Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske"

Transkript

1 Avfallsenergi AS Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Samfunnsmessige virkninger RAPPORT

2 Oppdragsgiver Rapportnr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Avfallsenergi AS R6178 Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske. Samfunnsmessige virkninger Erik Holmelin Kaare Granheim Dato 13. februar

3 Fauske gjenvinningsanlegg Innhold SAMMENDRAG UTBYGGINGSPLANER FOR GJENVINNINGSANLEGGET UTBYGGINGSPLANER FOR ANLEGGET INVESTERINGSKOSTNADER OG DRIFTSKOSTNADER PROBLEMSTILLINGER FOR DEN SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSUTREDNINGEN VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL UTBYGGING AV GJENVINNINGSANLEGGET BEREGNING AV VARE- OG TJENESTELEVERANSER FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN NORSKE OG REGIONALE VARE- OG TJENESTELEVERANSER I UTBYGGINGSFASEN VARE- OG TJENESTELEVERANSER I DRIFTFASEN SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT AV AVFALLSGJENVINNINGSANLEGGET BEREGNINGSMETODIKK NORSKE OG REGIONALE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER I UTBYGGINGSFASEN SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV GJENVINNINGSANLEGGET I DRIFTSFASEN LOKALE VIRKNINGER AV AVFALLSGJENVINNINGSANLEGGET FOR FAUSKE LOKALE SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER TRAFIKKMESSIGE VIRKNINGER AV AVFALLSGJENVINNINGSANLEGGET SKATTEMESSIGE VIRKNINGER AV AVFALLSGJENVINNINGSANLEGGET R 6178

4 Forord Agenda Utredning & Utvikling AS har vært engasjert som underkonsulent for Ambio Miljørådgiving AS for å utrede samfunnsmessige virkninger av bygging og drift avet energi og gjenvinningsanlegg for spesialavfall i Fauske i Nordland. Foreliggende rapport beregner vare- og tjenesteleveranser til anlegget i utbyggings- og driftsfasen, med tilhørende sysselsettingsvirkninger. Virkninger for kommunal økonomi i Fauske og tor transportvirksomhet, blir også kort utredet. Agenda Utredning & Utvikling AS sender med dette ut en sluttrapport fra prosjektet. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin, i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur forstrøm. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Høvik, 13. februar 2009 AGENDA Utredning & Utvikling AS 4

5 Fauske gjenvinningsanlegg Sammendrag Avfallsenergi AS er et nystiftet selskap som har som formål å produsere energi og verdifullt materiale fra avfall, og samtidig sluttbehandle avfallet. Bak selskapet står noen av landets største bedrifter innenfor avfallshåndtering. Avfallsenergi AS planlegger å bygge et forbrennings- og gjenvinningsanlegg for spesialavfall i Fauske kommune i Nordland. Anlegget er tenkt bygget i et etablert industriområde tilknyttet E6 og dypvannskai ved Finneid, et par kilometer sørøst for Fauske sentrum. Anlegget vil bli dimensjonert for å kunne behandle tonn spesialavfall pr år, samlet inn fra Nord- og Midt-Norge. Gjenvinningsanlegget vil bli basert på plasmateknologi, etter det såkalte Pyro Arc prosessen, der spesialavfallet forbrennes ved svært høy temperatur. Fordelen med denne prosessen er dels at den gjenvinner metaller og destruerer giftige komponenter fullstendig, og videre at den også gjenvinner energi. Ved forbrenning av tonn spesialavfall pr år, regner en med å kunne gjenvinne i størrelsesorden 75 GWh energi i form av brennbar gass og varmt vann. Det nye gjenvinningsanlegget planlegges bygget i løpet av to år i perioden Nødvendige investeringskostnader er beregnet til vel 90 millioner 2008-kr. Driftskostnadene vil være rundt 20 mill 2008-kr pr år. Anlegget vil gi rundt 20 arbeidsplasser. For å beregne norsk og regional andel av verdiskapningen i utbyggingsprosjektet, har en i samarbeid med Avfallsenergi AS og deres tekniske konsulenter, delt investeringsprosjektet opp i hovedkomponenter, og for hver hovedkomponent vurdert norsk og regionalt næringslivs kompetanse og konkurranseevne med hensyn til leveranser. Med regionalt nivå menes her Nordland. Beregningene viser mulige leveranser fra norsk næringsliv til utbygging av gjenvinningsverket på 58 mill 2008-kr, eller 63 % av totalinvesteringen. Det aller meste av bygge- og anleggsarbeidene vil være norske leveranser, mens særlig høyteknologisk prosessutstyr og deler av styringssystemet vil måtte importeres fra utlandet, da slikt utstyr ikke produseres i Norge. Tilsvarende viser beregningene på regionalt nivå leveranser fra næringslivet i Nordland til utbyggingsprosjektet på 30 mill 2008-kr, eller vel 50 % av de norske leveransene, i hovedsak bygge- og anleggsarbeider og byggeledelse. En betydelig del av de regionale leveransene til avfallsgjenvinningsanlegget ventes å komme lokalt i Fauske. I driftsfasen ventes gjenvinningsanlegget å gi nasjonale vare- og tjenesteleveranser for nær 19 mill kr pr. år, eller 96 % av driftskostnadene. De regionale leveransene fra Nordland er her beregnet til vel 17 mill kr pr år, hvorav det meste fra Fauske. Sysselsettingsmessige virkninger av utbygging av avfallsgjenvinningsanlegget beregnes ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. På nasjonalt nivå viser beregningene en samlet sysselsettingseffekt på rundt R 6178

6 årsverk, fordelt omtrent likt over to år i perioden Av dette vil rundt 45 årsverk være direkte sysselsettingsvirkninger i leverandørbedriftene til anlegget, rundt 35 årsverk vil være indirekte virkninger i deres underleverandørbedrifter, mens resten vil være konsumvirkninger som følge av de ansattes skattebetalinger og forbruk. Bygge- og anleggsnæringen og industriproduksjon vil være de næringene som får de største sysselsettingseffektene av anlegget. På regionalt nivå i Nordland viser beregningene tilsvarende en regional sysselsettingseffekt av bygging av gjenvinningsanlegget på nær 50 årsverk. Nær 25 av disse årsverkene vil være direkte sysselsettingseffekter i leverandørbedrifter til anlegget, 10 årsverk vil være indirekte virkninger i deres regionale underleverandørbedrifter, mens resten vil være konsumvirkninger. Også på regionalt nivå vil bygge- og anleggsvirksomhet være den næring som får de største sysselsettingsvirkningene av anlegget. En betydelig del av de regionale virkningene ventes for øvrig å komme lokalt i Fauske. I driftsfasen vil avfallsgjenvinningsanlegget gi en beregnet sysselsettingseffekt på rundt 46 årsverk nasjonalt og 41 årsverk regionalt i Nordland, hvorav det meste i Fauske. Hovedtyngden av sysselsettingen kommer i gjenvinningsanlegget selv. Fauske kommune med tettstedet Fauske, er et sentralt knutepunkt i Indre Salten, vel fire mil øst for Bodø. Kommunen har i dag nær innbyggere og en forholdsvis stabil befolkning. Kommunen har et næringsliv basert på industri, transport og bygge- og anleggsvirksomhet. Avfallsgjenvinningsanlegget er ikke noe stort utbyggingsprosjekt, men gir betydelige virkninger for næringslivet lokalt i Fauske. Særlig den lokale byggeog anleggsnæringen vil dra nytte av utbyggingen. Utbyggingen av gjenvinningsanlegget vil bare gi små økninger i trafikkbelastningen i lokalsamfunnet i utbyggingsperioden. I driftsfasen er transportbehovet til gjenvinningsanlegget større, men dreier seg bare om rundt tungtransporter pr år, eller 5-6 billaster pr virkedag. Transporten vil i all hovedsak gå langs E6. I tillegg kommer noen få skipsanløp pr uke. Avfallsgjenvinningsanlegget vil gi Fauske kommune årlige inntekter på 0,5 mill kr i form av kommunal eiendomsskatt. Disse skatteinntektene betyr ikke all verden for Fauske kommune, men bidrar like vel til at kommunen kan holde et litt høyere servicenivå overfor sine innbyggere enn hva som ellers ville vært mulig. 6

7 Fauske gjenvinningsanlegg Utbyggingsplaner for gjenvinningsanlegget 1.1 Utbyggingsplaner for anlegget Avfallsenergi AS er et nystiftet selskap som har som formål å produsere energi og verdifullt materiale fra avfall, og samtidig sluttbehandle avfallet. Bak selskapet står noen av landets største bedrifter innenfor avfallshåndtering. Selskapet har sitt hovedkontor i Mo i Rana. Avfallsenergi AS planlegger å bygge et forbrennings- og gjenvinningsanlegg for spesialavfall i Fauske kommune i Nordland (Ref.1). Anlegget er tenkt bygget rett nord for Finneidstraumen, et par kilometer sør-øst for Fauske sentrum. Denne lokaliseringen er transportmessig svært gunstig for et gjenvinningsanlegg, da området har direkte ankomst både til E6 som passerer rett forbi, og til dypvannskai på området. Lokaliseringen i forhold til Fauske sentrum er vist i kartutsnittet i figur 1.2. En alternativ lokalisering ved jernbanen rett nord for Fauske sentrum blir vurdert som reservealternativ. På Finneid ønsker Avfallsenergi å bygge et forbrennings- og gjenvinningsanlegg for spesialavfall som spilloljer, malingsrester m.v, beregnet på spesialavfall fra hele Nord- og Midt-Norge, slik at en slipper å frakte slikt avfall helt til Sør-Norge for destruksjon. Anlegget vil bli dimensjonert for å kunne behandle tonn spesialavfall pr år. Produktspekteret vil trolig bli utvidet etter hvert. Gjenvinningsanlegget vil bli basert på plasmateknologi, etter det såkalte Pyro Arc prosessen, der spesialavfallet forbrennes ved svært høy temperatur. Pyro Arc prosessen foregår i to hovedtrinn som vist skjematisk i figur 1.1. Figur 1.1: Prinsippskisse av forbrenningsprosessen Første trinn i forbrenningsprosessen er en gassifisering der innmatet avfall gjennomgår partiell oksidering i en gassifiseringssjakt, med temperatur i 7 R 6178

8 Figur 1.2 Kart over anleggets lokalisering rett nord for Finneidstraumen. området grader Celsius. Askekomponenter, mineraler og metaller vil da smelte, og kan tappes av i flytende form for gjenvinning. Gassen som dannes i gassifiseringssjakten ledes i trinn to over i en dekomprimeringsreaktor der den vil bli eksponert for en høytemperatur plasma jet, som bringer temperaturen opp til grader Celsius. De giftige gassene vil da oppløse seg i enklere gasskomponenter, der de giftige stoffene nedbrytes fullstendig. Gass fra dekomprimeringsreaktoren avkjøles til rundt 800 grader Celsius, før den går inn på en kjele for gjenvinning av energi som omdannes til damp eller varmt vann. Fordelen med denne prosessen er dels at den gjenvinner metaller og destruerer giftige komponenter fullstendig, og videre at den også gjenvinner energi. Ved forbrenning av tonn spesialavfall pr år, regner en med å kunne gjenvinne i størrelsesorden 75 GWh ( gigawatt timer) energi i form av brennbar gass og varmt vann. Denne energien kan omdannes til elektrisitet, men tilknytning til et fjernvarmenett ville energimessig sett være å foretrekke. 8

9 Fauske gjenvinningsanlegg Gjenvinningsanlegget vil ha behov for en tomt på 4-5 dekar. Selve forbrenningsanlegget vil ha en grunnflate på rundt 500 m 2, og bestå av to bygg, et lager og forbehandlingsanlegg, og et forbrenningsanlegg med kontordel. Det vil også være behov for tanker for flytende avfall. Forbrenningsanlegget vil bli opp mot 20 m høyt med 40 m høy pipe. Forbrenningsanlegget vil bli bygget i et etablert industriområde på Finneid, og vil ikke medføre støy eller lukt plager av betydning. Utslipp til luft vil ligge godt innenfor fastsatte grenser. Anlegget vil medføre noe økt trafikk både på vei og sjø, men trafikkøkningen vil bli marginal i forhold til den ordinære trafikken på E6. Det vil bare dreie seg om 5-6 tungtransporter pr virkedag. I tillegg vil det bli noen få skipsanløp pr. måned. Samtidig reduseres transportdistansene for spesialavfall fra Nord- og Midt-Norge betydelig. 1.2 Investeringskostnader og driftskostnader Det nye gjenvinningsanlegget planlegges bygget i løpet av to år i perioden Nødvendige investeringskostnader er beregnet til vel 90 millioner 2008-kr, fordelt omtrent likt på årene 2010 og 2011 (Ref.2). Driftskostnadene ved gjenvinningsanlegget er beregnet til rundt 19 mill 2008-kr pr år. Driften av anleggene vil kreve rundt 21 årsverk (Ref.3). 1.3 Problemstillinger for den samfunnsmessige konsekvensutredningen Viktige tema for den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende: Hvilke vare- og tjenesteleveranser ventes bygging og drift av gjenvinningsanlegget å gi for norsk næringsliv som helhet, for næringslivet i Nordland og lokalt i Fauske. Hvilke sysselsettingsmessige virkninger medfører disse leveransene nasjonalt, regionalt og lokalt. Hvilke virkninger vil utbygging og drift av anlegget gi for trafikksituasjonen i lokalsamfunnet. Hvilke virkninger gir gjenvinningsanlegget for skatteinntekter, tjenestetilbud og kommunal økonomi i vertskommunen. Disse tema vil bli nærmere belyst nedenfor. 9 R 6178

10 Vare- og tjenesteleveranser til utbygging av gjenvinningsanlegget 2.1 Beregning av vare- og tjenesteleveranser Utbygging av forbrennings- og gjenvinningsanlegget har en samlet kostnadsramme på vel 90 millioner 2008-kr, fordelt over to år i perioden Selv om Selv om investeringen er forholdsvis beskjeden, har anlegget et høyt svært teknologiinhold, og vil være viktig som byggeprosjekt for det regionale næringslivet i Nordland, og for næringslivet lokalt i Fauske. Dette fordi prosjektet vil gi viktige vare- og tjenesteleveranser i en vanskelig periode for bygge- og anleggsbransjen, og skape verdifulle sysselsettingseffekter både i det norske samfunn som helhet, regionalt i Nordland og lokalt i Fauske. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede norske og regionale andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet, særlig i investeringsfasen. En er her opptatt av verdiskapningen fordi det er den verdiskapningen som skjer i Norge, og ikke kontraktsverdien, som gir sysselsettingseffekter og virkninger for norsk og regionalt næringsliv. Med regionalt nivå mener en her Nordland fylke. Mye av aktiviteten vil imidlertid skje lokalt i Fauske. For å beregne verdiskapningen på nasjonalt nivå, tar en utgangspunkt i forventede kontraktsverdier, og trekker ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet og eventuell produksjon som foregår utenlands. Omvendt ser en om det er verdiskapning i forventede utenlandske kontrakter som faktisk foregår i Norge. Om kontraktor er registrert i Norge eller i utlandet spiller dermed ingen rolle. Det er norsk andel av verdiskapningen i kontraktene en forsøker å anslå. På samme måte beregnes regionale leveranser fra næringslivet i Nordland, som andel av de beregnede norske leveransene. Igjen er det verdiskapningen en fokuserer på. 2.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpner for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv (Ref. 4) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen. Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over Euro, ca. 3,2 mill kr, og alle bygge- og anleggskontrakter over 5 mill Euro, vel 40 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse innenfor energisektoren skal gjennomføres. I dette tilfellet er valg av teknologi, og dermed også hovedleverandør av prosessutstyr allerede gjort. 10

11 Fauske gjenvinningsanlegg Når det gjelder byggekontrakter, vil Avfallsenergi AS gå ut med informasjon om leveransemuligheter til norsk og regionalt næringsliv. En vil deretter gå ut med en anbudskonkurranse, og velge de leverandørbedrifter som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. I driftsfasen vil Avfallsenergi AS forsøke å bygge opp et lokalt leverandørnettet i Fauske for å ivareta daglige leveranser. 2.3 Norske og regionale vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av norske og regionale leveranser i investeringsfasen, er diskusjoner med oppdragsgiver om erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av samme type. Ved vurdering av mulige vare- og tjenesteleveranser må en dele opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdere norske og regionale leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. Dette gir et grunnlag for på forhånd å kunne vurdere norske og regionale andeler av leveransene. Med bakgrunn i en oppdeling av investeringskostnadene (Ref. 2), har en etter innspill fra Avfallsenergi AS og deres tekniske konsulenter, gjennomført en slik vurdering nedenfor. Det understrekes imidlertid at slike vurderinger nødvendigvis vil være noe usikre Beregning av norske og regionale leveranseandeler Prosjektledelse og prosjektering Dette dreier seg dels om Avfallsenergis og eierfirmaenes egen prosjektledelse og del om prosjektering av anlegget som blir utført av Scanarc AS i Oslo. Norsk andel av verdiskapningen vil her trolig være svært nær 100 %, med rundt 50 % regional andel, dels prosjektledelse og byggherrefunksjoner og dels lokal byggeledelse. Tomt og grunnarbeider Kostnader til kjøp av byggetomt og til infrastrukturmessig opparbeidelse av denne, vil uten videre være 100 % norske, regionale og lokale leveranser. Bygninger Det skal reises to større bygninger på tomta. Bortsett fa en mindre andel importerte byggematerialer vil dette trolig være en ren norsk leveranse, med anslagsvis 95 % norsk andel av verdiskapningen. Oppdragets størrelse er dessuten så beskjeden at det trolig vil gå til en regional entreprenør i Nordland, med en regional andel av verdiskapningen på rundt 70 %, mest byggearbeider. Utstyr og styringssystemer Gjenvinningsanlegget prosjekteres i Norge, men størsteparten av prosessutstyret vil bli produsert i Sverige. Særlig gjelder dette anleggets kjerneteknologi. Det som kan produseres i Norge er i første rekke forvarmingsanlegget, og videre. 11 R 6178

12 Tabell 2.1: Beregnede norske og regionale leveranser i utbyggingsfasen. Mill kroner. Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Fauske gjenvinningsanlegg Mill no kr (%) Mill no kr (%) Mill no kr Prosjektledelse og prosjektering 5,5 100 % 5,5 50 % 2,8 Tomt og grunnarbeider 11,0 100 % 11,0 100 % 11,0 Bygninger 11,0 95 % 10,5 70 % 7,3 Utstyr og styringssystemer 38,5 40 % 15,4 0 % 0,0 Monteringsarbeider 16,5 40 % 6,6 30 % 2,0 Andre kostnader 8,8 100 % 8,8 80 % 7,0 Totalt 91,3 63% 57,8 52% 30,1 deler av styringssystemet. Samlet gir dette en anslått norsk andel av verdiskapningen på 40 %, uten noen regional andel av betydning fra Nordland. Monteringsarbeider Monteringsarbeidene vil bli utført lokalt i Fauske, men i stor grad i regi av produsentfirmaene. Særlig gjelder dette det høyteknologiske prosessutstyret. Norsk andel av verdiskapningen blir derfor trolig også her rundt 40 %, med anslagsvis 30 % regional andel, i hovedsak lokal. Andre kostnader Dette er en samlepost for riggarbeider, catering for anleggsarbeider og montører, kontorkostnader, byggelånsrenter og andre finansieringskostnader. Norsk andel av verdiskapningen er trolig nær 100 %, med rundt 80 % regional andel, hvorav mye lokalt i Fauske. Samlet gir dette beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til bygging av gjenvinningsanlegget som vist i tabell 2.1. Det understrekes at anslagene inneholder usikkerhet Nærmere om norske vare og tjenesteleveranser Samlet viser beregningene ovenfor en norsk andel av verdiskapningen ved bygging av avfallsgjenvinningsanlegget på nær 58 mill 2008-kr, eller 63 % av totalinvesteringen. Av dette ventes leveranser for vel 30 millioner 2008-kr, eller 52 % av de norske leveransene, å komme fra det regionale næringsliv i Nordland. Betydelige deler av dette vil trolig bli levert av det lokale næringslivet i Fauske. En fordeling av de norske og regionale vare- og tjenesteleveransene på hovednæring er vist i figur 2.1 og tabell 2.2. Det framgår av figur og tabell at bygge og anleggsvirksomhet naturlig nok ventes å få store nasjonale leveransene til bygging av kraftanleggene, med 21 millioner 2008-kr. Dette er imidlertid et svært utstyrskrevende anlegg, så industrivirksomhet får faktisk nesten like store leveranser med en beregnet verdiskapning på rundt 20 mill kr. Ellers ventes forretningsmessig tjenesteyting, her i hovedsak prosjektering, finansiering og grunnerverv, å få leveranser for rundt 11 millioner 2008-kr. De øvrige leveransene fordeler seg på transport, varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, og Avfallsenergis og selskapets eieres prosjektledelse og byggherrefunksjoner. 12

13 Fauske gjenvinningsanlegg Forretningsmessig/finansiell tjenesteyting Avfallsenergi Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri 40 Mill kr Norske leveranser Regionale leveranser Figur 2.1: Beregnede norske og regionale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2008-kr. Tabell 2.2: Beregnede norske og regionale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2008-kr. Norske leveranser Regionale leveranser Industri 20 0 Transport 1 1 Varehandel/hotell/restaurant 4 3 Bygg og anlegg Avfallsenergi 2 2 Forretningsmessig/finansiell tjenesteyting 11 6 Totalt På regionalt nivå i Nordland vil også bygge- og anleggsnæringen stå for hovedtyngden av leveransene, med 19 mill 2008-kr, eller 63 % av totalen. Betydelige deler av dette vil trolig komme det lokale næringsliv i Fauske til gode i form av egne oppdrag eller underleveranser til de regionale entreprenørselskapene. Forretningsmessig tjenesteyting får videre regionale leveranser for 6 mill kr, hvorav det meste innen grunnerverv og byggeledelse. Ellers ventes leveranser fra Avfallsenergi og selskapets eierfirmaer for 2 mill kr, og leveranser fra varehandel, hotell og restaurantvirksomhet for 3 mill kr, mens resten tilfaller transportvirksomhet. Både de beregnede norske og regionale leveransene fordeler seg omtrent likt over to år i perioden R 6178

14 Det understrekes at både de beregnede nasjonale og regionale leveransene, og næringsfordelingen av disse, inneholder usikkerhet. Trolig er denne usikkerheten større på regionalt nivå enn nasjonalt. 2.4 Vare- og tjenesteleveranser i driftfasen Beregning av norske og regionale leveranseandeler Drift av gjenvinningsanlegget krever store mengder spesialavfall, men vanligvis bare beskjedne vare- og tjenesteleveranser utover dette. I ordinær drift er vare og tjenesteleveransene vanligvis knyttet til lønn og administrasjonskostnader, vedlikehold og reservedeler, kommunale skatter og avgifter, og driftsavhengige kostnader til elkraft, transport m.v. En fordeling av årlige driftskostnader ved energi- og gjenvinningsanlegget, med beregning av norske og regionale leveranseandeler, er vist i tabell 2.3. Tabell 2.3 Beregnede norske og regionale leveranser i driftsfasen. Mill 2008-kroner. Driftskostnad Norske leveranser Regionale leveranser Kostnadsart Mill kr (%) Mill kr (%) Mill kr Lønn egne ansatte 10,0 100 % 10,0 100% 10,0 Vedlikehold, reservedeler m.v. 2,9 70 % 2,0 80% 1,6 Driftsavhengige kostnader 4,0 100 % 4,0 80% 3,2 Forsikring 0,4 100 % 0,4 50% 0,2 Kommunale skatter og avgifter 0,5 100 % 0,5 100% 0,5 Øvrige driftskostnader 0,5 100 % 0,5 100% 0,5 Administrasjon 1,4 100 % 1,4 100% 1,4 Totalt 19,7 96% 18,8 93% 17,4 Lønn egne ansatte Driftssysselsettingen ved de nye gjenvinningsanlegget er beregnet til 21 årsverk. Driften vil skje med 100 % norsk, regional og lokal andel av leveransene. Vedlikehold og reservedeler Innkjøp av reservedeler til det tekniske utstyret vil trolig i stor grad skje fra Sverige. Vedlikeholdsarbeidet vil imidlertid sannsynligvis bli utført enten av eget driftspersonell eller av norsk arbeidskraft, slik at norsk andel av verdiskapningen blir rundt 70 %. Regional andel av dette er anslått til 80 %, hvorav mye lokalt i Fauske. Driftsavhengige kostnader I hovedsak vil dette være energi og transportkostnader, med nær 100 % norske andel av verdiskapningen, og en regional andel fra Nordland på rundt 80 %. Forsikring Forsikring er en 100 % norsk tjeneste. Halvparten av verdiskapningen vil her trolig komme regionalt i Nordland. Kommunale skatter og avgifter Kommunale skatter og avgifter i form av eiendomsskatt er beregnet i kapittel 4 nedenfor til rundt 0,5 mill kr pr år. Dette vil være 100 % norske, regionale og lokale leveranser. Øvrige driftskostnader 14

15 Fauske gjenvinningsanlegg Øvrige driftskostnader er en samlepost med 100 % norsk og regional andel av verdiskapningen. Administrasjon Administrrasjonskostnadene består av kostnader til kontorhold m.v. Norsk andel av verdiskapningen vil her være 100 %, med nær 100 % regional og lokal andel. Til sammen gir dette beregnede norske vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen for rundt 18,8 mill 2008-kr, eller hele 96 % av de samlede årlige driftskostnadene ved avfallsgjenvinningsanlegget. Av dette ventes vare- og tjenesteleveranser for rundt 17,4 mill kr eller hele 93 % å komme regionalt i Nordland, hvorav det meste lokalt i Fauske Nærmere om vare- og tjenesteleveransene De beregnede nasjonale og regionale vare- og tjenesteleveransene i driftsfasen fordeler seg på næring som vist i figur 2.2 og tabell ,0 16,0 14,0 Forretningsmessig tjenesteyting Kommunale tjenester Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Industri/ Kraft og vann Lønn egne ansatte 12,0 Mill kr 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Norske leveranser Regionale leveranser Figur 2.2 Beregnede norske og regionale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2008-kr. Tabell 2.4 Beregnede norske og regionale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2008-kr. 15 R 6178

16 Norske leveranser Regionale leveranser Næring Lønn egne ansatte 10,0 10,0 Industri/ Kraft og vann 3,0 1,9 Varehandel/hotell/restaurant 1,1 1,0 Bygg og anlegg 1,2 1,1 Kommunale tjenester 0,5 0,5 Forretningsmessig tjenesteyting 1,1 0,9 Totalt 18,9 17,4 En ser av figur og tabell at lønn til egne ansatte er den klart største nasjonale og regionale leveransen til avfallsgjenvinningsanlegget i driftsfasen, med rundt 10 mill 2008-kr pr. år. Industri og kraft og vannforsyning får videre leveranser på nasjonalt nivå for 3 mill kr pr år, hvorav nesten 2 mill kr pr år regionalt. Ellers får som en ser varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting årlige leveranser til anleggene på rundt en mill kr hver, både nasjonalt og regionalt. I tillegg får vertskommunen Fauske rundt 0,5 mill kr pr år i eiendomsskatt. Sysselsettingsvirkninger av utbygging og drift av avfallsgjenvinningsanlegget 3.1 Beregningsmetodikk For beregning av sysselsettingsmessige virkninger på nasjonalt nivå av utbygging og drift avavfallsgjenvinningsanlegget, er det benyttet en regnearkbasert kryssløpsmodell med kryssløpsmatriser og virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet (Ref.5). På regionalt nivå i Nordland brukes kryssløpsmatriser og virkningskoeffisienter basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap. (Ref.6). Kryssløpsmodellene gir et bilde av struktur og sammenheng i norsk og regional økonomi, ved å vise hvordan en etterspørselsvekst i en næring skaper underleveranser og sysselsettingseffekter i andre næringer. Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk og regionalt næringsliv fordelt på næring og år, slik disse framgår i kapittel 2 ovenfor. Gjennom kryssløpsmodellene beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk og i regionalt næringsliv som følge av disse leveransene, dels hos leverandørbedriftene selv og dels hos deres underleverandører. Den samlede produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk, ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger. I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellene 16

17 Fauske gjenvinningsanlegg prosjektets konsumvirkninger. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsumvirkninger på nasjonalt og regionalt nivå benytter modellen marginale konsumtilbøyeligheter hentet fra nasjonal statistikk. Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger, framkommer tilslutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Det understrekes at dette er beregnede tall, som inneholder betydelig usikkerhet. En usikkerhet på % bør en trolig regne med, mest på regionalt nivå. 3.2 Norske og regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Sysselsettingsvirkninger på nasjonalt og regionalt nivå Tar en utgangspunkt i de beregnede norske vare- og tjenesteleveransene til utbyggingsprosjektet tabell 2.1, og bruker modellapparatet som angitt ovenfor, framkommer en beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbygging av avfallsgjenvinningsanlegget på nasjonalt og regionalt nivå, som vist i figur 3.1 og tabell Konsumvirkninger 120 Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger 100 Årsverk Nasjonalt År Regionalt Figur 3.1: Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk 17 R 6178

18 Tabell 3.1: Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk Nasjonale virkninger Nasjonalt Regionalt Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Konsumvirkninger Totalt En ser av figur og tabell at utbygging av avfallsgjenvinningsanlegget ventes å gi en sysselsettingseffekt i det norske samfunn på rundt 115 årsverk. Disse fordeler seg nokså likt over to år i perioden På regionalt nivå i Nordland, ventes utbyggingen å gi en sysselsettingseffekt på vel 45 årsverk, fordelt over samme tidsrom. I figur 3.1 og tabell 3.1 er de beregnede nasjonale og regionale sysselsettingseffektene også delt opp på type virkning. En ser her at direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedriftene til anlegget på nasjonalt nivå er beregnet til 45 årsverk eller nær 40 % av de totale sysselsettingseffektene. Indirekte sysselsettingsvirkninger hos deres underleverandørbedrifter er på nasjonalt nivå beregnet til 35 årsverk eller vel 30 %, mens de resterende 35 årsverkene er nasjonale konsumvirkninger som følge av de ansattes forbruk, skattebetalinger m.v. På regionalt nivå i Nordland, er de direkte produksjonsvirkningene i leverandørbedrifter beregnet til rundt 25 årsverk. Indirekte produksjonsvirkninger i regionale underleverandørbedrifter er her beregnet til 10 årsverk, mens de regionale konsumvirkningene utgjør 12 årsverk. Det understrekes at alt dette ikke nødvendigvis vil være ny sysselsetting. I stor grad vil de norske vare- og tjenesteleveransene bare bidra til å opprettholde en normal sysselsetting i bygg og anleggsnæringen og i andre deler av norsk og regionalt næringsliv i utbyggingsperioden. Helt ny sysselsetting som følge av kapasitetsøkninger kan man bare i liten grad regne med som følge av denne utbyggingen Beregnede sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt på næring Nasjonale produksjonsvirkninger utbygging av avfallsgjenvinningsanlegget fordelt på næring, framgår av figur 3.2 og tabell 3.2. Merk at bare direkte og indirekte produksjonsvirkninger av utbyggingsprosjektet er fordelt. Konsumvirkningene er ikke tatt med da disse er vanskelig å næringsfordele med tilstrekkelig sikkerhet. 18

19 Fauske gjenvinningsanlegg Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Transport Industriproduksjon Årsverk Nasjonalt År Regionalt Figur 3.2: Beregnede nasjonale og regionale produksjonsvirkninger fordelt på næring. Årsverk Tabell 3.2: Beregnede nasjonale og regionale produksjonsvirkninger fordelt på næring. Årsverk Produksjonsvirkninger, nasjonalt Nasjonalt Regionalt Industriproduksjon 20 2 Transport 0 0 Varehandel, hotell, restaurant 10 4 Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting 15 6 Andre næringer 15 4 Totalt Det framgår av figur og tabell 3.2 at de største sysselsettingseffektene på nasjonalt nivå ventes å tilfalle bygge og anleggsvirksomhet og industriproduksjon, med 20 årsverk hver, fordelt over to år i utbyggingsperioden. Avfallsenergis egen virksomhet i utbyggingsfasen inngår her under industri. Forretningsmessig tjenesteyting får videre en sysselsettingseffekt på rundt 15 årsverk som følge av utbyggingsprosjektet, mens varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og transportvirksomhet får 10 årsverk. De resterende 15 årsverk fordeler seg på andre næringer. I tillegg kommer konsumvirkningene med ytterligere 35 årsverk som ikke er næringsfordelt. På regionalt nivå i Nordland ser en tilsvarende at den regionale bygge- og anleggsvirksomheten ventes å få en sysselsettingseffekt på 18 årsverk. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet ventes her å få rundt 4 årsverk, mens forretningsmessig tjenesteyting ventes å få en sysselsettingseffekt på 6 årsverk. Industri får regionalt bare en beregnet sysselsettingseffekt på 2 årsverk, mens de resterende 4 årsverkene fordeler seg på andre næringer. I tillegg 19 R 6178

20 kommer også her konsumvirkninger med 12 årsverk som ikke er næringsfordelt. Det understrekes igjen at tallene inneholder betydelig usikkerhet. 3.3 Sysselsettingsvirkninger av gjenvinningsanlegget i driftsfasen Beregnede sysselsettingsvirkninger i driftsfasen I driftsfasen er de nasjonale og regionale sysselsettingseffektene av gjenvinningsanlegget beregnet som vist i figur 3.3 og tabell 3.3. En ser av figur og tabell at på nasjonalt nivå er sysselsettingseffektene i driftsfasen beregnet til 46 årsverk. Av dette er 27 årsverk direkte produksjonsvirkninger i Avfallsenergi selv, i leverandørbedrifter og i kommunal tjenesteyting. Indirekte produksjonsvirkninger i underleverandørbedrifter er her beregnet til 6 årsverk, mens de resterende 13 årsverk er nasjonale konsumvirkninger Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger Årsverk Nasjonalt År Regionalt Figur 3.3 Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen. Årsverk Tabell 3.3 Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen. Årsverk Nasjonale virkninger Nasjonalt Regionalt Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger 6 4 Konsumvirkninger Totalt Regionalt i Nordland er sysselsettingseffektene av avfallsgjenvinningsanlegget i driftsfasen beregnet til 41 årsverk, hvorav 26 i direkte produksjonsvirkninger, 4 i indirekte produksjonsvirkninger i regionale underleverandørbedrifter og 11 i regionale konsumvirkninger. Det meste av sysselsettingsvirkningene av drift av gjenvinningsanlegget kommer dermed regionalt i Nordland, hvorav svært mye lokalt i Fauske. 20

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Agenda Utredning

Detaljer

Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013

Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 Agenda Kaupang Lyse Produksjon AS Sikvalandskula vindkraftverk Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no

Detaljer

Bremangerlandet vindkraftverk

Bremangerlandet vindkraftverk Bremangerlandet Vindpark AS Bremangerlandet vindkraftverk Foto:NVE Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 1.7.2011 Agenda Kaupang AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no Tel

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Viktige problemstillinger Hvor stor del av verdiskapningen tilfaller norsk næringsliv

Detaljer

Hydro, Olje Energi. Karmøy vindpark. Samfunnsmessige konsekvenser

Hydro, Olje Energi. Karmøy vindpark. Samfunnsmessige konsekvenser Hydro, Olje Energi Karmøy vindpark Samfunnsmessige konsekvenser Hydro, Olje Energi Karmøy vindpark Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika

Detaljer

Holmafjellet vindpark

Holmafjellet vindpark Zephyr AS Holmafjellet vindpark Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.6.2010 Oppdragsgiver Zephyr AS Rapportnr 6311 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Holmafjellet Vindpark, samfunnsmessige

Detaljer

Utbygging og drift av Dagny og Eirin

Utbygging og drift av Dagny og Eirin Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Dagny og Eirin Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 7.7.2012 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapport nr.: 7658 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Utbygging og drift av Aasta Hansteen

Utbygging og drift av Aasta Hansteen Statoil ASA Utbygging og drift av Aasta Hansteen Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.10.2012 Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnummer: R 7667 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Åsgard Subsea Compression Project

Åsgard Subsea Compression Project Statoil Petroleum AS Åsgard Subsea Compression Project Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.03.2011 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapportnr.: 7058 Rapportens tittel: Åsgard Subsea Compression

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser

Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika Tlf 67 57 57 00 Fax 67 57 57 01 Ref: R 5206

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

SØRUMPORTEN HANDELS - OG SERVICEPARK KONSEKVENSUTREDNING

SØRUMPORTEN HANDELS - OG SERVICEPARK KONSEKVENSUTREDNING SØRUMPORTEN HANDELS - OG SERVICEPARK KONSEKVENSUTREDNING ICA Norge AS Meinich Arkitekter AS Dato: 22. juni 2006 INNHOLD SAMMENDRAG...5 1. SØRUMPORTEN HANDELS- OG SERVICEPARK... 7 2. SAMFUNNMESSIGE KONSEKVENSER...

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet Statoil Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Onshore utbygging Via Lofoten til Nordland 7 Offshore utbygging Videreutviklet teknologi for lengre avstander Små volumer?

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Rapport 30/03. Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk. gasskraftverk på Tjeldbergodden

Rapport 30/03. Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk. gasskraftverk på Tjeldbergodden Rapport 30/03 Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk og bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden ECON-rapport nr. 30/03, Prosjekt nr. 39540 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-603-0 HJE/MSA/mbh,

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2014 intervju med 144 medlemmer

Medlemsundersøkelsen 2014 intervju med 144 medlemmer Medlemsundersøkelsen intervju med 144 medlemmer Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en årlig medlemsundersøkelse gjennomført blant Ranaregionen Næringsforenings medlemmer. Undersøkelsen

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011 Foto: Jo Michael Innhold: Forbehold og tallgrunnlag fra bedriften Hvordan beregnes bedriftens verdiskaping? Ringvirkninger i tall Sammensetting av underleveranser

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Rapport. Økonomiske ringvirkninger av mineralbrudd i Engebøfjellet. SINTEF A23129 - Åpen. Forfatter(e) Arne Stokka, Heidi Bull-Berg, Ulf Johansen

Rapport. Økonomiske ringvirkninger av mineralbrudd i Engebøfjellet. SINTEF A23129 - Åpen. Forfatter(e) Arne Stokka, Heidi Bull-Berg, Ulf Johansen - Åpen Rapport Økonomiske ringvirkninger av mineralbrudd i Engebøfjellet Forfatter(e) Arne Stokka, Heidi Bull-Berg, Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn Anvendt økonomi 2012-06-20 Historikk DATO SBESKRIVELSE

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå. NHO etterstreber at modellene og utregningsmetodene som er benyttet er korrekte og oppdaterte, men påtar seg ikke ansvar

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Barlindhaug Eiendom AS

Barlindhaug Eiendom AS Barlindhaug Eiendom AS Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune Deltema kommunal økonomi Tromsø 30.10.2009 2 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Tittel: Plan med konsekvensutredning

Detaljer

TippNett. Et logistikksystem for samhandling med masser. Per Erik Svendsrud. Styreleder TippNett AS

TippNett. Et logistikksystem for samhandling med masser. Per Erik Svendsrud. Styreleder TippNett AS TippNett Et logistikksystem for samhandling med masser Per Erik Svendsrud Styreleder TippNett AS Masseadministrasjon dagens praksis Lite gjenvinning på plassen Kjøres bort for mellomlagring eller fyllplass

Detaljer

Statoil Petroleum AS. Samfunnsmessige konsekvenser Valemon. Utgave: 1 Dato: 2010-02-26

Statoil Petroleum AS. Samfunnsmessige konsekvenser Valemon. Utgave: 1 Dato: 2010-02-26 Samfunnsmessige konsekvenser Valemon Utgave: 1 Dato: 2010-02-26 Samfunnsmessige konsekvenser Valemon 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Samfunnsmessige konsekvenser Valemon Utgave/dato:

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

r"1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~

r1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~ l r"1 Stortrykk 27 2 NB NSB Jernbaneverket Bib\ioteket.... Innledning Spørsmålet om jernbaner i den nordlige landsdel har en lang historie bak seg. Krav, ønsker og utredninger utgjør sentrale elementer

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Teknologibyen Trondheim Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Bakgrunn og metode Funn og beregninger i denne presentasjonen er skrevet og utført

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Næringslivet i Innlandet

Næringslivet i Innlandet Foto: Jo Michael Næringslivet i Innlandet Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Sysselsettingen i Hedmark og Oppland Stor BA-næring stabil industrisysselsetting Vekst i andre tjenesteytende næringer

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Passasjerer på lufthavn Million pass. 2014 Innland* 1,8 Utland 0,1 Totalt 1,9 * er et viktig knutepunkt med 0,35 mill transfer 1 500 000 1 400 000 1 300 000 1 200 000

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter

Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter Byrådssak 1425 /14 Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter INKV ESARK-1700-201430665-1 Hva saken gjelder: Byrådet ønsker å bidra til opprettelse av læreplasser

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere.

BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere. BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere. Nr. 3 2016 April 2016 Bolig er arbeidende kapital Mens det over tid har vært en utvikling hvor husholdningsutgiftene til mat og klær synker,

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi Olje- og energidepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi Samfunnsmessige konsekvenser av virksomheten i Norskehavet Olje- og energidepartementet Helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Rapport Nr. 28 ISSN 0802-9210 Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold av Normann Aanesland

Detaljer

Hole og Ringerike kommuner

Hole og Ringerike kommuner Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON

PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 0,78). Alt i alt forventes utbyggingen å bidra til etablering av vel 300 arbeidsplasser i regionen ved høyt leveransenivå for underleveransene. Ved lavt nivå forventes det vel 250 arbeidsplasser. For stor-regionen

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Terskelverdien heves nå

Terskelverdien heves nå MOD - Terskelverdien heves nå http://odin.dep.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-07... 1 of 2 19.09.2005 15:50 Odin Regjeringen Departementene Hjelp English Nynorsk Sámegiella Utskriftsvisning

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Utviklingstrekk i bygg- og anleggsnæringen - med fokus på fagarbeideren

Utviklingstrekk i bygg- og anleggsnæringen - med fokus på fagarbeideren Utviklingstrekk i bygg- og anleggsnæringen - med fokus på fagarbeideren Ingvill Kvernmo, direktør i Entreprenørforeningen i Trøndelag og Håndverkerforeningen i Trondheim EBA EBA er en bransjeforening for

Detaljer