Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser"

Transkript

1 Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser

2

3 Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: R 5206

4 Oppdragsgiver: AGENDA Utredning & Utvikling AS Postboks Sandvika Tlf Fax Statoil Rapportnr.: R 5206 Rapportens tittel: Spesifikasjon: Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser Rapporten skal belyse de viktigste samfunnsmessige konsekvensene av utbygging og drift av petroleumsfeltet Gjøa helt nord i Nordsjøen, vest for Sogn. Tidsfrist: 5 juli 2006 Iflg Avtale Ansvarlig: Erik Holmelin Kvalitetssikring: Kaare Granheim Verifisert: (dato) (sign)

5 Forord Agenda Utredning & Utvikling AS har vært engasjert av Statoil for å utrede samfunnsmessige konsekvenser av utbygging og drift av petroleumsfeltet Gjøa, med tilhørende transportløsninger for olje og gass. Gjøa er et middelsstort olje- og gassfelt som ligger i Tampenområdet nord i Nordsjøen, 45 km vest for Sogn. Foreliggende rapport tar utgangspunkt i en prosjektbeskrivelse med detaljerte kostnadsberegninger for utbygging og drift av Gjøa, med tilhørende transportløsninger for produsert olje og gass. På dette grunnlag beregnes samfunnsmessig lønnsomhet av prosjektet, og hvordan gevinsten fordeler seg på den norske stat og oljeselskapene. Videre beregnes mulige vare- og tjenesteleveranser fra norsk næringsliv, og fra det regionale næringsliv i Hordaland og Sogn og Fjordane, i utbyggingsfasen og i driftsfasen. Sysselsettingseffekter av utbygging og drift beregnes videre på nasjonalt og regionalt nivå ved hjelp av samfunnsmessige planleggingsmodeller. Det påpekes at tall og vurderinger som er gitt er basert på investerings- og kostnadstall slik de forelå våren Endringer i disse kan forekomme på et senere tidspunkt. Videre vil antakelser og forutsetninger som ligger til grunn kunne endres, slik at vurderinger som er gitt ikke nødvendigvis gir det endelig bildet. Agenda Utredning & Utvikling AS sender med dette ut en sluttrapport fra prosjektet. Rapporten er skrevet av cand.oecon Erik Holmelin og siv.øk Finn Arthur Forstrøm, med førstnevnte som prosjektleder. Sandvika, 5. juli 2006 AGENDA Utredning & Utvikling AS R 5206

6

7 Innhold SAMMENDRAG 7 1 UTBYGGINGSPLANER FOR GJØA Utbyggingsløsning Investeringskostnader og driftskostnader Problemstillinger i den samfunnsmessige analysen 13 2 SAMFUNNSMESSIG LØNNSOMHET VED UTBYGGING OG DRIFT AV GJØA Inntekter av petroleumsproduksjonen på Gjøa Kostnader ved petroleumsproduksjonen på Gjøa Netto kontantstrøm ved petroleumsproduksjonen på Gjøa Beregning av samfunnsmessig lønnsomhet ved Gjøaprosjektet 17 3 VIRKNINGENE AV GJØA-UTBYGGINGEN FOR INVESTERINGSNIVÅET PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 19 4 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL UTBYGGING OG DRIFT Beregning av vare- og tjenesteleveranser Forholdet til EØS-avtalen Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen Samlede leveranser til Gjøaprosjektet over tid 33 5 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV GJØA- PROSJEKTET Beregningsmetodikk Nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger av Gjøa-utbyggingen 36 R 5206

8 6 Agenda

9 Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser 7 Sammendrag Utbyggingsløsning for Gjøa Gjøa er et middelsstort olje- og gassfelt i Tampenområdet helt nord i Nordsjøen, rundt 45 km vest for Sogn. Utvinnbare reserver i Gjøa er beregnet til 10 millioner Sm 3 (standardkubikkmeter) olje, 11 millioner Sm 3 NGL og 33 milliarder Sm 3 gass. Gjøafeltet planlegges utbygget med en halvt nedsenkbar produksjonsplattform, en såkalt SEMI, med boligkvarter og utstyr for prosessering og eksport av stabilisert olje og rikgass, men uten borefasiliteter. Produksjonsplattformen tilknyttes 12 undervannsbrønner, fordelt på 3 brønnrammer på havbunnen, gjennom feltinterne rørledninger. Stabilisert olje vil bli eksportert gjennom en ny 60 km lang rørledning på havbunnen som tilknyttes Troll Oljerør II mellom Trollfeltet og Mongstad, mens produsert gass vil bli sendt gjennom en ny 130 km lang rørledning som knyttes til den britiske gassrørledningen FLAGS. Samlede investeringer Gjøa-utbyggingen vil være rundt 23,6 milliarder 2006-kr. Utbygging av Gjøa vil skape ny fast infrastruktur for produksjon av olje og gass som tenkes benyttet gjennom oppkobling av de nærliggende småfeltene Camilla, Belinda og Fram B. Prosessanlegget på Gjøa vil bli dimensjonert for også å ta i mot brønnstrømmen fra disse feltene. Driftsbemanning og behov for landbasert driftsstøtte Basisbemanningen på Gjøa er på nåværende tidspunkt estimert til å være på 129 personer fordelt på tre skift. I tillegg vil catering- og vedlikeholdspersonell være fast om bord på plattformen. Drift av Gjøa planlegges med en driftsorganisasjon i Stavanger på 32 personer. Forsyningstjenesten til feltet vil bli ivaretatt fra Fjordbase i Florø med noe bistand fra CCB i Bergen, mens helikoptertransporten til Gjøa i hovedsak vil gå ut fra Flesland. Samfunnsmessig lønnsomhet ved Gjøa-prosjektet Samlet inntekt av produksjonen på Gjøa er beregnet til vel 53 milliarder 2006-kr over 17 år, fordelt med 12,5 milliarder kr på olje, 30,5 milliarder kr på gass og 10,5 milliarder 2006-kr på NGL. Samlede kostnader til investering og drift er beregnet til nær 36 milliarder 2006-kr. Av dette er vel 23 milliarder kr investeringskostnader, 8 milliarder kr er kostnader til drift av feltinstallasjoner og rør, mens resten, 5 milliarder 2006-kr, er tariffkostnader til transport av petroleum. Trekker man kostnadene fra inntektene ved Gjøa-prosjektet år for år i hele perioden, framkommer en netto kontantstrøm fra prosjektet. Til sammen er denne beregnet til 18 milliarder 2006-kr i perioden Også etter at alle kostnader er trukket fra er det dermed store inntekter for det norske samfunn av å bygge ut Gjøafeltet. Netto kontant- R 5206

