Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7"

Transkript

1 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet i områdene Nordland 6 og Nordland 7. Spesiell fokus ønskes på regionale virkninger i Nordland og Sør-Troms og lokale virkninger i henholdsvis Lofoten/Vesterålen og på Helgeland. Områdene Nordland 6 og Nordland 7 er foreløpig ikke åpnet for borevirksomhet, så ingen kan med sikkerhet vite størrelsen på de petroleumsressursene som skjuler seg nede i undergrunnen. Basert på seismikk har man imidlertid identifisert strukturer som framstår som svært lovende for senere funn. Oljedirektoratet (OD) anslår de utvinnbare petroleumsressursene på Nordland 6 og 7 til litt over 200 millioner Sm 3 oljeekvivalenter. Statoils anslag på utvinnbare petroleumsressurser i området ligger en del høyere. Ut fra forventninger om større drivverdige funn både på Nordland 6 og 7, har Agenda i samarbeid med Statoil skissert tre ulike utbyggingsscenarioer for en første fase av petroleumsutbygging, der en bygger ut 100 millioner Sm 3 oljeekvivalenter, eller litt under halvparten av ODs ressursanslag. Til sammen er disse utbyggingsscenarioene ment å skulle vise mulige løsninger for petroleumsvirksomheten i området. De tre utbyggingsscenarioene er følgende: En undervannsutbygging av et oljefelt med noe assosiert gass på Nordland 6, knyttet opp mot et produksjonsskip (FPSO) forankret på feltet, i kombinasjon med utbygging av et gassfelt med assosiert olje på Nordland 7, med ilandføring til en landterminal i Vesterålen. En undervannsutbygging av et oljefelt med noe assosiert gass nord på Nordland 6, med ilandføring til en enkel oljeterminal i Lofoten, i kombinasjon med utbygging av et gassfelt med assosiert olje på Nordland 7, med ilandføring til en landterminal i Vesterålen. En undervannsutbygging av et oljefelt med noe assosiert gass lenger sør på Nordland 6, med i landføring til Helgeland eller alternativt Lofoten, i kombinasjon med utbygging av et gassfelt med assosiert olje på Nordland 7, med ilandføring til en landterminal i Vesterålen. De tre utbyggingsscenarioene er utformet for å vise bredden i aktuelle utbyggingsløsninger for petroleum på Nordland 6 og 7. I tillegg viser utbyggingsscenarioene en tidsdimensjon for teknologisk utvikling, der scenario 1 greit kan bygges ut med dagens teknologi, mens scenario 2 og særlig 3 har en transportløsning for olje som teknologisk ligger noen få år fram i tid. Avslutningsvis i rapporten vises også samfunnsmessige virkninger av en senere fase 2, der en over tid bygger ut resten av ODs ressursanslag på Nordland 6 og 7. Videre vises for alle tre scenarioene summen av fase 1 og 2 som da blir virkningene av full ressursutnyttelse på Nordland 6 og 7.

2 Agenda Kaupang Vare og tjenesteleveranser til utbygging og drift av fase 1 De tre utbyggingsscenarioene har en samlet kostnadsramme på mrd 2010-kr, antatt fordelt over fire år i utbyggingsperioden. Så store prosjekter er viktige for næringslivet fordi de kan skape store leveranse- og sysselsettingsvirkninger. For å anslå disse virkningene må en dele utbyggingsprosjektene opp i undergrupper, og for hver undergruppe vurdere norsk, regionalt og lokalt næringslivs andel av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene, både i utbyggingsfasen og i driftsfasen. Utgangspunktet for en slik beregning er erfaringer fra tidligere prosjekter på norsk sokkel, og særlig i Norskehavet og Barentshavet, slik disse er dokumentert gjennom konsekvensutredninger og etterprøvingsstudier. Det understrekes at slike beregninger nødvendigvis inneholder noe usikkerhet. Med norsk verdiskapning i vare- og tjenesteleveranser menes for kontrakter inngått med norske bedrifter, kontraktsverdien fratrukket verdien av underleveranser innkjøpt i utlandet. Omvendt vil norsk verdiskapning i kontrakter inngått med utenlandske bedrifter, være verdien av eventuelle norske underleveranser til kontrakten. Samme beregningsmetode gjelder også på regionalt og lokalt nivå. Med regionalt nivå menes Nordland og Sør-Troms. Med lokalt nivå menes Lofoten/Vesterålen og Helgeland. På nasjonalt nivå viser beregningene norske vare- og tjenesteleveranser for mrd 2010-kr eller % av investeringene, avhengig av utbyggingsscenario. Regionalt i Nordland og Sør-Troms er vare- og tjenesteleveransene beregnet til 1,2-2.0 mrd kr, eller beskjedne 7-9 % av de norske leveransene. Årsaken til den lave andelen av norsk verdiskapning i utbyggingsprosjektene er at det regionale næringslivet i Nordland og Sør-Troms til nå har vært lite engasjert i oljeutbygging. Lokalt i Lofoten/Vesterålen og på Helgeland, er vare- og tjenesteleveransene beregnet til mill 2010-kr avhengig av utbyggingsscenario og sted. De beregnede vare- og tjenesteleveransene fordeler seg på næring med hovedvekt på bygge- og anleggsvirksomhet. Særlig er bygge- og anleggsvirksomhet dominerende på regionalt og lokalt nivå. Driftskostnadene ved de tre utbyggingsscenarioene er beregnet til 2,2-2,4 mrd kr pr år. Drift av petroleumsanlegg i Norge er langt på vei en ren norsk virksomhet. Bare reservedeler og noen spesialtjenester er vanligvis hentet fra utlandet. Norsk andel av verdiskapningen er her beregnet til %, avhengig av scenario. Dette gir beregnede norske driftsleveranser for 1,9-2,1 mrd 2010-kr pr år. På regionalt nivå i Nordland og Sør-Troms venter en årlige driftsleveranser for 0,8-1,1 mrd 2010-kr pr år, eller % av de norske vare- og tjenesteleveransene. Regional andel er høyest for scenario 2 og 3 der en har to landterminalanlegg. Lokalt i Lofoten og Vesterålen er årlige driftsleveranser beregnet til mill 2010-kr, høyest i scenario 2, der en har to landterminaler i området. På Helgeland er årlige driftsleveranser beregnet til mill 2010-kr, høyest i scenario 3, der en har en oljeterminal på Helgeland. Næringsmessig dominerer leveranser fra kraftforsyning, transport, bygg og anlegg og oljevirksomhet på nasjonalt og regionalt nivå. Lokalt dominerer leveranser fra oljevirksomhet og bygg og anlegg. I tillegg har Helgeland også kraftleveranser til anleggene. Sysselsettingsvirkninger av utbygging og drift i fase 1 Sysselsettingsmessige virkninger av utbygging og drift beregnes ved hjelp av kryssløpsbaserte planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt og lokalt nivå, med virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. Planleggingsmodellene er de samme som brukes i samfunnsmessige konsekvensutredninger, og beregner direkte produksjonsvirkninger hos leverandører til anleggene og indirekte produksjonsvirkninger hos deres underleverandørbedrifter. I tillegg beregnes konsumvirkninger 2

3 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og7 som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v. De beregnede produksjonsvirkningene blir deretter omregnet til årsverk og fordelt på hovednæring. Sysselsettingsberegningene inneholder usikkerhet på anslagsvis +/- 20 %. I utbyggingsfasen er nasjonale sysselsettingsvirkninger i fase 1 beregnet til årsverk, lavest i scenario 1 og høyest i scenario 3. Sysselsettingsvirkningene fordeler seg med rundt 38 % på direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter, 29 % på indirekte produksjonsvirkninger hos deres norske underleverandører, og resten på konsumvirkninger. Virkningene fordeler seg over fire år i utbyggingsfasen. Merk at dette i liten grad er nyskapte arbeidsplasser. De fleste aktørene vil allerede være ansatt i leverandørbedrifter, slik at anleggsarbeidene bare bidrar til å holde dem i arbeid. På regionalt nivå i Nordland og Sør-Troms, er sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen beregnet til årsverk, lavest i scenario 1, offshorescenarioet, og omtrent likt i de to andre scenarioene. Lokalt i Lofoten og Vesterålen er sysselsettingsvirkningene i fase 1 beregnet til årsverk, høyest i scenario 2, der en har to terminalanlegg i området. På Helgeland er de lokale sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen beregnet til årsverk, klart høyest i utbyggingsscenario 3, der en bygger et terminalanlegg på Helgeland. På nasjonalt nivå fordeler sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen seg temmelig jevnt på en rekke næringer. På regionalt nivå, og særlig lokalt, dominerer bygge- og anleggsvirksomhet sysselsettingsvirkningene. I driftsfasen er nasjonale sysselsettingsvirkninger beregnet til årsverk, og varierer dermed lite mellom de tre utbyggingsscenarioene. Rundt 42 % av dette er direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter, 25 % er indirekte produksjonsvirkninger hos underleverandører, mens resten er konsumvirkninger. Regionalt i Nordland og Sør-Troms er sysselsettingsvirkningene i driftsfasen beregnet til årsverk i et normalt driftsår, klart lavest i scenario 1. Lokalt i Lofoten/Vesterålen er sysselsettingsvirkningene i driftsfasen beregnet til årsverk i fase 1, klart høyest i scenario 2, der en har to terminalanlegg i området. På Helgeland er sysselsettingsvirkningene i driftsfasen beregnet til årsverk, lavest i scenario 2, og klart høyest i scenario 3, der en driver en terminal på Helgeland. Næringsmessig fordeler driftssysselsetting på nasjonalt nivå seg på en rekke næringer, med hovedvekt på transport, oljevirksomhet, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Regionalt dominerer bygg og anlegg og oljevirksomhet sysselsettingsvirkningene i driftsfasen, mens en lokalt også får mange arbeidsplasser i kommunal tjenesteyting som følge av eiendomsskatt fra terminalanleggene. Lokale virkninger av petroleumsvirksomheten i Lofoten/Vesterålen og på Helgeland I Lofoten og Vesterålen bor det i dag vel mennesker, etter en nedgang på vel de siste 20 år. SSBs befolkningsframskriving venter at befolkningen vil holde seg på dette nivået i årene framover, men med en sterk indre sentralisering mot de største tettstedene. Som følge av at Lofoten/Vesterålen mangler nær 950 arbeidsplasser, slik at 4 % av de yrkesaktive må reise ut av området på jobb, er det vanskelig å skape grunnlag for ny vekst i befolkningen. Området trenger ny næringsvirksomhet. På Helgeland bor det i dag vel mennesker etter en nedgang på nær de siste 20 år. SSBs framskriving av befolkningen viser en fortsatt nedgang på vel de neste 20 årene, med fortsatt sentralisering mot de største tettstedene, men ikke like sterk som i Lofoten/Vesterålen. Helgeland mangler i dag nesten arbeids

4 Agenda Kaupang plasser. Nesten 5 % av de yrkesaktive må reise ut av området på jobb. Også her trenger en nye arbeidsplasser for å stabilisere befolkningen og skape grunnlag for ny vekst. I Lofoten og Vesterålen er de lokale sysselsettingsvirkningene av drift av fase 1 beregnet til 500 årsverk i scenario 1 og 3, og 900 årsverk i scenario 2, der en har to terminalanlegg i området. For et område med arbeidsplasser og et underskudd på 900, er dette en betydelig aktivitetsøkning som langt på vei fjerner arbeidsplassunderskuddet. Ikke bare får en permanente arbeidsplasser i oljevirksomhet, med et stort videre utviklingspotensial, en får også store ringvirkninger i andre næringer som kraftforsyning, transport, restaurantvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. I tillegg får en nye arbeidsplasser innenfor kommunal tjenesteyting som følge av kommunal eiendomsskatt på mill 2010-kr pr år fra terminalanlegg. Og dette er altså bare driftsvirkningene av første fase av en utbygging på Nordland 6 og 7. Det er mer å hente senere ved full ressursutnyttelse i området. På Helgeland viser beregningene en sysselsettingseffekt av drift av fase 1 på årsverk, klart mest i Scenario 3, der en driver et stort terminalanlegg i området. Helgeland er stort, med arbeidsplasser og et underskudd på Petroleumsvirksomheten i fase 1 kan ikke her alene dekke opp dette arbeidsplassunderskuddet, selv ikke i scenario 3. Arbeidsplassunderskuddet blir imidlertid betydelig redusert, særlig rundt terminalanlegget og baseanleggene. Det vil også bli opp mot 100 nye arbeidsplasser rundt terminalanlegget som følge av kommunal eiendomsskatt beregnet til 55 mill 2010-kr pr år. Også på Helgeland vil dette vil dette bare være begynnelsen. Ved full ressursutnyttelse på Nordland 6 og 7, vil sysselsettingsvirkningene bli betydelig større, samtidig som en også får virkninger av økt petroleumsaktivitet på andre havområder utenfor Helgeland. Kommunal eiendomsskatt kan utskrives med 0,7 % pr år av anleggets industritakst. I beregningene har en lagt til grunn en industritakst på 80 % av investeringene ved hvert anlegg. Eiendomsskatten tilfaller i utgangspunktet vertskommunen til et anlegg, og kan som en ser ovenfor, utgjøre svært store beløp. Særlig gjelder dette for kommuner med liten befolkning som strengt tatt ikke har behov for så store inntekter. Det finnes derfor modeller for fordelig av eiendomsskatt mellom flere nabokommuner som samarbeider i stedet for å konkurrere om å få anlegget. En slik modell fra Nord-Møre er beskrevet i rapporten. Det er i dag etablert en helikopterbase i Brønnøysund og en forsyningsbase i Sandnessjøen som betjener petroleumsvirksomheten utenfor Helgeland. Helikopterbasen har i dag rundt 20 ansatte, og ventes å øke til over 30 når Skarvfeltet kommer i produksjon i Ved ytterligere økning i aktivitetsnivået utenfor Helgeland vil sysselsettingen ved helikopterbasen fortsette å øke, særlig om det blir etablert flere overflateinstallasjoner i området. I tillegg vil helikopterbasen gi store ringvirkninger i Brønnøysund, både i hotell og restaurantnæringen og gjennom økt trafikk på flyplassen. Helgelandsbase i Sandnessjøen har i dag en sysselsetting på og rundt basen på rundt 40 årsverk, men denne aktiviteten er nå i ferd med å ta seg opp og vil øke ytterligere når Skarv kommer i produksjon og det blir etablert et oljemiljø i byen. Hvor stor forsyningsbasen i Sandnessjøen vil kunne bli er vanskelig å forutse, men med en åpning av Nordland 6 og fortsatt utbygging på andre havområder utenfor Helgeland, er det ikke urimelig å tro at basen i løpet av få år kan få ansatte på baseområdet. I tillegg kommer betydelige ringvirkninger i byens næringsliv. I Lofoten og Vesterålen er det ennå ikke etablert støttefunksjoner for petroleumsvirksomhet. Ved åpning av Nordland 7 for letevirksomhet vil Statoil av sikkerhets- 4

5 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og7 messige grunner vurdere å opprette en fremskutt helikopterbase i området. En vil også i samarbeid med myndighetene vurdere å etablere en fremskutt forsyningsbase som kan betjene letevirksomheten. I en senere utbyggings- og driftsfase på Nordland 7 vil man vurdere å opprette en permanent miljøbase i Lofoten eller Vesterålen, med utstyr for oljeverkberedskap, miljøovervåkning m.v. I normal drift vil petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 ha små virkninger på turisme og øvrig næringsliv i Lofoten og Vesterålen og på Helgeland. Arealbeslagene ute i havet vil bli relativt små, og det vil ved normal drift ikke være utslipp av petroleum. På land vil terminalanlegg og en eventuell miljøbase bli bygget på steder der de er til minst mulig sjenanse for annet næringsliv, særlig turistbasert virksomhet. Først dersom en ulykke skulle skje, med utslipp av petroleum, vil anleggene på Nordland 6 og 7 ha større negative konsekvenser for fiske og turisme. Disse forhold er grundig behandlet i andre utredninger, og er ikke tema for denne studien. På et landbasert terminalanlegg for petroleum vil det ofte pågå større byggearbeider for å kunne behandle større mengder eller andre typer petroleum. Det kan også komme på tale med industriell utnyttelse av petroleum i form av fraksjonering av olje og gass eller industrielle nedstrømsaktiviteter. Samlet kan dette gi store investeringer og en betydelig sysselsettingseffekt på og rundt anlegget. En har i denne studien ikke tatt med slike anlegg i beregningene, men påpeker likevel at det her er et betydelig potensial for videre utvikling. Harstad har lenge vært utpekt som driftssenteret for petroleumsvirksomhet i Nord. Statoil har i dag rundt 280 ansatte i byen, de fleste innenfor letevirksomhet, men også noen i drift. Ved en åpning av Nordland 6 og 7 ventes en styrking av bemanningen i Harstad med rundt 50 personer i fase 1, og ytterligere 30 til ved full ressursutnyttelse. Dette vil øke bredden i driftsmiljøet i Harstad betydelig, og gjøre det mer attraktivt for andre oljeselskaper og andre avdelinger i Statoil å etablere seg i byen. Beregningsforutsetninger ved utbygging av de resterende petroleumsressursene på Nordland 6 og 7 For å unngå altfor mange tabeller og figurer, har en i rapporten bare vist beregningsresultatene i fase 2 fullt ut for ett utbyggingsalternativ, scenario 3, der man har en oljeterminal på Helgeland. For de to andre utbyggingsscenarioene har en bare vist hovedresultater, og relatert disse til resultatene for scenario 3. I fase 2 legger en til grunn at infrastrukturen for behandling av olje og gass fra Nordland 6 og 7 har blitt bygget i fase 1 i henhold til utbyggingsscenario 3. Man har dermed etablert en gassterminal i Vesterålen, en eksportrørledning fra gass derfra til Haltenbanken, og en oljeterminal på Helgeland. Denne infrastrukturen kan bygges videre ut for å behandle både større mengder petroleum og andre typer petroleum. Ute i havet er videre to større felt bygget ut med undervannsinstallasjoner. De resterende utvinnbare petroleumsreservene på Nordland 6 og 7 er i henhold til Oljedirektoratets anslag vel 100 millioner Sm 3 oljeekvivalenter, litt mer enn det som ble bygget ut i fase 1. For å kunne behandle disse petroleumsressursene må man i fase 2 bygge ut oljeterminalen på Helgeland med et gassbehandlingsanlegg, beregnet til å koste 67 % av en ny gassterminal. I Vesterålen må en bygge ut gassterminalen med et noe enklere oljebehandlingsanlegg som bare koster rundt halvparten av en ny oljeterminal. Man må videre bygge en eksportrørledning for gass fra Helgelandsterminalen til eksportrørledningen for gass ute i havet. Når det gjelder feltinstallasjoner og rørledninger ute i havet regner en med at utbyggingskostnadene blir de samme som i fase 1 for tilsvarende mengder petroleum. Samlet gir dette investeringer i fase 2 på rundt 36,5 mrd 2010-kr, fordelt over år etter at fase 1 er ferdig

6 Agenda Kaupang I driftsfasen vil det også være stordriftsfordeler ved terminalanleggene som medfører at man kan doble behandlingen av petroleum for 67 % merkostnader. Ved drift av undervannsinstallasjoner og rørledninger vil det ikke være stordriftsfordeler av betydning. Økte driftskostnader i fase 2 er ut fra dette beregnet til 1900 mill 2010-kr. I utbyggingsscenario 2, der man i fase 1 har bygget oljeterminalen i Lofoten, og ikke på Helgeland, blir beregningsforutsetningene og dermed også beregningsresultatene i fase 2, ellers nøyaktig de samme som ovenfor, både på nasjonalt og regionalt nivå. Lokalt kommer imidlertid virkningene i scenario 2 i stor grad i Lofoten, og ikke på Helgeland. Dette gjelder også for driftsfasen. I utbyggingsscenario 1, der man i stedet for en oljeterminal på land har en FPSO for behandling av olje ute på feltet, forutsettes det at man i fase 2 installerer en ny FPSO ute på feltet for behandling av gass fra Nordland 6. For øvrig er oljebehandlingsanleggene på Nordland 7, og alle undervannsinstallasjonene i fase 2 omtrent de samme som i de to andre utbyggingsscenarioene. Kostnadsmessig er scenario 1 på grunn av FPSOen rundt 4,5 mrd 2010-kr dyrere enn de to andre utbyggingsscenarioene. Da norsk leveranseandel ved bygging av en FPSO er forholdsvis lav, vil norsk andel av verdiskapningen i fase 2 likevel bli omtrent den samme som i de to andre scenarioene. I driftsfasen vil det imidlertid oppstå forskjeller fordi man driver en FPSO, og ikke et landanlegg for gassbehandling. Beregningsresultater i fase 2 I utbyggingsfasen har en for scenario 3 beregnet norske vare- og tjenesteleveranser i fase 2 til 18,6 mrd 2010-kr eller 51 % av investeringene. Nordland og Sør-Troms andel av dette er beregnet til 1170 mill 2010-kr eller rundt 6 %. Lokalt i Lofoten og Vesterålen er tilsvarende vare- og tjenesteleveranser til utbygging av fase 2 beregnet til nær 300 mill kr, mens lokale leveranser på Helgeland blir rundt 420 mill 2010-kr. Disse leveransene fordeler seg på næring omtrent som i fase 1. Norsk leveranser til drift av fase 2 er for scenario 3 beregnet til nær 1650 mill 2010-kr eller 86 % av de økte driftskostnadene. Nordland og Sør-Troms andel av dette er beregnet til vel 800 mill kr eller nær halvparten. Lokalt i Lofoten og Vesterålen er økte driftsleveranser i fase 2 beregnet til rundt 240 mill 2010-kr, mens de på Helgeland er beregnet til 340 mill kr. Også i drift er fordeler leveransene seg på næring omtrent som i fase 1. Nasjonale sysselsettingsvirkninger av utbygging av fase 2 er ved hjelp av planleggingsmodellene ovenfor beregnet til årsverk. Av dette ventes Nordland og Sør-Troms å få rundt årsverk, fordelt over en utbyggingsperiode på år. Lokalt i Lofoten og Vesterålen venter man sysselsettingsvirkninger av utbygging av fase 2 på rundt 410 årsverk, mens man på Helgeland venter 580 årsverk. I driftsfasen får man tilsvarende beregnede sysselsettingsvirkninger på nasjonalt nivå på 1900 årsverk i fase 2, hvorav 840 årsverk i Nordland og Sør-Troms. Lokalt i Lofoten og Vesterålen venter en i driftsfasen lokale sysselsettingsvirkninger på 340 årsverk, mens en på Helgeland får rundt 350 årsverk i driftsfasen. For scenario 2, der en bygger gassbehandlingsanlegget ved terminalen i Lofoten, og ikke på Helgeland, blir norsk og regional andel av verdiskapningen i fase 2, og dermed også sysselsettingsvirkningene, nøyaktig de samme som i scenario 3 ovenfor. Lokalt kommer imidlertid her mesteparten av virkningene i Lofoten og Vesterålen som får leveranser i utbyggingsfasen for 560 mill 2010-kr, og en tilhørende sysselsettings- 6

7 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og7 effekt på 740 årsverk. På Helgeland blir leveransene i fase 2 tilsvarende 160 mill kr, som gir en sysselsettingseffekt på nær 250 årsverk. I driftsfasen blir også leveranse- og sysselsettingsvirkningene på nasjonalt og regionalt nivå i scenario 2 de samme som for scenario 3 ovenfor. Lokalt kommer imidlertid her også driftsvirkningene i stor grad i Lofoten og Vesterålen, som får årlige driftsleveranser for 465 mill 2010-kr, med en tilhørende beregnet sysselsettingseffekt på 650 årsverk. På Helgeland blir driftsleveransene i scenario 2 bare rundt 115 mill 2010-kr i form av kraftleveranser. Siden kraftleveranser gir en svært liten sysselsettingseffekt, blir denne bare 40 årsverk. I utbyggingsscenario 1, der man bygger en ny FPSO for gassbehandling, blir norsk verdiskapning, og dermed også de nasjonale sysselsettingseffektene i utbyggingsfasen omtrent de samme som i de to andre scenarioene. Regionalt blir imidlertid virkningene lavere, bare vel 700 mill 2010-kr, mot 1170 mill kr i de andre scenarioene. De regionale sysselsettingseffektene blir dermed også tilsvarende lavere. Lokalt i Lofoten og Vesterålen er leveransene i utbyggingsfasen i scenario 1 beregnet til vel 270 mill 2010-kr, noe som gir en beregnet sysselsettingseffekt på 380 årsverk. Tilsvarende tall for Helgeland er leveranser for nær 200 mill 2010-kr, og en beregnet sysselsettingseffekt i utbyggingsfasen på 230 årsverk. I driftsfasen gir scenario 1 omtrent like store norske leveranser, og dermed også omtrent de samme sysselsettingsvirkningene som de to andre scenarioene. Også i driftsfasen blir imidlertid de regionale leveransene i scenario1mindre, med vel 640 mill 2010-kr pr år, mot vel 800 for de andre scenarioene. De regionale sysselsettingsvirkingene blir dermed også tilsvarende mindre. Lokalt i Lofoten og Vesterålen får en i fase 2 til drift av scenario 1, leveranser for nær 240 mill 2010-kr pr år, med en tilhørende sysselsettingseffekt på 340 årsverk. Tilsvarende tall for Helgeland er leveranser for 200 mill kr, men bare 140 årsverk, siden mye av leveransene er elektrisk kraft som gir svært lave sysselsettingsvirkninger. Beregningsresultatene for fase 2 er ellers oppsummert for alle tre scenarioene i i tabell S5 og S6 nedenfor. Samfunnsmessige virkninger av full ressursutnyttelse Samfunnsmessige virkninger av full ressursutnyttelse på Nordland 6 og 7 framkommer til slutt enkelt som summen av virkningene i utbyggingsfase 1 og 2. Resultatene framkommer både som leveransevirkninger og sysselsettingsvirkninger. Hovedresultatene av full ressursutnyttelse på Nordland 6 og 7 for sysselsetting i scenario 3 er vist i tabell S1-S4. Tabell S1 og S1 viser sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen, mens tabell S3 og S4 viser sysselsettingsvirkninger i driftsfasen. Tabell S1: Nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen. Scenario 3. Årsverk Nasjonalt Regionalt Sysselsettingsvirkninger Fase 1 Fase 2 Totalt Fase 1 Fase 2 Totalt Industriproduksjon Transport Varehandel, hotell, restaurant Bygg og anlegg Oljevirksom het Forretningsm essig tjenesteyting Andre næ ringer Totalt produksjonsvirkninger Konsum virkninger Totale sysselsettingsvirkninger

8 Agenda Kaupang Tabell S2: Lokale sysselsettingsvirkninger av full ressursutnyttelse i utbyggingsfasen. Scenario 3. Årsverk Lofoten/Vesterålen Helg eland Sysselsettingsvirkninger Fase 1 Fase 2 Totalt Fase 1 Fase 2 Totalt Industriproduksjon Transport Varehandel, hotell, restaurant Bygg og anlegg Oljevirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Andre næ ringer Totalt produksjonsvirkninger Konsumvirkninger Totale sysselsettingsvirkninger Tabell S3: Nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger av scenario 3 i driftsfasen. Årsverk Sysselsettingsvirkninger Nasjonalt Regionalt Fase 1 Tillegg fase 2 Totalt Fase 1 Tillegg fase 2 Totalt Industriproduksjon kraft og vannforsyning Transport Varehandel, hotell, restaurant Bygg og anlegg Kommunal tjenesteyting Oljevirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Andre næringer Totalt produksjonsvirkninger Konsumvirkninger Totale sysselsettingsvirkninger Tabell S4: Lokale sysselsettingsvirkninger av full ressursutnyttelse i scenario 3 i driftsfasen. Årsverk Sysselsettingsvirkninger Lofoten/Vesterålen Helgeland Fase 1 Tillegg fase 2 Totalt Fase 1 Tillegg fase 2 Totalt Industriproduksjon Transport Varehandel, hotell, restaurant Bygg og anlegg Kommunal tjenesteyting Oljevirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Andre næringer Totalt produksjonsvirkninger Konsumvirkninger Totale sysselsettingsvirkninger En ser av tabell S1-S4 at sysselsettingsvirkningene av full ressursutnyttelse samlet nesten dobler seg i forhold til virkningene i fase 1. Særlig på regionalt og lokalt nivå vil disse sysselsettingsvirkningene gi en lenge etterlengtet aktivitetsøkning, og et nytt næringsgrunnlag som sterkt vil bidra til å opprettholde befolkningen lokalt i Lofoten/- Vesterålen og på Helgeland, og kanskje på sikt også føre til ny vekst. Forskjeller i sysselsettingsvirkninger mellom de tre scenarioene For oversiktens skyld har en avslutningsvis i tabell S5 og S6 vist hovedresultatene for sysselsetting for begge faser og for full ressursutnyttelse for alle tre scenarioene. Tabell S5 viser sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen, mens S6 viser virkningene i driftsfasen. En ser av tabell S5 at i utbyggingsfasen er de nasjonale sysselsettingsvirkningene ved full ressursutnyttelse beregnet til årsverk, og varierer dermed forholdsvis lite mellom utbyggingsscenarioene. På regionalt nivå er forskjellene betydelig større. 8

9 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og7 Tabell S5: Sysselsettingsvirkninger av full ressursutnyttelse i utbyggingsfasen, fordelt på utbyggingsscenario. Årsverk. Totale sysselsettingsvirkninger Offshore olje Fase 1 Tillegg fase 2 Full ressursutnyttelse N6, lang N6, kort Offshore olje N6, lang N6, kort Offshore olje N6, lang N6, kort Nasjonalt Regionalt Lofoten/ Vesterålen Helgeland Her gir en offshoreutbygging på Nordland 6 etter scenario 1bare vel årsverk, mens de to andre scenarioene der en bygger terminalanlegg for Nordland 6 på land, gir rundt årsverk. En ilandføring gir dermed betydelig større regionale sysselsettingsvirkninger enn en offshoreutbygging. Den samme effekten ser en også lokalt. I scenario 2, der en bygger terminalanlegg både i Vesterålen og i Lofoten nesten dobles sysselsettingseffektene i utbyggingsfasen i forhold til de andre scenarioene der en bare har et terminalanlegg i området. Det samme ser en på Helgeland, der sysselsettingseffekten i scenario 3 der man bygger et terminalanlegg i området er på neste årsverk, mot bare rundt 600 årsverk i de to andre scenarioene der man ikke får et terminalanlegg i området. Årlige sysselsettingsvirkninger ved full ressursutnyttelse i driftsfasen framgår av tabell S6. En ser at på nasjonalt nivå er driftsvirkningene beregnet til vel årsverk i alle tre scenarioene. På regionalt nivå i Nordland og Sør-Troms er det imidlertid forskjeller mellom scenarioene. Her gir en offshoreutbygging på Nordland 6 bare vel årsverk i driftsfasen, mens ilandføringsalternativene gir rundt årsverk. Tabell S6: Årlige sysselsettingsvirkninger ved full ressursutnyttelse i driftsfasen, fordelt på driftsscenario. Årsverk. Totale sysselsettingsvirkninger Offshore olje Fase 1 Tillegg fase 2 Totalt Offshore Offshore N6, lang N6, kort olje N6, lang N6, kort olje N6, lang N6, kort Nasjonalt Regionalt Lofoten/ Vesterålen Helgeland Den samme effekten ser en også lokalt. I scenario 2 der en har to terminalanlegg i Lofoten/Vesterålen, blir sysselsettingsvirkningene i driftsfasen hele årsverk, mens de bare blir vel 800 årsverk hvis området bare får et terminalanlegg. På Helgeland ser en tilsvarende at et terminalanlegg i scenario 3 gir 840 årsverk i driftsfasen, mens scenarioene uten terminalanlegg i området bare gir årsverk. Det er dermed ingen tvil om at hvorvidt det blir ilandføring eller ikke er viktig både for regionen og lokalt. Det samme gjelder hvor terminalanleggene blir lokalisert

Verdier må skapes før de deles

Verdier må skapes før de deles Verdier må skapes før de deles Samfunnsrapport OLF Oljeindustriens Landsforening OLF er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel. 2 Samfunnsrapport

Detaljer

Industriutvikling i Nord-Norge frem mot 2030

Industriutvikling i Nord-Norge frem mot 2030 Industriutvikling i Nord-Norge frem mot 2030 En situasjons- og fremtidsstudie utført av SINTEF og NORUT Redigert av Dag Slotfeldt-Ellingsen og Karstein P. L. Sandvik, august 2009 Klode fra Figur Google

Detaljer

Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Utforskingshistorikk og konsesjonspolitikk... 6 Geologiske hovedtrekk... 8 Datagrunnlag...

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? Nr. 4 2013. Pengepolitikk

Aktuell kommentar. Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? Nr. 4 2013. Pengepolitikk Nr. 4 213 Aktuell kommentar Pengepolitikk Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? En analyse basert på Norges Banks regionale nettverk Av Anna Sandvig Brander,

Detaljer

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense de menneskeskapte klimaendringene.

Detaljer

Torstein Bye, Ådne Cappelen, Torbjørn Eika, Eystein Gjelsvik og Øystein Olsen

Torstein Bye, Ådne Cappelen, Torbjørn Eika, Eystein Gjelsvik og Øystein Olsen 94/1 Rapporter Reports Torstein Bye, Ådne Cappelen, Torbjørn Eika, Eystein Gjelsvik og Øystein Olsen Noen konsekvenser av petroleumsvirksomheten for norsk økonomi Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

Beskrivelse av samfunnsmessige forhold i Nord Norge

Beskrivelse av samfunnsmessige forhold i Nord Norge Olje- og energidepartementet Utredning av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet Beskrivelse av samfunnsmessige forhold i Nord Norge Temarapport 9 - A Olje- og energidepartementet

Detaljer

"Å eie, det er å ville"

Å eie, det er å ville Rapport 2009-091 Eierskapets betydning for de regionale energiselskapenes utvikling og verdiskaping i regionene Econ-rapport nr. 2009-091, Prosjekt nr. 5Z090056.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-091-7

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Én region ett ansikt. Økonomisk samhandling i Haugesundregionen RAPPORT

Én region ett ansikt. Økonomisk samhandling i Haugesundregionen RAPPORT RAPPORT Én region ett ansikt Økonomisk samhandling i Haugesundregionen MENON-PUBLIKASJON NR. 39/2014 November 2014 Av Anne Espelien, Christian Svane Mellbye, Marcus Gjems Theie, Tori Haukland Løge og Peter

Detaljer

Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen. Jostein Ryssevik Malin Dahle

Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen. Jostein Ryssevik Malin Dahle Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen Jostein Ryssevik Malin Dahle Ideas2evidence rapport 1/2015 Jostein Ryssevik Malin Dahle Større enn kval? En utredning om den nordnorske filmbransjen

Detaljer

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Den grønne ledertrøya Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Sammendrag Vi har en formidabel global utfordring med å kutte utslipp og samtidig skaffe mer energi frem mot midten av århundret.

Detaljer

Den maritime næringen. på Vestlandet 1. Vestlandsrådet

Den maritime næringen. på Vestlandet 1. Vestlandsrådet Vestlandsrådet Den maritime næringen på Vestlandet Rapport utarbeidet av ideas2evidence ved Asle Høgestøl og Jostein Ryssevik Den på oppdrag maritime næringen frå Vestlandsrådet. på Vestlandet 1 ideas2evidence

Detaljer

EVALUERING AV PROSJEKTET FØR OPPSTART

EVALUERING AV PROSJEKTET FØR OPPSTART EVALUERING AV PROSJEKTET FØR OPPSTART Av Bent Aslak Brandtzæg, Heidi Stavrum og Knut Vareide Arbeidsrapport nr. 3 2007 TELEMARKSFORSKING-BØ Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 3 ISSN 0802-3662

Detaljer

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 Forelesningsnotat nr 10, mars 2010, Steinar Holden Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 1 Innledning... 1 2 Kort om oljen i norsk økonomi... 1 3 Virkningene på næringsstrukturen...

Detaljer

Er utvidet nettolønnsordning samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Er utvidet nettolønnsordning samfunnsøkonomisk lønnsomt? Rapport Er utvidet nettolønnsordning samfunnsøkonomisk lønnsomt? MENON-PUBLIKASJON April 2013 av Sveinung Fjose, Magnus Utne Gulbrandsen, Christian Mellbye, Erik Jakobsen og Jens Fredrik Skogstrøm Innhold

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

Hvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport?

Hvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport? RAPPORT TIL GIEK Hvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport? MENON-PUBLIKASJON NR. 12/2014 Av Sveinung Fjose, Magnus Guldbrandsen, Gjermund Grimsby og Christian Mellbye Innhold 1. Innledning

Detaljer

Ådne Cappelen, Torbjørn Eika og Joakim Prestmo Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten Hvor store blir utfordringene for norsk økonomi?

Ådne Cappelen, Torbjørn Eika og Joakim Prestmo Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten Hvor store blir utfordringene for norsk økonomi? Rapporter 46/2010 Ådne Cappelen, Torbjørn Eika og Joakim Prestmo Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten Hvor store blir utfordringene for norsk økonomi? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud

Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud 2002/15 Rapporter Reports Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud Kostnads ved av kommuner Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

Infrastruktur gjør forskjell Evaluering av SIVA 2002-2008

Infrastruktur gjør forskjell Evaluering av SIVA 2002-2008 Steinar Johansen, Harald Furre, Bjørn Brastad, André Flatnes og Frants Gundersen Infrastruktur gjør forskjell Evaluering av SIVA 2002-2008 Samarbeidsrapport NIBR/Oxford Research A.S. 2010 Infrastruktur

Detaljer

Ett Land èn kommune? Telemarksforsking-Bø. Utredning som grunnlag for å vurdere mulig sammenslutning mellom Nordre og Søndre Land

Ett Land èn kommune? Telemarksforsking-Bø. Utredning som grunnlag for å vurdere mulig sammenslutning mellom Nordre og Søndre Land Ett Land èn kommune? Utredning som grunnlag for å vurdere mulig sammenslutning mellom Nordre og Søndre Land Av Bent Aslak Brandtzæg, Karl Gunnar Sanda og Kjetil Lie Telemarksforsking-Bø TF-notat nr. 4/2006

Detaljer

DEL II: Retningslinjer

DEL II: Retningslinjer Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag 2008-2020 Vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting 16.12.2008 DEL II: Retningslinjer for vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag Vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting 16. des.2008

Detaljer

Konsekvenser av å innføre fritak for el-avgift for all næringsvirksomhet

Konsekvenser av å innføre fritak for el-avgift for all næringsvirksomhet ØF-notat nr. 10/2003 Konsekvenser av å innføre fritak for el-avgift for all næringsvirksomhet av Ståle Størdal Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og

Detaljer

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020?

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Økonomiske analyser 6/20 Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020? Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Ann Christin Bøeng Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv

Detaljer

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Innhold 1. Hva dette heftet handler om... 2 2. Hvordan bruker vi oljeinntektene?... 3 3. Om pengebruk,

Detaljer

Det meste er nord SÅRBAR RIKDOM TROMSØ UTFORDRINGER

Det meste er nord SÅRBAR RIKDOM TROMSØ UTFORDRINGER Det meste er nord SÅRBAR RIKDOM TROMSØ UTFORDRINGER Nord Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, sommernattens

Detaljer

Den maritime næringen på Vestlandet

Den maritime næringen på Vestlandet Den maritime næringen på Vestlandet Nøkkeltall, 2010 Asle Høgestøl Jostein Ryssevik ideas2evidence rapport nr. 6:2012 ideas2evidence Lyngveien 15 N-5101 Eidsvågneset Norway Phone: +47 91817197 Fax: +47

Detaljer