Rapport 30/03. Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk. gasskraftverk på Tjeldbergodden

Transkript

1 Rapport 30/03 Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk og bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden

2 ECON-rapport nr. 30/03, Prosjekt nr ISSN: , ISBN HJE/MSA/mbh, EMA, 5. mai 2003 Offentlig Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk og bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden Utarbeidet for Statoil ECON Analyse AS Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER Dagens situasjon Leveranser av varer og tjenester til anlegget Kort beskrivelse av prosjektet Leveranser av varer og tjenester i anleggsfasen Leveranser av varer og tjenester i driftsfasen Anleggsfasen Driftsfasen Lokale virkninger Sosiale forhold Teknisk infrastruktur Konsekvenser for annen kommunal tjenesteyting Konsekvenser for kommunal skatteinngang VIRKNINGER PÅ DET REGIONALE KRAFTMARKEDET Det økonomiske samspillet mellom nett og marked Langsiktig effektivitet Kraftsystemet i region Midt-Norge Møre og Romsdal Fremtidig kraftbalanse Kraftforbruk Produksjon Sammenstilling av belastning og produksjon Vedtatte og planlagte nettforsterkningstiltak Vurdering av tiltak uten ny virksomhet på Tjeldbergodden med utvidet metanolfabrikk med både gasskraftverk og utvidet metanolfabrikk Drøfting og konklusjon...38 REFERANSER...40 VEDLEGG 1: BEREGNING AV SYSSELSETTINGSEFFEKTER...41

4 Sammendrag og konklusjoner Resymé Prosjektet vurderer samfunnsmessige virkninger av en utvidelse av metanolfabrikken, bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden og kraftlinje Tjeldbergodden Trollheim, og analyserer hvordan det regionale kraftmarkedet påvirkes av et slikt gasskraftverk. Investeringene, som beløper seg til 4,6 milliarder kroner, kan gi leveransemuligheter for norsk næringsliv på nærmere 2 milliarder kroner. Beregningene av sysselsettingsvirkningen viser en forventet sysselsettingseffekt på 4250 årsverk på nasjonalt nivå, fordelt over 5 år. Regionalt er sysselsettingsvirkningene beregnet til 2300 årsverk og lokalt til 400 årsverk. De største direkte effektene forventes å komme innenfor bygg og anleggsnæringen, verkstedindustrien og forretningsmessig tjenesteyting. Produksjons- og belastningsprognosene for Midt-Norge tilsier at byggingen av et 850 MW gasskraftverk på Tjeldbergodden vil føre til en nettogevinst for det regionale kraftmarkedet, gitt at verket er det første i sitt slag i regionen. Problemstilling På Tjeldbergodden i Aure kommune har det vært en betydelig industrietablering. Dagens anlegg ble satt i kommersiell drift i 1997, og består av en metanolfabrikk, et gassmottaksanlegg, en luftgassfabrikk og en LNG-fabrikk. I tilknytning til anleggene er det etablert en bioproteinfabrikk som er basert på naturgass. Anleggene sysselsetter i dag 120 personer lokalt. I tillegg er det gjort betydelige investeringer i infrastruktur, bl.a. med tilrettelegging for kommersiell utnyttelse av kjølevannet. I dagens kraftsystem ligger Tjeldbergodden innenfor det såkalte Trøndelagssnittet i region Midt-Norge. Bak dette snittet er det i dag underskudd på kraft i perioder med høylast og lite tilsig. Statoil planlegger, sammen med Naturkraft, å bygge et 850 MW gasskraftverk på Tjeldbergodden, integrert med en utvidelse av metanolfabrikken. Det vil i den sammenheng også være behov for en ny kraftlinje mellom Tjeldbergodden og Trollheim. 1

5 I tilknytning til disse planene er det to hovedspørsmål som reises i prosjektet: Hvilke leveransemuligheter og sysselsettingseffekter kan potensielt forventes av denne investeringen, og hvilke virkninger kan en slik utbygging få for lokalsamfunnet, med vekt på sosial forhold, behov for infrastruktur og kommunal tjenesteyting, og skatteinngang for kommunen? Er det en nettogevinst av å bedre forsyningssikkerheten i regionen gjennom etablering av ny produksjonskapasitet i forhold til alternative tiltak som opprustning av nettet? Samfunnsmessige virkninger Norske leveranser i anleggsfasen Investeringene i metanolfabrikk, gasskraftverk og kraftlinje utgjør til sammen 4,6 milliarder kroner. Selv om mye utstyr og teknologi vil bli levert av utenlandske leverandører, vil investeringer av en slik størrelse ha stor betydning for norsk næringsliv. Den norske andelen av investeringen i anleggsfasen er anslått til ca 40 prosent, eller 1,9 milliarder kroner. Ca halvparten kan tilfalle næringslivet i regionen, her avgrenset til Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Dette tilsvarer 980 millioner kr fordelt over 5 år. Av dette igjen utgjør lokale leveranser 27 prosent eller 265 millioner kr. Lokalt næringsliv omfatter her næringslivet i Aure og Hemne kommuner Tabell A Norske, regionale og lokale andeler av leveranser av investeringene Norsk andel av leveransen Regional andel av norske leveranser Lokal andel av regionale leveranser Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Hele anlegget Metanolfabrikk Gasskraftverk Kraftlinje Kilde: Statoil 2003, Istad Nett 2003 a Sysselsettingseffekter De totale nasjonale sysselsettingseffektene av investeringen er beregnet til 4250 årsverk. Av dette er 2100 årsverk direkte sysselsettingseffekter i leverandørindustrien, 1070 årsverk er indirekte virkninger knyttet til underleverandører og 1100 årsverk er konsumvirkninger som skyldes at økt produksjonsaktivitet gir høyere inntekter i husholdningene som igjen fører til høyere etterspørsel etter konsumvarer. Regionale sysselsettingseffekter er beregnet til snaut 2300 årsverk. Av dette er 1080 årsverk direkte virkninger i leverandørindustrien, 630 er indirekte virkninger og 430 årsverk er konsumvirkninger. De direkte virkningene fordelt på næringer fremstår som vist i figur A. 2

6 Figur A Sysselsettingsvirkninger i regional leverandørindustri fordelt på næring Transport Forr.tj.yting Bygg og anlegg Industri antall årsverk Metanol Kraftverk Kraftlinje Kilde: ECON Den lokale sysselsettingseffekten for Aure og Hemne er beregnet til 400 årsverk, der 340 årsverk er knyttet til leverandørindustrien, mens 60 årsverk er konsumvirkninger. Indirekte virkninger hos underleverandører er ikke beregnet, da leveransene fra slike bedrifter lokalt sannsynligvis er små. Fordelingen av direkte virkninger på næringer og investeringer er vist i figur B. Figur B Sysselsettingsvirkninger i lokal leverandørindustri fordelt på næring Transport Forr.tj.yting Bygg og anlegg Industri antall årsverk Metanol Kraftverk Kraftlinje Kilde: ECON Samlet sett vil de største effektene i leverandørindustrien komme innenfor bygg og anleggsnæringen, verkstedindustrien og forretningsmessig tjenesteyting. De indirekte virkningene er ikke fordelt på næring. Det er rimelig å anta at næringer som varehandel, hotell og restaurantdrift og transport også kan få betydelige sysselsettingsvirkninger på grunn av økt forbruk og etterspørsel i økonomien. 3

7 Driften av anleggene vil kreve nye årsverk. Hvorvidt tilgang til store mengder kjølevann vil skape forutsetninger for ny næringsvirksomhet er usikkert, gitt mangelen på risikovillig kapital i det norske markedet. Den viktigst effekten på kort sikt vil være at driften av det eksisterende oppdrettsanlegget blir styrket. Lokale virkninger En industriutbygging av en størrelsesorden som det er snakk om her vil ha betydelige virkninger på lokalsamfunnet. Samtidig er kommunen godt forberedt, både gjennom erfaringen med utbyggingen av den eksisterende metanolfabrikken, og ved at det den gang ble lagt til rette for en videre utbygging av området. Det meste av teknisk infrastruktur finnes, og det er god tilgang på boliger, barnehager og skoler. Aure kommune har tentativt anslått at kommunens arbeid med en ny utbygging vil kreve i overkant av 1 årsverk. Avhengig av skattetakst vil skatteinngangen til kommunen ligge på mellom 8,7 og 20,3 millioner kroner. Konklusjon De totale investeringene på 4,6 milliarder kroner kan gi leveransemuligheter for norsk næringsliv på nærmere 2 milliarder kroner. Ca. halvparten av dette kan potensielt komme fra regionale og lokale leverandører. Beregningene av sysselsettingsvirkninger viser en forventet sysselsettingseffekt på 4250 årsverk på nasjonalt nivå, fordelt over 5 år. Regionalt er sysselsettingsvirkningene beregnet til 2300 årsverk og lokalt til 400 årsverk. De største direkte effektene forventes innen bygg og anleggsnæringen, verkstedindustrien og forretningsmessig tjenesteyting. Virkninger på det regionale kraftmarkedet Langsiktig effektivitet i kraftmarkedet er kjennetegnet ved en optimal geografisk fordeling og dimensjonering av forbruk, produksjon og nettanlegg. I prinsippet er derfor lokalisering av kraftkrevende industri, nye kraftverk og opprustning av nettet substitutter på lang sikt. Dersom belastningen i et område øker mer enn den lokale produksjonen, kan driften i et nett, som i utgangspunktet er veldimensjonert, på sikt bli anstreng. Konsekvensene blir økte nettkostnader som følge av tap i nettet, avbrudd og flaskehalskostnader. I en slik underskuddssituasjon kan den samfunnsøkonomiske effektiviteten i det regionale kraftmarkedet forbedres enten ved at ny produksjon etableres i området eller ved at overføringskapasiteten styrkes. Fremtidig kraftbalanse innenfor Trøndelagssnittet Som nevnt er kraftsystemet i regionen allerede anstrengt på grunn av underskudd på kraft innenfor Trøndelagssnittet. På forbrukssiden er det planlagt til dels betydelige belastningsøkninger de nærmeste årene. Av de største kan nevnes Hydro Aluminium på Sunndalsøra, som allerede har startet arbeidet med å utvide virksomheten, og planene om et landanlegg for gassen fra Ormen Langefeltet på Aukra. På produksjonssiden foreligger det noe planer for økt vind- og vannkraftkapasitet og ytterligere en del vindkraftprosjekter er i prosessen med å søke konsesjon. Det største potensielle bidraget på produksjonssiden er imidlertid gasskraftverk, der det foreligger konkrete planer for lokalisering både på Tjeldbergodden og på Skogn. 4

