Åsgard Subsea Compression Project
|
|
- Terje Thorvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statoil Petroleum AS Åsgard Subsea Compression Project Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT
2 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapportnr.: 7058 Rapportens tittel: Åsgard Subsea Compression Project (ÅSCP), Samfunnsmessig konsekvenser Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Erik Holmelin Kaare Granheim Dato: 10. mars
3 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser Innhold SAMMENDRAG 7 1 UTBYGGINGSPLANER FOR ÅSGARD SUBSEA COMPRESSION PROJECT UTBYGGINGSLØSNING Åsgardfeltet på Haltenbanken Åsgard Subsea Compression Project (ÅSCP) Mulig overføring av elektrisk kraft fra land INVESTERINGSKOSTNADER OG DRIFTSKOSTNADER PROBLEMSTILLINGER I DEN SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSANALYSEN 12 2 SAMFUNNSMESSIG LØNNSOMHET VED UTBYGGING OG DRIFT INNTEKTER AV PRODUKSJONEN SOM FØLGE AV GASSKOMPRESJON PÅ MIDGARD KOSTNADER VED GASSKOMPRESJON OG PETROLEUMSPRODUKSJON PÅ MIDGARD OG MIKKEL NETTO KONTANTSTRØM FRA PRODUKSJONEN SOM FØLGE AV GASSKOMPRESJON PÅ MIDGARD OG MIKKEL SAMFUNNSMESSIG LØNNSOMHET VED ÅSGARD SUBSEA COMPRESSION PROJECT 16 3 VIRKNINGER AV ÅSGARD SUBSEA COMPRESSION PROJECT FOR INVESTERINGSNIVÅET PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 18 4 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL UTBYGGING OG DRIFT BEREGNING AV VERDISKAPNINGEN I VARE- OG TJENESTELEVERANSER FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN VARE- OG TJENESTELEVERANSER I UTBYGGINGSFASEN Beregning av norske leveranseandeler i utbyggingsfasen Beregnede norske vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Beregnede regionale vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen VARE- OG TJENESTELEVERANSER I DRIFTSFASEN 25 5 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV ÅSGARD SUBSEA COMPRESSION PROJECT BEREGNINGSMETODIKK NASJONALE OG REGIONALE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV ÅSGARD SUBSEA COMPRESSION PROJECT I UTBYGGINGSFASEN Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen NASJONALE OG REGIONALE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER I DRIFTSFASEN 30 6 OVERORDNEDE MARKEDSMESSIGE VIRKNINGER AV LEVERANSER AV ELEKTRISK KRAFT FRA MIDT-NORGE OPPLEGGET FOR UNDERSØKELSEN DAGENS KRAFTSITUASJON I MIDT-NORGE Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Midt-Norge Det nordiske kraftmarkedet og overføringskapasiteten til Midt-Norge OVERORDNEDE MARKEDSMESSIGE KONSEKVENSER AV Å HENTE KRAFT FRA LAND Mulige tilknytningspunkter for krafttilførsel fra land til Åsgard Overordnede markedsmessige konsekvenser av å hente 40 MW kraft fra land til Åsgard Subsea Compression Project Overordnede markedsmessig konsekvenser av en full elektrifisering av Åsgard 36 REFERANSER 38 R7058 3
4 4
5 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Statoil for å utrede nasjonale og regionale samfunnsmessige virkninger av utbygging og drift av en stor undervanns kompressorstasjon for gass på Midgard feltet på Haltenbanken utenfor Trøndelag. Prosjektet er kalt Åsgard Subsea Compression Project (ÅSCP). Midgardfeltet har trykkfall og strømningstekniske problemer som kan medføre at petroleumsressurser som er omfattet av PUD ikke kan produseres. Hensikten med kompressorstasjonen er å sikre at disse petroleumsressursene likevel kan hentes ut. Studien tar utgangspunkt i de gassressursene en slik kompressorstasjon utløser på Midgard og Mikkelfeltet, og de salgsinntektene disse gassressursene kan gi. Ut fra dette, og kostnadsbildet ved produksjonen, beregnes samfunnsmessig lønnsomhet av investeringen. Med bakgrunn i en videre oppsplitting av investeringskostnadene og driftskostnadene til Åsgard Subsea Compression Project, beregnes videre vare- og tjenesteleveranser til prosjektet i på nasjonalt og regionalt nivå i utbyggingsfasen og driftsfasen, og de sysselsettingseffekter dette gir både nasjonalt og regionalt i Midt-Norge. Elektrisk kraft til drift av kompressorstasjonen planlegges de første årene å bli produsert ved hjelp av gassturbiner på Åsgard A. For å undersøke mulighetene for å hente elektrisk kraft fra land, gjennomføres det en overordnet studie av markedsmessige konsekvenser av å hente nok kraft fra Midt-Norge til drift av kompressorstasjonen. I tillegg vurderes kort mulige markedsmessige konsekvenser av å elektrifisere hele Åsgard feltet. Agenda Kaupang sender med dette ut en sluttrapport for studien. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur Forstrøm. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Høvik, 10. mars 2011 Agenda Kaupang AS R7058 5
6 6
7 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser Sammendrag Åsgard Subsea Compression Project Petroleumsfeltet Midgard som er en sentral del av Åsgardfeltet på Haltenbanken, er i dag utsatt for trykkfall og strømningstekniske problemer i reservoaret. Dette kan medføre at petroleumsressurser i størrelsesorden 35 millioner Sm 3 oljeekvivalenter som inngår i plan for utbygging og drift, blir utilgjengelige og ikke kan utvinnes. For å hindre dette ønsker eierne å etablere en stor elektrisk drevet kompressor på havbunnen på Midgard med nødvendige tilkoblinger og infrastruktur. Kompressorstasjonen vil bli drevet fra Åsgard B og forsynt med kraft fra Åsgard A. Samlede investeringskostnader i prosjektet er beregnet til 12,5 mrd 2011-kr, fordelt over 4-5 år, med oppstart av kompressorstasjonen i oktober Elektrisitet på Åsgard blir i dag produsert ved hjelp av gassturbiner, og medfører betydelige utslipp av klimagasser. Som alternativ kraftforsyning ønsker Statoil vurdert på et overordnet nivå mulighetene for å hente ut 40 MW elektrisk kraft fra land i Midt- Norge eller sør i Nordland til drift av kompressorstasjonen, herunder hvilke konsekvenser dette vil ha for den pressede kraftsituasjonen i Midt-Norge. En ønsker også kort vurdert mulighetene for og konsekvensene av å hente ut 200 MW fra land, til elektrifisering av Åsgard. Samfunnsmessig lønnsomhet av Åsgard Subsea Compression Project Samlet inntekt av tilleggsproduksjonen som følge av gasskompresjon er beregnet til 81,7 mrd 2011-kr, fordelt over vel 20 år. Kostnadene ved denne produksjonen er beregnet til 29,6 mrd 2011-kr, fordelt med 12,5 mrd kr i investeringskostnader, 3,1 mrd kr til drift av feltinstallasjoner og rør, og 14,0 mrd til prosessering og transporttariffer. Trekker man kostnadene fra inntektene ved prosjektet, framkommer en netto kontantstrøm på 52,2 mrd 2011-kr, fordelt over vel 20 år i perioden Den samfunnsmessige lønnsomhet ved et investeringsprosjekt uttrykkes gjerne i form av en nåverdibetraktning, der framtidige inntekter og utgifter ved prosjektet neddiskonteres til beslutningstidspunktet og sammenliknes. Som diskonteringsfaktor benyttes en samfunnsmessig kalkulasjonsrente fastsatt av Finansdepartementet til 6 %, som uttrykker det realavkastningskravet samfunnet har til prosjektet. Dersom nåverdien av investeringsprosjektet med en slik rente er positiv, betraktes prosjektet som samfunnsmessig lønnsomt. Når det gjelder Åsgard Subsea Compression Project, så er nåverdien i dag av framtidige inntekter og utgifter beregnet til 22,9 mrd 2011-kr. Etter vanlige samfunnsmessige kriterier er dermed prosjektet meget klart samfunnsmessig lønnsomt. Nåverdien fordeler seg med rundt 17 mrd 2011-kr eller 75 % på staten, og 5,9 mrd kr på oljeselskapene som deltar i prosjektet. Virkninger av prosjektet for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel Samlede investeringer på norsk kontinentalsokkel ventes de nærmeste årene framover å ligge på et nivå rundt 120 mrd 2011-kr pr år. Investeringene i Åsgard Subsea Compression Project er på over 12 mrd 2011-kr, fordelt over 4-5 år, men øker bare investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel med 2-3 %. I dagens markedssituasjon for offshorerettet næringsliv, vil trolig denne økningen være svært velkommen, særlig for offshoreverftene. Vare- og tjenesteleveranser til Åsgard Subsea Compression Project. Med utgangspunkt i en oppsplitting av investerings- og driftskostnadene til prosjektet, har en i samarbeid med utbyggers prosjektledelse vurdert norsk og regionalt næringslivs muligheter til å delta med vare- og tjenesteleveranser til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. Som regionalt nivå har en valgt Midt-Norge. R7058 7
8 På nasjonalt nivå viser beregningene en forventet verdiskapning i norske vare- og tjenesteleveranser til utbygging av Åsgard Subsea Compression Project på rundt millioner 2011-kr, eller rundt 62 % av totalinvesteringen. Industriproduksjon er den næringen som får de klart største leveransene til utbyggingsprosjektet med vel mill kr, men også forretningsmessige tjenesteyting og oljevirksomhet får store leveranser til anlegget med rundt mill 2011-kr hver. På regionalt nivå i Midt-Norge venter man en verdiskapning i vare og tjenesteleveransene til Åsgard Subsea Compression Project i utbyggingsfasen på rundt millioner 2011-kr. Regionalt er det oljevirksomhet som får de største leveransene med vel 500 mill 2011-kr. De øvrige regionale leveransene fordeler seg på industri, transport, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Drift av Åsgard Subsea Compression Project er i et normalår beregnet til å koste rundt millioner 2011-kr. Det aller meste av driftsleveransene, hele 984 mill kr eller 97 %, ventes å komme fra norsk næringsliv, i hovedsak i form av prosesseringskostnader og transporttjenester for petroleum. Regionale vare og tjenesteleveranser fra næringslivet i Midt-Norge er i et normalt driftsår beregnet til vel 560 millioner 2011-kr eller 57 % av de norske driftsleveransene. Sysselsettingsvirkninger av Åsgard Subsea Compression Project For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av prosjektet på nasjonalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. På regionalt nivå, har en brukt virkningskoeffisienter hentet fra det regionale nasjonalregnskapet. Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveranser fra norsk og regionalt næringsliv fordelt på næring og år. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk og regionalt næringsliv som følge av disse leveransene, både i leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. I tillegg beregner modellene konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v. Til sammen gir dette prosjektets sysselsettingsvirkninger. Det gjøres oppmerksom på at beregningen inneholder usikkerhet. Brukes modellapparatet som angitt ovenfor finner en at de beregnede nasjonale sysselsettingsvirkningene av utbygging av Åsgard Subsea Compression Project utgjør nær årsverk, fordelt med årsverk i direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter, årsverk i indirekte produksjonsvirkninger hos deres underleverandører, og resten i konsumvirkninger. Regionalt i Midt-Norge venter man beregnede sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen på vel årsverk. I driftsfasen venter man tilsvarende nasjonale sysselsettingsvirkninger av prosjektet på nær 950 årsverk, fordelt med vel 520 årsverk i direkte produksjonsvirkninger, 110 årsverk i indirekte produksjonsvirkninger og resten i konsumvirkninger. Regionale sysselsettingsvirkninger av Åsgard Subsea Compression Project i driftsfasen er beregnet til nær 580 årsverk. Kraftmarkedet i Midt-Norge For å fremskaffe overordnede vurderinger av markedsmessige virkninger av leveranser av 40 MW elektrisk kraft til Åsgard Subsea Compression Project fra land fra Midt-Norge eller sør i Nordland fra oktober 2014, alternativt leveranser av 200 MW til elektrifisering av hele Åsgard, har en spurt sentrale markedsaktører i området om det regionale kraftmarkedet og dets leveransemuligheter. De tre midtnorske fylkene produserte i 2010 vel 13 TWh elektrisk kraft, men brukte godt over 20 TWh, slik at landsdelen i 2010 var avhengig av å importere vel 8 TWh eller rundt 40 % av sitt elektrisitetsforbruk, i hovedsak fra Nord-Norge og Sverige. Utbyggingspotensialet for ny vannkraft i Midt-Norge er begrenset, men det er store 8
9 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser planer for utbygging av vindkraft i landsdelen. Når vindkraftutbyggingen kan bli realisert er imidlertid usikkert, da utbygging er avhengig av bedre rammebetingelser fra staten. De nærmeste årene framover er dermed Midt-Norge fortsatt avhengig av import av store mengder elektrisk kraft. Norge er tilknyttet det internordiske kraftmarkedet, der kraft i teorien flyter fritt mellom landene avhengig av forbruket. Nå kan det imidlertid i perioder oppstå stor ubalanse mellom produksjon og forbruk i enkelte områder, og overføringssystemet har ikke alltid tilstrekkelig kapasitet til å utjevne disse ubalansene. Enkelte steder, blant annet i Midt-Norge, kan det dermed til tider oppstå knapphet på kraft, og betydelig høyere markedspriser enn den såkalte internordiske systemprisen på kraft. Statnett har nylig oppgradert overføringslinja fra Sverige over Nea til 420 kv. Dette har avhjulpet kraftsituasjonen noe i Midt-Norge, men først når ny planlagt overføringslinje fra Vestlandet mellom Ørskog og Fardal står klar, tidligst i løpet av 2015, regner Statnett med at overføringskapasiteten til Midt-Norge er tilstrekkelig. Det er også planlagt en ny 420 kv linje fra Namsos over Fosen til Orkdal, men denne tror ikke markedsaktørene står ferdig før nærmere Overordnede markedsmessige virkninger av kraftleveranser fra Midt- Norge Norconsult har på oppdrag fra Statoil vurdert aktuelle tilknytningspunkter på land for kraftleveranser til Åsgard, og pekt ut Kolsvik helt sør i Nordland og Tjeldbergodden på Nordmøre som egnede steder. På Kolsvik har man direkte tilgang til en 300 kv kraftlinje fra Nordland til Midt-Norge, og har dermed kapasitetsmessig ingen problemer med å levere 40 MW til Åsgard Subsea Compression Project. Prisen på denne kraften ventes å ligge litt over forventet systempris på kraft i oktober 2014, på vel 37 øre/kwh. Leveranser av 40 MW kraft fra Kolsvik forsterker imidlertid forsyningsproblemene i Midt-Norge og svekker forsyningssikkerheten i området betydelig. En slik leveranse vil derfor være samfunnsmessig vanskelig, og svært lite populær hos markedsaktørene i Midt-Norge før overføringslinja mellom Ørskog og Fardal står ferdig, tidligst i løpet av I området rundt Tjeldbergodden er det i dag et betydelig kraftunderskudd, noe en regner med vil vedvare helt fram til den nye overføringslinja Ørskog-Fardal står ferdig. Leveranse av ytterligere 40 MW er trolig teknisk mulig, men vil kreve et betydelig pristillegg, kanskje mer enn 20 % over systempris. Videre er Statnett og andre markedsaktører i stor tvil om dette i dagens forsyningssituasjon er samfunnsmessig tilrådelig. Leveranse av 200 MW til elektrifisering av Åsgard er kapasitetsmessig mulig fra Kolsvik, men svekker forsyningssikkerheten i Midt-Norge så mye at Statnett melder at de neppe vil tilrå en slik leveranse før overføringslinja Ørskog-Fardal står ferdig. I området rundt Tjeldbergodden er leveringssituasjonen så stresset at det neppe vil være mulig å innfase ytterligere 200 MW før overføringslinja er klar. Uansett vurderes dette ikke som samfunnsmessig tilrådelig. R7058 9
10 1 Utbyggingsplaner for Åsgard Subsea Compression Project 1.1 Utbyggingsløsning Åsgardfeltet på Haltenbanken Olje, gass og kondensatfeltet Åsgard ligger på Haltenbanken i Norskehavet, rundt 200 km utenfor kysten av Nord-Trøndelag. Åsgard omfatter feltene Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør, og ble satt i produksjon i Tilknyttet Åsgard er også Mikkelfeltet ca. 40 km sør for Midgard. Åsgard er bygget ut med undervannskompletterte brønner, tilkoblet et fast forankret produksjons- og lagerskip kalt Åsgard A, som produserer olje, en halvt nedsenkbar flyter kalt Åsgard B, som produserer gass og kondensat, og et lagerskip for kondensat kalt Åsgard C, som er koblet opp mot Åsgard B. Olje og kondensat fra Åsgard eksporteres på skip, mens gass blir ført gjennom eksportrørledningen Åsgard Transport til Kårstø Åsgard Subsea Compression Project (ÅSCP) Midgardfeltet som produserer gass og kondensat, er i dag utsatt for trykkfall og strømningstekniske problemer. Dette kan medføre at petroleumsressurser som er omfattet av godkjent PUD blir utilgjengelige og ikke kan utvinnes. For å få produsert de resterende gassressursene i henhold til Plan for Utbygging og Drift (PUD), og hindre at petroleumsressurser i størrelsesorden 35 millioner Sm 3 oljeekvivalenter går tapt, ønsker eierne av feltet å etablere en stor elektrisk drevet undervannskompressorstasjon på havbunnen på Midgard, med nødvendige tilkoblinger og infrastruktur. Kompressorstasjonen er kalt SCSt (Subsea Compression Station), og vil ha en kompressoreffekt på 2x10 MW. Kompressorstasjonen vil bli en av de største undervannsinstallasjonene på norsk sokkel, med ytre mål på 68mx32mx29m og en vekt opp mot 3600 tonn. Et bilde av kompressorstasjonen er vist i figur 1.1. Her inngår også en mindre manifoldstasjon SCMS (Subsea Compression Manifold Station) som kobler kompressorstasjonen til det eksisterende rørledningssystemet i området. Det vil i denne forbindelse bli installert 21 km nye rørledninger på havbunnen. Kompressorstasjonen vil bli drevet fra Åsgard B, etter mindre modifikasjonsarbeider i kontrollrommet, gjennom en fiberkabel på havbunnen. Elektrisk kraft hentes fra Åsgard A gjennom to 41 km lange kraftkabler på havbunnen. Etter mulig nedstenging av Åsgard A rundt 2025, planlegges elektrisitet i stedet hentet fra Åsgard B. Det vil bli gjennomført nødvendige modifikasjonsarbeider begge steder. Oppstart av kompressorstasjonen er planlagt i 2014, etter tre-fire års byggetid. Etter kompresjon vil brønnstrømmen bli prosessert på Åsgard B som i dag Mulig overføring av elektrisk kraft fra land Elektrisitet på Åsgard A og B produseres i dag fra gassturbiner, og medfører betydelige utslipp av klimagasser. Statoil ønsker i den forbindelse gjennomført en overordnet vurdering av samfunnsmessige konsekvenser av å hente 40 MW elektrisitet fra land fra , alternativt å hente 200 MW fra land fra samme tidspunkt for elektrifisering av hele Åsgard. En teknisk studie er gjennomført for å studere mulighetene for å hente ut disse kraftmengdene fra land, hvor dette kan skje, og hvilke forsterkninger i nettet som må gjennomføres for å få det til. Som supplement til denne tekniske 10
11 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser Figur 1.1: Tegning av de to undervannsinstallasjonene studien ønskes antatte overordnede virkninger på pris og markedsmessige forhold i Midt-Norge belyst noe nærmere i denne konsekvensutredningen. 1.2 Investeringskostnader og driftskostnader Planlagte investeringer i undervannsinstallasjoner og plattformmodifikasjoner er beregnet til nær 11,0 mrd kr, fordelt over fem år i perioden , som vist i tabell 1.1. I tillegg kommer investeringer for nær 1,5 mrd kr rundt for etablering av kraftforsyning fra Åsgard B, slik at samlede investeringer i Åsgard Subsea Compression Project blir på nær 12,5 mrd kr (Ref i ). Tabell 1.1: Investeringer i Åsgard Subsea Compression Project. Mill 2011-kr Investeringer Sum investering Åsgard Subsea Compression Project Årlige driftskostnader til Åsgard Subsea Compression Project er beregnet til 1063 mill 2011-kr i et normalår (2018). Driftskostnadene fordeler seg med 139 mill kr på drift av kompressorstasjonen og andre feltinstallasjoner, herunder også kraftkostnader, 873 mill kr på prosesseringstariffer og transporttariffer for gass, og 51mill kr på CO 2 og NO x avgifter til staten. Mens kostnadene til drift av feltinstallasjonene er noenlunde konstante over tid, vil de øvrige driftskostnadene være produksjonsavhengige. Kostnadsfordelingen vil dermed endre seg over tid. Drift av Åsgard Subsea Compression Project vil bli styrt fra Åsgard B uten at det er behov for bemanningsøkninger. R
12 1.3 Problemstillinger i den samfunnsmessige konsekvensanalysen De viktigste problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende: Hvilken samfunnsmessig lønnsomhet gir utbygging og drift av Åsgard Subsea Compression Project, og hvordan fordeler gevinsten seg på staten og oljeselskapene Hvilke virkninger har utbygging av Åsgard Subsea Compression Project for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel og arbeidskraftbehovet i offshoresektoren Hvilke vare- og tjenesteleveranser vil bygging og drift av Åsgard Subsea Compression Project gi for norsk og regionalt næringsliv Hvilke sysselsettingseffekter vil utbygging og drift av Åsgard Subsea Compression Project gi på nasjonalt nivå, og på regionalt nivå i Midt-Norge Hvilke konsekvenser vil det gi for kraftprisene i Midt-Norge, å innfase en effekt på 40 MW til drift av Åsgard Subsea Compression Project, eller alternativt å innfase en effekt på 200 MW til full elektrifisering av Åsgard. Disse problemstillingene vil bli belyst nedenfor. 12
13 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser 2 Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift 2.1 Inntekter av produksjonen som følge av gasskompresjon på Midgard Utbyggingsprosjektet Åsgard Subsea Compression Project utløser ikke noen nye petroleumsressurser. Det utbyggingsprosjektet gjør er å sikre at en klarer å utvinne rundt 35 millioner Sm 3 oljeekvivalenter fra Midgard og Mikkel som man har regnet med i feltenes produksjonsplaner, men som man i dag slik trykket utvikler seg i reservoaret, ser at en ellers ikke vil kunne klare å produsere. For det norske samfunn representerer disse gjenværende petroleumsressursene betydelige verdier, så det er viktig å få dem produsert. For å beregne inntektene fra de gjenværende utvinnbare gassressursene på Midgard og Mikkel, har en tatt utgangspunkt i produksjonsprofilen for feltene ved gasskompresjon, og lagt inn forutsetninger om framtidig dollarkurs og framtidige salgspriser for olje og gass. Basert på dette, får en samlede inntekter av de gjenværende utvinnbare gassressursene som vist i Figur 2.1 (Ref. ii ). En gjør oppmerksom på at både produksjonsvolumer og priser her er usikre. Særlig gjelder dette prisforventningene Faste millioner 2011 kroner Inntekt Årstall Figur 2.1: Inntekter fra produksjonen på Midgard og Mikkel som tilskrives gasskompresjon, fordelt over tid. Mill kr Det framgår av Figur 2.1 at forventede salgsinntekter fra de gjenværende utvinnbare gassreservene øker raskt fra oppstart av kompresjonen i år 2014, til en topp på vel 8,0 milliarder 2011-kr allerede i Salgsinntektene faller deretter ned til et platå på 4-5 milliarder 2011-kr pr år i mesteparten av perioden Senere faller salgsinntektene videre ned mot null fram til planlagt stenging av feltet i Når produksjonen på Midgard og Mikkel avsluttes er foreløpig usikkert. Ny produksjonsteknologi og innfasing av tilleggsreserver i området kan komme til å endre bildet underveis. R
14 Samlet inntekt av produksjonen på Midgard og Mikkel som følge av gasskompresjon er beregnet til 81,7 milliarder 2011-kr over vel 20 år. Ny utvinningsteknologi og innfasing av tilleggsressurser i området, kan imidlertid som nevnt endre dette bildet underveis, og føre til større produksjon og større inntekter enn det en ser for seg i dag. 2.2 Kostnader ved gasskompresjon og petroleumsproduksjon på Midgard og Mikkel Kostnadene ved gasskompresjon og petroleumsproduksjon på Midgard og Mikkel består dels av investeringskostnader til kompressorstasjonen, manifolden, rørledninger, kraftkabler og styringskabler, og dels av kostnader til drift av disse installasjonene. I tillegg vil det påløpe kostnader for elektrisitetsproduksjon på Åsgard A, tariffkostnader for produksjonsstyring og bruk av produksjonsanlegget på Åsgard B og tariffkostnader for gasstransport. Et bilde av kostnadssiden av prosjektet framgår av figur Faste millioner 2011 kroner Investeringer OPEX Tariff/ prosseskostnader Årstall Figur 2.2: Investerings- og driftskostnader ved produksjonen på Midgard og Mikkel som tilskrives gasskompresjon. Mill kr. Figur 2.2 viser det samlede kostnadsbildet for prosjektet i henhold til Statoils beregninger. NO x -avgift og CO 2 -avgift til staten er trukket ut. For oljeselskapene framstår disse avgiftene på linje med andre driftskostnader, og bidrar til å begrense utslipp av miljøskadelige gasser. For staten og samfunnet er dette imidlertid inntekter på linje med vanlige skatter, og skal trekkes ut av en samfunnsmessig analyse. Det framgår av figuren at investeringskostnadene er det helt dominerende kostnadselementet de første fire år. Fra år 2015 overtar driftskostnadene inkl tariffer denne rollen. Samlede kostnader til investering og drift av Åsgard Subsea Compression Project i tidsrommet er beregnet til omlag 29,6 milliarder 2011-kr. Av dette er 12,5 milliarder kr investeringskostnader, 3,1 milliarder kr er kostnader til drift av feltinstallasjoner og rør og 14,0 milliarder kr er prosess- og tariffkostnader. Avgifter til staten på 1,4 milliarder 2011-kr er da trukket ut. 14
15 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser 2.3 Netto kontantstrøm fra produksjonen som følge av gasskompresjon på Midgard og Mikkel Kombinerer en det samlede inntektsbildet i figur 2.1 med kostnadsbildet i figur 2.2, får en et bilde av netto kontantstrøm fra produksjonen på Midgard og Mikkel som tilskrives gasskompresjon som vist i figur Faste millioner 2011 kroner Netto kontantstrøm Skatter Avgifter Årstall Figur 2.3: Netto kontantstrøm fra produksjonen på Midgard og Mikkel som skyldes gasskompresjon fordelt over år. Mill 2011-kr Figur 2.3 viser netto kontantstrøm fra produksjonen på Midgard og Mikkel som tilskrives gasskompresjon år for år i perioden En ser også oppdelingen av denne kontantstrømmen på henholdsvis diverse avgifter (knapt synlig), skatter til staten, og netto kontantstrøm til de oljeselskapene som deltar i prosjektet. Det framgår av figuren at netto kontantstrøm er negativ i investeringsfasen I 2014 snur dette til en svak positiv kontantstrøm før skatt som øker til 6,3 milliarder kr i Kontantstrømmen avtar deretter til et nivå litt under 4 milliarder kr pr år i mesteparten av perioden , og avtar deretter langsomt mot null fram til planlagt nedstengning av feltet i Samlet gir dette en netto kontantstrøm på omtrent 52,2 milliarder 2011-kr i perioden Også etter at alle kostnader er trukket fra er det dermed store inntekter for det norske samfunn av å investere i Åsgard Subsea Compression Project. Netto kontantstrøm fordeler seg på aktører som vist i figur 2.4, med 37,6 milliarder kr på selskapsskatt og tilleggsskatt til staten og vel 13,2 milliarder 2011-kroner til de oljeselskapene som deltar i prosjektet. I tillegg kommer CO 2 og NO x avgifter til staten med nær 1,4 milliarder kroner. R
16 Avgifter Skatter Netto kontantstrøm Figur 2.4 Netto kontantstrøm fra produksjonen på Midgard og Mikkel som tilskrives gasskompresjon. Mill 2011-kr. 2.4 Samfunnsmessig lønnsomhet ved Åsgard Subsea Compression Project Den samfunnsmessige lønnsomheten av et investeringsprosjekt uttrykkes gjerne i form av en nåverdibetraktning, der framtidige inntekter og utgifter ved prosjektet neddiskonteres til beslutningstidspunktet og sammenliknes. For beregning av nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader, benyttes en samfunnsmessig kalkulasjonsrente som i prinsippet skal være lik for alle investeringsprosjekter samfunnet engasjerer seg i. Den samfunnsmessige kalkulasjonsrenten (realrenten) er av Finansdepartementet fastsatt til 4 % pluss en risikopremie som for oljeprosjekter er fastsatt til 2 %. Denne kalkulasjonsrenten er ment å skulle uttrykke det realavkastningskrav samfunnet har for framtidige inntekter av de økonomiske ressurser man i dag benytter som investeringer i prosjektet. Beslutningskriteriet for å investere i prosjektet blir da i prinsippet enkelt: Dersom nåverdien av framtidige inntekter og kostnader ved 6 % kalkulasjonsrente er positiv, bør samfunnet bruke økonomiske ressurser på å investere i prosjektet. Dersom nåverdien ved en slik kalkulasjonsrente er negativ, bør man la det være. Når det gjelder Åsgard Subsea Compression Project, så er nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader, det en i figur 2.4 har kalt netto kontantstrøm, beregnet til ca 22,9 milliarder 2011-kr inklusive avgifter. Etter vanlige beregningskriterier er dermed Åsgard Subsea Compression Project meget klart samfunnsmessig lønnsomt. Fordelingen av nåverdien av netto kontantstrøm på henholdsvis avgifter til staten, selskapsskatt og tilleggsskatt til staten og på oljeselskapene, framgår av figur 2.5. En ser av figuren at størsteparten av den totale nåverdien tilfaller staten. Selskapsskatt og tilleggsskatt fra oljeselskapene utgjør alene 16,4 milliarder 2011-kr eller 71 % av den 16
17 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser Avgifter Skatter Netto kontantstrøm Figur 2.5: Fordeling av nåverdi av netto kontantstrøm på aktører. Mill 2011-kr samfunnsmessige nåverdien. I tillegg tar staten inn 0,6 milliarder 2011-kr i avgifter, slik at statens samlede andel kommer opp i 17,0 milliarder 2011-kr eller 75 % av total nåverdi i prosjektet. De øvrige 5,9 milliarder 2011-kr, eller 25 %, tilfaller oljeselskapene som deltar i prosjektet. R
18 3 Virkninger av Åsgard Subsea Compression Project for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel En oversikt over gjennomførte og planlagte investeringer i norsk petroleumsvirksomhet i perioden er vist i figur 3.1. Figuren er basert på Olje- og energidepartementets hefter Fakta 2010, og omfatter investeringer i feltinstallasjoner, landanlegg og rørledninger. Letekostnader inngår ikke, da det ikke foreligger offisielle prognoser for denne aktiviteten. 140,0 120,0 100,0 Milliarder 2010 kr 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Besluttet utbygget Ikke vedtatte prosjekt Åsgand Subsea Compression Project Figur 3.1 Investeringer på norsk kontinentalsokkelsokkel. Milliarder 2010 kroner En ser av figur 3.1 at investeringene i norsk petroleumsvirksomhet har gått i bølger. Fra et foreløpig toppnivå på rundt 112 mrd 2010-kr i 1998 sank investeringsnivået de neste årene til et nivå rundt 70 mrd 2010-kr i Deretter har investeringsnivået i norsk petroleumsvirksomhet økt raskt med økende oljepriser til et historisk toppnivå på 110 mrd 2010-kr i Forventet utvikling i investeringsnivået framover i henhold til OEDs prognose framgår videre av figur 3.1 Prognosene er basert på oljeselskapenes rapporteringer til Revidert Nasjonalbudsjett. En ser at investeringer i vedtatte felt, landanlegg og rørledninger ventes å falle raskt framover til 103 mrd kr i 2010 og videre helt ned til 66 milliarder 2010-kr i 2013 og 69 mrd 2010-kr i 2014, etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Planlagte investeringer i prosjekter som ennå ikke var vedtatt høsten 2009 ventes imidlertid å hindre denne nedgangen, og sørge for at investeringsnivået holder seg på et nivå rundt 110 mrd 2010-kr pr år i perioden , og deretter øke videre til et nivå rett over 120 mrd 2010-kr i perioden I tillegg til investeringene i figuren kommer kostnader til petroleumsleting. Letekostnadene er svært avhengig av situasjonen på riggmarkedet, og var under konjunkturtoppen i 2007 helt oppe i 18 mrd 2010-kr. Senere har de imidlertid gått noe ned igjen. Noe fastlagt politisk mål for investeringsaktivitetene på norsk kontinentalsokkel foreligger ikke, men myndighetene ønsker generelt å holde et så jevnt investeringsnivå som mulig, av hensyn til aktivitetsnivået og sysselsettingen i norsk offshorerettet næringsliv, og av hensyn til temperaturen i norsk økonomi som helhet. År 18
19 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser Kapasiteten i norsk offshorerettet næringsliv er ganske fleksibel, men har de senere år stort sett vært tilpasset et investeringsnivå på milliarder 2010-kr, med normale norske andeler av vare- og tjenesteleveransene på %. I 2008 og 2009 var investeringsnivået noe i overkant av dette, og kapasiteten i særlig i riggmarkedet var presset. Deler av verkstedsindustrien hadde imidlertid ledig kapasitet, noe som tyder på at norsk andel av leveransene til store petroleumsprosjekter muligens har blitt redusert de siste årene. For norsk offshorerettet næringsliv er større variasjoner i oppdragsmengden lite ønskelig. Oppsigelser og permitteringer skaper usikkerhet, og bedriftene har vanskelig for å holde på den kjernekompetansen de har brukt mange år på å bygge opp. Nye større utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel som kan opprettholde et investeringsnivå over 100 mrd 2010-kr pr år, vil derfor være gunstig for norsk offshorerettet næringsliv. Investeringene i Åsgard Subsea Compression Project er på rundt 11 mrd 2011-kr i perioden , men hever bare investeringsnivået i norsk petroleumsvirksomhet i disse årene med 2-3 %. Åsgard Subsea Compression Project gir dermed ikke noen stor økning i investeringsnivået i norsk petroleumsvirksomhet. Den lille økningen prosjektet gir kan imidlertid i dagens markedssituasjon være svært velkommen, særlig for offshoreverftene. R
20 4 Vare- og tjenesteleveranser til utbygging og drift 4.1 Beregning av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveranser Utbyggingen av Åsgard Subsea Compression Project har en samlet kostnadsramme på 12,5 milliarder 2011-kr, fordelt over 5 år i perioden , og noe i Et stort utbyggingsprosjekt som dette er viktig for norsk næringsliv, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser, og skape verdifulle sysselsettingseffekter både i det norske samfunn som helhet og regionalt i Midt-Norge. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede norske og regionale andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. En er her særlig opptatt av verdiskapningen fordi det er verdiskapningen og ikke kontraktsverdiene som gir sysselsettingseffekter og virkninger for norsk og regionalt næringsliv. Med norsk verdiskapning mener en for kontrakter inngått med norske bedrifter, kontraktsverdien fratrukket verdien av varer og tjenester produsert i utlandet. Omvendt vil norsk verdiskapning i kontrakter inngått med utenlandske bedrifter være verdien av eventuelle leveranser fra norsk næringsliv til kontrakten. Regional verdiskapning vurderes på samme måte. Med region mener en her Midt-Norge, dvs. de tre midtnorske fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 4.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpnet for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv (Ref. iii ) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen. Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over euro, vel 3 mill kr, og alle bygge- og anleggskontrakter over 5 mill euro, rundt 40 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse innenfor petroleumssektoren skal gjennomføres, men har ikke krevd grunnleggende endringer i oljeselskapenes innkjøpsrutiner. Ved inngåelse av langsiktige rammekontrakter og større EPC-kontrakter ( Engineering, Procurement, Construction), vil Statoil gå ut med informasjon om leveransemuligheter til norsk og internasjonalt næringsliv. En vil deretter gå ut med en internasjonal anbudskonkurranse, og velge de leverandørbedrifter, norske eller utenlandske, som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. Norsk næringsliv får gjennom denne anbudsprosedyren gode muligheter til å vise sin konkurransekraft i skarp internasjonal konkurranse. 4.3 Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av mulige leveranser fra norsk og regionalt næringsliv, er erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av samme type. Slike prosjekter er imidlertid sjelden direkte sammenliknbare, og teknologien i petroleumssektoren er i rask utvikling. Videre spiller markedsforholdene inn når det gjelder leverandørmønsteret. Det samme gjelder rammeavtaler som utbygger har inngått med leverandører av varer og tjenester. Prosjekter av samme type kan dermed likevel gi svært forskjellig norsk verdiskapning, så en detaljert gjennomgang må foretas i hvert enkelt tilfelle. 20
21 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser Ved vurdering av norske vare- og tjenesteleveranser til Åsgard Subsea Compression Project har en i samarbeid med Statoil prosjektledelse delt opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdert norske leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. På dette grunnlag har en så for hver undergruppe anslått norske andeler av verdiskapningen i prosjektet. Det understrekes imidlertid at slike vurderinger nødvendigvis vil være noe usikre Beregning av norske leveranseandeler i utbyggingsfasen Undervannsanlegg Prosjektledelse m.v. Prosjektledelsen vil bli ivaretatt av Statoil egen organisasjon og vil omtrent i sin helhet være norske leveranser. Rundt en tredjedel av prosjektledelsen vil bli foretatt av Statoils organisasjon i Trondheimsområdet og Stjørdal, så regional andel av verdiskapningen anslås til 35 %. Prosjektering, studier m.v. Prosjektering av kraftmodulen på Åsgard A vil bli foretatt av store norske prosjekteringsfirmaer med en norsk andel av leveranser og verdiskapning på nær 100 %, og en regional andel fra Midt-Norge på anslagsvis 20 %. Kompressorstasjon og manifold Utstyret består av en meget stor undervanns kompressorstasjon på opp mot tonn, og en betydelig mindre manifoldstasjon. Aker Solution er allerede tildelt EPC kontrakten for undervannsanleggene, med hovedproduksjonssted i Egersund og en anslått norsk andel av verdiskapningen på rundt 65 %. Det er ingen aktuelle produksjonssteder i Midt-Norge, så regional andel av verdiskapningen blir trolig bare rundt 5 %. Rørledninger Gassrørledninger av den type som her er aktuell produseres ikke i Norge. Norsk og regional andel av leveransen blir dermed nær null. Styringskabler m.v Styringskablene produseres i Norge, men med en stor andel utenlandskproduserte komponenter. Norsk andel av verdiskapningen er ifølge produsentene bare rundt 35 %. Ingen av de aktuelle produsentene har sine produksjonsanlegg i Midt-Norge, så regional andel ventes å bli nær null. Marine operasjoner Marine operasjoner vil dels bli foretatt av et stort kranfartøy egnet for tunge løft, og dels av et stort rørleggingsfartøy. Videre vil flere mindre fartøyer inngå med forskjellige oppgaver. Ingen av de store fartøyene vil trolig være norske eller ha norsk mannskap. Norsk andel av verdiskapningen i operasjonene blir derfor trolig forholdsvis beskjeden, her anslått til 30 %. Rørbeskyttelsesarbeider, grøfting, steindumping m.v. vil være norske leveranser. Det samme gjelder forsyningstjenester m.v. Regional andel av de norske leveransene kan anslås til rundt 25 %. Forsikring Forsikring på dette nivå er en internasjonal tjeneste, der norske forsikringsselskap gjerne deltar, men sikrer seg gjennom reforsikring. Norsk andel av verdiskapningen kan anslås til rundt 50 % uten noen regional andel av betydning fra Midt-Norge. Uttesting R
22 Uttesting og ferdigstillelse av anleggene skje som regel i regi av produsentene. Norsk andel av verdiskapningen blir her trolig nær 100 %, med kanskje 10 % regional andel fra Midt-Norge. Kraft fra Åsgard A Prosjektledelse m.v. Prosjektledelsen vil bli foretatt av Statoils egen organisasjon, hvorav en stor del i Trondheim og Stjørdal. Norsk andel av verdiskapningen er som ovenfor beregnet til 100 % med 60 % regional andel fra Midt-Norge. Prosjektering, studier Dette er også her rene norske leveranser. FEED kontrakten på prosjekteringen er allerede tildelt Reinertsen i Trondheim, så regional andel av verdiskapningen fra Midt- Norge vil bli betydelig, kanskje 60 %. Modifikasjoner Åsgard A Modifikasjonsarbeidene er rene norske leveranser, foretatt av den bedriften som har vedlikehold og modifikasjonskontrakten på Åsgard, eller som egen kontrakt. Norsk andel av verdiskapningen er nær 100 %, med rundt 10 % regional andel fra Midt-Norge. Kraftkabler og styringskabler Kraftkablene vil trolig være produsert i Norge, men ikke i Midt-Norge, med rundt 90 % norsk andel av verdiskapningen. Styringskablene vil trolig også være norskproduserte, men bare med rundt 35 % norsk andel av verdiskapningen på grunn av innkjøp av mange utenlandskproduserte komponenter. Norsk andel av verdiskapningen er samlet beregnet til 60 %, uten noen regional andel av betydning fra Midt-Norge. Forsikring Forsikring er også her en internasjonal tjeneste med 50 % norsk andel og uten noen regional andel fra Midt-Norge av betydning. Modifikasjonsarbeider Åsgard B Disse arbeidene vil enten bli utført av den bedriften som har V&M kontrakten på Åsgard, eller som egen kontrakt. Uansett vil arbeidene trolig bli utført med 100 % norsk andel av verdiskapningen og en beskjeden midtnorsk andel på 10 %. Kraft fra Åsgard B Disse framtidige leveransene består i hovedsak av nye kraftkabler til Midgard, og en del modifikasjonsarbeider på Åsgard B. Norsk andel av verdiskapningen er anslått til rundt 90 %, med rundt 10 % midtnorsk andel av dette. Samlet gir dette beregnede norske og regionale leveranser til Åsgard Subsea Compression Project på vel 7,7 milliarder 2011-kr, eller 62 % av totalinvesteringen, 22
23 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser Tabell 4.1: Beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til utbyggingsprosjektet. Mill 2011-kroner Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Åsgard Subsea Compression Project Mill 2011-kr (%) Mill 2011-kr (%) Mill 2011-kr Undervannsanlegg Prosjektledelse m.v % % 282 Prosjektering, studier % % 135 Kompressorstason og manifold % % 111 Rørledninger % 0 0% 0 Styringskabler, m.v % 280 0% 0 Marine operasjoner % % 151 Forsikring % 153 0% 0 Uttesting % % 25 Kraft fra Åsgard A Prosjektledelse m.v % % 231 Prosjektering, studier % % 60 Modifikasjoner Åsgard A % % 70 Kraft og styringskabler % 123 0% 0 Forsikring % 75 0% 0 Modifikasjoner Åsgard B % 50 10% 5 Kraft fra Åsgard B % % 134 Sum investering % % 1202 som vist i tabell 4.1. Beregnet regional andel av dette fra Midt-Norge er 16 %, noe som gir midtnorske leveranser til prosjektet for 1,2 milliarder kr Beregnede norske vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen En oppsplitting av de beregnede norske vare- og tjenesteleveransene på næring og tid, er gjengitt i figur 4.1 og tabell 4.2. Det framgår av tabell og figur at de beregnede norske leveransene på vel 7,6 milliarder 2011-kr, i hovedsak fordeler seg over fem år i perioden , men at en også venter leveranser senere, her fastsatt til Toppårene for norske leveranser er 2012 og 2013, med beregnede vare- og tjenesteleveranser fra norsk næringsliv på vel 2 milliarder kr. pr år. Tabell 4.2: Beregnede norske leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring og tid. Mill 2011-kr Norske leveranser Sum Industri Transport Bygg og anlegg Oljevirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Totalt Med hensyn til næringsfordeling av vare- og tjenesteleveransene, ser en av figur 4.1 og tabell 4.2 at industrivirksomhet ventes å få de største norske leveransene med rundt 3,6 milliarder 2011-kr. Andre næringer som ventes å få store leveranser er oljevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting med rundt 1,2 milliarder kr hver. De resterende investeringsleveransene fordeler seg på transportvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomhet med vel 0,8 mrd 2011-kr hver. Det understrekes at beregningene inneholder usikkerhet. R
24 Forretningsmessig tjenesteyting Oljevirksomhet Bygg og anlegg Transport Industri 1500 Mill kr År Figur 4.1 Beregnede norske leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring og tid. Mill 2011-kr Beregnede regionale vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen En oppsplitting av de beregnede regionale vare- og tjenesteleveransene fra næringslivet i Midt-Norge på næring og tid, er gjengitt i figur 4.2 og tabell Mill kr Forretningsmessig tjenesteyting Oljevirksomhet Bygg og anlegg Transport Industri År Figur 4.2 Beregnede regionale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring og tid. Mill kr Tabell 4.3 Beregnede regionale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring og tid. Mill kr 24
25 Åsgard Subsea Compression Project, samfunnsmessige konsekvenser Regionale leveranser Sum Industri Transport Bygg og anlegg Oljevirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Totalt Det framgår av tabell og figur at de beregnede regionale leveransene på vel 1,2 milliarder 2011-kr, i hovedsak fordeler seg over fem år i perioden , men at en også venter leveranser senere, når prosjektet må investere i kraftforsyning fra Åsgard B. Toppåret for regionale leveranser til Åsgard Subsea Compression Project er 2013, med beregnede vare- og tjenesteleveranser fra det regionale næringslivet på vel 0,4 milliarder 2011-kr. Når det gjelder næringsfordeling av de regionale vare- og tjenesteleveransene, ser en av figur 4.2 og tabell 4.3 at oljevirksomhet helt klart ventes å få de største leveransene med vel 500 millioner 2011-kr, eller nær halvparten av totalen. Siden Åsgardfeltet drives og utvikles regionalt i Midt-Norge, er det et ganske rimelig resultat. En annen næring som ventes å få store leveranser er forretningsmessig tjenesteyting med leveranser for vel 220 millioner 2011-kr, mens resten fordeler seg på industri og transport med nær 200 millioner kr hver, og bygge- og anleggsvirksomhet med vel 100 millioner 2011-kr. 4.4 Vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen Drift av Åsgard Subsea Compression Project er i et normalår, beregnet til å koste vel 1000 millioner 2011-kr, inklusive avgifter og prosesserings- og transporttariffer for gass. Transporttariffene er volumbaserte, og vil derfor variere over tid. I tabellen har en valgt 2018 som normalår. Det meste av driftskostnadene vil være norske leveranser. En oversikt over beregnede norske og regionale andeler av verdiskapningen i driftsleveransene er vist i tabell 4.4. Tabell 4.4: Beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveranser i et normalår i driftsfasen (2018). Mill 2011-kroner Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Drift Åsgard Subsea Compression Project Mill 2011-kr (%) Mill 2011-kr (%) Mill 2011-kr Drift feltinstallasjoner % % 39 Prosess- og transporttariffer % % 524 Sum driftskostnader % % 563 De utenlandske leveransene til drift av Åsgard Subsea Compression Project er i hovedsak forsikring og reservedeler, og i tillegg noe forbruksmateriell. Rundt 80 % av kostnadene til drift av feltinstallasjonene vil imidlertid være norske leveranser, mens prosess- og transporttariffer til Åsgard A og B og til Åsgard Transport, vil være rene norske tjenesteleveranser. Samlet gir dette beregnede norske leveranser til drift av Åsgard Subsea Compression Project på vel 980 millioner 2011-kr i et normalt driftsår der gassproduksjonen er på platå. Dette utgjør hele 97 % av totalkostnadene, og viser at drift av petroleumsfelt på norsk kontinentalsokkel i all hovedsak er en nasjonal aktivitet. R
26 Forretningsmessig tjenesteyting Oljevirksomhet 800 Transport Industri Mill kr Norske leveranser Regionale leveranser Figur 4.3. Norske og regionale vare og tjenesteleveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr Tabell 4.5. Norske og regionale vare og tjenesteleveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr Drift Åsgard Subsea Compression Project Norske leveranser Regionale leveranser Industri Transport 17 6 Oljevirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting 17 6 Totalt På regionalt nivå i Midt-Norge ser en av tabell 4.4 at de samlede vare- og tjenesteleveransene fra midtnorsk næringsliv i driftsfasen er beregnet til vel 560 mill 2011-kr i et normalår. Dette utgjør 57 % av de samlede norske driftsleveransene, og viser at Midt-Norge har et godt utviklet driftsmiljø i Stjørdal. En fordeling av de årlige norske- og regionale driftsleveransene på hovednæring er vist i figur 4.3 og tabell 4.5. En ser av figur og tabell at oljevirksomheten selv ikke overraskende er den næring som får de klart største driftsleveransene til prosjektet med over 870 mill 2011-kr nasjonalt og 520 mill 2011-kr regionalt, i all hovedsak som følge av prosesseringstjenester og transporttjenester. Ellers får industrivirksomhet betydelige driftsleveranser leveranser med 78 mill kr nasjonalt og 27 mill kr regionalt, mens resten fordeler seg på transport og forretningsmessig tjenesteyting. 26
Utbygging og drift av Dagny og Eirin
Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Dagny og Eirin Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 7.7.2012 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapport nr.: 7658 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret
DetaljerUtbygging og drift av Aasta Hansteen
Statoil ASA Utbygging og drift av Aasta Hansteen Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.10.2012 Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnummer: R 7667 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret
DetaljerGassrørledning Kollsnes - Mongstad
Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Agenda Utredning
DetaljerStatoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser
Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika Tlf 67 57 57 00 Fax 67 57 57 01 Ref: R 5206
DetaljerJohan Sverdrup, samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT
Johan Sverdrup, samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 23.12.2017 STATOIL PETROLEUM AS OPPDRAGSGIVER: Statoil Petroleum AS RAPPORT NR: 1020243 RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: KVALITETSSIKRET AV:
DetaljerSnorre Expansion Project
Statoil Petroleum AS Snorre Expansion Project Samfunnsmessige virkninger Rapport 30.6.2017 1020136 Oppdragsgiver: Statoil Rapport nr.: 1020136 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av:
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi
Olje- og energidepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi Samfunnsmessige konsekvenser av virksomheten i Norskehavet Olje- og energidepartementet Helhetlig forvaltningsplan
DetaljerEtablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske
Avfallsenergi AS Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 13.2.2009 Oppdragsgiver Rapportnr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret
DetaljerSamfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7
Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet
DetaljerSamfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS
Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Viktige problemstillinger Hvor stor del av verdiskapningen tilfaller norsk næringsliv
DetaljerUtbygging og drift av Johan Castberg
Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Johan Castberg Samfunnsmessige konsekvenser Rapport 14.6.2017 7849F Oppdragsgiver: Rapport nr. Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Statoil
DetaljerStatoil Petroleum AS. Samfunnsmessige konsekvenser Valemon. Utgave: 1 Dato: 2010-02-26
Samfunnsmessige konsekvenser Valemon Utgave: 1 Dato: 2010-02-26 Samfunnsmessige konsekvenser Valemon 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Samfunnsmessige konsekvenser Valemon Utgave/dato:
DetaljerPetroleumsvirksomheten i norsk økonomi
Petroleumsvirksomheten i norsk økonomi Investeringer Andre nøkkeltall prosent 50 40 Andel av eksport Andel av statens inntekter Andel av BNP Andel av investeringer * foreløpige nasjonalregnskapstall 10
DetaljerRegional konsekvensutredning Norskehavet
Regional konsekvensutredning Norskehavet Samfunnsmessige konsekvenser Regional konsekvensutredning Norskehavet Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA UTREDNING & UTVIKLING AS Malmskrivervn 35 Postboks 542
DetaljerAgenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013
Agenda Kaupang Lyse Produksjon AS Sikvalandskula vindkraftverk Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no
DetaljerSamfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet
Statoil Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Onshore utbygging Via Lofoten til Nordland 7 Offshore utbygging Videreutviklet teknologi for lengre avstander Små volumer?
DetaljerDelutredning 9-c: Økonomisk analyse
23.05.2003 Scenarier for helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten og Barentshavet i 2005-2020 Delutredning 9-c: Økonomisk analyse 1 Bakgrunn Utgangspunktet for delutredningen er scenariene for helårig
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475
DetaljerREGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN
TAMPEN-OMRÅDET REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN Temarapport 8a: Samfunnsøkonomiske konsekvenser - Tampenområdet 62 Snorre Statfjord Visund TROLL-OMRÅDET FLORØ St.Fergus 61 Statpipe Gullfaks Huldra
Detaljerpå bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.
NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det
DetaljerAnalyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen
Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater Eirik Bøhnsdalen Flere grunner til at vi investerer i nett Forsyningssikkerhet Reinvesteringer av gammelt nett Legge til rette for ny produksjon eller
DetaljerPetroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit
Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten
DetaljerNORSK PETROLEUM. 5/28/2016 Statens inntekter fra petroleumsvirksomhet - Norskpetroleum.no - Norsk Petroleum
NORSK PETROLEUM Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten falt i 015. Foreløpig anslag på statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SDØE,
DetaljerIndustriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010
Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6
DetaljerRegional konsekvensutredning Nordsjøen
Oljeindustriens landsforening Regional konsekvensutredning Nordsjøen Samfunnsmessige virkninger Oljeindustriens landsforening Regional konsekvensutredning Nordsjøen Samfunnsmessige virkninger AGENDA Utredning
DetaljerBremangerlandet vindkraftverk
Bremangerlandet Vindpark AS Bremangerlandet vindkraftverk Foto:NVE Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 1.7.2011 Agenda Kaupang AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no Tel
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:
IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l
DetaljerInntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå
Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger
DetaljerKraftseminar Trøndelagsrådet
Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon
DetaljerEKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerNy virksomhet. Noen utfordringer illustrert ved olje/gass i Lofoten Vesterålen
Ny virksomhet Noen utfordringer illustrert ved olje/gass i Lofoten Vesterålen Konsekvensanalyser Nedleggelse Vet hva som legges ned, og Hvor mye som kjøpes lokalt (via reskontro) Opprettelse Kan vite hva
DetaljerOffisiell åpning Gina Krog
Offisiell åpning Gina Krog Program for dagen Tidspunkt Hva skjer 10:40 10:45 Sikkerhetsbrief Gina Krog 10:45 10:50 Velkommen 10:50 10:55 Gina Krog: Prosjektet på 5 min 11:00 11.45 Lunsj 12:00 12:45 Omvisning
DetaljerEKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total
DetaljerKraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er
DetaljerEKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-12/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerNova og Vega gir økt aktivitet i vest. Turid Kolnes, Wintershall Florø, 15. november 2018
Nova og Vega gir økt aktivitet i vest Turid Kolnes, Wintershall Florø, 15. november 2018 Wintershall Internasjonalt selskap Wintershall er et datterselskap av BASF, verdens ledende kjemikonsern med mer
DetaljerHydro, Olje Energi. Karmøy vindpark. Samfunnsmessige konsekvenser
Hydro, Olje Energi Karmøy vindpark Samfunnsmessige konsekvenser Hydro, Olje Energi Karmøy vindpark Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika
DetaljerOffshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet
Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende
DetaljerInntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå
Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet
DetaljerEKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA AGDER I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-9/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Agder
DetaljerRES Skandinavien AB. Tysvær vindpark. Samfunnsmessige virkninger
RES Skandinavien AB Tysvær vindpark Samfunnsmessige virkninger RES Skandinavien AB Tysvær vindpark Samfunnsmessige virkninger Agenda Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika
DetaljerHvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008
Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere
DetaljerSAMMENDRAG KOSTNADER VED OVERGANG TIL FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT
SAMMENDRAG KOSTNADER VED OVERGANG TIL FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT Øyvind N. Handberg, Rolf Hagman, Annegrete Bruvoll, Tale Ørving, Siri Voll Dombu og Heidi Ulstein Forsidebilde: MF Folgefonn, som trafikkerer
DetaljerFelt og prosjekt under utbygging
3 Felt og prosjekt under utbygging (Godkjente utbygginger som betraktes som oppgradering av eksisterende felt er omtalt i kapittel 2. Dette selv om utbyggingen har krevd egen godkjennelse for Plan for
DetaljerPetroleumsrettet industri,
Petroleumsrettet industri, 11 internasjonalisering, sysselsetting og teknologiutvikling Industriutvikling og internasjonalisering Sysselsetting i Petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning
DetaljerEKSPORT FRA HEDMARK I Menon-notat 101-4/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA HEDMARK I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 101-4/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerEKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA BUSKERUD I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-6/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerBehov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019
Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge Anders Kringstad, 27. mai 2019 Innhold Hovedretning, marked og system Europa, Norden og Nord-Norge Flaskehalser nord-sør og spørsmålet om økt nettkapasitet
DetaljerEKSPORT FRA NORDLAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA NORDLAND I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-14/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerNeste generasjon sentralnett
Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi
DetaljerF O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN
F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å
DetaljerEKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA HORDALAND I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-11/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerÅlesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS
Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd
DetaljerEn bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge Åpningsinnlegg ved Olje- og energiminister Åslaug Haga Stjørdal 21. januar 2008 Økt etterspørsel etter el i Midt-Norge Fra 2003 til 2005 vokste elforbruket i Midt-Norge
DetaljerVindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU
Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige
DetaljerAktivitet og kostnader på norsk sokkel
Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Jørgen Bækken underdirektør Olje- og energidepartementet Mai 2014 Norsk sokkel per 31.12.2013. Produsert og solgt: 6,2 mrd Sm 3 o.e. Gjenværende ressurser: 8 mrd
DetaljerNorsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass
Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerSkagerak Kraft AS. Sauland kraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser
Skagerak Kraft AS Sauland kraftverk Samfunnsmessige konsekvenser Skagerak Kraft AS Sauland kraftverk Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 Høvik Tlf 67 57 57 00 Fax
DetaljerBKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing
BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området. www.bkk.no/gass Melding til
DetaljerAntall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 %
2010 synes å bli et rimelig godt år økonomisk med noe lavere omsetning Klyngemekanismene synes fortsatt å fungere rimelig godt gjennom finanskrisen Ordreinngangen tar seg opp tidligere enn antatt Det mest
DetaljerFull sommer i Vestlandsøkonomien
RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Full sommer i Vestlandsøkonomien STØRSTE OPPGANG NOENSINNE Resultatindeksen viser den kraftigste oppgangen fra ett kvartal til det neste
DetaljerSokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010
Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010
DetaljerBKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen
BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.
DetaljerOverføring av Vestsideelvane Samfunnsmessige konsekvenser
Statkraft Energi AS Overføring av Vestsideelvane Samfunnsmessige konsekvenser Statkraft Energi AS Overføring av Vestsideelvane Samfunnsmessige konsekvenser Agenda Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn
DetaljerØkonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse
FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi
DetaljerPetroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det
Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Topplederforum 3. mars 2009 Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten
DetaljerNasjonal betydning av sjømatnæringen
Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen
DetaljerNCE Maritime Klyngeanalysen 2012
KLYNGEANALYSEN 2012 NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 Scenarioer for 2020 Arild Hervik Oddmund Oterhals NCE Maritime Ålesund, 25. september 2012 Hovedpunkter i fjorårets analyse Svak vekst for rederiene,
DetaljerPotensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime
Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Kjell Agnar Dragvik - OD 3. Mai 2016 2 Et kort tilbakeblikk 2012-2013 3 Skuffende avkastning til tross for høye priser De neste fem åra vil det skje
DetaljerStørst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass
RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass OLJERELATERTE BEDRIFTER TETTER GAPET Forventningene i bedrifter med aktivitet
Detaljerolje- og gassfelt i norge kulturminneplan
olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 123 området området omfatter feltene, Skirne og Vale i den nordlige delen av Nordsjøen. I tillegg blir gass fra Oseberg og Huldra transportert via. Det er også
DetaljerEKSPORT FRA FINNMARK I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA FINNMARK I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 101-17/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerØkt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig
Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.
DetaljerNettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007
Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.
DetaljerRingvirkninger av norsk havbruksnæring
Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerRegional konsekvensutredning Nordsjøen
Oljeindustriens Landsforening Regional konsekvensutredning Nordsjøen Etterprøving av fire utbyggingsprosjekter Oljeindustriens landsforening Regional konsekvensutredning Nordsjøen Etterprøving av fire
DetaljerEnerginasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng
Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske
DetaljerHva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?
Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke
DetaljerSET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
DetaljerMaritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010
Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter
DetaljerIndustri, sysselsetting og teknologiutvikling
Industri, sysselsetting og teknologiutvikling Industri knyttet til petroleumsvirksomheten Sysselsetting i petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning for verdiskaping og konkurransekraft i olje-
DetaljerProduksjonsutviklingen
Et sammendrag av KonKraft-rapport 2 Produksjonsutviklingen på norsk sokkel 3 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Produksjon ( millioner fat o.e./d) Historisk Prognose 0,0 1970 2008 2040 Historisk
DetaljerHolmafjellet vindpark
Zephyr AS Holmafjellet vindpark Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.6.2010 Oppdragsgiver Zephyr AS Rapportnr 6311 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Holmafjellet Vindpark, samfunnsmessige
DetaljerAktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og
DetaljerMakroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren
Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 Prosent 3 2 *Foreløpige nasjonalregnskapstall 1 1971 1976 1981 1986 1991 1996 21* Andel av BNP Andel av eksport Andel av investeringer Andel av statens
DetaljerNett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området
Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten
DetaljerStatus og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015
Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En
DetaljerIndustrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet
Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en
DetaljerVerdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms
Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver
DetaljerLetevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting
Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.
DetaljerSDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon
SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:
IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l
DetaljerCO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
Detaljer3 KVARTAL 2014 - PRESENTASJON
Stavanger 4. november 2014 Fra Petoro: Grethe Moen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef KPI-er Lavere priser og mindre gassalg ga redusert kontantstrøm
DetaljerAKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE
PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030
DetaljerRapport 30/03. Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk. gasskraftverk på Tjeldbergodden
Rapport 30/03 Samfunnsmessige konsekvenser av utvidelse av metanolfabrikk og bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden ECON-rapport nr. 30/03, Prosjekt nr. 39540 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-603-0 HJE/MSA/mbh,
DetaljerAKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT
AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke
Detaljer