10 8 strøm fordeler seg med 0,6 milliarder 2006-kr i avgifter til staten, 17,7 milliarder 2006-kr i selskapsskatt til staten, og omtrent 6,7 milliarder 2006-kr til oljeselskapene som deltar i prosjektet. Virkninger for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel Av hensyn til norsk offshorerettet næringsliv ønsker norske myndigheter å holde investeringsnivået på kontinentalsokkelen så jevnt som mulig. Normalt nivå har de senere år ligget på milliarder kr pr år, men kom i 2005 opp i over 80 milliarder kr. Investeringene ventes i 2006 også å komme opp i rundt 80 milliarder kroner, noe som presser kapasiteten i flere offshorerettede næringer. Allerede fra 2007 ventes imidlertid investeringsnivået, slik det i dag ser ut, å bli betydelig redusert. Gjøa-prosjektet har en investeringsramme i perioden på 23,5 milliarder 2006-kr, og er dermed et av de største utbyggingsprosjektene som kommer i de nærmeste årene. Investeringene i Gjøa kommer i en periode der norsk offshorerettet næringsliv begynner å få behov for nye oppdrag, og ventes ikke å gi ytterligere pressproblemer for noen deler av norsk offshore virksomhet. Prosjektet bidrar imidlertid vesentlig til å opprettholde en fortsatt høy aktivitet i offshoresektoren. Vare- og tjenesteleveranser til Gjøa-prosjektet Med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, har en i samarbeid med Statoils prosjektledelse vurdert norsk og regionalt næringslivs muligheter til å delta med vare- og tjenesteleveranser til Gjøa-prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. Som regionalt nivå har en valgt Hordaland og Sogn og Fjordane fylker. Det påpekes at vurderinger som er gitt er basert på foreløpige antakelser og forutsetninger. På nasjonalt nivå viser beregningene forventede norske vare- og tjenesteleveranser til utbygging av Gjøa på vel 14,6 milliarder 2006-kr, eller rundt 62 % av totalinvesteringen. Disse leveransene fordeler seg over fem år i perioden , med 2009 som toppår. Forretningsmessig tjenesteyting, herunder også Statoils prosjektledelse, industrivirksomhet og borevirksomhet, er de næringer som ventes å få de største leveransene til utbyggingsprosjektet. På regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane venter en vare og tjenesteleveranser til Gjøa-prosjektet i utbyggingsfasen på vel 2,7 milliarder 2006-kr, eller rundt 19 % av de norske leveransene. Industrivirksomhet dominerer de regionale leveransene med nær 1,7 milliarder kr, mens resten i hovedsak fordeler seg på transport, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Drift av Gjøa er i et normalår beregnet til å koste rundt 625 millioner 2006-kr, eksklusive avgifter og transporttariffer for olje og gass. Nær halvparten av dette vil være kostnader til offshorebemanning og

11 Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser 9 landbasert driftsstøttepersonell. Resten, vel 300 millioner 2006-kr pr år vil være vare- og tjenesteleveranser. Det aller meste av disse driftsleveransene ventes å komme fra norske næringsliv. Bare noe utstyr og reservedeler kjøpes inn i utlandet. Samlet ventes norsk andel av driftsleveransene å bli på rundt 87 %. Regionale driftsleveranser til Gjøa er beregnet til vel 140 millioner kr pr år, eller 26 % av de norske leveransene. 28 millioner kr av dette er kostnader til offshorebemanning. Resten vil være vare- og tjenesteleveranser fra det regionale næringsliv i Hordaland og Sogn og Fjordane. De samlede norske vare og tjenesteleveransene til utbygging og drift av Gjøa-prosjektet i hele feltets levetid, er beregnet til ca 24 milliarder 2006-kroner, fordelt på 14,5 milliarder kr i utbyggingsfasen og 9,5 milliarder kroner i driftsfasen. De samlede vare- og tjenesteleveransene til Gjøa-prosjektet fra Hordaland og Sogn og Fjordane, er beregnet til ca 5,2 milliarder kroner, fordelt med ca 2,7 milliarder 2006-kr i utbyggingsfasen og ca 2,5 milliarder kroner i driftsfasen. Sysselsettingsvirkninger av Gjøa-prosjektet For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av prosjektet på nasjonalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. På regionalt nivå, har en brukt virkningskoeffisienter fra det regionaliserte nasjonalregnskapet. Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveranser fra norsk og regionalt næringsliv fordelt på næring og år. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk og regionalt næringsliv som følge av disse leveransene, både i leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. I tillegg beregner modellene konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v. Til sammen gir dette prosjektets sysselsettingsvirkninger. Det gjøres oppmerksom på at beregningen inneholder usikkerhet. Brukes modellapparatet som vist ovenfor finner en at de beregnede nasjonale sysselsettingsvirkningene av utbygging av Gjøa, samlet utgjør vel årsverk, fordelt over 5 år i perioden De nasjonale sysselsettingsvirkningene fordeler seg med om lag årsverk i direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter til utbyggingsprosjektet, vel årsverk i deres underleverandørbedrifter rundt om i Norge, og nær årsverk i konsumvirkninger. Det understrekes at dette ikke nødvendigvis er ny sysselsetting. De fleste av aktørene i utbyggingsfasen vil allerede være ansatt i verkstedsindustrien, i transportvirksomhet og i forretningsmessig tjenesteyting. R 5206

12 10 På regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane finner en tilsvarende en beregnet sysselsettingsvirkning i utbyggingsfasen på nær årsverk, fordelt med vel årsverk i direkte produksjonsvirkninger, nær 700 årsverk i indirekte produksjonsvirkninger og nær årsverk i konsumvirkninger. I driftsfasen ventes en nasjonal sysselsettingseffekt av Gjøa-prosjektet på rundt 735 årsverk, hvorav vel 160 årsverk i direkte sysselsetting offshore og i støttefunksjoner på land, og ytterligere 185 i direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter. Indirekte sysselsettingseffekter i underleverandørbedrifter utgjør her 145 årsverk mens de resterende 245 årsverkene er beregnede konsumvirkninger. På regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane, er sysselsettingseffekten i driftsfasen beregnet til 165 årsverk, hvorav 85 i direkte produksjonsvirkninger, 30 i indirekte produksjonsvirkninger og 50 i konsumvirkninger. Samlet får man en sysselsettingseffekt på nasjonalt nivå av Gjøaprosjektet på ca årsverk, fordelt over vel 20 år i perioden Denne fordeler seg med rundt årsverk i investeringsfasen og årsverk i driftsfasen. På regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane finner en tilsvarende en beregnet sysselsettingseffekt på årsverk fordelt over 20 år, herav årsverk i utbyggingsfasen og årsverk i driftsfasen.

13 Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser 11 1 Utbyggingsplaner for Gjøa 1.1 Utbyggingsløsning Gjøa er et middelsstort olje- og gassfelt i Tampenområdet helt nord i Nordsjøen, rundt 45 km vest av Sogn. Vanndypet i området er rundt 360 meter. Statoil er operatør for planlegging og utbygging av feltet. Gaz de France Norge vil overta operatørskapet når feltet er satt i drift. Lokaliseringen av Gjøafeltet er vist i figur 1.1. Tampen Langeled Camilla&Belinda ÅTS Gjøa Kvitebj ørn Valemon Huldra Hild Oseberg Troll Figur 1.1: Lokalisering av Gjøa Hovedreservoaret på Gjøa er sandsteiner vel 2000 meter under havoverflaten, fra øvre Jura perioden. Utvinnbare reserver er beregnet til rundt 10 millioner Sm 3 (standardkubikkmeter) olje, rundt 11 millioner R 5206

14 12 EKSPORT AV OLJE OG RIKGASS GJØA SEMI HAVBUNNSRAMMER OG BRØNNER 130 KM 28 GASS RØRLEDNING KM PÅ NORSK SEKTOR - 10 KM PÅ BRITISK SEKTOR FLAGS PRODUKSJONSRØRLEDNINGER GJØA NORD GJØA ØST TOR II 60 KM 15 OLJERØRLEDNING GJØA SØR GASS OLJE Figur 1.2: Utbyggingskonsept for Gjøa Sm 3 NGL (Natural Gas Liquids) og rundt 33 milliarder Sm 3 tørrgass. Produksjonsperioden er beregnet til 17 år, med muligheter for forlengelse gjennom økt reservoarutnyttelse eller innfasing av tilleggsreserver i området. Produksjonen vil skje gjennom trykkavlastning. Gjøafeltet planlegges utbygget med en halvt nedsenkbar flytende produksjonsplattform, en såkalt SEMI. Et bilde av plattformen med prinsippløsninger for eksport av olje og gass, er vist i figur 1.2. (Ref. 1 ). Produksjonsplattformen vil ha produksjonsutstyr for fullprosessering og eksport av stabilisert olje og rikgass. Plattformen vil videre ha en boligmodul for driftspersonell, men ikke borefasiliteter. I stedet vil plattformen være knyttet opp mot undervannsinstallasjoner på havbunnen gjennom feltinterne rørledninger. Totalt planlegges det boret 12 brønner på Gjøa, fordelt på tre bunnrammer. Alle brønnene vil bli boret fra en flytende boreplattform. 8 brønner vil være oljeprodusenter, de fire siste vil produsere gass. Seks av brønnene forbores, slik at de er klare til produksjon så snart produksjonsplattformen er ferdig installert på feltet. Stabilisert olje fra Gjøa vil bli eksportert gjennom en 60 km lang, 15 rørledning på havbunnen som tilknyttes Troll Oljerør II (TOR II) mellom Trollfeltet og Mongstad. Rikgass planlegges i referanseløsningen eksportert gjennom en 130 km lang, 28 gassrørledning på havbunnen som tilknyttes den britiske gassrørledningen FLAGS. Rundt 10 km av rørledningen vil ligge på britisk kontinentalsokkel. Her foreligger det også et alternativ med tilknytning til FLAGS via Tampen Link på norsk kontinentalsokkel. Dette gir bare marginalt forskjellige samfunnsmessige konsekvenser fra hovedalternativet og utredes ikke nærmere i denne sammenheng. Utbygging av Gjøa vil etablere ny fast infrastruktur for olje og gassproduksjon i området rundt. Denne infrastrukturen vil bli benyttet

15 Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser 13 Tabell 1.1: Investeringer i Gjøa utbyggingen fordelt over tid. Mill 2006-kr Gjøa Sum Forarb,SEMI, modifikasjoner, EL kabel Rørledninger Undervannsanlegg Brønner Sum Gjøa gjennom oppkobling av de nærliggende småfeltene Camilla, Belinda og Fram 2. Disse feltene tenkes utbygget med undervannsinstallasjoner som kobles opp mot produksjonsplattformen på Gjøa. Prosessanlegget på Gjøa vil bli dimensjonert for også å kunne ta imot brønnstrømmen fra disse feltene. Konsekvenser av utbygging av Camilla, Belinda og Fram B vil bli utredet av Hydro i en egen konsekvensutredning. 1.2 Investeringskostnader og driftskostnader Nødvendige investeringer til utbygging av Gjøa, slik tallene forelå våren 2006, med tilhørende eksportløsninger for olje og gass, framgår av tabell 1.1.(Ref. 2 ). I tabellen er også investeringene fordelt over tid. En ser av tabellen at investeringene summerer seg opp til nær 23,6 milliarder kr, i hovedsak være fordelt over fem år i perioden , med oppstart av produksjon i En del boring vil imidlertid foregå senere. Drift av Gjøa er beregnet til å koste rundt 625 millioner 2006-kr pr år. (Ref. 3 ). I tillegg kommer offentlige avgifter med nær 50 millioner kr pr år. Driftsbemanningen på plattformen vil være på 129 personer, fordelt på tre skift. I tillegg kommer catering- og vedlikeholdspersonell. 1.3 Problemstillinger i den samfunnsmessige analysen De viktigste problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende: Hvilken samfunnsmessig lønnsomhet gir utbygging og drift av Gjøa, og hvordan fordeler gevinsten seg på staten og oljeselskapene Hvilke virkninger har utbygging av Gjøa for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel og arbeidskraftbehovet i offshoresektoren Hvilke vare- og tjenesteleveranser vil bygging og drift av Gjøa gi for norsk og regionalt næringsliv Hvilke sysselsettingseffekter vil utbygging og drift av Gjøa gi på nasjonalt nivå, og på regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane Gassrørledningen kobles i hovedalternativet til FLAGS på britisk kontinentalsokkel, men gir bare helt marginale samfunnsmessige konsekvenser for Storbritannia som ikke utredes separat. R 5206

16 14 2 Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift av Gjøa 2.1 Inntekter av petroleumsproduksjonen på Gjøa De utvinnbare petroleumsressursene på Gjøa er anslått til rundt 33 mrd Sm3 tørrgass, rundt 10 mill Sm3 olje og rundt 11 mill Sm3 NGL, med planlagt produksjon fordelt over tid slik det går fram av figur 2.1. Petroleumsproduksjon 100 tusen oljeekvalenter NGL (1000 sm3) Gas (Mill sm3) Oil (1000 sm3) Etter 26 År Figur 2.1: Petroleumsproduksjon over tid. For det norske samfunn representerer disse petroleumsressursene betydelige verdier. For å beregne de samlede inntektene fra Gjøa, har en tatt utgangspunkt i denne planlagte produksjonsprofilen for feltet, og lagt inn forsiktige forutsetninger om framtidig dollarkurs og framtidige salgspriser for olje og gass. Basert på dette, får en samlede inntekter av produksjonen på Gjøa som vist i Figur 2.2 (Ref. 4 ). En gjør oppmerksom på at både produksjonsvolumer og priser her er usikre. Særlig gjelder dette prisforventningene. Det framgår av Figur 2.2 at forventede salgsinntekter fra Gjøa øker raskt fra produksjonsstart i år 2010, til en topp på vel 6 milliarder 2006-kr pr. år allerede i Deretter faller salgsinntektene gradvis fram til planlagt stenging av feltet i Her kan imidlertid innfasing av tilleggsreserver endre bildet underveis.

17 Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser NGL Gass Olje Faste mill norske 2006 kroner Etter 26 Figur 2.2: Inntekter fra Gjøa fordelt over tid. Mill 2006-kr Samlet inntekt av produksjonen på Gjøa, basert på produksjonsprofiler slik de forelå våren 2006, er beregnet til ca 53,5 milliarder 2006-kr over 17 år, fordelt med 12,5 milliarder kr på olje, 30,5 milliarder kr på gass og 10,5 milliarder 2006-kr på NGL. Ny utvinningsteknologi og innfasing av tilleggsressurser i området, kan imidlertid som nevnt endre dette bildet underveis, og føre til større produksjon og større inntekter enn det en ser for seg i dag. 2.2 Kostnader ved petroleumsproduksjonen på Gjøa Kostnadene ved petroleumsproduksjonen på Gjøa består dels i investeringskostnader til produksjonsplattform, undervannsbrønner og rørledninger, og dels av kostnader til drift av disse installasjonene. I tillegg vil det påløpe tariffkostnader for gass- og oljetransport. Et bilde av kostnadssiden av prosjektet slik den forelå våren 2006 framgår av figur 2.3. Figur 2.3 viser det samlede kostnadsbildet ved Gjøa-prosjektet i henhold til Statoils beregninger på dette tidspunktet. NO x -avgift, arealavgift og CO 2 -avgift til staten er trukket ut. For oljeselskapene framstår disse avgiftene på linje med andre driftskostnader, og bidrar til å begrense utslipp av miljøskadelige gasser. For staten og samfunnet er dette imidlertid inntekter på linje med vanlige skatter, og skal trekkes ut av en samfunnsmessig analyse. Det framgår av figuren at investeringskostnadene er det helt dominerende kostnadselementet de første årene 6 årene. Fra år 2012 overtar driftskostnadene inkl tariffer denne rollen, med årlige kostnader på ca 750 millioner 2006-kroner et nivå som antas å stige noe etter R 5206

18 16 Faste mill norske 2006 kroner Investeringer Driftskostnader eksl tariffer og avgifter Tariffkostnader Etter 26 Årstall Figur 2.3: Investerings- og driftskostnader ved Gjøa. Mill kr. Samlede kostnader til investering og drift av Gjøa i tidsrommet er beregnet til omlag 36 milliarder 2006-kr. Av dette er vel 23 milliarder kr investeringskostnader, 8 milliarder kr er kostnader til drift av feltinstallasjoner og rør, mens resten, 5 milliarder 2006-kr, er tariffkostnader til transport av petroleum. 2.3 Netto kontantstrøm ved petroleumsproduksjonen på Gjøa Kombinerer en det samlede inntektsbildet i figur 2.2 med kostnadsbildet i figur 2.3, får en et bilde av netto kontantstrøm i Gjøa-prosjektet som vist i figur 2.4. Figur 2.4 viser netto kontantstrøm fra Gjøa-prosjektet år for år i perioden a. En ser også oppdelingen av denne kontantstrøm på henholdsvis avgifter (knapt synlig), skatter til staten, og netto kontantstrøm til de oljeselskapene som deltar i prosjektet. Det framgår av figuren at netto kontantstrøm fra Gjøa-prosjektet er negativ i investeringsfasen I 2011 snur dette til en positiv kontantstrøm før skatt på vel 4 milliarder 2006-kr, Kontantstrømmen øker så raskt til et nivå på vel 5 milliarder i Deretter faller den langsomt mot null fram til planlagt nedstengning av feltet i Samlet gir dette en netto kontantstrøm fra Gjøa-prosjektet på omtrent 18 milliarder 2006-kr i perioden Også etter at alle kostnader er trukket fra er det dermed store inntekter for det norske samfunn av å investere i Gjøa-prosjektet. Netto kontantstrøm fordeler seg med 0,6 a I tillegg vises også de beregnede skattemessige virkningene i årene etter nedstengning.

19 Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser Faste mill norske 2006 kroner Netto kontantstrøm, selskaper Skatter Areal, NOX og CO2 avgift Etter 26 Årstall Figur 2.4: Netto kontantstrøm i Gjøa-prosjektet fordelt over år. Mill 2006-kr milliarder 2006-kr i avgifter til staten, 17,7 milliarder 2006-kr i selskapsskatt til staten, og omtrent 6,7 milliarder 2006-kr til oljeselskapene som deltar i prosjektet. 2.4 Beregning av samfunnsmessig lønnsomhet ved Gjøa-prosjektet Den samfunnsmessige lønnsomheten av et investeringsprosjekt uttrykkes gjerne i form av en nåverdibetraktning, der framtidige inntekter og utgifter ved prosjektet neddiskonteres til beslutningstidspunktet og sammenliknes. For beregning av nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader, benyttes en samfunnsmessig kalkulasjonsrente som i prinsippet skal være lik for alle investeringsprosjekter samfunnet engasjerer seg i. Den samfunnsmessige kalkulasjonsrenten er av Finansdepartementet fastsatt til 4 %, og er ment å skulle uttrykke det realavkastningskrav samfunnet har for framtidige inntekter av de økonomiske ressurser man i dag benytter som investeringer i prosjektet. Beslutningskriteriet for å investere i prosjektet blir da i prinsippet enkelt: Dersom nåverdien av framtidige inntekter og kostnader ved 4 % kalkulasjonsrente er positiv, bør samfunnet bruke økonomiske ressurser på å investere i prosjektet. Dersom nåverdien er negativ, bør man la det være. Når det gjelder Gjøa-prosjektet, så er nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader, det en i figur 2.5 har kalt netto kontantstrøm, beregnet til ca 8 milliarder 2006-kr inklusive avgifter. Nåverdien av R 5206

20 Areal, NOX og CO2 avgift Netto kontantstrøm, selskaper Skatter Figur 2.5: Fordeling av nåverdi av netto kontantstrøm på aktører. Mill kr prosjektet er dermed betydelig. Etter vanlige beregningskriterier er dermed utbygging av Gjøa klart samfunnsmessig lønnsomt. Fordelingen av nåverdien av netto kontantstrøm på henholdsvis avgifter til staten, selskapsskatt til staten og på oljeselskapene, framgår av figur 2.5. En ser av figuren at størsteparten av den totale nåverdi i Gjøaprosjektet vil tilfalle staten i en eller annen form. Selskapsskatt fra oljeselskapene utgjør alene 4,8 milliarder 2006-kr eller 61 % av den samfunnsmessige nåverdien. I tillegg tar staten inn 0,4 milliarder 2006-kr i avgifter, slik at statens samlede andel kommer opp i 5,2 milliarder 2006-kr eller 66 % av total nåverdi i prosjektet. De øvrige 2,7 milliarder 2006-kr, eller 34 %, tilfaller oljeselskapene som deltar i prosjektet, herav 30 % til statens heleide oljeselskap Petoro.

21 Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser 19 3 Virkningene av Gjøa-utbyggingen for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel Investeringer i feltinstallasjoner og rørledninger på norsk kontinentalsokkel har vist en økende tendens gjennom mesteparten av 1990-tallet. Fra et nivå på rundt 38 mrd 2006-kr i 1990, økte investeringene til en topp på rundt 67 mrd 2006-kr i 1993, slik det framgår av figur 3.1. Investeringsnivået gikk deretter ned til rundt 55 mrd 2006-kr fram til 1996, før investeringsnivået igjen økte til et foreløpig toppnivå på rundt 80 mrd 2006-kr i 1998 og rundt 75 mrd 2006-kr i I perioden sank investeringsnivået igjen til rundt 55 mrd 2006-kr. Deretter har igjen investeringsnivået økt til ett nytt historisk toppnivå på drøye 80 mrd 2006-kr i I tillegg kommer letekostnader med rundt 5 milliarder 2006-kr pr år som ikke er med i figur 3.1. Forventet utvikling i investeringsnivået framover, slik det ser ut forsommeren 2006, framgår av figur 3.1. Figuren er basert på Olje- og energidepartementets/oljedirektoratets hefte Fakta 2006 (Ref. 5 ) Mill faste 2006-kroner Felt-, rør og landprosjekter (etter 05 besluttet) utbygd Ikke vedtatte prosjekt Gjøa Figur 3.1 Investeringer på norsk sokkel. Millioner 2006 kroner Figur 3.1 viser utviklingen fram til i dag, og for årene framover for henholdsvis investeringer i vedtatte prosjekter våren 2006, investeringer i prosjekter under vurdering for utbygging, og investeringer i Gjøaprosjektet øverst. R 5206

22 20 Gruppen prosjekter under vurdering omfatter i tillegg til konkrete felt der utbygging vurderes, men ennå ikke er vedtatt, også forventede tilleggsinvesteringer i eksisterende felt. Det figuren viser er dermed myndighetenes prognose for utviklingen av investeringsnivået på kontinentalsokkelen framover. Denne inneholder naturlig nok en viss usikkerhet. En ser av figur 3.1 at investeringer i vedtatte felt og rørledninger faller raskt allerede fra år 2006, men særlig fra 2007, helt ned til et nivå på rundt 25 milliarder 2006-kr pr. år i Investeringer i felt under vurdering hjelper en god del på denne nedgangen, særlig etter 2007, og opprettholder det forventede investeringsnivået på et nivå over 60 milliarder 2006-kr pr år fram til og med I mellomtiden vil temmelig sikkert nye felt modnes for utbygging, slik at investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel framover temmelig sikkert blir høyere enn det myndighetene i dag ser for seg. Gjøa-prosjektet har en investeringsramme fram til 2010 på 23,6 milliarder 2006-kr, og er dermed et av de største utbyggingsprosjektene som er under planlegging. En ser av figuren at i perioden , og særlig i , sørger Gjøa-prosjektet for at investeringene på kontinentalsokkelen holder seg på et høyt nivå, godt over 70 milliarder 2006-kr pr år. Investeringene i Gjøa-prosjektet kommer dermed i en periode der aktivitetsnivået på kontinentalsokkelen ellers ventes å være forholdsvis høy. Noe fastlagt politisk mål for investeringsaktivitetene på norsk kontinentalsokkel foreligger ikke, men myndighetene ønsker generelt å holde et så jevnt investeringsnivå som mulig, dels av hensyn til aktivitetsnivået og sysselsettingen i norsk offshorerettet næringsliv, og dels av hensyn til temperaturen i norsk økonomi som helhet. Kapasiteten i norsk offshorerettet næringsliv er ganske fleksibel, men har de senere år stort sett vært tilpasset et investeringsnivå på milliarder 2006-kr, med normale norske andeler av vare- og tjenesteleveransene på rundt %. De to siste årene har kapasiteten særlig i prosjektering, verkstedproduksjon og offshorerettet bygge- og anleggsvirksomhet, vært presset, og mange bedrifter har tatt inn arbeidskraft fra utlandet, særlig fra Øst-Europa. Videre er riggmarkedet inne i en periode der etterspørselen etter riggtjenester er langt større enn tilbudet. Hvor lenge dette utbyggingspresset vil vare, er usikkert. Som det framgår av figuren, kan investeringsnivået på kontinentalsokkelen komme til å bli betydelig redusert allerede fra 2007, etter hvert som en del store utbyggingsprosjekter som Snøhvit og Ormen Lange blir ferdigstilt. For norsk offshorerettet næringsliv er store variasjoner i oppdragsmengden lite ønskelig. Oppsigelser og permitteringer skaper usikkerhet, og bedriftene har vanskelig for å holde på den kjernekompetansen de har

Utbygging og drift av Dagny og Eirin

Utbygging og drift av Dagny og Eirin Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Dagny og Eirin Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 7.7.2012 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapport nr.: 7658 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Utbygging og drift av Aasta Hansteen

Utbygging og drift av Aasta Hansteen Statoil ASA Utbygging og drift av Aasta Hansteen Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.10.2012 Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnummer: R 7667 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Agenda Utredning

Detaljer

Statoil Petroleum AS. Samfunnsmessige konsekvenser Valemon. Utgave: 1 Dato: 2010-02-26

Statoil Petroleum AS. Samfunnsmessige konsekvenser Valemon. Utgave: 1 Dato: 2010-02-26 Samfunnsmessige konsekvenser Valemon Utgave: 1 Dato: 2010-02-26 Samfunnsmessige konsekvenser Valemon 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Samfunnsmessige konsekvenser Valemon Utgave/dato:

Detaljer

Åsgard Subsea Compression Project

Åsgard Subsea Compression Project Statoil Petroleum AS Åsgard Subsea Compression Project Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.03.2011 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapportnr.: 7058 Rapportens tittel: Åsgard Subsea Compression

Detaljer

Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske

Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Avfallsenergi AS Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 13.2.2009 Oppdragsgiver Rapportnr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi Olje- og energidepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi Samfunnsmessige konsekvenser av virksomheten i Norskehavet Olje- og energidepartementet Helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet Statoil Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Onshore utbygging Via Lofoten til Nordland 7 Offshore utbygging Videreutviklet teknologi for lengre avstander Små volumer?

Detaljer

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN TAMPEN-OMRÅDET REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN Temarapport 8a: Samfunnsøkonomiske konsekvenser - Tampenområdet 62 Snorre Statfjord Visund TROLL-OMRÅDET FLORØ St.Fergus 61 Statpipe Gullfaks Huldra

Detaljer

Regional konsekvensutredning Nordsjøen

Regional konsekvensutredning Nordsjøen Oljeindustriens Landsforening Regional konsekvensutredning Nordsjøen Etterprøving av fire utbyggingsprosjekter Oljeindustriens landsforening Regional konsekvensutredning Nordsjøen Etterprøving av fire

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Viktige problemstillinger Hvor stor del av verdiskapningen tilfaller norsk næringsliv

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013

Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 Agenda Kaupang Lyse Produksjon AS Sikvalandskula vindkraftverk Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no

Detaljer

Bremangerlandet vindkraftverk

Bremangerlandet vindkraftverk Bremangerlandet Vindpark AS Bremangerlandet vindkraftverk Foto:NVE Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 1.7.2011 Agenda Kaupang AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no Tel

Detaljer

Utviklingsanalyse for petroleum i Sogn og Fjordane. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS

Utviklingsanalyse for petroleum i Sogn og Fjordane. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Utviklingsanalyse for petroleum i Sogn og Fjordane Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Hensikten med utviklingsanalysen Sogn og Fjordane har en stor del av petroleumsvirksomheten i den nordlige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Norsk verdiskaping i utbygging av petroleumsfelt

Norsk verdiskaping i utbygging av petroleumsfelt Olje- og energidepartementet Norsk verdiskaping i utbygging av petroleumsfelt Analyse av sju utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel Tegning av Edvard Grieg plattformen RAPPORT 10. april 2015 Oppdragsgiver:

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

3 KVARTAL 2014 - PRESENTASJON

3 KVARTAL 2014 - PRESENTASJON Stavanger 4. november 2014 Fra Petoro: Grethe Moen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef KPI-er Lavere priser og mindre gassalg ga redusert kontantstrøm

Detaljer

Hydro, Olje Energi. Karmøy vindpark. Samfunnsmessige konsekvenser

Hydro, Olje Energi. Karmøy vindpark. Samfunnsmessige konsekvenser Hydro, Olje Energi Karmøy vindpark Samfunnsmessige konsekvenser Hydro, Olje Energi Karmøy vindpark Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger. Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge

Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger. Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge Våre kjerneområder på norsk sokkel Lisenser Partner i 15 lisenser Operatør på 11 av disse Driver fire

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Goliat tar form Goliat er det første oljefeltet som kommer i produksjon i Barentshavet. Det er en vesentlig milepæl i norsk olje- og gassindustri når

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Rapport nr. 11-2013 Innhold: 1. Produksjon Norge 2. Prognose for produksjon i Norge 3. Petroleumsressurser 4. Produksjon pr. selskap 5. Produksjonsbarometer

Detaljer

Kraftkrise i Hordaland

Kraftkrise i Hordaland Classification: Statoil internal Status: Draft Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? Energiforum, 15. november 2006 Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet

Detaljer

12 Felt under utbygging

12 Felt under utbygging 12 Felt under utbygging FAKTA 2009 169 Alve Blokk og utvinningsløyve Blokk 6507/3 - utvinningsløyve 159 B, tildelt 2004 Funnår 1990 16.03.2007 av Kongen i statsråd StatoilHydro ASA Rettshavarar DONG E&P

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg FAKTA Kollsnes prosessanlegg Som en oase lyser prosessanlegget opp kystlandskapet en sensommerkveld Kollsnesanlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport av gass i store mengder fra felt i

Detaljer

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår DNO ASA Resultat 2. kvartal og 1. halvår 2000 STYRETS BERETNING FOR 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2000 DNO ASA Den meget positive utviklingen for DNO konsernet fortsetter. Sammendrag (1999 tall i parentes) DNO

Detaljer

Holmafjellet vindpark

Holmafjellet vindpark Zephyr AS Holmafjellet vindpark Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.6.2010 Oppdragsgiver Zephyr AS Rapportnr 6311 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Holmafjellet Vindpark, samfunnsmessige

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Pressekonferanse 2 kvartal 2010

Pressekonferanse 2 kvartal 2010 Pressekonferanse 2 kvartal 2010 Stavanger 30. juli 2010 Fra Petoro: Tor Rasmus Skjærpe (fungerende adm.dir.) Marion Svihus (økonomidirektør) Sveinung Sletten (informasjonsdirektør) 1.halvår: Økt gassalg,

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

V E R D I V U R D E R I N G A V S T A T E N S D I R E K T E Ø K O N O M I S K E E N G A S J E M E N T ( S D Ø E ), 2014

V E R D I V U R D E R I N G A V S T A T E N S D I R E K T E Ø K O N O M I S K E E N G A S J E M E N T ( S D Ø E ), 2014 V E R D I V U R D E R I N G A V S T A T E N S D I R E K T E Ø K O N O M I S K E E N G A S J E M E N T ( S D Ø E ), 2014 Figurer i offentlig rapport, 20. juni, 2014 Denne rapporten er laget på oppdrag for

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

DNO ASA. Resultat 1. kvartal

DNO ASA. Resultat 1. kvartal DNO ASA Resultat 1. kvartal 2000 DNO ASA STYRETS BERETNING FOR 1. KVARTAL 2000 Styret er godt tilfreds med resultatet for DNO ASA (DNO) for 1. kvartal 2000. Resultatet etter skatt viser et overskudd på

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 185 området området ligger ca. 140 km vest for Sognefjorden. I samme område ligger også Statfjord- og Gullfaksfeltene. I området er feltene og Vigdis i produksjon.

Detaljer

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri Dagens aktivitetsnivå: 76 felt i produksjon - over 40% av

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Vedlikeholds- og Modifikasjonskontrakter i Nordsjøen

Vedlikeholds- og Modifikasjonskontrakter i Nordsjøen Vedlikeholds- og Modifikasjonskontrakter i Nordsjøen Leverandørens muligheter og utfordringer i en V&M-kontrakt Daglig leder REINERTSEN AS avd. Bergen Arve Tjønn Rinde ERR as / TRR as (50/50%) ENGINEERING

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten Et sammendrag av KonKraft-rapport 7 Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten Selv med et svært høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, var den internasjonale omsetningen av varer og tjenester på nær 100 milliarder

Detaljer

Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner.

Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner. Statoil ASA Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner. Tillegg til konsekvensutredning RAPPORT 12.4.2012 Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnr.: 7666 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 ConocoPhillips Prosjekter i Norge Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 Tananger Storbritannia Norge Tor Eldfisk Embla Ekofisk Teesside Emden Tyskland Ekofisk-området 2 Ekofisk-området viktige

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Utbyggingen av Skarvfeltet og videre plan for Skarvområdet. Eivind Hansen, driftsdirektør - Skarv Sandnessjøen 10. juni 2010

Utbyggingen av Skarvfeltet og videre plan for Skarvområdet. Eivind Hansen, driftsdirektør - Skarv Sandnessjøen 10. juni 2010 Utbyggingen av Skarvfeltet og videre plan for Skarvområdet. Eivind Hansen, driftsdirektør - Skarv Sandnessjøen 10. juni 2010 Gas rate, MSm3/d Oil & Cond Rate ksm3/d Skarv området Skarv eiere BP 23.8% Statoil

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Jørgen Bækken underdirektør Olje- og energidepartementet Mai 2014 Norsk sokkel per 31.12.2013. Produsert og solgt: 6,2 mrd Sm 3 o.e. Gjenværende ressurser: 8 mrd

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Statoil Petroleum AS. KU Samfunn - Utsira High Gas Pipeline (Edvard Grieg gas pipeline) Utgave: 4 Dato: 2013-04-22

Statoil Petroleum AS. KU Samfunn - Utsira High Gas Pipeline (Edvard Grieg gas pipeline) Utgave: 4 Dato: 2013-04-22 KU Samfunn - Utsira High Gas Pipeline (Edvard Grieg gas pipeline) Utgave: 4 Dato: 2013-04-22 KU Samfunn - Utsira High Gas Pipeline (Edvard Grieg gas pipeline) 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:

Detaljer

r"1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~

r1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~ l r"1 Stortrykk 27 2 NB NSB Jernbaneverket Bib\ioteket.... Innledning Spørsmålet om jernbaner i den nordlige landsdel har en lang historie bak seg. Krav, ønsker og utredninger utgjør sentrale elementer

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

DNO ASA. Resultat for 4. kvartal samt årsresultat 1998

DNO ASA. Resultat for 4. kvartal samt årsresultat 1998 DNO ASA Resultat for 4. kvartal samt årsresultat 1998 STYRETS KOMMENTARER TIL 4. KVARTAL SAMT ÅRSRESULTAT 1998 DNO har som forretningsstrategi å drive øket oljeutvinning fra felt i sluttproduksjon og i

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012

Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012 Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012 Kort om Inventura 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Tjenester

Detaljer

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes?

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Tromsø 07.10.2010 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Plan for utbygging, anlegg og drift av Gjøafeltet

Plan for utbygging, anlegg og drift av Gjøafeltet Plan for utbygging, anlegg og drift av Gjøafeltet Utvinningstillatelse PL 153 PL 153 Gjøa 3.parts tilknytning Vega Gasseksport Strøm fra land Oljeeksport Del 2 Konsekvensutredning Plan for utbygging,

Detaljer

Sogn og Fjordane mot 2030

Sogn og Fjordane mot 2030 Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane mot 2030 Foto: Harald M Valderhaug Utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet RAPPORT 20.1.2013 Oppdragsgiver: Sogn og Fjordane fylkeskommune Rapport nr.:

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Salg av Statfjordgass Av Kristin Øye Gjerde

Salg av Statfjordgass Av Kristin Øye Gjerde Salg av Statfjordgass Av Kristin Øye Gjerde Gassco sørger for at norsk gass blir levert til Europa, der den utgjør nesten 20 prosent av det totale gassforbruket. Foto: Gassco Gass har blitt brukt i mange

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør

Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør November 1998 Kollsnes Mongstad Kårstø HK-GT980411 Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene

Detaljer