Rapport 30/03. Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk. gasskraftverk på Tjeldbergodden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 30/03. Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk. gasskraftverk på Tjeldbergodden"

Transkript

1 Rapport 30/03 Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk og bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden

2 ECON-rapport nr. 30/03, Prosjekt nr ISSN: , ISBN HJE/MSA/mbh, EMA, 5. mai 2003 Offentlig Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk og bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden Utarbeidet for Statoil ECON Analyse AS Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER Dagens situasjon Leveranser av varer og tjenester til anlegget Kort beskrivelse av prosjektet Leveranser av varer og tjenester i anleggsfasen Leveranser av varer og tjenester i driftsfasen Anleggsfasen Driftsfasen Lokale virkninger Sosiale forhold Teknisk infrastruktur Konsekvenser for annen kommunal tjenesteyting Konsekvenser for kommunal skatteinngang VIRKNINGER PÅ DET REGIONALE KRAFTMARKEDET Det økonomiske samspillet mellom nett og marked Langsiktig effektivitet Kraftsystemet i region Midt-Norge Møre og Romsdal Fremtidig kraftbalanse Kraftforbruk Produksjon Sammenstilling av belastning og produksjon Vedtatte og planlagte nettforsterkningstiltak Vurdering av tiltak uten ny virksomhet på Tjeldbergodden med utvidet metanolfabrikk med både gasskraftverk og utvidet metanolfabrikk Drøfting og konklusjon...38 REFERANSER...40 VEDLEGG 1: BEREGNING AV SYSSELSETTINGSEFFEKTER...41

4 Sammendrag og konklusjoner Resymé Prosjektet vurderer samfunnsmessige virkninger av en utvidelse av metanolfabrikken, bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden og kraftlinje Tjeldbergodden Trollheim, og analyserer hvordan det regionale kraftmarkedet påvirkes av et slikt gasskraftverk. Investeringene, som beløper seg til 4,6 milliarder kroner, kan gi leveransemuligheter for norsk næringsliv på nærmere 2 milliarder kroner. Beregningene av sysselsettingsvirkningen viser en forventet sysselsettingseffekt på 4250 årsverk på nasjonalt nivå, fordelt over 5 år. Regionalt er sysselsettingsvirkningene beregnet til 2300 årsverk og lokalt til 400 årsverk. De største direkte effektene forventes å komme innenfor bygg og anleggsnæringen, verkstedindustrien og forretningsmessig tjenesteyting. Produksjons- og belastningsprognosene for Midt-Norge tilsier at byggingen av et 850 MW gasskraftverk på Tjeldbergodden vil føre til en nettogevinst for det regionale kraftmarkedet, gitt at verket er det første i sitt slag i regionen. Problemstilling På Tjeldbergodden i Aure kommune har det vært en betydelig industrietablering. Dagens anlegg ble satt i kommersiell drift i 1997, og består av en metanolfabrikk, et gassmottaksanlegg, en luftgassfabrikk og en LNG-fabrikk. I tilknytning til anleggene er det etablert en bioproteinfabrikk som er basert på naturgass. Anleggene sysselsetter i dag 120 personer lokalt. I tillegg er det gjort betydelige investeringer i infrastruktur, bl.a. med tilrettelegging for kommersiell utnyttelse av kjølevannet. I dagens kraftsystem ligger Tjeldbergodden innenfor det såkalte Trøndelagssnittet i region Midt-Norge. Bak dette snittet er det i dag underskudd på kraft i perioder med høylast og lite tilsig. Statoil planlegger, sammen med Naturkraft, å bygge et 850 MW gasskraftverk på Tjeldbergodden, integrert med en utvidelse av metanolfabrikken. Det vil i den sammenheng også være behov for en ny kraftlinje mellom Tjeldbergodden og Trollheim. 1

5 I tilknytning til disse planene er det to hovedspørsmål som reises i prosjektet: Hvilke leveransemuligheter og sysselsettingseffekter kan potensielt forventes av denne investeringen, og hvilke virkninger kan en slik utbygging få for lokalsamfunnet, med vekt på sosial forhold, behov for infrastruktur og kommunal tjenesteyting, og skatteinngang for kommunen? Er det en nettogevinst av å bedre forsyningssikkerheten i regionen gjennom etablering av ny produksjonskapasitet i forhold til alternative tiltak som opprustning av nettet? Samfunnsmessige virkninger Norske leveranser i anleggsfasen Investeringene i metanolfabrikk, gasskraftverk og kraftlinje utgjør til sammen 4,6 milliarder kroner. Selv om mye utstyr og teknologi vil bli levert av utenlandske leverandører, vil investeringer av en slik størrelse ha stor betydning for norsk næringsliv. Den norske andelen av investeringen i anleggsfasen er anslått til ca 40 prosent, eller 1,9 milliarder kroner. Ca halvparten kan tilfalle næringslivet i regionen, her avgrenset til Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Dette tilsvarer 980 millioner kr fordelt over 5 år. Av dette igjen utgjør lokale leveranser 27 prosent eller 265 millioner kr. Lokalt næringsliv omfatter her næringslivet i Aure og Hemne kommuner Tabell A Norske, regionale og lokale andeler av leveranser av investeringene Norsk andel av leveransen Regional andel av norske leveranser Lokal andel av regionale leveranser Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Hele anlegget Metanolfabrikk Gasskraftverk Kraftlinje Kilde: Statoil 2003, Istad Nett 2003 a Sysselsettingseffekter De totale nasjonale sysselsettingseffektene av investeringen er beregnet til 4250 årsverk. Av dette er 2100 årsverk direkte sysselsettingseffekter i leverandørindustrien, 1070 årsverk er indirekte virkninger knyttet til underleverandører og 1100 årsverk er konsumvirkninger som skyldes at økt produksjonsaktivitet gir høyere inntekter i husholdningene som igjen fører til høyere etterspørsel etter konsumvarer. Regionale sysselsettingseffekter er beregnet til snaut 2300 årsverk. Av dette er 1080 årsverk direkte virkninger i leverandørindustrien, 630 er indirekte virkninger og 430 årsverk er konsumvirkninger. De direkte virkningene fordelt på næringer fremstår som vist i figur A. 2

