REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN"

Transkript

1 TAMPEN-OMRÅDET REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN Temarapport 8a: Samfunnsøkonomiske konsekvenser - Tampenområdet 62 Snorre Statfjord Visund TROLL-OMRÅDET FLORØ St.Fergus 61 Statpipe Gullfaks Huldra Veslefrikk OSEBERG-OMRÅDET 60 Oseberg Frostpipe Brage Troll MONGSTAD STURE KOLLSNES BERGEN Heimdal Frigg St.Fergus 59 Balder Sleipner FRIGG-HEIMDAL-OMRÅDET Grane Zeepipe II A Zeepipe II B Statpipe Sleipner kondensat HAUGESUND KÅRSTØ STAVANGER 58 Varg SLEIPNER-OMRÅDET NorFra Zeepipe I 57 Cod Statpipe Europipe I Ula Gyda Yme EKOFISK-OMRÅDET Europipe II (Åpnes 1999 Teeside Norpipe Ekofisk Valhall Norpipe HK GT a

2 Temarapport 8a Samfunnsmessige konsekvenser Tampen-området Agenda UTREDNING & UTVIKLING AS Malmskrivervn 35 A Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: R2384

3

4 FORORD Denne rapporten inngår som en del av Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen (RKU-Nordsjøen). RKU-Nordsjøen består av en rekke temarapporter som dokumenterer konsekvensene av den samlede nåværende og framtidige petroleumsaktiviteten på norsk sokkel sør for 62. breddegrad. En nærmere oversikt over temarapportene er gitt i innledningskapitlet. De enkelte temarapportene kan leses uavhengig av hverandre, og de vil kunne oppdateres hver for seg etter behov. Utarbeidelsen av dokumentasjonen ble igangsatt på henstilling fra Olje- og Energidepartementet (OED) samt etter eget ønske fra de deltakende selskapenes side. De deltakende selskaper har vært: Amoco, BP, Conoco, Esso, Hydro, Mobil, Phillips, Saga, Shell og Statoil. Utredningsarbeidet har vært organisert med en ressursgruppe bestående av alle de deltakende selskapene og flere arbeidsgrupper innenfor ulike deler av utredningsarbeidet. I samsvar med de generelle bestemmelsene om konsekvensutredninger i Petroleumsloven, er det utarbeidet et utredningsprogram forut for utredningsarbeidet. Olje- og Energidepartementet sendte utredningsprogrammet for RKU- Nordsjøen på høring 15. juli Frist for å komme med merknader ble satt til 1. oktober. Mottatte høringsuttalelser er tatt hensyn til i de ulike temarapportene. En oversikt over høringsuttalelsene er tatt inn som vedlegg 1 til temarapport 1a og 1e. Hensikten med regionale konsekvensutredninger er primært å gi en bedre oversikt over konsekvensene av petroleumsaktiviteten på sokkelen enn det enkeltstående feltvise konsekvensutredninger gir. Den regionale konsekvensutredningen vil tjene som referansedokument for framtidige feltspesifikke konsekvensutredninger. Dette forventes å bety en forenkling og forbedring av utredningsarbeidet. I forbindelse med RKU-arbeidet er Nordsjøen delt inn i 6 delområder. Disse delområdene er: Tampen-området Frigg-Heimdal-området Troll-området Sleipner-området Oseberg-området Ekofisk-området

5

6 INNHOLD 0 SAMMENDRAG 1 INNLEDNING Organisering av utredningsarbeidet, rapportstruktur Formålet med konsekvensutredningen Forholdet til feltspesifikke konsekvens-utredninger Oppdatering 16 2 PETROLEUMSVIRKSOMHETEN I TAMPEN-OMRÅDET Feltutbygging og rørledningssystemer i Tampenområdet Opplegget for den regionale konsekvensutredningen Samlede ressurser og investeringer på Tampen 22 3 SAMFUNNSMESSIG LØNNSOMHET VED VIRKSOMHETEN PÅ TAMPEN Petroleumsproduksjon på Tampen Samlede inntekter av petroleumsvirksomheten på Tampen Kostnader ved petroleumsproduksjonen på Tampen Samfunnsmessig lønnsomhet ved petroleumsvirksomheten på Tampen 30 4 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL UTBYGGING OG DRIFT AV FELT OG RØRLEDNINGER Bruk av inntektene fra Tampen-området Kostnader på Tampen med sysselsettingseffekt Norske vare- og tjenesteleveranser til investeringene på Tampen Norske vare- og tjenesteleveranser til drift av feltene på Tampen 39

7 5 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV VIRKSOMHETEN PÅ TAMPEN Beregningsmetodikk Nasjonale sysselsettingsvirkninger i investeringsfasen Nasjonale sysselsettingsvirkninger knyttet til drift Samlede nasjonale sysselsettingsvirkninger av petroleumsvirksomheten på Tampen 49 6 TAMPENOMRÅDETS ANDEL AV NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET Tampens andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel Tampen-områdets andel av den norske petroleumsproduksjonen 51

8 Temarapport 8a: Tampen 7 SAMMENDRAG Regionale konsekvensutredninger, RKU Foreliggende rapport analyserer samfunnsmessige virkninger av de samlede petroleumsaktiviteter i Tampen-området i Nordsjøen. Rapporten inngår som del av Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen, der ulike temaer analyseres for tilsammen seks delområder i Nordsjøen, hvorav Tampen-området er ett. Hensikten med en regional konsekvensutredning er å gi en bedre oversikt over den samlede petroleumsaktiviteten i de enkelte områdene av Nordsjøen enn det feltspesifikke konsekvensutredninger kan gi, samtidig som arbeidet med de feltspesifikke konsekvensutredninger forenkles. Til sammen skal den regionale konsekvensutredningen og de feltspesifikke konsekvensutredningene dekke lovverkets krav til konsekvensutredning ved framtidige utbyggingsprosjekter i Nordsjøen. Tampen-området Tampen-området som denne utredningen dekker, ligger i den nordlige del av Nordsjøen, mot grensen til engelsk sektor, omtrent rett vest for Florø. o Området ligger sør for 62 N, og grenser mot Troll-området i øst og mot Oseberg-området i sør. Tampen er et forholdsvis lite geografisk område, men inneholder likevel 21 petroleumsfelt, hvorav noen av de største feltene på norsk kontinentalsokkel; Statfjord og Gullfaks. Disse feltene har en etablert infrastruktur som det er kostnadseffektivt for nye felt i området å benytte. De fleste feltene i Tampen-området blir derfor knyttet opp mot Statfjord eller Gullfaks etter hvert som de bygges ut. For oversikten skyld er feltene på Tampen delt inn i seks feltgrupper etter tilknytning til infrastrukturen. I tillegg har en tatt med gassrørledningen Statpipe fra Statfjord/Gullfaks til Kårstø. Statfjord og Gullfaks er kjernefeltene på Tampen. Snorre og Vigdis er koblet opp mot Statfjord, mens Tordis og Visund kobles opp mot Gullfaks. Hvor Kvitebjørn skal kobles opp er enda ikke avgjort. Den siste feltgruppen, Veslefrikk/Huldra, ligger sør på Tampen, og er knyttet opp sørover mot Oseberg. Samlet inneholder de 21 feltene på Tampen utvinnbare reserver på nær mill Sm olje, 38 mill tonn kondensat (NGL) og vel 280 mrd Sm gass. Til

9 8 RKU-Nordsjøen 3 sammen gir dette vel mill Sm oljeekvivalenter, mer enn en fjerdedel av de samlede utvinnbare reservene i Nordsjøen, og vel 20% av de totale utvinnbare petroleumsressursene som til nå er funnet på norsk kontinentalsokkel. Ved utgangen av 1998 er rundt halvparten av dette produsert. Resten vil bli produsert i perioden fram til rundt 2029, når ressursene på Tampen vil være uttømt, med mindre ny teknologi eller nye felt avdekker ytterligere petroleumsressurser i området. Samlede investeringer på Tampen blir, slik det i dag ser ut, rundt 340 mrd 1998-kr, fordelt over vel 35 år i perioden Her kan det imidlertid komme endringer underveis. Samfunnsmessig lønnsomhet av virksomheten i Tanpen-området I beregningene av samfunnsmessige lønnsomhet av petroleumsressursene har man tatt utgangspunkt i oppnådde priser for petroleum fram til For tiden framover har en lagt til grunn forholdsvis moderate prisforutsetninger 3 på 14 USD pr fat olje, ca 60 øre pr Sm gass og 140 USD pr tonn NGL. Med disse prisforutsetninger og den forventede produksjonsprofil, gir produksjonen på Tampen en samlet inntekt på milliarder 1998-kr fordelt på 54 år i perioden Inntektene fordeler seg med 1410 mrd 1998-kr på olje, 165 mrd kr på gass og 46 mrd kr på NGL. I tillegg kommer interne transport og prosesseringsinntekter for tjenester Statfjord, Gullfaks og Statpipe yter de øvrige lisenser på Tampen. Disse inntektene er beregnet til nær 160 mrd 1998-kr, og er her tatt med både på inntektssiden og på kostnadssiden, for å få en riktig fordeling mellom feltene på Tampen. Kostnadene ved petroleumsproduksjonen på Tampen består dels av investeringskostnader til feltutbygginger og rørledninger, og dels av driftskostnader for disse installasjonene. I tillegg har en altså tatt med transport- og prosesseringskostnader. Samlet gir dette kostnader ved petroleumsproduksjonen på Tampen på rundt 765 mrd 1998-kr, fordelt med 339 mrd kr i investeringskostnader og 426 mrd kr i driftskostnader, hvorav nær 160 mrd kr i interne transport og prosesseringskostnader. Tidsmessig dominerte investeringskostnadene fram til Senere blir driftskostnadene mer og mer dominerende. Kombinerer en driftsinntektene for feltene på Tampen med sine tilhørende

10 Temarapport 8a: Tampen Årlig netto kontantstrøm Statpipe Huldra/Veslefrikk Visund Snorre Tordis Gullfaks Statfjord Faste mill norske 98 kroner Figur S.1 Samlet inntektstrøm på Tampen fordelt på delområde og år driftskostnader, framkommer et bilde av netto kontantstrøm fordelt på delområder og år, som vist i figur S.1. Det framgår her at Statfjord dominerer kontantstrømbildet de første årene, men at de øvrige delområdene på Tampen, og særlig Gullfaks, kommer sterkere inn etter hvert. Samlet gir petroleumsvirksomheten på Tampen med inntektsforutsetningene ovenfor, en netto kontantstrøm for det norske samfunn på milliarder - vel en billion kr i perioden Kontantstrømmen fordeler seg med 893 mrd 1998-kr eller 88% på den norske stat, og 123 mrd kr eller 12% på oljeselskapene. Leveranse- og sysselsettingsvirkninger Inntektene fra petroleumsvirksomheten på Tampen bidrar til å finansiere statens og oljeselskapenes virksomhet, og gir som følge av dette grunnlag for svært mange arbeidsplasser rundt om i det norske samfunn, særlig i offentlig sektor. Hvor store disse sysselsettingsvirkningene er, har en liten mulighet til å beregne med noen grad av sikkerhet, da statens oljeinntekter ikke øremerkes spesielle formål, og staten gjennom sine generelle overføringer og sitt forbruk griper inn i hele nasjonaløkonomien. Det en imidlertid kan beregne, er hvilke vare- og tjenesteleveranser petroleumsvirksomheten på Tampen gir til norsk næringsliv, og hvilke sysselsettingsvirkninger dette gir for det norske samfunn.

11 10 RKU-Nordsjøen Tar en utgangspunkt i de samlede kostnader ved petroleumsproduksjonen på Tampen, og trekker ut avgifter til staten og interne overføringer mellom lisensene i området, står en tilbake med investeringskostnader på 339 mrd 1998-kr, og driftskostnader som gir leveranse- og sysselsettingseffekter på 245 mrd kr. Leveransevirkninger og sysselsettingsvirkninger av disse kostnadene kan en beregne. Når det gjelder investeringskostnadene har en med utgangspunkt i gjennomførte konsekvensutredninger, og erfaringer fra liknende utbygginger på felt der det ikke foreligger konsekvensutredninger, forsøkt å anslå norsk næringslivs andel av vare og tjenesteleveransene i utbyggingsfasen. Disse beregningene gir en samlet norsk verdiskapning gjennom leveranser til utbygging av feltene i Tampen-området på 211 mrd 1998-kr eller 62% av totalinvesteringene. Tilsvarende beregninger i driftsfasen gir en norsk verdiskapning på 197 mrd 1998-kr eller 80%. For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av petroleumsvirksomheten på Tampen, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell på nasjonalt nivå. Modellen beregner direkte sysselsetting i leverandør bedrifter, indirekte sysselsetting i underleverandørbedrifter og i tillegg konsumvirkninger rundt om i samfunnet som følge av de sysselsattes forbruk og skattebetalinger. Når det gjelder investeringene på Tampen, viser beregningsmodellen en samlet sysselsettingseffekt på vel årsverk, fordelt over 54 år i perioden Vel 42% av dette er direkte sysselsetting i leverandørbedriftene, 25% er ringvirkninger i underleverandørbedrifter, mens resten er konsumvirkninger. Fordelt på feltgrupper gir Gullfaks-gruppen de største virkningene med 36% av totalen, Statfjord-gruppen gir 35%, Snorre 15%, mens resten fordeler seg på de øvrige feltgruppene på Tampen. Når det gjelder drift viser modellberegningene en samlet sysselsettingseffekt på vel årsverk i perioden Nær halvparten av dette er direkte virkninger i operatørselskaper og leverandørbedrifter, 17% er indirekte virkninger i underleverandørbedrifter, mens resten er konsumvirkninger. Også når det gjelder drift er det Gullfaks-gruppen og Statfjord-gruppen som gir de største sysselsettingsvirkningene, hver med rundt 35% av totalen.

12 Temarapport 8a: Tampen 11 Totale nasjonale sysselsettingsvirkninger Årsverk Drift Utbygging Figur S.2: Samlede nasjonale sysselsettingsvirkninger av petroleumsvirksomheten på Tampen Samlet finner en at petroleumsvirksomheten på Tampen gir en beregnet sysselsettingseffekt i det norske samfunn på årsverk i perioden , som vist i figur S.2. Selv fordelt over en så lang periode er dette meget store tall. Faktisk gir petroleumsvirksomheten på Tampen en gjennomsnittlig sysselsettingseffekt i det norske samfunn på årsverk hvert år i mer enn 50 år. Tampen-områdets andel av norsk petroleumsvirksomhet Geografisk er Tampen-området en svært liten del av norsk kontinentalsokkel, men området spiller likevel en betydelig rolle i norsk petroleumsvirksomhet fordi det inneholder store felt som Statfjord og Gullfaks. Investeringsmessig står Tampen-området for 24% av gjennomførte og planlagte investeringer på norsk kontinentalsokkel i 30-årsperioden Produksjonsmessig sto Tampen-området for nær halvparten av norsk petroleumsproduksjon i hele ti-årsperioden Etter at særlig Troll og Oseberg-områdene kom inn for fullt, har denne andelen gått noe ned, men fortsatt står Tampen-området for rundt 30% av den samlede produksjonen på norsk kontinentalsokkel.

13 12 RKU-Nordsjøen.

14 Temarapport 8a: Tampen 13 1 INNLEDNING Petroleumsloven (Ref:1) krever at det blir utarbeidet en selvstendig feltspesifikk konsekvensutredning for hvert nytt felt/funn som bygges ut, som et vedlegg til Plan for utbygging og drift (PUD). Fra myndighetenes side har det lenge vært et uttalt ønske om å komme bort fra bit for bit betraktninger. En har ønsket at nye utbygginger blir vurdert i en større sammenheng, slik at det kommer klarere fram hvordan de totale konsekvensene av petroleums-virksomheten endres. Det har også vært et ønske om å få til en mer effektiv og mindre ressurskrevende utredningsprosess. Dette var bakgrunnen for at den første regionale konsekvensutredningen ble utarbeidet for Tampenområdet i 1995 (Hydro 1995). Utredningen for Tampen har vært benyttet som grunnlag for flere forenklede feltspesifikke konsekvens utredninger, bl.a. for Statoils prosjekter Gullfaks Satelitter og Huldra, og Sagas prosjekt Snorre 2 (Snorre B). I tiden som har gått siden den første RKU ble laget, har nye opplysninger og kunnskaper kommet til. Gjennom bruk av den eksisterende utredningen fra 1995 og utarbeidelse av regionale konsekvensutredninger for andre områder, har en gjort seg nyttige erfaringer. Innhold og form har vært gjenstand for diskusjon mellom oljeselskapene og myndighetene, og disse har ledet fram til den omleggingen av utredningsarbeidet som er gjort rede for i kapittel Organisering av utredningsarbeidet, rapportstruktur Den første RKU for Tampenområdet bestod av en enkelt rapport, som hovedsakelig fokuserte på aktiviteten innenfor Tampen området, uten i særlig grad å se denne i sammenheng med aktiviteten i tilgrensende områder. Det vesentligste nye ved RKU- Nordsjøen er: - Det fokuseres på de samlende konsekvensene av petroleums aktiviteten i hele Nordsjøen. Samtidig beskrives hvert delområdes bidrag til det totale konsekvensbildet.

15 14 RKU-Nordsjøen Temarapporter regional konsekvensutredning Nordsjøen Temarapport 1a: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Tampenområdet Temarapport1b: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Trollområdet. Temarapport 1c: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Oseberg området. Temarapport 1d: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Frigg- Heimdal området. Temarapport 1e: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Sleipnerområdet. Temarapport 1f: Infrastruktur, utslipp, overvåkningsundersøkelser og miljøtiltak i Ekofisk. (Denne tema rapporten vil foreligge på et senere tidspunkt). Temarapport 2: Utslipp til luft og sjø. Prognoser Temarapport 3: Beskrivelse av influensområdet til havs og på land Temarapport 4: Uhellsutslipp - sannsynlighet, miljørisiko og konsekvenser Temarapport 5: Regulære utslipp til luft - konsekvenser Temarapport 6: Regulære utslipp til sjø - konsekvenser o o Temarapport 7: Fiskerier og akvakultur - konsekvenser området 58 N- 62 N Temarapport 8a: Samfunnsøkonomiske konsekvenser Tampenområdet Temarapport 8b: Samfunnsøkonomiske konsekvenser Sleipnerområdet Figur 1.1 Delrapporter i RKU-Nordsjøen - Utredningen er splittet opp i flere separate temarapporter, som kan oppdateres hver for seg etter behov. På denne måten håper en at det i større grad enn før skal bli mulig å bruke den regionale utredningen til å vurdere konsekvensene av nye enkeltprosjekter i et riktig perpektiv. I RKU - Nordsjøen er Nordsjøen delt inn i 6 delområder, hovedsakelig med utgangspunkt i infrastruktur og operatøransvar. Aktiviteten innen et delområde vil i de fleste tilfeller kunne medføre konsekvenser utover delområdets grenser. Influensområdene vil altså til en viss grad overlappe hverandre. Graden av overlapping vil variere med hvilket tema som fokuseres. Eksempelvis vil utslipp til luft kunne ha et influensområde som strekker seg over størsteparten av Nordsjøen, og i tillegg inn over fastlandet. For regulære utslipp til sjø derimot (produsert vann), vil influensområdet

16 Temarapport 8a: Tampen 15 hovedsakelig omfatte det delområdet hvor aktiviteten finner sted, samt deler av naboområdene. Dette, sammen med at de temavise rapportene kan oppdateres uavhengig av hverandre, danner bakgrunnen for at en har valgt å la den regionale konsekvensutredningen bestå av et sett av temavise rapporter, som vist i figur Formålet med konsekvensutredningen Hovedmålet med å utarbeide regionale konsekvens utredninger er å legge et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan petroleumsaktiviteten (eksisterende og planlagte aktiviteter) vil påvirke miljø- og samfunnsinteresser (herunder naturressurser, næringsmessige interesser fiskerier og andre brukerinteresser) samt å beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative effekter. Videre skal RKU bidra til en forenklet og rasjonell konsekvensutredningsprosess for enkeltprosjekter. Det er meningen at konsekvensutredningsarbeidet skal inngå som en integrert del av planleggingen av utviklingen i de forskjellige utbyggingsområdene, og således være med på å legge premisser for utbyggings- og driftskonsepter. For å få dette til er følgende punkter særlig viktige: - RKU må inneholde oppdatert tverrfaglig grunnlagsinformasjon om influensområdets fysiske miljø, biologiske ressurser, økologiske sammenhenger, næringsinteresser og rekreasjonsmessige interesser. Der det er mulig skal informasjonen presenteres på en slik måte at den kan danne grunnlag for overvåking av miljøtilstanden for å kunne avdekke eventuelle endringer som følge av drift av feltene. - RKU skal identifisere og dokumentere mulige tiltak for å redusere eller unngå negative effekter av utslipp til luft og sjø, og av fysiske inngrep. Dette omfatter også tiltak for å avbøte virkningen av negative effekter som likevel oppstår. - RKU må jevnlig oppdateres både mht til utbyggingsplaner og utslippsprognoser, informasjon om influensområdet og generell kunnskapsstatus.

17 16 RKU-Nordsjøen 1.3 Forholdet til feltspesifikke konsekvensutredninger Den regionale konsekvensutredningen skal sammen med de feltspesifikke utredningene dekke de krav som lovverket setter til konsekvensutredninger ved utbygginger på kontinentalsokkelen. Dette betyr at man ved utarbeidelse av framtidige feltvise konsekvensutredninger i stor grad vil basere seg på konklusjoner og dokumentasjon fra den regionale utredningen. De feltspesifikke konsekvensutredningene forutsettes å være mer konkrete og detaljerte mht. utbyggingsløsninger og teknologiske løsninger. Når det gjelder miljømessige konsekvenser utenfor nærsonen til installasjonen vil det bli henvist til den regionale konsekvensutredningen, såfremt konsekvensene ligger innenfor de rammer for utslipp m.v. som den regionale konsekvensutredningen er basert på. I enkelte tilfeller vil den regionale utredningen helt kunne erstatte en feltspesifikk utredning. 1.4 Oppdatering Det legges ikke opp til at den regionale konsekvensutredningen skal oppdateres hver gang den benyttes som bakgrunn for en feltspesifikk utredning. Derimot vil det være naturlig at den oppdaters dersom forutsetningene for utredningen blir vesentlig endret. Dette kan være tilfelle dersom det skal gjennomføres nye store utbygginger som det ikke er tatt høyde for i utredningene, eller dersom det innføres nye krav til hva som skal utredes ved nye utbygginger. Oppsplittingen i temarapporter vil gjøre oppdateringen enklere, sammenlignet med tidligere da alle tema ble behandlet i en og samme rapport. Oppdateringsfrekvensen vil kunne bli ulik for de ulike temarapportene.

18 Temarapport 8a: Tampen 17 2 PETROLEUMSVIRKSOMHETEN I TAMPEN-OMRÅDET 2.1 Feltutbygging og rørledningssystemer i Tampenområdet Tampen-området ligger i den nordlige del av Nordsjøen, mot grensen til engelsk sektor, omtrent rett vest for Florø, se fig Tampen-området o o avgrenses geografisk av engelsk sektor i vest, 62 N i nord, 3 Ø i øst og o 60 45' i sør. Avgrensingen er gjort for å skille Tampen-området fra Troll- området i øst og fra Oseberg-området i sør. Geografisk er Tampen et forholdsvis lite område, men inneholder likevel noen av de største petroleumsfeltene og feltutbyggingene på norsk kontinentalsokkel. Til sammen inneholder vår analyse av Tampen-området 21 petroleumsfelt, hvorav de største er Statfjord, Gullfaks og Snorre, og i tillegg eksportrørledningen Statpipe fra Statfjord til Kårstø. Gjennomgangen av utbyggingsløsningene nedenfor er basert på OED s faktahefte for (Ref 2), og Norsk Hydros publikasjon Fakta om norske olje- og gassfelt 1998 (Ref 3). Ressursanslagene er basert på Statoils ressursdatabase pr september 1998 (Ref 4). Ressursanslagene i databasen blir revurdert en gang pr år, basert på nye opplysninger om reservoarene. Petroleumsutvinningen på Tampen begynte med oppstart av Statfjord-feltet i Statfjord er i hovedsak et oljefelt som strekker seg litt inn på britisk sokkel, med opprinnelige norske reserver (vel 85% av totalen) på 555 mill 3 3 Sm olje, 55 mrd Sm gass og 15 mill tonn NGL. Statfjord feltet er bygget ut med tre fullt integrerte betongplattformer, stående på havbunnen på 145 m dyp. Senere er flere felt knyttet opp gjennom rørledninger mot infrastrukturen på Statfjord-feltet, bl a Statfjord Nord, Statfjord Øst og Snorre. I tillegg planlegges Sygna tilknyttet Statfjord. Produsert olje fra Statfjord bøyelastes på feltet. Gass fra Statfjord føres gjennom den regionale transportrørledningen Statpipe til Kårstø. Statpiperørledningen er en viktig del av Tampen-områdets infrastruktur, og er derfor tatt med i denne regionale analysen.

19 18 RKU-Nordsjøen Murchison er i hovedsak et britisk oljefelt, men med vel 22% norsk andel 3 som utgjør rundt 13 mill Sm olje og litt gass. Murchison er bygget ut med en kombinert produksjons, bore og bolig-platform med stålunderstell. Olje fra Murchison, herunder også den norske andel, føres gjennom en rørledning til Shetland. Gass føres i rørledning til St. Fergus i Skottland. I Tampen analysen er bare norsk andel av Murchison med, ikke britenes del, og ikke rørledningen. Områdemessig behandles Murchison sammen med Statfjord. Gullfaks er bygget ut med tre store betongplattformer på havbunnen, og kom i produksjon i Opprinnelige reserver på Gullfaks var rundt 316 mill 3 3 Sm olje, 23 mrd Sm gass og litt NGL. Olje fra Gullfaks blir eksportert på skip med bøyelasting. Rikgass fra Gullfaks blir transportert gjennom Statpipe til Kårstø. Gullfaks har tung infrastruktur, og mange mindre felt og satelittfelt gjør bruk av denne. Tordis og Vigdis er allerede knyttet opp mot Gullfaks gjennom rørledninger på havbunnen. Gullfaks-satelittene Gullfaks Sør, Gullveig og Rimfaks er også knyttet opp mot Gullfaks. Det samme gjelder Visund, og kanskje etterhvert også Kvitebjørn, selv om det siste enda ikke er avgjort. Snorre er i hovedsak et oljefelt med opprinnelige reserver på rundt 225 Sm 3 3 olje, vel 5 mrd Sm gass og noe NGL. Snorre er bygget ut med en flytende strekkstagsplattform (TLP) og undervannsbrønner, og kom i drift i Olje og gass transporteres til Statfjord i rørledning for ferdigbehandling og utskiping. Den nordlige del av Snorre-feltet, Snorre B, bygges nå ut med en halvt nedsenkbar plattform (SEMI). Også her vil produksjonen bli sendt i rørledning til Statfjord for eksport. Vigdis er et lite oljefelt som er bygget ut med tre undervannsinstallasjoner knyttet opp til Snorre TLP, hvorfra oljen eksporteres i egen rørledning til Gullfaks A. Gass fra Vigdis injiseres på Snorre. Funnene H-Nord/ H-Vest og Vigdis Øst planlegges knyttet opp mot Vigdis. Tordis er et lite oljefelt, bygget ut med undervannsinstallasjoner, og koblet opp mot Gullfaks C-plattformen. Feltet kom i produksjon i 1994, og er i denne analysen skilt ut som egen enhet fordi en rekke småfelt, herunder Tordis Øst, H-sentral og STUJ vil bli knyttet opp mot Tordis før brønnstømmene overføres til Gullfaks.

20 Temarapport 8a: Tampen 19 Figur 2.1: Oversikt over felt og rørledninger i Tampen-området Visund inneholder nær 50 Sm olje og vel 50 mrd Sm gass. Feltet bygges 3 3 ut med en flytende produksjonsenhet (SEMI), og kobles opp mot Gullfaks for eksport av olje. En senere gassfase er under planlegging, og er også inkludert i denne analysen

21 20 RKU-Nordsjøen Veslefrikk og Huldra er to felt som ligger helt sør i Tampen-området, rett 3 nord for Oseberg. Veslefrikk inneholdt opprinnelig rundt 55 mill Sm olje og litt gass. Feltet er bygget ut med en bunnfast brønnhodeplattform, og kom i produksjon i Oljen fra Veslefrikk blir ført til Oseberg, for videre transport gjennom rørledningen Oseberg Transport til Sture. Huldra er et 3 mindre felt med utvinnbare reserver på rundt 7 mill Sm olje og rundt 20 mrd 3 Sm gass. Feltet bygges ut med en liten brønnhodeplattform. Transportløsning for olje og gass er høsten 1998 enda ikke bestemt. 2.2 Opplegget for den regionale konsekvensutredningen Den regionale konsekvensutredningen omfatter alle felt i Tampen-området som enten er i drift, er under utbygging, eller der det høsten 1998 finnes konkrete planer for utbygging (Ressursklasse 1-3 ). En har også inkludert et felt (H-Nord/H-Vest) der det foreligger planer for en mulig framtidig utbygging (Ressursklasse 4). Fordelingen av felt etter utbyggingsfase vil endre seg over tid etter hvert som nye felt bygges ut eller kommer i produksjon. Tilknytningsrørledninger mellom feltene i Tampen-område er ellers tatt med, under utbyggingskostnadene for det enkelte felt. I tillegg har en tatt med transportrørledningen Statpipe fra Tampen-området til Kårstø ( Ref 5). På Tampen dreier analysen seg om til sammen 21 petroleumsfelt, herunder noen av de største feltutbyggingene på norsk kontinentalsokkel. Flere av feltene på Tampen, særlig mindre satelitt-felt, er bygget ut ved hjelp av undervannsinstallasjoner som er knyttet opp mot produksjonsplattformer på tidligere utbygde felt i nærheten. For å holde oversikten over den geografiske fordeling av feltene, og hvordan feltene er knyttet opp mot hverandre gjennom rørledningssystemer på havbunnen, har en samlet feltene i grupper, og presentert tall for hver gruppe samlet. Dette medfører også at det blir betydelig lettere å lese både figurer og tabeller, enn om en skulle vist alle feltene hver for seg. Resultatene i samfunnsdelen av den regionale konsekvensutredningen for Tampen-området presenteres dermed på to ulike måter, dels fordelt på hvilken utviklingsfase de ulike felt er i, og dels fordelt på grupper av felt som henger produksjonsmessig sammen.

22 Temarapport 8a: Tampen 21 Utbyggingsfase Felt Felt i produksjon Statfjord Unit, Nord og Øst (Ressursklasse 1) Gullfaks (inkl Gullfaks sør og Gullveig) Rimfaks, Murchison (Norsk andel) Snorre, Vigdis, Tordis, Tordis Øst Visund olje/visund gass, Veslefrikk Felt under utbygging Gullfaks satelitter II, Snorre B (Ressursklasse 2) Huldra Funn med utbyggingsplaner Sygna, Kvitebjørn (Ressursklasse 3) STUJ, H-sentral Mulige framtidige utbygginger Vigdis øst, H-Nord/ H-Vest (Ressursklasse 4) Tabell 2.1 Felt og rørledninger i Tampen-området etter utviklingsfase Feltgruppe Felt i gruppen Statfjord Statfjord Unit, Nord og Øst,, Murchison Norsk andel, Sygna Gullfaks Gullfaks (inkl Gullfaks sør og Gullveig) Rimfaks, Gullfaks Satelitter II Kvitebjørn ( flere alternativ) Tordis Tordis, Tordis Øst ( knyttet opp mot Gullfaks C) Stuj+ H-sentral Snorre Snorre, Snorre B, Vigdis, Vigdis øst H-Nord/H-Vest Visund Visund gass og Visund Olje Veslefrikk/ Huldra Veslefrikk, Huldra Statpipe STATPIPE-rørledningen Tabell 2.2 Felt og rørledninger i Tampen-området inndelt i grupper En oversikt over feltfordelingen ved de to presentasjonsformene framgår av tabell 2.1 og 2.2

23 22 RKU-Nordsjøen 2.3 Samlede ressurser og investeringer på Tampen Samlet gir de 21 feltene i Tampen-området som denne analysen omfatter, 3 utvinnbare ressurser på nær mill Sm olje, 38 mill tonn NGL og vel mrd Sm gass. Dette utgjør alene mer enn 25% av de utvinnbare ressursene som er funnet i Nordsjøen, og vel 20% av de totale utvinnbare ressueser på norsk kontinentalsokkel (Ref 2). Samlede investeringer i leteboring og utbygging på Tampen beløper seg, slik det ser ut høsten 1998, til rundt 340 mrd 1998-kr, fordelt over vel 54 år fra

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN TAMPEN-OMRÅDET REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN Temarapport 1c: Infrastruktur, utslipp, overvåkingsundersøkelser og miljøtiltak i Osebergområdet 62 Snorre Statfjord Visund TROLL-OMRÅDET FLORØ St.Fergus

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Rapport nr. 11-2013 Innhold: 1. Produksjon Norge 2. Prognose for produksjon i Norge 3. Petroleumsressurser 4. Produksjon pr. selskap 5. Produksjonsbarometer

Detaljer

20.6 Farlig avfall ALVHEIM

20.6 Farlig avfall ALVHEIM 20.6 Farlig avfall Rapporteringsår Annet 76.90 Batterier 0.75 Blåsesand 0.47 Kjemikalieblanding m/halogen 0.17 ALVHEIM Lysrør/Pære 0.14 Maling 0.05 Oljeholdig avfall 3.55 Rene kjemikalier m/halogen 0.27

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

Utbygging og drift av Dagny og Eirin

Utbygging og drift av Dagny og Eirin Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Dagny og Eirin Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 7.7.2012 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapport nr.: 7658 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet

Detaljer

Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser

Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika Tlf 67 57 57 00 Fax 67 57 57 01 Ref: R 5206

Detaljer

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår DNO ASA Resultat 2. kvartal og 1. halvår 2000 STYRETS BERETNING FOR 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2000 DNO ASA Den meget positive utviklingen for DNO konsernet fortsetter. Sammendrag (1999 tall i parentes) DNO

Detaljer

V E R D I V U R D E R I N G A V S T A T E N S D I R E K T E Ø K O N O M I S K E E N G A S J E M E N T ( S D Ø E ), 2014

V E R D I V U R D E R I N G A V S T A T E N S D I R E K T E Ø K O N O M I S K E E N G A S J E M E N T ( S D Ø E ), 2014 V E R D I V U R D E R I N G A V S T A T E N S D I R E K T E Ø K O N O M I S K E E N G A S J E M E N T ( S D Ø E ), 2014 Figurer i offentlig rapport, 20. juni, 2014 Denne rapporten er laget på oppdrag for

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi Olje- og energidepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi Samfunnsmessige konsekvenser av virksomheten i Norskehavet Olje- og energidepartementet Helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Oljedirektoratets årsberetning. Norsk sokkel 2000

Oljedirektoratets årsberetning. Norsk sokkel 2000 Oljedirektoratets årsberetning Norsk sokkel 2000 1 N o r s k s o k k e l 2 0 0 0 Oljedirektoratets årsberetning MÅLENHETER FOR OLJE OG GASS Trykk: Aase Grafiske A/S Trykket på svanemerket miljøpapir Oljedirektoratet

Detaljer

Statoil Petroleum AS. Samfunnsmessige konsekvenser Valemon. Utgave: 1 Dato: 2010-02-26

Statoil Petroleum AS. Samfunnsmessige konsekvenser Valemon. Utgave: 1 Dato: 2010-02-26 Samfunnsmessige konsekvenser Valemon Utgave: 1 Dato: 2010-02-26 Samfunnsmessige konsekvenser Valemon 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Samfunnsmessige konsekvenser Valemon Utgave/dato:

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg FAKTA Kollsnes prosessanlegg Som en oase lyser prosessanlegget opp kystlandskapet en sensommerkveld Kollsnesanlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport av gass i store mengder fra felt i

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Åsgard Subsea Compression Project

Åsgard Subsea Compression Project Statoil Petroleum AS Åsgard Subsea Compression Project Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.03.2011 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapportnr.: 7058 Rapportens tittel: Åsgard Subsea Compression

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 185 området området ligger ca. 140 km vest for Sognefjorden. I samme område ligger også Statfjord- og Gullfaksfeltene. I området er feltene og Vigdis i produksjon.

Detaljer

Oljedirektoratet. Norsk sokkel 2001

Oljedirektoratet. Norsk sokkel 2001 Oljedirektoratet Norsk sokkel 2001 Forord Oljedirektoratets årsberetning N o r s k s o k k e l 2 0 0 1 NYTT OLJE-NORGE Olje- og gassåret 2001 var preget av endringer. Nye selskaper, nye strukturer, nye

Detaljer

Rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel

Rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel Rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel Tilbakelevering av hele utvinningstillatelser 2001: Utvinningstillatelse 114, 114B og 114C. Andelsoverdragelser 2001 Utv. till. Fra: Til: Andel (%): 006 Amerada

Detaljer

Innst. S. nr. 80. (1998-99) St.prp. nr. 8 (1998-99). Til Stortinget. Sammendrag Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag til:

Innst. S. nr. 80. (1998-99) St.prp. nr. 8 (1998-99). Til Stortinget. Sammendrag Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag til: Innst. S. nr. 80. (1998-99) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utbygging av Huldra, SDØE-deltakelse i Vestprosess, kostnadsutviklingen for Åsgard m.v., og diverse disponeringssaker. Til Stortinget.

Detaljer

Markedssituasjonen for norskprodusert petroleum

Markedssituasjonen for norskprodusert petroleum Markedssituasjonen for norskprodusert petroleum Normprisen Norsk råolje på verdensmarkedet Salg av våtgass (NGL) Salg av tørrgass Raffineringsvirksomhet Detaljomsetning Petrokjemisk industri 70 2002 USD

Detaljer

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri Dagens aktivitetsnivå: 76 felt i produksjon - over 40% av

Detaljer

Utbygging og drift av Aasta Hansteen

Utbygging og drift av Aasta Hansteen Statoil ASA Utbygging og drift av Aasta Hansteen Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.10.2012 Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnummer: R 7667 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

DEN NORSKE KONTINENTALSOKKELEN

DEN NORSKE KONTINENTALSOKKELEN DEN NORSKE KONTINENTALSOKKELEN 2 Boreriggen Aker Barents leiter etter petroleum i Barentshavet (Foto: Harald Pettersen, Statoil) FAKTA 2014 15 Norsk sokkel er ein interessant petroleumsprovins. I dei store

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 En unik gassposisjon Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 50 års utvikling av naturgassmarkedet i Europa 2 1996: Troll starter eksport til Europa 2008: LNG til

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet Statoil Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Onshore utbygging Via Lofoten til Nordland 7 Offshore utbygging Videreutviklet teknologi for lengre avstander Små volumer?

Detaljer

GASSEKSPORT FRÅ NORSK SOKKEL

GASSEKSPORT FRÅ NORSK SOKKEL 6 GASSEKSPORT FRÅ NORSK SOKKEL 43 120 Mrd. Sm3 80 40 0 1990 2000 2020 Gassverksemda utgjer ein stadig større del av petroleumssektoren, og gir staten store inntekter. Norsk gass er også viktig for energi

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Agenda Utredning

Detaljer

Utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet

Utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet Utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Oljens dag. Kristiansund 17.september 27 Globale utfordringer 1. Verden trenger mer energi 2. Utslippene av klimagasser

Detaljer

SIGYN. KU-dokumentasjon

SIGYN. KU-dokumentasjon SIGYN KU-dokumentasjon Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Prosjektbeskrivelse 2 2.1 Utbyggingsløsning presentert i RKU-Nordsjøen 2 2.2 Oppdatert utbyggingsløsning 3 3 Reservoar og ressurser 5 3.1 Reservoar

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

6 Gasseksport frå norsk sokkel

6 Gasseksport frå norsk sokkel 6 Gasseksport frå norsk sokkel 45 Gassverksemda utgjer ein stadig større del av petroleumssektoren, og gir dermed staten store inntekter. Norsk gass er også viktig for energiforsyninga i Europa og blir

Detaljer

pipeline_id pipeline_name operator 415658 8" Oil/gas 15/12-E-1 H, ARMADA BG GROUP 415702 8" Oil/gas 6/3-A-1 H, ARMADA BG GROUP 308456 10" Gas ULA PP,

pipeline_id pipeline_name operator 415658 8 Oil/gas 15/12-E-1 H, ARMADA BG GROUP 415702 8 Oil/gas 6/3-A-1 H, ARMADA BG GROUP 308456 10 Gas ULA PP, pipeline_id pipeline_name operator 415658 8" Oil/gas 15/12-E-1 H, ARMADA BG GROUP 415702 8" Oil/gas 6/3-A-1 H, ARMADA BG GROUP 308456 10" Gas ULA PP, GYDA BP 414310 10" Injection SKARV FPSO, SKARV B/C

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg Statfjords betydning for Statoil Av Kristin

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

3 KVARTAL 2014 - PRESENTASJON

3 KVARTAL 2014 - PRESENTASJON Stavanger 4. november 2014 Fra Petoro: Grethe Moen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef KPI-er Lavere priser og mindre gassalg ga redusert kontantstrøm

Detaljer

Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM. Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^

Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM. Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^ Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^ Innhold FORORD 11 INNLEDNING 13 PIONERTIDEN Invitasjon til første konsesjonsrunde 18 Generaldirektørskifte i Hydro 20 Hydro og

Detaljer

Møte med Bergens Næringsråd. Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge

Møte med Bergens Næringsråd. Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge Møte med Bergens Næringsråd Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge 2011 Et uforglemmelig år Fantastiske leteresultater Johan Sverdrup og Skrugard Statoil med 16 av 22 funn på norsk

Detaljer

Pressekonferanse - 2014-resultater

Pressekonferanse - 2014-resultater Stavanger 13. mars 2015 Grethe Moen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Fjerde kvartal: høy produksjon, lave investeringer gode resultater Nøkkeltall

Detaljer

Fremtiden for norsk petroleumsvirksomhet og Petoros rolle i lys av fusjonen Statoil-Hydro

Fremtiden for norsk petroleumsvirksomhet og Petoros rolle i lys av fusjonen Statoil-Hydro Fremtiden for norsk petroleumsvirksomhet og Petoros rolle i lys av fusjonen Statoil-Hydro Sveinung Sletten, informasjonsdirektør Petoro AS, Rotary, Haugesund 15.09.07 Hva jeg vil snakke om Del 1: Olje-

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

Norsk sokkel i et internasjonalt perspektiv

Norsk sokkel i et internasjonalt perspektiv tore_myrholt@mckinsey.com Norsk sokkel i et internasjonalt perspektiv Petoros jubileumskonferanse 10. mai 2011 Hva assosierer andre med norsk sokkel? Viktig, pålitelig energileverandør Laboratorium for

Detaljer

Kraftkrise i Hordaland

Kraftkrise i Hordaland Classification: Statoil internal Status: Draft Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? Energiforum, 15. november 2006 Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Jørgen Bækken underdirektør Olje- og energidepartementet Mai 2014 Norsk sokkel per 31.12.2013. Produsert og solgt: 6,2 mrd Sm 3 o.e. Gjenværende ressurser: 8 mrd

Detaljer

Overvåkningsplan Juni 2015

Overvåkningsplan Juni 2015 NOFO Overvåkningsplan Juni 2015 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP Innhold: Satellittoversikt per uke Flytasking Områdeinndeling / flyruter Oversikt over ulike offshore felt / rørledninger Områdefartøy

Detaljer

12 Felt under utbygging

12 Felt under utbygging 12 Felt under utbygging FAKTA 2009 169 Alve Blokk og utvinningsløyve Blokk 6507/3 - utvinningsløyve 159 B, tildelt 2004 Funnår 1990 16.03.2007 av Kongen i statsråd StatoilHydro ASA Rettshavarar DONG E&P

Detaljer

Satelittregnskap for petroleumsressursene

Satelittregnskap for petroleumsressursene Steinar Todsen I denne artikkelen publiseres de første resultatene fra satelittregnskapet for petroleumsressursene. Det gir en oversikt over beholdninger og beholdningsendringer av råolje, NGL og naturgass

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer

Detaljer

Pressekonferanse 2 kvartal 2010

Pressekonferanse 2 kvartal 2010 Pressekonferanse 2 kvartal 2010 Stavanger 30. juli 2010 Fra Petoro: Tor Rasmus Skjærpe (fungerende adm.dir.) Marion Svihus (økonomidirektør) Sveinung Sletten (informasjonsdirektør) 1.halvår: Økt gassalg,

Detaljer

KAPITTEL 4. Fra funn til felt

KAPITTEL 4. Fra funn til felt KAPITTEL 4. Fra funn til felt PETROLEUMSRESSURSENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 211 KAPITTEL 4. Fra funn til felt 37 Innledning Ressursene i funn som ikke er besluttet utbygd per 31. desember 21 utgjør fem

Detaljer

OST I FELTUTBYGGINGSKONFERANSEN'95. Reso Hotel Caledonien, Kristiansand, 30. - 31. mai 1995 ************************************

OST I FELTUTBYGGINGSKONFERANSEN'95. Reso Hotel Caledonien, Kristiansand, 30. - 31. mai 1995 ************************************ " * " - - "» i r* NO9605373 NORSK PETROLEUMSFORENING (NPF) Norwegian Petroleum Society NEI-NO--725 7135 "01 -T 1 612SS OST I FELTUTBYGGINGSKONFERANSEN'95 Reso Hotel Caledonien, Kristiansand, 30. - 31.

Detaljer

Solid produksjon, gode resultater StatoilHydros kvartalsberetning og regnskap - 1. kvartal 2008

Solid produksjon, gode resultater StatoilHydros kvartalsberetning og regnskap - 1. kvartal 2008 Pressemelding 13. mai 2008 Solid produksjon, gode resultater StatoilHydros kvartalsberetning og regnskap - 1. kvartal 2008 StatoilHydros resultat for første kvartal 2008 er påvirket av høye olje- og gasspriser.

Detaljer

Petroleumsressursar på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per 31.12.2009

Petroleumsressursar på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per 31.12.2009 1 Petroleumsressursar på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per 31.12.2009 s.2. Totale petroleumsressursar på norsk kontinentalsokkel / s.2. Original Recoverable

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør

Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør November 1998 Kollsnes Mongstad Kårstø HK-GT980411 Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

En opera i uka. Oljeinvesteringer 1971-1999

En opera i uka. Oljeinvesteringer 1971-1999 Oljeinvesteringer 1971-1999 En opera i uka I 1998 investerte oljeselskapene 1,5 milliarder kroner hver eneste uke. Til sammenlikning var det opprinnelige budsjettet for operabygningen i Oslo 1,8 milliarder

Detaljer

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø gassprosesseringsanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat

Detaljer

OD -seminar. Klimakur 2020

OD -seminar. Klimakur 2020 OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

Regional konsekvensutredning Nordsjøen

Regional konsekvensutredning Nordsjøen Oljeindustriens Landsforening Regional konsekvensutredning Nordsjøen Etterprøving av fire utbyggingsprosjekter Oljeindustriens landsforening Regional konsekvensutredning Nordsjøen Etterprøving av fire

Detaljer

DNO ASA. Resultat 1. kvartal

DNO ASA. Resultat 1. kvartal DNO ASA Resultat 1. kvartal 2000 DNO ASA STYRETS BERETNING FOR 1. KVARTAL 2000 Styret er godt tilfreds med resultatet for DNO ASA (DNO) for 1. kvartal 2000. Resultatet etter skatt viser et overskudd på

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen Olje og Gass i Norge Begynnelsen Midtlinjen i Nordsjøen! Geneve konvensjonen krever en folkerettslig avgjørelse om delingsprinsippene til havs. I 1964 ble forhandlingene ferdigstilt og midtlinjedelingen

Detaljer

ETTERBRUK AV OLJEINSTALLASJONER - EN MULIGHETSSTUDIE

ETTERBRUK AV OLJEINSTALLASJONER - EN MULIGHETSSTUDIE ETTERBRUK AV OLJEINSTALLASJONER - EN MULIGHETSSTUDIE DIPLOMOPPGAVE AV STUD ARK - SVERRE STENERSEN VÅREN 2011 VED FAKULTETET FOR ARKITEKTUR OG BILLEDKUNST NTNU ETTERBRUK MAKRONIVÅ BAKGRUNN FOR OPPGAVEN

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Transittransport Fra Toll og avgiftsdirektoratet har vi fått definisjon på to ulike typer av transittrafikk:

Transittransport Fra Toll og avgiftsdirektoratet har vi fått definisjon på to ulike typer av transittrafikk: Sammendrag: Transitt, offshore og fartøysbevegelser i godsmodeller TØI rapport 697/2004 Forfattere: Inger Beate Hovi Viggo Jean-Hansen Ingar Kjetil Larsen Oslo 2004, 58 sider Innledning Foreliggende rapport

Detaljer

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser.

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. David Ottesen Regions direktør, r, Sør r Europa-Afrika Baker Hughes INTEQ Norsk Petroleumsforenings fagkomité for petroleumsøkonomi i samarbeid med Olje- og

Detaljer

Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per 31.12.2013

Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per 31.12.2013 Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per 31.12.2013 Totale utvinnbare petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel fordelt per havområde

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Oppdatering av Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen 2006 Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen:

Oppdatering av Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen 2006 Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen: Oppdatering av Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen 2006 Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen: Aktivitet 2 og 3 Fiskerinæringen og konsekvenser av petroleumsvirksomhet Rapport APN-421.3484.1

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Langsiktig strategi for utnyttelse av gassressurser på sokkelen i nord

Langsiktig strategi for utnyttelse av gassressurser på sokkelen i nord Langsiktig strategi for utnyttelse av gassressurser på sokkelen i nord Arctic Frontiers, 25. januar 2012 Thor Otto Lohne, Gassco DMS nummer 0 Innhold Introduksjon Bakgrunn og formål med NCS2020 Ressursbilder

Detaljer

Norskehavet Status og veien videre

Norskehavet Status og veien videre Norskehavet Status og veien videre Felles Næringslivsdag i samarbeid med Kom Vekst og Sunndal Næringsselskap Torsdag 16. september 2010 Arve Rennemo HMS resultater Drift Nord Alvorlig hendelsesfrekvens

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Jan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet. Oseberg får en ny fremtid

Jan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet. Oseberg får en ny fremtid Jan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet Oseberg får en ny fremtid JAH Date: 2005-02-07 Page: 2 Oseberg - i midten av Nordsjøen Huldra Fram Veslefrikk Friggområdet Hild Vestflanken Tune Oseberg Øst Oseberg

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 198 Åsgardområdet Åsgard Norge Sverige Russland Finland Åsgardområdet ligger på Haltenbanken i Norskehavet, 200 km utenfor kysten av Trøndelag og 50 km sør for

Detaljer

Utslippsrapport for TAMBAR feltet

Utslippsrapport for TAMBAR feltet Utslippsrapport for TAMBAR feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Shona Grant Ula Tambar Draugen Performance Unit Leader BP Norge AS Innholdsfortegnelse

Detaljer

vedlegg Gask FAKTA 133

vedlegg Gask FAKTA 133 vedlegg Gask 2011 FAKTA 133 Vedlegg 1 Historisk statistikk Tabell 1.1 Statens inntekter frå petroleumsverksemda (mill. kr) År Ordinær Sær- Produksjonsavgift Areal- Miljø- Netto kontant- Utbyte skatt skatt

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer