Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk"

Transkript

1 Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk

2 Innhold 1. Hva dette heftet handler om Hvordan bruker vi oljeinntektene? Om pengebruk, rente og arbeidsplasser... 6 Hva skjer hvis vi bruker for mye penger?... 6 Hva sier ekspertene? Kan vi ikke bruke bare litt til? Kan vi investere i noe som gir økte inntekter i framtida? Hjelper det å kjøpe varer og tjenester i utlandet? Vi vil bruke pengene på en annen måte Vi trenger penger til framtidas pensjoner Ikke inntekter, men bruk av formue Folk lever lenger Pensjonsutfordringene Spørsmål og svar Diskusjonsoppgaver Heftet er utarbeidet av Arbeiderpartiet november 2006 Arbeidsgruppen for heftet: Snorre Wikstrøm (leder), Line Vogt, Geir Axelsen, Hilde Singsås, Kristine Nordenson, Pål Martin Sand og Jo Heinum 1

3 1. Hva dette heftet handler om Dette heftet handler om hvor mye oljepenger vi kan bruke. Vi kan og vil bruke stadig mer oljepenger. Arbeiderpartiet vil bruke milliarder av oljekroner. Vi ønsker å bygge ut offentlig sektor, investere i veier og infrastruktur. Helse og omsorgstilbudene skal forbedres. En bærebjelke er å gi trygghet for den enkelte gjennom at vi opprettholder og videreutvikler et moderne velferdssamfunn. Det var dette vi gikk til valg på i fjor høst: Å gjøre fellesløsningene bedre. Oljepengene er uansett ikke nok for å finansiere alle uløste oppgaver. Og det er arbeid ikke oljepengene som er den viktigste delen av vår nasjonalformue. Verdien av arbeid er mye viktigere for velferden. Derfor er det feil å bruke oljepenger på en måte som gjør at vi ødelegger økonomien og arbeidsplasser går tapt. Da taper vi mye mer enn vi vinner. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs 2 % 4 % 7 % 87 % Finansformue Olje og gass Realkapital Verdi av arbeid Vi vil bruke så mye som mulig av oljepengene. Men samtidig bør de brukes med varsomhet. For hvis vi bruker alt for mye på en gang, så får det noen uheldige konsekvenser som vi ser nærmere på i dette heftet. Og hvor bør egentlig grensen for oljepengebruk gå? Finnes det en eksakt grense som er den rette? Hvilke hensyn bør vi ta når vi skal velge hvor raskt og hvor mye oljepenger som bør kanaliseres inn i økonomien? I dette heftet forsøker vi å gi noen fakta og argumenter som vi håper kan gi nyttig bakgrunn for å forstå, diskutere og gi argumenter om oljepengebruk og partiets og Regjeringens økonomiske politikk. 2

4 2. Hvordan bruker vi oljeinntektene? Siden vi fant olje på starten av 70-tallet har vi brukt omtrent halvparten av de inntektene vi har hatt fra oljen. Fra slutten av 90-tallet har oljeproduksjonen økt betydelig. Da har vi kunnet spare noen av inntektene. Vi setter derfor i dag store deler av inntektene inn i Statens Pensjonsfond Utland (som tidligere het Petroleumsfondet eller oljefondet). Samtidig bruker vi flere titalls milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet til helse, veier, eldreomsorg og mye annet. Dette betyr at hver 12. krone på statsbudsjettet er en oljekrone. Når vi i de senere år har bygd ut eldreomsorgen med titusener av rom og barnehagene med hundretusener av plasser, er det ikke minst fordi vi har kunnet bruke oljeinntekter til dette. De siste årene har olje- og gassproduksjonen økt betydelig, og oljeprisen er på et historisk høyt nivå. Det har gjort at vi har kunnet spare noen av inntektene til de økte utgiftene vi vet vil komme til pensjoner og eldreomsorg i framtida (se kapittel 4). I den perioden hvor vi har høye inntekter fra olje og gass setter vi av penger til dette i Statens Pensjonsfond Utland. Om Pensjonsfondet (tidligere oljefondet) Dagens høye inntekter fra petroleumsvirksomhet kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Siden olje og gass ikke er fornybare ressurser, er dette bare en flytting av formue fra verdier i bakken til verdier på bok. Vi tar ut store deler av oljeformuen på noen få år fordi det er mest effektivt. Men det betyr ikke at vi kan bruke alle pengene på en gang. Vi vil trenge dette fondet for å betale de pensjonsforpliktelser vi vet vi vil få i framtida. Derfor har Oljefondet skiftet navn til Pensjonsfondet (Statens Pensjonsfond Utland). Fondet forvaltes av Norges Bank, som investerer pengene i utenlandske aksjer og obligasjoner på en måte som skal gi høy gevinst, men lav risiko. Fondet anslås i dag til 1756 mrd. kroner (pr ). Til sammenligning er de allerede opparbeidede pensjonsrettighetene ved utgangen av 2005 hele mrd. kroner. Selv om det er veldig mye penger i pensjonsfondet, så er det altså langt fra nok til å møte de store pensjonsforpliktelsene vi vil få i fremtiden. Selv om fondet er stort, tilsvarer det i dag kun kroner pr. person. Vi har altså under ett års gjennomsnittlig lønnsinntekt i fond (gjennomsnittlig lønnsinntekt er i dag ). 3

5 Samtidig har vi brukt enda mer av oljeinntektene enn før i de årlige budsjettene. I år (2006) bruker vi hele 66 milliarder kroner av oljeinntekter til nyttige formål som veier, sykehus og utdanning over statsbudsjettet. I 2007 planlegger vi å bruke 71 milliarder Oljepengebruk ,4 39,4 49,5 57,5 55,9 65, ,3 97,8 109, Forventet bruk om 4% av fondet brukes I 2001 innførte Stortinget en regel for hvor mye av oljepengene vi skal bruke. Denne regelen kalles Handlingsregelen, og ble innført for å kunne bruke mer av oljeinntektene til gode formål etter hvert som fondet vokser, samtidig som vi ikke kan bruke mer enn økonomien tåler. Regelen gir anledning til å bruke penger tilsvarende avkastningen på pensjonsfondet. Det betyr at vi kan bruke ca 4 prosent av fondets størrelse hvert år. Da kan vi styrke eldreomsorgen og skolen, samtidig som fondet ikke taper verdi. Pensjonsfondet kommer til å fortsette å vokse i årene framover. Vi kommer til å bruke mer og mer oljepenger for hvert år, men uten å redusere selve fondet. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal bruke mer penger, men hvor mye mer vi skal bruke, og hvor fort dette skal skje. Handlingsregelen er imidlertid fleksibel, slik at bruken kan tilpasses den økonomiske situasjonen. I nedgangsperioder er det riktig å bruke noe mer enn handlingsregelen skulle tilsi, mens det i oppgangstider kan være riktig å bruke noe mindre. For 2007 vil pengebruken ligge ganske nøyaktig på handlingsregelen, og dette er maksimalt av hva vi mener økonomien kan tåle (se kapittel 3). Vi skal føre en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling på kort og lang sikt. Vi legger til grunn handlingsregelen i budsjettpolitikken. Over tid skal bruken av petroleumsinntekter tilsvare realavkastningen av Petroleumsfondet slik at også kommende generasjoner får nyte godt av petroleumsformuen Fra Soria Moria-erklæringen Arbeiderpartiet vil altså bruke penger for å gjøre dagens velferd og eldreomsorg bedre, men ikke for mye. Vi trenger nemlig penger for at folk skal få pensjoner i fremtiden, og om vi bruker for mye oljepenger vil det bidra til økt rente. Og det vill gi dårligere konkurransevilkår overfor utlandet og dermed økt arbeidsledighet. Dette skal vi se nærmere på i de neste kapitlene. 4

6 Hva har andre land gjort? Mange land har høstet økonomisk gevinst av naturressurser, men få har klart å forvalte pengene på en god måte. Nedenfor ser vi noen eksempler på dette. Nederland Da Nederland fikk sine store gassforekomster bevilget landet seg en høy standard på alle områder. Det ga sterk valuta som igjen spilte næringslivet ut av internasjonal konkurranse. Derimot bygget de ut offentlig sektor med bl.a. helse og samferdsel. Siden pengene ikke var satt i investering, tok de slutt. Da hadde offentlig sysselsetting fortrengt sysselsetting i konkurranseutsatt sektor. Dette betydde at Nederland tapte konkurransedyktighet overfor utlandet, og det gikk dårlig med økonomien. En slik utvikling kalles Hollandsk syke. Innstramningene som fulgte var tøffe, og det tok mange år før nederlands økonomi kom på rett fot igjen. Det britiske finanstidsskriftet Economist, som neppe kan beskyldes for å stå sosialdemokratiet nær, dokumenterer i sin nyttårsutgave 2005/2006 hvordan den hollandske sykdommen har rammet mange land med store råvareinntekter, med Norge som et hederlig unntak. Om vi bruker for mye av oljeinntektene, kan vi raskt gå i samme fellen som Nederland. Alaska På slutten av 1960-tallet ble det oppdaget olje på nordkysten av Alaska. De har puttet alle pengene i et permanent fond og overskuddet deles ut til innbyggerne. Fondet fikk eget styre og pengene investeres hovedsaklig i utlandet etter avkastningsmål og klare retningslinjer. Det er et klart skille mellom forvaltere og politikere. På samme måte som i Norge skal man ikke ta penger ut av selve fondet. Det er lovfestet at pengene ikke skal kunne brukes i de offentlige budsjettene. I 1999 ville den lovgivende forsamlingen at pengene skulle kunne brukes til inndekning på delstatens budsjettunderskudd. De hadde en folkeavstemming om dette, men valgte å beholde ordningen slik den var. Budsjettunderskuddet måtte dermed dekkes inn gjennom økte skatter og avgifter. Alberta, Canada Alberta opprettet et petroleumsfond i 1976, det såkalte Alberta Heritage Saving Fund. Fondet blir regnet som et rainy day fund, dvs at pengene skulle kun spares til dårligere tider. I begynnelsen satte man inn mye penger, men i kjølvannet av oljeprisfallet i 1986 sluttet de helt å sette penger på fondet, og fondets reelle verdi begynte å synke. Albertafondet er kun en konto i provinsens finansdepartement og fondets investeringer ble bestemt av provinsens regjering. Avkastningen blir brukt til å dekke budsjettunderskudd.. 5

7 3. Om pengebruk, rente og arbeidsplasser I dag er det høy aktivitet i norsk økonomi. Det er lite ledig arbeidskraft, og mange bruker mer penger enn før. Om staten i en slik situasjon ønsker å bruke mye mer penger enn den allerede gjør, kan det bidra til å presse opp priser og lønninger. Dette kan igjen føre til at rentene øker, og krona blir mer verdt noe som gjør at norske varer blir dyrere. Dette går sterkt ut over industri og andre næringer som er avhengig av å konkurrere med utlandet. Om de næringer som konkurrere med utlandet får dårligere kår, mister vi arbeidsplasser og inntekter. Bruker vi for mye penger nå, risikerer vi altså å skade økonomien slik at vi ødelegger for verdiskaping og velferd på lang sikt. Det vil ikke Arbeiderpartiet være med på. Vi vil bruke så mye oljepenger vi kan både til velferd og investeringer, men ikke så mye at vi får gjeldskrise og store tap av arbeidsplasser. Styrende for alt vi gjør i den økonomiske politikken er at vi ønsker å ha lav arbeidsledighet ikke bare i dag, men også på lengre sikt. Når du og jeg har en million i banken, kan vi velge å kjøpe hus for pengene og fremdeles ha den samme totale formue. Med dette utgangspunktet mener mange at det er fornuftig politikk å spare mer av statens penger i veier, jernbane og sykehus og mindre på bok. Dessverre kan man ikke sammenligne statens økonomi med vår privatøkonomi. Statens investeringer er nemlig så store at de vil direkte påvirker arbeidsmarkedet og etterspørselen og dermed priser og renter. Vi skal i dette kapitlet se litt nærmere på hva som skjer om vi bruker for mye penger. Hva skjer hvis vi bruker for mye penger? I) Norsk økonomi nærmer seg kokepunktet For Arbeiderpartiet har alltid arbeid til alle vært jobb nummer 1. Nå er arbeidsledigheten raskt på vei nedover, og det er svært gode nyheter. Men vi gir oss ikke før alle som ønsker det har en jobb å gå til. Derfor vil vi fortsette arbeidet for å få ledigheten til å gå ned. Samtidig gjør denne situasjonen at vi må være litt forsiktige. Nedgangen i arbeidsledigheten skyldes nemlig at det er høy aktivitet i økonomien: Både enkeltpersoner, bedrifter og det offentlige etterspør mye, og bruker mye penger. Det gjør at næringslivet går godt. Samtidig er flere ansatt i offentlig sektor enn noen gang fordi vi bygger ut velferden flere omsorgsarbeidere, lærere og barnehageansatte. Da kan det være farlig å bruke mye mer penger, fordi faren for pris- og lønnsøkninger er høy. 6

8 Det er stor aktivitet i norsk økonomi for tiden (Over: Dagens Næringsliv 3. mars 2006). Det er bra - så lenge det fører til at arbeidsledigheten går ned. Men blir aktiviteten for stor, kan det skade økonomien. II) Priser og lønninger presses opp Penger er grunnleggende sett et byttemiddel for å få arbeidskraft. Hvis vi bruker for mye penger, uten at det finnes ledig arbeidskraft, fører det ikke til at flere oppgaver blir utført, men til at priser og lønninger presses opp. Det er da stor fare for at økt bruk av oljepenger ikke vil gi oss bedre tjenester, men bare dyrere tjenester. Når vi bruker penger til å bygge veier, pusse opp skoler eller bygge ut eldreomsorgen, øker sysselsettingen og vi kjøper flere varer og tjenester. Dette skaper ringvirkninger ved at de som selger disse varene og tjenestene får mer penger mellom hendene, og de vil selv kjøpe enda flere varer og tjenester. Hvis det allerede er høy aktivitet i økonomien, slik det er i dag, så vil dette føre til at det er større etterspørsel etter varer og tjenester enn det er tilbud. Da vil prisene øke. La oss ta et eksempel: Dersom man skal bygge flere veier, trenger man ingeniører, anleggsarbeidere, planleggere og en rekke andre yrkesgrupper. La oss kalle dem veibyggere. Om det ikke er noen ledige veibyggere, må man øke lønnen for å tiltrekke seg noen som driver med andre ting. Siden økte lønninger er dyrt vil veibyggingsfirmaet øke prisene på veibyggingen for å få dekket kostnadene sine. Det som er økt lønn for noen, er økte kostnader for andre. Varene og tjenestene blir dyrere. Man får mer penger mellom hendene, men prisene øker også slik at vinninga til slutt går opp i spinninga. Dette kalles en lønns- og prisspiral, og til syvende og sist fører dette til høyere priser på norske produkter. 7

9 Donald Duck får for mye penger Donald Duck-historien De varige verdier fra 1952 illustrerer på en enkel måte hva som skjer om det brukes for mye penger i et samfunn. En tornado tar med seg alle pengene i Onkel Skrues binge, og sprer dem ut over hele landet. Donald og Fetter Anton er to av mange som får hver sin pengebunke dryssende ned over seg. Faksimile frå Donald Duck & Co, «De varige verdier». Publisert første gang i DISNEY. Ill: Carl Barks,Walt Disney Corp. Men da de vil ut i verden for å bruke pengene, oppdager de til sin forferdelse at samfunnet har gått i stå. De får ikke kjøpt bensin, for eieren av stasjonen har også fått penger, og har dratt på jordomseiling. Bussen går ikke, for sjåføren har «reist for å se seg om». Til slutt prøver de to desperate, nyrike endene å kjøpe seg et par sko slik at de kan gå ut i verden, men heller ikke dette lykkes: Ingen gidder å lage sko lenger. Donald og Anton kommer seg ikke noe sted. De må bli værende i Andeby. Siden alle har fått mye penger, er det ingen som vil produsere varer lenger, og de sulter. Til slutt kommer de krypende tilbake til gården hvor Onkel Skrue og Ole, Dole og Doffen arbeider. Denne gården er den eneste som har fortsatt å produsere mat, og de kan derfor ta hvilke priser de vil. Derfor koster ett egg en million kroner. Donald og Anton har ikke noe valg, de må pent betale hva varen koster. Det må også alle andre, og snart har Skrue fått pengene sine igjen. Historien illustrerer ganske presist at man ikke løser problemer ved å stadig bruke mer penger hvis det ikke finnes ledig, arbeidsvillig og kompetent arbeidskraft som kan løse de oppgavene som må gjøres. Når arbeidsledigheten er lav, fører bruk av for mye penger til prisstigning, sterk valuta (som svekker konkurransen med utlandet) og høy rente. Kilde: 8

10 III) Renta går opp En direkte konsekvens av pris- og lønnstigning, er at om vi bruker for mye penger, vil også renta gå opp. Norges Bank styrer renta for å regulere den totale aktiviteten i økonomien. Hvis det brukes for mye penger og vi nærmer oss kapasitetsgrensene vil Norges Bank derfor sette opp renta for å dempe den samlede etterspørselen. Når renta går opp gjør det at folk må betale mer i lån. Dette demper etterspørselen etter varer og tjenester. Renteøkning rammer usosialt. Sist gang vi hadde rask renteoppgang var på slutten av 90-tallet. Den gang fikk mange problemer med å betjene boliglån, og mange ble gjeldsofre (Faksimile: Dagbladet 22. august 1998). Akkurat nå har Norge et lavt rentenivå, og Norges Bank har signalisert at dette ikke kan vare. Rentenivået i Norge skal derfor opp. Men banken har også sagt at denne utviklingen skal gå sakte, og med små skritt om gangen. Om vi bruker vesentlig mer penger, vil renten bli høyere og øke raskere. Vi vet at en renteøkning rammer skjevt og usosialt. Den rammer de med store lån ofte familier i etableringsfasen. Konsekvensene av renteøkning vil for mange være store. La oss anslå at renta vil øke med 2 prosentpoeng. For en familie med en samlet studie- og boliggjeld på 2 millioner kroner, betyr dette kroner i økte årlige renteutgifter. Om renta skulle øke med f. eks 3 prosentpoeng på kort tid, vil hele familier kunne få gjeldsproblemer, i følge beregninger gjort av Kredittilsynet. 9

11 Økte utgifter ved studie- og boliglån ved en renteøkning (før skatt) : 1% opp 2% opp 3% opp 4% opp 1 million i samlet lån kroner kroner kroner kroner 2 millioner i samlet kroner kroner kroner kroner lån 3 millioner i samlet kroner kroner kroner kroner lån Kilde: rentekalkulator Dinside.no IV) Kronekursen blir sterkere og arbeidsplasser forsvinner For norske bedrifter som hver dag kjemper om internasjonale kontrakter er en slik utvikling katastrofal. De som jobber i konkurranseutsatte næringer vet at hvis kostnadene øker, må prisene på norske varer settes opp. Da taper de i konkurransen mot billigere utenlandske varer og tjenester. De mister oppdrag og folk må sies opp. Dette skjer både fordi priser på varer og tjenester fra Norge øker, og fordi et høyere rentenivå kan gjøre at den norske krona øker i verdi sammenlignet med andre valutaer fordi mange vil kjøpe norske kroner for å få gode renteinntekter. Når krona er sterk betyr det at folk som vil betale med utenlandsk valuta må betale mer for norske kroner, og prisene på norske produkter blir dermed enda dyrere. Økte priser vil føre til tap av internasjonale kontrakter, og dermed til tap av arbeidsplasser i konkurranseutsatt industri. Erfaringene fra viser hva som kan skje dersom renter og verdien på den norske krona øker for sterkt. Da ble den norske krona for sterk. I løpet av ett år forsvant arbeidsplasser av dem var i industrien. Dette tilsvarer 125 ganger antallet arbeidsplasser som forsvinner i Årdal, eller 45 Union-fabrikker og det bare i løpet av ett år. Mener vi virkelig noe med å bekjempe fattigdom i dette landet, bør vi definitivt ikke starte med å øke arbeidsledigheten. 10

12 Hva sier ekspertene? På grunn av faren for en slik utvikling som er beskrevet ovenfor, er det økonomiske fagmiljøet både i Norge og utlandet samstemte i sine advarsler mot å bruke mer oljepenger. Men kan vi stole på disse ekspertene? Noen velger å ikke tro på noen av disse fagmiljøene. Noen partier har valgt å avfeie de faglige rådene med at det er teoretikere og forståsegpåere som står bak. Det kan være verdt å spørre om de gjør det med alle fagpersoner. Velger de å ikke høre på legene når de er syke, på snekkere når de bygger hus eller bilmekanikerne når bilen står? De fleste av oss hører nesten daglig på fagpersoner innenfor ulike områder, og er stort sett fornøyd med det. Da er det kanskje heller ikke så dumt å lytte litt til fagøkonomene når en skal stelle med økonomien til et helt land. Advarer Den internasjonale organisasjonen OECD advarer sterkt mot ytterligere bruk av oljepenger i sin siste Norgesrapport (OECD Economic Survey Norway vol 2005/17). De presiserer at det er viktig at den såkalte handlingsregelen overholdes, og at konsekvensene om man bryter denne vil være skadelig for økonomi og handel. Det internasjonale Pengefondet (IMF) delte dette synet i sin Norgesrapport for

