Bremangerlandet vindkraftverk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bremangerlandet vindkraftverk"

Transkript

1 Bremangerlandet Vindpark AS Bremangerlandet vindkraftverk Foto:NVE Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT Agenda Kaupang AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik Tel Organisasjonsnr NO Bankkontonr Fax

2 AGENDA Kaupang Oppdragsgiver: Bremangerlandet Vindpark AS Rapportnr.: 7219 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser Erik Holmelin Kaare Granheim Dato: 1. juli

3 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser Innhold SAMMENDRAG 7 1 UTBYGGINGSPLANER FOR BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK TILTAKSBESKRIVELSE FOR VINDKRAFTVERKET INVESTERINGSKOSTNADER OG DRIFTSKOSTNADER FOR VINDKRAFTVERKET PROBLEMSTILLINGER I DEN SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSUTREDNINGEN VURDERINGSGRUNNLAG FOR SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 12 2 LOKALE FORHOLD RUNDT VINDKRAFTVERKET BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SYSSELSETTING I BREMANGER KOMMUNE LOKALE FORHOLD RUNDT VINDKRAFTVERKET 15 3 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL VINDKRAFTVERKET I INVESTERINGS- OG DRIFTSFASEN BEREGNING AV VARE- OG TJENESTELEVERANSER FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN VARE- OG TJENESTELEVERANSER I UTBYGGINGSFASEN VARE- OG TJENESTELEVERANSER I DRIFTFASEN 20 4 SYSSELSETTINGMESSIGE VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET BEREGNINGSMETODIKK SYSSELSETTINGSMESSIGE VIRKNINGER I UTBYGGINGSFASEN SYSSELSETTINGSVIRKNINGER I DRIFTSFASEN OPPSUMMERING AV VINDPARKENS VIRKNINGER PÅ SYSSELSETTING OG VERDISKAPNING 30 5 ANDRE SAMFUNNSMESSIG VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET FOR TURISME OG REISELIV VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET PÅ KOMMUNAL ØKONOMI OPPSUMMERING AV SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV VINDPARKEN. 34 R

4 AGENDA Kaupang 4

5 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser R

6 AGENDA Kaupang Forord Agenda Kaupang AS har som underkonsulent for ASK Rådgiving AS vært engasjert av Bremangerlandet Vindpark AS for å utrede samfunnsmessige virkninger av utbygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Studien inngår som en delrapport i konsekvensutredningen for tiltaket. Den samfunnsmessige studien tar utgangspunkt i en oppsplitting av de beregnede investerings- og driftskostnadene for vindkraftverket, og vurderer mulighetene for norske, regionale og lokale vare- og tjenesteleveranser til prosjektet. På dette grunnlag beregnes sysselsettingmessige virkninger av vindkraftverket i investeringsog driftsfasen ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Videre utredes virkninger på reiseliv og turisme, og virkningene på kommunal økonomi. Agenda Kaupang AS sender med dette ut en sluttrapport fra prosjektet. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur Forstrøm. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Høvik, 1. juli 2011 Agenda Kaupang 6

7 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser Sammendrag Utbyggingsplanene Bremangerlandet Vindpark AS planlegger utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Melding om prosjektet er sendt NVE, som i juli 2009 fastsatte et utredningsprogram. Prosjektet er siden redusert noe i omfang, ved at den østligste delen av det omsøkte området er tatt ut av planene. På Bremangerlandet tar utbyggingsselskapet sikte på å bygge et vindkraftverk med 26 vindturbiner på 3 MW hver, oppe på fjellet nord for Dalevatnet, med en samlet installert effekt på nær 80 MW (Megawatt). Utbyggingen vil gi en forventet årlig kraftproduksjon på rundt 250 GWh (Gigawatt timer), tilsvarende elektrisitetsforbruket i boliger med et gjennomsnittlig forbruk på kwh pr år hver. Produsert kraft vil bli ført ut av vindparken gjennom en ny 132 kv (kilovolt) kraftlinje. Kraftlinja bygges av SFE Nett og inngår ikke i denne konsekvensutredningen. Investeringskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk er beregnet til mill 2011-kr fordelt over to år i perioden Årlige driftskostnader ventes å bli rundt 28 mill kr. Vindkraftverket vil de første driftsårene sysselsette 3 personer. I tillegg kommer vedlikeholdspersonell fra turbinprodusenten, vesentlig om sommeren. Samfunnsmessige virkninger av utbygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk er utredet ved hjelp av samfunnsmessige planleggingsmodeller, som kvantifiserer virkningene så langt det er mulig. For bruk i en samlet konsekvensutredning er i tillegg de viktigste samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket kategorisert etter nærmere kriterier i et ni-trinns vurderingssystem, som går fra Meget stor positiv konsekvens (++++), via Ingen konsekvens/ubetydelig (0) til Meget stor negativ konsekvens (----). Lokale forhold rundt vindkraftverket Bremanger kommune ligger ute ved kysten, helt nord i Sogn og Fjordane. Kommunen har i dag vel innbyggere, etter nedgang på vel 600 innbyggere de siste 20 år. Bremanger har lenge hatt store problemer med å stabilisere folketallet, og ser også ut til å få det framover. SSBs framskriving av folketallet (MMMM10) viser en nedgang i befolkningen på ytterligere 460 innbyggere fram til Bremanger kommune har i dag i underkant av arbeidsplasser til en yrkesaktiv befolkning på mennesker. Arbeidstakere i Bremanger pendler dels sørover mot Florø og Førde, og dels nordover mot Måløy. Prosessindustri er den største næringen i Bremanger ved siden av offentlig virksomhet, men også landbruk, transport og byggeog anleggsvirksomhet er viktige næringer i kommunen. Vare og tjenesteleveranser til vindkraftverket For å beregne virkningene av vindkraftprosjektet tar man utgangspunkt i en vurdering av mulig norsk, regional og lokal verdiskapning i vare- og tjenesteleveranser til prosjektet i utbyggings- og driftsfasen, og beregner sysselsettingsmessige virkninger av disse leveransene ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Med regionalt nivå menes Sogn og Fjordane fylke. En ser også på virkningene lokalt i Bremanger. Ved bygging av vindparken vil vindturbinene komme ferdig bygget i store komponenter fra utlandet og bli montert på stedet. Norske og regionale leveranser til R

8 AGENDA Kaupang anlegget begrenser seg derfor til prosjektering og prosjektledelse, bygging av fundamenter til vindturbinene og anleggsveier mellom disse, noe bistand til montering, og ellers produksjon av kabler internt i vindparken. Til sammen gir dette beregnede norske vare- og tjenesteleveranser med en verdiskapning på vel 260 mill 2011-kr, eller 26 % av totalkostnadene. Hovedtyngden av verdiskapningen kommer innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, industri, forretningsmessig tjenesteyting og kraft og vannforsyning. Den regionale andelen av denne verdiskapningen i Sogn og Fjordane er beregnet til 130 mill 2011-kr eller 50 % av den norske verdiskapningen. Lokalt i Bremanger ventes vare- og tjenesteleveranser for 32 mill 2011-kr. Beregnet norsk verdiskapning i driftsleveransene til vindparken er på vel 16 mill kr pr år, mens regional verdiskapning i driftsfasen er beregnet til vel 15 mill kr pr år, hvorav vel 11 mill 2011-kr lokalt i Bremanger kommune. En stor del av den lokale verdiskapningen er beregnet eiendomsskatt fra vindparken på 6 mill 2011-kr pr år. Konsekvensene av vindparken for næringsliv og verdiskapning henger tett sammen med de tilhørende virkninger på sysselsetting, og blir vurdert i forbindelse med disse. Sysselsettingsvirkninger av vindparken Med utgangspunkt i verdiskapningen i de beregnede vare og tjenesteleveransene til vindparken beregnes sysselsettingsmessige virkninger ved hjelp av virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. I henhold til dette finner en at bygging av vindparken ventes å ville gi en nasjonal sysselsettingseffekt på rundt 415 årsverk, fordelt over to år, med hovedvekt på bygge- og anleggsvirksomhet, men ellers jevnt fordelt på en rekke næringer. På regionalt nivå i Sogn og Fjordane er sysselsettingsvirkningene beregnet til nær 150 årsverk, med hovedvekt på bygge- og anleggsvirksomhet. Lokalt i Bremanger venter man sysselsettingsvirkninger på vel 30 årsverk fordelt på de to årene utbyggingen pågår. I henhold til kriteriesystemet ovenfor vil de regionale sysselsettingsvirkningene i Sogn og Fjordane i utbyggingsfasen falle et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv konsekvens (0/+). Lokalt i Bremanger blir virkningen noe større og kategoriseres som et sted mellom Liten og Middels positiv konsekvens (+/++) I driftsfasen er de nasjonale sysselsettingsvirkningene av vindparken beregnet til nær 28 årsverk. Av dette ventes rundt 23 årsverk å komme regionalt i Sogn og Fjordane, hvorav 17 årsverk lokalt i Bremanger kommune. Mye av dette vil være økt sysselsetting i kommunal virksomhet som følge av eiendomsskatt fra anlegget. En sysselsettingsvekst på 23 årsverk i Sogn og Fjordane som følge av drift av vindkraftverket gir verdifulle arbeidsplasser, men sysselsettingsveksten blir likevel så marginal i forhold til totalsysselsettingen i fylket, at den blir kategorisert som et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv konsekvens (0/+). Lokalt i Bremanger, der man har stor mangel på lokale arbeidsplasser, vurderes virkningene som Middels positiv konsekvens (++). Virkninger for turisme og reiseliv Det er ingen turistanlegg eller reiselivsaktiviteter innenfor planområdet, og heller ingen planer om slike. De nærmeste turistanleggene er Havly pensjonat og Bremanger Brygge, i tettstedet Bremanger, nede ved fjorden 3-4 km sør for vindparken. Vindturbinene vil kunne sees fra disse turistanleggene, men være så høyt oppe i fjellet at de neppe vil virke påtrengende. Dette syn deles også av de to turistanleggene som er overveiende positive til etableringen og ikke tror at vindparken vil påvirke turist- 8

9 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser markedet i området i særlig grad. Vindparken kan til og med bli et reisemål for turister. Samlet vurderes de lokale virkningene på turisme og reiseliv som et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv konsekvens (0/+). Bremangerlandet vindkraftverk ligger oppe på fjellet i m høyde, og vil være godt synlig fra innløpet til Nordfjord og fra Måløy. Hvorvidt vindparken vil ha betydning for turistbåter eller hurtigruta, blir en vurderingssak, men noen merkbar konsekvens blir det neppe. Det samme gjelder for Måløy, som har en vindpark fra før. Regionale virkninger av vindparken på turisme og reiseliv faller derfor godt innenfor kategorien Ingen konsekvens/ubetydelig (0). Virkninger av vindparken for kommunal økonomi De klart største virkningene av vindparken på kommunal økonomi, kommer som følge av eiendomsskatt. For fylket blir det her ingen virkning. For Bremanger kommune er eiendomsskatt fra vindparken beregnet til rundt 6 mill kr pr år, og tillater kommunen å holde et noe høyere servicenivå overfor sine innbyggere enn det som ellers ville vært mulig. I forhold til Bremangers kommunebudsjett på vel 220 mill kr i 2011, karakteriseres virkningene av vindparken på kommunal økonomi som Middels positiv konsekvens (++) Oppsummering av samfunnsmessige virkninger av Bremangerlandet vindkraftverk En oppsummering av samfunnsmessig virkninger av vindkraftverket er vist i tabell S1. En ser her at på regionalt nivå i Sogn og Fjordane, er konsekvensene av vindparken gjennomgående små. Dette skyldes at selv om vindkraftverket er et stort prosjekt, så blir virkningene av dette likevel små i forhold til den samlede økonomiske aktiviteten som foregår i Sogn og Fjordane. Tabell S1: Oppsummering av samfunnsmessige konsekvenser. Samfunnsmessige virkninger Regionalt Lokalt Sysselsetting og verdiskapning 0/+ ++ Kommunal økonomi 0 ++ Turisme og reiseliv 0 0/+ På lokalt nivå i Bremanger kommune, stiller dette seg noe annerledes. Her er vindkraftverket et relativt stort prosjekt i forhold til den nåværende aktiviteten i området, og virkningene på sysselsetting og verdiskapning, kommunal økonomi og turisme og reiseliv karakteriseres som fra Liten til Middels positiv konsekvens, som vist i tabellen. R

10 AGENDA Kaupang Utbyggingsplaner for Bremangerlandet vindkraftverk 1.1 Tiltaksbeskrivelse for vindkraftverket Bremangerlandet Vindpark AS planlegger utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Melding om prosjektet er sendt NVE (Ref. 1) som i juli 2009 fastsatte et utredningsprogram for prosjektet (Ref 2). Prosjektet er imidlertid siden redusert en del i størrelse, ved at det østligste planområdet i meldingen er tatt ut av planene. Bremangerlandet Vindpark AS er eiet av Vestavind Kraft AS og SFE Produksjon AS. På Bremangerlandet tar utbyggingsselskapet sikte på å bygge et vindkraftverk med 26 vindturbiner på 3 MW hver, oppe på fjellet nord for Dalevatnet, med en samlet installert effekt på nær 80 MW (Megawatt). Utbyggingen vil gi en forventet årlig kraftproduksjon på rundt 250 GWh (Gigawatt timer), tilsvarende elektrisitetsforbruket i boliger med et gjennomsnittlig forbruk på kwh pr år hver. Litt av den produserte kraften vil bli brukt til å dekke lokalt forbruk, mens størsteparten vil gå inn i den alminnelige forsyning i sentralnettet. For planleggingsformål har en i konsekvensutredningen lagt til grunn den tyske produsenten Siemens vindturbin SWT 3MW. Andre turbintyper kan imidlertid også være aktuelle. Tårnhøyden på en Siemens SWT 3MW vindturbin er ca 80 m, med et maskinhus (nacelle) på toppen. Rotorbladenes lengde er rundt 50 m. Tre rotorblader roterer med en hastighet på 7-12 omdreininger pr minutt i vindstyrker fra 3-25 m/sek. Et bilde av Siemens SWT 3 MW er vist i figur 1.1. Figur 1.1: Siemens SWT 3MW vindturbin Vindturbinene vil bli bundet sammen med et anleggsveinett, og med nedgravde 22 kv (kilovolt) jordkabler som fører produsert kraft til en transformatorstasjon sørvest for Oldeidsmannen, sentralt i vindparken, angitt med en trekant i figur 1.2. Her blir kraften transformert til 132 kv og ført i en ny kraftlinje ut av vindparken. Kraftledningen bygges av SFE Nett som en del av et større prosjekt, og konsekvensutredes i en annen sammenheng. 10

11 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser Figur 1.2: Kart over planområdet med en mulig vindturbinplassering Planområdet for vindparken med illustrasjon av adkomstvei, interne anleggsveier og en mulig turbinplassering er vist i figur 1.2. Planområdet dekker et areal på rundt 7 km 2. I tilknytning til transformatorstasjonen inne i vindparken, vil det bli bygget et servicebygg med kontrollrom, oppholdsrom og verksted, for daglig drift av vindkraftverket. Som adkomst til vindkraftverket vil det bli bygget en vei på rundt 1,5 km fra nordsiden av tunnelen ved Oldeidet og opp til det interne veinettet i vindparken. Lengden på de interne veiene er ca 15,5 km. For en mer detaljert prosjektbeskrivelse vises det til hovedrapporten for konsekvensutredningen. 1.2 Investeringskostnader og driftskostnader for vindkraftverket Investeringskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk er beregnet til mill 2011-kr (Ref. 3). Dette gir en investeringskostnad på rundt 13 mill kr pr MW installert effekt. Byggetiden for anlegget er beregnet til 1,5-2 år med antatt byggestart i 2013/14. Driftskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk er foreløpig beregnet til vel 28 mill 2011-kr pr år. Vedlikehold av vindturbinene vil trolig de første 5 årene bli foretatt i regi av turbinprodusenten med eget personell som oppholder seg på stedet i lange perioden i sommersesongen. Fast bemanning i vindparken vil trolig bli 3 personer de R

12 AGENDA Kaupang første årene. I tillegg kommer altså vedlikeholdspersonell fra turbinleverandøren i store deler av sommersesongen med 5-10 personer til. Hvis Bremangerlandet Vindpark AS senere overtar vedlikeholdsansvaret, vil den faste bemanningen ved anlegget øke. 1.3 Problemstillinger i den samfunnsmessige konsekvensutredningen De viktigste problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende: Hvilke virkninger vil bygging og drift av vindkraftverket gi for verdiskapning og sysselsetting lokalt, regionalt og nasjonalt Hvilke konsekvenser vil drift av vindkraftverket gi for sysselsetting og økonomi i vertskommunen Hvilke konsekvenser vil bygging og drift av vindkraftverket gi for turisme og reiseliv i området Disse konsekvensene vil bli gjennomgått nedenfor. 1.4 Vurderingsgrunnlag for samfunnsmessige konsekvenser Vurderingen av samfunnsmessige konsekvenser av utbyggingstiltaket skjer i forhold til et nullalternativ som vanligvis vil være en framskriving av dagens samfunnsutvikling uten tiltaket. Med utgangspunkt i en slik framskriving, forsøker en så langt som mulig å kvantifisere virkningene av tiltaket både i utbyggingsfasen og i driftsfasen, og relatere disse virkningene til nullalternativet, slik at positive og negative konsekvenser av tiltaket framkommer. Beskrivelsen av disse konsekvensene gis dels i form av symboler ( +/0/-) og dels gradsmessig ( grad av positiv/ubetydelig/negativ) i henhold til tabell 1.1. Tabell 1.1: Kriterietabell for vurdering av konsekvenser Symbol Gradsbeskrivelse Vurderingskriterium ++++ Meget stor positiv konsekvens > +10 % av dagens verdi +++ Stor positiv konsekvens + (5-10 %) av dagens verdi ++ Middels positiv konsekvens +( 2,5-5 %) av dagens verdi + Liten positiv konsekvens + (0,5-2,5 %) av dagens verdi 0 Ingen konsekvens/ Ubetydelig + /- 0,5 % av dagens verdi - Liten negativ konsekvens -( 0,5-2,5 %) av dagens verdi -- Middels negativ konsekvens -(2,5-5 %) av dagens verdi --- Stor negativ konsekvens -(5-10 %) av dagens verdi ---- Meget stor negativ konsekvens < -10 % av dagens verdi Konsekvenser beregnes både på regionalt og lokalt nivå, og relateres til kriterietabellen i den grad det gir mening. Nasjonale virkninger av vindparken vil også bli utredet, men blir vanligvis for små i forhold til det samlede nasjonale aktivitetsnivået til å kunne relateres til kriterietabellen på en fornuftig måte. Merk ellers at ikke alle samfunnsmessige konsekvenser lar seg kvantifisere på en egnet måte. Der dette ikke er mulig gis det i stedet en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i kriterietabellen. Konsekvensene behandles for hvert hovedemne, og oppsummeres i en konsekvenstabell til slutt i rapporten. 12

13 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser 2 Lokale forhold rundt vindkraftverket 2.1 Befolkningsutvikling og sysselsetting i Bremanger kommune Bremanger kommune ligger sør for Nordfjord i Sogn og Fjordane, helt ut mot havet i vest. Bremanger er en typisk vestlandskommune med høye fjell og dype fjorder som skjærer seg inn i landskapet. Kommunen har et samlet areal på 833 km 2, og en befolkning på 3 910, som i hovedsak bor langs kysten og på øyene utenfor. Hovedkommunikasjonene i Bremanger er fylkesvei 614 som går fra nord til sør igjennom kommunen, og fylkesvei 616 som går fra øst til vest helt nord i kommunen. Kommunesenteret i Bremanger ligger i industristedet Svelgen, med nær innbyggere i tettstedet. Andre tettsteder i kommunen er Bremanger med rundt 350 innbyggere og det gamle fiskeværet Kalvåg med rundt 390. Nærmeste større tettsteder er Florø i sør med rundt innbyggere i tettstedet, og Måløy i nord med vel Befolkningen i Bremanger var på topp rundt 1970, da det bodde rundt mennesker i kommunen. Siden har befolkningen vist jevn nedgang. Utviklingen de siste 20 år med SSBs framskriving MMMM10 videre fram til 2030, er vist i figur 2.1. Tabell 2.1 Befolkningsutvikling for Bremanger med framskriving til Kilde SSB Befolkning Bremanger Framskriving MMMM Bremanger En ser av tabellen at Bremanger de siste 20 årene har mistet vel 600 innbyggere eller rundt 14 % av sin befolkning. Det er ikke lett for en liten kystkommune uten et større tettsted å opprettholde sin befolkning. Særlig ikke når prosessindustri er en viktig del av næringsgrunnlaget som i Bremanger. Når det gjelder befolkningsutviklingen framover så ventes den negative befolkningsutviklingen i Bremanger å fortsette i årene framover. Ifølge SSBs framskriving kommer Bremanger til å miste ytterligere 460 innbyggere eller 12 % de neste 20 årene. Dette er imidlertid en helt mekanisk framskrivning basert på kommunens aldersprofil, flyttebalanse og øvrig utvikling de siste årene. En god næringsutvikling i Bremanger i årene framover kan bidra til å bremse denne befolkningsnedgangen, og kanskje også snu trenden. Noen offisiell oversikt over verdiskapningen i Bremangers næringsliv foreligger ikke. Det finns statistikk på regionalt nivå for bruttoprodukt, som mål for verdiskapningen i Sogn og Fjordane fylke som helhet. Denne statistikken baserer seg imidlertid på endelig nasjonalregnskap, og ligger derfor tre-fire år tilbake i tid. Det vil dessuten medføre stor usikkerhet å forsøke å bryte denne statistikken ned på lokalt nivå for en liten kommune som Bremanger. Noe nullalternativ for lokal verdiskapning i Bremanger kommune er dermed ikke tilgjengelig. Den lokale verdiskapningen henger imidlertid tett sammen med den lokale sysselsetting, siden det i hovedsak er de sysselsatte som står for verdiskapningen i kommunen. For sysselsetting fordelt på næring finns det rimelig oppdatert lokal R

14 AGENDA Kaupang statistikk på kommunenivå. I vurderingen av konsekvensene av vindkraftverket både for verdiskapning og sysselsetting er det denne sysselsettingsstatistikken en bruker som nullalternativ og referansegrunnlag. Sogn og Fjordane fylke hadde en befolkning på nær mennesker, og en samlet sysselsetting på rundt arbeidsplasser. Sysselsettingen i Bremanger høsten 2009 fordelt på næring, framgår av tabell 2.2. Tabellen er hentet fra SSBs Arbeidsgiver/Arbeidstakerregister, og viser først sysselsetting etter bostedskommune, deretter sysselsetting etter arbeidsstedskommune og til slutt differansen mellom disse som blir et mål for inn/utpendling i ulike næringer. Det framgår av tabellen at Bremanger høsten 2009 hadde en yrkesaktiv befolkning på personer bosatt i kommunen. Til disse kunne Bremanger tilby arbeidsplasser lokalt. Kommunen hadde dermed et underskudd på 269 arbeidsplasser eller 15 prosent. Sysselsettingsstatistikken er nylig lagt om til ny næringsfordeling, så sammenliknbare tall for tidligere år er ikke tilgjengelig. Tall etter tidligere næringsfordeling viser imidlertid at Bremangers underskudd på arbeidsplasser har økt med vel 50 i perioden Ser en nærmere på næringsfordelingen, finner en ikke overraskende, at ved siden av offentlig tjenesteyting, er industri basisnæringen i kommunen med vel 350 arbeidsplasser eller over 20 % av totalsysselsettingen. Hjørnesteinsbedriften er her Elkem Bremanger i Svelgen, som alene står for mesteparten av industrisysselsettingen. Tabell 2.2 Sysselsatte i Bremanger høsten 2009 etter bosted og arbeidssted. Kilde SSB A/Aregistret 14 Sysselsatte personer, etter bosted Sysselsatte personer, etter Netto arbeidssted innpendling Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt Ellers ser en at jordbruk, skogbruk og fiske fortsatt er betydelige næringer i Bremanger med vel 180 arbeidsplasser, mens varehandel er registrert med rundt 110. Særlig interessant i vindparksammenheng er ellers elektrisitet og vannforsyning som har 36 arbeidsplasser i kommunen, og bygge- og anleggsvirksomhet som har 104. Videre er

15 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser transport en stor næring i Bremanger med 125 arbeidsplasser. Merk også at overnattings- og servicevirksomhet er registrert med 33 arbeidsplasser i Bremanger. Ser en videre på forskjellen mellom antall yrkesaktive bosatt og antall lokale arbeidsplasser, finner en at det er en netto utpendling i omtrent alle næringer. Størst utpendling skjer i bergverksdrift, i varehandel og innenfor helse og sosialtjenester. De fleste pendler sørover mot Florø og Førde. Fra Bremangerlandet pendler mange også nordover mot Måløy. Muligheten for å pendle ut av kommunen mot større tettsteder, har temmelig sikkert bremset befolkningsnedgangen i Bremanger. Skal nedgangen i folketallet stanses, kreves det imidlertid nye arbeidsplasser og mer aktivitet i egen kommune. Bygging og drift av en vindpark kan være en interessant mulighet i denne sammenheng. 2.2 Lokale forhold rundt vindkraftverket Figur 2.1: Kart over Bremangerlandet og planområdet. Planområdet for Bremangerlandet vindpark ligger i m høyde rundt Steinfjellet og Blåfjellet, rett nord for Dalevatnet. Det er ingen bebyggelse inne i vindparken. Nærmeste bosetting er nede langs Fv 616 ved Dalevatnet, flere hundre meter lavere. Nærmeste større tettsted er ellers Bremanger 4-5 km sør for vindparken, med rundt 350 innbyggere i tettstedet og en del innbyggere til rundt dette. R

16 AGENDA Kaupang 3 Vare- og tjenesteleveranser til vindkraftverket i investerings- og driftsfasen 3.1 Beregning av vare- og tjenesteleveranser Utbyggingen av Bremangerlandet vindkraftverk har en samlet kostnadsramme på vel 1,0 milliarder 2011-kr, trolig fordelt over årene Et kraftutbyggingsprosjekt som dette er viktig for næringslivet både nasjonalt og regionalt i Sogn og Fjordane, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser og skape verdifulle sysselsettingseffekter. Av samme grunn vil det også være viktig lokalt i Bremanger. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. En er her opptatt av verdiskapningen fordi det er verdiskapningen og ikke kontraktsverdien som gir sysselsettingseffekter og virkninger for næringslivet. For å beregne verdiskapningen på nasjonalt nivå, tar en utgangspunkt i kontraktsverdiene og trekker ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet, og eventuell produksjon som foregår utenlands. Omvendt ser en om det er verdiskapning i utenlandske kontrakter som faktisk foregår i Norge. Om kontraktor er registrert i Norge eller i utlandet spiller dermed ingen rolle, det er norsk andel av verdiskapningen i kontraktene en forsøker å anslå. Nøyaktig det samme forsøker en å gjøre på regionalt nivå i Sogn og Fjordane, og lokalt i Bremanger, der en anslår regionale og lokale andeler av den norske verdiskapningen. 3.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpner for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv (Ref. 4) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen. Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over Euro, ca 3,2 mill kr, og alle bygge- og anleggskontrakter over 5 mill Euro, nær 40 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse skal gjennomføres. Ved inngåelse av en større EPC(I)-kontrakt (Engineering, Procurement, Construction and Installation), vil Bremangerlandet Vindpark AS gå ut med en internasjonal anbudskonkurranse, og velge den leverandørbedriften som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. I driftsfasen vil Bremangerlandet Vindpark AS trolig de første 5 årene sette bort drift og vedlikehold til turbinleverandøren, og deretter bygge opp et mindre regionalt leverandørnett selv. Løpende vedlikeholdsoppdrag vil normalt bli gjort av vindparkens driftsbemanning, de første årene med bred støtte fra vindturbinprodusenten. 3.3 Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av norske og regionale leveranser i investeringsfasen, er kjennskap til leverandørmarkedet, kombinert med erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av vindparker i Norge. Agenda har de siste årene gjennomført en større og 16

17 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser et par mindre etterprøvinger av gjennomførte vindparkutbygginger i Norge (Ref: 5-7 ). Resultatene fra disse er benyttet i vurderingene nedenfor. Vindkraftteknologien er imidlertid i rask utvikling, og det samme gjelder leverandørnettet. Beregningene nedenfor inneholder derfor usikkerhet både med hensyn til kostnadsanslag og norske og regionale leveranseandeler. Et viktig trekk med hensyn til norsk leveranseandel er inngåelse av en EPC(I)-kontrakt der en stor internasjonal vindturbinleverandør tar seg av hele vindturbinproduksjonen og leverer, og som regel også installerer, et ferdig vindturbinanlegg. Den valgte leverandør vil da benytte sine egne tekniske løsninger og i stor grad også sitt eget underleverandørnett. Valg av EPC(I)-kontraktør vil dermed kunne påvirke norske, regionale og lokale leveranser til anlegget. Det samme vil innholdet av EPC(I)- kontrakten, særlig hvorvidt denne også omfatter grunnarbeider og fundamentering, eller om dette foretas i utbyggers regi. Selve vindturbinleveransen vil i dette tilfellet være et EPCI-prosjekt, med leveranse av 26 ferdig bygde vindturbiner som transporteres til utbyggingsstedet og monteres der på ferdige fundamenter. Som planforutsetning legges det til grunn at man benytter Siemens vindturbin SWT 3MW, men dette er langt fra sikkert. Det norske og regionale næringslivets muligheter til å delta i prosjektet vil i hovedsak være knyttet til planlegging, fundamentering, veibygging, kabelproduksjon og kraftoverføring. I utgangspunktet er dette begrensede leveranser, men de kan likevel ha stor betydning for norsk, regionalt og lokalt næringsliv. Ved vurdering av mulige norske og regionale vare- og tjenesteleveranser må en dele opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdere norske, regionale og lokale leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. Dette er nærmere beskrevet nedenfor Beregning av norsk og regional verdiskapning Utviklingskostnader Utviklingen av prosjektet skjer dels i regi av vindkraftverkets eier og dels i norske konsulentfirmaer, i hovedsak basert utenfor fylket. Norsk andel av verdiskapningen er her temmelig nær 100 % med anslagsvis 25 % regional andel fra Sogn og Fjordane, og kanskje 20 % av dette som lokal leveranse fra Bremanger. Prosjektadministrasjon Prosjektadministrasjonen følger utbyggingsprosjektet i hele byggefasen og står for prosjektledelse og byggeledelse. Norsk andel av verdiskapningen er også her svært nær 100 %, med anslagsvis 70 % regional andel fra Sogn og Fjordane, siden utbygger er et regionalt selskap. Her vil det også være lokal verdiskapning i Bremanger, særlig i form av byggeledelse. Innkjøp av vindturbiner Eierselskapet til vindparken planlegger å inngå en stor EPCI-kontrakt med en internasjonal vindmølleprodusent for produksjon og installasjon av 26 vindturbiner. For planleggingsformål legger man til grunn at Siemens SWT 3MW vindturbiner blir valgt, selv om dette er langt fra sikkert. Vindturbinene vil i så fall bli produsert i utlandet, for tiden uten kjente norske komponenter. Ferdige vindturbiner vil bli fraktet til Norge på skip, og mellomlagret ved et kaianlegg nær vindparken, trolig på Leirgulen. R

18 AGENDA Kaupang Siden vindturbinene ikke har kjente norskproduserte komponenter, blir norsk andel av verdiskapningen svært beskjeden, trolig vel 1 % av vindturbinkostnadene. Det meste av dette vil være kostnader til transport opp til vindparken på spesialbiler for tungtransport, og videre kranleie for montering av vindturbinene. Regional andel av disse leveransene blir neppe mer enn 20 %, hvorav 80 % lokalt, i hovedsak catering for vindturbinprodusentens personale. Interne veier Bygging av interne veier i vindparken vil være en ren norsk anleggsleveranse. Regional andel av denne vil være avhengig av om utbygger velger en regional aktør som hovedentreprenør for anleggsarbeidene i vindparken, eller om dette er et av de store nasjonale anleggsfirmaene. Av kapasitetsmessige grunner har en her antatt at en nasjonal aktør får oppdraget, og setter ut regionale underleveranser i den grad det er mulig. Regional andel av verdiskapningen blir i så fall rundt 70 %, med kanskje 25 % lokal andel fra Bremanger. Fundamentering Fundamentene til vindturbinene er avhengig av forholdene på stedet, enten store betongkonstruksjoner på løsmasser eller forankring i fjell med lange stålbolter. Trolig blir begge typer fundamenter benyttet. Bortsett fra stålboltene som vanligvis blir importert fra Sverige, er dette en ren norsk leveranse, utført av hovedentreprenøren i parken, eller underleverandører. Regional andel av verdiskapningen er trolig rundt 50 %, hvorav rundt 25 % lokalt i Bremanger. Interne kabler, trafo, koblingsanlegg m.v Interne 22 kv kabler i vindparken vil trolig være produsert i Norge med rundt 90 % norsk andel av verdiskapningen. Ingen av de aktuelle kabelprodusentene har imidlertid produksjonsanlegg i Sogn og Fjordane. Transformatoren og koblingsanlegget må importeres da det ikke lenger produseres slike i Norge, men prosjektering og installasjon vil være norske leveranser, så norsk andel av verdiskapningen blir likevel rundt 30 %. Til sammen gir dette en beregnet norsk andel av verdiskapningen på rundt 70 %, med 10 % regional andel, hvorav 25 % lokalt, mest kabellegging og installasjon. Tilkomstvei, veiopprustning Som tilkomstvei til vindparken skal det bygges 1,6 km ny vei. I tillegg må eksisterende vei fra Leirgulen rustes opp noe for å kunne frakte store vindmøllekomponenter. Dette vil være et rent anleggsarbeid, trolig utført i regi av hovedentreprenøren eller en underleverandør. Norsk andel blir dermed 100 %, med rundt 70 % regional andel, og en lokal andel av dette på 25 %. Opprustning kaianlegg Opprustning av kaianlegget ved Leirgulen til å kunne ta imot tunge vindmøllekomponenter er et rent anleggsarbeid med 100 % norsk andel av verdiskapningen. Regional andel av dette anslås til 40 %, hvorav 25 % lokalt. Grunneiererstatninger Grunneiererstatninger er en ren norsk, regional og trolig også lokal leveranse. Finansieringskostnader Finansieringskostnadene består av byggelånrenter, forsikring m.v. Finansieringskostnadene vil på dette størrelsesnivå i stor grad være en internasjonal tjeneste, gjerne frontet av en norsk storbank, men delvis med lån tatt opp i utlandet. Norsk andel av verdiskapningen ligger vanligvis rundt 40 % på slike lån, og man kan her ikke regne med noen regional verdiskapning på mer enn 20 % av dette. 18

19 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser Nærmere om verdiskapningen i vare og tjenesteleveransene til bygging av vindparken Samlet gir disse beregningen en norsk andel av verdiskapningen til bygging av Bremangerlandet vindkraftverk på vel 261 millioner 2011-kr, eller 26 % av totalinvesteringen, som vist i tabell 3.1. I forhold til andre norske vindparker, er dette en forholdsvis høy norsk andel av verdiskapningen. En etterprøving av norske leveranser ved fem eksisterende vindparker i Norge viste en norsk andel av verdiskapningen fra 21 % - 26 %. Årsaken til at man her kommer helt øverst i dette intervallet er i første rekke at man påtar seg å ruste opp kaianlegget. Holder en dette utenfor, blir norsk andel av verdiskapningen rundt %, og helt normal i forhold til andre vindparker i Norge. Tabell 3.1: Beregnede norsk, regionale og lokale leveranser til vindkraftverket i utbyggingsfasen. Mill 2011-kr Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser Bremangerlandet 26 turbiner MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011 Utviklingskostnader 4,4 100 % 4,4 25% 1,1 20% 0,2 Prosjektadministrasjon,prosjektering 24,2 100 % 24,2 70% 16,9 10% 1,7 26 vindturbiner 711,0 1 % 8,5 20% 1,7 80% 1,4 Interne veier 44,0 100 % 44,0 70% 30,8 25% 7,7 Fundamentering 83,0 95 % 78,9 50% 39,4 25% 9,9 Interne kabler, trafo 26,4 65 % 17,2 10% 1,7 25% 0,4 Tilkomstvei,veiopprustning 30,8 100 % 30,8 70% 21,6 25% 5,4 Opprustning kaianlegg 22,0 100 % 22,0 40% 8,8 25% 2,2 Grunneiererstatninger 3,0 100 % 3,0 100% 3,0 100% 3,0 Finanskostnader m.v. 71,2 40 % 28,5 20% 5,7 0% 0,0 Totalt 1020,0 26% 261,4 50% 130,7 24% 31,9 Tabell 3.1 viser videre en beregnet regional andel av den norske verdiskapningen fra næringslivet i Sogn og Fjordane på vel 130 millioner 2011-kr eller rundt halvparten av den norske verdiskapningen. I stor grad vil dette være byggeledelse og bygge og anleggsarbeider. Den regionale andelen er også høy i forhold til de etterprøvde vindparkene. I hovedsak skyldes dette at utbygger er et regionalt basert firma. Lokal andel av de regionale leveransene er videre beregnet til 24 %, noe som gir leveranser fra Bremangers næringsliv for rundt 32 mill 2011-kr. En fordeling av verdiskapningen i de beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til vindparken på hovednæring, framgår av tabell 3.2 og figur 3.1. En ser av figur 3.1 og tabell 3.2 at bygge og anleggsvirksomhet ventes å få den største nasjonale verdiskapningen til bygging av vindkraftanleggene, med rundt 177 millioner 2011-kr, eller godt over halvparten av totalen. Dette dreier seg om alt fra produksjon av betong og bygging av fundamenter, til veibygging og opprustning av kaianlegg. Betydelig verdiskapning får også forretningsmessig tjenesteyting med vel 41 mill 2011-kr. Ellers får kraft og vannforsyning en verdiskapning på vel 17 mill kr, industri får vel 15 mill kr og transport en beregnet verdiskapning på nær 6 mill 2011-kr, mens resten tilfaller varehandel, hotell og restaurantvirksomhet. Regionalt i Sogn og Fjordane ser en av figur og tabell at bygge- og anleggsvirksomhet får de største leveransene med en beregnet verdiskapning på nær 102 millioner kr, eller nesten 80 % av totalen. Resten tilfaller i stor grad kraft og vannforsyning med 16 mill 2011-kr, mens forretningsmessig tjenesteyting får en regional verdiskapning på nær 10 mill kr, og varehandel, hotell og restaurantvirksomhet nær 3 mill kr. I tillegg får transportvirksomhet mindre regionale leveranser. R

20 Mill kr AGENDA Kaupang 300,0 250,0 200,0 Forretningsmessig tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri 150,0 100,0 50,0 0,0 Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser Figur 3.1: Norske, regionale og lokale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill kr. Tabell 3.2: Norske, regionale og lokale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr. Næring Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser Industri 15,4 0,0 0,0 Transport 6,8 0,4 0,0 Varehandel/hotell/restaurant 3,1 2,9 1,8 Bygg og anlegg 177,4 102,3 25,6 Kraft og vannforsyning 17,3 15,5 1,2 Forretningsmessig tjenesteyting 41,4 9,6 3,3 Totalt 261,4 130,7 31,9 Lokalt i Bremanger kommune vil leveransene til bygging av vindparken fordele seg med vel 25 mill 2011-kr på lokale bygge- og anleggsbedrifter, vel 3 mill kr på eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, herunder grunneiererstatninger, vel 1 mill kr på kraft og vannforsyning og nær 2 mill 2011-kr på lokal varehandel, hotell og restaurantvirksomhet. 3.4 Vare- og tjenesteleveranser i driftfasen Beregning av vare og tjenesteleveranser i driftsfasen Basert på erfaringer fra drift av eksisterende vindparker i Norge, og fra drifts- og vedlikeholdskontrakter med vindturbinprodusenter, er årlige driftskostnader for Bremangerlandet vindkraftverk beregnet til vel 28 millioner 2011-kr, eksklusive finanskostnader og avskrivinger. En beregning av norske, regionale og lokale vare- og tjenesteleveranser til drift av vindparken, er vist i tabell 3.3. Eiers kostnader Eiers administrasjonskostnader til drift av vindparken er en 100 % norsk og regional leveranse, uten noen lokal andel av betydning fra Bremanger. Kjøp av diverse administrative tjenester vil trolig være en 100 % norsk leveranse, med anslagsvis 40 % regional verdiskapning i Sogn og Fjordane, og kanskje 10 % lokal andel av dette i 20

21 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser Bremanger. Drift og vedlikehold av infrastrukturen i vindparken er trolig en 100 % norsk og regional leveranse, med høy lokal andel, her anslått til 70 %. I denne posten ligger også noe uforutsette kostnader så kostnadene vil trolig variere litt over år. Tabell 3.3 Beregnede norske, regionale og lokale vare- og tjenesteleveranser til drift av Bremangerlandet vindkraftverk. Millioner 2011-kr. Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser Bremangerlandet drift MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011 Eiers administrasjonskostnader 2,5 100 % 2,5 100 % 2,5 0 % 0,0 Kjøp av administrative tjenester m.v 1,2 100 % 1,2 40 % 0,6 10 % 0,1 Vedlikehold infrastruktur i vindparken 1,5 100 % 1,5 100 % 1,5 70 % 1,1 Driftskontrakt turbinleverandør 14,0 15 % 2,1 90 % 1,9 100 % 1,9 Grunneiererstatninger 1,6 100 % 1,6 100 % 1,6 100 % 1,6 Eiers driftsovervåking 1,4 100 % 1,4 100 % 1,4 60 % 0,8 Eiendomsskatt 6,0 100 % 6,0 100 % 6,0 100 % 6,0 Totalt Drift av vindturbinene 28,2 58% 16,3 95% 15,5 74% 11,4 Vindturbiner leveres vanligvis med fem års garanti, og det er vanlig at eier av vindparken inngår en driftsavtale med produsenten om drift og vedlikehold av vindturbinene i garantitiden. Denne avtalen kan så eventuelt forlenges, eller eier kan selv overta driften når garantitiden er utløpt. For drift av vindparken vil Bremangerlandet Vindpark AS inngå en avtale med turbinleverandøren for drift og vedlikehold av de nye vindturbinene. Turbinleverandøren leverer da driftsmateriell og reservedeler til vindturbinene, og bruker sine egne mekanikere til periodisk vedlikehold av turbinene. Disse vil i lange perioder, særlig i sommersesongen, oppholde seg i lokalsamfunnet. Inkludert i vedlikeholdskontrakten er gjerne også lønn til eiers faste driftspersonell i vindparken, unntatt eiers driftsleder. Som regel inngår også forsikring av vindparken i kontrakten i garantitiden. I tråd med erfaringer fra eksisterende vindparker i Norge, anslås her norsk andel av verdiskapningen til rundt 15 %, hvorav 90 % regionalt. Det aller meste av dette vil være lokal verdiskapning i Bremanger, i form av lønn til to lokalt bosatte driftsansatte, leie av hus til vedlikeholdspersonell, hotell, forpleining, transporttjenester m.v. For den lokale reiselivsnæringen i Bremanger kommune, vil det her være gode muligheter for leveranser. Det vil også være et marked for utleie av hus til vedlikeholdspersonalet. Grunneiererstatninger Avtaler med grunneierne er inngått, årlig erstatningsbeløp er, avhengig av energiproduksjonen i området, 3-5 MNOK pr år. Dette vil være en ren norsk, regional og lokal leveranse. Eiers driftsovervåking Eiers overvåking av driften i vindparken utføres gjerne av eiers driftsleder i vindparken, med bred støtte fra eiers organisasjon. Dette vil da være en ren norsk og regional leveranse, med anslagsvis 60 % lokal andel av verdiskapningen, i form av lønn til driftsleder, og forpleining for eiers personell og konsulenter på besøk i vindparken. Eiendomsskatt Kommunal eiendomsskatt fra Bremangerlandet vindkraftverk er en ren norsk, regional og lokal leveranse som tilfaller vertskommunen Bremanger i form av eiendomsskatt på verker og bruk. I beregningene har en lagt til grunn en industritakst på anlegget på rundt 85 %. Se ellers avsnitt 5.2. R

22 Mill kr AGENDA Kaupang I tillegg til driftskostnadene i tabell 3.3 vil det også påløpe finanskostnader, og kanskje også kostnader til innmating av ny kraft på nettet. Kostnader til kraftinnmating varierer betydelig mellom vindparker avhengig av lokale og regionale forhold i kraftnettet, og er foreløpig ikke beregnet. Det er heller ikke finanskostnadene som er avhengig av eiers interne disposisjoner Nærmere om verdiskapningen i driftsleveransene til Bremangerlandet vindkraftverk Til sammen gir beregningene i tabell 3.3 norske vare- og tjenesteleveranser til Bremangerlandet vindkraftverk i driftsfasen for vel 16 mill 2011-kr, eller 58 % av driftskostnadene. Hele 95 % av disse leveransene vil komme regionalt i Sogn og Fjordane, hvorav 74 % lokalt i Bremanger. Dette viser at driftsleveransene til en vindpark i stor grad er lokale. De beregnede vare- og tjenesteleveransene fordeler seg på hovednæring som vist i figur 3.2 og tabell ,0 16,0 14,0 12,0 Forretningsmessig tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Vindparken (lønn m.v) 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 22 0,0 Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser Figur 3.2 Norske, regionale og lokale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr. Tabell 3.4 Norske, regionale og lokale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr. Næring Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser Vindparken (lønn m.v) 2,0 1,9 1,9 Transport 0,2 0,2 0,2 Varehandel/hotell/restaurant 0,7 0,7 0,6 Bygg og anlegg 1,5 1,5 1,0 Kraft og vannforsyning 3,2 3,2 0,1 Kommunal tjenesteyting 6,0 6,0 6,0 Forretningsmessig tjenesteyting 2,7 2,0 1,6 Totalt 16,3 15,5 11,4 En ser av tabell og figur at verdiskapningen i de nasjonale vare- og tjenesteleveransene i driftsfasen fordeler seg med 2,0 mill 2011-kr pr år på vindparken selv, i hovedsak i form av lønn til 3 driftsansatte. Videre fordeles 3,2 mill kr pr år på kraft og vannforsyning, i all hovedsak eierbedriftene selv. Ellers får man en verdiskapning på

23 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser 0,7 mill kr pr år i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og 1,5 mill kr i bygge og anleggsvirksomhet. I tillegg får man en verdiskapning på hele 6 mill kr pr år i kommunal tjenesteyting i form av eiendomsskatt, mens en verdiskapning 2,7 mill kr pr år tilfaller forretningsmessig tjenesteyting, i hovedsak i form av grunneiererstatninger og 0,2 mill kr pr år tilfaller transport. Regionalt i Sogn og Fjordane viser beregningene årlige driftsleveranser til Bremangerlandet vindkraftverk på 15,5 mill 2011-kr, eller hele 95 % av de nasjonale leveransene. Forskjellen er i stor grad administrative tjenester som kjøpes inn nasjonalt. Med hensyn til næringsfordelingen, så blir denne dermed nødvendigvis temmelig lik fordelingen på nasjonalt nivå, bare med litt mindre leveranser innenfor vindparken selv og i forretningsmessig tjenesteyting. Rundt tre fjerdedeler av den regionale verdiskapningen i driftsfasen, 11,4 mill 2011-kr pr år, ventes videre å komme lokalt i Bremanger kommune. Helt dominerende her er kommunal eiendomsskatt fra vindparken på rundt 6 mill 2011-kr pr år. Ellers ser en at vindparken selv får en lokal verdiskapning på 1,9 mill 2011-kr pr år, i hovedsak i form av lønn til driftsansatte. Resterende lokale verdiskapning fordeler seg med 0,6 mill kr pr år i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, 1,0 mill kr pr år i bygg- og anlegg, 0,2 mill kr pr år i transport og resten i forretningsmessig tjenesteyting, i hovedsak lokale grunneiererstatninger. R

24 AGENDA Kaupang 4 Sysselsettingmessige virkninger av vindkraftverket 4.1 Beregningsmetodikk For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbyggingen av vindkraftverket på nasjonalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. (Ref. 8). På regionalt og lokalt nivå har en benyttet virkningskoeffisienter hentet fra det regionaliserte nasjonalregnskapet (Ref. 9). Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk, regionalt og lokalt næringsliv fordelt på næring og år, slik disse framgår i kapittel 3 ovenfor. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes som følge av disse leveransene, både hos leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. Produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk, ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene, og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger. I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellen prosjektets konsumvirkninger. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt, og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsumvirkninger benytter modellen marginale konsumtilbøyeligheter hentet fra nasjonalregnskapet. Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger, framkommer tilslutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Det understrekes at dette er beregnede tall, som inneholder betydelig usikkerhet. En usikkerhet på 20 % bør en trolig regne med. 4.2 Sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen Nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Tar en utgangspunkt i de beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveransene til utbyggingsprosjektet i tabell 3.1, og bruker modellapparatet som angitt ovenfor, framkommer en beregning av sysselsettingsmessige virkninger av vindparken i utbyggingsfasen som vist i figur 4.1 og tabell 4.1. Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Det framgår av figur 4.1 og tabell 4.1 at samlede sysselsettingsvirkninger av utbyggingen av vindparken på nasjonalt nivå er beregnet til 415 årsverk, fordelt over to år i utbyggingsperioden. Av dette vil 150 årsverk være direkte produksjonsvirkninger i de norske leverandørbedriftene, 125 årsverk vil være indirekte produksjonsvirkninger hos deres underleverandørbedrifter, mens de resterende 140 årsverk vil være konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v. Det understrekes at dette ikke nødvendigvis vil være nye arbeidsplasser. I stor grad vil leveransene til utbyggingen bare bidra til å opprettholde en normal sysselsetting i deler av norsk bygge- og anleggsvirksomhet. Helt ny sysselsetting som følge av kapasitetsøkninger, kan man bare i mindre grad regne med. 24

Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013

Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 Agenda Kaupang Lyse Produksjon AS Sikvalandskula vindkraftverk Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.9 2013 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no

Detaljer

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Agenda Utredning

Detaljer

Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske

Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Avfallsenergi AS Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 13.2.2009 Oppdragsgiver Rapportnr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret

Detaljer

Holmafjellet vindpark

Holmafjellet vindpark Zephyr AS Holmafjellet vindpark Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 3.6.2010 Oppdragsgiver Zephyr AS Rapportnr 6311 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Holmafjellet Vindpark, samfunnsmessige

Detaljer

Hydro, Olje Energi. Karmøy vindpark. Samfunnsmessige konsekvenser

Hydro, Olje Energi. Karmøy vindpark. Samfunnsmessige konsekvenser Hydro, Olje Energi Karmøy vindpark Samfunnsmessige konsekvenser Hydro, Olje Energi Karmøy vindpark Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Viktige problemstillinger Hvor stor del av verdiskapningen tilfaller norsk næringsliv

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40. Tor Arnesen Østlandsforskning

Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40. Tor Arnesen Østlandsforskning Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40 Tor Arnesen Østlandsforskning Omsøkt installert effekt 1200 1150 1100 1050 1000 950 900

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Utbygging og drift av Dagny og Eirin

Utbygging og drift av Dagny og Eirin Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Dagny og Eirin Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 7.7.2012 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapport nr.: 7658 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Utbygging og drift av Aasta Hansteen

Utbygging og drift av Aasta Hansteen Statoil ASA Utbygging og drift av Aasta Hansteen Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.10.2012 Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnummer: R 7667 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Åsgard Subsea Compression Project

Åsgard Subsea Compression Project Statoil Petroleum AS Åsgard Subsea Compression Project Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.03.2011 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapportnr.: 7058 Rapportens tittel: Åsgard Subsea Compression

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser

Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika Tlf 67 57 57 00 Fax 67 57 57 01 Ref: R 5206

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Raskiftet. Vindkraftverk

Raskiftet. Vindkraftverk informasjon Raskiftet Vindkraftverk Bakgrunn Austri Raskiftet DA ønsker å bygge Raskiftet vindkraftverk på vestsiden av Osensjøen i kommunene Åmot og Trysil. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Rapport Nr. 28 ISSN 0802-9210 Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold av Normann Aanesland

Detaljer

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? Prosent Medlemsundersøkelse HRNF. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? 00% 90% 80% 70% 60% 7,7% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 7,%,%,% 0,0%,9% 6 Svært liten betydning Liten

Detaljer

Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging. Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager

Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging. Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager Innhold Bygging av Lista vindkraftverk med store topografiske utfordringer Samarbeid for å ivareta

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk INFORMASJON KJØLBERGET Vindkraftverk BAKGRUNN Austri Vind DA søker om konsesjon for å bygge og drifte Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune. Planområdet er lokalisert ca. 10 km sør for Midtskogberget

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Frokost møte Rissa 21.02.2014 FosenVind Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Fosenpakken til sammen 860 MW ny energi Sørmarfjellet 150. Eksisterende Bessaker 90 mw Roan transformatorstasjon Vår

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Er planlegging prisgitt turbinleverandør. eller finnes det rom for tilpasninger?

Er planlegging prisgitt turbinleverandør. eller finnes det rom for tilpasninger? Er planlegging prisgitt turbinleverandør. eller finnes det rom for tilpasninger? Tore Wiik Daglig leder Konklusjon lokale tilpasninger Ja, det er mulig med prosjektspesifikke tilpasninger Alt er mulig,

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Vindkraft som grunnlag for lokal næringsutvikling i Smøla kommune! Smøla kommune

Vindkraft som grunnlag for lokal næringsutvikling i Smøla kommune! Smøla kommune Vindkraft som grunnlag for lokal næringsutvikling i! Vindkraftn Vindkraftutbygging Erfaringer/utfordringer og betydning for og næringsliv Landssammenslutninga av Norske Vindkraftr LNVK www.lnvk.no Stikkord

Detaljer

Vindkraftutbygging. Erfaringer/utfordringer og betydning for kommune og næringsliv. Smøla kommune

Vindkraftutbygging. Erfaringer/utfordringer og betydning for kommune og næringsliv. Smøla kommune Vindkraftutbygging Erfaringer/utfordringer og betydning for og næringsliv Vindkraftprosessen: Tre konkrete hovedområder Arealavklaringer Grunneierproblematikken Kommunesamarbeid LNVK Utfordringer for

Detaljer

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med?

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,

Detaljer

Fagrapport nærings- og samfunnsinteresser

Fagrapport nærings- og samfunnsinteresser SFE Produksjon Bredvatn kraftverk Fagrapport nærings- og samfunnsinteresser Konsekvensutredning 2013-05-24 Oppdragsnr.: Oppdragsnr.: 5121055 FORORD Norconsult AS har på oppdrag fra SFE Produksjon utarbeidet

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

1.5 Marked og behov 15.08.2012. Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller ønsker oss er noe vi etterspør er noe som fordrer tilfredsstillelse

1.5 Marked og behov 15.08.2012. Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller ønsker oss er noe vi etterspør er noe som fordrer tilfredsstillelse 1.5 Marked og behov Målsetting med modulen: utfordringer knyttet til kundens behov, valg av marked og produkter Markedsvurdering konkurrenter og bransje Et behov er noe vi trenger, behøver, krever eller

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN Som en del av EØS-avtalen og EU-samarbeidet har Norge forpliktet seg til fornybarmålet i EU som sier: 20 % økt fornybar kraft 20 % reduserte utslipp av fosile

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Rapport. Økonomiske ringvirkninger av mineralbrudd i Engebøfjellet. SINTEF A23129 - Åpen. Forfatter(e) Arne Stokka, Heidi Bull-Berg, Ulf Johansen

Rapport. Økonomiske ringvirkninger av mineralbrudd i Engebøfjellet. SINTEF A23129 - Åpen. Forfatter(e) Arne Stokka, Heidi Bull-Berg, Ulf Johansen - Åpen Rapport Økonomiske ringvirkninger av mineralbrudd i Engebøfjellet Forfatter(e) Arne Stokka, Heidi Bull-Berg, Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn Anvendt økonomi 2012-06-20 Historikk DATO SBESKRIVELSE

Detaljer

1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE

1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE 1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE Windcluster Norway Trondheim 17.03.2016 Statkraft skal bygge 1.000 MW vindkraft i Midt-Norge i perioden 2016 2020 på vegne av Fosen Vind DA 752 MW på Fosen 155 MW i Snillfjord

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Valg av entrepriseform og kontraktstype ved vindkraftutbygginger

Valg av entrepriseform og kontraktstype ved vindkraftutbygginger Valg av entrepriseform og kontraktstype ved vindkraftutbygginger Advokat Arve Martin Bjørnvik Advokatfirmaet Haavind a.bjornvik@haavind.no Mob: 92881419 1. Innledning Hva slags bygge- og anleggsarbeider

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand. Leka. Rørvik. Namsos Grong. Steinkjer. Trondheim. 0 50 100 km

Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand. Leka. Rørvik. Namsos Grong. Steinkjer. Trondheim. 0 50 100 km Nærings- og samfunnsforhold i Leka kommune Roald Sand Leka Rørvik Namsos Grong Steinkjer Trondheim 0 50 100 km N Arbeidsnotat 2009:14 NÆRINGS- OG SAMFUNNSFORHOLD I LEKA KOMMUNE Notatet inneholder en beskrivelse

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

LNVK Norske Vindkraftkommuner

LNVK Norske Vindkraftkommuner LNVK Norske Vindkraftkommuner Styreleder Wenche Tislevoll Vindkraftkommunenes viktigste talerør opp mot utbyggere, storting/regjering. Etablert februar 1999 på Smøla 49 medlemskommuner fra Finnmark til

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold EURES Rådgiver Hege Aatangen Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold Hva skal jeg snakke om i dag. Litt om EURES Litt om Norge Arbeidsmarkedet i Østfold Arbeidsmarkedet i Norge Trender i samfunnet

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet Statoil Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Onshore utbygging Via Lofoten til Nordland 7 Offshore utbygging Videreutviklet teknologi for lengre avstander Små volumer?

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013 Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2 Status september 2013 Ytre Vikna vindkraftverk Vikna kommune i Nord Trøndelag Konsesjon 16.03.2009 12,0 (reg.plan) - 2,3 (trinn I) = 9,7 km 2 Totalkostnad søknad 2004:

Detaljer