8 Selv om det foreligger mange planer, er det knyttet stor usikkerhet til om alle forbruksprognosene vil slå til, og om det kommer ny produksjonskapasitet med høy driftstid i Midt-Norge. I forhold til forsyningssikkerheten og kravene til kvalitet på leveranser til eksisterende og planlagt kraftkrevende industri, har vindkraft en åpenbar ulempe i forhold til annen mer forutsigbar produksjonsteknologi. Tørrår og tilsigssvikt bidrar også til uforutsigbar vannkraftproduksjon. Det synes derfor som at etableringen av gasskraftverk, som gir mer stabil grunnlast, vil være gunstig i forhold til leveringssikkerheten innenfor Trøndelagssnittet. Uten etablering av gasskraftverk, må kraftunderskuddet dekkes opp via økt import fra tilgrensende regioner. På grunn av høy energiproduksjon i lavlastperioder, er det imidlertid åpenbart at det går en grense for hvor mye gasskraftkapasitet som vil være gunstig. Både realiserte planer og utsatte eller skrinlagte planer vil kunne medføre behov for forsterkninger i nettet, men på ulike strekninger og i ulikt omfang. Konklusjon Dersom det verken bygges gasskraftverk på Tjeldbergodden eller på Skogn, må hovednettet inn til Trøndelagssittet forsterkes, forutsatt de gjeldende forbruksprognosene. Statnett peker på flere alternativer: ny ledning til Sverige, sørover til Østlandet, eller nordover fra Klæbu til 420 kv nettet i Nord-Norge. Den vedtatte Klæbu-Viklandet ledningen representerer en tilstrekkelig forsterkning av nettet mellom Møre- og Trøndelagssnittet, og vil være nødvendig enten det bygges kraftverk eller ikke. Hvorvidt planene om utvidelse av metanolfabrikken på Tjeldbergodden blir realisert eller ikke, får trolig ingen konsekvenser for behovet for nettiltak. Byggingen av et 850 MW gasskraftverk på Tjeldbergodden vil nødvendigvis utløse et nettforsterkningsbehov lokalt, fordi store mengder kraft må transporteres ut til hovednettet. På fylkesnivå vil produksjonskapasiteten på verket bidra til at effektbalansen går fra underskudd til omtrent balanse, gitt at landanlegget i tilknytning til Ormen Langefeltet blir realisert. Økt produksjon i Møre og Romsdal vil bedre driften i nettet der, og redusere behovet for forsterkninger inn til Trøndelagssnittet. Dersom det bygges gasskraftverk ut over MW i Midt-Norge, vil det trolig bli nødvendig å forsterke nettet ut av Trøndelagssnittet for å eksportere overskuddskraft mot Sverige eller mot Østlandet. En oppsummering av de ulike scenariene er skissert i tabell B under. Vi ser at ytterpunktene ingen eller mye gasskraft på hver sin måte utløser nettforsterkningsbehov. Mellomtilfellene, dvs. kun ett gasskraftverk i regionen, eller med andre ord det første gasskraftverket i regionen, bidrar til å redusere behovet for nye nettiltak. 5

9 Tabell B Skissering av regionale nettbehov ved ulike kombinasjoner for gasskraftutbygging i Midt-Norge Ikke gasskraftverk på Tjeldbergodden 850 MW gasskraft på Tjeldbergodden Ikke gasskraftverk på Skogn 800 MW gasskraft på Skogn Utløser behov for nettforsterkninger inn til regionen Reduserer behovet for nettforsterkninger inn til regionen Reduserer behovet for nettforsterkninger inn til regionen Utløser behov for nettforsterkninger ut av regionen Foreliggende produksjons- og belastningsprognoser for Midt-Norge tilsier altså at et 850 MW gasskraftverk på Tjeldbergodden vil bidra til en nettogevinst ved å gjøre regionale nettiltak overflødige, forutsatt at det er det første gasskraftverket som bygges i regionen. Dersom det allerede har kommet et 800 MW kraftvarmeverk i drift på Skogn, eller eventuelt et annet sted innenfor Trøndelagssnittet, vil virkningen trolig være negativ med hensyn til å utløse investeringstiltak i hovednettet. En eventuell gevinst eller tap kan imidlertid ikke tallfestes uten mer omfattende systemanalyser og nettsimuleringer. 6

10 1 Innledning ECON har fått i oppdrag av Statoil å gjennomføre en vurdering av samfunnsmessige virkninger av en utvidelse av metanolfabrikken og bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden, samt analysere hvordan det regionale kraftmarkedet påvirkes av et slikt gasskraftverk. Samfunnsmessige vurderinger omfatter sysselsettingsvirkninger og andre effekter, av oppdragsgiveren spesifisert som: Nasjonale, regionale og lokale leveransemuligheter i anleggs- og driftsfasen Behovet for arbeidskraft i anleggs- og driftsfasen Bemanningsprofilen og sysselsettingseffekt for norsk næringsliv (nasjonal og regionalt) i anleggs- og driftsfasen Kompetansekrav, rekrutteringsforhold og muligheter for senere utnyttelse av ervervet kompetanse Sosiale forhold og behov for sosiale tiltak i anleggsfasen Boligbehov og tilgang på boliger i anleggs- og driftsfasen Anleggets konsekvenser for kommunal tjenesteyting Kapasitet/behov for opprusting av lokalt veinett Antatt tidsforbruk og kostnader for Aure kommune som vertskommune Anleggets virkning på berørte kommuners skatteinngang Lokaliseringen av et gasskraftverk på Tjeldbergodden har betydelige konsekvenser for det regionale kraftmarkedet. Prosjektet omfatter en analyse av virkningene på forsyningssituasjonen, og en forenklet samfunnsøkonomisk vurdering av kostnadene ved å bedre forsyningssituasjonen i regionen gjennom et gasskraftverk i forhold til alternative opprustninger av nettet o.l. 2

11 2 Samfunnsmessige virkninger De samfunnsmessige virkningene vi har sett på i dette prosjektet består av to hovedelementer: en analyse av nasjonale, regionale og lokale sysselsettingseffekter av en utvidelse av metanolfabrikken, etablering av gasskraftverk og bygging av en ny kraftledning mellom Tjeldbergodden og Trollheim en vurdering av lokale virkninger, herunder forhold knyttet til kommunal tjenesteyting og skatteinngang for kommunene. Regionen er definert som Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Lokale virkninger i forhold til kommunal tjenesteyting er vurdert for Aure kommune som er vertskommune for utbyggingen. Lokale sysselsettingseffekter er vurdert samlet for Aure og nabokommunen Hemne, mens anleggets påvirkning på skatteinngangen i tillegg omfatter Hitra kommune. Informasjon og data er innhentet fra Statoil, Naturkraft og Istad Nett, Tjeldbergodden Industriforening, og næringsavdelinger i kommuner og fylkeskommuner. Det er tidligere også gjennomført en rekke studier av samfunnsmessige virkninger av tilsvarende utbygginger som vi har dratt nytte av i dette prosjektet - bl.a. en konsekvensvurdering og flere etteranalyser av etableringen av metanolfabrikken på Tjeldbergodden, en utredning av samfunnsmessige virkninger av full gassutnyttelse på Tjeldbergodden og en konsekvensutredning av et kraftvarmeverk i Skogn, og utredninger for ilandføring av gass fra Ormen Lange der Tjeldbergodden var et mulig lokaliseringsalternativ. 2.1 Dagens situasjon I forhold til mange andre norske industrikommuner er Aure kommune i en særstilling på grunn av industriutbyggingen på Tjeldbergodden. Ilandføringen av gass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken har ført til en betydelig industrietablering i området. Industrianleggene på Tjeldbergodden startet opp kommersiell drift sommeren 1997 etter ca. 3 års byggetid. Anleggene består av 4 fabrikker: et gassmottaksanlegg, en luftgassfabrikk, en metanolfabrikk og en LNG-fabrikk. Investeringene beløp seg til vel 4,2 milliarder kr. I tilknytning til anlegget er det også etablert en bioproteinfabrikk, som produserer bioprotein basert på naturgass. Produktet 3

12 benyttes hovedsaklig til fiske- og dyrefor. Industrianleggene sysselsetter i dag 120 personer lokalt, samt 12 personer i Oslo området for salg, markedsføring, forretningsutvikling og forretningsledelse. Ytterligere 3 årsverk hentes inn fra Statoils forskningsavdeling i Trondheim. For å tilrettelegge for bygging av industrianleggene ble det fra bl.a. kommunens side investert i utbygging av infrastruktur. De viktigste prosjektene har vært ny fylkesvei ut til Nordlandet, som siden er oppgradert til riksvei (Rv 680), oppgradert vann- og elektrisitetsforsyning til industriområdet og lokalsamfunnet på Nordlandet og ny hurtigbåtkai. I tillegg er det bygget adkomstveier til industriområdet, og kommunen har tilrettelagt for nye boligtomter, styrket kapasitet i barnehager og skoler, etc. Aure kommune samarbeider med MultiEnergi as (som kommunen er deleier i) for å legge til rette for å utnytte deler av naturgassen som føres i land fra Haltenbanken og for å utnytte kjølevannet fra bl.a. metanolanlegget i to nye kommunale næringsområder på Tjeldbergodden. Kommunen her regulert 200 daa til industriell virksomhet basert på gass og fjernvarme (Gasspark Tjeldbergodden) og 90 daa til marin produksjon basert på varmt kjølevann fra metanolfabrikken (Biopark Tjeldbergodden). I Bioparken har selskapet Norway Marine Culture etablert et landbasert oppdrettsanlegg for produksjon av piggvar. Samlet beløper investeringene i infrastruktur seg til 247 millioner kroner. Infrastrukturen betjener dagens anlegg, men har utbygd kapasitet for en full utnyttelse av Haltenpipes transportkapasitet for gass på Tjeldbergodden, og annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gass og kjølevann. I tillegg er det etablert ca. 15 servicebedrifter på Tjeldbergodden, innenfor bl.a. prosjektering, el-installasjoner, transport, mekanisk verkstedindustri og catering. Disse sysselsetter i dag ca 100 personer. 2.2 Leveranser av varer og tjenester til anlegget Kort beskrivelse av prosjektet Statoil planlegger, i samarbeid med Naturkraft, å bygge et gasskraftverk på Tjeldbergodden, integrert med en utvidelse av eksisterende metanolfabrikk. Kraftverket vil ha en installasjon på 846 MW, med en nettoleveranse av elektrisk energi til nettet på ca. 828 MW. Produksjonskapasiteten på metanolfabrikken vil bli utvidet med 30 prosent, fra dagens tonn metanol pr år, til ca tonn metanol pr år. I tilknytning til gasskraftverket vil det også være behov for en ny kraftlinje fra Tjeldbergodden til Trollheim. Gasskraftverket er tenkt etablert innenfor det området som er regulert for industriformål på Tjeldbergodden, og vil dermed innebære videre utbygging av det allerede eksisterende industriområdet. Oppstart for anlegget er planlagt

13 2.2.2 Leveranser av varer og tjenester i anleggsfasen Investeringskostnadene for anleggene er anslått til 900 millioner kroner for metanolfabrikk-utvidelsen, millioner kroner for kraftverket og 460 millioner kroner for kraftledningen, til sammen millioner kroner. Denne investeringen er i størrelsesorden på samme nivå som den forrige utbyggingen på Tjeldbergodden som var i overkant av millioner kroner i Investeringene blir fordelt over en periode på 5 år, fra 2003 til og med 2007, med hovedtyngden av investeringene i 2005 og 2006 og med toppår i 2006 se Figur 2.1 Figur 2.1 Investeringer fordelt over tid for gasskraftverk og metanolfabrikk mill. kr Kilde: Statoil 2003, Istad Nett 2003 a I inneværende og neste år er det i hovedsak forberedende arbeider og utredninger som gjennomføres. Fra og med 2005 skal arbeidet med selve anlegget og begynne med betydelig bygg- og anleggsvirksomhet og installasjon av utstyr, mens mekanisk ferdigstillelse, slutt-instrumentering og uttesting vil foregå i Bemanningen knyttet til byggingen av kraftverket og metanolutvidelsen øker i løpet av 2005 opp til personer. Bemanningen antas å nå et høydepunkt i august/september i 2006 med i underkant 1000 personer, for deretter å falle raskt mot avslutning av prosjektene i Nasjonale, regionale og lokale leveranser til anleggene er basert på en vurdering av mulige leverandører av utstyr og tjenester. Med utgangspunkt i dette er det gjort grove anslag på mulige norske, regionale og lokale andeler av leveransene til metanolfabrikken, kraftlinjen og kraftverket. 1 Disse anslagene er basert på erfaringer fra tidligere utbygginger på Tjeldbergodden, men likevel beheftet med stor usikkerhet. 1 Anslagene er basert på opplysninger fra Statoil, Naturkraft og Istad Nett, samt informasjon fra Tjeldbergodden Industriforening og kommunene om kompetanse og forutsetninger i lokalt og regional næringsliv 5

14 Vurderingen har tatt utgangspunkt i at tradisjonelt anleggsarbeid, forskjellige typer monterings- og installasjonsarbeid og transporttjenester i hovedsak kan utføres av lokalt og regionalt næringsliv. Regionen har imidlertid også bygget opp kompetanse på mer spesialiserte vare- og tjenesteleveranser, herunder firmaer som arbeider med prosjektering, og verkstedindustri rettet inn bl.a. mot leveranser offshore, prosessindustrien og skipsverft. Det er derfor antatt at også områder som krever spesialkompetanse kan gi regionale og lokale leveransemuligheter. Nasjonale leveranser Den norske andelen av alle investeringene er anslått til ca 40 prosent eller i overkant av millioner kroner. Selv om mye av utstyr og teknologi vil bli levert av utenlandske leverandører, vil investeringer av denne størrelsesorden kunne gi betydelige leveranser til norsk næringsliv som helhet, og det vil også kunne ha stor betydning for næringslivet regionalt og lokalt i de berørte kommunene. Tabell 2.1 Investeringer metanolfabrikk og kraftverk fordelt etter hovedområder Område Mill kr Antatt norsk andel % Antatt norsk andel mill kr Utstyr Prosjektering osv Elektro og instrumentering Bygg og anlegg Rør og stålarbeider Isolering, maling etc Transport, frakt osv Uttesting osv Brakkerigg osv SUM Kilde: Statoil 2003 Hovedområdene i Tabell 2.1 har følgende innhold: Utstyr omfatter her utstyr og teknologi til selve anleggene. For metanolfabrikken består det hovedsakelig av syntesegasslinje, metanolreaktor, varmegjenvinnings- dampgenerator og en hydrogengass testturbin. For kraftlinjen er det i hovedsak trafostasjon, koplingsanlegg og andre utstyrskomponenter. For kraftverket skal det leveres et nøkkelferdig anlegg levert av en internasjonal leverandør. Den norske andelen for metanolanlegg og kraftverk er antatt liten, 10 prosent, og kan knyttes til engineering, installasjon og montering. For kraftlinjen er den norske andelen av utstyrsleveransene antatt å være betydelig høyere, 40 prosent. Prosjektering omfatter prosjektering av anleggene, prosjektledelse, byggeplassledelse, studier og oppdragsgivers oppfølging av konsulenter. Det er både for metanolfabrikken og kraftverket forutsatt at det blir valgt en utenlandsk leverandør for totalentreprisen. Den norske andelen er anslått til 40 prosent. 6

15 I elektro og instrumentering inngår elektrisk og instrumentelt utstyr, elektrisk installasjonsarbeid, kabler, kontrollsystemer og kontrollromsutrustning. Mesteparten av dette vil potensielt kunne leveres av norske leverandører, med betydelig regional andel. For gasskraftverk og metanolfabrikk er det antatt at 75 prosent av leveransene kan komme fra norske leverandører, for kraftlinjen 50 prosent. Henholdsvis halvparten og ¼ av leveransene kan komme fra regionale leverandører. Bygg og anlegg er bygninger, grøfter og fundamenter, rør i bakken, kraftgater, veier, utplanering og asfaltering. Det må lages veier rundt og inntil kraftverket, og det kan bli nødvendig med omlegging av veier. Bryteranlegg for kraftverket blir lagt i et område som ikke er opparbeidet og her vil det være nødvendig å opparbeide tomta. Her er det antatt at hele leveransen kan tilfalle norske, regionale og lokale leverandører. Rør og stålarbeider omfatter hovedsakelig rør og ventiler, stålstrukturer, rigging, oppmontering, sveising, testing. Dette utgjør en relativt stor andel av investeringene i metanolfabrikken. Det er anslått en nasjonal andel på 30 prosent for metanolfabrikk og kraftverk, med en betydelig regional andel. Isolering og maling er hovedsakelig relatert til rør og stålstrukturer. Den norske andelen er anslått til 75 prosent og det er antatt at hele leveransen kan tas av regionale leverandører. Transport, frakt, osv omfatter all transport av utstyr og materialer i forbindelse med utbyggingen av anleggene. Norsk andel er antatt å være ca 75 prosent, hvorav største delen av tjenesten potensielt kan leveres regionalt og lokalt. Uttesting har utstyrsleverandøren ansvaret for, men ofte benyttes det nasjonale firmaer som underleverandører. Den norske andelen er anslått til ca. 75 prosent, hvorav ca 1/3 fra regionale leverandører. Brakkerigg og midlertidige kontorer er i sin helhet en norsk leveranse og mesteparten kan tilfalle næringslivet regionalt og lokalt. En fordeling av leveranser til gasskraftverk og metanolfabrikk på fire hovednæringer, industri, bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting viser at hoveddelen av de norske leveransene vil tilfalle verkstedindustrien og bygg og anleggsnæringen (Figur 2.2). Den høye industriandelen skyldes først og fremst betydelige leveranser og høy norsk andel for elektro- og instrumentering, rør- og stålarbeider og isolering og maling av stålkonstruksjoner. 7

16 Figur 2.2 Fordeling av norske leveranser til gasskraftverk og metanolfabrikk etter hovednæring Industri Forr.tjenesteyting Bygg og anlegg Transport Kilde: ECON Regionale og lokale leveranser Det er anslått at halvparten av de norske leveransene totalt kan tilfalle næringslivet i regionen, her avgrenset til Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Det gir muligheter for vare- og tjenesteleveranser på 980 mill kr fordelt over 5 år. Av dette er de lokale leveransene anslått til 265 mill kr tilsvarende 27 prosent av de regionale leveransene. Andelen regionale og lokale leveranser er anslått likt for gasskraftverket og metanolfabrikken. For kraftlinjen er de regionale og spesielt de lokale andelene anslått til å være betydelig høyere. Lokalt næringsliv er her definert som næringslivet i Aure og Hemne kommuner. Figur 2.3 Utenlandske, øvrige norske, øvrige regionale og lokale andeler av leveransen, millioner kroner Lokal Regional Norsk Utenlandsk millioner kr Metanol Gasskraft Kraftlinje Kilde: Statoil 2003, TIF 2003 Metanolfabrikken 8

17 For metanolfabrikken er 75 prosent av investeringene knyttet til utstyr, prosjektering og rør- og stålarbeider. Utstyrsleveransene vil hovedsak komme fra internasjonale leverandører. Regionalt vil hovedtyngden av leveransene til metanolfabrikken komme innenfor verkstedindustrien, bygg- og anleggsnæringen og innenfor prosjektering. Lokalt utgjør leveranser av rør og stålarbeider fra verkstedindustrien nesten halvparten av leveransene. Utover det er det bygg og anleggsnæringen og transport som kan få leveranser av betydning. Tabell 2.2 Regionale og lokale leveranser til metanolfabrikken fordelt på hovedområder Metanolfabrikken Norsk andel av leveransene Regional andel Mill kr Prosent av norsk andel Mill kr Lokal andel Prosent av regional andel Mill kr Utstyr Prosjektering, ledelse, m.m Elektro og instrumentering Bygg og anlegg Rør og stålarbeider Isolering, maling, etc Transport, frakt, kran, forsikring Uttesting og ferdigstillelse Brakkerigg, midl. Kontorer Totalt Kilde: Statoil 2003, TIF 2003 Gasskraftverket Gasskraftverkets hovedkomponenter vil bli produsert i utlandet av internasjonale leverandører og levert som et nøkkelferdig anlegg. For gasskraftverket er det verkstedindustrien gjennom leveranser til elektrisk installasjon, rør og stålarbeider, isolerings- og malerarbeider og bygg og anleggsnæringen som får de største leveransemulighetene regionalt. Til sammen står disse for i underkant av 70 prosent av de regionale leveransene. Lokalt er det bygg og anleggsnæringen som får hovedtyngden (65 prosent) av leveransene. 9

18 Tabell 2.3 Gasskraftverk Regionale og lokale leveranser til gasskraftverket fordelt på hovedområder Norsk andel av leveransene Regional andel Lokal andel Prosent av norsk Mill kr andel Mill kr Prosent av regional andel Mill kr Utstyr Prosjektering, ledelse, m.m Elektro og instrumentering Bygg og anlegg Rør og stålarbeider Isolering, maling, etc Transport, frakt, kran, forsikring Uttesting og ferdigstillelse Brakkerigg, midl. Kontorer Totalt Kilde: Statoil 2003, TIF 2003 Kraftlinjen Mer enn halvparten av totale leveranser knyttet til bygging av kraftlinjen vil potensielt kunne komme fra norske leverandører med betydelige andeler regionale og lokale leveranser, spesielt innenfor bygg- og anlegg, verkstedindustri og transport. Til sammen utgjør disse i underkant av 80 prosent av de regionale leveransene, hvorav nesten halvparten kan tilfalle lokale leverandører. 10

19 Tabell 2.4 Regionale og lokale leveranser til kraftlinjen fordelt på hovedområder Kraftlinjen Norsk andel av leveransene Regional andel Lokal andel Mill kr Prosent av norsk andel Mill kr Prosent av regional andel Mill kr Utstyr Prosjektering, ledelse, m.m Elektro og instrumentering ,5 Bygg og anlegg Rør og stålarbeider Isolering, maling, etc Transport, frakt, kran, forsikring Uttesting og ferdigstillelse Brakkerigg, midl. Kontorer Totalt Kilde: Istad Nett, 2003 Det er anslått at norske leverandører kan ta ca 40 prosent av leveransene av de totale investeringene i gasskraftverk, utvidelse av metanolfabrikken og kraftlinjen. Regional andel av dette igjen er vurdert til 50 prosent, hvorav ca 25 prosent kan komme fra lokale leverandører. Disse anslagene er rimelig i samsvar med vurderinger i andre analyser. I konsekvensutredningen for gasskraftverket på Skogn er den norske andelen av leveransene anslått til 41 prosent (Industrikraft Midt-Norge, 1999). Interessant i denne sammenhengen er også etteranalysen av virkningene av byggingen av metanolanlegget på Tjeldbergodden, der de faktiske leveransene til anlegget ble gjennomgått etter at kontrakter ble tildelt (Agenda, 1996). Den norske andelen ble her på 53 prosent, og av denne utgjorde regionale 31 prosent, og lokale leveranser utgjorde hhv. 31 prosent og 30 prosent. I dette prosjektet utgjorde bygg og anleggsarbeidene en større del enn det vil være i den nye utbyggingen, noe som kan forklare en noe høyere lokal andel. Anleggsutbyggingen knyttet til ilandføringen av gass fra Ormen Lange-feltet er planlagt samtidig med den utbyggingen på Tjeldbergodden. Det kan bety et stort press på næringslivet i regionen, og bl.a. gi lavere regionale og lokale andeler av leveransene enn vi har anslått. Forventninger i lokalt næringsliv Når man i forbindelse med store investeringer skal gjøre vurderinger av leveransemuligheter for næringslivet, skapes det samtidig en viss forventning i lokalsamfunnet om at disse mulighetene faktisk vil bli realisert. Beregningene tar kun utgangspunkt i hva som potensielt kan leveres ut i fra kunnskap om lokal kompetanse i det lokale og regionale næringslivet. Når kontrakten faktisk skal tildeles, skjer det i hard konkurranse med nasjonale og internasjonale leveran- 11

20 dører, der pris, kvalitet og leveringsdyktighet blir de avgjørende faktorer, og ikke geografisk tilhørighet. Det å ivareta lokale interesser i en internasjonal konkurransesituasjon representerer betydelige utfordringer. Tjeldbergodden Industriforening (TIF), som ble etablert i 1993, hadde under den forrige utbyggingen en viktig funksjon som kontaktformidler mellom kontraktører og lokale bedrifter. Erfaringen med å bruke foreningen som kontaktformidler mellom utbygger og lokalt næringsliv og for å koble lokale og regionale bedrifter opp til de store entreprenørene synes å ha vært udelt positiv. Denne funksjonen ønsker TIF å ta opp igjen ved den neste utbyggingen. Også fra kommunene ønsker man at TIF skal være kontaktpunktet mellom utbygger og lokalt næringsliv, og at informasjon om kontrakter og andre spørsmål som har betydning for næringslivet bør kanaliseres gjennom TIF. Fra utbyggerens side vil det derfor være viktig å bruke TIF aktivt for å formidle informasjon til det lokale næringslivet, som igjen har stor betydning for at bedriftene kan være i posisjon til å gi konkurransedyktige tilbud Leveranser av varer og tjenester i driftsfasen Totale innkjøp av varer og tjenester knyttet til drift og vedlikehold av det eksisterende anlegget på Tjeldbergodden utgjør mellom 90 og 100 millioner kroner per år. Omtrent halvparten av dette, ca. 48 millioner kroner, er innkjøp fra lokale og regionale leverandører. Den største kontrakten omfatter varer og tjenester for generelt vedlikehold og modifikasjoner av anlegget og leveres av et regionalt selskap. Utover dette omfatter lokale og regionale leveranser oppdrag innen catering, forpleining, renhold, vakt og vedlikehold av bygg, samt tekniske tjenester (taubåttjenester, kranbåttjenester). Disse utgjør i dag ca. 2,8 millioner kroner. Omfanget av fremtidige innkjøp av varer og tjenester for drift og vedlikehold av gasskraftverket og en utvidet metanolfabrikk er vanskelig å anslå. For gasskraftverket er det antydet et beløp på rundt 50 millioner kroner pr år til vedlikeholdsoppdrag. Hvor stor andel av dette som tilfaller regionale og lokale leverandører er avhengig av hvilken modell som velges for vedlikeholdsoppdragene. Mest sannsynlig velges det en hovedkontraktør, som evt. vil kunne sette ut underleveranser til regionale og lokale leverandører, med et omfang på anslagsvis 0-5 millioner kroner. I tillegg vil det være behov for vakthold, renhold, forpleining, etc. (Naturkraft, 2003). Med utgangspunkt i dette er det rimelig å anta at det også etter en ny utbygging vil være behov for varer og tjenester fra næringslivet lokalt og regionalt. Omfanget av dette er usikkert, men oppdragsmengden knyttet til det nye anlegget vil sannsynligvis være mindre sammenliknet med dagens situasjon Anleggsfasen Beregningsmetode Beregninger av sysselsettingseffekter av investeringene på Tjeldbergodden er basert på nasjonalregnskapsdata for bruttoprodukt og sysselsettingsdata fra Statistisk sentralbyrå for året Disse tallene har vi brukt til å beregne bruttoprodukt pr årsverk for fire utvalgte næringsgrupper fra nasjonalregnskapet 12