6 Figur A Sysselsettingsvirkninger i regional leverandørindustri fordelt på næring Transport Forr.tj.yting Bygg og anlegg Industri antall årsverk Metanol Kraftverk Kraftlinje Kilde: ECON Den lokale sysselsettingseffekten for Aure og Hemne er beregnet til 400 årsverk, der 340 årsverk er knyttet til leverandørindustrien, mens 60 årsverk er konsumvirkninger. Indirekte virkninger hos underleverandører er ikke beregnet, da leveransene fra slike bedrifter lokalt sannsynligvis er små. Fordelingen av direkte virkninger på næringer og investeringer er vist i figur B. Figur B Sysselsettingsvirkninger i lokal leverandørindustri fordelt på næring Transport Forr.tj.yting Bygg og anlegg Industri antall årsverk Metanol Kraftverk Kraftlinje Kilde: ECON Samlet sett vil de største effektene i leverandørindustrien komme innenfor bygg og anleggsnæringen, verkstedindustrien og forretningsmessig tjenesteyting. De indirekte virkningene er ikke fordelt på næring. Det er rimelig å anta at næringer som varehandel, hotell og restaurantdrift og transport også kan få betydelige sysselsettingsvirkninger på grunn av økt forbruk og etterspørsel i økonomien. 3

7 Driften av anleggene vil kreve nye årsverk. Hvorvidt tilgang til store mengder kjølevann vil skape forutsetninger for ny næringsvirksomhet er usikkert, gitt mangelen på risikovillig kapital i det norske markedet. Den viktigst effekten på kort sikt vil være at driften av det eksisterende oppdrettsanlegget blir styrket. Lokale virkninger En industriutbygging av en størrelsesorden som det er snakk om her vil ha betydelige virkninger på lokalsamfunnet. Samtidig er kommunen godt forberedt, både gjennom erfaringen med utbyggingen av den eksisterende metanolfabrikken, og ved at det den gang ble lagt til rette for en videre utbygging av området. Det meste av teknisk infrastruktur finnes, og det er god tilgang på boliger, barnehager og skoler. Aure kommune har tentativt anslått at kommunens arbeid med en ny utbygging vil kreve i overkant av 1 årsverk. Avhengig av skattetakst vil skatteinngangen til kommunen ligge på mellom 8,7 og 20,3 millioner kroner. Konklusjon De totale investeringene på 4,6 milliarder kroner kan gi leveransemuligheter for norsk næringsliv på nærmere 2 milliarder kroner. Ca. halvparten av dette kan potensielt komme fra regionale og lokale leverandører. Beregningene av sysselsettingsvirkninger viser en forventet sysselsettingseffekt på 4250 årsverk på nasjonalt nivå, fordelt over 5 år. Regionalt er sysselsettingsvirkningene beregnet til 2300 årsverk og lokalt til 400 årsverk. De største direkte effektene forventes innen bygg og anleggsnæringen, verkstedindustrien og forretningsmessig tjenesteyting. Virkninger på det regionale kraftmarkedet Langsiktig effektivitet i kraftmarkedet er kjennetegnet ved en optimal geografisk fordeling og dimensjonering av forbruk, produksjon og nettanlegg. I prinsippet er derfor lokalisering av kraftkrevende industri, nye kraftverk og opprustning av nettet substitutter på lang sikt. Dersom belastningen i et område øker mer enn den lokale produksjonen, kan driften i et nett, som i utgangspunktet er veldimensjonert, på sikt bli anstreng. Konsekvensene blir økte nettkostnader som følge av tap i nettet, avbrudd og flaskehalskostnader. I en slik underskuddssituasjon kan den samfunnsøkonomiske effektiviteten i det regionale kraftmarkedet forbedres enten ved at ny produksjon etableres i området eller ved at overføringskapasiteten styrkes. Fremtidig kraftbalanse innenfor Trøndelagssnittet Som nevnt er kraftsystemet i regionen allerede anstrengt på grunn av underskudd på kraft innenfor Trøndelagssnittet. På forbrukssiden er det planlagt til dels betydelige belastningsøkninger de nærmeste årene. Av de største kan nevnes Hydro Aluminium på Sunndalsøra, som allerede har startet arbeidet med å utvide virksomheten, og planene om et landanlegg for gassen fra Ormen Langefeltet på Aukra. På produksjonssiden foreligger det noe planer for økt vind- og vannkraftkapasitet og ytterligere en del vindkraftprosjekter er i prosessen med å søke konsesjon. Det største potensielle bidraget på produksjonssiden er imidlertid gasskraftverk, der det foreligger konkrete planer for lokalisering både på Tjeldbergodden og på Skogn. 4

