Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Nils Notler Leder Anniken Nordland Sekretær

2 Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Politisk sak PS 09/17 Ny skolestruktur i Rana kommune - behandling etter høring 2015/1345

3 Arkiv: 000 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Lillian Nærem Ny skolestruktur i Rana kommune - behandling etter høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret går for alternativ 6 som betyr følgende for skolestrukturen i Rana: 1. Det blir barneskoler på Hauknes, Lyngheim, Gruben, Selfors, Ytteren og Båsmo. 2. Barneskolen i Dalsgrenda legges ned fra skoleåret 2018/ Barneskolen på Alteren legges ned fra skoleåret 2018/ Det blir en sentral ungdomsskole i sentrum fordelt på Mo og Moheia. 5. Ungdomsskolene på Gruben, Selfors og Båsmo legges ned og elevene flytter inn i Rana ungdomsskole (dagens Mo ungdomsskole og Moheia). 6. Det blir skoler på Storforshei og Utskarpen. 7. Det utarbeides en fremdriftsplan for renovering av de ulike byggene, samt plan for overflytting av elever. Saksopplysninger Innledningsvis vises det til tidligere saksutredninger og vedtak: 1. Kommunestyrets vedtak , sak 47/16 Fremtidig skolestruktur i Rana kommune Viser til kommunens nettsider for saksdokumenter og vedtak i saken. 2. Kommunestyrets vedtak , sak 71/16 Prosjekt Skolestruktur Saken om Prosjekt skolestruktur tas til etterretning. I)Formannskapet viser til utredningsbestillinger som ble vedtatt av kommunestyret 14. desember 2015: Kommunens eiendommer: Kommunestyret ber rådmannen om å legge fram en sak med oversikt over hva Rana kommune eier og leier av bygningsmasse. Best mulig bruk av kommunens eide og leide arealer er målet med dette arbeidet. Rådmannen bes også om å utrede salg av kommunal eiendom som man ikke har eget behov, for å bygge oppet fond som kan brukes til å øke egenkapitalen i framtidige investeringer. Kommunale bygg kan ikke leies ut eller selges til skoleformål.

4 Økonomisk perspektivanalyse: Rådmannen bes om å framlegge en økonomisk perspektivanalyse som viser befolkningsutvikling, gjeldsgrad, nedbetalingsplan og egenkapitalsituasjon for kommunen i et 40 års perspektiv. Formannskapet ber om at disse leveres snarest mulig, slik at formannskapet og kommunestyret har et best mulig grunnlag for å vurdere handlingsrommet for framtidige investeringer i skole og i helse og omsorg. Formannskapet forutsetter at disse analysene leveres seinest 1. november i forbindelse med rådmannens framleggelse av forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Formannskapet forutsetter at de ekstrakostnader som ikke er beregnet knyttet til utredningsalternativene avklares innen framleggelse av forslag til årsbudsjett og økonomiplan. I utredningene skal det synliggjøres hvilke styrkingsressurser man oppnår mht lærertetthet. Ungdomsskoletrinnet og fremtidig struktur. 3. Kommunestyrets vedtak , sak 93/16 Ny skolestruktur Rana kommune Kommunestyret i Rana sender ut Skolestruktursaken på høring med høringsfrist 13. februar Gruben barneskole opprustes/renoveres med flerbrukshall/allaktivitetshus som erstatter gymsal. Dette skal være en del av høringsdokumentet. Det må utarbeides et alternativ for flerbrukshall/allaktivitetshus i samarbeid med Gruben IL og et alternativ i kommunal regi. Følgende punkt besvares og legges ut på høring: Alternativ 0 (dagens situasjon) defineres og prises på lik linje med alternativ 1-6. Det er også ønskelig at et alternativ 0+ presenteres, hvor Alteren er nedlagt. Reisetid for de forskjellige alternativene skal synliggjøres Følgende punkt besvares innen høringsfristens utløp: Folkehelseperspektivet skal belyses ivaretatt i de forskjellige alternativene. Kommunens og fylkeskommunens kostnader i forbindelse med skoleskyss må synliggjøres Den økonomiske effekten salg av skolebygg skal ha, må synliggjøres Skolestrukturen i Rana har vært en føljetong som har gått i mange år og de fleste høringsuttalelsene tar opp behovet for at skolestruktursaken nå går inn for landing. De ni alternativene som er langt frem og vurdert, vil ikke bli nærmere gjennomgått i denne saken. Her vises det til sak 93/16. Av høringsuttalelsene er det relativt få som peker på et konkret alternativ. Side 2 av 5

5 Selve høringsuttalelsene, samt spørsmål og svar fra høringsperioden, ble lagt ut og følger også som et vedlegg til denne saken. Vedlagt saken ligger også administrasjonens gjennomgang og merknader til høringsuttalelsene, sammen med vedlegg i form av notater, vurderinger og utredninger som har relevans for saken. Et vedlegg til høringskommentarene omhandler de tre punktene som kommunestyret i møtet vedtok at skulle besvares. På sørsia har vi fått nye Hauknes skole og på nordsia står snart Ytteren skole ferdig, men helheten har vi enda ikke fått landet. I arbeidet med å ta et helhetsgrep har den planlagte Ytteren ungdomsskole blitt satt på sakskartet igjen. Økonomiske beregninger viser at ved å satse på lokalskoler for barneskoler og samling av ungdomsskolene, vil vi kunne drive vesentlig mer effektivt. Rådmann har stor forståelse for at de som har sett for seg og planlagt ungdomsskolestart på Ytteren er både frustrerte og skuffet. Likevel mener rådmann at hensynet til helheten ikke bare for skolen, men for alle tjenester i Rana må veie tyngre. Mange har påpekt at de ønsker et langsiktig vedtak. Hva er så langsiktighet når fremtiden ikke er kjent? To forhold er her av særlig betydning, demografisk utvikling og mulighet for vekst. Folketallet er relativt stabilt på rundt , antall barnefødsler går ned, elevtallet synker og antallet eldre stiger. Dette på den negative siden. På den positive siden kan en storflyplass på Hauan sammen med et nytt sykehus bety nye arbeidsplasser og vekst for kommunen. Den ene tendensen er ganske sikker, den andre mer usikker. Rådmann mener derfor at det er viktig å være både realist og optimist. Vi må jobbe for vekst og utvikling, men frem til veksten eventuelt kommer, må driften justeres i henhold til det faktiske behovet. Jobben nå blir å få fattet et langsiktig vedtak i henhold til behov og økonomiske rammer, som gir forutsigbarhet og arbeidsro for skolene. Skolene trenger arbeidsro slik at de kan jobbe videre med det som virkelig har betydning for elevers læring gode relasjoner og en god og tilpasset opplæring for alle elever. Det kom inn 40 høringsuttalelser innen fristen Nedenfor har rådmann oppsummert de faglige vurderingene, og disse er lagt til grunn for innstillingen: Skolefaglige forhold: Ved å tilpasse strukturen etter elevtallet, vil vi få mer ressurser til innholdet i skolen, herunder lærerressurser og utstyr. Side 3 av 5

6 Det er ingen sammenheng, hverken lokalt, nasjonalt eller internasjonalt, mellom skolestørrelse og antall elever som oppgir at de blir mobbet. Det er ikke belegg for å si at store skoler gir dårligere kvalitet på opplæringen, eller at læringsmiljøet blir dårligere. En utfordring i fremtiden vil bli å få rekruttert nok lærere med rett kompetanse. Skoleskyss: Nordland fylkeskommune vil iverksette et helt nytt bussrutenett fra høsten med større frekvens og hastighet der skoleskyssen i større grad integreres i det ordinære tilbudet. Skyss til elever som bor i mer perifere deler av kommunen vil bli særlig tilrettelagt. For å bidra til folkehelsearbeidet, vil elever som skal gå på sentrumsskoler settes av på holdeplassen i Mo sentrum og må gå resten av veien til skolen. Bygningsmessige forhold, infrastruktur og uteområder: Fag og timefordelingsmodellen viser at det er lite forskjell mellom rombehovet for en barne- og en ungdomsskole. For å vurdere Ytteren skole konkret har rådmann bestilt en ekstern vurdering av egnethet som barneskole. Denne vil bli ettersendt. Oppgradering av skolebygg og etablering av infrastruktur er grundig belyst så langt det er mulig i dag uten detaljprosjektering. Kostnadsoverslagene er beheftet med usikkerhet, men påvirker ikke sammenligningen av alternativene i vesentlig grad. Folkehelse og helsefremmende skoler: Luftkvaliteten i byen er periodevis en utfordring, ikke bare i skolesaken, men for alle som i dag bruker sentrum, for eksempel barnehager. Bilen har fortsatt for stor prioritet på bekostning av kollektivtrafikk og grønne områder. Lyngheim skole, Mo ungdomsskole og Polarsirkelen videregående skole er alle godkjente etter forskrift om Miljørettet helsevern, det er derfor ingen grunn til å tro at ikke også en eventuell Rana ungdomsskole vil bli godkjent. Forskningen viser at elevenes fagresultater ikke påvirkes av skolens beliggenhet. Arbeid med helsefremmende skoler og folkehelse må ikke oppfattes synonymt med fysisk aktivitet selv om dette er viktig. Det største bidraget skolen kan gi er å bidra til utjevning av sosiale forskjeller gjennom utvikling av gode læringsmiljø. Samfunnsmessige forhold: Den demografiske utviklingen i Rana viser stagnasjon, tilbakegang og inntektstap for kommunen. Flyplass og sykehus kan bryte denne utviklingen, men det vi ta mange år før dette blir realisert med sporbare effekter på befolkningsutvikling, sysselsetting og boligbygging. Økonomiske forhold: De økonomiske rammene for skolesaken er lagt i økonomiplanen for Kommunen står fortsatt overfor betydelige utfordringer. Først og fremst når det gjelder å tilpasse tjenestetilbudet til endringene i befolkningssammensetningene i årene som kommer. Vi blir flere eldre og færre unge. I tillegg har kommunen store investeringsutfordringer grunnet vedlikeholdsetterslep på veier og bygg og investeringsbehov knyttet til eldrebølgen. Side 4 av 5

7 Vurdering Slik rådmann vurderer de innkomne høringsuttalelsene, ønsker flertallet å beholde dagens skolestruktur, da det også betyr at de får beholde sin skole. Dette er uforenlig med behovet for å tilpasse driften til den demografiske utviklingen. Det er også slik at skolestrukturen i dag binder opp alt for mange midler i struktur, midler som går på bekostning av innholdet i skolen. Situasjonen i Rana i dag er at vi har utfordringer knyttet til læringsresultater og det er ikke grunn til å tro at endringer i strukturen vil bidra til forverring av resultatene. Det viktigste vi kan gjøre for å forbedre resultatene er å sette inn de ressursene vi har i skolen og ikke på skolen. Som den økonomiske analysen viser vil vesentlige ressurser bli bundet opp i skolen, som burde gått til andre formål og tjenester og setter i beste fall utviklingen av disse på vent, i verste fall gjør at vi ikke klarer å levere i forhold til lov og forskrifter. Oppsummering Ut fra dette er alternativ 6 det alternativet som best ivaretar hensynet til helheten. Dette er også det eneste alternativet som er innenfor økonomiplanens rammer. Men viktigst sett fra skolens side, er at dette alternativet best ivaretar handlingsrommet for utviklingen av innholdet i skolen. Vedlegg: 1. Høringsuttalelsene og spørsmål og svar i høringsperioden sendt ut Kommentarer til høringsuttalelsene 3. Svar på kommunestyrets spørsmål av Side 5 av 5

8 Kan vi ha åpenhet og være spørrende og kritiske. Kan vi vise respekt for hverandre og stole på å bli respektert, Kan vi samarbeide tross at vi kan være uenige, Kan vi ha tillit til at utfallet av denne saken blir det beste for våre barn? FAU Gruben barneskole Skolestruktursaken Kommentarer til høringsuttalelsene Rådmann i Rana kommune

9 Innhold Momenter i høringsinnspillene som kommenteres Skolefaglige forhold: Skolestørrelse og organisering Læringsmiljø Helhetlig skoledag Gode lærere og assistenter Skoleskyss Skoleskyss Kollektivtransport Bygningsmessige forhold, infrastruktur og uteområder Krav til skolens fysiske miljø Bygningsmasse Infrastruktur Ungdomsskole kontra barneskole hva er forskjellene? Folkehelse og helsefremmende skoler Helsefremmende skoler: Luftkvalitet i sentrum: Læringsarena Samfunnsmessige forhold: Økonomiske forhold: Økonomisk handlingsrom Demografi Investeringsrammer og vedlikeholdsetterslep Vedlegg til dette dokumentet

10 Momenter i høringsinnspillene som kommenteres Ro, forutsigbarhet og langsiktighet. I et flertall av høringsuttalelsene presiseres det at det nå er viktig at det fattes et vedtak i tråd med disse overordnede prinsippene. «Det skaper uro for elever, å stadig være en del av en slik omstilling. Dette tar energi og fokus bort fra selve læringen.» Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet ved Skonseng skole Spesielt aktørene som jobber i sektoren trekker dette frem, og gir uttrykk for at struktursaken nå må landes. Øvrige høringsutspill kan grupperes i følgende underpunkter: 1. Skolefaglige forhold: 1.1 Skolestørrelse og organisering Flere høringsuttalelser, blant annet fra Skolenes Landsforbund, utdanningsforbundet ved Båsmo ungdomsskole og utdanningsforbundet ved Selfors ungdomsskole knytter bekymring til størrelsen på nye Rana ungdomsskole med om lag 800 elever. Samarbeidsutvalget ved Selfors barneskole peker på at sentralisering av ungdomsskolene vil kunne føre til en styrking av det faglige miljøet for elevene. Som tidligere nevnt finnes det lite eller ingen relevant forskning som støtter sammenhengen mellom skolestørrelse og kvaliteten på opplæringa. Styringsgruppa ved Ytteren ungdomsskole samt Utdanningsforbundet i Rana uttaler seg kritisk til en struktur hvor man har ei skole fordelt på to bygg. Skolen vil fordeles på to bygg med både enhetlig og stedlig ledelse. I snitt vil det da bli om lag 400 elever per bygg. Elevmassen er tenkt fordelt slik at 8. klasse vil gå på dagens Mo ungdomsskole, mens 10. klasse vil gå på Moheia. 9. klasse vil fordeles mellom disse byggene. Elevfordeling vil ikke skje med utgangspunkt i stedstilhørighet. Det vil videre være viktig å legge til rette for en god prosess og medbestemmelse. Ut over dette er det mange forhold ved en eventuell ny Rana ungdomsskole hvor det vil bli lagt opp til en prosess hvor aktuelle parter vil få uttale seg nærmere om detaljene knyttet til dette. 1.2 Læringsmiljø I flere av høringsuttalelsene blant annet fra elevrådet ved Gruben ungdomsskole, elevrådet ved Skonseng skole og klubben ved Gruben ungdomsskole knyttes det bekymring til dette med oversiktlige, trygge og gode læringsmiljø ved endring av skolestrukturen. Det er ingen grunn for at man ikke skal kunne sikre en organisering ved en stor skole på en slik måte at alle elever skal oppleve trygghet, trivsel det å bli sett, like bra som på mindre skoler. I hvilken grad en elev føler seg sett avhenger ikke av størrelsen på skolen, men snarere heller av relasjonen til lærere og medelever. Forskning viser ingen forskjeller i disse relasjonene mellom små og store skoler. Det er liten grunn til å tro at mobbing og krenkelse skulle foregå i mindre grad i små enn 2

11 i store skoler. Det er ikke antallet individer det kommer an på, men den sosiale interaksjon og posisjonering som foregår mellom elever. Det er ikke slik at et lite og oversiktlig miljø i seg selv er en fordel i sosial læring og utvikling. Videre er det motsatt heller ikke slik at et lite miljø beskytter mot mobbing og krenkelser. Når vi ser på mobbetall for Rana kommune ser vi ingen sammenheng mellom størrelsen på skolen og antallet elever som oppgir at de blir mobbet. For barn og unge er det viktig å ha tilhørighet i en gruppe der man har venner og opplever en sosial deltakelse og interaksjon. For eleven er det viktig å ha den sosiale kompetansen som trengs for å kunne få venner. Dette har igjen betydning for hvordan eleven utvikler seg videre som menneske. Hvilken sammenheng det er mellom størrelse på skoler og vennskap er det lite forskning på. Men det er grunn til å anta at det kan være sårbart å stå utenfor eller å være sosialt isolert i et lite miljø, og ikke minst at det kan være vanskeligere å etablere nye vennskap på grunn av et mindre utvalg av jevnaldrende. FAU ved Gruben barneskole og elevrådet ved Ytteren barneskole er bekymret for at elevene skal bli fristet til å skulke for å dra til kjøpesenter o.l. hvis de skal gå på ungdomsskole i byen. Til dette kan vi kommentere at det ikke er slik at elever ved sentrumsnære skoler har en større andel elever som skulker enn andre skoler. 1.3 Helhetlig skoledag Fagforbundet i Rana trekker frem at de ønsker fokus på helhetlig skoledag som ivaretar bl.a. måltid og leksehjelp, og som kan være med på å utjevne sosiale forskjeller Gjennom en endring av skolestrukturen håper vi å få større handlingsrom til å se nærmere på nettopp slike forhold som trekkes fram her. 1.4 Gode lærere og assistenter Flere høringsuttalelser, blant annet fra Utdanningsforbundet ved Skonseng skole, FAU ved Båsmo barneskole, klubben ved Alteren skole, rektorene i Ranaskolen og samarbeidsutvalget ved Selfors barneskole trekker frem viktigheten av mange nok og kompetente ansatte ved skolene i Rana. Som kjent er det først og fremst kvaliteten på undervisningen og lærerens evne til å lede læringen som påvirker elevenes læringsresultater. For at læreren skal få utvikle sin kompetanse som fagperson og klasseleder, er det sentralt at han/hun er tilknyttet et fagmiljø som arbeider sammen om felles utfordringer. Endring av skolestrukturen vil kunne sikre større fagmiljø for lærerne. Dette muliggjør større grad av samhandling, deling og utvikling av praksis. Faglig oppdatering gjennom deltakelse i kurs, nettverk og videreutdanning er nødvendig styrking for lærere som vi ønsker å opprettholde gjennom endring av skolestruktur. Ved et generelt nedtak for alle skoler, vil den enkelte skoles handlingsrom være svært begrenset, og vanskeliggjøre denne styrkingen. Nye kompetansekrav i forskrift til opplæringsloven 14-2 og 14-3 som kom i 2015 gir økte krav til undervisningskompetanse i grunnskolen. Mange skoler klarer ikke pr. i dag å oppfylle disse kravene, da en desentralisert struktur gir utfordringer for tilsetting av fagspesifikk kompetanse. Et av hovedpoengene med endring av skolestruktur er å kunne bruke penger i skolen, og 3

12 ikke bare på skolen. Målet er å sikre et skoletilbud som gir handlingsrom ut over minimumstilbudet, og som gir mulighet for tilpasset opplæring gjennom organisering av opplæringen, bruk av pedagogiske metoder og progresjon. I dag styrkes den tilpassede opplæringen ved at skolene bruker ekstra ressurser blant annet på tidlig innsats og intensivert opplæring (for eksempel lesekurs). Hvis vi ikke foretar en strukturendring i skolen, så vil alle skolene ha mindre ressurser til å opprettholde denne ikke-lovpålagte styrkingen. Vedlegg 1: Skoleresultater og undersøkelser i skolen Oppsummering: Ved å tilpasse strukturen etter elevtallet, vil vi få mer ressurser til innholdet i skolen, herunder lærerressurser og utstyr. Det er ingen sammenheng, hverken lokalt, nasjonalt eller internasjonalt, mellom skolestørrelse og antall elever som oppgir at de blir mobbet. Det er ikke belegg for å si at store skoler gir dårligere kvalitet på opplæringen, eller at læringsmiljøet blir dårligere. En utfordring i fremtiden vil bli å få rekruttert nok lærere med rett kompetanse. 2. Skoleskyss 2.1 Skoleskyss Høringsuttalelser fra Hauknes FAU peker på at Hauknes er opptatt av at elevene i kretsen som skal til byen sikres en direkte og rasjonell skoleskyss. Uttalelser fra Alteren krets, blant annet Samarbeidsutvalget, FAU og Elevrådet peker på ulemper ved bruk av skoleskyss foran å kunne gå til skolen med tanke på aktivitet og trafikksikkerhet. Aktivitet til og fra skolen vil kunne kompenseres for ved at bussene setter av elevene et stykke unna skolen. 2.2 Kollektivtransport Nordland fylkeskommune som er ansvarlig for bussdriften i fylket, planlegger fra høsten et helt nytt nett for kollektivtransport i Rana. Omleggingen skal gi større frekvens og hastighet fra bydelene, mellom bydelene og inn til sentrum. Økt bruk vil også redusere klimagassutslippene, gi mindre biltrafikk og redusert luftforurensing. Målet til fylkeskommunen er i større grad å integrere skoleskyssen i det nye ordinære tilbudet. Link til den nye kollektivplanen for Rana (høringsutkast): afikk% pdf 4

13 I høringsuttalelsen fra Nordland fylkeskommune til skolesaken er også dette vektlagt: «Nordland fylkeskommune påpeker at det i dag er praksis at skoleelevene kjøres helt frem til skolegården. I nytt driftsopplegg må deler av elevene gå mellom holdeplassen i Mo sentrum og skolen. Dette er i tråd med fylkeskommunens folkehelsearbeid knyttet til at skoleelever skal få økt fysisk aktivitet.» Det vises også til prosjektet på Lyngheim skole (se også kapitlet «Helsefremmende skoler» senere). Se illustrasjon under: Oppsummering: Nordland fylkeskommune vil iverksette et helt nytt bussrutenett fra høsten med større frekvens og hastighet der skoleskyssen i større grad integreres i det ordinære tilbudet. Skyss til elever som bor i mer perifere deler av kommunen vil bli særlig tilrettelagt. For å bidra til folkehelsearbeidet, vil elever som skal gå på sentrumsskoler settes av på holdeplassen i Mo sentrum og må gå resten av veien til skolen. 3. Bygningsmessige forhold, infrastruktur og uteområder 3.1 Krav til skolens fysiske miljø Høringsuttalelser fra aksjonsgruppa for Ytteren ungdomsskole, FAU ved Båsmo ungdomsskole og utdanningsforbundet ved Selfors ungdomsskole, peker på at Moheia ikke er egnet som moderne skolebygg. Uttalelse fra rektorene peker på at kommunen burde ha en standard for skolebygg uteområder og infrastruktur. Utdanningsforbudet i Rana ønsker en skolebruksplan. 5

14 Skolens fysiske miljø, hvordan skolebygningen og utearealene er utformet og fungerer i læringssammenheng, er en vesentlig del av det læringsmiljøet som elevene møter på skolen. Loven stiller klare krav til skolens fysiske miljø (Opplæringsloven 9a-2) : «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trviselen og læringa til elevane.» Læringslokalitetene skal ha gode lysforhold god ventilasjon og det skal være minst mulig støy fra omgivelser og medelever. Skolene skal ha et godt inneklima og toaletter og garderober bør ha god standard og hygiene. Kommunen skal kunne dokumentere at det fysiske miljøet ved skolene tilfredsstiller kravene som er stilt i «forskrift om miljørettet helsevern for skole og barnehage.» 3.2 Bygningsmasse Det vises til vedlegget Skolestruktur Økonomiske kalkyler skolebygg (vedlegg 1) som besvarer mange av spørsmålene som er stilt. I motsetning til den tidligere Kaupang-rapporten har en i dette dokumentet i større grad klart å fange inn ikke bare vedlikeholdsbehovet på skoleanleggene, men også behovet for oppgradering samt nybygg i tråd med dagens standardkrav (bl.a. TEK10). Det nevnte dokumentet inneholder både tilstandsbeskrivelser, oppgraderingsbehov, antall kvadratmeter og kvadratmeterpris, herunder hvor det er vurdert at oppgradering bør erstattes med nybygg i stedet. På grunn av nybyggbehov på flere av skoleanleggene, blir den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen relativt høg og vil variere mellom de enkelte skoleanleggene. Kalkylene er selvsagt beheftet med stor usikkerhet (anslagsvis 30 %) og kan bare kartlegges bedre gjennom detaljprosjektering og anbudsprosesser. Eksempelvis vil skolebygg som står på dårlige fundament (ringmur med blindkjeller) og uhensiktsmessige/svake takkonstruksjoner, ikke være bærekraftige opprustingsprosjekt i tråd med nye forskrifter (jf. Ytteren barneskole). Omfattende detaljprosjektering med bl.a. ekstern kompetanse vil ikke bli iverksatt før kommunestyret har besluttet den framtidige skolestrukturen. Det er rådmannens vurdering at dette er kostnader som først bør utløses når kommunestyret har pekt ut vegen videre. Vedlegg 2: Skolestruktur Økonomiske kalkyler skolebygg av Infrastruktur Det er lagt inn kostnadsoverslag for infrastruktur i alle alternativene. Dette spenner fra 110 mill. kr. i alternativ 1 (felles barneskole Båsmoen 60 mill. kr. og felles ungdomsskole Gruben 50 mill. kr.) til 40 mill. kr. i alternativ 6 (Moheia 30 mill. kr. og barneskole Båsmoen 10 mill. kr.). I alternativ 2 må eventuelle infrastrukturkostnader på Mo ungdomsskole belastes utbyggingskostnadene på 122 mill. kr. Infrastruktur omhandler primært nye og oppgraderte ute-/oppholdsareal for elevene, plen, beplantning, steinbelegg, lekeapparat, belysning, støyskjerming osv. 6

15 Dernest eventuelle nye løsninger for parkering, gang/sykkelstier, busslommer, fartsdumper og evt. vegomlegging. Etter at de folkevalgte har besluttet skolestruktur kan dette prosjekteres i detalj, herunder et eventuelt allaktivitetshus på Gruben (flerbrukshall og samfunnshus) kostnadsberegnet til 80 mill. kr. Trafikkløsninger er vurdert som mest krevende ved en felles barneskole på Båsmoen (60 mill. kr.) og deretter en felles ungdomsskole på Gruben (50 mill. kr.). Kostnadsoverslagene over er usikre. Det samme gjelder Moheia (30 mill. kr.) hvor en foreløpig skisse til plan er: En felles ungdomsskole fordelt på to bygninger med 400 * 2 elever som kan dele fagmiljø og spesialrom innenfor 5 minutters gangavstand. Driftsgrunnlaget og investeringsbehovet for Moheia fritidspark sikres bedre gjennom dette alternativet. Vegsystemet nedenfor Moheia vgs stenges og kvartalet gjøres bilfritt (Skolegata og Kaialundvegen unntatt trafikk til boliger og gård). Trafikken både busser og biler ledes bak skolen (Lars Meyers gate). Knutepunkt for buss i Mo sentrum (se kapitlet om «Kollektivtransport» foran alternativt busstopp ved Talvik-parken og/eller Brannstasjon) og en mer effektiv kollektivplan uten omlasting av elever. Parkeringsplasser kun bak Moheia vgs og evt. mangel på parkeringsplasser kan kompenseres ved bruk av plasser ved for eksempel Moheia fritidspark. Uteområdene rustes opp og skoleanlegget får grøntareal i stedet for asfalt samt en mer naturlig overgang mot Talvikparken. En historisk og sentral bygning i byen i årtier rustes opp samtidig som kvartalet vil få et mer moderne og urbant preg ved at det bygges en studentboligblokk på parkeringsplassen nedenfor. Uavhengig av skolesaken er det igangsatt to prosesser for å gjøre øvre del av byen grønnere og mer attraktiv: Kommunestyret ba i desember om en utredning om oppgradering av Talvikparken slik at den blir mer attraktiv for barnefamilier. En utredning fra landskapsarkitektstudenter foreligger. Administrativt er det også bestilt en trafikkanalyse for Nordlandsvegen. Et mulig scenarie er å stenge deler av vegen for biltrafikk (fom. Moheia vgs tom. Kvartal 48). Dermed kan dette vegpartiet bli omgjort til park/grøntområder kombinert med nødvendig fornyelse av vann (1951) og avløp (1938). Også her foreligger det en utredning fra lanskapsarkitektstudenter. Det er mao. mulig å revitalisere øvre del av bysentrum til et nytt skole-, idretts- og parkkvartal med flere kvaliteter Mange av disse tiltakene vil også forbedre miljøet og redusere luftforurensing (se også kapitlet «Luftkvalitet i sentrum» senere). 7

16 Se illustrasjon under: Talvikparken Forbedringstiltak Moheia Fritidspark Studentblokk «Nordlandsparken»? Trafikkanalyser Vedlegg 3: Trafikkanalyse. Administrasjonen har bestilt en analyse fra Rambøll, som blir ettersendt når den foreligger. Vedlagt ligger også to mulighetsstudier: - Talvikparken mulighetsstudie - Nordlandsparken - mulighetsstudie 3.4 Ungdomsskole kontra barneskole hva er forskjellene? FAU ved Ytteren barneskole og styringsgruppa for prosjekt Ytteren ungdomsskole mener at nye Ytteren ungdomsskole ikke er egnet som barneskole. Elevrådet ved Selfors ungdomsskole sier at «skolen er designet for oss» Oppplæringsloven og læreplanene for fag er styringsdokumenter for alt arbeid i skolen. De er også til en viss grad styrende i utforminga av skolebygg. Skolebygg må være tilpasset de fagene og kompetansemålene som ligger til grunn i Kunnskapsløftet. Dette for å sikre ei undervisning som gjør det mulig for elevene å bygge kompetanse innenfor alle områdene slik de er beskrevet i læreplanen. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at elever får tegne pizza og pannekaker. Det må kjøkken til. Fag og timefordelinga er noe ulik i ungdomsskolen og barneskolen. Fordelinga ser slik ut: 8

17 Som det framgår av denne tabellen er det små forskjeller, men det er noen flere fag i ungdomsskolen. Noen av disse er fag som krever spesialrom/utstyr. For eksempel noen av valgfagene. Det hadde slik sett vært mer utfordrende å gjøre ei barneskole om til ei ungdomsskole. At ei skole har spesialrom er svært positivt uansett alder på barna. Skolens hovedoppdrag er blant annet å utvikle skaperglede og utforskertrang, og åpne dører mot verden og framtida (jfr Formålsparagrafen 1.1 i opplæringsloven). Rom og utstyr som gir elever muligheter til å utforske mer, delta mer, lære mer, vil være svært positivt for alle elever. Vedlegg 4: Administrasjonen har bestilt en ekstern vurdering av Ytterens skoles egnethet som barneskole. Denne vil bli ettersendt. Oppsummering: Fag og timefordelingsmodellen viser at det er lite forskjell mellom rombehovet for en barne- og en ungdomsskole. For å vurdere Ytteren skole konkret har rådmann bestilt en ekstern vurdering av egnethet som barneskole. Denne vil bli ettersendt. Oppgradering av skolebygg og etablering av infrastruktur er grundig belyst så langt det er mulig i dag uten detaljprosjektering. Kostnadsoverslagene er beheftet med usikkerhet, men påvirker ikke sammenligningen av alternativene i vesentlig grad. 9

18 4. Folkehelse og helsefremmende skoler 4.1 Helsefremmende skoler: Barn og unge må sikres et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Høringsuttalelser fra blant andre FAU på Alteren, Utdanningsforbundet på Båsmo ungdomsskole og flere uttalelser fra Gruben krets, peker på at Rana kommune skal ha helsefremmende skole og at økt bruk av skoleskyss, og dermed mindre bruk av aktiv transport, ikke vil være helsefremmende. Rana kommune har flere folkehelseutfordringer knyttet til oppvekst og skole. Den største folkehelseutfordringen i kommunen er at god helse, og tilgangen på de faktorene som fremmer helse i befolkningen, er sosialt skjevfordelt. Særlig det å fullføre videregående opplæring er en viktig påvirkningsfaktor for god helse i befolkningen. Elevenes karakterer fra grunnskolen påvirker i stor grad barns muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. Aktiv transport til skolen utgjør samlet sett et lite tiltaksområde i helhetsbildet omkring helsefremming i skolen. De viktigste tiltakene for å møte folkehelseutfordringene vil være å heve faglige ferdigheter, mestring og trivsel, samt implementere kriterier for helsefremmende skoler. Vedlegg 5: Folkehelseperspektivet i fremtidig skolestruktur i Rana kommune Luftkvalitet i sentrum: Uttalelser fra blant andre Utdanningsforbudet ved Selfors ungdomsskole og FAU på Gruben barneskole kommenterer at luftkvaliteten i sentrum er dårlig. Luftkvaliteten i sentrum er i dag periodevis påvirket av svevestøv (industri og biltrafikk). De siste tre årene er grenseverdiene for god luftkvalitet overskredet henholdsvis 34, 19 og 29 døgn. Rana kommune vil i løpet av 2017/2018 få utarbeidet en mer detaljert oversikt over kilder til luftforurensing, forurensingskonsentrasjon, eksponering mv. Kommunen har vedtatt som bestemmelse i kommunedelplan for Mo og omegn: «Alle tiltak skal planlegges slik at luftkvaliteten innendørs og utendørs blir tilfredsstillende». Retningslinjer for lokal luftkvalitet i arealplanlegging skisserer avbøtende tiltak om det skal etableres skole, barnehage e.l. i områder med overskridelser av grenseverdi for god luftkvalitet. Avbøtende tiltak ved Moheia (se også kapitlet «Infrastruktur» foran): Det etableres gode varslingsrutiner i perioder med høy luftforurensing slik det er for barnehagene i sentrum. I perioder med høy luftforurensing har Moheia vgs den fordelen at det er store inneområder tilgjengelige for opphold i slike perioder (aula og kantine). Vedlegg 6: Om luftkvalitet i skolesaken 10

19 4.3 Læringsarena Uttalelser fra blant annet klubben ved Gruben ungdomsskole påpeker sentrum som dårlig læringsarena. Utdanningsforbundet ved Mo ungdomsskole peker på flere fortrinn ved skolens nærhet til kultur, idrettsarenaer og friluftsliv. Læring kan- og skal foregå på flere læringsarenaer både i og utenfor skolen. Det ligger godt til rette for god skole og bruk av mange ulike læringsarenaer, også i sentrum. Hva som oppfattes som lokalmiljø for elever varierer med alder og utvikling. Elevenes fagresultater påvirkes ikke av skolens beliggenhet. Oppsummering: Luftkvaliteten i byen er periodevis en utfordring, ikke bare i skolesaken, men for alle som i dag bruker sentrum, for eksempel barnehager. Bilen har fortsatt for stor prioritet på bekostning av kollektivtrafikk og grønne områder. Lyngheim skole, Mo ungdomsskole og Polarsirkelen videregående skole er alle godkjente etter forskrift om Miljørettet helsevern, det er derfor ingen grunn til å tro at ikke også en eventuell Rana ungdomsskole vil bli godkjent. Forskningen viser at elevenes fagresultater ikke påvirkes av skolens beliggenhet. Arbeid med helsefremmende skoler og folkehelse må ikke oppfattes synonymt med fysisk aktivitet selv om dette er viktig. Det største bidraget skolen kan gi er å bidra til utjevning av sosiale forskjeller gjennom utvikling av gode læringsmiljø. 5. Samfunnsmessige forhold: Klubben ved Gruben ungdomsskole og FAU ved Gruven peker på at bydelen er den største og har potensiale for vekst. FAU ved Båsmo Ungdomsskole mener skolesaken er avgjørende for videre vekst i Rana. Det blir flere eldre og færre yngre i Rana. Inntektsgrunnlaget for fortsatt offentlig vekst reduseres. Rana opplever stagnasjon og kommunen må omstille sin tjenesteproduksjon i tråd med den demografiske utviklingen og mindre overføringer fra staten. Det er i hovedsak tilflytting fra utlandet som har bidratt til at antall innbyggere ikke har gått ned i Rana. De to største arbeidsplassene i kommunen Rana kommune og Mo Industripark kjennetegnes av omstilling og effektivisering. De vil derfor ikke i nevneverdig grad bidra til vekst. De statlige virksomhetene har til nå bidratt med sysselsettingsvekst. Nye etableringer og arbeidsplasser er fraværende. Ett av få store gjennombrudd de siste årene er etablering av Campus Helgeland (statlig virksomhet kommunalt bygg). Dette bidrar til økt sysselsetting, økt kompetanse, flere ungdommer, et mer levende sentrum og større attraktivitet. Studentboligblokk er også under planlegging. De mulige nye motorene i kommunens utvikling er uten tvil flyplass og sykehus. Forutsatt positive beslutninger på disse to områdene, vil det representere to store nye gjennombrudd som både vil øke vekstkraft og attraktivitet. Det er i dette perspektivet at Rana kommune har funnet det nødvendig å invitere staten til et spleiselag på flyplass. Sysselsettingseffekten av disse to tiltakene alene kan bli godt over 2000 nye årsverk. Hvis flyplassen ikke realiseres som planlagt og sykehuset nedlegges, kan resultatet bli et tap på nærmere 1000 årsverk (multiplikatoreffekt 0,8). Rana har i dag om lag sysselsatte. 11

20 Vedlegg 7: Den demografiske utviklingen med flere eldre har også ført til endringer i boligbyggingen. Flere leilighetsbygg i sentrum som gir unge familier mulighet til å flytte inn i eneboliger i bydelene. Det er ingen vesentlig etterspørsel etter nye boligtomter. Behovet for nye boligtomter kan bare komme som et resultat av store gjennombrudd i infrastruktur og arbeidsmarked (les flyplass og sykehus). Kommunen har likevel nå ferdigregulert for 200 nye boenheter i Brennåsen. Private utbyggere har startet opp reguleringsprosesser for Beltlia (Ytteren) og ved Stenneset (Båsmoen). Befolkningsutvikling og bosettingsmønster nye utbyggingsområder i Kommuneplanens arealdel Oppsummering: Den demografiske utviklingen i Rana viser stagnasjon, tilbakegang og inntektstap for kommunen. Flyplass og sykehus kan bryte denne utviklingen, men det vi ta mange år før dette blir realisert med sporbare effekter på befolkningsutvikling, sysselsetting og boligbygging. 6. Økonomiske forhold: Klubben ved Mo ungdomsskole mener kommunen må bruke de midlene som må til for å lage den beste skolen vi kan i fellesskap. Elevrådet ved Båsmo ungdomsskole mener at kommunen «tenker bare på penger og ikke på barna» 6.1 Økonomisk handlingsrom De økonomiske premissene i skolestruktursaken er lagt i økonomiplanen for Rana kommune er inne i et langsiktig omstillingsløp hvor demografi og omprioritering i drift er de største omstillingsdriverne. Tjenestetilbudet må tilpasses endringene i befolkningssammensetningen. Dette er fulgt opp i økonomiplanen i driftsrammen for skolen. I tillegg har kommunen over år styrket den driftsmessige del av virksomheten ved hjelp av forbruk av realkapital. For lite midler til vedlikehold medfører at realkapitalen slites. Økonomiplanen har fokus på bærekraft i økonomi og i tjenestetilbud. Det legges opp til et bærekraftig investeringsløft i skolesektoren. Skolesektoren prioriteres med den nye «Rana skolen» som det store satsingsprosjektet på investeringssiden. Det er satt en samlet grense for investeringer i skolebygg på 400 mill. kr i økonomiplanperioden av en total investeringsramme på 1,2 mrd. kr. Investeringsrammen er strukket maksimalt og innebærer at gjeldsgraden i kommunen øker til 96,5 prosent i Det setter begrensninger for nye investeringer i tiden fremover. Vedlegg 8 Tabell som vise de økonomiske konsekvenser for de ulike alternativene 12

21 6.2 Demografi Det blir flere eldre i kommunen og færre unge år 6-15 år 80 år og over 0-5 år Endringer i befolkningssammensetningen gir endret etterspørsel etter kommunale tjenester og endret overføring fra staten. Inntektssystemet er lagt opp slik at staten overfører mest midler til kommunen for innbyggere som krever ulike tilbud fra kommunen i form av barnehageplasser, grunnskoleopplæring og pleie- og omsorgstjenester. Endringer i demografien må følges opp ved fordeling av kommunale budsjettrammer. Netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa Rana Omsorgsavdelingen har gjennomført strukturendringer i sykehjem og har tatt ut større effektiviseringsgevinst enn skole Netto driftsutgifter pr. målgruppe Grunnskole pr åring Pleie og omsorg pr innb. 67 år og over (eks. Helse og sosialavd.)

22 6.3 Investeringsrammer og vedlikeholdsetterslep I kommunens økonomiplan er det vedtatt brutto investeringer på 1,2 mrd. kr. Ca. 450 mill. kr av dette finansieres av gebyrinntekter og husleie. De øvrige ca. 750 mill. kr må finansieres over kommunens drift. Av dette utgjør pågående og planlagte investeringer i skolebygg 383 mill. kr, eller over 50 prosent av investeringene som belaster budsjettet med kapitalkostnader. Skal rammen for investeringer i skolebygg økes utover det som ligger i vedtatt økonomiplan vil dette måtte gå på bekostning av øvrige investeringsbehov. Vedlikeholdsetterslepet på kommunens bygningsmasse er i økonomiplanen anslått til over 400 mill. kr uten oppgradering til dagens krav og standard. Skolebygg utgjør 165 mill. kr av dette. Oppgradering til dagens krav og standard er anslått til 1,8 mrd. kroner, der skolebygg utgjør 742 mill. kr. Tallene illustrer at å ivareta dagens skolestruktur gjennom oppgraderinger og nybygg ikke er forsvarlig i forhold til investeringsbehovene i de øvrige sektorene. Å prioritere nyinvesteringer og oppgraderinger av skolebygg utover rammen på 400 mill. kr i gjeldende økonomiplan, vil være å prioritere motsatt av kommunes investering- /oppgraderingsbehov som følge av den demografiske utviklingen i kommunen fremover mot 2025 og Vedlegg 9: Økonomiske nøkkeltall Oppsummering: De økonomiske rammene for skolestruktursaken er lagt i økonomiplanen for Kommunen står fortsatt overfor betydelige utfordringer. Først og fremst når det gjelder å tilpasse tjenestetilbudet til endringene i befolkningssammensetningene i årene som kommer. Vi blir flere eldre og færre unge. I tillegg har kommunen store investeringsutfordringer grunnet vedlikeholdsetterslep på veier og bygg og investeringsbehov knyttet til eldrebølgen. 7. Vedlegg til dette dokumentet 1. Skoleresultater og undersøkelser i Rana skolene 2. Skolestruktur Økonomiske kalkyler skolebygg av Trafikkanalyse. Administrasjonen har bestilt en analyse fra Rambøll, som blir ettersendt når den foreligger. a. Talvikparken - mulighetsstudie b. Nordlandsparken - mulighetsstudie 4. Administrasjonen har bestilt en ekstern vurdering av Ytterens skoles egnethet som barneskole. Denne vil bli ettersendt. 5. Fremtidig skolestruktur i Rana kommune folkehelseperspektiv av Om luftkvalitet i skolesaken 7. Befolkningsutvikling og bosettingsmønster nye utbyggingsområder i Kommuneplanens arealdel 8. Tabell som viser de økonomiske konsekvenser for de ulike alternativene 9. Økonomiske nøkkeltall 14

23 Vedlegg 3 - Svar på kommunestyrets spørsmål av Kommunestyrets vedtak , sak 93/16 Ny skolestruktur Rana kommune Kommunestyret i Rana sender ut Skolestruktursaken på høring med høringsfrist 13. februar Gruben barneskole opprustes/renoveres med flerbrukshall/allaktivitetshus som erstatter gymsal. Dette skal være en del av høringsdokumentet. Det må utarbeides et alternativ for flerbrukshall/allaktivitetshus i samarbeid med Gruben IL og et alternativ i kommunal regi. Følgende punkt besvares og legges ut på høring: Alternativ 0 (dagens situasjon) defineres og prises på lik linje med alternativ 1-6. Det er også ønskelig at et alternativ 0+ presenteres, hvor Alteren er nedlagt. Reisetid for de forskjellige alternativene skal synliggjøres Følgende punkt besvares innen høringsfristens utløp: Folkehelseperspektivet skal belyses ivaretatt i de forskjellige alternativene. Kommunens og fylkeskommunens kostnader i forbindelse med skoleskyss må synliggjøres Den økonomiske effekten salg av skolebygg skal ha, må synliggjøres (saksbehandlers utheving) Folkehelseperspektivet skal belyses ivaretatt i de forskjellige alternativene Viser til vedlegg 5 Fremtidig skolestruktur i Rana kommune folkehelseperspektiv av i kommentardokumentet (vedlegg 2 til saken). Kommunens og fylkeskommunens kostnader i forbindelse med skoleskyss må synliggjøres. Viser til mailer under, samt Nordland fylkeskommunes høringsuttalelse som er sendt ut tidligere: Mail fra Nordland Fylkeskommune v/ Samferdselsavdelingen : Utgiftene til spesialtransporter for 2016 var ca 1,8 mill. Når det gjelder øvrig skoletransport var km pris for 2016 kr 25,78 pr km. I nytt anbud fom vil km prisen ligge ett sted mellom kr 32,37 og kr 35,97 pr km. Har sett på protokoller for kjørte km, men det blir håpløst å isolere den rene skolekjøringen da elevene bruker vanlig rutebuss og skolebuss i skjønn forening. Det blir ren gjetning. Mail fra Nordland Fylkeskommune v/ Samferdselsavdelingen :

24 Har snakket med Tone Øverli og alle tall er offentlige, men problemet er at når det gjelder kostnader knyttet til skoleskyss i Rana, blir dette vanskelig å finne eksakte tall på. Skoleskyss er integrert i det øvrige kollektivtilbudet i Rana. Vi kan finne ett estimat på km kostnader, men utgifter knyttet til materiell og sjåfører ligger integrert i totalanbudet og blir vanskelig å beregne spesifikt for Rana kommune. Fra høsten 2017 er det nytt anbud på kollektivtransporten inkl. skoleskyss på indre Helgeland. For å beregne eventuelle merkostnader ved endring i skolestrukturen i Rana må vi gå til transportør med det nye forslaget til skolestruktur og få gjort beregninger med hensyn til behov for økt materiell og personalutgifter i tillegg til økte km kostnader. Utgifter til spesialtransporter kan vi finne tall på da dette i stor grad faktureres direkte til oss. For øvrig vises det til oppdatert tabell vedlegg 8 i kommentardokumentet, der uteglemt skyss for elever ved Ytteren ikke var tatt med i det opprinnelige tallgrunnlaget. Salg av skoler og kjøp av skoler samt avvikling av leielokaler Den økonomiske effekten salg av skolebygg vil ha, må synliggjøres. Økonomiske effekter av alternativ bruk av Moheia må synliggjøres.» Salg av skoler Økonomiplan Det vises til «Budsjett Økonomiplan » og kapitlet «Salg av eiendommer» (side 18) der bl.a. følgende understrekes: «Salgsobjektene må behandles individuelt, herunder må det vurderes om objektene som kan frigis, kan ha anvendelse på andre kommunale områder. Dette må følges opp administrativt. I forslag til budsjettvedtak er det innarbeidet å gi rådmannen fullmakt til å avhende kommunal eiendom som ikke har kommunal anvendelse og å avsette salgsgevinsten til ubundne investeringsfond.» Generelt Formålsbygg som tas ut av ordinær drift, blir i første rekke endret forsikringsmessig fra fullverdi til 1. risiko som gir premiebesparelser og riktigere erstatningsbehov. Neste steg kan være sanering, omregulering og tilrettelegging for salg til det mest hensiktsmessige formål ifht. økonomi og arealbehov. Tomteverdi ifht. boenhet er tatt utgangpunkt i 5-10 % av antatt salgsverdi per boenhet. Salgsgevinst = antatt tomteverdi minus saneringskostnader. Konkret Beregning av potensielle salgsinntekter for bygg og grunn: Verdipotensialet for tomtesalg er uttalt til kroner/boenhet. En boenhet har et areal på 110 m2, og 50 % bygges som 2 etg. hus. Saneringsutgift er satt til kroner/m2 bruttoareal.

25 Rana kommune Salg av skoler Skoler Kroneanslag Kommentar Moheia VGS Se kommentarer foran Mo U Se kommentarer foran Bosmo U Se kommentarer foran Ytteren B Se kommentarer foran Selfors U Se kommentarer foran Gruben U Se kommentarer foran Alteren B Se kommentarer foran Grønnfjelldal Bokført verdi Storvoll Bokført verdi Røvassdal 0 Bokført verdi Totalt Kjøp av skoler samt avvikling av leielokaler Kjøp Det aktuelle kjøpsobjektet er Moheia vgs og alternativ bruk kan være flere av de avdelinger som i dag leier lokaler i byen. Kjøp og oppgradering er i beregningen anslått til om lag 40 mill. kr. uten at dette spesifiseres nærmere her pga. kommende kjøpsforhandlinger. Kontor Det er tatt som forutsetning at klasserommene i hovedsak vil gi tre kontorplasser og generell oppgradering tas ned til et minimum sammenlignet med for eksempel skolebruk. Toalettfasiliteter må økes og søkes gjennomført i hver etasje da det i dag kun er i kjellerområdet. Rana kommune Kjøp av skoler Kjøp og oppgradering Nettoareal Lån 40 mill. kr. til 3,5 % FDV-kostnad Totalkostnad om lag 40 mill. kr. m2 nedbetaling 40 år 750 kroner Moheia VGS Rana kommune Avvikling av leielokaler Adresse Nettoareal Årsleie FDV-kostnad Totalkostnad Leiekontrakt m2 eksterntnternt 573 kroner utgår Torget 1. etg Torget 2. etg Furuholmgården Gulbygget Tinghuset Sum Kjøp og oppgradering av Moheia samt avvikling av leielokaler, kan gi en besparelse på

26 Resultater og undersøkelser i skolen - Skole og kommunebidrag,ssb Læringsresultater Nasjonale Prøver - Elevundersøkelsen - Grunnskolepoeng og gjennomføring Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen Skoleavdelingen

27 Skolebidrag Rapport på oppdrag for Kunnskapsdepartementet Elevers familiebakgrunn har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen Det er forskjeller i elevgrunnlaget mellom skoler Skolebidrag måler hvor mye den enkelte skolene og bidrar til det elevene lærer Rapporten forteller hvilket resultat skolen ville hatt, dersom elevene ved skolen/kommunen var gjennomsnittlig Justerer prøveresultatene på nasjonale prøver og eksamen for foreldres utdanningsnivå, økonomi og andre faktorer som spiller inn på elevenes prestasjoner Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen Skoleavdelingen

28 Utgangspunkt: Hva har betydning for elevens resultater? Elevens forutsetninger Tidligere ferdigheter Foreldrenes utdanningsnivå Foreldrenes inntekt Bosted Kjønn Innvandringsbakgrunn Tilfeldigheter Dårlig dag på eksamen Støyende bygningsarbeidere på eksamensdagen Tilfeldig drilling av temaet de blir testet på eksamen Skolen Lærere Ressurser Klasserom Klima Miljøfaktorer Tar hensyn til at elevenes forutsetninger ikke er like på tvers av skoler og kommuner! Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen Skoleavdelingen

29 Kommunebidrag Samlemål på bidraget til elevenes læring i kommunen Beregnet på en tilsvarende måte som skolebidragsindikatorene gjennomsnittet av skolebidragene til de offentlige skolene i kommunen, vektet etter antall elever Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen Skoleavdelingen

30 Noen funn i undersøkelsen Nasjonalt En stor del av observerte resultatforskjeller mellom skoler på nasjonale prøver og skriftlig eksamen kan forklares med elevsammensetning Skolene med høyt skolebidrag klarer å løfte alle elevgrupper Rana Småskoletrinnet (1.-4.klasse) har et lavere kommunebidrag enn snittet for landet. Mellomtrinnet er i 2014 og 2015 på snitt med landet eller er noe bedre. Ungdomsskolenes kommunebidrag ligger på eller noe under snittet for landet i samme periode. Resultatene spriker mellom skoler innad kommunen Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen Skoleavdelingen

31 Beregninger Skala fra 1-6 Gjennomsnittet for landet: 3,4 Et skoleårs læring : 0,4 poeng Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen Skoleavdelingen

32 Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

33 Kommunebidrag Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

34 Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen Skoleavdelingen

35 Skolebidragsindikatorene gir ikke i seg selv svar på hvorfor en skole har et høyt eller lavt bidrag Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen Skoleavdelingen

36 Skole-/kommunebidrag og ujusterte resultater Ujusterte resultater: Elevene på skolen eller i kommunen sine faktiske resultater på nasjonale prøver eller eksamen. Gjennomsnitt publiseres på skole- og kommunenivå. Tar ikke hensyn til forskjeller i elevgrunnlag. Vi bryr oss om begge: Ujusterte resultater: Det som betyr noe for den enkelte elev Skolebidrag Høyt Lavt lavt Mer av det samme? Gjør noe annet? Ujustert resultat Høyt Bra! (relativt) Gjør noe annet? Skole- kommunebidrag: Forskjellen skoler (og skoleeiere) utgjør Skoleavdelingen Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

37 Nasjonale prøver høsten 2016, Rana kommune Skolevise resultater i Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

38 Elevundersøkelsen Rana 2016/2017, Mobbing 7.trinn 10.trinn Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

39 Trives du på skolen? Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

40 Trives du på skolen? Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

41 Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

42 Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

43 Grunnskolepoengsum Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

44 Gjennomføring Resultater og undersøkelser 2017 Skoleavdelingen

45 Skolestruktur Økonomiske kalkyler skolebygg Teknisk avdeling 15. april 2016

46 RANA KOMMUNE BYGGDRIFT/PROSJEKT APRIL 2016 SKOLESTRUKTUR - ESTIMAT PÅ KOSTNADER, FINANSIERING OG FREMDRIFT 1 Alle tall i kalkyler er å forså inklusive MVA 2 finanskostnader inngår både i estimert kostnad for nybygg og renovering 3 Kostnader i kalkyler er beheftet med noe usikkerhet spesielt for tiltak i forbindelse med renovering av bygg. Kalkyle antas å ha en usikkerhet % 4 Det er ikke tatt hensyn til noe utstrakt behov for endret romdeling og tilpasninger ihht. Pedagogiske løsninger i bygg som renoveres 5 kostnader for tilpasninger/ombygging av eksisterende bygg for å ivareta dagens krav til universell utforming er medtatt i overslag 6 For nybygg er prosjektkostnader for bygging av ny ungdomsskole på Ytteren brukt som grunnlag for beregning av kostnader for nye bygg angitt i kalkyler 7 Kostnader for opparbeidelse av uteområder inngår i kvm kostnader til nybygg og utgjør ca kr/kvm av BTA bygningsmasse, der det ikke er tenkt - bygging av ny bygningsmasse vil denne KVM kostnaden bli lagt til grunn i forbindelse med renovering av skoleanlegg, og vil fremgå i kalkyle 8 For nybygg inngår kostnader med inventar og utstyr med ca kr/kvm, for bygg som renoveres er denne kostnad lagt på egen linje SUM KOSTNADER SKOLEANLEGG VED ENDRET SKOLESTRUKTUR AREAL KOSTNAD 1 Skoleanlegget på båsmoen for elever fra Alteren, Båsmo og Ytteren Skoleanlegget på Mo for elever fra Mo- og Gruben ungdomsskole Gruben barneskole Lyngheim barneskole Selfors barneskole Storforshei ungdomsskole Skonseng skole Utskarpen skole SUM AREAL SUM INVESTERINGSKOSTNADER SUM KOSTNADER OG AREAL SKOLEANLEGG VED UENDRET SKOLESTRUKTUR AREAL KOSTNAD 1 Alteren barneskole Ytteren barneskole Båsmo barneskole

47 4 Lyngheim barneskole Selfors barneskole Gruben barneskole Storforshei ungdomsskole Mo Ungdomsskole (utomhuskostnader) Gruben ungdomsskole Dalsgrenda skole Skonseng skole Utskarpen skole SUM AREAL SUM INVESTERINGSKOSTNADER REDUSERT AREAL SOM FØLGE AV ENDRET SKOLESTRUKTU 5284 KVM ESTIMERT ÅRLIG BESPARELSE FDVU- KOSTNADER 5284 KVM 750 KR/KVM Skoleanlegget på Båsmo for elever fra Alteren, Båsmo og Ytteren (dimensjonerende elevtall = 500) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM 1 Nybygg Renovering U - skole Renovering Gymsalbygg Inventar/utstyr eksist. U - skolefløy Riving eksist. Barneskole Riving eksist. Tannklinikkbygg Areal pr. elev inkl. gymbygg , Areal pr. elev eks. gymbygg , Totalsum renovering + nybygg Alternative kostnader uendret skolestruktur Forutsetter riving av eksisterende barneskolefløy. Forutsetter riving av tilbygg til gymsal tidligerebrukt til tannklinikk Avhende eksisterende SFO bygg (eventuell gevinst ved avhending ikke vurdert) Renovering av eksisterende U - skolefløy

48 Nybygg i tilknytning til U - skolefløy Renovering av eksisterende gymsal Opparbeidelse av nytt uteareal AREAL: hvis elever fra Alteren skole flyttes til skoleanlegget på Båsmoen frigjøres skoletomten på Alteren, arealet kan muligens omdisponerestil boligtomter. Økonomisk gevinst for dette er ikke vurdert. For skoleanlegget på Ytteren som eventuelt vil bli "ledig" ved samlokalisering på Båsmoen kan tenkes omdisponert til Helse/omsorg. Økonomisk gevinst for dette er ikke vurdert. Ved å bruke skoleanlegget på Båsmoen for: Alteren, Båsmo og Ytteren barneskole er arealet estimert til Ved uendret skolestruktur vil arealet for for skolene Alteren, Båsmoen og Ytteren barneskole utgjøre ca Bersparelse av areal ved å bruke skoleanlegget på Båsmoen for samlokalisering utgjør ca 7028 kvm 8118 kvm kvm Antatt besparelse FDVU kostnader pr. år KR Fremdrift Skisseprosjekt Fra høst 2016 Forprosjekt Detaljprosjekt Utførelsesfase Slutt medio 2019 Fordeling kostnader SUM Alternative kostnader Modernisering og renovering av: Alteren skole, Ytteren barneskole og Båsmo barneskole

49 Alteren skole (elvtall 51) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM Renovering eksist. Bygningsmasse (uten kjeller) Eventuelt nybygg for Gym/ garderober ol Inventar/utstyr Utomhusarbeider Areal pr. elev inkl. gymbygg Areal pr. elev eks. gymbygg Sum tiltak Altreren skole Forutsetter oppgradering av eksisterende bygningsmasse til dagens standard Mulig utbygging for gymsal + etablering av garderober på samme plan som sal Generell tilpasning for universell utforming. Bygningsmessig beskrivelse: Alteren skole har en bygningsmasse som i hovedsak er bygd i tre fundamentert delvis på ringmur med blindkjeller, - kjeller med bomberom og plate på mark for siste byggetrinn. Bygningsmassen fra første byggetrinn ( 1972) har behov for både utvendig og innvendig renovering, som blant annet: Nytt taktekke, Nye fasader inkl. tilleggsisolering, Nye vinduer og Dører. Innvendige arealer må generelt oppusses og noe endring av planløsning må påregnes. tekniske anlegg må oppgraderes til dagens standard/krav både med ventilasjon, røranlegg, data og EL- anlegg. Garderobeløsning i kjeller må fjernes og ny løsning på samme plan som gymsal og øvrig bygningsmasse må etableres, for å ivareta universell utforming. Inngangsparti og eksisterende toalettløsning i den forbindelse må endres /ombygges for funksjonell drift. Det må påregnes noe utvidelse av bygningsareal for å hensiktsmessig areal for fremtidig skoledrift. Uteområdet på skoleanlegget er i dårlig forfatning og må påregnes oppgraderes/nyetableres. Ytteren skole (elevtall 194) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM Nybygg Hovedfløy Renovering øvrig bygningsmasse Inventar/utstyr renovert bygningsmasse Riving eksisterende (gammelfløy) Areal pr. elev inkl. gymbygg , Areal pr. elev eks. gymbygg ,8 2874

50 Sum tiltak Ytteren barneskole Forutsetter riving av eksisterende hovedfløy (gammeldel) og erstatte den med nybygg noe mindre i størrelse. Oppgradering + div tilpasninger øvrig bygningsmasse inkl. tekniske anlegg Bygningsmessig beskrivelse: Ytteren barneskole er bygd i 3 byggetrinn, første byggetrinn (1970) representerer hovedbygningsmassen på skoleanlegget ogutgjør ca 1740 kvm. Denne bygningsmassen anses for å være uegnet for renovering pga. konstruksjonsmessig løsning - med krypkjeller under det meste av bygget, planløsningen er heller ikke optimal i forhold til dagens standard for undervisningsareal. Dagens areal er dårlig utnyttet med relativt stort korridorareal, bærekonstruksjonen i bygget er basert på korridorvegger som - bæring for takkonstruksjon. ventilasjonsanlegg, røranlegg og EL/Dataanlegg er utdatert og må påregnes utskiftes. Bygget har heller ikke tilfredsstillende løsning for universell utforming av inngangspartier. Ved bygging av nytt bygg som erstatning vil det sannsynligvis medføre til redusert areal ved skoleanlegget. Adm/gymsalfløy byggeår (1994) har også behov for oppgradering, spesielt ventilasjonsteknisk og varmeanlegg. det må også foretas en del bygningsmessig oppussing innv. Og utv. SFO - fløy byggeår (1997) bygget er snart 20 år gammelt og må påregnes noe oppusses både bygningsmessig - og ventilasjonsteknisk/varmeanlegg. uteområdet ved skoleabnlegget er rimelig slitt og utdatert og må oppgraderes med nytt lekeområde og asfalterte uteareal - må masseutskiftes og reasfalteres. Båsmo barneskole (elevtall 274) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM Nybygg Hovedfløy Riving eksisterende (gammelfløy + tannklinikk) Renovering øvrig bygningsmasse (SFO) Inventar/utstyr SFO bygg Renovering Gymsalbygg Areal pr. elev inkl. gymbygg , Areal pr. elev eks. gymbygg

51 Sum tiltak Båsmo barneskole Forutsetter riving av eksisterende hovedbygg som erstattes med nybbygg ca samme størrelse. Riving av eksisterende "Tannklinikk bygg" (ca 350kvm)for bedring av traffikale forhold v/skolen SFO bygg må opprustes noe bygningsmessig + oppgradering av tekniske anlegg. Bygningsmessig beskrivelse: Båsmo barneskole består av i bygningsmasse fordelt på 4 byggetrinn 1 byggetrinn byggeår (1969) består av et tradisjonelt trebygg etter datidens byggeskikk, fundamenter påringmur med krypkjeller. Bygningsmassen er i sin helhet utdatert og ikke egnet for renovering 2 byggetrinn byggeår (1979) består av et tradisjonelt trebygg fundamentert på kjeller med bomberom, bygningsmasse over dekke kjeller må påregnes revet og eventuelt nytt bygg etableres på eksisterende kjellermur hvis dette er hensiktsmessig. Det er noe usikkert om kjellerareal er egnet for bruk til undervisningsrom. 3 byggetrinn byggeår (1980) består av bygningsmasse i tre fundamentert på ringmur med krypkjeller. Bygningsmasse uegnet for renovering og videre bruk og må påregnes rives. 4 byggetrinn SFO byggeår (1997) består av bærekonstruksjon i stål fundamentert på ringmur og plate på markdekke mellom 1 og 2 etasje består av betongelementer med påstøp. bygningsmassen har en rimelig grei standard, men noe oppussing må påregnes bygningsmessig, ventilasjonsanlegg og - varmeanlegg må påregnes oppgraderes til dagens standard. For skoleanlegget på Båsmo barneskole må det påregnes bygging av ny "hovedbygningsmasse" for videre bruk, - bedre tilpasset dagens standard og krav. SFO- bygget kan bestå men må påregnes noe oppgradert. Sum alternative kostnader Skoleanlegget på Mo for elever fra Mo og Gruben Ungdomsskole (dimensjonerende elevtall 572) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM

52 1 Nybygg Undervisning Nybygg fellesarealer/lærerarb Div tilpasninger eksist. Bygg Eksisterende areal 6779 Areal pr. elev inkl. gymbygg , Areal pr. elev eks. gymbygg , Totalsum renovering + nybygg Besparelse ved å omygge gymsal til undervisningsrom vil utgjøre reduksjon av nybygg (ca 800 kvm) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM Reduksjon utbygging Ombygging gymsal Sum besparelse Forutsetter behov for utbygging (ca 2500 kvm) for nye undervisningsrom + lærerarbeidsplasser+ fellesareal/mingleområde Forutsetter ombygging av deler av eksisterende bygg for tilpasninger til nybygg Bygningsmessig beskrivelse: Skoleanlegget på Mo er bygd på 50- tallet og er senere totalrenovert Bygningsmassen fremstår som moderne både bygningsteknisk og tekniske anlegg, bygningsmassen er imidlertid ikke optimal ihht. Dagensbehov blant annet: størrelse på klasserom, lite effektiv med tanke på arealbruk, tidsriktig utomhusanlegg. Ved fortsatt bruk av skoleanlegget for elever fra Mo er det ikke tenkt behov for investeringer. AREAL: ved flytting av elever fra Gruben ungdomsskole til skoleanlegget på Mo vil skoletomten på Gruben muligens kunne omreguleres til annet formål- Og kan utgjøre en økonomisk gevinst for kommunen på ca: 8-12 mill. Ved å lokalisere elver fra Mo - U og Gruben - U på skoleanlegget på Mo er arealet esitmert til ca: ved å lokalisere elever fra Mo - U og gruben - U på skoleanlegget på Gruben er arealet estimert til ca: 9279 kvm 8342 kvm

53 Bersparelse av areal ved å bruke skoleanlegget på Gruben for samlokalisering utgjør ca 937 kvm Antatt besparelse FDVU kostnader pr. år Kr Fremdrift Skisseprosjekt Fra høst 2016 Forprosjekt Detaljprosjekt Utførelsesfase slutt medio 2019 Fordeling kostnader SUM Alternative kostnader 1 Ny ungdomsskole på Gruben for elevene fra Mo U. og Gruben U. ( dimensjonerende elevtall 572) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM Ny U skole for Gruben og Mo Renovering gymsal Riving eksisterende bygningsmasse Areal pr. elev inkl. gymbygg Areal pr. elev eks. gymbygg Totalsum ny ungdomsskole på Gruben for elever fra Mo U. og Gruben U: Forutsetter riving av eksisterende klasseromsfløy og spesialromsfløy og bygging av ny skole dimensjonert for 550 elever. Gymsalbygg forutsettes renovert. Ved å lokalisere felles skole for elever fra Mo ungdomsskole og Gruben ungdomsskole på skoleanlegget på Gruben, kan skoletomten på Mo representere en mulighet for medfinansiering av skoleanlegget på Gruben estimert til Kr mill.

54 2 Ny ungdomsskole på Gruben for elevene fra Gruben U. (dimensjonerende elevtall 231) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM Ny U skole for Gruben Renovering gymsal Riving eksisterende bygningsmasse Areal pr. elev inkl. gymbygg Areal pr. elev eks. gymbygg Totalsum ny ungdomsskole på Gruben for elever fra Gruben U: Forutsetter riving av all eksisterende bygningsmasse ( foruten gymbygg)og bygging av ny skole dimensjonert for 231 elever. Bygningsmessig beskrivelse: Gruben ungdomsskole består av 3 bygg: klasseromsfløy, spesialromsfløy og gymsal. Byggeår (1970) Skolefløyene er i hovedsak bygd med betongdekker og betong søyler/drager konstruksjon, spesialromsfløyen har i tillegg kjeller. Gymbygget er fundamentert på kjeller med bomberomsdel, for øvrig er byggematerialer en blanding av tre, betong og tegl Hele bygningsmassen bærer preg av manglende vedlikehold over mange år, og spesislromsfløy har en god del synlige setningsskader. Skolefløyene har et gulvnivå under bakkeplan, og har en særdeles dårlig løsning med tanke på universell utforming og logistikk. Underkant vinduer på plan 1 er i dag ca på bakkeplan skolegård. Det anbefales ikke å renovere skolefløyene på grunn av byggenes beskaffenhet og høydeplassering i terreng. Gymbygget anses for å være hensiktsmessig å oppgradere til videre bruk, bygget må oppgraderes med nye fasader, nytt taktekke. Innvendig må det oppgraders med nye tekniske anlegg og bygningsmessig oppussing og tilpasninger av bygget mht. universell utforming Uteområdet på skoleanlegget er lite tilfredsstillende ihht. Dagens standard for moderne skoleanlegg. Utbedring av skoleanleggene ved: Gruben barneskole, Selfors barneskole, Lyngheim barneskole, Storforshei Ungdomsskole Dalsgrenda barneskole, Skonseng barneskole og Utskarpen barne - og ungdomsskole GRUBEN BARNESKOLE (elevtall 500) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM Renovering bygningsmasse Nytt Gymsalbygg

55 Oppgradering utomhusanlegg Riving eksisterende gymsal Areal pr. elev inkl. gymbygg , Areal pr. elev eks. gymbygg , Forutsetter renovering av bygningsmasse både bygningsteknisk og tekniske anlegg Riving av eksisterende gym- bygg Bygging av nytt gymbygg Bygningsmessig beskrivelse: Gruben barneskole består av bygningsmasse fra flere byggetrinn. Første byggetrinn består av A - fløy byggeår 1954, B - fløy 1969, denne bygningsmassen er bygd i plasstøptbetong med noe isolering på innside yttervegger, denne bygningsmassen har behov for omfattende rehabilitering både utv. Og innv. Varmeanlegget i byggene er fra byggeår og må utskiftes i sin helhet, øvrige tekniske anlegg må også moderniseres. Fløy-C er bygd i 1964 og består av bærekonstruksjon i plasstøpt søyøe og dragerkonstruksjon med utfyllende bindingsverktaket på denne fløyen ble røstet opp i 1997, og nytt ventilasjonsrom/anlegg ble etablert. bygningsmassen er slitt og må påregnes renovert inv. Og utv. Inkl oppgradering av tekniske anlegg SFO - del og fløy D er tilbygget i og trenger i mindre grad noe oppgradering. Utomhusanlegg ble nyetablert i , anlegget må renoveres pga. manglende vedlikehold og området på skoleanlegget for øvrig - må tilpasses dagens standard. SELFORS BARNESKOLE (elevtall 199) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM 1 Renovering/ombygging gymsal/svømmehall Sum renovering eksisterende bygg Bygging av ny gymsal/heimkunnskapsanlegg Riving eksisterende bygg Areal pr. elev inkl. gymbygg/heimkunnskap (Nytt) Areal pr. elev inkl. gymbygg (Eksisterende bygg)

56 Areal pr. elev eks. gymbygg Alternativ 1 anses for å være uhensiktsmessig pga store utfordringer i forbindelse med riving og saneringav eksisterende anlegg knyttet til svømmehallen i bygget. arealet i bygget er sannsynligvis for stort til tiltenkt bruk i fremtiden. Bygningsmessig beskrivelse: Selfors barneskole er bygd i 1972 og senere er tak opprøstet i 1995, etter dette er hele bygningsmassen rehabilitert fra Nytt utomhusanlegg ble etablert i 2009 med lekeområde og masseutskifting og ny asfalt på i skolegård. Skolen har ikke anlegg for heimkunnskap, dette må sannsynligvis etableres når Selfors Ungdomsskole blir sanert. Skolen benytter i dag samme gymfasiliteter som dagens ungdomsskole, det må påregnes enten rehabilitering av eksisterende gymbyggeller bygging av nytt bygg for gymnastikkundervisning og arealer for heimkunnskap etableres. Lyngheim Barneskole (elevtall 550) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM 1 Renovering av skolebygg 550 9, Utvidelse av bygningsmasse for heimkunnskap Utomhus Areal pr. elev inkl. gymbygg , Areal pr. elev eks. gymbygg 550 9, Forutsetter en del tilpasninger og oppgraderinger av bygningsmessige og tekniske anlegg. Forutsetter også utvidelse for å ivareta heimkunnskaps funksjonen på skolen Bygningsmessig beskrivelse: Lyngheim skole byggeår består i hovedsak av bygningsmasse med bærekonstruksjon av betong med betongelementer - som yttervegger. Bygningsmassen er senere renovert og noe tilbygd på begynnelsen av tallet Skoleanlegget er sener utvidet med SFO -bygg i 1997, nytt takpå gymsal ble utført i samme tidsrom. Skolen har i dag uhensiktsmessige arealer for heimkunnskap ( i kjeller), det må påregnes noe utvidelse av bygningsmasse for å - få etablert tidsriktige arealer for dette.

57 Det er beregnet at bygningsmasse må noe renoveres/moderniseres for videre fremtidsrettet skolebruk. Som blant annet: oppgradering dusj/garderober gymsal, oppussing SFO - bygg + generell oppgradering inkl. tekniske anlegg. Utomhus anlegget ved skolen er mangelfult og tilfredsstiller ikke dagens standard for uteområde for barneskoler. det er beregnet nytt oppgradert uteområde i kalkyle for skoleanlegget. STORFORSHEI UNGDOMSSKOLE (elevtall 80) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM 1 Renovering av skolebygg 80 19, Utomhus Inventar/utstyr Sum renovering Ny ungdomsskolefløy 80 14, Riving eksisterende bygg Sum nybygg Alternativ 1 anbefales ikke pga utfordringer med bygningsmessig konstruksjonsprinsipp med krypkjeller Nybygg vil sannsynligvis medføre til reduksjon av areal som har innvirkning på lavere FDVU kostnader over år Bygningsmessig beskrivelse: Storforshei ungdomsskole byggeår består av bygningsmasse i tradisjonell trekonstruksjon fundamentert på ringmur med krypkjeller. Taket på bygningen er sener opprøstet i 1994, og vinduer er skiftet i senere tid. Lege/tannlegefløy er tilbygget ungdomsskolefløyen i 1992, dette er ikke bruk til fomål det var tiltenkt ved bygging, denne bygningsmassenanses som uhensiktsmessig og inngår i anbefalingen om riving. På grunn av konstruksjonsmessige prinsipper og arealbehov ihht. Dagens og fremtidens behov anbefales det å rive bygget og erstatte detmed nytt bygg som er mer "arealeffektivt" Uteområdet på skoleanlegget er ikke tilfredsstillendde og må påregnes etablert på nytt ihht. Dagens standard for skoleanlegg.

58 DALSGRENDA BARNESKOLE (elevtall 56) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM 1 Renovering bygningsmasse Nytt inventar Utomhusanlegg Areal pr. elev inkl. gymbygg (Eksisterende bygg) 56 35, Areal pr. elev eks. gymbygg 56 31, Bygningsmessig beskrivelse: Dalsgrenda barneskole består av bygningsmasse fra 4 byggetrinn, første byggetrinn 1960 består av et bygg i hovedsak bygd i tre fundamentert På ringmur med krypkjeller under en stor del av bygget (noe kjellerareal). 2 byggetrinn 1975 består av gymsal med tilhørende areal og mellombygg mot fløy fra 1960, denne bygningsmassen er bygd med - kjeller/bomberom i plasstøpt betong, plan over kjeller er i hovedsak bygd i tre med noe tegl som fasademateriale 3 byggetrinn 1992 består av et tilbygg til 1960 fløy i sør/øst. Bygget består av undervisningsrom, inngangsparti, og er i hovedsak bygd - i tre fundamentert på ringmur og plate på mark 4 byggetrinn 1997 består av ombygging av deler av kjellerplan på 1975 fløy med tilpasninger for SFO Bygningsmassen på skoleanlegget har ikke vært renovert eller oppgradert noe av betydning siden byggeår for de aktuelle delene av bygget. Det må påregnes til dels omfattende renovering/ombygging av bygningsmassen for å tilfredsstille dagens standard/krav for skolebygg. Tiltak som kan nevnes er: nye VVS - og EL tekniske anlegg og generell bygningsmessig oppgradering, tilpasning universell utforming osv. SKONSENG BARNESKOLE (elevtall 107) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM 1 Bygningsmasse sist oppgradert , Gjenstående arbeider bygningsmessig Utomhusanlegg Sum renovering

59 Areal pr. elev inkl. gymbygg , Areal pr. elev eks. gymbygg , Bygningsmessig beskrivelse: Skonseng barneskole er bygd i 2 byggetrinn, første byggetrinn 1975 består av undervisningsdel, administrasjon og gymsal fløy inkl. - bomberom i kjeller under deler av gymsalbygg Bygningsmassen er i hovedsak bygd i tre med ringmur og plate på mark, med kjeller og bomberom under gymsal. Nytt tak og luftbehandlingsanlegg ble utført i 1990 SFO fasiliteter ble tilbygd skoleanlegget i Deler av skoleanlegget ble renovert/oppgradert i 2011, og anses for å være oppdatert mht. tekniske anlegg Det gjenstår enda bygningsmessige tiltak for å kunne si at anlegget er utrustet for fremtidig skoledrift, kostnader er estimert i kalkyle. det er imidlertid ikke oppgradert utomhusanlegg ved skolen, dette er medtatt i kalkyle for skoleanlegget. overvannsanlegget på tomta har ikke tilfredsstillende funksjon, delvis nytt anlegg må etableres UTSKARPEN SKOLE ( elevtall 88) Tiltak Antall elever KVM/ELEV SUM KVM KVM/PRIS SUM 1 Bygningsmasse renovert , Utomhus Sum renovering Areal pr. elev inkl. gymbygg/svømmehall 88 36, Areal pr. elev eks. gymbygg/svømmehall 88 29, Bygningsmessig beskrivelse: Utskarpen skole består av bygningsmasse fra flere byggeår, første byggetrinn 1964 utgjør adm. del og undervisningsromd delvis bygd i 2 etasjer hovedbyggematerialet er betong, fundamentert på ringmur og plate på mark, oppforet takverk i tre.

60 Andre byggetrinn 1976 inneholder bygg for gym/svømmrhall + fløy for U -skoledel, bygningen er utført i betong med en del - utfyllende bindingsverk i tre, oppforet tretak med papp. tredje byggetrinn SFO byggeår 1997 er i prinnsippet et "murbygg" fundamentert på ringmur med plate på mark. Skoleanlegget ble oppgradert og stod ferdig renovert i 2012 Foruten oppgradering av uteområdet på skoleanlegget er det ikke registrert behov for investeringer av bygningsmessig art i nær fremtid.

61 Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3 1

62 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD OG SIDETALL TEMPORÆR BYPLANLEGGING EN TEORETISK TILNÆRMING Innholdsfortegnelse 2 Temporær byplanlegging 2 Et bærekraftig samfunn 3 Analyse, zoom ut 4 Kan temporær planlegging brukes i Mo i Rana? Dagens samfunn utvikler seg med raske steg både på en positiv og negativ måte. Hverdagen vår blir påvirket av denne utviklingen og vi mennesker må engasjere oss i de ulike transformasjonsprosessene som oppstår (Arkitektnytt 09/2014). For å få oppmerksomheten til menneskene i Mo i Rana kan temporære tiltak være en god idé å igangsette. På den måten vil det skje noe og forhåpentligvis skape et engasjement blandt innbyggerne. Analyse, zoom inn 5 Konklusjon 5 Steg 1, Sommerblomster og containercafe 6 Steg 2 Enkelt regnbed 6 Steg 3, Endring i trafikknettet 7 Steg 4, Temporær helseløype 7 Steg 5, Utvikling av regnbedet 8 Steg 6, Nytt stisystem og gressvoller 8 Temporært regnbed 9 Permanent regnbed 9 Temporær helseløype 10 Permanent helseløype 10 Prosessen 11 Illustrasjonsplan 12 Tekniske tegninger 13 Illustrasjoner 14 Kilder km OSLO MO I RANA Det er ikke bare menneskene som må tilpasse seg denne utviklingen. Landskapet er også en del av denne tilpasningsprosessen. En populær og engasjerende metode og gjøre et lanskap mer tilpasset eller dynamsik, er temporære elementer, eller temporær planlegging. Noe som er temporært kan også defineres som noe midlertidig, og som bare skal virke i en viss tid. Det er på en måte et prøveprosjekt, som skaffer respons fra brukerne av stedet. Etter hvert som et temporært element får tid til å etablere seg, og oppmerksomhet fra de som ser det, bygger det seg opp et engasjement rundt dette temporære elementet. Både negative og positive argumenter vil dukke opp underveis i det temporære prosjektet. Etter noe temporært vil det alltid komme noen endringer. Det temporære står der bare for en viss tid. Det finnes flere metoder for hvordan man bruker det temporære og hva som kommer etter. To eksempler: Et temporært element fungerer så bra, at det blir permanent. Det temporære elementet ikke har sammenheng med det som kommer etter. På den måten fyller det området med aktivitet, mellom to permanente tiltak (Larsen, 2007 og Hausenberg 2008). Jane Jacobs påpeker at når et sted blir kjedelig, vil til og med de rike forlate stedet (Jacobs, 1961). Her har Talvikparken noe å lære. Det skjer ikke noe spesielt der. Det er bare en flott park uten innhold. Folk må få øynene opp for denne sentrale, grønne og frodige parken. Referanseprosjekter: Stortorget, Hamar DreamHamar er et prosjekt som blant annet bruker temporære installasjoner i sitt arbeid om å utforme Stortorget. På denne måten vil de temporære installasjonene sammen med arrangenmentene, trekke mennesker fordi det skjer noe utenom det vanlige (DreamHamar). Tollbugata, Drammen Drammen har vært gjennom en enorm bytransformasjon den siste tiden. I dette arbeidet har også temporære inngrep blitt brukt. Bildet viser et bilkryss i Tollbugata dekorert med maling, sand og strandstoler. Hensikten med dette var å rokke ved forestillingen om hva Tollbugata er og kan være (Bergens Tidene). 2 Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3

63 ET BÆREKRAFTIG SAMFUNN EN TEORETISK TILNÆRMING Er Mo i Rana et bærekraftig samfunn? Mo i Rana er en ung by som fikk en betydelig vekst av innbyggere på 1960-tallet på grunn av den store industridriften. Per dags dato er det ikke en så sterk vekst av innbyggere. Grunnene til det kan være mange, men én grunn kan være at Mo i Rana ideelt sett ikke har et så bærekraftig samfunn som man skulle ønske seg. Et bærekraftig samfunn er et samfunn der mennesker føler seg trygge og kjenner sine naboer. Det betyr også gode hjem, offentlige fasiliteter, butikker, jobber og skoler (Landscape institute). lokale kunnskap og gjøre slik at beslutningene faktisk blir relevante for deres nabolag. Dette gjør at de føler tilhørighet til steder, og kanskje ønsker å bruke det mer. Det er også stor sansynlighet for at slike innkulderende beslutninger gjør at man får et eierskap og ønsker å ta bedre vare på det (Local Green Infrastructure, 2011). Når et samfunn, eller et nabolaget går sammen for å gjøre noe, er det ofte noe som bidrar til å gjøre nabolaget bedre. Det typisk norske fenomenet, dugnad, er et praktekempel på en organisert aktivitet som er med på å gjøre et nabolag mer bærekraftig. Eastern Curve Dalston, London Et fleksibelt og populært offentlig sted hvor arrangementer fra hagearbeid til dansing finner sted. Stedet har gitt mulighet for lokale frivillige mennesker å engasjere seg i etablerigen av stedet (Dalstongarden). Grunnen til at Mo i Rana ikke er et så bærekrafitg samfunn kan være trenden med å dra på hytta, i fjellet eller ved sjøen i helgene. På den måten er det liten tid i hverdagen til å bli kjent med nabolaget og de som bor rundt deg. Begrepet kan også beskrives med tre vikitge faktorer: økonomi, helse og sosial kvalitet. En balansert økonomi i Rana kommune er greit å holde så lenge industrien fortsetter og er stabil. Det er også viktig å utvikle flere arbeidsplasser hvis samfunnet skal ha en god mulighet til å vokse. Ut i fra heftet Analyser av Mo i Rana (2014), viser det seg at helsetilstanden til de som bor i Mo i Rana er lavere enn i resten av landet. Dette gir et forbedringspotensiale, som kan være med på å skape et mer bærekraftig samfunn. Den sosiale kvaliteten i Mo i Rana finnes det ingen direkte registreringer av, men det er alltid forbedringspotensiale ved en slik kvalitet. Alle må kunne føle seg inkludert, ha tilgang til de samme offentlige fasilitetene, bli likt behandlet og bli hørt. En måte å inkludere mennesker på er å la dem bli hørt og be dem inn i lokale beslutninger om deres nærmiljø. Det er både nyttig og økonomisk å bruke lokale ressurser. De kan bidra med sin Å bruke det grønne landskapet for å få folk til å møtes, er en god løsning fordi den også er positiv for naturen og biomangfoldet. En grønn infrastruktur kan være nyttig for flere samfunnsbehov. Grønne områder brukt av lokale mennesker kan være bra for offentlig helse, sosialt samhold, koble mennesker til naturen og steds-etablering for et bærekraftig samfunn. Andre samfunnsengasjerende tiltak kan være offentlig vedlikehold, legge tilrette for læring, trening og frivillig engasjement (Green infrastructure, 2009). Et bærekraftig samfunn handler om å skape et varig og stabilt samhold. Dette kan gjøres ved hjelp av landskapet og den grønne infrastrukturen. Dette prosjektet skal være med på å gjøre Mo i Rana til et bærekraftig samfunn, der flere mennesker ønsker å bosette seg, og de som allerede bor der, trives. Til høyre presenteres tre referanseprosjekter om alle har hatt fokus på det lokale samfunnet når de har etablert stedene. Greenwich Millennium Village, London Området er unikt i og med at det er sted for etablering av et samfunn, og beskrives som en av de mest nyskapende boligområdene i Europa (GMV, 2014). Centenary Gardens, Manchester Et tidligere forlatt område transformert til et rekreasjonsområde for samfunnet og den lokale skolen med bruk av lokale materialer (Landscape Institute). Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3 3

64 ANALYSE, ZOOM UT DEN STORE SAMMENHENGEN Sammendrag av de overordnede analysene I en avstand på 400 meter fra midten av Talvikparken, er det fem institusjoner som til sammen huser flere hundre mennesker hver dag. Disse institusjonene er potensiele brukere av Talvikparken. Innenfor disse 400 meterne ligger også sentrum av Mo i Rana. Dette viser at Talvikparken har en svært sentral lokalisering. På dette overordnede kartet ser man også hvor få store, offentlig tilgjengelige grønne områder som ligger i nærhet til sentrum. Talvikparken er et stort, sentrumsnært grønt område som er viktig å ta vare på. Mo ungdomsskole Talvikparken prosjektomtåde Barnas Hus barnehage Tegnforklaring Mo ungdomsskole Barnas Hus Moheia vgs. 400m Universitetet i Norland Campus Helgeland Talvikparken Bosenter Polarsirkelen videregående skole avd Moheia Talvikparken bosenter Sentrumsområde Univeristetet i Nordland Sentrumsområde 4 Situasjon Offentlig tilgjengelig grønne områder Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3 N Målestokk 1:2000 A3

65 ANALYSE, ZOOM INN TALVIKPARKEN Sammendrag av de detaljerte analysene Det finnes flere barrierer ved Talvikparken, som gjør at parken blir vanskeligere og ikke så attraktiv å bruke aktivt i hverdagen. Disse barrierene bør fjernes, eller endres på slik at det blir enklere for hvem som helst å bruke parken. Det finnes fem direkte innganger til parken i dag. Disse er det viktig å merke seg under videre arbeid. Adkomsten til parken er viktig og spiller en stor rolle når det gjelder tilgjengeligheten til parken. Mange av disse inngangene er også koblet til bilveier, som leder opp mot nabolagene og sentrum. En sti uten fortsettelse Glemt område, plen og noe vegetasjon Stor åpen plen P-plass for bosenteret Parkens sentrale del Bilvei midt i parken Slette Kryss stort og uoversiktlig Parken har i dag noen kvaliteter som er viktig å ta vare på. Parken er på en måte delt inn i ulike rom, noen store og åpne, mens andre er mindre og lukkede. Halvoffentlig og privat område Vegetasjonsområde Det er per dags dato ikke mulig å gå igjennom parken på en skikkelig sti. Den raskeste veien, og den veien som blir mest brukt, går på utsiden av parken. P-plass sammen med fotgjengere N Tegnforklaring Tilgjengelighet Kryss stort og uoversiktlig Tydelige inngangsområder Veier som leder til/fra parken Tilgjengelig gangveg Ikke eksisterende gangveg Barrierer KONKLUSJON UT FRA ANALYSENE Hva må til? Disse analysene sammen med heftet Analyser av Mo i Rana (2014), viser at det finnes flere aspekter som kan forbedre byen. I og med at oppgaveområdet er et verdifult, sentrumsnært og grønt område, er det nesten en selvfølge at dette må tas vare på, med tanke på at fortetting og utbygging kan true den. I dag ser det ikke ut til at de som bor i Mo i Rana setter pris på Talvikparken. Med et bærekraftig perspektiv er det viktig å gjøre mennesker oppmerksomme på de verdiene de har tilgjengelig. virkemidler og enkel organisering. I kommuneplanen står det at Talvikparken skal være et sted for uorganisert aktivitet, men her tror jeg innbyggeren i Mo i Rana trenger en liten dytt i riktig retning, for å faktisk forstå potensiale til Talvikparken. Denne prosjektbeskrivelsen inneholder blant annet 6 hovedsteg med landskapsendringer, og en mer detaljert prosess for å beskrive hvordan Talvikparken skal utvikles over ca 3 år. Dette er en prosess for å tilpasse parken til de som bruker og ønsker å bruke den. Dette prosjektet vil gjøre Talvikparken til en populær, attraktiv og sosial plass ved hjelp av temporære Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3 5

66 1 #2 Prosessens steg nummer 1 Parken fungerer slik den er i dag, men folk har ingen grunn til å bruke den. For å skape blæst om parken skal alle sommerblomstene som til vanlig plantes rundt i Mo i Rana sentrum, plantes i Talvikparken denne sommeren Diskusjonen som oppstår er verdifull for videre utviklng av Talvikparken, både positive og negative innspill. En eller to containere, lånt av industrien nede ved sjøen, settes i parken og omgjøres til en cafe drevet av en lokal resturant/baker. På denne måten er det to veldig gode grunner til å besøke Talvikparken, både for innbyggerne og for turister. Sparer tid og penger på å skjøtte blomster som står på ett og samme sted. Prosessens steg nummer 2 For å forberede folk på hva slags park dette skal bli, graves det ut et enkelt regnbed. Er det noen renner som er nødvendig å grave opp, gjøres også det. Dette er en flott anledning til å engasjere skoleklasser til å lære om vannets gang. Dette er også en anledning til at barnehagebarna fra Barnas Hus kommer ned til parken og bruker regnbedet og parken som rekreasjonsområde. Detaljerte prinsippskisser av regnbedet på side 9. SOMMERBLOMSTER CONTAINERCAFE ENKELT REGNBED SOMMERBLOMSTER & CONTAINERCAFE SKAPE OPPMERKSOMHET RUNDT TALVIKPARKEN N ENKELT REGNBED EN SMAKEBIT PÅ HVA SOM KOMMER N 6 Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3

67 3 #4 Prosessens steg nummer 3 Dagens trafikksituasjon rundt Talvikparken fungerer, men er ikke optimalt utformet med tanke på forgjengere. For å gjøre krysningen av vegen i nord, fra boligfeltet til Talvikparken, etableres fotgjengeroverganger i tilknytning til alle veier som leder inn til parken. For å få bilene til å være mer oppmerksomme på overgangene, vil alle overgangene være på fartsreduseringshumper. Bilvegen øst for parken er unødvendig og kan med fordel fjernes. Dette forslaget styrkes også ved at den videregående skolen skal flyttes. Fjerning av denne bilvegen fører til at krysset i nord øst blir tryggere, og det vil bli mindre støy i parken. Prosessens steg nummer 4 Det anlegges først en temporær helseløype for å se om det fungerer. Helseløypen inkluderer flere treningsstasjoner med noen enkle apparater som man kan trene styrke på. Grus, fiberduk og trematerialer til treningsapparatene må skaffes. Enten lånes før det skal brukes et annet sted, eller kjøpe det. Anleggsprosessen skjer i regi av Rana kommune, men med god hjelp av frivillige og lag og foreninger som ønsker å være med. Hvis den fungerer, anlegges det etter litt tid en permanent helseløype i Talvikparken. Enkelt og billig tiltak for å aktivisere Mo i Ranas innbyggere. Detaljerte prinsippskisse av helseløypa på side 10. FOTGJENGEROVERGANG MED FARTSHUMP HELSELØYPE MED TRENINGSSTASJONER N N ENDRING I TRAFIKKNETTET SIKKER TILGANG TIL PARKEN TEMPORÆR HELSELØYPE INNBYR TIL FYSISK AKTIVITET Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3 7

68 5Prosessens steg nummer 5 Prosessens Talvikparken er et stort grønt område i nærheten av sentrum og de bebygde områdene. Det viktig å bevisstgjøre folk på at det er viktig å ta vare på den grønne strukturen i de sentrumsnære områdene. Et regnbed med to deler vil gi pakren et viktig og naturlig element som gjør opplevelsen av parken mer spennende og natrulik enn det den har vært. På denne måten vil brukerne av Talvikparken få variert natur og se naturen i aksjon, 400 meter fra sentrum av Mo i Rana. Detaljerte prinsippskisse av regnbedet på side 9. #6 steg nummer 6 Det anlegges et nytt stisystem og en terrengform i Talvikparken. Det nye stisystemet vil gjøre parken lettere tilgjengelig for alle. Den skal være universelt utformet. Det nye stisystemet skal også legge tilrette for at det blir mulig å gå igjennom hele parken, noe det ikke har vært før. Det skal fortsatt være mulig å ta de raskeste vegene, men samtidig skal man ha muligheten til å ta en annen vei som kanskje virker mer spennende påvirket av det som skjer i rommene ved siden av. Terrenget skal endres slik at det blir to voller nord i parken. Disse vollene har gode solforhold, god utsikt til resten av parken og skjermer for støy fra Lars Mayers gate. REGNBED REGNBED STISYSTEM OG GRESSVOLLER UTVIKLING AV REGNBEDET SYNLIGGJØRE DEN BLÅ-GRØNNE STRUKTUREN N NYTT STISYSTEM OG GRESSVOLLER ENKLERE Å BEVEGE SEG I PARKEN, UTSIKT N 8 Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3

69 TEMPORÆR HELSELØYPE Midlertidig og enkelt Under er det vist hva slags elementer som trengs for å lage en enkel helseløype gjennom hele parken. Materialene lånes eller kjøpes. Trestokkene må moteres til enkle apparater som kan brukes til ulik trening. VANNRØR FIBERDUK GRUS (6-10 MM) PERMANENT HELSELØYPE PRINSIPPSKISSE AV HELSELØYPA 2 En aktiviserende løype Hvis den temporære helseløype blir en suksess blir materialene brukt om igjen, og løypa anlegges. Det er fem stoppesteder langs løypen. På disse stedene står tømmerstokkene som er montert til enkle apparater. Det er viktig at det settes mer enn ett apparat på hver stasjon, slik at det er mulig å trene sammen med flere. Det største stoppestedet ligger i hagen til Talvikparken Bosenter. Stasjonen skal anlegges i sammenheng med en sansehage, slik at det blir liv i bakgården til de som bor på senteret. På den måten kobles bosenteret sammen med resten av parken. INFORMASJONSSKILT TRESTOKKER BALANSE 3 4 N 4 STYRKE, ARMER 1 BALANSE Illustrasjon som viser hvordan helseløypa kan se ut. 2 STYRKE, BEN 3 STYRKE, ARMER Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3 9

70 TEMPORÆRT REGNBED OVERVANN Et enkelt regnbed Dette er et temporært regnbed. Det skal anlegges på en enkel måte. Skoleklasser blir bedt med i prosessen på å grave ut et hull sentralt i parken. På denne måten vil det skje noe i Talvikparken som vil skape oppmerksomhet, samtidig som elevene kan ha undervisning tilknyttet vannets kretsløp, dyr i fuktige miljøer og likende. De kan observere hvordan vannet samles i hullet og infiltreres ned i jorden. INFILTRASJON REGNBED PERMANENT REGNBED HÅNDPUMPE Et større system Dette blir et permanent regnbed med vannrenner og vannrør under stiene. Regnbedet er todelt, ett sentralt i parken der det temporære lå. Under skal det ligge en vanntank som tar i mot vann hvis det blir for mye i regnbedet. På tørrere dager vil det da være gøy å kunne pumpe opp igjen dette vannet for å fylle regnbedet. Lenger ned i parken skal det være et mindre regnbed. Regnbedene tar i mot overvann og regnvann. REGNBED INFILTRASJON VANNRENNE REGNBED INFILTRASJON VANNRENNE VANNTANK 10 Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3

71 Prosessens gang Dette er en mer detaljert prosessbeskrivelse som inkluderer de 6 stegene som allerede er presentert. Tidsperspektivet er retningsgivende. Stegene bør utføres i kronologisk rekkefølge, men det er muligheter for å trekke ut og utføre enkelte steg for seg selv, uavhengig av de andre. Noen av stegene er avhengig av om de temporære prosjektene er vellykket for å kunne gjennomføres. MARTHA ANDREA LUND, LANDSKAPSARKITEKT Stegene med dette ikonet skal utføres av, eller i samarbeid med Martha Andrea Lund. NØDVENDIGE PROSESSTEG Stegene med dette ikonet må utføres for at prosessen i det hele tatt skal bli noe av. DISKUSJON Stegene med dette ikonet anbefaler at det avholdes en diskusjonsrunde, der de temporære instalasjonene er tema. TEMPORÆRT PROSJEKT Stegene med dette ikonet beskriver et type prosjekt som er av den temporære typen, og vil etter en tid bli fjernet. SAMLING Stegene med dette ikonet beskriver happenings som samler grupper av mennesker, og er ment å være sosialt. ANLEGGSPROSESS Stegene med dette ikonet omhandler en anleggsprosess som er relativt omfattende og begrenser tilgangen til parken. START PRESENTASJON Landskapsarkitekt Martha Andrea Lund presenterer forslaget om å aktivisere Talvikparken på en ny måte, som aldri har blitt prøvd før. Når: 9. desember 2014 Hvem: Martha Andrea Lund MO I RANA VIL REALISERE PROSJEKTET Etter presentasjonen på NMBU ønsker Rana kommune å gå for akkurat dette prosjektet. Dette vedtas senere i kommunestyret. Når: Februar 2015 Hvem: Rana kommune MARKEDSFØRING Prosjekt Talvikparken markedsføres til innbyggerne i Mo i Rana, slik at de vet at noe er på gang. Denne markedsføringen skjer via flyers, plakater, Rana Blad og lokal radio. Når: Våren 2015 Hvem: Rana kommune i samarbeid med Martha Andrea Lund. ALLE SOMMERBLOMSTENE TIL TALVIKPARKEN Alle sommerblomstene som pleier å bli plantet rundt i sentrum, skal denne sommeren bli plantet i Talvikparken. De skal plantes fra lekeplassen og nedover parken, mot vest i en formasjon som minner om rennende vann. Når: Sommeren 2015 Hvem: Park og idrett Rana kommune Hvorfor: Skape oppmerksomhet rundt Talvikparken. CONTAINER Ved lekeplassen og like ved blomstene skal det plasseres en container som fungerer som samlingslokale for alle som har lyst til å delta i dette prosjektet. Det skal etableres en cafe inne i containeren, slik at man bare kan stikke innom for en matbit om man ønsker det. Når: Sommeren 2015 Hvem: Lokal baker/resturant Hvorfor: Nyttig med et samlingssted der man kan få informasjon eller diskutere. LEKEPLASSEN OPPGRADERES Det bli hodt et møte med barn som liker å leke på den eksisterende lekeplassen. De får være med å bestemme hvilke nye lekeapparater som skal kjøpes inn til lekeplassen i Talvikparken. Når: Høst 2015 Hvem: Rana kommune Hvorfor: Den eksisterende lekeplassen er sliten, og trenger derfor et løft. Det er viktig å gi noe tilbake til innbyggerne ganske raskt, slik at de ser at ting kan skje i Talvikparken. DISKUSJON I CONTAINEREN Containeren blir stående utover høsten. Cafeen blir holdt i gang så lenge det er mennesker som ønsker å bruke den. Containeren skal bli brukt som et møtepunkt der diskusjoner, infomøter og andre arrangementer kan holdes. Etter sommerens blomsterstunt blir det nok mye diskusjon og argumetasjon, både negativt og positivt. I containeren kan det også henge planer og illustrasjoner som viser Prosjekt Talvikparken. Når: Høst 2015 Hvem: Park og idrett Rana kommune Hvorfor: Det er et behov for et samlingslokale der innbyggerne føler de lett kan komme i kontakt med kommunen. RYDDE SOMMERBLOMSTENE Sommerblomstene blir stående så lenge de er pene. Deretter ryddes de bort. Når: Høst 2015 Hvem: Park og idrett Rana kommune UTEKLASSEROM Denne høsten blir Talvikparken arena for uteklasserom. Både elever fra Mo ungdomsskole og Moheia videregående skole kan ha timer ute i parken. Barnehagebarna fra Barnas Hus blir også tatt med ned til Talvikparken for å leke der. Når: Høst 2015 Hvem: Elever og barnehagebarn Hvorfor: Når skoleelever og barn blir tatt med ned til parken og vist hva den har å by på, blir de mer observante på at den er der og får kanske lyst til å bruke den på fritiden. Dette kan også påvirke foreldrenes syn på Talvikparken. VINTERSAMLINGER Denne vinteren etableres det en bålplass i Talvikparken, med benker og noen leskjul. Det er fritt fram for hvem som helst å bruke bålplassen, både privatpersoner, lag og foreninger. Det kan også arrangeres guidede natteturer for turister eller innbyggere, der man kan bli informert om himmelens spektakulære fenomener. Når: Vinter 2015 Hvem: Rana kommune, frivillige guider. Hvorfor: Rette oppmerksomheten mot Talvikparken og vise dens kvaliteter, selv når det er vinter. ETABLERING AV ØVRE REGNBED Våren brukes til å forberede graving av det øvre regnbedet. Skoleklasser involveres. De kan både være med på å grave ut regnbedet, og lære av det i ettertid. Når: Vår 2016 Hvem: Rana kommune, skoleklasser fra Moheia videregående skole og Mo ungdomsskole. Hvorfor: Tilføre parken noe nytt, Mo i Ranas aller første regnbed. Elevene skal lære av prosessen, blant annet vannets kretsløp og dyrelivet rundt dette. VINTERSAMLINGER Denne vinteren skal det gjøres mye av det samme som ble gjort forrige vinter. De aktivitetene som fungerte bra blir gjentatt, og de aktivitetene som ikke ble noen suksess utbedres eller kuttes helt ut. Helseløypa brøytes og opplyses slik at det er mulig å bruke den, selv om det er snø. Hvis containeren enda står i Talvikparken, skal denne brukes til å arrangere diskusjoner om helseløypa fungerte slik som ønsket. Når: Vinter 2016 Hvem: Rana kommune, lag og foreninger, frivillige, skoleklasser. Hvorfor: Fortsatt holde fokus mot Talvikparken. Finne ut om helseløypa er noe det ønskes å satse på. TEMPORÆR HELSELØYPE Prosessen for å anlegge den temporære helseløypen starter. Det må bestemmes hvor man låner/kjøper grus og fiberduk fra. Trestokker til apparatene må skaffes, det samme med materiale for å motere de sammen. Selve løypen blir anlagt av Park og idrett, med hjelp fra lokale lag og foreninger, gjerne sportslige. Treningsapparatene må bygges. Det er en grei jobb som ikke nødvendigvis må gjøres av kommunen. Det må også lages enkle skilt som forklarer øvelsene på hver treningsstasjon. Når: Sommer - høst 2016 Hvem: Park og idrett Rana kommune, sportslige lag og foreninger. Hvorfor: En helseløype er et tiltak for å bedre og sette fokus på helsen. Den er i første omgang temporær, for å se om den fungerer slik man ønsker, og om den blir populær. Treningsstasjonene langs løypen skal være enkle å bruke, sammen med flere slik at det blir en morsom opplevelse. FARTSHUMPER Tiden er kommet for å anlegge fartshumper med fotgjengerovergang i Lars Mayers gate. Når: Vår/sommer 2016 Hvem: Rana kommune Hvorfor: Gjøre tilgangen til Talvikparken tryggere. REGNBED, STISYSTEM OG PERMANENT HELSELØYPE Denne våren blir det mye anleggsarbeid i parken. Regnbedet skal oppgraderes og lages helt ferdig. Samtidig skal parkens stisystem anlegges og ferdigstilles med grus som dekke og vannrenner som leder mot regnbedene. Terrengformen skal etableres og helsestien skal lages permanent. Når: 2017 og 2018 Hvem: Rana kommune Hvorfor: Parken skal fornyes med grunnlag i de tidligere temporære prosessene. Dermed blir parken indirekte laget av de som bruker den. SKOLEGATA FJERNES Moheia videregående skole skal flyttes, og Skolegata mellom Talvikparken og skolen er ikke lenger nødvendig. Denne fjernes. Når: Moheia vgs flyttes Hvem: Rana kommune Hvorfor: En ganske stor vei i nærhet til Talvikparken som ikke er nødvendig bør fjernes fordi den skaper unødvendig mye støy, forurensning og farlige situasjoner mellom myke og harde trafikanter, særlig i krysset der Skolegata møter Lars Meyers gate. PROSESSEN FORTSETTER Prosjekt Talvikparken er ikke ferdig selv om parken har fått seg et løft. Det er vikitg at prosessen fortsetter slik at parken tilpasser seg de som bruker den, og forblir en populær park. PROSESSEN FOR TALVIKPARKENS UVIKLING Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3 11

72 ILLUSTRASJONSPLAN PROSESSEN ER GJENNOMFØRT TEGNFORKLARING Trær Mennesker Helseløype, grus Fortau, asfalt Stisystem, grus N Målestokk 1:1000 A3 Trafikkert veg, asfalt Plen Regnbed Illustrasjonsplan Denne planen illustrerer parken slik den vil se ut etter den foreslåtte prosessen (side 11). Den inneholder regnbed, nytt stisystem, helseløype, fotgjengeroverganger, terrengform og Skolegata er fjernet. På denne illustrasjonsplanen er bare vegetasjon som er innenfor parkområdet, markert. Alleen ned mot det nederste regnbedet er eksisterende. 12 Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3

73 TEKNISKE TEGNINGER SNITT OG PLAN 2.5m A A 1.5m 2m 15.5m 13.5m 0.5m 3m Terrengform, gresskledd Helseløype, grusdekke Åpen grøft, 0.3m dyp Gangsti, grusdekke Vannrenne, 0.1m dyp Åpent område, gresskledd Teknisk snitt Snittet til høyre viser hvordan terrengformen vil skjerme for støy fra vegen og inn til parken. Det er også en grøft mellom forthauet og terrengformen som samler vann og føres ned til regnbedene. Langs stien er det en 10 cm dyp vannrenne i u-form. Overvann og regnvann føres ned i denne rennen og ledes ned til regnbedene. Teknisk plan Planen under viser hvordan terrenget er endret, og hvordan det er formet slik at vannet skal ledes ned i regnbedene. Ut fra det nederste regnbedet føres vannet ned i en vannledning, i og med at det ikke er overvannshåndtering fra parken og ned til sjøen. Alle stiene ovenfor parkeringsplassen til bosenteret, er universelt utformet (utenom terrengformene). TEGNFORKLARING Vannets fallretning på overflaten Vannets fallretning i rennene Regnbed Regnbed A A Vannrør Vannrenne, 0.5m bred Eksisterende vannrør Dypavfalsbeholder Prosjektavgrensning 20m N Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3 13

74 ILLUSTRASJONER PERSPEKTIV OG SNITT A 2 A 1 N Henvisningskart 1 2 Illustrasjonsperspektiv, inngang til parken med marked i bakgrunnen. Illustrasjonsperspektiv, fra toppen av terrengformen. A A Illustrerende snitt gjennom hele parken fra vest til øst. 14 Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3

75 Illustrasjon som viser Talvikparken en vinterkveld med bål og et enkelt skjul i bakgrunnen. 15 Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3

76 KILDER TIL INFORMASJON Analyser av Mo i Rana (2014). Samling av analyser gjort av studentene i faget LAA340 ved NMBU. Arkitektnytt 09/2014, Norske arkitekters landsforbund, side 27 Bergens Tidene, (Lest: ) Både tekst og bilde Dalstongarden, (Lest: ) DreamHamar, (Lest: ) Både tekst og bilde GMV (2014), Greenwich Millenium Village. (Lest: ) Green infrastructure (2009), Green infrastructure: connected and multifunctional landscapes. Landscape Institute. London Hausenberg (2008): Midlertidige aktiviteter som værktøj I byudvikling. Århus. Jacobs, J (1961): Life and death of great American cities. Random House. New York. Landscape Institute, whatis/change/sustainable.html (Lest: ) Landscape Institute, casestudy.php?id=18 (Lest: ) (Centenary Gardens) Larsen L, J (2007): Politisk Urbanitet prosjekter, planer, protester og Supertanker på Krøyers Plads. Institut for miljø, samfund og rumlig forandring. RUC. Local Green Infrastructure (2011), Local Green Infrastructure - Helping communities make the most of their landscape. Landskape Institute. London Prosjekt Talvikparken ETAB Mo i Rana 16 Martha Andrea Lund - LAA340 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK - Høst Hefte A3

77 Nordlandsparken - En urban bypark Roy Anders Hesjedal LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk, 2014

78 Innholdsfortegnelse 2 Innledning -Oppgveområde, problemstilling, mål, argumentasjon, kommunale mål Analyser - Bebyggelse - Grått vs. grønt Oppsummering analyser Teori - Grønnstruktur - helse og trivsel - Grønnstruktur - habitat og artsmangfold - Lokal overvannshåndtering Konsept - Intensjonsbeskrivelse Illustrasjonsplan Vannhåndteringskart Illustrasjonsplan detaljeringsområde I - Parken Illustrasjon og snitt detaljeringsområde I - Parken Illustrasjonsplan detaljeringsområde II - Skateanlegg Illustrasjon og snitt detaljeringsområde II - Skateanlegg Illustrasjon og snitt - Lekeplassen Planteliste Kilder Planter brukt i anlegget 1

79 Innledning Dette er en prosjektoppgave i emnet LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk. Emnet er delt inn i tre faser, hvor dette er fase tre - induviduell prosjektoppgave basert på forslag fra oppgavekommunen og feltarbeid som ble gjort i fase 2 ved kursoppstart. Mo i Rana Oppgaveområdet er Mo i Rana, en by i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Det er den fjerde største byen i Nord-Norge, med drøye innbyggere(dalfest, T. og Nicolaisen, S.). Den tidligere Jernverksbyen gjennomgikk en betydelig omstiling da Norsk Jernverk ble nedlagt i 1988, men fortsatt er industrien sentral med Mo Industripark i førersetet. Industrien påvirker byens utvikling, og er noe de fleste Oppgaveavgrensing Prosjektområdet ligger i ytterkanten av Mo i Rana sentum. Det strekker seg fra kulturhuset i østlig ende av Havmannaksen og går nordøstover langs Nordlandsveien opp til innkjøringen til Idretsparken. På nordlig side ligger Tallvikparken. Et område som dekker ca 22441m2. Min oppgaveløsning forutsetter at det fortsatt er aktivitet i og rundt lokalene til Moheia videregående skole. Sånn som det ser ut i dag blir Moheia og Kongsvegen videregående skole flyttet til Mjølan. Mitt løsningsforslag baserer seg enten på a) at Moheia videregående skole forblir sånn som den er i dag, eller at b) det etableres et nytt campusområde som vil ha den samme nytten av et godt opparbeidet uteareal og tilknytning til sentrum. Problemstilling Hvordan forsterke koblingen mellom Moheia Videregående skole og Idretsparken til Havmannaksen og sentrum? Mål Målet med denne oppgaven er å transformere Nordlandsveien fra en overflødig transportåre til en attraktiv bypark som kan gjøre byen mer robust når klimaet er i endring. Gjennom transformasjonen vil jeg forsterke koblingen mellom en sentrumsnær videregående skole og idretspark til sentrum. Fokus vil også ligge på å tilrettelegge for uorganisert aktivitet og sosial interaksjon. Argumentasjon Kommunale mål Kommuneplan for Rana Delplan byutvikling. Delmål 1.)En by der eksisterende kvaliteter og særpreg ligger til grunn for den videre byutviklingen. - Strategi: Parker, grøntdrag og grønne fotgjengerforbindelser mellom sentrum og bydelene og viktige rekreasjonsområder skal ivaretas. Delmål 5.) Gode og klart avgrensede byrom i et fotgjengervennlig sentrum. Torg, parker og plasser som levende møteplasser og arenaer for aktivitet. Delmål 6.) Gode løsninger for trafikk og parkering - Strategi: Det skal tilrettelegges for bruk av sykkel til og i byen. Plan for folkehelse og utendørs aktivitet Frafallet i sportslige aktiviteter øker i Rana. Derfor er det viktig å fokusere på aktiviteter som oppmuntrer til enkel dagligdags aktivitet, som å ta en tur i Moheia videregående skole Idretsparken Beliggenhet: - Det foreligger en gylden mulighet til å skape tydelig kobling mellom Idretsparken, Moheia vgs og Havmannaksen med sentrumsområdet. Koblingen er der, men den overkjøres, bokstavlig talt, av bilrafikkens dominans. den nærliggende parken eller bare det å ha en fin opplevelse på vei til skolen. Kommunen ønsker at alle videregåendeelever skal være ute i friminuttene. For å gjøre dette attraktivt for studentene prioriterer Rana oppussing av uteområdene i skolegården. Funksjon: - En opparbeidet bypark vil tilføre byen mer både estetisk, sosialt, helsemessig og økologisk enn bilveien. Selv om Nordlandsveien er Klima - og energiplan , Rana kommune - Rana som sykkelby. - Implementere trafikkreduserende tiltak i planlegging. trafikkert i dag kan transformasjonen av veien forsvares ved at alle offentlige og private boliger fortsatt vil ha biltilgang. Grøntstrukturplan fra 1994 I grøntstrukturplanen til Mo kommer er det listet opp spesielt viktige grøntdrag i sentrum som bør bevares Kulturhus Utforming/formspråk - Formspråket er inspirert av industriens harde og røffe flater og kanter. Ved å bruke materialer som har en lokal forankring, eller forbindes med og forsterkes, og et av disse er Sørlandsveien Nordlandsveien, som i følge planen er Viktig fotgjengeråre med potensiale for mer grønt etter omlegging av hovedvegsystemet. industrien, vil kanskje parken gi noe ekstra til befolkningen. Elementer og instalasjoner med materialer vi også gi parken et særegent preg. 2

80 Analyser Bebyggelse Handel Offentlig eller privat tjenesteyting Boligbebyggelse Grønt og grått Park Friområde Parkeringsareal Sentrumsbebyggelse Næring Havn Industri Idret Kirke 100m I kartet er det markert bebyggelse og dens funksjon. Offentlig eller privat tjenesteyting kan være skole, barnehage kulturhus osv. Det vi kan lese ut i fra kartet er at boligbebyggelsen er den mest fremtredende. Den er konsentrert rundt sentrumsbebyggelsen, og omringet av næring og industri. Innimellom boligbebyggelsen finner vi noe offentlig og privat tjenesteyting. Boligbebyggelsen karakteriseres for med meste av eneboliger med private hager, det vi kaller villabebyggelse, men vi finner også rekkehus og leilighetskomplekser. I forbindelse med oppgaveområdet finner vi videregående skole og andre offentlige tjenester, kulturhus inkludert, idretspark og boligbebyggelse. Boligbebyggelsen består både av eneboliger med tilhørende hager og av større leilighetskompleks. 100m Kartet forteller oss noe om forholdet mellom regulerte grønne og grå arealer. I og i tilknytning til sentrumsområdet kan det virke som om parkeringsarealene er like store eller større enn grøntområdene. Grønnstrukturen er fragmentert og spredt og det finnes få eller ingen koblinger mellom dem. Mo i Rana har flere parker og grønne arealer, men ambisjonsnivået er lavt. Kartet viser også veinettet i de sentrumsnære områdene. De oransje veiene er av størst viktighet, de som forsyner størsteparten av området. De gule veiene er adkomstveiene som videre forsyner sentrums- og boligbebyggelsen. Nordlandsveien er en viktig og trafikert transportåre som forsyner store deler av boligbebyggelsen. Men, vi ser også at alle boliger og tjenester fortsatt vil være tilgjengelig med bil hvis nedre deler av Nordlandsveien blir bilfritt. Etter at ny E6 ble bygget ble Nordlandsveien litt overflødig. Parkeringsarealer(i rødt) og veinettet(i gult og oransje) utgjør tilsammen store ikke-permeable flater, som gjør at mye av overvannet vil belaste VA-nettet. 3

81 Analyser oppsummering Campus Helgeland Moheia videregående skole Idretspark Havmannaksen Kulturhus Parkareal Bebyggelse fortsettelse av den viktige Havmannaksen. å transformere nedre del av Nordlandsveien Veistruktur Ut i fra analysene har jeg identifisert de Kartleggingen av bebyggelsen viste også at det fra grått til grønt skapes en forbinelse mellom Analysene av veistrukturen i Mo viste at viktigste lokalitetne/funksjonene i tilknytning til meste av bebyggelsen i umiddelbar nærhet Tallvikparken og sentrumsparken i tillegg til en ny Nordlandsveien er en viktig vei og forsyner oppgaveommrådet. Disse er med på å styrke til oppgaveområdet er private boliger, og et brikke i Mo i Ranas grønnstruktur. mange adkomstveier. Vi ser også at nedre områdets potensiale som en viktig del av Mo parkdrag rett utenfor døren vil være positivt. del fremstår som en tydelig fortsettelse av sentrum. Grønne og grå arealer Analysene av grønne og grå arealer viste også at Mo har avsatt mye areal til parkering. Dette, Havmannaksen. Selv om analysene viste viktigheten av Nordlandsveien viste den også at Ved å transformere nedre del av Mo i Rana har mange parker og grønne sammen med bilveiene vil utgjøre store arealer det er mulig å legge om trafikkmønsteret slik at Nordlandsveien kan man knytte sammen områder, men med et lavt ambisjonsnivå virker med ikke-permeable dekker. Med tanke på nedre del av Nordlandsveien mer eller mindre er eksisterende parkarealer, skape en kobling det som. De skjøttes ikke tilstrekkelig og fremstår det fremtidige klimaet og de økte mengdene bilfri. Dette gir rom for å skape en fotgjenger- og mellom læringsinstitusjoner, og skape en deretter. Parkområdene ligger desuten spredt og er ikke koblet sammen på noen måte. Ved overvann det vil føre med seg er det viktig å gi vannet andre veier enn rett ned i VA-nettet. sykkelvennlig kobling til Havmannaksen. 4

82 Teori Grønnstruktur - helse og trivsel Grønnstruktur - habitat og artsmangfold Lokal overvannsdisponering Forskning viser klare koblinger mellom folkehelse og tilgang til grøntområder. Grønne områder kan påvirke den fysiske og psykiske helsen positivt ved å tilby rom for fysisk aktivitet i den ene enden, og rom avkobling og restitusjon i den andre enden. Stort utbyggingspress resulterer gjerne i at grønne restområder bygges ut. Grønnstrukturen i byen er viktig for det biologiske mangfoldet, og det er viktig å passe på at det finnes forbindelser, korridorer, mellom grøntområdene og til omkringliggende natur(miljølære, Byens Som følge av klimaendringene vi opplever er det antatt at vi i mange ti-år fremover vil få større og mer intense nedbørmengder over Norge. Vi ser effektene av dette i dag med stadig større og hyppigere oversvømmelser i byer og tettsteder. Dette har økt fokuset på det kan også ses på som et estetisk grep som er med på å tilføre et område noe positivt. Mo i Rana skiller seg ikke ut i oversvømmelsesstatistikken, men det er viktig å planlegge for framtidens klima. I dag består I følge helse- og sosialavdelingen i Rana kommune(oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2013, s.34) er overvekt et større problem i Rana kommune, sammenlignet med resten av landet. Det samme gjelder antallet personer med psykiske problemer. Kanskje vil disse trendene snu hvis kommunen får et større innslag av attraktive grønne områder som kan tilby rom for både aktivitet og ro. natur er mangfoldig). Ofte vil økosystemene vi finner i byen speile de vi finner i naturen, men de urbane økosystemene kan også være helt enestående på grunn av andre betingelser. Det utvikler seg økotyper som er tilpasset byens mikroklima, og det er like viktig å ta vare på disse som de naturlige. overvannshåndtering. Overvann er vann som renner av på overflater som tak, veger og andre tette flater. Lokal overvannshåndtering, LOD, innebærer å la vannet finne naturlige veier via infiltrasjon til grunnen og/eller renne bort via åpne vannveier og dammer(norsk Vann, 2008). På denne måten kan trykket på VA-nettet reduseres. Åpne løsninger som dammer, renner og naturlige dreneringer vil ikke bare være et store deler av prsjektområdet(nordlandsveien) av ikke-permeable dekker som asfalt. I tillegg ligger hele området i svak helning sørvest, så det vil samles opp en god del vann fra veinettet rundt. Alt overvann ledes ned i kummer som er koblet på VA-nettet. Hvis man hadde erstattet noe av asfaltflatene med permeable dekker kunne man håndtert overvannet lokalt, og minket presset på VA-nettet, samtidig som den estetiske verdien i oppgaveområdet hadde økt. Grøntstrukturen innehar potensial som et effektivt grep for å ta hånd om overvannet, attraktivt transportnett for fotgjengere og syklister. Det er mer attraktivt å gå eller sykle gjennom et grønt byrom tilrettelagt for myke trafikanter, enn langs en traffikert bilvei. I tillegg er grønnstrukturen en forutsetning for biologisk mangfold, og har betydning for lokalklima og rensing av avløpsvann(miljølære). Alt dette til tross er grøntstrukturen under konstant utbyggingspress, til bebyggelse, veier, industri osv. Ved å skifte fokus i tankegangen kan vi gå fra å planlegge etter hvor få grøntområder kan vi greie oss med til hvor få parkeringsplasser og veier greier vi oss med. Talvikparken er et viktig grøntområde i Mo i dag, men med et noe lavt ambisjonsnivå. Såpass lavt at Rana kommunes boligstiftelse vil sette av m2 av Talvikparken til studentboliger. Dette forteller oss at Mo trenger godt opparbeidede parkarealer med gode og varierte tilbud for både aktivitet og ro. Dagens situasjon gjennom Nordlandsveien. Overvannet ledes til kummer og ned til VA-nettet. Det er liten eller ingen infiltrasjon i bakken. Dette kan føre til overbelastede overvannsledninger som følge av intense regn i fremtiden. Alternativ situasjon langs Nordlandsveien. Gress og grus har erstattet store deler av det ikke-permeable dekket. Overvannet kan nå infiltreres i bakken. Ved intense regn kan også noe av vannet oppholdes i dammer. Under dammene kan det være en vanntank koblet opp mot VA-nettet, med strupet utløp slik at vannmengdene inn i VA-nettet kan kontrolleres. 5

83 Konsept - Urban bypark 1Gangveier 2Blå og grønne strukturer 3Lokal forankring 4Mennesker i sentrum - Et nytt stisystem som kobler seg på det eksisterende. En fortsettelse av Havmannaksen. - Skape en tydeligeres kobling mellom idretsparken, skolen og sentrum både fysisk og visuelt. - Oppfordrer til utendørs aktivitet i byen - Større andel permeabelt dekke - Åpen overvannshåndtering - Innfiltrasjon - Vegetasjon som romskaper. - En kontrast til de harde flatene, og et annet uttrykk enn Havmannaksen. - Skape en bestemt stemning. Frodig bypark. - Økologiske prinsipper. Folkehelse og trivsel. - Elementer i materialer med lokal forankring knyttet til industrien. - Binder byparken ytterligere sammen gjennom et helhetlig formspråk. - Effektbelysning for å forsterke stemningen. - Gir parken et spennende preg. Bevege seg gjennom forskjellige sekvenser. - Fotgjengere og syklister i fokus. - Fler folk og mer aktivitet i sentrumsnære områder gjennom å tilby rom for uorganisert aktivitet og for avkobling. INTENSJONSBESKRIVELSE Min intensjon er å koble idretsparken og Moheia videregående skole til sentrum, legge til rette for uorganisert aktivitet og øke trivsel i byen, og gjøre byen mer robust når klimaet er i endring. Dette løser jeg ved å anlegge en urban bypark med materialer og elementer fra industrien som et gjennomgående tema. Det er tenkt at parken skal kunne brukes gjennom hele året. Gangstien som går gjennom parken skal gi en spesiell stemning som oppnås i møtet mellom industriens harde og røffe flater og vegetasjonens frodige og ville preg. Stien skal ikke utgjøre èn lang rett linje, men skal brytes opp ved at linjen knekker og skaper et mer spennende forløp. Dette for å bryte opp det relativt lange strekket og legge til rette for opparbeidelse av små møteplasser, hver med sin karakter. Parkdraget skal ha et frodig og luftig uttrykk, og skal gi noe til brukeren gjennom hele året. Prydgresset som er brukt vil gi et frodig uttrykk sommer og høst. De vil også se fine ut vinterstid omkranset av snø. De fleste av trærne har kraftige høstfarger, fra lyst gult til mørkt rødt. Av trær har jeg valgt å bruke pil, rogn og bjørk, de to sistnevnte for å beholde noe av den stedegne vegetasjonen. Pil vil stå godt sammen med det høye gresset i de mer fuktige områdene. Vegetasjonen vil også fungere som et habitat for fugler og andre dyr. 6

84 Nordlandsparken - En urban bypark Illustrasjonsplan - 1:1000 Tegnforklaring Betula Salix Moheia videregående skole får et attraktivt uteareal med muligheter for aktivitet og avslapping i friminutter. Tydelige innganger til skolegården, og et gjennomgående formspråk knytter den sammen med resten av parken. I møtet mellom Idretsparken og Moheia videregående opparbeides et skateanlegg som gir mulighet for uorganisert aktivitet for alle, blant annet kan skoleelevene bruke anlegget i friminutter. Nordlandsveien stenges for gjennomkjøring fra Idretsparken og ned til kulturhuset og kobles på Lars Meyers Gate. Sorbus Prydgress Plen/gressarealer Grus Asfalt Betongdekke Sikt illustrasjoner Foran deler av fasaden er det lagt inn en grønn buffer for å gjøre den mer interessant og pen. Parkeringsplassen beholdes, men brytes opp ved hjelp av vegetasjon. Det legges en grønn buffer mot gangveiene, og plantes trær for å fortsette gateløpet. 2 Koblingen til Idretsparken skjer ved å sette fotgjengeren i fokus gjennom opparbeidelse av tydelig gangvei, samt fjerne kryssende trafikk. Det er fortsatt muligheter for å kjøre inn til private boliger. En tydelig fortsettelse av Havmannaksen ved gjennomgående bruk av dekke. Dekket, som består av rektangulære betongbiter med ulike teksturer og gradienter, går igjen oppover i parken. 1 3! Tydelig opparbeidet lekeplass for barn og unge, men det er muligheter for lek og moro i hele parken, i høyt gress, ved mindre dammer og ved de industrielle elementene. Snitt A-A1-1:400 Det er laget fire forsenkninger i terrenget som kan samle opp overvann ved kraftig nedbør. Den åpne overvannshåndteringen vil også være et estetisk grep. Gangstien gjennom sentrum av parken er omkranset av høyt gress og frodige trær. Stiene er i grus(4-8mm) noe som vil øke parkens infiltrasjonsevne. Enden i hver brytning av stien er i samme betongdekke som starten av parken. Her er det muligheter for opphold og lek blandt frodig vegetasjon og kontrasterende elementer fra industrien. Betongdekke som en visuell rød tråd som tydeliggjør koblingen til Havmannaksen Instalasjoner i materialer hentet fra den lokale industrien. Cortensøyler og betongklosser spredt blant høyt, vaiende gress Sitteelementer med samme materialbruk som resten av parken. Betongbenken kan lyses opp fra undersiden for å skape en spennende effekt 7

85 Overvannshåndtering - 1:1000 Infiltrasjon i gress Infiltrasjon i grus Oppsamling av vann ved store nedbørsmengder Fallretning fra ikke-permeable dekker Åpnede takrenner. Vannet ført over gangvei via vannrenne til gressflate Grøft som fører overvann til oppsamlingssted Innhenting av overvann fra utenom oppgaveområdet ved bruk av grøft. Store deler av Nordlandsparken består av permeable dekker, i form av gress og grus. Dette betyr at overvannet kan infiltreres i grunnen i stede for å renne direkte ned i kummer. Det kan forekomme så kraftige og intensive regn at infiltrasjon i bakken ikke er nok til å ta hånd om alt vannet. Derfor er det planlagt fire forsenkninger på forksjellige steder i parken hvor vann kan samle seg. Vannet føres dit via grøfter og den gjennomgående hellingen i terrenget. Parken henter også vann fra nord og fra sør som diagrammet viser. Under dammene kan det graves ned vanntanker med strupet utløp som kobles på VA-nettet. På denne måten vil man kunne styre hvor mye vann som går inn på vannledningene og forhindre overbelastning. 8

86 Detaljeringsområde 1-1:100 9

87 Snitt B-B1-1:100 Denne delen av parken karakteriseres av møtet mellom de industrielle elementenes harde uttrykk og det myke og frodige uttrykket til vegetasjonen. Tre til fem meter høye søyler i cortenstål skal plasseres i en ujevn linje langs deler av parken. Enkelte av disse skal lyses opp og fungerer som et spennende og særegent element. Samlingen søyler skal kuliminere ved den ene oppholdsplassen. Der søylene slutter fortsetter en linje med spredte betongklosser som skal stikke opp av det høye, bølgende gresset. I dette området er det valgt en gressblanding som egner seg på mer ekstensive arealer med ønske om et naturlig preg(se planteliste side 14). I tillegg vil det bli plantet ut større arealer med høyere gress som vil gi området et villere og frodigere uttrykk. 1 10

88 Detaljeringsområde 2-1:100 11

89 Snitt D-D1-1:100 Skateanlegget skal være et tilbud for de som ikke har interesse for organisert idrett. Anlegget ligger i tilknytning til Moheia videregående skole og kan benyttes av elevene i friminuttene. I tillegg ligger Idretsparken kun et steinkast unna slik at barn og unge kan pendle mellom skateanlegget og fotballbanen. Gangveien mellom Idretsparken og skateanlegget er separert fra bilveien slik at barna kan ferdes trygt mellom anleggene. Selve flaten på skateanlegget går i flukt med gangveien på kote 33. Derfra og ned vil det 12 bli en kant før den avsluttes i en trapp ned til nordgående gangvei. Anlegget og elementene 2 er laget i betong, med noen innslag av cortenstål. 12

90 Snitt C-C1-1:100 Parken vil ha et opparbeidet lekeareal for barn og unge. Mot Moheia videregående er det opparbeidet en gressbakke, både for å skjerme og for å gjøre området mer spennende å leke i. Lekeelementene vil speile materialbruken og det industripregede uttrykket som går gjennom resten av parken. I dette området er det valgt en gressblanding med solid slitestyrke, som egner seg til plen med større aktivitet i form av sport og lek(se planteliste side 14). I tillegg til det opparbeidede lekearealet finnes det utallige muligheter for lek og aktivitet i resten av parken. 3 13

91 Planteplan og liste Trær Kode Latinsk navn Norsk navn Høyde Blomster + mnd. Høstfarger Ander opplysninger Bp Betula pendula Dalecarlica Hengebjørk Dalecarlica E m Mai. Gul Lager ikke pollen, allergikervennlig. Solrik plass. H6-H7. Sf Salix fragilis Skjørpil 8-10 m Nøysom, tåler høytstående vann. H6. Sd Salix daphnoides Doggpil 8-10 m Nøysom, tåler høytstående vann. H6-H7. Sk Sorbus koheneana Hvitrogn 2-4m Hvite blomster mai juni Mørk bronse Stammes opp. Tåler kjølige somre. H7. Sh Sorbus hybrida fk Stord E Rognasal frøkilde Stord E 8-10 m Hvite blomster i mai. Oransje til rød Stammes opp. Drenert vokseplass. Nøysom, sol/halvskygge. H7 ShN Sorbus hybrida fk Nordfjord E Rognasal fk Nordfjord 4-10 m Hvite blomster i juni Guloransj til mørkerødt Stammes opp. Sol/halvskygge. H7. Sa Sorbus aucuparia Rosina E Rogn Rosina E m Hvite blomster i mai/juni Gul og rød Sol/halvskygge. Hardfør, frostherdig, vindsterk og nøysom. H6. Gress Kode Latinsk navn Norsk navn Høyde Vokseform Ander opplysninger Pa Phalaris arundinacea Strandrør 120 cm Tett spredende Sol/halvskygge, nøysom. H6. Dc Deschampsia cespitosa Sølvbunke 100 cm Fast tue Halvskygge, fuktug. H7 Ca Calamagrostis acutiflora Hagerørkvein 200 cm Kraftig overhengende. Halvskygge, fuktig. H6. Mc Molinia caerulea Moorhexe Blåmolinia 50/120cm Tett tue. Flerårig. Fuktig. H7. klippes ned våren Plenarealer En frøblanding som gir en finbladet, En frøblanding som egner seg til plen 1 tett og fin prydplen. God slitestyrke, med større aktivitet i form av sport og liten tilvekst og tåler også tørkeperioder. 2 lek. Solid slitestyrke. Bør gjødsles og 3 Setter få krav til voksestedet og har et moderat vedlikeholdsbehov. klippes regelmessig. Vanningsbehovet er moderat. En frøblanding som egner seg på mer ekstensive arealer med ønske om et naturlig preg. Etablerer seg under tøffe og skrinne forhold. 14

92 Kilder Planter brukt i anlegget Tekst Dalfest, T. og Nicolaisen, S. ( ). Store norske leksikon: Rana kommune. Lokalisert på World Wide Web: snl.no/rana/kommune Miljølære(ukjent årstall). Byens natur er mangfoldig. Lokalisert på World Wide Web: Miljølære(ukjent årstall). Ta vare på grøntområdene! Lokalisert på World Wide Web: Rogn Rosina E Hagerørkvein Norsk vann(2008). Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering, side 11. Lokalisert på World Wide Web: com/nmbu/links/files.phtml/ $ $/info/workshops+and+literature/workshop+2/norsk_vann_rapport_162_2009.pdf Rana kommune, helse- og sosialavdelingen( Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2013, side 34. Lokalisert på World Wide Web: Oversikt%20over%20helsetilstand%20og%20p%C3%A5virkningsfaktorer% pdf Bilder Hengebjørk Dalecarlica E hele treet: --cutleaf-birch-tree.html Blader: alecarlica jpg Hengebjørk Dalecarlica E Blåmolinia Skjørpil Hele treet: Blader: Doggpil Strandrør Hvitrogn Sorbus/Sorbus-koehneana/Sorbus-koehneana-lapai?sb=left Skjørpil, Doggpil Rognasal frøkilde Stord E Rognasal fk Nordfjord Rogn Rosina E Hvitrogn Sølvbunke Strandrør Sølvbunke Hagerørkvein Karl+Foerster%2527+Aug jpg Rognasal fk Nordfjord, Rognasal frøkilde Stord E 15

93 Fremtidig skolestruktur i Rana kommune - folkehelseperspektiv Kommunestyret har i vedtak av , sak 93/16 sendt Skolestruktursaken på høring og bedt om at folkehelseperspektivet belyses ivaretatt i de forskjellige alternativene før høringsfristens utløp. I denne utredningen er det først redegjort for kommunens viktigste folkehelseutfordringer og hvilket mulighetsrom skoleavdelingen har i arbeidet med å møte utfordringene. Deretter redegjøres det for kommunens viktigste ansvar og plikter i folkehelsearbeidet. I lys av dette vurderes til slutt ivaretakelse av folkehelseperspektivet i alternativer til skolestruktur. Utfordringer og muligheter Både dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Rana kommune 2015» og «Folkehelseprofilen 2016» for Rana viser at kommunen har flere folkehelseutfordringer knyttet til oppvekst og skole. Et utsnitt av folkehelseprofilen i figuren under viser blant annet at Rana ligger dårligere an enn landsgjennomsnittet på indikator nr. 14 (fornøyd med lokalmiljøet, Ungdata), nr. 16 (trives på skolen, 10 klasse), nr. 17 (laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse), nr. 18 (laveste mestringsnivå i regning, 5. klasse), nr. 19 (frafall i videregående skole) og nr. 21 (overvekt/fedme, 17 år). En rød verdi viser at kommunen ligger signifikant dårligere an enn landsgjennomsnittet (rød strek). Vi vet også at psykiske problemer blant barn og unge er en økende utfordring, uten at Rana har en større utfordring enn landsgjennomsnittet (Ungdata Rana 2013).

94 Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført på videregående skole i 2016 viser at bare 39 % av videregående-elevene sier ja når de får spørsmål om de kan tenke seg å bo i kommunen når de blir voksne. Se figuren under. Den største folkehelseutfordringen er likevel at god helse og tilgangen på de faktorene som fremmer helse i befolkningen er sosialt skjevfordelt. Dette gjelder også i oppveksten, og bidrar til å opprettholde sosiale forskjeller i helse og levealder i voksenbefolkningen. Særlig det å fullføre videregående opplæring er en viktig påvirkningsfaktor for god helse i befolkningen. Videregående opplæring skal sikre ungdommer mulighet til arbeid eller videre utdanning. Færre arbeidsgivere etterspør nå arbeidskraft med opplæring kun fra grunnskolen, og elever som ikke fullfører videregående opplæring risikerer å stå i et utenforskap. Rana har et betydelig høyere frafall i videregående opplæring sammenlignet med landet og mange sammenlignbare kommuner. Figuren under viser frafall i Rana sammenlignet med landet og noen tilfeldig utvalgte kommuner i kostragruppe 13 (Kilde Kommunehelsa statistikkbank).

95 Elevenes karakterer fra grunnskolen påvirker barns muligheter til å gjennomføre videregående opplæring i stor grad. Elever med gode karakterer fra grunnskolen fullfører i større grad enn elever med dårligere karakterer. I femårsperioden hadde norske elever med mindre enn 25 grunnskolepoeng en gjennomstrømning i videregående opplæring på 14 %. Blant elever som hadde 55 grunnskolepoeng eller mer, fullførte nesten 99 % videregående opplæring (SSB). Vi vet at elever i Rana over tid har hatt svakere faglige ferdigheter enn landsgjennomsnittet, målt på nasjonale prøver. Vi vet også at elevenes faglige ferdigheter varierer mellom sosioøkonomiske grupper og mellom de ulike skolene i kommunen, uavhengig av elevenes familiebakgrunn. Dette gir ungdomsbefolkningen i Rana ulik tilgang på arbeid/utdanning som en helsefremmende faktor. Kommunen har en lovfestet plikt (Folkehelseloven 7) til å iverksette nødvendige strategier/tiltak for å møte folkehelseutfordringene innenfor de rammene og med de virkemidlene kommunene er tillagt. Kommunen skal særlig være oppmerksom på faktorer som kan bidra til sosiale ulikheter. Kommunestyret er skoleeier, og i et langtidsperspektiv er skolene kommunens viktigste arena i arbeidet med å møte de største folkehelseutfordringene fordi på skolen møter vi hele befolkingen i ung alder.

96 Følgende strategier vurderes som viktigst i regi av grunnskolen for å møte kommunens folkehelseutfordringer (tidlig innsats er gjennomgående tema); - Øke faglige ferdigheter i grunnskolen - Utjevne faglige ferdigheter mellom skoler og mellom sosioøkonomiske grupper - Øke og utjevne mestring og trivsel i grunnskolen, både mellom skoler og mellom sosioøkonomiske grupper - Implementere kriterier for Helsefremmende skoler i drift, herunder satsing på gode levevaner og trivselstiltak Kommunens ansvar og plikter i folkehelsearbeidet Følgende lovkrav og dokumenter hjemler krav og forpliktelser knyttet til kommunens folkehelsearbeid der skolen er arena; Lov om folkehelsearbeid Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Rana kommune, 2015 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune, herunder forpliktelser knyttet til helsefremmende skoler Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana kommune Lov om folkehelsearbeid Kommunen skal ha en kunnskapsbasert oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og identifisere hva som er de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen. Med utgangspunkt i de viktigste folkehelseutfordringene har kommunen plikt til å iverksette nødvendige strategier/tiltak for å møte utfordringene, og bruke alle sine tjenester og virkemidler til å fremme og utjevne befolkningens helse. Det er viktig med et langsiktig perspektiv fordi beslutninger som tas i dag har betydning for samfunns- og miljøforholdene i lang tid framover, og dermed også helsen til de neste generasjoner. Kommunen skal følge med på utviklingen og innsatsen i folkehelsearbeidet skal evalueres og vurderes gjennom kommunens egen internkontroll. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forskriften stiller krav til at skoler skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsel, helse, hygiene og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. Skolene skal være både være godkjent iht. forskriften og i tillegg ha et internkontrollsystem som dokumenterer at regelverket etterleves på en systematisk måte. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Rana kommune, 2015 I dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Rana kommune, 2015» (folkehelseloven 5) har kommunestyret vurdert sosiale ulikheter i helse, frafall i videregående skole, høy andel spesialundervisning og levevaner som noen av kommunens viktigste folkehelseutfordringer, og samtidig pekt på sammenhenger med oppvekstvillkår der kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen.

97 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom Nordland fylkeskommune og Rana kommune Gjennom samarbeidsavtalen har Rana kommune forpliktet seg til å implementere følgende kriterier for «Helsefremmende skoler» i daglig drift, styringsdokumenter og i skolenes internkontrollsystem for miljørettet helsevern; 1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen. 2. Skolen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og et godt psykososialt miljø. 3. Alle elever er fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag. 4. Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet følges. 5. Skolen er tobakks- og rusfri. 6. Skolen har tilfredsstillende tverrfaglig skolehelsetjeneste. 7. Skolen har rutiner for samarbeid og medvirkning fra elver og foresatte. 8. Skolen gir opplæring i levevaner og har arbeidsmåter som fremmer helse. 9. Skolen samarbeider med andre instanser. 10. Skolen arbeider systematisk med sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende arbeid. Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana kommune Kommunestyret har gjennom folkehelseplanen vedtatt strategier og tiltak for å fremme og utjevne befolkningens helse, og for å møte folkehelseutfordringene kommunen står overfor. God kvalitet i skole, tidlig innsats, styrke foreldrerollen og helsefremmende grunnskoler er strategier som vil bidra til å møte utfordringer knyttet til høy andel spesialundervisning, frafall i videregående skole, sosial ulikhet i helse og levevaner. Ivaretakelse av folkehelseperspektivet i alternativer til skolestruktur. Generelt vil verken lov- og forskriftskrav, eller folkehelsestrategier/tiltak som kommunestyret har vedtatt i plan/samarbeidsavtale slå ulikt ut for de ulike alternativene til skolestruktur i Rana. Krav og forpliktelser vil være de samme. Kommunen skal uavhengig av hvilket alternativ til skolestruktur som velges bruke skolene som virkemiddel i arbeidet med å fremme og utjevne befolkningens helse. Skoler skal uansett være godkjent iht. forskrift om miljørettet helsevern, og ha et internkontrollsystem som dokumenterer at de jobber systematisk med etterlevelse av bestemmelser i forskriften. Videre skal skolene uavhengig av skolestruktur arbeide for å oppfylle gjeldende kriterier for helsefremmende skoler i henhold til samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune. Det foreligger generelt lite forskning og kunnskap om mulige positive og/eller negative påvirkningsfaktorer og/eller konsekvenser for befolkningens helse knyttet skolestruktur. Men om man legger til grunn at bedre læringsresultater i grunnskolen vil bidra til høyere gjennomstrømming i videregående skole og bedre helse på befolkningsnivå, så har faktoren skolestørrelse og beliggenhet har liten betydning blant elementene som er vesentlig for barns læring. Skolens viktigste oppgave er å gi en god og tilpasset opplæring for alle elever. Videre er skolen kommunens viktigste arena i arbeidet med å møte de største folkehelseutfordringene fordi på skolen møter vi hele befolkingen i ung alder. Øke og utjevne faglige ferdigheter i

98 grunnskolen, øke trivsel samt implementere kriterier for helsefremmende skoler i drift vil være skoleavdelingens viktigste oppgaver i kommunens samlede innsats for å møte nevnte folkehelseutfordringer. Disse oppgavene håndterer ikke kommunen godt nok i dag, med dagens skolestruktur. Som det er påpekt i denne utredningen så er sosiale ulikheter i helse, frafall i videregående skole, høy andel spesialundervisning og levevaner vurdert som noen av kommunens viktigste folkehelseutfordringer. Det er kommunestyrets ansvar som skoleeier å legge til rette for ei skoledrift som prioriterer kjerneoppgavene. Det betyr at når Rana kommune nå skal endre skolestrukturen, så må dette gjøres med formål å øke kvaliteten på opplæringstilbudet og møte utfordringene kommunen står overfor. Men om skoleavdelingens evne og mulighetsrom til å øke kvaliteten gjennom ordinær skoledrift vil påvirkes av de ulike alternativene til skolestruktur vil være opp til skoleavdelingen selv å vurdere. Og dersom kommunen er nødt til å endre skolestrukturen for å skape tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til strategisk arbeidet med tidlig innsats, herunder fremme og utjevne skoleprestasjoner, så vil dette hensynet veie tyngre enn hensynet til at noen elever blir fratatt muligheten til aktiv transport til/fra skolen, at noen elever får lenger skolevei eller at noen skoler/klasser blir større. En skjønnsmessig vurdering og avveiing av hensyn som taler for og imot de ulike alternativene til skolestruktur må først og fremst ta hensyn til kommunens evne til å håndtere hovedoppgaven, møte de viktigste utfordringene og den helsefremmede gevinsten som oppnås for elever flest i forhold til øvrige konsekvenser. Det vil være kvaliteten på undervisningen og skolenes evne til å heve og utjevne elevenes læringsresultater, trivsel og mestring som må veie tyngst i denne sammenheng, ikke skolestrukturen i seg selv. Mo i Rana, Gro Sæten Folkehelserådgiver, Rana kommune

99 Om luftkvalitet i skolesaken Alternativ 6. Vurdering av etablering av etablering av ny ungdomsskole i sentrum i forhold til luftkvalitet Luftkvaliteten i sentrum er i dag påvirket av episoder med høy luftforurensning. Det er blitt stilt spørsmål omkring hvorvidt dette er hensyntatt i vurderingen av etablering av ny ungdomsskole i lokalene til Polarsirkelen VGS avd. Moheia. Status luftforurensing I dag står en målestasjon for luftkvalitet ved fotballbanen ved Moheia som viser episoder med høy luftforurensning. I 2016 var det registrert 29 døgnoverskridelser av grenseverdien ved målestasjonen på Moheia. Antall døgn med overskridelser har variert de siste årene (jf. tabell). Det har ikke vært overskridelser av den helsebaserte grenseverdi siden Luftforurensningen er delvis væravhengig og derfor vil det være større eller mindre variasjoner fra år til år. I kombinasjon med kildene til svevestøv, er lange perioder med kald og tør luft, den største utfordringer for bra luftkvalitet i Mo i Rana. Tiltaksarbeidet er primært orientert mot episoder med høy luftforurensning på kalde og tørre dager. Det gjennomføres en rekke proaktive tiltak for å håndtere slike tiltak og det jobbes kontinuerlig med nye tiltak og forbedring av tiltak og rutiner.

100 Retningslinje for lokal luftkvalitet i arealplanlegging Rana kommune vil i samarbeid med NILU få utarbeidet en mer detaljert oversikt over kilder til luftforurensing, forurensingskonsentrasjon, eksponering mv. i Det vil også bli utarbeidet et sonekart som vil dele inn områder av Mo i Rana i rød og gul sone. Inndelingen i gul og rød sone vil avhenge av graden av luftforurensning. Et luftsonekart vil gi spesifikke svar på luftkvaliteten, fordelt på soner innenfor og utenfor Mo sentrum. Innen gul og rød sone vil det være større oppmerksomhet rundt preventive og avbøtende tiltak for å redusere luftforurensningen og bedre luftkvaliteten. Per i dag er det usikkert hvor de røde og gule sone vil bli plassert på kartet. Avbøtende tiltak I sentrumsområdet og andre områder innen gul og rød sone, der det er ønskelig med større grad av fortetting rundt kollektivknutepunkter, vil periodevis luftforurensing bli varetatt gjennom avbøtende tiltak. Retningslinje for lokal luftkvalitet i arealplanlegging skisserer flere tiltak om det skal etableres skole, barnehage e.l. i områder med overskridelser av grenseverdi for god luftkvalitet. Dette kan være parkeringsrestriksjoner, hastighetsbegrensninger, forbud mot tungtransport, etablering av bilfrie soner, forbedring av kollektivtilbud, forbud mot vedfyring, utskifting av oljefyr med fjernvarme osv. I forbindelse med etablering av ny ungdomsskole er det gjort følgende konkrete vurderinger ift. avbøtende tiltak: - Vegsystemet nedenfor Moheia vgs stenges og kvartalet gjøres bilfritt (Skolegata og Kaialundvegen unntatt trafikk til boliger og gård). - Trafikken både biler og busser - ledes bak skolen (Lars Meyers gate). - Parkeringsplasser kun bak Moheia vgs og evt. mangel på parkeringsplasser kan kompenseres ved bruk av plasser ved Moheia fritidspark. - Busstopp langs Talvik-parken (alternativt Nord-landsvegen eller sentrum) og en mer effektiv kollektivplan uten omlasting av elever. - Uteområdene rustes opp og skoleanlegget bør få en naturlig overgang mot en opprustet Talvikpark (satt av 30 mill. kr. i kalkylen). I det videre arbeidet bør tiltakene sees på nytt i sammenheng med forbedring av luftkvaliteten. Også nye tiltak vil være med på å redusere belastningen. Det er etablert gode varslingsrutiner overfor innbyggere, skoler og barnehager mv. ved episoder med høy luftforurensning. Eventuell ny ungdomsskole i byen vil bli få den nødvendige informasjon angående luftforurensning og varslingsrutiner. Det vil være naturlig å ha en tett dialog mellom skole, kommuneoverlege og miljøvernkontoret, for å få ivaretatt spørsmål, bekymringer, kunnskap og innspill rundt tema luftforurensing.

101 Befolkningsutvikling og bosettingsmønster nye utbyggingsområder i Kommuneplanens arealdel. Befolkningsutvikling, statistikk Grovt sett viser SSB- statistikken en vekst på ca. 600 personer fra 1990 til 1995 (fra ca til ). Fra 1995 til 2009 var det ingen befolkningsvekst, befolkningen var ca Fra 2009 til 2014 økte befolkningen med ca. 800 til ca Økningen skyldes hovedsakelig et flytteoverskudd på ca. 600 i perioden. Gjennomsnittlig årlig vekst utgjør ca. 57 personer. Tross økningen totalt sett er det i perioden til dels kraftig nedgang i antall barn 0-1 år. For barn 2-5 år er antallet i 2014 litt lavere enn i 1990 etter en forbigående økning sist på 90-tallet. For barn 6-15 år er antallet i 2014 omtrent som i Har vært fallende de siste år etter en periode med opp mot 20 % høyere antall skolebarn. Befolkningsøkningen de siste 5 årene har vært størst i årsklassene år. Også årsklassene år og år har bidratt til økningen i folketallet de siste 5 år. Befolkningsprognose Prognosen fram til 2025 i økonomiplandokumentet legger til grunn at de siste års vekst videreføres med en årlig økning med ca. 120 slik at Rana i 2025 vil ha innbyggere. Prognosen legger til grunn en liten økning i fødselstallene, men lavere fødselstall enn på 90-tallet. Prognosen er videreført til 2040 som totalt sett viser en liten økning i årsklassen 6-15 år fra 2014 fram til 2040, men lavere antall i 2040 enn i Antallet barn i skolepliktig alder i kommunen antas å bli ca. 350 (ca. 10 %) lavere i 2040 enn antallet barn i skolepliktig alder var for 10 år siden. Prognosen viser endringer mellom kretsene. Mo sentrum vil få størst økning. Økningen skyldes at en stor del av tilflyttere utenfra bosetter seg i denne kretsen. Internt i kommunen er det også netto tilflytting til sentrum, men for årskullene 0-15 år er det netto utflytting fra sentrum til bydelene. Prognosen fram til 2040 viser en sterk og jevn økning i elevtallet i Lyngheim krets. Også i Gruben krets prognoseres en økning, men her antas antall elever i 2040 å bli omtrent som for år siden. For alle de andre kretsene viser prognosen reduksjon i elevtallet. Boligbygging : Siden 2000 er det ferdigstilt ca. 775 boenheter i Rana (eneboliger, rekkehus, omsorgsboliger, leilighetsbygg). Ca. halvparten er eneboliger eller rekkehus som er boligtyper som foretrekkes av barnefamilier i Rana. De siste årene er det årlig ferdigstilt enheter årlig av denne type boliger i hele kommunen. Det er de siste årene bygget mange leilighetsbygg, hovedsakelig i Mo sentrum (Lyngheim krets). Leilighetsbygg og tett småhusbebyggelse utgjør opp mot halvparten av ferdigstilte boenheter de siste 15 årene. Tomtefelt : Rana kommune klargjorde ca. 50 tomter på Heimestenget tilhørende Båsmo skolekrets i I 2003 klargjorde kommunen ca. 15 tomter i Hallvegen i Gruben skolekrets. Sist på 1990-tallet ble det også klargjort kommunale tomtefelt i Utskarpen og på Stien i Dalsgrenda. Fra 2005 er det klargjort boligtomter gjennom en etappevis privat feltutbygging i Åga. Når siste etappe nå gjennomføres er det klargjort ca.55 tomter her. Utenom nybygg på boligtomter i felt bygges også noen boliger årlig på ubebygde tomter i tettbebyggelsen, og gjennom deling av større boligeiendommer.

102 Virkning av ny boligbygging på antall skoleelever i skolekretsen Det er vanskelig å se noen sammenheng mellom ny boligbygging i felt i bydelene i perioden og utviklingen i antall innbyggere i skolepliktig alder (6-15 år). Antall nye boenheter er i alle bydeler lavt i forhold til den eksisterende eldre boligbebyggelsen, også i bydeler der det hele tiden har vært tomter å få kjøpt. Salg av eksisterende boliger hvor eldre beboere skiftes ut med barnefamilier har hatt langt større betydning for antall skolebarn i kretsen enn nybygging. Åga/Hauknes er et godt eksempel i slik sammenheng. Her har det gjennom de siste 10 år har vært attraktive byggeklare tomter å få kjøpt, og det er bygget ca. 45 nye familieboliger her de siste 10 årene. Ser man på elevtallsutviklingen så var det i Hauknes krets en kraftig økning i antall elever fra 2000 til Dette var før det nye boligfeltet ble klargjort. Store deler av eneboligbebyggelsen i Åga og Hauknes ble bygget på og 1970-tallet. Det var da naturlig med mange eierskifter på tallet, og dette ga utslag på elevtallet de påfølgende år. Nybyggingen i kretsen etter 2005 har nok bidratt til at antallet skolebarn har holdt seg på 2000-nivået, men økning i elevtallet fikk man i perioden etter stort antall eierskifter for eksisterende boliger passende for barnefamilier. Dette er også trenden også i de andre kretsene, med unntak for Lyngheim hvor tilflytting utenfra forventes å medføre en betydelig økning i elevtallet. For alle andre kretser er elevtallene i dag, og prognosen fram til 2040 lavere antall elever enn tidligere topper. Ny boligbygging framover Kommunedelplan Mo og Omegn , vedtatt i juni 2014, er kommunens overordnede arealplan for sentrum og bydelene. Planen legger til grunn en fortettingsstrategi hvor allerede bebygde områder skal utnyttes bedre for å utnytte eksisterende infrastruktur, og for å spare natur og miljø. Åpning for og tilrettelegging for mer boligbebyggelse i sentrum er en del av denne strategien. Nye boliger i sentrum har godt voksne beboere som primær målgruppe og tilrettelegger for eierskifte for boliger egnet for barnefamilier i bydelene. Økt boligbygging i sentrum er derfor et viktig bidrag til at alle bydelene får «påfyll» med nye barnefamilier uavhengig av om det finnes arealreserver for ny boligbygging i bydelen. Kommunedelplan Mo og omegn inneholder følgende områder hvor det åpnes for ny boligbebyggelse: Lyngheimåsen. Blokk / leilighetsbebyggelse. Gruben. Terasseblokk øst for Statoil. Gruben / Brennåsen. Fortetting og ny boligbebyggelse i felt. Stort potensiale. Innerhammeren. Fortetting og ny boligbebyggelse. Hammeren v/ball-løkka. Ny boligbebyggelse. Selfors. Varmorsletta. Ny boligbebyggelse. Selfors. Åenget. Ny boligbebyggelse. Ytteren. Beltlia. Ny boligbebyggelse. Stort potensiale ifølge privat utbygger. Båsmo. Stenneset. Fortetting og ny boligbebyggelse. Stort potensiale på sikt. Båsmo. Sjøvegen. Ny boligbebyggelse (tidligere gartneri). Båsmo. Sjøbakken østre. Fortetting. Det må reguleres og utbygges infrastruktur, både overordnet og intern før ny boligbygging kan igangsettes i de avsatte områdene. Kommunen er ikke grunneier i noen av områdene, men har nå kommet langt i klargjøring for utbygging i Brennåsen. For de andre områdene er det private utbyggere som planlegger. Det er usikkert når og hvor nye utbyggingsområder vil være klare for bygging.

103 Oppsummering Planen åpner for ny boligbygging i alle skolekretsene. Sammen med satsing på leilighetsbygg som tilrettelegger for eierskifter i eksisterende familieboliger, legger dette til rette for at vekst i befolkning og elevtall ikke vil bli dramatisk i noen av bydelene i Mo og omegn. Størst økning i befolkning og elevtallsutvikling vil det i følge prognosen for 2040 bli i Lyngheim krets, dersom innflyttingen utenfra fortsatt blir stor og disse primært bosetter seg i sentrum. Med den vekstprognose som legges til grunn fram mot 2040 vil ikke ny boligbebyggelse i bydelene påvirke elevtallsutviklingen i betydelig grad. Det vil fortsatt være eierskifte i de store boligområdene utbygget på og 1980 tallet som primært påvirker elevtallene i bydelene. Skulle prognosen for vekst fram mot 2040 vise seg å være alt for lav, og veksten ta av på uventet vis, vil kommunen som arealplanmyndighet alltid kunne ta styring og «posjonere og fordele» ut nye utbyggingsområder slik at hensynet til en håndterbar elevtallsutvikling ivaretas.

104 Økonomiplan Skolestruktur Drifts- og budsjettkonsekvenser i forhold til basis budsjett 2016 Investeringer Alternativ Tre ungdomsskoler (Mo, Gruben og Mo og bortsett fra ny u- Rådmannens To ungdomsskoler, Moheia og U, Moheia og skole (Mo og Tre U-skoler (Mo En bynær U- Tre U-skoler, Ytteren, Ingen endring forslag sak Gruben, og barnskoler Ytteren og skole Ytteren. 47/16 Ytteren Ytteren) Moheia) Ytteren) Båsmo Alteren beholdes Vedtak skolestruktur sak 47/16 En bynær U-skole (Mo og Moheia) og flerbrukshall på Gruben Økonomi Brutto investering skoleanlegg Økt kapasitet Båsmo B (600 e.) Bruk av Moheia til gym Flerbrukshall (Gruben) Samfunnshus (Gruben) Investering infrastruktur Sanering Momskompensasjon Salg tomter/bygg Lån Endring gjeldsgrad 41,1 30,4 38,3 29,1 28,4 20,5 27,4 28,4 22,2 Sum endring kapitalkostnader Årlige driftskostnader Reduserte lønnskostn. opplæring Red. lønnskostn. adm/ledelse Red. FDV- kostnader Skoleskyss Leiekostnader gym Sum endring driftskostnader Netto årlig budsjettkonsekvens Skoletilbud Antall klasser Reduksjon i klasser (156 i dag) Antall klasser totalt Endring areal skolebygg Lyngheim Lyngheim Lyngheim Lyngheim Lyngheim Lyngheim Lyngheim Lyngheim Lyngheim Hauknes Hauknes Hauknes Hauknes Hauknes Hauknes Hauknes Hauknes Hauknes Selfors B Selfors B Selfors B Selfors B Selfors B Selfors B Selfors B Selfors B Selfors B Barneskoler Båsmo B Båsmo B Båsmo B Båsmo B Båsmo B Båsmo B Båsmo B Båsmo B Båsmo B Gruben B Gruben B Gruben B Gruben B Gruben B Gruben B Gruben B Gruben B Gruben B Skonseng Skonseng Skonseng Skonseng Skonseng Skonseng Skonseng Skonseng Skonseng Ytteren B (U Alteren Ytteren B (U blir B) Ytteren B Ytteren B blir B) Gruben U Mo U Mo U Moheia U Moheia U Mo U i to bygg Ytteren U Ytteren U Mo U i to bygg Ungdomsskoler Ytteren U Ytteren U Gruben U Ytteren U Mo U (Mo U og Gruben U Gruben U (Mo U og Ytteren U Ytteren U Moheia) Mo U Mo U Moheia) 1-10 skoler Storforshei Storforshei Storforshei Storforshei Storforshei Storforshei Storforshei Storforshei Storforshei Utskarpen Utskarpen Utskarpen Utskarpen Utskarpen Utskarpen Utskarpen Utskarpen Utskarpen Skoleskyss Dagens kostnader skoleskyss 5 500

105 Økonomiske nøkkeltall Netto investeringsutgifter Netto investeringer som belaster drift Øvrige områder; 117,2 mill. kr Skolelokaler; 241,1 mill. kr Institusjonslokaler; 232,1 mill. kr Samferdsel og vei; 67,3 mill. kr Førskolelokaler; 61,5 mill. kr SUM: 770 mill. kr Idrettsbygg/anlegg; 50,9 mill. kr Oversikten viser netto investeringer pr formål, for å synliggjøre låneopptak som belaster drifta. Det er trukket fra momskompensasjon og tilskudd f.eks. til institusjoner. Selvfinansierende områder som vann og avløp, omsorgsboliger mv. er ikke med, samt utlån til Campus, og startlån. Netto investeringer, regnskap , samt budsjett 2016 og økonomiplan Investeringer skole : 320 mill. kr (brutto 400 mill. kr) Mill. kroner Øvrige områder Skole Sum Oversikten viser netto låneopptak i perioden for å synliggjøre belastning på drift. Samlet i perioden utgjør skoleinvesteringene en andel på 47 prosent (64 prosent i perioden ). Store investeringer på øvrige områder i har vært utbygging av Selfors sykehjem, Gruben sykehjem, barnehage, Sagbakken stadion, ombygging av O. T. Olsens gate, samt investeringskompensasjon til kirkelig Fellesråd.