Gjennomgang av skolestruktursaken og presentasjon av ny informasjon

Transkript

1 Gjennomgang av skolestruktursaken og presentasjon av ny informasjon Kan vi ha åpenhet og være spørrende og kritiske. Kan vi vise respekt for hverandre og stole på å bli respektert, Kan vi samarbeide tross at vi kan være uenige, Kan vi ha tillit til at utfallet av denne saken blir det beste for våre barn? FAU Gruben barneskole

2 Del 0: Innledning

3 Behov for politisk lederskap «Færre innbyggere og relativ vekst i utgiftstunge befolkningsgrupper har satt ROBEK-kommunene i Vesterålen i en krevende økonomisk situasjon. Årsaken til at de har havnet på ROBEK-listen er ikke situasjonen i seg selv, men hvordan kommunen har forholdt seg til den. Den viktigste årsaken synes likevel å være politisk unnfallenhet. Krevende og tøffe omstillinger utsettes i det lengste, selv om behovet for dem for en stor del er erkjent. Jo lengre tid som får gå uten at det tas tak i situasjonen, dess vanskeligere blir det å rette opp en tiltagende økonomisk ubalanse. En viktig lærdom er derfor å sette inn tiltak for å motvirke økonomiske ubalanser tidlig, før ubalansene vokser seg større, mye av handlingsrommet går tapt, og de nødvendige tiltakene blir unødvendig byrdefulle.» Fylkesmannen i Nordland I Robeks forgård

4 Ikke skyld på elevene! «Vi som politikere har hatt for dårlig og for lite informasjon om elevenes trivsel og læringsresultater. I fravær av kunnskap om output, har suksess i skolepolitikken for mange handlet om hvem som har bevilget mest penger til skolene. Det er et feilspor.» Harald Furre, Ordfører i Kristiansand, KR 23. feb 2017

5 Del 1: Høring og vurdering

6 Høringsuttalelsene Flertallet av de som har svart ønsker å beholde dagens struktur. Skolen er viktig for og i lokalsamfunnet. Mange er opptatt av at Ytteren skole er bygd som ungdomsskole og ikke barneskole. Ungdomsskolen i sentrum vil bli for stor.

7 Kriterier for vurdering 40 % skolefaglige hensyn 40 % økonomi 10 % bygningsmessige forhold 10 % samfunnsmessige forhold Skolen er noe mer enn en skole for mange. Skolen blir mange ganger nærmest synonym med bygget. I verste fall tar vi et valg som er mer basert på hva som oppleves å være viktigst for bydelen eller bygda, snarere enn hva som er best for skolen og eleven.

8 Del 2: Behov og ønsker

9 Demografi justert prognose pr Antall 0 åringer og elever ved skolestart klasse 2016/2017 (300 elever) 1.klasse 2022/2023 Ca. 255 elever Tilflytning lagt inn med 23 elever

10 Demografi justert prognose pr Antall innbyggere, 6-15 år (Elevtall 2016/2017: 3 006)

11 Demografi justert prognose pr Fordeling gitt at en går for 3 ungdomsskoler Ungdomsskoler Ytteren U Mo U Gruben U I henhold til fremskrivingen vil Ytteren U ha størst elevreduksjon

12 Elevtallsutvikling Frem mot 2030 viser prognosene en nedgang i elevtallet på 439 elever Det utgjør en reduksjon på 14,3 % Rammeoverføringene til skole vil bli redusert med 36,9 mill. ut fra dagens satser. Denne reduksjonen tilsvarer 58 lærerårsverk

13 Antall elever, utgifter pr elev og kapasitet i dagens struktur

14 Utnyttelsesgrad pr. skole 2016/ % 90% Utnyttelsesgrad 80% 70% Snitt Rana: 65,2 prosent 60% 50% 40% % 20% % 0%

15 Scenarie Årlig nettoflytting på 150 personer ( + 45 i 2016) Beredskapsplasser Antall 6-15 åringer

16 Behovsstyring eller beredskapstenkning? Barnehagene driver ikke med «beredskapsplasser» Helse og omsorg sliter med å ha nok plasser I kulturskolen opererer vi med ventelister Skolene i Rana har i dag «beredskapsplasser» Staten finansierer ikke beredskapsplasser! Har vi råd til å drive med overkapasitet i en sektor samtidig som det må gjøres stadig tøffere prioriteringer for kommunen som helhet?

17 Del 3: Økonomi og kvalitet

18 Kommunebarometeret Det har gått fra vondt til verre Vi bruker mye penger på skole, men ikke på de rette tingene Hvis vi i årene fremover skal prioritere struktur fremfor innhold er jeg redd denne trenden ikke snur

19 Ressursbruk pr. elev og skole Forvaltning, drift og vedlikehold Grunnskoleopplæring Snitt 88,2 200 kr pr. kr per elev elev

20

21 Skolebidraget Resultater for Ranaskolen spriker i alle retninger uavhengig av økonomi og skolebygg. Tendenser er at vi har mange elever på for lave nivåer. I småskoletrinnet på Ytteren fikk elevene 1,5 år mindre læring enn snittet for landet og Hauknes skole i løpet av en fireårsperioden, selv om det brukes like mye penger per elev. Begge har også høyt utdanningsnivå i foreldregruppen. Ytteren barneskole har sprikende resultater innad på skolen. Småskoletrinnet bidrar lavest i kommunen på småskoletrinnet, men blant de høyeste og over landssnittet på mellomtrinnet. Båsmo barneskole har lavest kostnader per elev, men gjør det bra på både nasjonale prøver og trivselsundersøkelser. Utskarpen har dårlige prøveresultater, dårlig skolebidrag på ungdomstrinnet, meget lav trivsel på mellomtrinnet og mer mobbing enn snittet for Rana og landet. Selfors ungdomsskole leverer gode prøveresultater til tross for lav elevkostand og dårlige bygg Elevene på Båsmo ungdomsskole gjør det bra på prøver, men har lav trivsel.

22 GSI-tall Rana totalt 12/13. 13/14. 14/15. 15/16 16/17. Prosent Antall Ordinær undervisning 207,26 204,36 212,12 196,15 189,33 8,65 17,93 Spesialundervisning 75,79 76,28 65,03 49,79 52,51 30,72 23,28 Admininstrasjon 24,62 23,9 24,29 23,47 21,93 10,93 2,69 Assistenter 53,27 53,03 53,2 51,2 47,47 10,89 5,8 Kontor 8,47 9,52 9,2 8,6 8,25 2,60 0,22 Annet personale 2,6 2,6 3,4 1,1 2,83-8,85-0,23 Totalt 372,01 369,69 367,24 330,31 322,32 13,36 49,69 Elever totalt , Elever klasse ,84-10 Årsverk (ord. undervisning) 95,7 95,91 94,35 83,18 85,21 10,96 10,49 Undervisningspersonalet inklusive assistenter har blitt redusert med 13,98% i samme periode som elevtallet ble redusert med 4,39%. Antall klasser har i samme tidsrom vært mer eller mindre stabilt. Spesialundervisningsandelen ble i dette tidsrommet redusert med 30,72%. Samtidig har vi et høyt antall elever som mottar spesialundervisning. Det betyr at den «smøres» tynt utover og det gir ikke ønsket effekt. Prosentvis har det vært større reduksjon av lærerårsverk på trinn. Vi har 153 klasser, regner en at det trengs 1,3 lærerårsverk for å ha en lærer i klasserommet til en hver tid betyr det 198,9 lærere.

23 Utvikling i elevtall og undervisningspersonale fra reduksjon i prosent Reduksjon i elevtall 4,39 Samlet reduksjon undervisningspersonelln 13,98 Reduksjon assistenter 10,89 Reduksjon spesialundervisning 30,72 Reduksjon i ordinære lærerårsverk 8,65 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00

24 Del 4: Ungdomsskole eller barneskole

25 Hva sier rapporten «Studiene viser at det er fullt mulig å gjøre om Ytteren Ungdomsskole til en barneskole med forholdsvis enkle grep og mindre ombygging.»

26 Kalkyler ombygging I alternativ 0 er det plass til dagens elevtall, med 13 klasser, uten flytting av vegger. I alternativ 1 skisseres en komplett 2-parallell barneskole med 14 klasserom og kun mindre ombygging av lettvegger. I alternativ 2 skisseres en komplett 2-parallell barneskole med 14 klasserom, optimalisert for sentraliserte lærerarbeidsplasser gjennom flytting av noen spesialrom. Alternativ A0: Alternativ A1: Alternativ A2: ca. 0,6 mill ca. 2,0 mill ca. 6,0 mill Merkostnadene på 0,6 mill for å kunne ta Ytteren skole i bruk som barneskole vil kunne dekkes innenfor investeringsrammene ved at inventar til barneskole er billigere.

27

28

29

30

31 Del 5: Rana ungdomsskole

32 Utredning Nye Rana ungdomsskole Teknisk sjef Jan Erik Furunes

33 Hvordan organisere? Det blir ca. 400 elever i hvert skolebygg. Trinndeling: 8. klasse i dagens Mo U 9. klasse fordeles på Mo U og Moheia 10. klasse i dagens Moheia En enhetlig ledelse og stedlig ledelse. Målet er å utnytte fordelene ved å ha to bygg, samtidig som vi får en enhetlig ledelse og flere ressurser å spille på. Endelig organisering vil måtte komme som resultat av en prosess og medvirkning fra aktuelle aktører.

34 Pedagogiske hensyn «Både på nasjonalt og lokalt plan har vi i Norge valgt å satse på strategier som ikke har dokumentert effekt på læring. Det må komme av at valgene ikke har vært basert på forskningsbasert kunnskap, men i sterkere grad på ideologi og private overbevisninger.» «Når saker som skolestruktur, skolestørrelse, skolebygg, skoleøkonomi og skoleskyss tar mye plass på dagsordenen til beslutningstakere i skolen, fungerer disse som fokusfinter som stjeler tid, kompetanse og oppmerksomhet fra det som faktisk har effekt på elevens læring å lede lærernes læring og utvikling slik at de blir bedre i stand til å gi best mulig læring for alle elever.» Viser til vedlagt notat av fra Kari Edvardsen, utviklingsveileder Helgeland

35 Investeringer Rana kommune - Teknisk avdeling Investeringer (totalt 226 mill. kr.) Mo ungdomsskole (fullført 2007) m 500 m Moheia skoleanlegg (forslag 2017) 55 Moheia grøntområder (forslag 2017) m «Moheiatrekanten» Moheia Ranahallen (plan ) 34 Moheia studentblokk (tomt 2016) 10

36 Skoleanlegg Bygning Aula «Det etableres gode varslingsrutiner i perioder med høy luftforurensing slik det er for barnehagene i sentrum. I perioder med høy luftforurensing har Moheia vgs den fordelen at det er store inneområder tilgjengelige for opphold i slike perioder (aula og kantine).»

37 Skolekalkyle ABC Kostnad

38 Grøntområder Utredning Talvikparken Talvikparken Forbedringstiltak Moheia fritidspark Utredning Nordlandsparken Moheia Studentblokk Skole, kontorbygg eller boliger? «Nordlandsparken»? Trafikkanalyser

39 Trafikkanalyse «Tiltaket medfører at gjennomkjørende trafikk i Nordlandsveien vil enten måtte kjøre andre veger, eller benytte andre transportformer. Selv om tiltaket potensielt kan skyve mye av trafikken til sidegater, og da spesielt Lars Meyers gate, anses ikke dette som dramatiske mengder.»

40 Del 6: Kollektivplan

41 Plankrav «I by- og tettstedsområdene er det særlig behov for investeringer i kollektivtransport, sykkel og gange. Prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging må legges til grunn for fremtidig samfunnsutvikling, for å redusere transportbehovet og styrke miljøvennlig transport.»

42 Kollektivtransport Mål for areal- og transportplanlegging Forenkling og effektivisering Kortere kjøretid og flere avganger Hensynta ny skolestruktur, sykehus og flyplass

43 Kollektivknutepunkt «Nordland fylkeskommune påpeker at det i dag er praksis at skoleelevene kjøres helt frem til skolegården. I nytt driftsopplegg må deler av elevene gå mellom holdeplassen i Mo sentrum og skolen. Dette er i tråd med fylkeskommunens folkehelsearbeid knyttet til at skoleelever skal få økt fysisk aktivitet.»

44 Utvikling

45 Oppsummering Behovet må være utgangspunktet for dimensjonering av våre tjenester For å utvikle en god skole i Rana må innholdet i skolen prioriteres ikke struktur Nye Ytteren skole vil med mindre justeringer være like godt egnet til barneskole som ungdomsskole Både pedagogiske og praktiske hensyn tilsier at Moheiatrekanten vil kunne bli en god ungdomsskole Ny kollektivplan vil bidra til å gi elever som trenger skyss et godt tilbud, samtidig som man bidrar til folkehelsearbeidet med å legge opp til at elevene går siste biten.

46 Alternativ 6 rådmannens anbefaling Ivaretar best hensynet til helheten Det eneste alternativet innenfor økonomiplanens rammer Gir skolen det beste handlingsrommet for utvikling av innholdet i skolen

47 Prioriteringens kunst Takk for oppmerksomheten og lykke til!

48 Vedlegg: Skolestruktur Økonomiske kalkyler skolebygg Økonomiplan Skolesalg antatt salgsverdi skolebygg Alternativ bruk av Moheia Tilstandsanalyse av Moheia og estimerte utbedringskostnader Pedagogisk notat Hva har betydning for elevers læring

49 Grunnlagsdokument

50 Økonomiplan «Salgsobjektene må behandles individuelt, herunder må det vurderes om objektene som kan frigis, kan ha anvendelse på andre kommunale områder. Dette må følges opp administrativt. I forslag til budsjettvedtak er det innarbeidet å gi rådmannen fullmakt til å avhende kommunal eiendom som ikke har kommunal anvendelse og å avsette salgsgevinsten til ubundne investeringsfond.»

51 Skolesalg Rana kommune Salg av skoler Skoler Kroner Kommentar Moheia VGS Se kommentar Mo U Se kommentar Båsmo U Se kommentar Ytteren B Se kommentar Selfors U Se kommentar Gruben U Se kommentar Alteren B Se kommentar Grønnfjelldal Bokført verdi Storvoll Bokført verdi Røvassdal 0 Bokført verdi Sum Generelt Formålsbygg som tas ut av ordinær drift, blir i første rekke endret forsikringsmessig fra fullverdi til 1. risiko som gir premiebesparelser og riktigere erstatningsbehov. Neste steg kan være sanering, omregulering og tilrettelegging for salg til det mest hensiktsmessige formål ifht. økonomi og arealbehov. Tomteverdi ifht. boenhet er tatt utgangpunkt i 5-10 % av antatt salgsverdi per boenhet. Salgsgevinst = antatt tomteverdi minus saneringskostnader. Konkret Beregning av potensielle salgsinntekter for bygg og grunn: Verdipotensialet for tomtesalg er uttalt til kroner/boenhet. En boenhet har et areal på 110 m2, og 50 % bygges som 2 etg. hus. Saneringsutgift er satt til kroner/m2 bruttoareal.

52 Skolealternativ Rana kommune Kjøp av skoler Kjøp og oppgradering Nettoareal Lån 40 mill. kr. til 3,5 % FDV-kostnad Totalom lag 40 mill. kr. m2 nedbetaling 40 år 750 kroner kostnad Moheia VGS Rana kommune Avvikling av leielokaler Adresse Nettoareal Årsleie FDV-kostnad Total- Leiekontrakt m2 eksternt 573 kroner kostnad utgår Torget 1. etg Torget 2. etg Furuholmgården Gulbygget Tinghuset Sum Kjøp og oppgradering av Moheia samt avvikling av leielokaler, kan gi en besparelse på Kjøp Det aktuelle kjøpsobjektet er Moheia vgs og alternativ bruk kan være flere av de avdelinger som i dag leier lokaler i byen. Kjøp og oppgradering er i beregningen anslått til om lag 40 mill. kr. uten at dette spesifiseres nærmere her pga. kommende kjøpsforhandlinger. Kontor Det er tatt som forutsetning at klasserommene i hovedsak vil gi tre kontorplasser og generell oppgradering tas ned til et minimum sammenlignet med for eksempel skolebruk. Toalettfasiliteter må økes og søkes gjennomført i hver etasje da det i dag kun er i kjellerområdet.

53 Tilstandsanalyse