RES Skandinavien AB. Tysvær vindpark. Samfunnsmessige virkninger

Transkript

1 RES Skandinavien AB Tysvær vindpark Samfunnsmessige virkninger

2

3 RES Skandinavien AB Tysvær vindpark Samfunnsmessige virkninger Agenda Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: R4840.EHO

4 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Agenda Utredning & Utvikling AS Postboks Sandvika Tlf Fax RES Skandinavien AB R4840.EHO Tysvær vindpark Spesifikasjon: Rapporten skal vise de viktigste samfunnsmessige virkningene av bygging og drift av Tysvær Vindpark Tidsfrist: 23. mars 2005 iflg Avtale Ansvarlig: Erik Holmelin Kvalitetssikring: Kaare Granheim Verifisert: (dato) (sign)

5 Forord Ambio Miljørådgivning AS er engasjert av RES Skandinavien AB for å utarbeide en konsekvensutredning av utbygging og drift av Tysvær vindpark nord-øst for Kårstø i Tysvær kommune. Ambio har engasjert Agenda Utredning & Utvikling AS som underleverandør for å utrede samfunnsmessige konsekvenser av den planlagte vindparken. Foreliggende rapport beregner vare- og tjenesteleveranser fra norsk og regionalt næringsliv til bygging og drift av vindmølleparken. På dette grunnlag beregnes sysselsettingsmessige virkninger av prosjektet ved hjelp av nasjonale og regionale planleggingsmodeller. Skattemessige virkninger i vertskommunen i form av økt eiendomsskatt blir også utredet. Rapporten er skrevet av cand.oecon Erik Holmelin i samarbeid med siv.ok Finn Arthur Forstrøm, med førstnevnte som prosjektleder. Sandvika, 23. mars 2005 Agenda Utredning & Utvikling AS R4840.EHO

6

7 Innhold SAMMENDRAG 7 1 UTBYGGINGSLØSNINGER FOR TYSVÆR VINDPARK Utbyggingsløsninger for vindparken Investeringskostnader og driftskostnader Problemstillinger i den samfunnsmessige analysen 11 2 REGIONALE FORHOLD RUNDT VINDPARKANLEGGET 12 3 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL BYGGING OG DRIFT AV VINDPARKEN Beregning av vare- og tjenesteleveranser Forholdet til EØS-avtalen Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Vare- og tjenesteleveranser i driftfasen Transportbehov i utbyggingsfasen og driftsfasen Beregning av eiendomsskatt til vertskommunen 24 4 VIRKNINGER FOR SYSSELSETTING Beregningsmetodikk Sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen Sysselsettingsvirkninger i driftsfasen 30 5 VIRKNINGER AV VINDPARKEN FOR SIVIL LUFTFART OG FORSVARSINTERESSER Virkninger av vindparken for sivil luftfart Virkninger av vindparken for forsvarsinteresser og militær luftfart 33 6 SAMLEDE VIRKNINGER AV VINDPARKEN TYSVÆR OG HAUGALAND-REGIONEN Virkninger av vindparken i anlegg og driftsfasen Avbøtende tiltak 34 R4840.EHO

8 6 Agenda

9 Tysvær vindpark 7 Sammendrag Utbyggingsplanene RES Skandinavien AB planlegger utbygging av Tysvær vindpark i Tysvær kommune i Rogaland. Utbyggingsplanene inkluderer også nødvendig linjetilknytning til hovednettet. Vindparken er planlagt i to alternativer med installert effekt på MW, bestående av 13 vindmøller med 2 3 MW effekt. Vindparken ventes å gi en midlere årlig kraftproduksjon på GWh, avhengig av vindmøllestørrelsen. Det foreligger også et mellomalternativ med 13 stk 2,3 MW vindmøller og årlig produksjon på 75 GWh, og et maksimumsalternativ med 20 stk 3 MW vindmøller og en årlig produksjon på 136 GWh, men disse blir ikke konsekvensutredet i denne sammenheng. Samlet investeringsbehov er i beregningsalternativene anslått til 282 mill 2005-kr ved vindmøllestørrelse på 2 MW og 420 mill 2005-kr ved vindmøllestørrelse på 3 MW. Investeringen ventes å skje i 2006 og Årlige driftskostnader vil være i størrelsesorden 6 8 mill kr. Utbyggingsstedet Den planlagte vindparken ligger i Tysvær kommune 3 km nord-øst for petroleumsterminalen på Kårstø. Tysvær kommune med innbyggere og rundt arbeidsplasser er en del av den tett befolkede Haugaland-regionen, med Haugesund som regionsenter. Både vertskommune og regionen for øvrig er i betydelig befolkningsmessig og næringsmessig vekst, og dette ventes også å fortsette i årene framover. Vare og tjenesteleveranser til anlegget For å beregne virkningene av prosjektet tar man utgangspunkt i en vurdering av mulighetene for norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til prosjektet i utbyggings- og driftsfasen, og beregner sysselsettingsmessige virkninger av disse leveransene ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Regionalt nivå er i dette tilfellet Haugalandet. Ved bygging av vindparken er det i utgangspunktet klart at vindmøllene kommer ferdig bygget fra utlandet, og bare monteres på stedet. Norske og regionale leveranser til anlegget begrenser seg derfor til adkomsveier, fundamenter, kabler, transformatorstasjon og overføringsledning til hovednettet. Til sammen gir dette beregnede norske vare- og tjenesteleveranser ved et 3 MW anlegg for rundt 72 mill 2005-kr, eller 17% av totalkostnadene. Den regionale andelen av leveransene er beregnet til 48 mill kr, i det alt vesentlige bygge- og anleggarbeider. Ved bygging av et 2 MW anlegg er norske vare- og tjenesteleveranser beregnet til 69 mill 2005-kr, med regionale leveranser på vel 44 mill kr. Beregnede årlige driftskostnader for vindmølleparken er i begge alternativene beregnet til rundt 7,7 mill 2005-kr mill kr, noe som i sin R4840.EHO

10 8 helhet vil være norske leveranser. Regionale leveranser i driftsfasen er beregnet til rundt 5 mill kr pr år. Inkludert i dette er rundt 1,8 mill kr i eiendomsskatt til Tysvær kommune. Transportbehov i utbyggingsfasen og driftsfasen Transportbehovet i anleggsfasen består i hovedsak av ordinært anleggsarbeid i forbindelse med veibygging og fundamentering, I tillegg må en regne med en del tungtransport ved frakt av store vindmøllekomponenter, men dette vil være i begrensent omfang. Ordinært transportbehov i driftsfasen er helt marginalt. Sysselsettingsvirkninger av anlegget Med utgangspunkt i de beregnede vare og tjenesteleveransene til prosjektet beregnes sysselsettingsmessige virkninger ved hjelp av virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. I henhold til dette finner en at bygging av vindparken ved et 3 MW anlegg ventes å ville gi en nasjonal sysselsettingseffekt på rundt 155 årsverk. Et 2 MW anlegg gir en sysselsettingseffekt på rundt 145 årsverk. På regionalt nivå er sysselsettingsvirkningene beregnet til henholdsvis 96 årsverk for et 3 MW anlegg og 88 årsverk for et 2 MW anlegg. Det aller meste av dette ventes å ville komme i den regional bygge og anleggnæring. I driftsfasen er sysselsettingsvirkningene av vindparken i begge alternativ beregnet til 17 årsverk nasjonalt og ca 11 årsverk regionalt. Følsomhetsberegninger Mellomalternativet med 13 stk 2,3 MW vindmøller krever rundt 10% høyere investeringer enn et 2 MW anlegg. Da dette i sin helhet skyldes selve vindmøllene som importeres fra utlandet, blir imidlertid både vare og tjenesteleveranser og sysselsettingseffekter de samme som i 2 MW alternativet. Maksimumsalternativet med 20 stk 3 MW vindmøller har leveranse og sysselsettingseffekter som øker proposjonalt med antall vindmøller, og således vil være 155% av virkningene for 3 MW anlegget. Virkninger for sivil luftfart og forsvarsinteresser Det er etablert en forbudssone for flyvning rundt Kårstøanlegget opp til 2000 fot, som mye av vindparken vil ligge innenfor. Luftfartøyer forventes å holde seg godt klar av denne forbudssonen. Det er ikke registert radarstasjoner eller kommunikasjonsanlegg i området som vil bli påvirket. En regner derfor med at vindparken ikke vil skape problemer verken for sivil luftfart eller forsvarsinteresser. Virkninger for region og lokalsamfunn Både Haugaland-regionen og vertskommunen Tysvær er i sterk befolkningsmessig og næringsmessig vekst, så bygging og drift av vindparken gir bare marginale endringer i dette bildet, selv om virkningene lokalt rundt anlegget vil kunne bli betydelige. Vindparken kan dessuten styrke Tysværs omdømme som miljøkommune.

11 Tysvær vindpark 9 1 Utbyggingsløsninger for Tysvær vindpark 1.1 Utbyggingsløsninger for vindparken RES Skandinavien AB sendte 15. mai 2003 inn melding til NVE om bygging av Tysvær vindpark 3 km nord-øst for Kårstø i Tysvær kommune (Ref.1). Prosjektområdet dekker et areal på 2,6 km 2 i meters høyde, med gode vindforhold. Kartskissen i figur 1.1 viser lokaliseringen av anlegget, med to alternative vegtilknytninger. Alternativ 1 er siden valgt som vegtilknytning. Det er inngått avtale med 14 grunneiere om bruk av området til vindpark. RES Skandinavien AB er et svensk datterselskap av det britiske vindkraftutbyggingsselskapet Renewable Energy Systems Ltd. RES Skandinavien AB har som forretningsidè å finne fram til og utvikle vindkraftprosjekter i Skandinavia, for tiden særlig i Sverige og Norge. Selskapet identifiserer egnede prosjekter, planlegger og bygger anleggene, og selger vindparkene i nøkkelferdig tilstand for drift. Selskapet har kontor i Östersund. RES Skandinavien AB å bygge Tysvær vindpark med installert effekt på MW (megawatt), bestående av 13 vindmøller med 2 3 MW effekt. Vindmøllene vil bli bundet sammen ved jordkabler som føres til en sentralt plassert transformatorstasjon i området. Derfra føres kraften gjennom en nybygget luftledning til det eksisterende 66 kv regionalnettet ved Klovning transformatorstasjon, rundt 10 km nord-vest for vindmølleparken, for innfasing på nettet. Vegtilknytning til vindparken planlegges gjennom forsterkning av eksisterende vei fra Falkeid til Hersdal, alternativ 1 på figuren. Derfra må ny vei med god skogsbilveistandard bygges opp på fjellet. Tysvær vindpark ventes å gi en midlere årlig kraftproduksjon på GWh (gigawatttimer) avhengig av vindmøllestørrelsen. Det foreligger også et mellomalternativ med 13 vindmøller à 2,3 MW og en produksjon på 76 GWh, og et maksimumsalternativ på 20 vindmøller à 3MW med produksjon på 136 GWh, men disse blir ikke fullt ut konsekvensutredet i denne sammenheng. 1.2 Investeringskostnader og driftskostnader En oversikt over utbyggingsalternativene og nødvendige investeringer til disse, framgår av tabell 1.1. (Ref.2) En ser av tabellen at investeringene R4840.EHO

12 10 Figur 1.1: Kart over planområdet varierer fra 282 mill 2005-kr for det minste alternativet med 13 stk 2 MW vindmøller, til hele 650 mill 2005-kr ved bygging av 20 stk 3 MW vindmøller. Det andre beregningsalternativet med 13 stk 3 MW vindmøller er beregnet til å koste 420 mill 2005-kr. Tabell 1.1: Investeringskostnader Alternativ Effekt Produksjon Investering 13 vindmøller à 2 MW 26 MW 79 GWh 282 MNOK 13 vindmøller à 3 MW 39 MW 92 GWh 420 MNOK 13 vindmøller à 2,3 MW 30 MW 76 GWh 311 MNOK 20 vindmøller à 3 MW 60 MW 136 GWh 650 MNOK Drift av vindmølleanlegget vil skje gjennom automatisk overvåking og kontroll ved hjelp av kontrollsystemet SCADA. Årlige driftskostnader er beregnet til 6 8 mill kr pr år, avhengig av anleggets størrelse. Driftsbemanningen vil være svært beskjeden, bare 1 årsverk er nødvendig.

13 Tysvær vindpark Problemstillinger i den samfunnsmessige analysen De viktigste problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende: Hvilke virkninger vil bygging og drift av vindmølleparken gi for verdiskapning og syselsetting lokalt, regionalt og nasjonalt Hvilke konsekvenser vil drift av vindmølleparken gi for sysselsetting og økonomi i Tysvær kommune Hvilket transportbehov vil bygging og drift av vindmølleparken skape Hvilke konsekvenser vil vindmølleparken gi for forsvarsinteresser og sivil og militær luftfart Disse konsekvensene vil bli gjennomgått nedenfor. R4840.EHO

14 12 2 Regionale forhold rundt vindparkanlegget Tysvær vindpark planlegges bygget i Tysvær kommune rundt 3 km nordøst for Kårstøanleggene. Avstanden til nærmeste by, Haugesund, er ca fem mil. Tysvær kommune er en del av den tett befolkede Haugalandregionen, der Haugesund er det naturlige regionsenteret. Samlet har Haugaland-regionen i dag rundt innbyggere og nær arbeidsplasser, og er med dette en av de større regionale byområder i Norge. Samtidig er Haugalandet i vekst. Regionen har de senere år hatt en samlet befolkningsvekst på nær 0,7% pr år. SSBs framskriving av folketallet tyder på at dette også vil fortsette i årene framover. Det er liten tvil om at Haugalandet er en region i vekst. Tysvær kommune har pr en befolkning på innbyggere, etter en befolkningsvekst på 157 innbyggere siste år. Tysvær har de senere år hatt god næringsutvikling og jamn befolkningsvekst på vel 1% pr år, og venter ifølge SSBs framskrivinger en liknende vekst også i årene framover. Drivkraften i Tysværs utvikling de senere år har vært petroleumsanleggene på Kårstø. Kårstøanlegget har de senere år utviklet seg til å bli Norges største terminalanlegg med betydelige industrielle nedstrømsaktiviteter. Et petroleumsanlegg som Kårstø er aldri helt ferdig utbygget, så en må regne med ytterligere utvidelser og stadig større aktivitet i årene framover. Samlet sysselsetter Kårstøanleggene i dag nær 600 personer, og skaper betydelige ringvirkninger i lokalsamfunnet, særlig innenfor industrivirksomhet og i bygge- og anleggssektoren. Kårstøanleggene gir videre grunnlag for en betydelig eiendomsskatt som gir Tysvær kommune inntekter som sikrer innbyggerne et betydelig høyere kommunalt servicenivå enn hva som ellers ville vært mulig. Tysvær kommune er således en sterkt industrikommune i befolkningsmessig vekst, og det er uten videre klart at bygging av et vindmølleanlegg på Årvikfjellet bare vil gi marginale endringer i dette bildet. Virkningene lokalt rundt vindparken kan imidlertid bli betydelige.

15 Tysvær vindpark 13 3 Vare- og tjenesteleveranser til bygging og drift av vindparken 3.1 Beregning av vare- og tjenesteleveranser Utbyggingen av vindparken har for det største beregningsalternativet en samlet kostnadsramme på 420 millioner 2005-kr, som ventes å bli investert i 2006 og 2007 (Ref. 2). Et prosjekt i denne størrelsesorden er viktig for næringslivet særlig regionalt og lokalt i Tysvær, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser og skape sysselsettingseffekter. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. En er her opptatt av verdiskapningen fordi det er verdiskapningen og ikke kontraktsverdien som gir sysselsettingseffekter og virkninger for næringslivet. For å beregne verdiskapningen på nasjonalt nivå, tar en utgangspunkt i kontraktsverdiene og trekker ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet, og eventuell produksjon som foregår utenlands. Omvendt ser en om det er verdiskapning i utenlandske kontrakter som faktisk foregår i Norge. Om kontraktor er registrert i Norge eller i utlandet spiller dermed ingen rolle; det er norsk andel av verdiskapningen i kontraktene en forsøker å anslå. Nøyaktig det samme forsøker en å gjøre på regionalt nivå, der en anslår regionale andeler av den norske verdiskapningen. Tysvær vindpark er et prosjekt som bidrar til å oppfylle regjeringens mål om utbygging av 3 TWh fornybar energi, og vil i denne sammenheng også være av nasjonal viktighet, med hensyn til framtidig energiforsyning i Norge. 3.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpner for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv (Ref. 3) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen. Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over Euro, ca 3 mill kr, og alle bygg- og anleggkontrakter over 5 mill Euro, nær 40 mill kr. Direktivet krever at opp- R4840.EHO

16 14 dragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse skal gjennomføres. Ved inngåelse av større EPCI-kontrakter (Engineering, Procurement, Construction, Installation), vil RES Skandinavien AB gå ut med informasjon om leveransemuligheter til norsk og internasjonalt næringsliv. En vil deretter gå ut med en internasjonal anbudskonkurranse, og velge de leverandørbedrifter, norske eller utenlandske, som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. Norsk næringsliv får gjennom dette gode muligheter til å vise sin konkurransekraft i skarp internasjonal konkurranse. I driftsfasen vil RES Skandinavien AB bygge opp et regionalt leverandørnett. Større vedlikeholdsoppdrag vil bli satt ut på anbud på vanlig måte. 3.3 Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av norske og regionale leveranser i investeringsfasen, er erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av samme type i Norge. Slike prosjekter er imidlertid sjelden direkte sammenliknbare, og teknologi og kontraktsforhold kan spille stor rolle for leverandørmønsteret. Et viktig trekk i denne sammenheng er en mulig inngåelse av en større EPCI-kontrakt der en stor internasjonal leverandør tar seg av hele byggeprosessen og leverer og installerer et ferdig vindmølleanlegg. Den valgte leverandør vil da benytte sine egne tekniske løsninger og i stor grad også sitt eget leverandørnett. Valg av EPCI-kontraktør vil dermed i betydelig grad kunne påvirke norske, regionale og lokale leveranser til anlegget. Den planlagt utbyggingen av vindmølleparken vil sansynligvis være et EPCI-prosjekt, med leveranse av ferdig bygde vindmøller som transporteres til utbyggingsstedet og monteres der. Det finnes en norsk produsent av vindmøller i denne størrelsesorden, ScandWind i Trøndelag, men selskapet har fortsatt sine vindmøller under utprøving, og har ennå ikke levert noe ferdig vindmølleanlegg. Leverandøren av vindmøllene vil derfor temmelig sikkert være utenlandsk, trolig dansk eller tysk. Det regionale og lokale næringslivets muligheter til å delta i utbyggingen vil dermed i hovedsak være knyttet til grunnarbeider og nødvendig infrastruktur i forbindelse med utbyggingen av vinparken. I utgangspunktet er dette begrensede leveranser, men de kan likevel ha betydning for det regionale og lokale næringslivet på utbyggingsstedet.

17 Tysvær vindpark 15 Ved vurdering av mulige norske og regionale vare- og tjenesteleveranser må en dele opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdere norske og regionale leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. Dette gir et grunnlag for på forhånd å kunne vurdere norske og regionale andeler av leveransene. Det understrekes imidlertid at slike vurderinger inneholder betydelig usikkerhet Nærmere om leveranser til vindmølleparken Med bakgrunn i en oppdeling av investeringskostnadene, har en sammen med prosjektledelsen i RES Scandinavien AB gjennomført en vurdering av norske og regionale leveranser som spesifisert nedenfor (Ref. 2). Vindmøller med montasje De fleste leverandører av vindmøller er å finne i Danmark og Tyskland. Vindmøllene bygges ferdige hos leverandøren, transporteres til utbyggingsstedet og monteres der. Monteringen inngår vanligvis i pris fra leverandør. Monteringen krever tung transport og svært store kraner. Det er få, om noen, tilstrekkelig store kraner tilgjengelige i Norge. Det vanlige er derfor at leverandøren bringer nødvendig transportutstyr og kranutstyr og erfarent monteringspersonell med til monteringsstedet. Det er i disse tilfellene tale om en nær 100% utenlandsk leveranse. Litt arbeid vil likevel bli utført av regional arbeidskraft, men dette utgjør neppe mer enn 8 10 årsverk og et par prosent av totalkostnadene. Bygge og anleggsarbeider Det er planlagt avkjørsel fra hovedveinettet ved Falkeid nord for Kårstø. Derfra følges eksisterende vei til Hersdal, som forlenges videre opp på fjellet. Deler av veistrekningen må forsterkes for å kunne ta tungtransport på opp til 120 tonn. Veilengden inn til parkområdet vil bli ca. 7 km. Det må videre bygges vei fram til hver mølleplassering, der det også bygges oppstillingsplass for mobilkran. For veier, oppstillingsplasser og vindmøllefundamenter vil hele kostnaden være bygge- og anleggskostnader. Det legges her til grunn en norsk andel på materialsiden på 75%, med en regional andel av dette på 40%. Arbeidskraften vil imidlertid i sin helhet være norsk og regional. Kabler og koblingsstasjoner Internt i vindparken vil all kraftoverføring skje via jordkabler på 22 kv som føres kraften fram til en planlagt transformatorstasjon sentralt i vindmølleparken. Her transformeres spenningen opp til 66 kv, før kraften føres i luftlinje til Klovning der den fases inn på det eksisterende regionalnettet i området. R4840.EHO

18 16 Bygge- og anleggkostnader utgjør en vesentlig andel av kostnadene knyttet til kabler og koblingsstasjoner. Det legges til grunn at dette arbeidet skjer lokalt, med en norsk andel på 100%, og regional andel av dette på 70%. For materialer regner en med en norsk andel på 50% uten noen regional andel av betydning. Linjebygging og transformatorstasjon Produksjonen fra vindparken må overføres på 66 kv-linje. Nærmeste tilknytning er transformatorstasjonen på Klovning, ca10 km fra vindparken. Mastene til kraftledningen vil trolig være norskproduserte, det samme gjelder kraftledningen. Transformatorstasjonen kan produseres i Norge, men vil sansynligvis være utenlandsk. Samlet gir dette norske leveranser på materialsiden på rundt 50%, uten noen regionale leveranser av betydning. Arbeidet er imidlertid 100% norske leveranser med en regional andel på rundt 50%.. Det legges til grunn en norsk andel på 100%, hvorav halvparten kan utføres regionalt. Prosjektledelse og prosjektering Prosjektledelse og prosjektering vil i sin helhet bli gjort av RES Skandinavien AB, blant annet ved hjelp av norske ingeniørbedrifter. Deler av prosjektledelsen vil også måtte skje på anleggsstedet. Norsk andel av leveransene anslås til 50% med en regional andel på rundt 30% Oppsummert gir dette beregnede norske og regionale leveranser som vist i tabell 3.1 for 3 MW vindmøller og tabell 3.2 for 2 MW vindmøller. Det understrekes igjen at beregningene inneholder betydelig usikkerhet Nærmere om norske vare og tjenesteleveranser Tabell 3.1 og 3.2 viser en sammenstilling av anslåtte norske og regionale leveranser til vindmølleparken ved henholdsvis 3 MW og 2 MW vindmøllestørrelse. Det framgår av tabellen at utbyggingen med 3 MW vindmøller vil gi beregnede norske vare- og tjenesteleveranser på rundt 72 mill 2005-kr, eller 17 % av totalleveransene. Den forholdsvis lave norske andelen skyldes at den klart største kostnadsposten, selve vindmøllene og monteringen av disse, i all hovedsak er utenlandske leveranser. Ved bygging av 2 MW vindmøller ser en tilsvarende beregnede norske leveranser på nær 69 mill 2005-kr, eller 24% av totalkostnadene. Lavere investeringskostnader for selve vindmøllene medfører her at norsk leveranseandel blir høyere enn ved 3 MW vindmøller. Det er ellers verdt å merke seg at forskjellen i norske leveranser ved 2 MW og 3 MW vindmøllestørrelse er svært liten. Dette skyldes at den norske andelen

19 Tysvær vindpark 17 Tabell 3.1 Beregnede norske og regionale leveranser ved bygging av Tysvær vindpark med 13 vindmøller à 3 MW effekt. Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Hovedalternativ 13 møller à 3 MW Mill kr (%) Mill kr (%) Mill kr 13 vindmøller à 3 MW Bygge og anleggsarbeid Kabler, koblingsstasjoner Linjebygging, trafo Prosjektledelse m.v Totalt Selve vindmøllene % 0,0 0 % 0,0 Arbeid % 8,5 100 % 8,5 Materialer % 9,8 40 % 3,9 Arbeid % 29,0 100 % 29,0 Materialer 4 50 % 2,0 0% 0,0 Arbeid % 4,0 70% 2,8 Materialer % 10,0 0 % 0,0 Arbeid % 5,0 50 % 2,5 Materialer 0 0 % 0,0 0 % 0,0 Arbeid 8 50 % 4,0 30 % 1, % 72,3 66% 47,9 Tabell 3.2: Beregnede norske og regionale leveranser ved bygging av Tysvær vindpark med 13 vindmøller à 2 MW effekt. Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Hovedalternativ 13 møller à 2 MW Mill kr (%) Mill kr (%) Mill kr 13 vindmøller à 2MW Bygge og anleggsarbeid Kabler, koblingsstasjoner Linjebygging, trafo Prosjektledelse m.v Totalt Selve vindmøllene % 0,0 0 % 0,0 Arbeid % 5,0 100 % 5,0 Materialer % 9,8 40 % 3,9 Arbeid % 29,0 100 % 29,0 Materialer 4 50 % 2,0 0% 0,0 Arbeid % 4,0 70% 2,8 Materialer % 10,0 0 % 0,0 Arbeid % 5,0 50 % 2,5 Materialer 0 0 % 0,0 0 % 0,0 Arbeid 8 50 % 4,0 30 % 1, % 68,8 65% 44,4 varierer langt mer med antall vindmøller som bygges, enn med størrelsen på vindmøllene. Regionale leveranser fra næringslivet på Haugalandet er for 3 MW vindmøller anslått til om lag 48 mill kr, eller om lag 66% av de beregnede norske vare- og tjenesteleveransene. For 2 MW vindmøller er de regionale leveransene tilsvarende anslått til vel 44 mill 2005-kr, eller 65% av de norske leveransene. Også her varierer de regionale leveransene mer med antall vindmøller enn med størrelsen på disse. R4840.EHO

20 Nærmere om norske vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen En oppsplitting av de beregnede norske og regionale leveransene til en utbygging av vindparken i de to beregningsalternativene, fordelt på hovednæring, er vist i tabell 3.3 og figur ,0 70,0 60,0 Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri 50,0 Mill kr 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2 MW 3 MW Figur 3.1 Norske leveranser ved utbygging av Tysvær vindpark fordelt på næring for henholdsvis 2 MW og 3MW vindmøllestørrelse. Tabell 3.3 Beregnede norske vare- og tjenesteleveranser ved utbygging av Tysvær vindpark. Ulike hovedalternativ Mill kroner. Norske leveranser 2 MW 3 MW Industri 16,6 16,6 Transport 6,8 6,8 Varehandel/hotell/restaurant 5,1 5,1 Bygg og anlegg 36,2 39,7 Forretningsmessig tjenesteyting 4,0 4,0 Totalt 68,7 72,2 Det framgår av tabell 3.3 og figur 3.1 at bygge- og anleggvirksomhet og industri er de næringer som får mest leveranser til utbygging av vindmølleparken med 3 MW vindmøller, med henholdsvis 40 millioner og 17 millioner 2005-kr. Dette tilsvarer hhv 55% og 23% av totalleveransene. Øvrige leveranser fordeler seg på forretningsmessig tjenesteyting med 7 mill kr, varehandel med 5.1 mill kr og transport med 4 mill 2005-kr.

21 Tysvær vindpark 19 For vindmøllestørrelse på 2 MW ser en tilsvarende norske bygg og anleggsleveranser på vel 36 mill 2005-kr, mens leveransene fra industri, transport og forretningsmessig tjenesteyting blir de samme som ved 3 MW vindmøllestørrelse. Forskjellen er ganske marginal Nærmere om regionale vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen Beregnede regionale vare- og tjenesteleveranser til vindmølleparken fordelt på hovednæring ved henholdsvis 2 MW og 3 MW vindmøllestørrelse framgår av figur 3.2 og tabell ,0 50,0 Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri 40,0 Mill kr 30,0 20,0 10,0 0,0 2 MW 3 MW Figur 3.2: Regionale leveranser ved utbygging av Tysvær vindpark fordelt på næring for henholdsvis 2 MW og 3 MW vindmøllestørrelse. Tabell 3.4 Beregnede regionale vare- og tjenesteleveranser ved utbygging av Tysvær vindpark. Ulike hovedalternativ Mill.2005 kroner. Regionale leveranser 2 MW 3 MW Industri 2,3 2,3 Transport 6,3 6,3 Varehandel/hotell/restaurant 1,6 1,6 Bygg og anlegg 33,0 36,5 Forretningsmessig tjenesteyting 1,2 1,2 Totalt 44,4 47,9 Tabell 3.4 og figur 3.2 viser fordelingen av regionale vare- og tjenesteleveranser på hovednæring og utbyggingsalternativ. En ser at ved 3 MW R4840.EHO

22 20 vindmøller er de regionale leveranser fra Haugalandet beregnet til nær 48 mill 2005-kr. Hele 36,5 mill kr av dette er leveranser fra bygge- og anleggnæringen. Denne næring står dermed for hele 76% av totalleveransene. Resten fordeler seg på transport, industri,varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Ved 2 MW vindmøller, er bygge- og anleggleveransene beregnet til vel 44 mill 2005-kr, vel 3 mill kr mindre enn ved 3 MW vindmøller. Leveransene fra de øvrige næringene er også her omtrent de samme Følsomhetsberegninger ved øvrige utbyggingsalternativ I tillegg til de to beregningsalternativene vurderer RES Skandinavien AB også to andre alternativ; et mellomalternativ med bygging av 13 stk 2,3 MW vindmøller, og et maksimumsalternativ med bygging av 20 vindmøller à 3 MW. Disse alternativene blir ikke fullt ut konsekvensvurdert i denne sammenheng. En vil likevel ta med noen grove anslag på hvilke konsekvenser disse utbyggingsalternativene vil gi. Mellomalternativet, 13 stk 2,3 MW vindmøller Mellomalternativet med 13 stk 2,3 MW vindmøller krever i forhold til 2 MW-alternativet nær 30 mill 2005-kr eller 10% større investeringer, noe som i sin helhet skyldes høyere innkjøpskostnader for selve vindmøllene. Infrastruktur, vegtilknytning og overføringslinjer blir nøyaktig de samme som ved bygging av 2 MW vindmøller. Siden vindmøllene kjøpes inn fra utlandet, og de norske leveransene ved montering av disse er uavhengig av vindmøllestørrelsen, blir de beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveransene nøyaktig de samme som ved bygging av 2 MW vindmøller. Beregningene i tabell 3.2 gjelder dermed fullt ut også for bygging av 2,3 MW vindmøller. Maksimumsalternativet, 20 stk 3 MW vindmøller Velger en maksimumsalternativet ved bygging av 20 vindmøller à 3 MW, vil både innkjøpskostnadene og den norske andelen av monteringskostnadene øke proposjonalt med antallet vindmøller. Det samme gjelder bygge- og anleggskostnadene til veier, oppstillingsplasser og fundamenter. Jordkabelanlegget får en større utstrekning og øker mer enn proposjonalt, det samme gjelder prosjektledelse og studier. Til gjengjeld blir kostnadene til transformatoranlegget og kraftoverføringslinjen de samme som ved 13 vindmøller. I sum gir dette for maksimumsalternativet med 20 vindmøller à 3 MW både norske leveranser og regionale leveranser som er temmelig nøyaktig proposjonale med antall vindmøller, dvs 155 % av kostnadene ved 13 vindmøller à 3 MW. Vare og tjenesteleveransene nasjonalt ved

23 Tysvær vindpark 21 maksimumsalternativet blir dermed rundt 111 millioner 2005-kr, mens de regionale leveransene blir rundt 73,5 mill 2005-kr, og med omtrent samme næringsfordeling som vist for beregningsalternativet. 3.4 Vare- og tjenesteleveranser i driftfasen Årlige driftskostnader for vindparken er beregnet til nær 6 millioner 2005-kr, eksklusive eiendomsskatt til vertskommunen. Disse kostnadene inkluderer: Lønnskostnader inkl. sos. utgifter for 1 fast ansatt, og innleiet vedlikeholdspersonell Forsikring Kjøp av forbruksmateriell (slitedeler) inkl. smøreolje etc. Nødvendig verktøy og utstyr. Kranleie, transport, utgifter ved større reparasjoner. Leie av grunn, dvs. kompensasjon til grunneiere. Leie av grunn fordeler seg på et engangsbeløp på 3 mill 2005-kr, og en produksjonsavhengig årlig leie på kr 9,- pr MWh. Med forventet produksjon på 92 GWh ved et 3MW-anlegg og 79 GWh ved et 2 MWanlegg, gir dette årlige leiekostnader på henholdsvis kr 0,9 mill 2005-kr og 0,65 mill 2005-kr. Det foreligger ikke et detaljert budsjett for fordeling av drifts- og vedlikeholdsutgiftene på øvrige kostnadsposter. I de beregningene som presenteres i denne rapporten er det, basert på andre vindmølleprosjekter, lagt til grunn at 5 mill kroner i årlige driftskostnader fordeles på de fire første kulepunktene ovenfor som følger: Tabell 3.5: Beregnede norske og regionale leveranser til drift og vedlikehold av Tysvær vindpark. 3 MW anlegg. Drift og vedlikehold Mill kr Norsk andel Regional andel % Mill kr % Mill kr Lønnskostnader 1,0 100% 1,0 100% 1,0 Forbruksmateriell,forsikring 1,5 100% 1,5 30% 0,5 Nødvendig verktøy og utstyr 1,0 100% 1,0 30% 0,3 Kranleie, transport 1,5 100% 1,5 40% 0,6 Leie av grunn 0,9 100% 0,9 100% 0,9 Årlige driftskostnader 5,9 100% 5,9 56% 3,3 Eiendomsskatt til kommunen *) 1,8 100% 1,8 100% 1,8 Årlig kostnad 7,7 100% 7,7 66% 5,1 ) Beregninger av mulig eiendomsskatt til Tysvær kommune presenteres i kapittel 2.5. R4840.EHO

24 22 Lønnskostnader I posten inngår lønnskostnader for 1 fast ansatt og noe innleiet vedlikeholdspersonell, og det legges til grunn 100% regional andel. Kjøp av forbruksmateriell, forsikring m.v For kjøp av forbruksmateriell legges det til grunn 100% norsk andel, hvorav den regionale andelen fra Haugaland-regionen vurderes til 30%. Forsikring er en ren norsk leveranse med en liknende regional andel. Nødvendig verktøy og utstyr For kjøp av nødvendig verktøy og utstyr legges det til grunn 100% norsk andel, hvorav den regionale andelen vurderes til 30%. Kranleie, transport, utgifter ved større reparasjoner. For kranleie, transport, utgifter ved større reparasjoner legges det til grunn 100% norsk andel, hvorav den regionale andelen vurderes til 40%. Leie av grunn Det legges til grunn at området der vindmølleparken skal bygges eies av lokale grunneiere. Den regionale andelen utgjør 100%. Samlet leveranse av varer og tjenester ekskl. eiendomsskatt. Det forventes at leveransene i driftsfasen er norske. De regionale leveransene variere fra 30 % for forbruksmateriell, verktøy og utstyr mv, til 100% for lønnskostnader og leie av grunn. Samlet gir dette en regional andel av de norske driftsleveransene på rundt 56% for vindparken, eksklusive einedomskatt til kommunen. Til sammen utgjør de årlige regionale driftsleveransene i størrelsesorden 3,3 mill 2005-kr. I tillegg kommer eiendomsskatt med 1.8 mill 2005-kr. Beregningene i tabellen er gjort for et 3 MW anlegg. Ved bygging av vindmøller på 2 MW, blir de årlige leiekostnadene til grunneierne rundt 0,25 mill kr lavere og den årlige eiendomsskatten rundt 0,6 mill kr lavere. Øvrige driftskostnader blir omtrent de samme som vist i tabellen. Følsomhet ved øvrige utbyggingsalterativ Bygges alternativt et 2,3 MW vindmølleanlegg, vil investeringene, og dermed eiendomsskatten øke med 10% eller vel 0,1 mill kr i forhold til et 2 MW anlegg. Videre vil produksjonsavgiften bli marginalt lavere, mens de øvrige kostnadene blir omtrent de samme som vist i tabellen. Bygges i stedet et maksimumsanlegg med 20 vindmøller à 3 MW, vil driftsbemanningen fortsatt være den samme. Øvrige driftskostnader øker omtrent proposjonalt med antall vindmøller, dvs til 155% av et anlegg med 13 vindmøller. Det samme gjelder for produksjonsavgift og eiendomsskatt.

25 Tysvær vindpark Transportbehov i utbyggingsfasen og driftsfasen Transportbehov i utbyggingsfasen Transportbehovet i utbyggingsfasen består i hovedsak av tre aktiviteter: Bygging av tilførselsveier, anleggsveier og vindmøllefundamenter Bygging av kraftlinje Frakt og montering av vindmøller m.v Veibygging og fundamenteringsarbeider er helt vanlige bygg- og anleggsaktiviteter som krever betydelige masseforflytninger og utstrakt bruk av anleggsmaskiner i anleggsperioden. Eksisterende vei fra Falkeid til Hersdal må forsterkes på enkelte punkter for å kunne ta tungtransporter på opp til 120 tonn, med inntil 15 tonn akseltrykk. Disse arbeidene vil kunne være til sjenanse for lokalbefolkningen i en kort periode, men vil samtidig bedre deres veistandard. Fra Hersdal bygges det ny anleggsvei med skogsbilveistandard opp på fjellet. Oppe på fjellet bygges det enkle anleggsveier mellom vindmøllene, og store, solide fundamenter til disse, men her vil aktivitetene skje et stykke unna bebyggelsen slik at selve anleggsarbeidene neppe vil være til stor sjenanse for lokalbefolkningen. En må imidlertid regne med en del trafikk av tunge anleggsmaskiner langs veien mellom Falkeid og Hersdal i anleggsperioden. Bygging av ny kraftlinje krever en del anleggsaktiviterer i forbindelse med fundamentering, montering av master og ledning m.v, men neppe i et omfang som byr på problemer for lokalbefolkningen langs linja. Vindmøllene kommer i store deler med skip til Kårstø-området, og fraktes på tunge kjøretøy opp til vindmølleparken. Transportene kan ha en vekt på vel 100 tonn (generatorer), og en lengde på opp til 50 meter ( vindmøllebladene), så det er tung spesialtransport det dreier seg om. Til gjengjeld er omfanget av disse transportene forholdsvis begrenset, trolig mindre enn ti slike transporter pr vindmølle, så noen stor belastning for lokalbefolkningen langs veien blir det neppe. Vindmøllene monteres oppe på fjellet ved hjelp av store mobilkraner Transportbehov i driftsfasen I driftsfasen er det ordinære transportbehovet til og fra vindmølleparken helt marginalt, og vil neppe by på problemer av noen art. Internt i vinmølleparken vil det være en del transport i forbindelse med tilsyn og periodisk vedlikehold, men også disse aktivitetene vil være av begrenset omfang. Det er imidlertid mulig at vindmølleparken i alle fall i en periode, kan bli et reisemål for folk i Haugesundregionen, og dermed skape en del sekundærtransport. R4840.EHO

26 Beregning av eiendomsskatt til vertskommunen De norske skattereglene åpner for at det kan kreves eiendomsskatt til vertskommunen, enten i form av såkalt eiendomsskatt på verker og bruk eller såkalt generell eiendomsskatt på all eiendom i kommunen. Slik eiendomsskatt kan i begge tilfeller innkreves med en maksimalsats på 0,7% pr år av takstverdien av anleggene som ligger i kommunen. Dersom vertskommunen ikke har eiendomsskatt fra før, må denne trappes opp gradvis med maksimum 0,2% av takstverdien pr år. Tysvær kommune har allerede eiendomsskatt på verker og bruk, som følge av Kårstøanleggene, og vil også kunne pålegge eiendomsskatt på vindparken. Takstverdi vil kunne variere noe, men ligger normalt rundt 60% av investert beløp, selv om regelverket nå åpner for høyere takster. Det understrekes at beregningene av eiendomsskatt er avhengig av en del usikre forhold som bl a investeringenes størrelse og anleggets takst. Så lenge disse forhold ikke er avklart vil beregningene inneholde en del usikkerhet. Planlagte investeringer er beregnet til 420 mill kroner for vindmøllestørrelse på 3 MW, og 282 mill 2005-kr for vindmøllestørrelse på 2 MW. Med en takstverdi på anslagsvis 60% av investert beløp, gir dette en beregnet årlig eiendomsskatt til Tysvær kommune på rundt 1,8 mill. kroner for et anlegg med 3 MW vindmøller og 1.2 mill kr for et anlegg med 2 MW vindmøller. For Tysvær kommune med et driftsbudsjett på rundt 350 mill kroner i 2005 representerer dette en styrking av kommuneøkonomien med rundt 0,5%. Noen avgjørende rolle for kommuneøkonomien medfører altså ikke vindmølleparken, men eiendomsskatten kommer på toppen av all annen kommunal inntekt, og styrker kommunens økonomiske handlerom. Samlet driftskostnad inkl. eiendomsskatt. Når eiendomsskatt inkluderes i de årlige kostnadene øker de årlige regionale driftsleveransene fra 3,3 mill. til 5,1 mill 2005-kroner ved vindmøllestørrelse på 3 MW. Samlet gir dette en regional andel av driftsleveransene på 66% for vindmølleparken. Ved bygging av 2 MW vindmøller blir de årlige regionale driftsleveransene rundt 0,9 mill kr lavere.

27 Tysvær vindpark 25 4 VIRKNINGER FOR SYSSELSETTING 4.1 Beregningsmetodikk For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbyggingen av vindmølleparken på nasjonalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra Nasjonalregnskapet. (Ref. 4). På regionalt nivå har vi benyttet virkningskoeffisienter hentet fra det regionaliserte nasjonalregnskapet (Ref. 5). Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk og regionalt næringsliv fordelt på næring og år, slik disse framgår i kapittel 3 ovenfor. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk og regionalt næringsliv som følge av disse leveransene, både hos leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. Produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk, ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene, og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger. I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellen prosjektets konsumvirkninger i det norske samfunn og i regionen omkring utbyggingsstedet. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt, og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsumvirkninger benytter modellen marginale konsumtilbøyligheter hentet fra nasjonalregnskapet. Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger, framkommer tilslutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Det understrekes at dette er beregnede tall, som inneholder betydelig usikkerhet. En usikkerhet på 20-30% bør en trolig regne med. 4.2 Sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen Nasjonale sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen Tar en utgangspunkt i de beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveransene til utbyggingen av Tysvær vindpark, og bruker modellapparatet som angitt ovenfor, framkommer en beregning av R4840.EHO

28 Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger Årsverk MW 3 MW Figur 4.1: Beregnede nasjonale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk Tabell 4.1: Beregnede nasjonale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk. Nasjonale virkninger 2 MW 3 MW Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Konsumvirkninger Totalt sysselsettingsmessige virkninger av prosjektet på nasjonalt nivå, som vist i figur 4.1 og tabell 4.1. Det framgår av figur 4.1 og tabell 4.1 at samlede sysselsettingsvirkninger av utbyggingen av vindparken på nasjonalt nivå er beregnet til155 årsverk ved 3 MW vindmøllestørrelse. Av dette vil 55 årsverk være direkte produksjonsvirkninger i de norske leverandørbedriftene, nær 50 årsverk vil være indirekte produksjonsvirkninger hos deres underleverandørbedrifter, mens de resterende 50 årsverk vil være konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v. Hele sysselsettingsvirkningen vil komme i utbyggingsåret Ved vindmøllestørrelse på 2 MW blir sysselsettingsvirkningene i anleggsfasen som en ser marginalt lavere. Det understrekes at dette ikke nødvendigvis vil representere ny sysselsetting. I stor grad vil leveransene til utbyggingen bare bidra til å opprettholde en normal sysselsetting i deler av norsk bygge- og anlegg-

29 Tysvær vindpark 27 virksomhet. Helt ny sysselsetting som følge av kapasitetsøkninger, kan man neppe regne med som følge av dette prosjektet Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Transport Industriproduksjon 80 Årsverk MW 3 MW Figur 4.2 Beregnede nasjonale produksjonsvirkninger fordelt på type næring. Årsverk Tabell 4.2: Beregnede nasjonale produksjonsvirkninger fordelt på type næring. Årsverk Produksjonsvirkninger, nasjonalt 2 MW 3 MW Industriproduksjon Transport Varehandel, hotell, restaurant Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Andre næringer 5 10 Totalt En fordeling av de direkte og indirekte produksjonsvirkningene ved utbyggingsprosjektene på næring, framgår av tabell 4.2 og figur 4.2. Merk at konsumvirkningene her ikke er med, da modellapparatet ikke gir grunnlag for å næringsfordele disse med tilstrekkelig grad av sikkerhet. Det framgår at de største sysselsettingseffektene ved utbygging av Årvikfjellet vindmøllepark kommer innenfor bygge- og anleggsnæringen med 40 årsverk ved vindmøllestørrelse på 3 MW. Ellers ventes industriproduksjon å få en aktivitetsøkning med 20 årsverk. De resterende 45 årsverkene fordeler seg på forretningsmessig tjenesteyting, varehandel mv, transport og andre næringer. Samlet gir dette beregnede R4840.EHO

30 28 produksjonsvirkninger på 105 årsverk totalt. I tillegg kommer konsumvirkningene som ikke er med i tabell 4.2 og figur 4.2, med ytterligere 50 årsverk. Ved vindmøllestørrelse på 2 MW, blir sysselsettingsvirkningene som man ser også her marginalt lavere Regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Ved hjelp av den regionale planleggingsmodellen og de beregnede leveranser fra næringslivet i Haugaland- regionen i kapittel 3, har en beregnet regionale sysselsettingsvirkninger av utbyggingen av Tysvær vindpark. Resultatet av beregningene vises i figur 4.3 og tabell Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger 80 Årsverk MW 3 MW Figur 4.3: Beregnede regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk Tabell 4.3 Beregnede regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk Regionale virkninger 2 MW 3 MW Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Konsumvirkninger Totalt En ser av tabell og figur at de regionale sysselsettingsvirkningene på Haugalandet av utbygging av Tysvær vindpark er beregnet til vel 96 årsverk ved vindmøllestørrelse på 3 MW. Sysselsettingseffektene fordeler seg med om lag 38 årsverk på direkte produksjonsvirkninger i

31 Tysvær vindpark 29 regionale leverandørbedrifter, 26 årsverk på indirekte produksjonsvirkninger i underleverandørbedrifter i regionen, og vel 30 årsverk på regionale konsumvirkninger. Ved vindmøllestørrelse på 2 MW blir de regionale sysselsettingsvirkningen i utbyggingsfasen 10% lavere. Fordeler en videre de direkte og indirekte produksjonsvirkningene på næring, får en tall som vist i tabell 4.4 og figur 4.4. Merk at konsumvirkningene ikke er tatt med her Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Transport Industriproduksjon 50 Årsverk MW 3 MW Figur 4.4 Beregnede regionale produksjonsvirkninger fordelt på type næring. Årsverk Tabell 4.4: Beregnede regionale produksjonsvirkninger fordelt på type næring. Årsverk Produksjonsvirkninger, regionalt 2 MW 3 MW Industriproduksjon 6 6 Transport 8 8 Varehandel, hotell, restaurant 6 6 Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting 4 6 Andre næringer 2 4 Totalt Det framgår av tabell og figur at mer enn halvparten av de regionale produksjonsvirkningene ved utbygging av Tysvær vindpark, 34 årsverk av totalt 64, fordeler seg på bygg- og anleggvirksomhet. De resterende 30 årsverkene fordeler seg på andre næringer. I tillegg kommer også konsumvirkningene med vel 30 årsverk som ikke er næringsfordelt. Også R4840.EHO

32 30 her vil sysselsettingvirkningene ved 2 MW vindmøllestørrelse ligge rundt 10% lavere Følsomhet ved andre utbyggingsalternativer. Mellomalternativet, 13 stk vindmøller à 2,3 MW Mellomalternativet gir for alle praktiske formål de samme vare- og tjenesteleveransene som 2 MW-anlegget, både på nasjonalt og regionalt nivå. Sysselsettingseffektene blir dermed også de samme som vist for 2 MW anlegget ovenfor, både på nasjonalt og regionalt nivå. Det samme gjelder for sysselsettingsvirkningene i driftsfasen. Maksimumsalternativet, 20 stk vindmøller à 3 MW Maksimumsalternativet gir vare- og tjenesteleveranser som øker omtrent proposjonalt med antall vindmøller, og således utgjør rundt 155% av virkningene av 13 stk 3 MW vindmøller som beregnet ovenfor. Sysselsettingsvirkningene av maksimumsalternativet blir dermed også rundt 155% av virkningene som er beregnet for 3MW anlegget ovenfor, både på nasjonalt og regionalt nivå. Det samme gjelder også for sysselsettingseffektene i driftsfasen. 4.3 Sysselsettingsvirkninger i driftsfasen Drift av Tysvær vindpark krever isolert sett en direkte arbeidsinnsats på bare 1 årsverk I tillegg kommer imidlertid sysselsettingsvirkninger som følger av vare- og tjenesteleveranser til driften, grunnleie, og økt kommunal aktivitet som følge av eiendomsskatt fra vindmølleparken. Samlede nasjonale sysselsettingsvirkninger som følge av driften av vindmølleparken framgår av tabell 4.5. Tabell 4.5: Beregnede årlige nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger, inkl direkte ansatte i vindmparken fordelt på type virkning. Årsverk Nasjonalt Regionalt Direkte produksjonsvirkninger 8 5 Indirekte produksjonsvirkninger 4 2 Konsumvirkninger 5 4 Totalt Det framgår av tabellen at direkte nasjonale sysselsettingsvirkninger er beregnet til 8 årsverk. Indirekte sysselsettingsvirkninger hos underleverandører er beregnet til 4 årsverk, mens konsumvirkningene utgjør 5 årsverk i tillegg. Til sammen gir dette beregnede sysselsettingsvirkninger utbyggingen på 17 årsverk.

33 Tysvær vindpark 31 Tabell 4.6: Beregnede årlige nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger, inkl direkte ansatte i vindparken fordelt på type næring. Årsverk Nasjonalt Regionalt Industriproduksjon 2 0 Forretningsmessig tjenesteyting 1 0 Kraft- og vannforsyning (vindmøllepark) 1 1 Bygg- og anleggvirksomhet 2 1 Transport 2 1 Varehandel, hotell, restaurantvirksomhet 2 1 Kommunal tjenesteyting 4 3 Totalt 12 7 En fordeling av direkte og indirekte produksjonsvirkninger av utbyggingen på hovednæring er vist i tabell 4.6. Samlet utgjør de nasjonale virkningene 12 årsverk. Merk at konsumvirkningene her ikke er med. Det framgår av tabellen at størst aktivitetsøkning ventes å finne sted innenfor kommunal tjenesteyting, som følge av økt eiendomsskatt.. Resten fordeler seg forholdsvis jamnt på en rekke andre næringer. Det understrekes at tallene er usikre. Det framgår av tabell 4.4 at direkte regionale sysselsettingsvirkninger av drift av anlegget er beregnet til 5 årsverk. Indirekte sysselsettingsvirkninger hos underleverandører er beregnet til 2 årsverk, mens konsumvirkningene utgjør 4 årsverk i tillegg. Til sammen gir dette beregnede sysselsettingsvirkninger utbyggingen på 11 årsverk En fordeling av direkte og indirekte produksjonsvirkninger av utbyggingen på hovednæring er vist i tabell 4.6. Samlet utgjør de regionale virkningene 7 årsverk. Merk at konsumvirkningene kommer i tillegg med rundt 4 årsverk. Driften av selve vindparken gir i størrelsesorden 1 årsverk. Størst aktivitetsøkning får ellers kommunal tjenesteyting med 3 årsverk, i hovedsak som følge av økt eiendomsskatt. De øvrige produksjonsvirkningene fordeler seg på andre næringer. Storparten av de regionale virkningene ventes å komme lokalt i Tysvær kommune. R4840.EHO