8 Selv om det foreligger mange planer, er det knyttet stor usikkerhet til om alle forbruksprognosene vil slå til, og om det kommer ny produksjonskapasitet med høy driftstid i Midt-Norge. I forhold til forsyningssikkerheten og kravene til kvalitet på leveranser til eksisterende og planlagt kraftkrevende industri, har vindkraft en åpenbar ulempe i forhold til annen mer forutsigbar produksjonsteknologi. Tørrår og tilsigssvikt bidrar også til uforutsigbar vannkraftproduksjon. Det synes derfor som at etableringen av gasskraftverk, som gir mer stabil grunnlast, vil være gunstig i forhold til leveringssikkerheten innenfor Trøndelagssnittet. Uten etablering av gasskraftverk, må kraftunderskuddet dekkes opp via økt import fra tilgrensende regioner. På grunn av høy energiproduksjon i lavlastperioder, er det imidlertid åpenbart at det går en grense for hvor mye gasskraftkapasitet som vil være gunstig. Både realiserte planer og utsatte eller skrinlagte planer vil kunne medføre behov for forsterkninger i nettet, men på ulike strekninger og i ulikt omfang. Konklusjon Dersom det verken bygges gasskraftverk på Tjeldbergodden eller på Skogn, må hovednettet inn til Trøndelagssittet forsterkes, forutsatt de gjeldende forbruksprognosene. Statnett peker på flere alternativer: ny ledning til Sverige, sørover til Østlandet, eller nordover fra Klæbu til 420 kv nettet i Nord-Norge. Den vedtatte Klæbu-Viklandet ledningen representerer en tilstrekkelig forsterkning av nettet mellom Møre- og Trøndelagssnittet, og vil være nødvendig enten det bygges kraftverk eller ikke. Hvorvidt planene om utvidelse av metanolfabrikken på Tjeldbergodden blir realisert eller ikke, får trolig ingen konsekvenser for behovet for nettiltak. Byggingen av et 850 MW gasskraftverk på Tjeldbergodden vil nødvendigvis utløse et nettforsterkningsbehov lokalt, fordi store mengder kraft må transporteres ut til hovednettet. På fylkesnivå vil produksjonskapasiteten på verket bidra til at effektbalansen går fra underskudd til omtrent balanse, gitt at landanlegget i tilknytning til Ormen Langefeltet blir realisert. Økt produksjon i Møre og Romsdal vil bedre driften i nettet der, og redusere behovet for forsterkninger inn til Trøndelagssnittet. Dersom det bygges gasskraftverk ut over MW i Midt-Norge, vil det trolig bli nødvendig å forsterke nettet ut av Trøndelagssnittet for å eksportere overskuddskraft mot Sverige eller mot Østlandet. En oppsummering av de ulike scenariene er skissert i tabell B under. Vi ser at ytterpunktene ingen eller mye gasskraft på hver sin måte utløser nettforsterkningsbehov. Mellomtilfellene, dvs. kun ett gasskraftverk i regionen, eller med andre ord det første gasskraftverket i regionen, bidrar til å redusere behovet for nye nettiltak. 5

9 Tabell B Skissering av regionale nettbehov ved ulike kombinasjoner for gasskraftutbygging i Midt-Norge Ikke gasskraftverk på Tjeldbergodden 850 MW gasskraft på Tjeldbergodden Ikke gasskraftverk på Skogn 800 MW gasskraft på Skogn Utløser behov for nettforsterkninger inn til regionen Reduserer behovet for nettforsterkninger inn til regionen Reduserer behovet for nettforsterkninger inn til regionen Utløser behov for nettforsterkninger ut av regionen Foreliggende produksjons- og belastningsprognoser for Midt-Norge tilsier altså at et 850 MW gasskraftverk på Tjeldbergodden vil bidra til en nettogevinst ved å gjøre regionale nettiltak overflødige, forutsatt at det er det første gasskraftverket som bygges i regionen. Dersom det allerede har kommet et 800 MW kraftvarmeverk i drift på Skogn, eller eventuelt et annet sted innenfor Trøndelagssnittet, vil virkningen trolig være negativ med hensyn til å utløse investeringstiltak i hovednettet. En eventuell gevinst eller tap kan imidlertid ikke tallfestes uten mer omfattende systemanalyser og nettsimuleringer. 6

10 1 Innledning ECON har fått i oppdrag av Statoil å gjennomføre en vurdering av samfunnsmessige virkninger av en utvidelse av metanolfabrikken og bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden, samt analysere hvordan det regionale kraftmarkedet påvirkes av et slikt gasskraftverk. Samfunnsmessige vurderinger omfatter sysselsettingsvirkninger og andre effekter, av oppdragsgiveren spesifisert som: Nasjonale, regionale og lokale leveransemuligheter i anleggs- og driftsfasen Behovet for arbeidskraft i anleggs- og driftsfasen Bemanningsprofilen og sysselsettingseffekt for norsk næringsliv (nasjonal og regionalt) i anleggs- og driftsfasen Kompetansekrav, rekrutteringsforhold og muligheter for senere utnyttelse av ervervet kompetanse Sosiale forhold og behov for sosiale tiltak i anleggsfasen Boligbehov og tilgang på boliger i anleggs- og driftsfasen Anleggets konsekvenser for kommunal tjenesteyting Kapasitet/behov for opprusting av lokalt veinett Antatt tidsforbruk og kostnader for Aure kommune som vertskommune Anleggets virkning på berørte kommuners skatteinngang Lokaliseringen av et gasskraftverk på Tjeldbergodden har betydelige konsekvenser for det regionale kraftmarkedet. Prosjektet omfatter en analyse av virkningene på forsyningssituasjonen, og en forenklet samfunnsøkonomisk vurdering av kostnadene ved å bedre forsyningssituasjonen i regionen gjennom et gasskraftverk i forhold til alternative opprustninger av nettet o.l. 2

11 2 Samfunnsmessige virkninger De samfunnsmessige virkningene vi har sett på i dette prosjektet består av to hovedelementer: en analyse av nasjonale, regionale og lokale sysselsettingseffekter av en utvidelse av metanolfabrikken, etablering av gasskraftverk og bygging av en ny kraftledning mellom Tjeldbergodden og Trollheim en vurdering av lokale virkninger, herunder forhold knyttet til kommunal tjenesteyting og skatteinngang for kommunene. Regionen er definert som Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Lokale virkninger i forhold til kommunal tjenesteyting er vurdert for Aure kommune som er vertskommune for utbyggingen. Lokale sysselsettingseffekter er vurdert samlet for Aure og nabokommunen Hemne, mens anleggets påvirkning på skatteinngangen i tillegg omfatter Hitra kommune. Informasjon og data er innhentet fra Statoil, Naturkraft og Istad Nett, Tjeldbergodden Industriforening, og næringsavdelinger i kommuner og fylkeskommuner. Det er tidligere også gjennomført en rekke studier av samfunnsmessige virkninger av tilsvarende utbygginger som vi har dratt nytte av i dette prosjektet - bl.a. en konsekvensvurdering og flere etteranalyser av etableringen av metanolfabrikken på Tjeldbergodden, en utredning av samfunnsmessige virkninger av full gassutnyttelse på Tjeldbergodden og en konsekvensutredning av et kraftvarmeverk i Skogn, og utredninger for ilandføring av gass fra Ormen Lange der Tjeldbergodden var et mulig lokaliseringsalternativ. 2.1 Dagens situasjon I forhold til mange andre norske industrikommuner er Aure kommune i en særstilling på grunn av industriutbyggingen på Tjeldbergodden. Ilandføringen av gass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken har ført til en betydelig industrietablering i området. Industrianleggene på Tjeldbergodden startet opp kommersiell drift sommeren 1997 etter ca. 3 års byggetid. Anleggene består av 4 fabrikker: et gassmottaksanlegg, en luftgassfabrikk, en metanolfabrikk og en LNG-fabrikk. Investeringene beløp seg til vel 4,2 milliarder kr. I tilknytning til anlegget er det også etablert en bioproteinfabrikk, som produserer bioprotein basert på naturgass. Produktet 3

12 benyttes hovedsaklig til fiske- og dyrefor. Industrianleggene sysselsetter i dag 120 personer lokalt, samt 12 personer i Oslo området for salg, markedsføring, forretningsutvikling og forretningsledelse. Ytterligere 3 årsverk hentes inn fra Statoils forskningsavdeling i Trondheim. For å tilrettelegge for bygging av industrianleggene ble det fra bl.a. kommunens side investert i utbygging av infrastruktur. De viktigste prosjektene har vært ny fylkesvei ut til Nordlandet, som siden er oppgradert til riksvei (Rv 680), oppgradert vann- og elektrisitetsforsyning til industriområdet og lokalsamfunnet på Nordlandet og ny hurtigbåtkai. I tillegg er det bygget adkomstveier til industriområdet, og kommunen har tilrettelagt for nye boligtomter, styrket kapasitet i barnehager og skoler, etc. Aure kommune samarbeider med MultiEnergi as (som kommunen er deleier i) for å legge til rette for å utnytte deler av naturgassen som føres i land fra Haltenbanken og for å utnytte kjølevannet fra bl.a. metanolanlegget i to nye kommunale næringsområder på Tjeldbergodden. Kommunen her regulert 200 daa til industriell virksomhet basert på gass og fjernvarme (Gasspark Tjeldbergodden) og 90 daa til marin produksjon basert på varmt kjølevann fra metanolfabrikken (Biopark Tjeldbergodden). I Bioparken har selskapet Norway Marine Culture etablert et landbasert oppdrettsanlegg for produksjon av piggvar. Samlet beløper investeringene i infrastruktur seg til 247 millioner kroner. Infrastrukturen betjener dagens anlegg, men har utbygd kapasitet for en full utnyttelse av Haltenpipes transportkapasitet for gass på Tjeldbergodden, og annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gass og kjølevann. I tillegg er det etablert ca. 15 servicebedrifter på Tjeldbergodden, innenfor bl.a. prosjektering, el-installasjoner, transport, mekanisk verkstedindustri og catering. Disse sysselsetter i dag ca 100 personer. 2.2 Leveranser av varer og tjenester til anlegget Kort beskrivelse av prosjektet Statoil planlegger, i samarbeid med Naturkraft, å bygge et gasskraftverk på Tjeldbergodden, integrert med en utvidelse av eksisterende metanolfabrikk. Kraftverket vil ha en installasjon på 846 MW, med en nettoleveranse av elektrisk energi til nettet på ca. 828 MW. Produksjonskapasiteten på metanolfabrikken vil bli utvidet med 30 prosent, fra dagens tonn metanol pr år, til ca tonn metanol pr år. I tilknytning til gasskraftverket vil det også være behov for en ny kraftlinje fra Tjeldbergodden til Trollheim. Gasskraftverket er tenkt etablert innenfor det området som er regulert for industriformål på Tjeldbergodden, og vil dermed innebære videre utbygging av det allerede eksisterende industriområdet. Oppstart for anlegget er planlagt

13 2.2.2 Leveranser av varer og tjenester i anleggsfasen Investeringskostnadene for anleggene er anslått til 900 millioner kroner for metanolfabrikk-utvidelsen, millioner kroner for kraftverket og 460 millioner kroner for kraftledningen, til sammen millioner kroner. Denne investeringen er i størrelsesorden på samme nivå som den forrige utbyggingen på Tjeldbergodden som var i overkant av millioner kroner i Investeringene blir fordelt over en periode på 5 år, fra 2003 til og med 2007, med hovedtyngden av investeringene i 2005 og 2006 og med toppår i 2006 se Figur 2.1 Figur 2.1 Investeringer fordelt over tid for gasskraftverk og metanolfabrikk mill. kr Kilde: Statoil 2003, Istad Nett 2003 a I inneværende og neste år er det i hovedsak forberedende arbeider og utredninger som gjennomføres. Fra og med 2005 skal arbeidet med selve anlegget og begynne med betydelig bygg- og anleggsvirksomhet og installasjon av utstyr, mens mekanisk ferdigstillelse, slutt-instrumentering og uttesting vil foregå i Bemanningen knyttet til byggingen av kraftverket og metanolutvidelsen øker i løpet av 2005 opp til personer. Bemanningen antas å nå et høydepunkt i august/september i 2006 med i underkant 1000 personer, for deretter å falle raskt mot avslutning av prosjektene i Nasjonale, regionale og lokale leveranser til anleggene er basert på en vurdering av mulige leverandører av utstyr og tjenester. Med utgangspunkt i dette er det gjort grove anslag på mulige norske, regionale og lokale andeler av leveransene til metanolfabrikken, kraftlinjen og kraftverket. 1 Disse anslagene er basert på erfaringer fra tidligere utbygginger på Tjeldbergodden, men likevel beheftet med stor usikkerhet. 1 Anslagene er basert på opplysninger fra Statoil, Naturkraft og Istad Nett, samt informasjon fra Tjeldbergodden Industriforening og kommunene om kompetanse og forutsetninger i lokalt og regional næringsliv 5

14 Vurderingen har tatt utgangspunkt i at tradisjonelt anleggsarbeid, forskjellige typer monterings- og installasjonsarbeid og transporttjenester i hovedsak kan utføres av lokalt og regionalt næringsliv. Regionen har imidlertid også bygget opp kompetanse på mer spesialiserte vare- og tjenesteleveranser, herunder firmaer som arbeider med prosjektering, og verkstedindustri rettet inn bl.a. mot leveranser offshore, prosessindustrien og skipsverft. Det er derfor antatt at også områder som krever spesialkompetanse kan gi regionale og lokale leveransemuligheter. Nasjonale leveranser Den norske andelen av alle investeringene er anslått til ca 40 prosent eller i overkant av millioner kroner. Selv om mye av utstyr og teknologi vil bli levert av utenlandske leverandører, vil investeringer av denne størrelsesorden kunne gi betydelige leveranser til norsk næringsliv som helhet, og det vil også kunne ha stor betydning for næringslivet regionalt og lokalt i de berørte kommunene. Tabell 2.1 Investeringer metanolfabrikk og kraftverk fordelt etter hovedområder Område Mill kr Antatt norsk andel % Antatt norsk andel mill kr Utstyr Prosjektering osv Elektro og instrumentering Bygg og anlegg Rør og stålarbeider Isolering, maling etc Transport, frakt osv Uttesting osv Brakkerigg osv SUM Kilde: Statoil 2003 Hovedområdene i Tabell 2.1 har følgende innhold: Utstyr omfatter her utstyr og teknologi til selve anleggene. For metanolfabrikken består det hovedsakelig av syntesegasslinje, metanolreaktor, varmegjenvinnings- dampgenerator og en hydrogengass testturbin. For kraftlinjen er det i hovedsak trafostasjon, koplingsanlegg og andre utstyrskomponenter. For kraftverket skal det leveres et nøkkelferdig anlegg levert av en internasjonal leverandør. Den norske andelen for metanolanlegg og kraftverk er antatt liten, 10 prosent, og kan knyttes til engineering, installasjon og montering. For kraftlinjen er den norske andelen av utstyrsleveransene antatt å være betydelig høyere, 40 prosent. Prosjektering omfatter prosjektering av anleggene, prosjektledelse, byggeplassledelse, studier og oppdragsgivers oppfølging av konsulenter. Det er både for metanolfabrikken og kraftverket forutsatt at det blir valgt en utenlandsk leverandør for totalentreprisen. Den norske andelen er anslått til 40 prosent. 6

15 I elektro og instrumentering inngår elektrisk og instrumentelt utstyr, elektrisk installasjonsarbeid, kabler, kontrollsystemer og kontrollromsutrustning. Mesteparten av dette vil potensielt kunne leveres av norske leverandører, med betydelig regional andel. For gasskraftverk og metanolfabrikk er det antatt at 75 prosent av leveransene kan komme fra norske leverandører, for kraftlinjen 50 prosent. Henholdsvis halvparten og ¼ av leveransene kan komme fra regionale leverandører. Bygg og anlegg er bygninger, grøfter og fundamenter, rør i bakken, kraftgater, veier, utplanering og asfaltering. Det må lages veier rundt og inntil kraftverket, og det kan bli nødvendig med omlegging av veier. Bryteranlegg for kraftverket blir lagt i et område som ikke er opparbeidet og her vil det være nødvendig å opparbeide tomta. Her er det antatt at hele leveransen kan tilfalle norske, regionale og lokale leverandører. Rør og stålarbeider omfatter hovedsakelig rør og ventiler, stålstrukturer, rigging, oppmontering, sveising, testing. Dette utgjør en relativt stor andel av investeringene i metanolfabrikken. Det er anslått en nasjonal andel på 30 prosent for metanolfabrikk og kraftverk, med en betydelig regional andel. Isolering og maling er hovedsakelig relatert til rør og stålstrukturer. Den norske andelen er anslått til 75 prosent og det er antatt at hele leveransen kan tas av regionale leverandører. Transport, frakt, osv omfatter all transport av utstyr og materialer i forbindelse med utbyggingen av anleggene. Norsk andel er antatt å være ca 75 prosent, hvorav største delen av tjenesten potensielt kan leveres regionalt og lokalt. Uttesting har utstyrsleverandøren ansvaret for, men ofte benyttes det nasjonale firmaer som underleverandører. Den norske andelen er anslått til ca. 75 prosent, hvorav ca 1/3 fra regionale leverandører. Brakkerigg og midlertidige kontorer er i sin helhet en norsk leveranse og mesteparten kan tilfalle næringslivet regionalt og lokalt. En fordeling av leveranser til gasskraftverk og metanolfabrikk på fire hovednæringer, industri, bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting viser at hoveddelen av de norske leveransene vil tilfalle verkstedindustrien og bygg og anleggsnæringen (Figur 2.2). Den høye industriandelen skyldes først og fremst betydelige leveranser og høy norsk andel for elektro- og instrumentering, rør- og stålarbeider og isolering og maling av stålkonstruksjoner. 7

16 Figur 2.2 Fordeling av norske leveranser til gasskraftverk og metanolfabrikk etter hovednæring Industri Forr.tjenesteyting Bygg og anlegg Transport Kilde: ECON Regionale og lokale leveranser Det er anslått at halvparten av de norske leveransene totalt kan tilfalle næringslivet i regionen, her avgrenset til Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Det gir muligheter for vare- og tjenesteleveranser på 980 mill kr fordelt over 5 år. Av dette er de lokale leveransene anslått til 265 mill kr tilsvarende 27 prosent av de regionale leveransene. Andelen regionale og lokale leveranser er anslått likt for gasskraftverket og metanolfabrikken. For kraftlinjen er de regionale og spesielt de lokale andelene anslått til å være betydelig høyere. Lokalt næringsliv er her definert som næringslivet i Aure og Hemne kommuner. Figur 2.3 Utenlandske, øvrige norske, øvrige regionale og lokale andeler av leveransen, millioner kroner Lokal Regional Norsk Utenlandsk millioner kr Metanol Gasskraft Kraftlinje Kilde: Statoil 2003, TIF 2003 Metanolfabrikken 8

17 For metanolfabrikken er 75 prosent av investeringene knyttet til utstyr, prosjektering og rør- og stålarbeider. Utstyrsleveransene vil hovedsak komme fra internasjonale leverandører. Regionalt vil hovedtyngden av leveransene til metanolfabrikken komme innenfor verkstedindustrien, bygg- og anleggsnæringen og innenfor prosjektering. Lokalt utgjør leveranser av rør og stålarbeider fra verkstedindustrien nesten halvparten av leveransene. Utover det er det bygg og anleggsnæringen og transport som kan få leveranser av betydning. Tabell 2.2 Regionale og lokale leveranser til metanolfabrikken fordelt på hovedområder Metanolfabrikken Norsk andel av leveransene Regional andel Mill kr Prosent av norsk andel Mill kr Lokal andel Prosent av regional andel Mill kr Utstyr Prosjektering, ledelse, m.m Elektro og instrumentering Bygg og anlegg Rør og stålarbeider Isolering, maling, etc Transport, frakt, kran, forsikring Uttesting og ferdigstillelse Brakkerigg, midl. Kontorer Totalt Kilde: Statoil 2003, TIF 2003 Gasskraftverket Gasskraftverkets hovedkomponenter vil bli produsert i utlandet av internasjonale leverandører og levert som et nøkkelferdig anlegg. For gasskraftverket er det verkstedindustrien gjennom leveranser til elektrisk installasjon, rør og stålarbeider, isolerings- og malerarbeider og bygg og anleggsnæringen som får de største leveransemulighetene regionalt. Til sammen står disse for i underkant av 70 prosent av de regionale leveransene. Lokalt er det bygg og anleggsnæringen som får hovedtyngden (65 prosent) av leveransene. 9

18 Tabell 2.3 Gasskraftverk Regionale og lokale leveranser til gasskraftverket fordelt på hovedområder Norsk andel av leveransene Regional andel Lokal andel Prosent av norsk Mill kr andel Mill kr Prosent av regional andel Mill kr Utstyr Prosjektering, ledelse, m.m Elektro og instrumentering Bygg og anlegg Rør og stålarbeider Isolering, maling, etc Transport, frakt, kran, forsikring Uttesting og ferdigstillelse Brakkerigg, midl. Kontorer Totalt Kilde: Statoil 2003, TIF 2003 Kraftlinjen Mer enn halvparten av totale leveranser knyttet til bygging av kraftlinjen vil potensielt kunne komme fra norske leverandører med betydelige andeler regionale og lokale leveranser, spesielt innenfor bygg- og anlegg, verkstedindustri og transport. Til sammen utgjør disse i underkant av 80 prosent av de regionale leveransene, hvorav nesten halvparten kan tilfalle lokale leverandører. 10

19 Tabell 2.4 Regionale og lokale leveranser til kraftlinjen fordelt på hovedområder Kraftlinjen Norsk andel av leveransene Regional andel Lokal andel Mill kr Prosent av norsk andel Mill kr Prosent av regional andel Mill kr Utstyr Prosjektering, ledelse, m.m Elektro og instrumentering ,5 Bygg og anlegg Rør og stålarbeider Isolering, maling, etc Transport, frakt, kran, forsikring Uttesting og ferdigstillelse Brakkerigg, midl. Kontorer Totalt Kilde: Istad Nett, 2003 Det er anslått at norske leverandører kan ta ca 40 prosent av leveransene av de totale investeringene i gasskraftverk, utvidelse av metanolfabrikken og kraftlinjen. Regional andel av dette igjen er vurdert til 50 prosent, hvorav ca 25 prosent kan komme fra lokale leverandører. Disse anslagene er rimelig i samsvar med vurderinger i andre analyser. I konsekvensutredningen for gasskraftverket på Skogn er den norske andelen av leveransene anslått til 41 prosent (Industrikraft Midt-Norge, 1999). Interessant i denne sammenhengen er også etteranalysen av virkningene av byggingen av metanolanlegget på Tjeldbergodden, der de faktiske leveransene til anlegget ble gjennomgått etter at kontrakter ble tildelt (Agenda, 1996). Den norske andelen ble her på 53 prosent, og av denne utgjorde regionale 31 prosent, og lokale leveranser utgjorde hhv. 31 prosent og 30 prosent. I dette prosjektet utgjorde bygg og anleggsarbeidene en større del enn det vil være i den nye utbyggingen, noe som kan forklare en noe høyere lokal andel. Anleggsutbyggingen knyttet til ilandføringen av gass fra Ormen Lange-feltet er planlagt samtidig med den utbyggingen på Tjeldbergodden. Det kan bety et stort press på næringslivet i regionen, og bl.a. gi lavere regionale og lokale andeler av leveransene enn vi har anslått. Forventninger i lokalt næringsliv Når man i forbindelse med store investeringer skal gjøre vurderinger av leveransemuligheter for næringslivet, skapes det samtidig en viss forventning i lokalsamfunnet om at disse mulighetene faktisk vil bli realisert. Beregningene tar kun utgangspunkt i hva som potensielt kan leveres ut i fra kunnskap om lokal kompetanse i det lokale og regionale næringslivet. Når kontrakten faktisk skal tildeles, skjer det i hard konkurranse med nasjonale og internasjonale leveran- 11

20 dører, der pris, kvalitet og leveringsdyktighet blir de avgjørende faktorer, og ikke geografisk tilhørighet. Det å ivareta lokale interesser i en internasjonal konkurransesituasjon representerer betydelige utfordringer. Tjeldbergodden Industriforening (TIF), som ble etablert i 1993, hadde under den forrige utbyggingen en viktig funksjon som kontaktformidler mellom kontraktører og lokale bedrifter. Erfaringen med å bruke foreningen som kontaktformidler mellom utbygger og lokalt næringsliv og for å koble lokale og regionale bedrifter opp til de store entreprenørene synes å ha vært udelt positiv. Denne funksjonen ønsker TIF å ta opp igjen ved den neste utbyggingen. Også fra kommunene ønsker man at TIF skal være kontaktpunktet mellom utbygger og lokalt næringsliv, og at informasjon om kontrakter og andre spørsmål som har betydning for næringslivet bør kanaliseres gjennom TIF. Fra utbyggerens side vil det derfor være viktig å bruke TIF aktivt for å formidle informasjon til det lokale næringslivet, som igjen har stor betydning for at bedriftene kan være i posisjon til å gi konkurransedyktige tilbud Leveranser av varer og tjenester i driftsfasen Totale innkjøp av varer og tjenester knyttet til drift og vedlikehold av det eksisterende anlegget på Tjeldbergodden utgjør mellom 90 og 100 millioner kroner per år. Omtrent halvparten av dette, ca. 48 millioner kroner, er innkjøp fra lokale og regionale leverandører. Den største kontrakten omfatter varer og tjenester for generelt vedlikehold og modifikasjoner av anlegget og leveres av et regionalt selskap. Utover dette omfatter lokale og regionale leveranser oppdrag innen catering, forpleining, renhold, vakt og vedlikehold av bygg, samt tekniske tjenester (taubåttjenester, kranbåttjenester). Disse utgjør i dag ca. 2,8 millioner kroner. Omfanget av fremtidige innkjøp av varer og tjenester for drift og vedlikehold av gasskraftverket og en utvidet metanolfabrikk er vanskelig å anslå. For gasskraftverket er det antydet et beløp på rundt 50 millioner kroner pr år til vedlikeholdsoppdrag. Hvor stor andel av dette som tilfaller regionale og lokale leverandører er avhengig av hvilken modell som velges for vedlikeholdsoppdragene. Mest sannsynlig velges det en hovedkontraktør, som evt. vil kunne sette ut underleveranser til regionale og lokale leverandører, med et omfang på anslagsvis 0-5 millioner kroner. I tillegg vil det være behov for vakthold, renhold, forpleining, etc. (Naturkraft, 2003). Med utgangspunkt i dette er det rimelig å anta at det også etter en ny utbygging vil være behov for varer og tjenester fra næringslivet lokalt og regionalt. Omfanget av dette er usikkert, men oppdragsmengden knyttet til det nye anlegget vil sannsynligvis være mindre sammenliknet med dagens situasjon Anleggsfasen Beregningsmetode Beregninger av sysselsettingseffekter av investeringene på Tjeldbergodden er basert på nasjonalregnskapsdata for bruttoprodukt og sysselsettingsdata fra Statistisk sentralbyrå for året Disse tallene har vi brukt til å beregne bruttoprodukt pr årsverk for fire utvalgte næringsgrupper fra nasjonalregnskapet 12

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Viktige problemstillinger Hvor stor del av verdiskapningen tilfaller norsk næringsliv

Detaljer

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Agenda Utredning

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Industriell bruk av gass i Norge. 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010

Industriell bruk av gass i Norge. 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010 Industriell bruk av gass i Norge 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010 Gassvisjon Romsdal Næringsplan for Aukra kommune, 2006 Kollsnes prosessanlegg for gass lokalisert i Øygarden Kommune utenfor

Detaljer

Grønn Industrikraft Forstudium

Grønn Industrikraft Forstudium Grønn Industrikraft Forstudium Pressekonferanse Arne Braut, Fylkesvaraordfører Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grønn Industrikraft - Prosjekteiere Velkommen til Fylkets Hus Presentasjon av resultatene fra

Detaljer

Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske

Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Avfallsenergi AS Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 13.2.2009 Oppdragsgiver Rapportnr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet

Detaljer

Gasskraftverk på Tjeldbergodden Konsesjonssøknad

Gasskraftverk på Tjeldbergodden Konsesjonssøknad Gasskraftverk på Tjeldbergodden Konsesjonssøknad Juni 2004 Gasskraftverk på Tjeldbergodden Konsesjonssøknad Juni 2004 Konsesjonssøknad Juni 2004 Konsesjonssøknad Juni 2004 Innhold 1 Innledning...7 1.1

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

Hva petroleumsaktiviteter betyr for en vertsregion. Bengt Endreseth

Hva petroleumsaktiviteter betyr for en vertsregion. Bengt Endreseth Hva petroleumsaktiviteter betyr for en vertsregion Bengt Endreseth Over ein kvart million innbyggjarar Folketalsauke på 1,1 prosent i 2012 11. plass blant fylka Folketalsauke i 27 kommunar 12 juni Nyhamna

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Frokost møte Rissa 21.02.2014 FosenVind Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Fosenpakken til sammen 860 MW ny energi Sørmarfjellet 150. Eksisterende Bessaker 90 mw Roan transformatorstasjon Vår

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

GLOBAL OG NASJONAL PÅVIRKNING

GLOBAL OG NASJONAL PÅVIRKNING GLOBAL OG NASJONAL PÅVIRKNING INNLEDNING Denne strategiplanen er utarbeidet for samarbeidskommunene Aure, Hemne og Hitra med det formål å være en rettesnor for det arbeidet som utføres med tanke på økt

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten Et sammendrag av KonKraft-rapport 7 Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten Selv med et svært høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, var den internasjonale omsetningen av varer og tjenester på nær 100 milliarder

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Mrd. NOK (2010-kroner) Vi står overfor det største investeringsløftet på lenge Investeringer

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill? Seminar: Nordområdemeldingen, forsyningssikkerhet og muligheter for kraftbransjen, Tromsø 8.9.2011 Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Prosjektplan Fosen Vind

Prosjektplan Fosen Vind Prosjektplan Fosen Vind Fosen Vind er et utviklingsprosjekt etablert av Åfjord kommune i samarbeid med Roan kommune. Gjennom prosjektet skal det utvikles strategier og iverksettes tiltak som gjøre at Åfjord

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi.

Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi. Caseoppgave Første spadetak for å etablere fabrikken i Sauda ble tatt i 1915. Grunnene til at det amerikanske selskapet Union Carbide valgte å etablere en fabrikk i Sauda var: Tilgangen til sjø som muliggjorde

Detaljer

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Barlindhaug Eiendom AS

Barlindhaug Eiendom AS Barlindhaug Eiendom AS Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune Deltema kommunal økonomi Tromsø 30.10.2009 2 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Tittel: Plan med konsekvensutredning

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Sarepta Energi AS eies 50/50 av NTE og TrønderEnergi Selskapet er stiftet i 2004 av Hydro og

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013

Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 Agenda Kaupang Lyse Produksjon AS Sikvalandskula vindkraftverk Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer