Utbygging og drift av Dagny og Eirin

Transkript

1 Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Dagny og Eirin Samfunnsmessige virkninger RAPPORT

2 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapport nr.: 7658 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Utbygging og drift av Dagny og Eirin, Samfunnsmessige virkninger Erik Holmelin Kaare Granheim Dato: 7. juli

3 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser Innhold SAMMENDRAG 7 1 UTBYGGINGSPLANER FOR DAGNY OG EIRIN UTBYGGINGSLØSNINGER INVESTERINGSKOSTNADER OG DRIFTSKOSTNADER PROBLEMSTILLINGER I DEN SAMFUNNSMESSIGE ANALYSEN 13 2 SAMFUNNSMESSIG LØNNSOMHET VED UTBYGGING OG DRIFT INNTEKTER AV PETROLEUMSPRODUKSJONEN PÅ DAGNY OG EIRIN Inntekter av produksjonen på Dagny Inntekter av produksjonen på Eirin KOSTNADER VED PETROLEUMSPRODUKSJONEN PÅ DAGNY OG EIRIN Kostnadene ved produksjonen på Dagny Kostnader ved produksjonen på Eirin NETTO KONTANTSTRØM FRA DAGNY OG EIRIN Netto kontantstrøm fra Dagny Netto kontantstrøm fra Eirin SAMFUNNSMESSIG LØNNSOMHET VED DAGNY OG EIRIN Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift av Dagny Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift av Eirin 20 3 VIRKNINGER FOR INVESTERINGSNIVÅET PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 22 4 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL UTBYGGING OG DRIFT BEREGNING AV NORSK VERDISKAPNING I VARE- OG TJENESTELEVERANSER FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN NORSK VERDISKAPING I VARE- OG TJENESTELEVERANSENE TIL DAGNY Norsk verdiskapning i utbyggingsfasen Beregnede norske vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Norsk verdiskapning i vare og tjenesteleveranser til drift av Dagny Nærmere om norsk verdiskapning i driftsfasen NORSK VERDISKAPNING I VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL EIRIN Beregning av norske leveranseandeler Beregnede norske vare og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Norsk verdiskapning i vare og tjenesteleveranser til drift av Eirin 32 5 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV DAGNY OG EIRIN BEREGNINGSMETODIKK NASJONALE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV DAGNY Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Nasjonale sysselsettingsvirkninger av Dagny i driftsfasen NASJONALE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV EIRIN Sysselsettingsvirkninger av Eirin i utbyggingsfasen Sysselsettingsvirkninger av Eirin i driftsfasen 38 REFERANSER

4 4

5 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Statoil Petroleum AS for å utrede samfunnsmessige virkninger av utbygging og drift av petroleumsfeltene Dagny og Eirin, som ligger ute i Nordsjøen på rundt 120 m havdyp rundt 30 km nordvest for Sleipner A plattformen. De to petroleumsfeltene vil bli bygget ut sammen gjennom en felles integrert utbyggingsløsning. Konsekvensene av utbygging og drift ønskes imidlertid presentert for hvert felt separat. Konsekvensutredningen for Dagny og Eirin tar utgangspunkt i en beregning av samfunnsmessig lønnsomhet av de to prosjektene, basert på inntektstall og kostnadsberegninger fra Statoil. En ser videre på utbyggingsprosjektenes innvirkning på investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel i utbyggingsperioden. Deretter beregnes norsk verdiskapning i vare- og tjenesteleveransene til prosjektene, både i utbyggingsfasen og driftsfasen, og hvilke sysselsettingsvirkninger disse leveransene ventes å gi for norsk næringsliv. Agenda Kaupang AS sender med dette ut en sluttrapport fra prosjektet. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin, i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur Forstrøm, med førstnevnte som prosjektleder. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Høvik, 7. juli Agenda Kaupang AS

6 6

7 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser Sammendrag Utbyggingsløsning for Dagny og Eirin Dagny er et middelsstort olje- og gassfelt i den midtre del av Nordsjøen, rundt 30 km nordvest for Sleipner. Feltet planlegges utbygget sammen med det mindre gassfeltet Eirin, som ligger rundt 9 km nordvest for Dagny. Utvinnbare reserver i Dagny og Eirin er tilsammen beregnet til rundt 50 millioner Sm 3 (standardkubikkmeter) oljeekvivalenter. Dagny planlegges utbygget med en prosesseringsplattform med stålunderstell, plassert på Dagny-feltet på rundt 120 meters dyp. Plattformen vil ha en boligmodul med plass til ca. 70 personer, 20 brønnslisser for plattformkomplettering av brønner og utstyr for tre-trinns separasjon av olje og gass. Olje planlegges lagret i et fast forankret lagerskip, en FSO, for eksport med skytteltankere. Rik gass føres gjennom en rørledning på havbunnen til Sleipner A, for videre separering og eksport derfra. I første borekampanje planlegges det boret 13 brønner på Dagny. Det er likevel antatt at alle brønnslissene vil bli benyttet i løpet av feltets levetid. Eirin planlegges utbygget med en standard 4-slissers bunnramme med 2 havbunnskompletterte gassbrønner, koblet opp mot Dagny gjennom en gassrørledning og en styringskabel på havbunnen. Samlede investeringer i Dagny og Eirin er beregnet til rundt 29 mrd 2011-kr, hvorav nær 26 milliarder kr på Dagny og vel 3 milliarder 2011-kr på Eirin. I tillegg kommer fjerningskostnader ved produksjonsslutt. Investeringene er i hovedsak fordelt over sju år i perioden Årlige driftskostnader er beregnet til ca mill 2011-kr for Dagny, og litt under 100 mill 2011-kr for Eirin. I tillegg kommer avgifter til staten og tariffkostnader for prosessering transport av petroleum. Driftsbemanning og behov for landbasert driftsstøtte Driftsbemanningen på Dagny vil være på rundt 60 personer fordelt på tre skift. Driftsbemanningen på FSOen vil være ca. 40 personer på tre skift. Drift av Dagny og Eirin planlegges med landbasert driftsstøtte i Stavanger på til sammen rundt 50 personer. Samfunnsmessig lønnsomhet for Dagny og Eirin Samlet inntekt av produksjonen på Dagny er beregnet til om lag 104 milliarder kr over 18 år, fordelt med 51 milliarder kr på olje, 41 milliarder kr på gass og 11 milliarder 2011-kr på NGL. I tillegg kommer prosessinntekter fra Eirin med ca.1 milliard 2011-kr. Samlet produksjonsinntekt fra Eirin er beregnet til vel 23 milliarder 2011-kr, fordelt med nær 1 milliard kr på olje, vel 20 milliarder kr på gass og nær 2 milliarder 2011-kr på NGL. Samlede kostnader til investering og drift av Dagny er beregnet til omlag 62 milliarder 2011-kr. Av dette er nær 26 milliarder kr investeringskostnader, vel 13 milliarder kr er kostnader til drift av feltinstallasjoner og rør, vel 16 milliarder er tariff- og prosesseringskostnader, nær 4 milliarder kr er kostnader til fjerning av installasjonene, mens resten, nær 3 milliarder 2011-kr, er Dagnys andel av kostnadene for å opprettholde drift på Sleipner A utover plattformens normale driftsperiode. Samlede kostnader ved produksjonen på Eirin er beregnet til vel 8 milliarder 2011-kr, i hovedsak tariff- og prosesseringskostnader

8 Trekker man kostnadene fra inntektene år for år i hele perioden, framkommer en netto kontantstrøm fra prosjektet. Til sammen er denne beregnet til nær 43 milliarder kr i perioden for Dagny og vel 11 milliarder 2011-kr for Eirin. Også etter at alle kostnader er trukket fra er det dermed store inntekter for det norske samfunn av å bygge ut Dagny og Eirin. Den samfunnsmessige lønnsomheten av et investeringsprosjekt uttrykkes gjerne i form av en nåverdibetraktning, der framtidige inntekter og utgifter ved prosjektet neddiskonteres til beslutningstidspunktet og sammenliknes. For beregning av nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader, benyttes en samfunnsmessig kalkulasjonsrente på 6 %. Dersom nåverdien ved en slik diskonteringsrente er positivt, er investeringsprosjektet samfunnsmessig lønnsomt og bør gjennomføres. For Dagny er nåverdien ved 6 % kalkulasjonsrente beregnet til nær 20 milliarder kr. Denne fordeler seg med vel 70 % på staten i form av skatter og avgifter, mens nær 30 % tilfaller oljeselskapene som deltar i prosjektet. Etter vanlige kriterier er dermed utbygging av Dagny helt klart samfunnsmessig lønnsomt. Det samme gjelder for Eirin som har en beregnet samfunnsmessig nåverdi på nær 7 milliarder 2011-kr, hvorav 74 % tilfaller staten, og resten de oljeselskapene som deltar i prosjektet. Virkninger for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel Av hensyn til norsk offshorerettet næringsliv ønsker norske myndigheter å holde investeringsnivået på kontinentalsokkelen så jevnt som mulig. Investeringsnivået har de senere vært økende, fra 98 milliarder 2011-kr i 2010, til 118 milliarder kr i 2011 og ventes i år å komme opp i nær 130 milliarder 2011-kr. I de nærmeste årene framover ventes investeringsnivået å øke ytterligere til rundt 140 milliarder 2011-kr pr år. Dette kan komme til å presse kapasiteten betydelig i flere offshorerettede næringer, selv om denne kapasiteten er økende og ganske fleksibel. Investeringene i Dagny og Eirin er på over 16 mrd kr i perioden , men hever likevel bare investeringsnivået i norsk petroleumsvirksomhet med 3-4 % i perioden. Investeringene i Eirin på vel 2 milliarder kr i samme periode blir helt marginal i denne sammenheng. Dagny og Eirin gir dermed ikke noen stor økning i investeringsnivået i norsk petroleumsvirksomhet, så det er ingen grunn til å tro at de ikke kan innpasses uten større problemer. Vare- og tjenesteleveranser til Dagny og Eirin Med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, har en i samarbeid med Statoils prosjektledelse vurdert norsk næringslivs muligheter til å delta med vare- og tjenesteleveranser til Dagny og Eirin i investeringsfasen og i driftsfasen. Det er særlig norsk verdiskapning i disse leveransene en er interessert i å beregne, fordi det er verdiskapningen som gir sysselsettingseffekter i det norske samfunn. I investeringsfasen viser beregningene en forventet verdiskapning i norske vare- og tjenesteleveranser til utbygging av Dagny på nær 16 milliarder 2011-kr, eller rundt 55 % av totalinvesteringen, i hovedsak fordelt over sju år i perioden I driftsfasen ventes det meste av verdiskapningen i leveransene til Dagny å tilfalle norsk næringsliv. Bare noen reservedeler og en del vedlikeholdstjenester mv. kjøpes inn i utlandet. Samlet ventes en norsk verdiskapning til drift av Dagny i et normalår på nær 750 mill 2011-kr. Dette gir en norsk andel av driftsleveransene på rundt 74 %. 8

9 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser For Eirin viser tilsvarende beregninger en norsk verdiskapning i investeringsfasen på nær 3 milliarder 2011-kr eller 68 % av investeringene, fordelt over fire år i perioden i driftsfasen ventes en norsk verdiskapning på rundt 75 mill 2011-kr pr år, eller 83 % av de samlede driftskostnadene for Eirin. Sysselsettingsvirkninger av Dagny og Eirin For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbygging og drift av Dagny og Eirin, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. Modellen tar utgangspunkt i beregnede vare- og tjenesteleveranser fra norsk næringsliv, fordelt på næring og år. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk næringsliv som følge av disse leveransene, og videre konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v. Til sammen gir dette prosjektets sysselsettingsvirkninger. Det gjøres oppmerksom på at slike beregninger inneholder usikkerhet. For Dagny viser beregningen nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen på årsverk, i hovedsak fordelt over sju år i perioden De nasjonale sysselsettingsvirkningene fordeler seg omtrent jevnt mellom direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter til utbyggingsprosjektet, indirekte produksjonsvirkninger i deres norske underleverandørbedrifter og konsumvirkninger. Drift av Dagny er beregnet til å gi en sysselsettingseffekt på vel 600 årsverk, hvorav vel 110 årsverk i direkte produksjonsvirkninger i oljevirksomhet, dels offshore, og dels i landbasert støtte. Transport og forretningsmessig tjenesteyting er ellers de næringene som får de største sysselsettingseffektene av drift av Dagny. For Eirin viser beregningene nasjonale sysselsettingseffekter i utbyggingsfasen på rundt årsverk, i hovedsak fordelt over fire år i perioden De beregnede sysselsettingsvirkningene fordeler seg forholdsvis jevnt mellom direkte produksjonsvirkninger i norske leverandørbedrifter, indirekte virkninger hos deres norske underleverandører og konsumvirkninger. I driftsfasen venter en i et normalår en sysselsettingseffekt fra drift av Eirin på vel 90 årsverk, særlig innenfor transport og forretningsmessig tjenesteyting

10 10

11 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser 1 Utbyggingsplaner for Dagny og Eirin 1.1 Utbyggingsløsninger Dagny er et kombinert olje og gassfelt som ligger i midtre del av Nordsjøen på rundt 120 m dyp, 30 km nordvest for Sleipner A plattformen. Dagny planlegges utbygget sammen med Eirin, som er et mindre gassfelt som ligger rundt 9 km nordvest for Dagny. Utvinnbare petroleumsreserver i Dagny og Eirin til sammen er foreløpig beregnet til rundt 50 mill Sm 3 (standardkubikkmeter) oljeekvivalenter. Dagny planlegges utbygget med en sentralt plassert produksjonsplattform med stålunderstell, som står på havbunnen på rundt 120 meters dyp. (Ref. i ). Plattformdekket har en boligmodul med plass til rundt 70 personer. Dekket er videre utstyrt med 20 brønnslisser for plattformkomplettering av brønner, og et tre trinns prosessanlegg for produksjon av rik gass og stabilisert olje. Det planlegges i første omgang boret 8 oljeprodusenter og 5 gassprodusenter/-injektorer på Dagny, men det er plass til inntil 20 brønner, som alle trolig vil bli benyttet i løpet av feltets levetid. Brønnene bores ved hjelp av en oppjekkbar boreplattform. Produsert rik gass fra Dagny føres gjennom en ny rørledning på havbunnen rundt 30 km sørøstover til Sleipner A plattformen for videre prosessering og eksport derfra. Stabilisert olje lagres i et flytende lagerskip, en FSO (Floating Storage and Offloading), som ligger fast forankret på feltet nær produksjonsplattformen. Fra lagerskipet skjer videre eksport av olje med skytteltankere. Eirin planlegges bygget ut med en standard fireslissers bunnramme og to havbunnkompletterte produksjonsbrønner for gass. Bunnrammen vil bli knyttet opp mot Dagny gjennom en rørledning og en navlestreng på havbunnen. Boringen vil foregå ved hjelp av en flytende borerigg. Figur 1.1: Utbyggingskonsept for Dagny og Eirin. Plattformen helt til høyre er Sleipner A

12 Et bilde av utbyggingsløsningen for Dagny og Eirin er vist i figur 1.1. Her framgår også den eksisterende Sleipner A plattformen helt til høyre i figuren. Dagny ventes å fungere som et produksjonssenter for områdene rundt. Det legges derfor opp til å kunne fase inn flere mindre petroleumsfelt i området etter hvert. Kraftforsyningen på Dagny vil i utgangspunktet være basert på gass- og/eller kombinerte gass- og dieseldrevne turbiner. Plattformen vil imidlertid bli forberedt for senere konvertering til elektrisk kraft fra land, dersom nødvendig infrastruktur for kraftforsyning fra land blir bygget ut, i forbindelse med utbygging av andre felt i området. 1.2 Investeringskostnader og driftskostnader Oppstart av produksjonen på Dagny og Eirin ventes å skje i slutten av 2016, etter nær fire års byggetid. Boring av brønner vil imidlertid pågå i ytterligere tre år. Nødvendige investeringer til utbygging av Dagny og Eirin, med tilhørende eksportløsninger for olje og gass, framgår av tabell 1.1.(Ref. ii ). Millioner 2011-kr Dagny Eirin Figur 1.1. Investeringer i Dagny og Eirin fordelt over tid. Mill 2011-kr En ser av tabellen at investeringene summerer seg opp til vel 29 milliarder 2011-kr, i hovedsak fordelt over sju år i perioden Investeringene fordeler seg med nær 26 milliarder kr på Dagny og vel 3 milliarder 2011-kr på Eirin. I tillegg kommer fjerningskostnader på vel 3,5 milliarder 2011-kr for installasjonene på Dagny og 0,4 milliarder 2011-kr for installasjonene på Eirin. Nedstenging og fjerning ventes foreløpig å skje i 2033/34, men her kan det skje forskyvninger gjennom innfasing av nye tilleggsressurser underveis. Drift av Dagny og Eirin er i et normalår beregnet til å koste 1090 millioner 2011-kr, fordelt med vel 1000 millioner 2011-kr på Dagny og nær 100 millioner 2011-kr på Eirin (Ref. iii ). I tillegg kommer offentlige avgifter og tariffkostnader for transport og prosessering av gass. Driftsbemanningen på Dagny-plattformen vil være på rundt 60 personer, fordelt på tre skift med 20 personer hver. I tillegg kommer innleid vedlikeholdspersonell. I perioder med revisjonsstans eller større modifikasjonsarbeider, kan overnattingskapasiteten på plattformen bli utnyttet fullt ut. 12

13 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser 1.3 Problemstillinger i den samfunnsmessige analysen Problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende: Hvilken samfunnsmessig lønnsomhet gir utbygging og drift av Dagny og Eirin, og hvordan fordeler gevinsten seg på staten og oljeselskapene Hvilke virkninger har utbygging av Dagny og Eirin for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel og arbeidskraftbehovet i offshoresektoren Hvilke vare- og tjenesteleveranser vil utbygging og drift av Dagny og Eirin gi for norsk næringsliv Hvilke nasjonale sysselsettingseffekter vil utbygging og drift av Dagny og Eirin gi Disse problemstillingene vil bli belyst nedenfor

14 2 Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift 2.1 Inntekter av petroleumsproduksjonen på Dagny og Eirin Inntekter av produksjonen på Dagny De utvinnbare petroleumsressursene på Dagny og Eirin er til sammen anslått til rundt 50 millioner Sm 3 (standardkubikkmeter) oljeekvivalenter. For det norske samfunn representerer disse petroleumsressursene betydelige verdier. For å beregne de samlede inntektene fra henholdsvis Dagny og Eirin, har en tatt utgangspunkt i den planlagte produksjonsprofilen for de to feltene, og lagt inn forsiktige forutsetninger om framtidig dollarkurs og framtidige salgspriser for olje og gass. Basert på dette, får en samlede inntekter av produksjonen på Dagny og Eirin som vist i figur 2.1 for Dagny og figur 2.2 for Eirin (Ref. iv ). En gjør oppmerksom på at både produksjonsvolumer og priser her er usikre. Særlig gjelder dette prisforventningene Millioner kroner Prosessinntekter NGL Gass Olje Årstall Figur 2.1: Inntekter fra produksjonen på Dagny fordelt over tid. Mill 2011-kr Det framgår av figur 2.1 at forventede salgsinntekter fra Dagny, øker raskt fra produksjonsstart mot slutten av 2016, til en topp på vel 12 milliarder kr allerede i Deretter faller salgsinntektene gradvis fram til planlagt stenging av feltet i Her kan imidlertid ny produksjonsteknologi og innfasing av tilleggsreserver andre felt i området rundt endre bildet underveis. Samlet inntekt av produksjonen på Dagny er beregnet til nær 104 milliarder 2011-kr over 18 år, fordelt med nær 51 milliarder kr på olje, vel 41 milliarder kr på gass og nær 11 milliarder 2011-kr på NGL. I tillegg kommer prosessinntekter fra Eirin med nær 1 milliard 2011-kr. 14

15 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser Inntekter av produksjonen på Eirin Samlede inntekter av produksjonen på Eirin, framgår av figur Millioner kroner NGL Gass Kondensat Olje Årstall Figur 2.2: Inntekter fra produksjonen på Eirin fordelt over tid. Mill 2011-kr En ser av figur 2.2 at inntektene fra produksjonen på Eirin øker meget raskt fra produksjonsstart i 2016 til en topp på rundt 3,8 milliarder 2011-kr allerede i Deretter avtar inntektene relativt raskt de første årene, før inntektsstrømmen flater ut fram mot planlagt nedstengning av feltet i Samlet produksjonsinntekt fra Eirin er beregnet til vel 23 milliarder 2011-kr, fordelt med nær 1 milliard kr på olje, 20,5 milliarder kr på gass og 1,5 milliarder 2011-kr på NGL. En ser av ellers av figuren at fordelingen av produksjonsinntektene på olje og gass er helt annerledes enn på Dagny. Mens Dagny er et kombinert olje og gassfelt med omtrent like store inntekter fra olje og gass/ngl, er Eirin nesten et rent gassfelt, der gassinntektene dominerer inntektsstrømmen fullstendig. 2.2 Kostnader ved petroleumsproduksjonen på Dagny og Eirin Kostnadene ved produksjonen på Dagny Kostnadene ved petroleumsproduksjonen på Dagny består dels i investeringskostnader til produksjonsplattform, FSO-en, brønner og rørledninger, og dels av kostnader til drift av disse installasjonene. I tillegg vil det påløpe tariffkostnader for bruk av produksjonsanlegget på Sleipner A og for gass- og NGL transport. Et bilde av kostnadssiden av prosjektet framgår av figur 2.3. Figur 2.3 viser det samlede kostnadsbildet for Dagny prosjektet i henhold til Statoils beregninger. NO x -avgift, arealavgift og CO 2 -avgift til staten er trukket ut. For oljeselskapene framstår disse avgiftene på linje med andre driftskostnader, og bidrar til å begrense utslipp av miljøskadelige gasser. For staten og samfunnet er dette imidlertid inntekter på linje med vanlige skatter, og skal trekkes ut av en samfunnsmessig analyse

16 Investeringer OPEX, tariffkostnader mv. Fjerningskostnader Millioner kroner Årstall Figur 2.3: Investerings- og driftskostnader ved produksjonen på Dagny. Mill kr. Det framgår av figuren at investeringskostnadene er det helt dominerende kostnadselementet de første sju årene. Fra år 2020 overtar driftskostnader og tariff/prosesseringskostnader mv. denne rollen. Inkludert i disse kostnadene er også Dagnys andel av kostnadene for å opprettholde drift på Sleipner A utover normal nedstengningstid for denne plattformen. Flere felt som er knyttet opp mot Sleipner A deler på disse kostnadene. Samlede kostnader til investering og drift av Dagny i tidsrommet er beregnet til omlag 62 milliarder 2011-kr. Av dette er nær 26 milliarder kr investeringskostnader, nær 33 milliarder kr er kostnader til drift, tariff- og prosesseringskostnader og andel drift Sleipner A, mens de resterende 3,5 milliarder kr er kostnader til fjerning av installasjonene ved produksjonsslutt. Avgifter til staten på nær 1 milliard 2011-kr er da trukket ut Kostnader ved produksjonen på Eirin De samlede kostnadene ved produksjonen på Eirin i perioden , framgår av figur 2.4. En ser av figur 2.4 at investeringskostnadene dominerer kostnadsbildet på Eirin i investeringsfasen fra Deretter overtar tariff- og prosesseringskostnadene mv. denne rollen fram til planlagt nedstengning av produksjonen på Eirin i Samlede kostnader ved produksjonen på Eirin er beregnet til vel 12 milliarder 2011-kr. Disse kostnadene fordeler seg med 3,7 milliarder 2011-kr i investeringer, 7,9 milliarder kr på driftskostnader, tariffkostnader og andel drift Sleipner A, og 0,4 milliarder 2011-kr til fjerning av installasjonene i

17 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser Millioner kroner Investeringer OPEX,tariffkostnader mv. Fjerningskostnader Årstall Figur 2.4: Investerings- og driftskostnader ved produksjonen på Eirin. Mill kr. 2.3 Netto kontantstrøm fra Dagny og Eirin Netto kontantstrøm fra Dagny Kombinerer en det samlede inntektsbildet for Dagny i figur 2.1 med kostnadsbildet i figur 2.3, får en et bilde av netto kontantstrøm fra Dagny som vist i figur Millioner kroner Netto kontantstrøm selskaper Skatter Avgifter Årstall Figur 2.5: Netto kontantstrøm fra Dagny fordelt over år. Mill 2011-kr Figur 2.5 viser netto kontantstrøm fra Dagny år for år i perioden En ser også oppdelingen av denne kontantstrømmen på henholdsvis diverse avgifter (knapt synlig), skatter til staten, og netto kontantstrøm til oljeselskapene som deltar i prosjektet Det framgår av figuren at netto kontantstrøm fra Dagny naturlig nok er negativ i investeringsfasen I 2017 snur dette til en positiv kontantstrøm på rundt

18 3,7 milliarder kr, som øker til rundt 8,7 milliarder 2011-kr i Kontantstrømmen avtar deretter langsomt mot null fram til planlagt nedstengning av feltet i Deretter blir den igjen negativ som følge av fjerning av feltinstallasjonene. Samlet gir dette en netto kontantstrøm fra Dagny på rundt 42,9 milliarder 2011-kr i perioden Også etter at alle kostnader er trukket fra er det dermed store inntekter for det norske samfunn av å investere i Dagny. Netto kontantstrøm fordeler seg som vist i figur 2.6 med 0,9 milliarder 2011-kr i avgifter til staten, 28,6 milliarder kr i selskapsskatt til staten, og nær 13,4 milliarder 2011-kr til oljeselskapene som deltar i prosjektet Avgifter Skatter Netto kontantstrøm selskaper Figur 2.6 Netto kontantstrøm fra Dagny fordelt på mottakere. Mill 2011-kr Netto kontantstrøm fra Eirin Kombinerer en det samlede inntektsbildet for Eirin i figur 2.2 med kostnadsbildet i figur 2.4, får en et bilde av netto kontantstrøm fra Eirin som vist i figur Millioner kroner Netto kontantstrøm selskaper Skatter Avgifter Årstall Figur 2.7: Netto kontantstrøm fra Eirin fordelt over år. Mill 2011-kr 18

19 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser En ser av figur 2.7 at netto kontantstrøm fra Eirin er negativ i investeringsfasen Ved overgang til driftsfasen blir netto kontantstrøm positiv, og når sin topp allerede i 2017, med rundt 3,1 milliarder 2011-kr. Deretter avtar netto kontantstrøm gradvis fram til planlagt nedstenging av feltet i 2032 i 2033 blir netto kontantstrøm igjen negativ i forbindelse med fjerning av feltinstallasjonene. Samlet netto kontantstrøm fra Eirin er beregnet til rundt 11,5 milliarder 2011-kr i perioden Denne netto kontantstrømmen fordeler seg på mottakere som vist i figur Avgifter Skatter Netto kontantstrøm selskaper Figur 2.8 Netto kontantstrøm fra Eirin, fordelt på mottakere. Mill 2011-kr En ser av figur 2.8 at netto kontantstrøm fra Eirin fordeler seg med vel 0,5 milliarder 2011-kr på avgifter til staten, nær 8,0 milliarder kr på skatter til staten og nær 3,0 milliarder 2011-kr på de oljeselskapene som deltar i prosjektet. 2.4 Samfunnsmessig lønnsomhet ved Dagny og Eirin Den samfunnsmessige lønnsomheten av et investeringsprosjekt uttrykkes gjerne i form av en nåverdibetraktning, der framtidige inntekter og utgifter ved prosjektet neddiskonteres til beslutningstidspunktet og sammenliknes. For beregning av nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader, benyttes en samfunnsmessig kalkulasjonsrente som i prinsippet skal være lik for alle investeringsprosjekter samfunnet engasjerer seg i. Den samfunnsmessige kalkulasjonsrenten (realrenten) er av Finansdepartementet fastsatt til 4 % pluss en risikopremie som for oljeprosjekter er fastsatt til 2 %. Denne kalkulasjonsrenten er ment å skulle uttrykke det realavkastningskrav samfunnet har for framtidige inntekter av de økonomiske ressurser man i dag benytter som investeringer i prosjektet. Beslutningskriteriet for å investere i prosjektet blir da i prinsippet enkelt: Dersom nåverdien av framtidige inntekter og kostnader ved 6 % kalkulasjonsrente er positiv, bør samfunnet bruke økonomiske ressurser på å investere i prosjektet. Dersom nåverdien ved en slik kalkulasjonsrente er negativ, bør man la det være. Ved å neddiskontere netto nåverdi med 6 % kalkulasjonsrente kan man dermed avgjøre om prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke

20 2.4.1 Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift av Dagny Nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader ved utbygging og drift av Dagny, det en i figur 2.6 har kalt netto kontantstrøm, er beregnet til 19,9 milliarder 2009-kr inklusive avgifter. Etter vanlige beregningskriterier er dermed utbygging av Dagny klart samfunnsmessig lønnsomt Avgifter Skatter Netto kontantstrøm selskaper Figur 2.9: Fordeling av nåverdi av netto kontantstrøm fra Dagny på mottakere. Mill 2011-kr Fordelingen av nåverdien av netto kontantstrøm på henholdsvis avgifter til staten, selskapsskatt til staten og på oljeselskapene, framgår av figur 2.9. En ser av figuren at størsteparten av den totale nåverdien tilfaller staten. Selskapsskatt fra oljeselskapene utgjør alene13,6 milliarder 2011-kr eller 68 % av den samfunnsmessige nåverdien. I tillegg tar staten inn 0,6 milliarder 2011-kr i avgifter, slik at statens samlede andel kommer opp i 14,2 milliarder 2011-kr eller 71 % av total nåverdi i prosjektet. De øvrige 5,7 milliarder 2011-kr, eller 29 %, tilfaller oljeselskapene Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift av Eirin Nåverdien av netto kontantstrøm fra Eirin fordelt på mottakere, framgår av figur Avgifter Skatter Netto kontantstrøm selskaper Figur 2.10: Fordeling av nåverdi av netto kontantstrøm fra Eirin på mottakere. Mill 2011-kr 20

21 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser En ser av figur 2.10 at netto kontantstrøm fra Eirin-feltet, med 6 % samfunnsmessig kalkulasjonsrente, er beregnet til rundt 6,6 milliarder 2011-kr. Etter vanlige beregningskriterier er dermed utbygging av Eirin klart samfunnsmessig lønnsomt. Nåverdien av prosjektet fordeler seg som en ser av figuren med rundt 0,3 milliarder 2011-kr i avgifter til staten, rundt 4,6 milliarder kr i skatter til staten, og de resterende 1,7 milliarder 2011-kr på de oljeselskapene som deltar i prosjektet. Samlet tilfaller dermed rundt 74 % av nåverdien den norske stat, mens deltakende oljeselskaper i Eirin-prosjektet deler resten

22 3 Virkninger for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel En oversikt over gjennomførte og planlagte investeringer i norsk petroleumsvirksomhet i perioden er vist i figur 3.1. Figuren er basert på Olje- og energidepartementets hefte Fakta 2012, og omfatter investeringer i feltinstallasjoner, landanlegg og rørledninger. Letekostnader inngår ikke, da det ikke foreligger offisielle prognoser for denne aktiviteten. Letekostnadene varierer noe over tid, men har de siste årene ligget på et nivå rundt 25 mrd 2011-kr pr år. 160,0 140,0 120,0 Eirin Dagny Ikke vedtatte investeringer Vedtatte investeringer Milliarder 2011-kr 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Figur 3.1 Investeringer på norsk sokkel. Milliarder 2011 kroner En ser av figur 3.1 at investeringene i norsk petroleumsvirksomhet har gått i bølger, men generelt vist en økende tendens gjennom mesteparten av 2000-tallet. Fra et nivå på 62 mrd 2011-kr i 2000, falt investeringsnivået til 60 mrd 2011-kr i 2002, før det igjen økte gradvis til 89 mrd 2011-kr i 2005 og videre til 114 mrd 2011-kr i I 2010 gikk investeringsnivået noe ned igjen til rundt 98 mrd 2011-kr, før det igjen økte til 118 mrd 2011-kr i Forventet utvikling i investeringsnivået framover i henhold til OEDs prognose framgår videre av figur 3.1 Prognosene er basert på oljeselskapenes rapporteringer til Revidert Nasjonalbudsjett høsten En ser at investeringer i vedtatte felt, landanlegg og rørledninger ventes å øke videre i 2012 til 129 mrd 2011-kr. Deretter ventes vedtatte investeringer å falle til 102 mrd kr i 2013, 82 mrd kr i 2014 og videre til 53 mrd kr i 2015, etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Planlagte investeringer i prosjekter som ennå ikke var vedtatt høsten 2011, herunder Dagny og Eirin, ventes imidlertid godt og vel å hindre denne nedgangen, og sørge for at investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel øker videre til 141 mrd 2011-kr i 2012, og holder seg over 140 mrd kr helt fram til Det understrekes imidlertid at prognosen inneholder betydelig usikkerhet, særlig med hensyn til tidsinnfasing av utbyggingsprosjekter. 22

23 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser Investeringene i Dagny og Eirin kommer som en del av ikke vedtatte prosjekter, med henholdsvis 10,3 mrd 2011-kr for Dagny og 2,3 milliarder 2011-kr for Eirin i perioden Disse investeringene er markert med gult i figur 3.1 for Dagny og grønt (så vidt synlig) for Eirin. En ser av figuren at investeringene i Dagny utgjør 3-4 % av investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel i perioden , og dermed har en viss betydning for dette. Investeringene i Eirin blir mer marginale i denne sammenheng. De resterende 15,3 mrd 2011-kr i investeringer i Dagny og 1,5 milliarder 2011-kr for Eirin kommer først i 2016 eller senere, og er derfor ikke med i figuren. Noe fastlagt politisk mål for investeringsaktivitetene på norsk kontinentalsokkel foreligger ikke, men myndighetene ønsker generelt å holde et så jevnt investeringsnivå som mulig, av hensyn til aktivitetsnivået og sysselsettingen i norsk offshorerettet næringsliv, og av hensyn til temperaturen i norsk økonomi som helhet. Kapasiteten i norsk offshorerettet næringsliv er ganske fleksibel, og har de siste årene vært tilpasset et investeringsnivå på noe over 100 milliarder 2011-kr, med normale norske andeler av vare- og tjenesteleveransene på rundt 55 %. Blir investeringsnivået betydelig høyere enn dette, vil kapasiteten i norsk offshorerettet næringsliv kunne bli presset, særlig innenfor prosjektering, verkstedproduksjon og offshorerettet byggeog anleggsvirksomhet. Dette kan føre til at utbyggingsoppdrag blir utsatt, eller helt eller delvis går til utlandet, slik at norsk andel av verdiskapningen blir lavere enn vanlig. I tillegg kan riggmarkedet igjen komme inn i en periode der etterspørselen etter riggtjenester er langt større enn tilbudet, og prisnivået øker betydelig. For norsk offshorerettet næringsliv er større variasjoner i oppdragsmengden lite ønskelig. For lavt investeringsnivå gir gjerne oppsigelser og permitteringer som skaper usikkerhet, og bedriftene har vanskelig for å holde på den kjernekompetansen de har brukt mange år på å bygge opp. For høyt investeringsnivå fører gjerne til at utenlandske bedrifter kaprer nye markedsandeler. Nye utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel som kan opprettholde et investeringsnivå på noe over 100 mrd 2011-kr pr år, vil derfor vanligvis være gunstig for norsk offshorerettet næringsliv. Investeringene i Dagny og Eirin kommer som en ser i en periode der kapasiteten i norsk offshorerettet næringsliv kan bli betydelig presset dersom ikke noen større planlagte prosjekter blir utsatt. Særlig gjelder dette for offshoreverftene. Disse kan imidlertid øke kapasiteten betydelig gjennom bruk av utenlandsk arbeidskraft i Norge og gjennom delproduksjon i utlandet. Videre vil trolig riggmarkedet merke økt press, særlig for halvt nedsenkbare rigger. Imidlertid er kapasiteten i riggmarkedet våren 2012 i ferd med å øke gjennom innfasing av nye borerigger, og Statoil har allerede sikret seg riggkapasitet framover. Dessuten er boring på Dagny planlagt gjennomført ved hjelp av en oppjekkbar rigg, der presset i markedet ikke er like stort, mens det på Eirin bare skal bores to brønner med en halvt nedsenkbar rigg. Samlet er det derfor ingen grunn til å tro at ikke Dagny og Eirin prosjektene skal kunne gjennomføres etter planen uten større problemer

24 4 Vare- og tjenesteleveranser til utbygging og drift 4.1 Beregning av norsk verdiskapning i vare- og tjenesteleveranser Utbyggingen av Dagny og Eirin har en samlet kostnadsramme på vel 29 milliarder 2011-kr, ekslusive fjerningskostnader, hovedsakelig fordelt over 7 år i perioden En stor petroleumsutbygging som dette er viktig for norsk næringsliv, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser både i utbyggingsfasen og i driftsfasen, og skape verdifulle sysselsettingseffekter i det norske samfunn. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede norske andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektene både i investeringsfasen og i driftsfasen. En er her særlig opptatt av verdiskapningen fordi det er verdiskapningen og ikke kontraktsverdiene som gir sysselsettingseffekter og virkninger for norsk næringsliv. For å beregne verdiskapningen for norsk næringsliv, tar en utgangspunkt i kontraktsverdiene og trekker ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet, og eventuell produksjon som foregår utenlands. Omvendt ser en om det er verdiskapning i utenlandske kontrakter som faktisk foregår i Norge. Om kontraktor er registrert i Norge eller i utlandet spiller dermed ingen rolle. Det er norsk andel av verdiskapningen i kontraktene en forsøker å anslå. Utgangspunktet for vurdering av mulige leveranser fra norsk næringsliv, er erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av samme type. Slike prosjekter er imidlertid sjelden direkte sammenliknbare, og teknologien i petroleumssektoren er i rask utvikling, så leveransemulighetene må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Videre spiller markedsforholdene inn når det gjelder leverandørmønsteret. Det samme gjelder rammeavtaler som utbygger har inngått med leverandører av varer og tjenester. 4.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpnet for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv (Ref. v ) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen. Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over euro, ca 3 mill kr, og alle bygge- og anleggskontrakter over 5 mill euro, vel 37,5 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse innenfor petroleumssektoren skal gjennomføres, men har ikke krevd grunnleggende endringer i oljeselskapenes innkjøpsrutiner. Ved inngåelse av langsiktige rammekontrakter og større EPC-kontrakter ( Engineering, Procurement, Construction), vil Statoil Petroleum AS gå ut med informasjon om leveransemuligheter til norsk og internasjonalt næringsliv. En vil deretter gå ut med en internasjonal anbudskonkurranse, og velge de leverandørbedrifter, norske eller utenlandske, som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. Norsk næringsliv får gjennom denne anbudsprosedyren gode muligheter til å vise sin konkurransekraft i skarp internasjonal konkurranse. 24

25 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser 4.3 Norsk verdiskaping i vare- og tjenesteleveransene til Dagny Norsk verdiskapning i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av verdiskapningen i norske leveranser i utbyggingsfasen, er som nevnt ovenfor, erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av samme type. Ved vurdering av norske vare- og tjenesteleveranser har en i samarbeid med Statoils prosjektledelse delt opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdert norske leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. På dette grunnlag har en så for hver undergruppe anslått norske andeler av verdiskapningen i prosjektet. Det understrekes imidlertid at slike vurderinger nødvendigvis vil være usikre, siden alle større kontrakter settes ut på internasjonal anbudskonkurranse. Prosjektledelse og prosjektering Prosjektledelse Prosjektledelsen foretas internt i Statoil, og vil vanligvis være en ren norsk leveranse, med nær 100 % norsk andel av verdiskapningen. Prosjektering Prosjekteringsoppgavene vil trolig i all hovedsak bli foretatt av store norske prosjekteringsbedrifter med en norsk andel av tjenesteleveransene på nær 100 %. Det vil imidlertid kunne være en del utenlandsk arbeidskraft på prosjektet, og noen studier m.v. kan bli satt ut til utenlandske bedrifter, slik at norsk andel av verdiskapningen trolig samlet bare blir rundt 90 %. Plattform og prosessanlegg Fabrikasjon Fabrikasjon av plattformdekket kan skje ved et norsk offshoreverft, men kan også bli foretatt i utlandet, avhengig av norske offshoreverfts kapasitet og konkurransekraft i den aktuelle periode. Sannsynligheten for at fabrikasjonen skjer i Norge anslås til litt over 50 %. En fabrikasjon av dekket i Norge vil i hovedsak skje ved hjelp av norsk arbeidskraft, men en god del utenlandske arbeidere vil også trolig delta i byggearbeidene, slik at norsk andel av verdiskapningen ved bygging i Norge, bare blir rundt 90 %. Boligmodulen kan også bli produsert i Norge, men dette er langt fra sikkert.. Samlet gir dette en sannsynlighetsvurdert norsk andel av verdiskapningen i byggearbeidene på rundt 50 %. Innkjøp prosessutstyr m.v Dekksutrustningen på plattformen spenner over et vidt område fra store kompressorer og tungt prosessutstyr til mindre komponenter som kraner, branndører, livbåter og telekommunikasjonsutstyr. Kompressorene og mesteparten av prosessutstyret produseres ikke i Norge, og vil bli kjøpt inn fra utlandet. Etterprøving av slike byggeprosjekter viser imidlertid at en lang rekke mindre komponenter gjerne blir levert av norsk næringsliv, slik at norsk andel av verdiskapningen i utstyrsleveransene likevel kan komme opp mot 20 %. Bulkleveranser Innkjøp av bulkmaterialer, særlig stål, rør, flenser mv. vil i hovedsak skje direkte i utlandet. Norsk andel av verdiskapningen i leveransene vil derfor være lav, trolig maksimalt 10 %

26 Transport, installasjon Frakt og sammenkobling av plattformdekket og understellet ute på feltet vil trolig bli satt ut som en kontrakt til et utenlandskeiet tungløftefartøy, med utenlandsk mannskap. En del transport- og beredskapsoppdrag i forbindelse med kontrakten vil imidlertid være trolig norske leveranser, det samme gjelder mye av installasjons- og ferdigstillelsesarbeidet, slik at norsk andel av verdiskapningen likevel er anslått til rundt 40 %. Framtidig gasskompressor Etter hvert som trykket i reservoaret faller, vil det være behov for en ekstra gasskompressor. Denne vil være produsert i utlandet, men med norsk prosjektering og installasjon, slik at norsk andel av verdiskapningen trolig likevel kommer opp i rundt 20 %. Plattformunderstell Fabrikasjon Byggingen vil mest sannsynlig skje ved et norsk offshoreverft som har spesialisert seg på slike oppdrag, men den kan også skje i utlandet, avhengig av norsk næringslivs konkurransekraft og kapasitet. Sannsynligheten for at byggingen skjer i Norge anslås til rundt 70 %. Også her vil en imidlertid trolig benytte en del utenlandsk arbeidskraft i produksjonen, slik at en sannsynlighetsvurdert norsk andel av verdiskapningen bare blir rundt 60 %. Bulkleveranser Bulkleveransene dreier seg her om stål, rør og noder, som alle er produsert i utlandet, uten noen norsk andel av betydning. Norsk andel av verdiskapningen er derfor begrenset til sveisemateriell og andre mindre leveranser, med en anslått norsk andel av verdiskapningen på rundt 5 % Transport og installasjon Transport av understellet og installasjon av dette ute på feltet, vil trolig bli foretatt av et utenlandsk tungløftefartøy. Maritime operasjoner i forbindelse med klargjøring og oppkobling ute på feltet, og en del beredskaps og transportoppdrag i forbindelse med dette, vil imidlertid være norske leveranser, slik at norsk andel av verdiskapningen likevel trolig kommer opp i rundt 30 %. FSO Lagerskipet skal leies, og det er per i dag usikkert om dette innebærer et nybygg eller ombygging av et eksisterende tankskip. FSOen vil være utstyrt med en dreieskive og lossefasiliteter for olje, og forankret fast ute på feltet. Dreieskiven vil være produsert i utlandet, og nybygging eller ombygging ab FSOen vil trolig også skje ved et utenlandsk verft, så norsk andel av verdiskapningen blir trolig begrenset til oppkoblingsarbeider, produksjon og installasjon av ankersystemer og lossesystemer m.v. Samlet gir dette en forventet norsk andel av verdiskapningen på rundt 20 % Undervannsproduksjonsutstyr Innkjøp og fabrikasjon Det skal i første omgang bores 14 brønner på Dagny som kompletteres oppe på plattformen. Undervannsproduksjonsutstyret blir dermed relativt enkelt, og består mest av rørledninger, dels et rikgassrør mellom Dagny og Sleipner A, dels av et oljerør mellom plattformen og FSOen og i tillegg rørledninger mellom plattformen og 26

27 Dagny og Eirin. Samfunnsmessige konsekvenser bønnene. Disse rørene er alle produsert i utlandet og innkjøpt derfra uten noen norsk andel av verdiskapningen av betydning. Installasjon av undervannsanlegg og rør Installasjon av rikgassrørledningen til Sleipner A vil trolig skje ved hjelp av et utenlandsk rørleggingsfartøy, men med norsk bistand i form av undersøkelsesarbeider, steindumping, grøfting m.v. Installasjon av feltinterne rør, og opptrekking av disse på plattformen, vil trolig i hovedsak være norske leveranser. Samlet gir dette trolig en norsk andel av verdiskapningen på rundt 50 %. Modifikasjon Sleipner Nødvendige modifikasjonsarbeider på Sleipner A for å ta imot og separere rikgass fra Dagny til tørrgass og NGL, vil i all hovedsak være norske leveranser, med en anslått norsk andel av verdiskapningen på opp mot 90 %. Boring og brønn Boring av 14 brønner på Dagny vil bli utført av en oppjekkbar borerigg som står fast på havbunnen, over en periode på 5-6 år. Boreriggen kan være norsk, med norsk mannskap, men den kan også være utenlandsk. Brønnrør og casing vil videre være produsert i utlandet, mens mye av brønnservicetjenestene vil være norske leveranser utført av norsk personell. Samlet vurderes norsk andel av verdiskapningen i boring og brønn til rundt 65 %. Forsikring Forsikring er på dette nivået i stor grad en internasjonal tjeneste, der et norsk forsikringsselskap vanligvis fronter oppgaven, men reforsikrer seg i utlandet. Norsk andel av verdiskapningen anslås vanligvis til rundt 40 %. Fjerningskostnader Fjerning av installasjonene planlegges foreløpig gjennomført i 2034, men kan også skje senere dersom nye tilleggsressurser innfases i mellomtiden. Dekk og understell vil her bli fjernet og fraktet til land for destruering, trolig på et utenlandsk tungløftfartøy Lagerskipet vil bli tauet bort. Brønnene vil bli permanent lukket, og det blir ryddet opp på havbunnen. Norsk andel av verdiskapningen i disse operasjonene er vanskelig å anslå så langt fram i tid. Det er imidlertid mange plattformer som skal hugges opp i den aktuelle perioden, så en regner med at det vil bli etablert opphuggingsfasiliteter i Norge som vil kunne ta på seg destruksjonsarbeidene. Videre vil prosjektledelse, prosjektering, nedkoblingsarbeider og en del marine operasjoner trolig være norske leveranser, slik at norsk andel av verdiskapningen kan komme opp i rundt 50 %. Basert på vurderingene ovenfor, får man en beregnet norsk verdiskapningen fra utbygging av Dagny på nær 16 milliarder 2011-kr. Dette gir en samlet norsk andel av verdiskapningen i prosjektet på nær 55 %. I forhold til tidligere feltutbygginger av samme type er det et forholdsvis normalt resultat, om enn kanskje litt i underkant av hva som tidligere har vært vanlig. En har her imidlertid tatt hensyn til at deler av norsk offshorerettet næringsliv kan være noe presset på kapasitet i den aktuelle utbyggingsperioden, slik at fler oppdrag enn tidligere kan gå til utlandet Beregnede norske vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen En oppsplitting av de beregnede norske vare- og tjenesteleveransene til utbygging av Dagny på næring og tid, er gjengitt i figur

28 Forretningsmessig tjenesteyting Oljevirksomhet Boring Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri 2000 Mill kr År Figur 4.1 Beregnet norsk verdiskapning til Dagny i utbyggingsfasen fordelt på næring og tid. Mill 2011-kr Det framgår av figur 4.1 at den beregnede norske verdiskapningen i leveransene til Dagny på nær 16 milliarder 2011-kr, i hovedsak fordeler seg over sju år i utbyggingsperioden Det er imidlertid også en betydelig verdiskapning for norsk næringsliv senere, i forbindelse med brønnarbeider, installasjon av ny kompressor og tilslutt fjerning av feltinstallasjonene på Dagny. Toppåret for norsk verdiskapning i prosjektet er som en ser 2016, når plattformdekket installeres på feltet og feltet klargjøres for produksjon. Dette gir en beregnet norsk verdiskapning dette året alene på nær 2,6 milliarder 2011-kr. Det er imidlertid en nesten like stor beregnet verdiskapning for norsk offshorerettet næringsliv i 2019, når de siste brønnene bores. Ser en nærmere på næringsfordelingen i prosjektet, ser en av figur 4.1 at borevirksomhet er den næringen som ventes å få den største verdiskapningen, med nær 8 milliarder 2011-kr, eller rundt halvparten av totalen. Ellers får industrivirksomhet en beregnet verdiskapning på vel 2 milliarder 2011-kr, bygg og anlegg får en verdiskapning på rundt 1,7 milliarder kr, mens transport, forretningsmessig tjensteyting og oljevirksomhet ventes å få en verdiskapning fra utbygging av Dagny på mellom 1,3 og 1,5 milliarder 2011-kr hver. Næringsfordelingen av verdiskapningen i leveransene til utbyggingprosjektet vil som en ser av figuren variere betydelig gjennom utbyggingfasen. I begynnelsen vil industri, oljevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting dominere, mens borevirksomhet kommer mer etter hvert, og dominerer bildet fullstendig de tre siste årene av utbyggingsfasen. Ved fjerning av installasjonene i 2034, fordeler verdiskapningen seg i hovedsak på transportvirksomhet og bygg og anlegg. Det understrekes igjen at slike beregninger som dette inneholder en del usikkerhet Norsk verdiskapning i vare og tjenesteleveranser til drift av Dagny Drift av Dagny er i et normalår beregnet til å koste rundt 1000 millioner 2011-kr. Avgifter til staten og diverse tariffer for eksport av NGL og gass, og bruk og opprettholdelse av anleggene på Sleipner A, er da holdt utenfor. Slike tariffer gir vanligvis bare i liten grad nye samfunnsmessige virkninger, da de bare er ment å skulle 28