13 Andre viser til økonomer og eksperter som sier at vi fint kan bruke mer oljepenger. Det er helt riktig at noen få har kommet med andre anbefalinger. Flere av disse sier også helt åpent at dette vil føre til omfattende tap av industriarbeidsplasser, høyere rente og økte forskjeller på folk. Da har de i anbefalingene sine tatt et politisk valg som Arbeiderpartiet er uenige i. Vi vil ikke føre en politikk som vi vet fører til arbeidsledighet, gjeldsproblemer, økte forskjeller og nedleggelse av industriarbeidsplasser. Vi vil sikre at folk har en trygg arbeidsplass og ikke opplever en renteoppgang som driver dem fra gård og grunn. Kan vi ikke bruke bare litt til? Er det da sikkert at vi har funnet akkurat det riktige nivået for pengebruk i dag? Kunne vi ikke bare ha brukt noen få milliarder til for å løse de aller viktigste oppgavene, er det mange som spør. Det er selvsagt ikke mulig å si akkurat på krona hvor denne grensen går. Men vi bruker så mye som vi mener er forsvarlig på bakgrunn i omfattende økonomiske beregninger. Og når presset i økonomien er så stort som i dag og renten er på vei opp, er det farlig å gamble med dette. Mister vi først kontrollen med økonomien, er den vanskelig å gjenvinne. Norges Bank har gjort det helt klart at de vil sette opp renta mer og raskere hvis det skulle brukes f.eks 20 milliarder kroner mer enn i dag. Bruker vi 20 milliarder mer, gir det høyere rente og nedbygging av industrien Hvis man lager en alternativ handlingsregel hvor man bruker milliarder kroner mer, vil det ha umiddelbar virkning i form av et høyere rentenivå og en sterkere kronekurs, et høyere norsk kostnadsnivå. Det høyere rentenivået vil vare til det konkurranseutsatte næringslivet er bygd så mye ned at det er blitt rom for den økte etterspørselen som en slik merbruk vil innebære. Sentralbanksjef Svein Gjedrem i høring i Stortinget 22. mai 2006 Andre partier sier at vi ikke kan dokumentere at flere titalls milliarder i økt oljepengebruk vil føre til at hundretusener kommer i gjeldskrise og at norsk konkurranseutsatt industri risikerer massenedleggelser. Nei, ingen kan spå med sikkerhet om hva som kommer til å skje i fremtiden. Men erfaringene tilsier at vi bør være føre var. Vi kan heller ikke garantere at det vil skje en ulykke hvis du legger deg over i motsatt kjørebane og gasser på i 180 km/t, men de fleste er nok enige i at det kan være dumt å ta sjansen. Kan vi investere i noe som gir økte inntekter i framtida? Noen mener også at det kan brukes mer av oljepengene i dag dersom pengene brukes på investeringer som bidrar til økte inntekter i framtida. Tanken er at i stedet for å investere i utlandet, kan vi investere i veier og andre formål som kan bidra til å øke inntektene i framtida. Det er riktig at noen veiutbygginger ville bidratt til økte inntekter. Det samme kan imidlertid sies om en rekke andre områder: Satsing på forskning og ny teknologi, en bedre skole slik at elevene lærer mer, flere barnehageplasser slik at foreldrene kan jobbe, sykehus som raskt bringer syke tilbake til jobb. Alt dette vil kunne gi økte inntekter. Dette er både investeringer og driftsutgifter, og samlet er det områder som utgjør hovedtyngden av utgifter på statsbudsjettet. 12

14 Arbeiderpartiet vil satse sterkt på nettopp disse områdene i årene framover. Da skal vi også bruke mer penger. Men det må gjøres innenfor de totale rammene vi har for budsjettene. For selv om det skulle være lønnsomt å bruke mer penger innenfor disse områdene, vil det fortsatt bidra til økt etterspørsel, og økte lønninger og priser. Både forbruk og investeringer er med og skaper mer press i økonomien. Og vi kan ikke bygge vei fra Sunnmøre til kontinentet på en slik måte at industrien på Sunnmøre er nedlagt når veiene er ferdige. Det er riktig at forskjellige måter å bruke penger på har ulik virkning på økonomien. Noen typer pengebruk fører til større etterspørsel enn andre. Allerede i dag tas det hensyn til at ulik bruk av penger har ulik virkning før statsbudsjettet legges fram. Men det er ingen måte å bruke penger på som ikke har virkning i det hele tatt fordi all bruk av penger handler om arbeidsoppgaver vi ønsker å utføre. Derfor er det ikke mulig å holde slike sektorer utenfor budsjettrammene når vi ser på hvor mye penger som brukes. Hjelper det å kjøpe varer og tjenester i utlandet? Noen hevder at vi kan kjøpe varer og tjenester i utlandet, og at dette ikke vil skape press i den norske økonomien. Vi kan kjøpe sykehusutstyr i utlandet og ansette utenlandsk arbeidskraft til å bygge veier i Norge. Det er ganske merkelig, og muligens også ulovlig ift. EØS regelverket, å utelukke nordmenn fra å søke norske jobber i Norge. Men om vi likevel skulle velge å gjøre det ved å leie inn utenlandsk arbeidskraft til for eksempel å bygge veier, vil man kunne redusere presset, men ikke fjerne det. De utenlandske arbeidstakerne som arbeider på veien vil kjøpe mat og overnatting i Norge, og mye innkjøp vil helt sikkert skje herfra. Vi ønsker selvsagt ikke å bidra til sosial dumping, og når lønningene vil være på norsk nivå, vil selvsagt etterspørselen også være betydelig. På samme måte vil kjøp av sykehusutstyr i utlandet medføre at man må ansette noen til å operere maskinen, til å vedlikeholde den osv. Kanskje må man bygge et nytt rom på sykehuset for å huse maskinen og da vil man trenge håndverkere til det. Vi kan altså ikke trikse oss bort fra press ved å kjøpe varer og tjenester i utlandet. Et annet viktig poeng må være at vi bør bruke pengene der de trengs mest. Om vi bare skulle bruke dem til de formål som kan kjøpes i utlandet, vil det være en lite effektiv bruk av penger. Da må det være bedre å vente, når vi vet at vi vil få bruk for hver krone i framtida 13

15 Vi vil bruke pengene på en annen måte I valgkampen sa vi at vi ikke skulle bruke mer penger enn hva den forrige regjeringen gjorde. Men vi ville bruke pengene på en annen måte. Dette gikk vi til valg på og dette vant vi valget på. Vi bør derfor ikke svikte velgerne ved å føre en uansvarlig økonomisk politikk. Istedenfor Høyresidens skattelette vil vi prioritere offentlige goder. For 2006 ville Bondeviks regjering ha 10 milliarder kroner lavere skatt enn hva vi gikk inn for. For hele denne stortingsperioden er forskjellen på de to regjeringsalternativene minst 45 milliarder kroner sannsynligvis mye mer. Det betyr 45 millioner mer til velferd og til infrastruktur. Det ser vi blant annet i kommuneøkonmomien, i barnehagesektoren og i samferdselssatsingene. For oss er det viktig at denne satsingen er forenelig med en god økonomisk utvikling. Det er mulig at det tar litt lengre tid med veiutbyggingen slik, men vi sørger i hvert fall for at den ikke ødelegger for folks privatøkonomi eller setter arbeidsplasser i fare. Arbeiderpartiet mener også at vi skal kjøpe inn utstyr og bygge flere veier, men vi mener at det ikke er fikse måter å holde slike investeringer utenom økonomien, Hva staten skal bruke oljepengene til bør bli bestemt av behovet og politikkvalgene og ikke av hva som skaper press og hva som ikke gjør det. Det ryddigste er derfor å holde oss til handlingsregelen som sier at vi kan bruke avkastningen av Pensjonsfondet, men ikke bruke av selve fondet. På den måten sikrer man at viktige prioriteringer blir oppfylt samtidig som vi unngår kraftige renteøkninger og arbeidsledighet. 14

16 4. Vi trenger penger til framtidas pensjoner Om noen tiår vil vi være mange flere eldre enn vi er i dag, og kostnadene til pensjon vil øke. Samtidig vil vi også være langt færre yrkesaktive i forhold. Da er det viktig å ha penger både til å betale pensjoner og til å gi en god eldreomsorg. Statens pensjonsforpliktelser er i dag tre ganger så store som Pensjonsfondet (oljefondet). Når vi skal bestemme hvor mye av oljeinntektene vi skal bruke i dag, må vi også huske på at vi trenger penger til pensjoner i fremtiden. Ikke inntekter, men bruk av formue Det er viktig å huske at begrepet oljeinntekter egentlig er en tilsløring. Det er bruk av formue det er snakk om nemlig oljeformuen som ligger på havbunnen. Den er skapt over hundre millioner år, og vår generasjon har fått anledning til å pumpe den opp og veksle den om til penger. Hver eneste oljekrone som brukes er bruk av vår felles formue ikke av inntekt. Mange vil mene det er lite rettferdig å bruke opp hele gevinsten dette har gitt oss i løpet av noen tiår. Det er feil å ikke etterlate oss noe til kommende generasjoner, som var uheldig å ikke bli født i de årene vi utvant oljen og gassen. Derfor er det rimelig at vi er solidariske ved også å la våre barn og barnebarn nyte godt av det vi har funnet på havbunnen utenfor norskekysten. Særlig siden vi vet at utgifter til pensjoner og eldreomsorg om noen år vil stige dramatisk. Ved å begrense oss til å bruke avkastningen av oljefondet, høster vi inn hvert år uten å spise av såkornet. Folk lever lenger At folk lever lenger her i landet er en veldig positiv utvikling. Det viser at vi lykkes i å bygge et velferdssamfunn. Og det viser at det norske helsevesenet er godt. Men det gir oss noen utfordringer ved at utgifter til pensjoner og eldreomsorg vil øke i framtida. De vil også øke fordi de årskullene som blir pensjonister de neste tiårene er veldig store, og fordi mange flere har store tilleggspensjoner. Selv med en pensjonsreform vil utgiftene til alderspensjon mer enn fordobles i 2050 (som andel av nasjonalproduktet). 15

17 Samtidig blir det færre som jobber. For å ha balanse mellom folk i jobb og folk utenfor arbeidslivet (pensjonister, skoleelever osv.) må hver kvinne i gjennomsnitt føde 2,1 barn i løpet av livet. I dag føder norske kvinner i snitt 1,7 barn. For få med andre ord. Det er ingenting som tyder på at dette vil forandre seg med det første. Det betyr at det vil være langt færre yrkesaktive per pensjonist i framtiden enn det er i dag. I 2050 vil det være nesten dobbelt så mange alderspensjonister pr. person i yrkesaktiv alder som i dag. Da vi innførte Folketrygden var det 4 yrkesaktive for hver pensjonist, mens i 2050 er det anslått at man har 1,6 yrkesaktive for hver pensjonist. Antall yrkesaktive pr. pensjonist Pensjonsutfordringene Offentlige utgifter til alderspensjon anslås å øke fra 6 prosent av nasjonalproduktet i 2005 til 15 prosent i Den norske folketrygden er ikke lagt opp slik at folk sparer til egen pensjon store fond, slik noen andre land gjør det. Den finansieres i stor grad løpende som betyr at dagens yrkesaktive betaler pensjon for dagens pensjonister. Derfor vil det at flere blir eldre og færre jobber medføre at færre arbeidstakere som skal finansiere betydelig flere pensjoner. I nær fremtid vil vi stå overfor et betydelig finansieringsproblem for å innfri folks opptjente pensjonsrettigheter hvis vi ikke klarer å spare en del penger nå. Arbeiderpartiet er opptatt av å holde det vi har lovet og å sikre at folk får utbetalt den pensjonen de har krav på. Derfor er det viktig at vi allerede nå forbereder oss på å betale for fremtidens pensjoner. Vi har et pensjonsfond på rundt 1750 mrd kroner. Men statens pensjonsforpliktelser er 4600 mrd kroner altså nesten tre ganger høyere. Og de vokser like raskt. Dersom en person har på konto, men har kroner i gjeld, er det ikke spesielt lurt å bruke opp alle sparepengene. Det samme gjelder for staten. Derfor er det både nødvendig og rimelig at vi sparer store deler av oljeinntektene. Bruker vi mye mer oljepenger nå, blir det mindre til pensjoner i fremtiden. 16

18 Statens pensjonsfond Alderspensjonsforpliktelser Figuren viser hvor mye avkastning vi kan få fra oljefondet i tiårene framover, og hvor mye pensjonsutgiftene kommer til å vokse. Som vi ser, vil ikke oljefondet på langt nær være nok til å dekke veksten i pensjonsutgiftene (Finansdepartementet). Noen argumenterer med at de bare vil bruke mer av selve oljeinntektene og ikke fra Pensjonsfondet. Men den delen av oljeinntektene som ikke brukes, settes direkte i fondet. For framtidas pensjonister spiller det ingen rolle om pengene tas direkte fra fondet eller fra overskuddet som ellers blir satt i fondet. Til syvende og sist tas alt av samme kasse. Hvor mye av inntektene våre må vi bruke på pensjon? (Pensjonsutgifter i prosent av fastlands-bnp) Kilde: SSB, Trygdeetaten og Finansdepartiementet. 17

19 Sverige og Danmark har like mye pensjonspenger (Dagens Næringsliv 24. april 2006): Selv om Oljefondet er blant verdens største fond, har flere land mer pensjonspenger enn Norge. Torsdag la Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) frem en rapport som viser at Sveits, Island, Nederland, Storbritannia og USA har spart opp mer pensjonspenger enn Norge, skriver Aftenposten. Sveits og Island på topp De oppsparte pengene er målt for 2004, og regnet som andel av samlet verdiskaping i 2004 (bruttonasjonalprodukt, BNP). Helt på topp ligger Sveits og Island, som har spart opp pensjonspenger som tilsvarer rundt 150 prosent av ett års verdiskapning. Og selv uten olje har svenskene og danskene like mye pensjonspenger på bok som Norge. OECD-tallene viser at alle de tre landene i 2004 hadde spart opp rundt 90 prosent av ett års verdiskapning, ifølge Aftenposten. En stor sekk Men sammensetningen av pengene er helt forskjellig. - I Norge er to av tre pensjonskroner spart opp gjennom Statens pensjonsfond, mens resten er knyttet til private ordninger eller i pensjonsordninger i arbeidslivet. - I Sverige og Danmark er alle pensjonspengene spart opp gjennom lønnstrekk eller bidrag fra arbeidsgiverne. At så mye av pensjonspengene ligger i statens kasse, gjør at staten i Norge kan være bedre rustet til å møte eldrebølgen enn staten i andre land. ( Foto: Norges Bank) Sveits Island Nederlan USA Storbrita Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Oppsparte pensjonsmidler Prosent av BNP, utgangen av Hele oljefondet (Statens Pensjonsfond utland) er med i tallene i tabellen ovenfor Kilde: Finansdepartementet 18

20 5. Spørsmål og svar 1. Kan vi ikke bruke mer oljepenger til viktige formål? Svar: Vi bruker alt veldig mye av oljepengene. Hver 12. krone på statsbudsjettet er en oljekrone. Og vi skal bruke enda mer framover. Men vi kan ikke bruke for mye på en gang, fordi det kan gi prisstigning, økt rente og tapte arbeidsplasser. Det vil vi ikke gamble med. Dessuten må vi spare til de store utgiftene til pensjon og eldreomsorg som vi vet vi vil få i framtida. 2. Fører virkelig bedre sykehusutstyr og veier til prisstigning og høyere rente? Svar: Det er ikke den enkelte utgift som alene gir prisstigning og renteøkning. Det er summen av all pengebruken som gjør det. Utstyr og veier gir ikke prisstigning hvis vi prioriterer dette framfor andre ting vi bruker penger på i dag. Men om vi vil bruke mange penger ut over det vi alt gjør, vil det kunne gi prisstigning og renteøkning uansett hva pengene brukes på. 3. Kan vi ikke bare kjøpe tjenester i utlandet? Da får vi vel ikke prisstigning? Svar: Jo. Hvis vi kjøper varer og tjenester fra utlandet, så gir ikke det så stor etterspørsel som om vi kjøper dem i Norge. Men også utlendinger som arbeider i Norge (med for eksempel veibygging) og innkjøp av utstyr fra utlandet bidrar til etterspørsel etter norske varer og tjenester. Utlendinger som arbeider i Norge vil også bruke penger her, og utstyr må installeres og driftes. Dessuten er det både dårlig næringspolitikk og ulovlig ift. EØS regelverket å utelukke nordmenn fra å søke oppdrag i Norge. 4. Kan vi ikke bruke mer oljepenger til å investere i noe som gir inntekter i framtida? Som veier og forskning? Svar: Jo. Og det skal vi gjøre. Men heller ikke her kan vi bruke for mye penger på en gang. Det vil gi prisstigning og høyere renter, fordi slike utgifter vil gi minst like stor virkning på etterspørselen i økonomien som om vi bruker penger til andre formål. 5. Hvorfor trues det med økte renter hvis vi bruker for mye penger? Er det ikke slik at renten allerede er på vei opp? Svar: Jo. Renten i Norge er på vei opp i små og ikke hurtige skritt. Den nærmer seg det internasjonale rentenivået. Nettopp derfor er det ekstra viktig å være litt forsiktige. Om vi bruker for mye, kan vi risikere at renten går opp mye raskere og mer enn den ellers ville ha gjort. Det vil være alvorlig for mange. For en familie med en samlet studie- og boliggjeld på 1,5 millioner kroner, betyr en renteøkning på 2 % hele kroner i økte årlige renteutgifter. 19

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Folketrygden Kan vi stole på den?

Folketrygden Kan vi stole på den? NBBL-seminar, 6. september 2001 Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Folketrygden Kan vi stole på den? 1. Svar: Et noe betinget JA 2. Noen tall 3. Nærmere om Oljefondet 4. Fondering av pensjoner?

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene CME, BI 17. desember 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Norge har tjent gode penger på oljeøkonomien Oljesektoren krever

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Oljens betydning for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 2011

Oljens betydning for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 2011 Oljens betydning for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 211 Hovedtemaer Oljerikdommen velsignelse eller forbannelse? Oljefond og handlingsregel Forvaltningen av

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Norges utfordring i å tiltrekke nødvendig arbeidskraft og kompetanse. Vrådalskonferansen 30.oktober 2007 Tor Steig, NHO

Norges utfordring i å tiltrekke nødvendig arbeidskraft og kompetanse. Vrådalskonferansen 30.oktober 2007 Tor Steig, NHO Norge versjon 2.0 Norges utfordring i å tiltrekke nødvendig arbeidskraft og kompetanse Vrådalskonferansen 30.oktober 2007 Tor Steig, NHO Markedssituasjonen for NHO-bedriftene er en skikkelig opptur NHO-bedriftene

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Frp på alvor 2. Et argumenthefte om Fremskrittspartiets politikk og konsekvensene av den

Frp på alvor 2. Et argumenthefte om Fremskrittspartiets politikk og konsekvensene av den Frp på alvor 2 Et argumenthefte om Fremskrittspartiets politikk og konsekvensene av den Juni 2007 Innhold 1 Før du begynner å lese... 3 2 Våre viktigste argumenter mot Fremskrittspartiet...4 2.1 Fremskrittspartiet

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Statsbudsjettet for 2004

Statsbudsjettet for 2004 Statsbudsjettet for 24 Finansminister Per-Kristian Foss 8. oktober 23 Den økonomiske politikken gir resultater Rentene har gått ned Kronekursen har svekket seg 115 11 15 Rente og kronekurs Styringsrente

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ

Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? Omformulert spørsmål Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? Idretten inn på statsbudsjettet? Svaret avhenger av

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i

Detaljer

Trygg økonomisk styring. Temahefte til om Arbeiderpartiets økonomiske politikk. Arbeiderpartiet.no

Trygg økonomisk styring. Temahefte til om Arbeiderpartiets økonomiske politikk. Arbeiderpartiet.no Trygg økonomisk styring Temahefte til om Arbeiderpartiets økonomiske politikk Arbeiderpartiet.no Innhold Del 1: Vårt hovedbudskap... 2 Del 2: Hva vil vi?... 3 del 3: Noen resultater... 5 Del 4: Viktige

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

K-sektor består av norske bedrifter som selger varer og tjenester i Norge og i utlandet i konkurranse med utenlandske bedrifter.

K-sektor består av norske bedrifter som selger varer og tjenester i Norge og i utlandet i konkurranse med utenlandske bedrifter. Foredrag på Fellesforbundet s landsmøte tirsdag 14.oktober, 2003. K-sektor 1 av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Oljepengene 1. Oljepengene investert i et fond i utlandet kan gi

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Oljefondet og LOs passivitet

Oljefondet og LOs passivitet Klassekampen Onsdag 13. april 2011. Nummer 87, Uke 15, Årgang 43 Forsiden: En sviktende forståelse av hva penger er, har gitt en feil forståelse av hva oljepengene er og kan brukes til. SIDE 12 Arno Mong

Detaljer

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 , stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ. Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter?

SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ. Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter? Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 6. mai 2003 SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter? I. Glimt fra et Gardsbruk II. Fra et

Detaljer

Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen?

Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen? Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Avdelingsseminar i Finansdepartementet Sundvolden Hotel, 25. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Ny regjering Norsk Industris kampsaker

Ny regjering Norsk Industris kampsaker Ny regjering Norsk Industris kampsaker Medlemsmøte Olje & Gass bransjeforening, 24. oktober 2013 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. Økonomiske perspektiver Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. februar 1 Figur 1 Driftsbalanse overfor utlandet. I prosent av verdens BNP

Detaljer

Forord. Dzenana Besic. Trondheim juni 2011

Forord. Dzenana Besic. Trondheim juni 2011 Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder Ole Bjørn Røste for gode råd og konstruktive tilbakemeldinger under arbeidet med masteroppgaven. Du har vært til svært god hjelp både under skriveprosessen,

Detaljer

Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5

Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 TEMA: Nasjonalbudsjettet ROGER BJØRNSTAD: Bør k-sektor stabilisere konjunkturene i en liten åpen økonomi?* Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 milliarder 2004-kroner i Bondevik

Detaljer

Fremtiden for norsk industri

Fremtiden for norsk industri Fremtiden for norsk industri Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen om industriens kampsaker mye oppnådd Interessant at rødgrønne

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet Norsk mal: Startside Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen Tips for engelsk mal utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2010

Statsbudsjettseminar 2010 Statsbudsjettseminar 2010 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 14. oktober 2010 Det var en gang en handlingsregel Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer