. Samlet gir dette en anslått norsk andel av leveransene på rundt 80 %. og en regional andel av dette på rundt 10 %. Vindmølletransformatorer Hver vindturbin vil ha et lite sidebygg med en transformatorstasjon som transformerer strøm fra vindturbinen opp til 22 kv. Disse transformatorene kan bygges i Norge, men det er langt fra sikkert at så skjer. Basert på en sannsynlighetsberegning vurderes norsk andel av leveransene til 50 %, hvorav 10 % regionalt. Fundamenter Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament, enten nedsprengt i fjellet eller i kombinasjon med fjellbolter. Bygging av fundamenter er en ren anleggsaktivitet med en norsk leveranseandel på 80 %, og en regional andel av dette på 80 %. Atkomstvei, interne veier og oppstillingsplasser Anleggsveien inn til vindkraftparken må bygges for å kunne tåle tunge transporter. I tillegg må det bygges vei inn til servicebygget og hovedtransformatorstasjonen, og interne anleggsveier i 5,5 m bredde fram til hver vindmølle. Parallelt med anleggsveiene vil det bli gravet grøfter til jordkabler. Det må sørges for at det enten finnes egnet plass for oppstilling av kranbil for montasje rundt hver turbin, eller at vegen går forbi stedet slik at en kan komme til fra to sider. Arealbehov til oppstillingsplass vil bli i størrelsesorden 800 m 2 pr vindturbin. For veier og oppstillingsplasser vil hele kostnaden være bygge- og anleggskostnader. Det legges her til grunn 100 % norske og regionale leveranser. Kabler Inne i selve vindparken vil all kraftoverføring skje via jordkabler på 22 kv langs anleggsveiene fram til koblingsanlegget og transformatorstasjonen. Jordkablene produseres trolig i Norge, men med en del utenlandske delkomponenter og en norsk andel av verdiskapningen på ca 70 %. Regional andel av dette blir rundt 20 %, i hovedsak installasjonsarbeid EHO

26 24 Oppsummert gir dette beregnete norske og regionale leveranser til Karmøy vindpark som vist i tabell 3.1. Det understrekes igjen at beregningene er foretatt før kontraktene er inngått og prosjektet er ferdig planlagt, og derfor inneholder betydelig usikkerhet. Tabell 3.1: Beregnete norske og regionale leveranser ved bygging av Karmøy vindpark. Mill 2006-kr Karmøy Vindpark Totalt Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Mill kr (%) Mill kr (%) Mill kr Prosjektledelse og prosjektering % 11 40% 4 Riggområder, byggeledelse, tele % 25 80% 20 EPCI Vindmøller 515 2% 10 70% 7 Transformatorstasjon,servicebygg 15 80% 12 10% 1 Vindmølletransformatorer 15 50% 8 10% 1 Fundamenter 34 80% 27 80% 22 Veg og kabelgrøfter % % 20 Interne jordabler 15 70% 11 20% % % 77 En ser av tabellen at norsk andel av vare- og tjenesteleveransene til bygging av Karmøy vindpark er beregnet til 124 mill 2006-kr, eller 19 % av totalen. Som følge av at vindturbinene importeres fra utlandet, får norsk næringsliv dermed bare rundt en femtedel av verdiskapningen i prosjektet. Med de utbyggingsplaner som foreligger for vindturbinprosjekter i Norge, bør det avgjort etter hvert være plass til norske vindturbinprodusenter i dette markedet. Regional andel fra Haugalandet og Karmøy av de norske vare- og tjenesteleveransene til prosjektet er beregnet til 77 mill 2006-kr eller 63 % av totalen. Dette viser at regionen har et meget tungt og oppegående næringsliv med kompetanse til å ta en stor del av utbyggingen Nærmere om norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen En oppsplitting av de beregnede norske og regionale leveransene til en utbygging av vindparken fordelt på hovednæring og tid er vist i tabell 3.2 og figur 3.1. Det framgår av tabell 3.2 og figur 3.1 at når det gjelder nasjonale virkninger er det bygge- og anleggsvirksomhet som får de største leveransene, med 81 millioner 2006-kr. Dette tilsvarer alene 65 % av de totale norske leveransene. Øvrige leveranser fordeler seg på industri,

27 Karmøy vindpark 25 transport og på forretningsmessig tjenesteyting som i stor grad består av prosjektledelse og prosjektering. Tabell 3.2 og figur 3.1 viser også en næringsfordeling av beregnete leveranser fra næringslivet regionalt. En ser her nesten 90 % av de regionale leveransene kommer innenfor bygg og anleggsvirksomhet, med hele 67 mill 2006-kr. Regionale leveranser får også forretningsmessig tjenesteyting, mens de regionale transportleveransene ventes å bli av mer beskjeden størrelse. Disse resultatene bør i være svært interessante for det regionale og lokale næringsliv. Særlig i bygg og anleggsnæringen kan det åpenbart være store oppdrag å hente. Mill kr Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Transport Industri Norske leveranser Regionale leveranser Figur 3.1: Norske og regionale leveranser ved utbygging av Karmøy vindpark fordelt på næring. Tabell 3.2: Beregnete norske og regionale leveranser ved utbygging av Karmøy vindpark. Mill kroner. Norske leveranser Regionale leveranser Industri 23 0 Transport 4 2 Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting 16 8 Totalt De beregnete vare- og tjenesteleveransene til Karmøy vindpark fordeler seg over årene 2007 og 2008 på samme måte som investeringene, med rundt 10 % i 2007 og resten i EHO

28 Vare- og tjenesteleveranser i driftfasen Årlige ordinære driftskostnader for vindparken er beregnet til rundt 10 millioner 2005-kr, som vist i tabell 3.3. Disse kostnadene inkluderer: Lønns- og administrasjonskostnader inkl. sosiale utgifter En vedlikeholdskontrakt med vindturbinleverandøren for tyngre periodisk vedlikehold av turbinene Innkjøp av driftsmateriell og tjenester lokalt I tillegg kommer leie av grunn, dvs. kompensasjon til grunneiere, og kommunal eiendomsskatt (beregnes i avsnitt 3.5) til Karmøy kommune. Tabell 3.3: Beregnete norske og regionale leveranser til drift og vedlikehold av Karmøy vindpark. Mill 2006-kr Årlige driftskostnader Kostnad Norsk andel Norske lev. Reg. andel Reg lev. Lønn og administrasjonskostnader 3,0 100 % 3,0 100 % 3,0 Vedlikeholdskontrakt 5,0 20 % 1,0 40 % 0,4 Driftsmateriell 2,0 80 % 1,6 80 % 1,3 Leie av grunn 0,6 100 % 0,6 100 % 0,6 Eiendomsskatt til kommunen 2,7 100 % 2,7 100 % 2,7 Sum vindpark 13,3 67 % 8,9 90 % 8,0 Beregnete norske og regionale leveranseandeler av disse kostnadsfaktorene er som følger: Lønnskostnader I posten inngår lønnskostnader for til sammen 5 årsverk, hvorav de fleste er ansatt hos leverandøren av vindturbinene. Disse driver vindparken og tar lettere vedlikehold av vindturbinene, infrastruktur m.v. Alle de ansatte vil være bosatt i regionen. Vedlikeholdskontrakt Periodisk vedlikehold av turbinene skjer 1 2 ganger pr år, i regi av vindturbinleverandøren. Leverandøren bidrar her med reservedeler, personell m.v. Noen tjenester blir likevel innkjøpt i Norge og i regionen. Norsk andel blir her i størrelsesorden 20 %, med rundt 40 % regional andel i form av transport, kranleie m.v. Driftsmateriell Mye driftsmateriell vil bli innkjøpt lokalt. Det samme gjelder en del mindre varer og tjenesteinnkjøp. Rundt 80 % av dette vil være norske leveranser, med en anslått regional andel på 80 %. Leie av grunn

29 Karmøy vindpark 27 Leie av grunn skjer etter avtale med grunneierne, og er vanligvis produksjonsavhengig. Her er det lagt til grunn en leie på rundt 3 kr pr MWh. Dette er en ren norsk, regional og lokal leveranse. Kommunal eiendomsskatt Kommunal eiendomsskatt er beregnet i avsnitt 3.5 nedenfor til rundt 2,7 mill kr pr år. Også dette er en norsk, regional og lokal leveranse. Samlet gir dette årlige driftskostnader til drift av vindparken på rundt 13,3 mill 2006-kr. Norsk andel av disse driftsleveransene er beregnet til 8,9 mill kr eller 67 %. En ser videre av tabell 3.5 at vare og tjenesteleveransene fra Haugalandet og Karmøy er beregnet til rundt 8,0 mill kr pr år, eller vel 90 % av de totale norske leveransene. Av dette vil det meste være lokale leveranser på Karmøy. 3.5 Beregning av eiendomsskatt til vertskommunen De norske skattereglene åpner for at det kan kreves eiendomsskatt til vertskommunen, enten i form av såkalt eiendomsskatt på verker og bruk eller såkalt generell eiendomsskatt på all eiendom i kommunen. Slik eiendomsskatt kan i begge tilfeller innkreves med en maksimalsats på 0,7 % pr år av takstverdien av anleggene som ligger i kommunen. Dersom vertskommunen ikke har eiendomsskatt fra før, må denne trappes opp gradvis med maksimum 0,2 % av takstverdien pr år. Karmøy kommune har imidlertid allerede eiendomsskatt med 0,7 % av industritakst. Takstverdien for slike anlegg varierer noe, men har til nå normalt ligget rundt 60 % av investert beløp. Det er imidlertid nylig åpnet for å sette takstverdien ved slike anlegg helt opp mot investeringsbeløpet, så en bør ta høyde for at denne prosentsatsen kan øke. Det understrekes derfor at beregningene av eiendomsskatt foreløpig inneholder usikkerhet. Planlagte investeringer til bygging av Karmøy vindpark er beregnet til 650 mill kr. Med en normal takstverdi på 60 % av investert beløp, gir dette en beregnet årlig eiendomsskatt til Karmøy kommune på rundt 2,7 mill. kroner pr år. For Karmøy kommune med et driftsbudsjett på nær 1,4 mrd kroner i 2005, hvorav 55 mill kr i eiendomskatt, representerer dette en styrking av kommuneøkonomien med mindre enn 0,2 %. Likevel gir 2,7 mill kr i årlig eiendomsskatt kommunen økt handlingsrom, og grunnlag for et noe høyere nivå på sentrale velferdstjenester som skole og eldreomsorg EHO

30 Transportbehov i utbyggingsfasen og driftsfasen Transportbehov i utbyggingsfasen Transportbehovet i utbyggingsfasen består i hovedsak av transport i forbindelse med tre typer aktiviteter: Bygging av anleggsveier og vindturbinfundamenter, legging av jordkabler m.v Bygging av servicebygg, koblingsstasjon og transformatorstasjon Frakt og montering av vindturbiner, vindturbintransformatorer m.v Veibygging og fundamenteringsarbeider er helt vanlige bygg- og anleggsaktiviteter som krever utstrakt bruk av anleggsmaskiner i anleggsperioden. Masseforflytning vil i all hovedsak skje internt i området. Eksisterende veier inn til området må trolig forsterkes på enkelte punkter for å kunne ta tungtransporter på opp til 120 tonn, med inntil 15 tonn akseltrykk. Disse arbeidene vil imidlertid skje oppe på heia, et stykke unna bebyggelsen og neppe være til sjenanse for lokalbefolkningen. Inne i vindparken bygges det vel 15 km enkle anleggsveier i 5,5 m bredde mellom vindturbinene, og store solide betongfundamenter til disse, sprengt ned i fjellet, eller festet i fjell med lange stålbolter. Jordkablene vil i hovedsak gå i grøft langs anleggsveiene. Anleggsarbeidene krever en del transport av materialer inn til vindparken, men det meste av aktivitetene ellers vil skje et stykke unna bebyggelsen slik at selve anleggsarbeidene neppe vil være til stor sjenanse for lokalbefolkningen. En må imidlertid regne med en del trafikk av tunge anleggsmaskiner langs veiene i og rundt vindparken i anleggsperioden. Bygging av servicebygg og transformatorstasjon er mindre byggearbeider som krever et begrenset transportbehov. Frakt av deler til transformatorstasjonen kan imidlertid gi en del tynge transporter. Vindturbinene kommer i store deler med skip til dypvannskai, enten offentlig kai ved Husøy, eller ny kai sør for Hovdastad. Derfra fraktes på tunge kjøretøy opp til vindparken. Transportene kan ha en vekt på opp mot 120 tonn (generatorer), og en lengde på opp til 50 meter (vindturbinbladene), så det er tung spesialtransport det dreier seg om. Til gjengjeld er omfanget av disse transportene forholdsvis begrenset, anslagsvis 10 slike transporter pr vindturbin. Noen voldsom belastning for lokalbefolkningen langs veiene inn til vindparken blir det derfor neppe. Vindmøllene monteres inne i vindparken ved hjelp av store mobilkraner.

31 Karmøy vindpark Transportbehov i driftsfasen I driftsfasen er det ordinære transportbehovet til og fra vindparken helt marginalt, og vil neppe by på problemer av noen art. Internt i vindparken vil det være en del transport i forbindelse med tilsyn og periodisk vedlikehold, men også disse aktivitetene vil være av begrenset omfang. Det er imidlertid mulig at vindparken i alle fall i en periode, kan bli et reisemål for folk på Karmøy, og dermed skape en del sekundærtransport. 3.7 Virkninger for turisme og reiseliv Det er i dag ingen turistanlegg eller reiselivsaktiviteter i det aktuelle området for Karmøy vindpark, og så vidt en kjenner til heller ingen planer om slike. Det er ifølge Karmøy kommune heller ingen turistanlegg i nærheten av vindparken som vil bli berørt. Kommunen kjenner heller ikke til planer om bygging av nye turistanlegg nær vindparken. Bygging og drift av vindparken vil dermed neppe gi konsekvenser av betydning for kommersiell turisme og reiseliv. Vindturbinene blir imidlertid opp til 100 m høye, og vil kunne sees over et stort område og påvirke naturopplevelsen for turgåere. Det er noen få hytter i det aktuelle området som vil kunne bli berørt av vindparken. Området har videre et flott turterreng både sommer og vinter, og brukes mye til turgåing og rekreasjon av lokalbefolkningen. Bygging av anleggsveier inne i vindparken vil fjerne mye av områdets preg av uberørt natur. På den andre siden vil anleggsveiene øke områdets tilgjengelighet i betydelig grad, blant annet for funksjonshemmede, og vindturbinene vil i seg selv kunne bli et reisemål. 3.8 Virkninger for forsvarsinteresser og sivil luftfart Virkninger av vindparken for sivil luftfart Luftfartstilsynet ønsker generelt at følgende problemstillinger belyses i konsekvensutredninger av vindparker: Om vindkraftverket påvirker omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten Om vindkraftverket påvirker inn- og utflyvingsprosedyrene for omkringliggende flyplasser, samt sirklingsprosedyrene rundt flyplassene. Om vindkraftverket utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavt flygende fly og helikopter. En ber også om at vindparken og tilhørende nettilknytning blir merket i henhold til Bestemmelser for sivil luftfart, BSL E 2-2, samt at tiltaket blir rapportert til Statens Kartverk v/ Nasjonalt register over luftfarts EHO

32 30 hinder, jf. forskrift om rapportering og registrering av luftfartshindre, BSL E 2-1. (Ref 5) Konsekvenser av bygging og drift av vindparker vurderes av Avinor. Avinor melder i brev av 24.august 2005 (Ref 5) at Karmøy vindpark berører to lufthavner, Haugesund Lufthavn, Karmøy, og Stavanger Lufthavn, Sola. Når det gjelder navigasjonsanlegg ved lufthavnene, er avstanden for stor til at vindparken vil påvirke disse. En tror heller ikke at radiofyr i området vil bli påvirket. Ingen av Avinors kommunikasjonsanlegg i området vil bli berørt. I forhold til radaranlegg, er det imidlertid en potensiell konflikt med Sola TARs PSR-anlegg som bør studeres nærmere når mer detaljerte planer for vindparken foreligger. Med hensyn til påvirkning på flyprosedyrer, melder Avinor at vindparken vil gi små konsekvenser for Haugesund Lufthavn, utover at sirklingshøyden må økes til 1200 fot, og at en ruteføring må endres. Når det gjelder Stavanger Lufthavn, så må en helikopterrute i området endres, enten ved å flytte den eller ved å øke minstehøyden til 2000 fot. Slike prosedyreendringer er en tidkrevende prosess. Avinor må derfor ha koordinater og høyder for de prosjekterte vindmøllene minst 6 måneder før byggestart Virkninger av vindparken for forsvarsinteresser og militær luftfart Meldingen for Karmøy vindpark er sendt på høring av Forsvarsbygg til Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og fagetatene med ansvar for Forsvarets elektroniske infrastruktur (Ref 6). Ingen av disse hadde kommentarer til prosjektet, bortsett fra et mulig spørsmål om høyden på den planlagte nettilknytningen. Med mindre dette skulle gi problemer, må området kunne karakteriseres som uten problemer for Forsvaret.

33 Karmøy vindpark 31 4 Virkninger for sysselsetting 4.1 Beregningsmetodikk For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbyggingen av vindparken på nasjonalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra Nasjonalregnskapet. (Ref. 7). På regionalt nivå har vi benyttet virkningskoeffisienter hentet fra det regionaliserte nasjonalregnskapet (Ref. 8). Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk og regionalt næringsliv fordelt på næring og år, slik disse framgår i kapittel 3 ovenfor. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk og regionalt næringsliv som følge av disse leveransene, både hos leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. Produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene, og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger. I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellen prosjektets konsumvirkninger i det norske samfunn og i regionen. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt, og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsumvirkninger benytter modellen marginale konsumtilbøyeligheter hentet fra nasjonalregnskapet. Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger, framkommer tilslutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Det understrekes at dette er beregnete tall, som inneholder betydelig usikkerhet. En usikkerhet på % bør en trolig regne med. 4.2 Sysselsettingsmessige virkninger Nasjonale og regionale sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen Tar en utgangspunkt i de beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveransene til utbyggingen av Karmøy Vindpark, og bruker modellapparatet som angitt ovenfor, framkommer en beregning av 5126.EHO

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Agenda Utredning

Detaljer

Holmafjellet vindpark

Holmafjellet vindpark Zephyr AS Holmafjellet vindpark Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.6.2010 Oppdragsgiver Zephyr AS Rapportnr 6311 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Holmafjellet Vindpark, samfunnsmessige

Detaljer

Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013

Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 Agenda Kaupang Lyse Produksjon AS Sikvalandskula vindkraftverk Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no

Detaljer

Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske

Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Avfallsenergi AS Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 13.2.2009 Oppdragsgiver Rapportnr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret

Detaljer

Bremangerlandet vindkraftverk

Bremangerlandet vindkraftverk Bremangerlandet Vindpark AS Bremangerlandet vindkraftverk Foto:NVE Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 1.7.2011 Agenda Kaupang AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no Tel

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Viktige problemstillinger Hvor stor del av verdiskapningen tilfaller norsk næringsliv

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet

Detaljer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger: Til: Fra: Hybrid Tech Skveneheii AS Norconsult v/franziska Ludescher Dato: 2013-05-15 Konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Utbygging og drift av Dagny og Eirin

Utbygging og drift av Dagny og Eirin Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Dagny og Eirin Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 7.7.2012 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapport nr.: 7658 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Åsgard Subsea Compression Project

Åsgard Subsea Compression Project Statoil Petroleum AS Åsgard Subsea Compression Project Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.03.2011 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapportnr.: 7058 Rapportens tittel: Åsgard Subsea Compression

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE

1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE 1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE Windcluster Norway Trondheim 17.03.2016 Statkraft skal bygge 1.000 MW vindkraft i Midt-Norge i perioden 2016 2020 på vegne av Fosen Vind DA 752 MW på Fosen 155 MW i Snillfjord

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET SØRVESTLANDET Aksdal Næringspark ligger i veikrysset mellom Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo. T-FORBINDELSEN Pågående veiprosjekt for redusert

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Utbygging og drift av Aasta Hansteen

Utbygging og drift av Aasta Hansteen Statoil ASA Utbygging og drift av Aasta Hansteen Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.10.2012 Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnummer: R 7667 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40. Tor Arnesen Østlandsforskning

Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40. Tor Arnesen Østlandsforskning Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40 Tor Arnesen Østlandsforskning Omsøkt installert effekt 1200 1150 1100 1050 1000 950 900

Detaljer

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17 Norges vassd rags- og energidirektorat N V E Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Solvind Prosjekt AS Organisasjonsnummer: 990 898 847 Dato: 1 i MAI 2010 Varighet:

Detaljer

Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser

Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika Tlf 67 57 57 00 Fax 67 57 57 01 Ref: R 5206

Detaljer

Valg av entrepriseform og kontraktstype ved vindkraftutbygginger

Valg av entrepriseform og kontraktstype ved vindkraftutbygginger Valg av entrepriseform og kontraktstype ved vindkraftutbygginger Advokat Arve Martin Bjørnvik Advokatfirmaet Haavind a.bjornvik@haavind.no Mob: 92881419 1. Innledning Hva slags bygge- og anleggsarbeider

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Frokost møte Rissa 21.02.2014 FosenVind Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Fosenpakken til sammen 860 MW ny energi Sørmarfjellet 150. Eksisterende Bessaker 90 mw Roan transformatorstasjon Vår

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271.

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271. Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Norsk Hydro ASA Organisasjonsnummer: 914778271 Dato: Varighet: 23.11.2029 Ref: Kommuner: Åfjord Fylke: Sør-Trøndelag Side

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Vindkraft som grunnlag for lokal næringsutvikling i Smøla kommune! Smøla kommune

Vindkraft som grunnlag for lokal næringsutvikling i Smøla kommune! Smøla kommune Vindkraft som grunnlag for lokal næringsutvikling i! Vindkraftn Vindkraftutbygging Erfaringer/utfordringer og betydning for og næringsliv Landssammenslutninga av Norske Vindkraftr LNVK www.lnvk.no Stikkord

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Ofoten - Hammerfest. Bardu kommune 13.februar 2014. Prosjektdirektør Kirsten Faugstad

Ofoten - Hammerfest. Bardu kommune 13.februar 2014. Prosjektdirektør Kirsten Faugstad Ofoten - Hammerfest Bardu kommune 13.februar 2014 Prosjektdirektør Kirsten Faugstad Ofoten-Hammerfest - en viktig brikke i neste generasjon sentralnett Sikrer strømforsyningen i landsdelen Legger til rette

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? Prosent Medlemsundersøkelse HRNF. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? 00% 90% 80% 70% 60% 7,7% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 7,%,%,% 0,0%,9% 6 Svært liten betydning Liten

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Er planlegging prisgitt turbinleverandør. eller finnes det rom for tilpasninger?

Er planlegging prisgitt turbinleverandør. eller finnes det rom for tilpasninger? Er planlegging prisgitt turbinleverandør. eller finnes det rom for tilpasninger? Tore Wiik Daglig leder Konklusjon lokale tilpasninger Ja, det er mulig med prosjektspesifikke tilpasninger Alt er mulig,

Detaljer

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver IKT-barometer 2001 IKT-sektoren. Regionale perspektiver 8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver Dette avsnittet belyser sysselsetting og omsetning i IKT-sektoren fordelt på fylker. Sysselsettingen i IKT-sektoren

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging. Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager

Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging. Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager Innhold Bygging av Lista vindkraftverk med store topografiske utfordringer Samarbeid for å ivareta

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Raskiftet. Vindkraftverk

Raskiftet. Vindkraftverk informasjon Raskiftet Vindkraftverk Bakgrunn Austri Raskiftet DA ønsker å bygge Raskiftet vindkraftverk på vestsiden av Osensjøen i kommunene Åmot og Trysil. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Utviklingsplan for Karmøy 2011-2016

Utviklingsplan for Karmøy 2011-2016 Utviklingsplan for Karmøy 2011-2016 Foto: solstad offshore Foto: Ørjan B. Iversen 2 Innhold Bakgrunn... 9 Analyse av Karmøy... 12 BEFOLKNINGSUTVIKLING I KOMMUNEN OG REGIONEN... 14 Befolkningsutvikling

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

ÅNSTADBLÅHEIA VINDPARK

ÅNSTADBLÅHEIA VINDPARK Vesterålskraft Vind AS ÅNSTADBLÅHEIA VINDPARK Utsikt fra Linken på Ånstadblåheia mot nord. Ringvirkningsanalyse. Fra vind til verdi. 14.10.2010 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN FOR DETTE PROSJEKTET...

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

1.5 Marked og behov 15.08.2012. Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller ønsker oss er noe vi etterspør er noe som fordrer tilfredsstillelse

1.5 Marked og behov 15.08.2012. Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller ønsker oss er noe vi etterspør er noe som fordrer tilfredsstillelse 1.5 Marked og behov Målsetting med modulen: utfordringer knyttet til kundens behov, valg av marked og produkter Markedsvurdering konkurrenter og bransje Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet Statoil Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Onshore utbygging Via Lofoten til Nordland 7 Offshore utbygging Videreutviklet teknologi for lengre avstander Små volumer?

Detaljer

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013 Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2 Status september 2013 Ytre Vikna vindkraftverk Vikna kommune i Nord Trøndelag Konsesjon 16.03.2009 12,0 (reg.plan) - 2,3 (trinn I) = 9,7 km 2 Totalkostnad søknad 2004:

Detaljer

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk INFORMASJON KJØLBERGET Vindkraftverk BAKGRUNN Austri Vind DA søker om konsesjon for å bygge og drifte Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune. Planområdet er lokalisert ca. 10 km sør for Midtskogberget

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norsk Vind Energi AS Esterveien 6 4056 TANANGER Vår dato: Vår ref.: NVE 200503299-24 kte/lsu Arkiv: 912-513.4 /Norsk Vind Energi Saksbehandler: Deres dato: 6.9.2005 Linn Silje Undem Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med?

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer