Møteinnkalling. Utvalg: Administrasjonsutvalget. Møtested: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ida Stuberg Ordfører Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgs- saksnr PS 5/17 Innhold Status Bistand og omsorg - tilpasning av dekningsgrad HDO plasser Unntatt off. PS 6/17 Årsregnskap og årsrapport 2016 PS 7/17 Strateginotat PS 8/17 Omorganisering av NAV Inn-Trøndelag

3 Arkivsak. Nr.: 2017/797-4 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 11/ Hovedutvalg Folk 46/ Administrasjonsutvalget 5/ Formannskapet 63/ Kommunestyret Status Bistand og omsorg tilpasning av dekningsgrad HDO plasser Rådmannens forslag til vedtak Med bakgrunn i vedvarende ledighet i institusjonsplasser og forestående omorganisering innenfor helse- og omsorgssektoren gis rådmann fullmakt til å gjennomføre følgende endringer i institusjonsdriften. 10 institusjonsplasser holdes ledig Bemanning og ressurser tilpasses endret institusjonsdrift Frigjorte ressurser fra institusjonsdrift dekker det regnskapsmessige merforbruket i enheten i Videre vil ressursene bli omfordelt i tråd med det vedtaket fattet i formannskapet i sak 43/2017. Berørte parter involveres så fort som mulig i prosessen Det forutsettes at man ivaretar en faglig forsvarlig tjenesteproduksjon i tjenesteområdet, blant annet med å øke ressursene innenfor hjemmebasert omsorg Det forutsettes at reduksjon av bemanning skjer gjennom naturlig avgang. Dette vil si at prosessen ikke skal føre til oppsigelser Behandling i Eldres råd

4 Avstemming Rådmannens forslag tas til etterretning, men vil understreke hvor viktig det er å ha sykehjemsplasser i reserve. Uttalelse i Eldres råd Med bakgrunn i vedvarende ledighet i institusjonsplasser og forestående omorganisering innenfor helse- og omsorgssektoren gis rådmann fullmakt til å gjennomføre følgende endringer i institusjonsdriften. 10 institusjonsplasser holdes ledig Bemanning og ressurser tilpasses endret institusjonsdrift Frigjorte ressurser fra institusjonsdrift dekker det regnskapsmessige merforbruket i enheten i Videre vil ressursene bli omfordelt i tråd med det vedtaket fattet i formannskapet i sak 43/2017. Berørte parter involveres så fort som mulig i prosessen Det forutsettes at man ivaretar en faglig forsvarlig tjenesteproduksjon i tjenesteområdet, blant annet med å øke ressursene innenfor hjemmebasert omsorg Det forutsettes at reduksjon av bemanning skjer gjennom naturlig avgang. Dette vil si at prosessen ikke skal føre til oppsigelser Behandling i Hovedutvalg Folk Saksordfører: Edit Jakobsen Avstemming Rådmannens forslag enstemmig vedtatt Innstilling i Hovedutvalg Folk Med bakgrunn i vedvarende ledighet i institusjonsplasser og forestående omorganisering innenfor helse- og omsorgssektoren gis rådmann fullmakt til å gjennomføre følgende endringer i institusjonsdriften. 10 institusjonsplasser holdes ledig Bemanning og ressurser tilpasses endret institusjonsdrift Frigjorte ressurser fra institusjonsdrift dekker det regnskapsmessige merforbruket i enheten i Videre vil ressursene bli omfordelt i tråd med det vedtaket fattet i formannskapet i sak 43/2017. Berørte parter involveres så fort som mulig i prosessen Det forutsettes at man ivaretar en faglig forsvarlig tjenesteproduksjon i tjenesteområdet, blant annet med å øke ressursene innenfor hjemmebasert omsorg Det forutsettes at reduksjon av bemanning skjer gjennom naturlig avgang. Dette vil si at prosessen ikke skal føre til oppsigelser Bakgrunn

5 Bakgrunn for at saken tas opp til politisk behandling er to-delt: For det første har det over tid vist seg at tjenesten har ledig kapasitet på sine sykehjemsplasser. Saken tar for seg det økonomiske og organisatoriske utfordringsbildet knyttet til dette. For det andre relateres saken direkte til den pågående helse- og omsorgsutredningen som foreslår en sterkere dreining i retning av mer hjemmebasert omsorg. Saken tar for seg det organisatoriske utfordringsbilde en slik omfattende omstillingsprosess medfører. Med denne saksutredningen vil rådmannen synliggjøre det handlingsrommet man har til å jobbe konstruktivt og målrettet med ovennevnte problemstillinger. Kapasitet på institusjonsplasser i Inderøy kommune Inderøy kommune har med sine to sykehjem totalt 53 institusjonsplasser. Plassene benyttes til langtidsplasser og tidsavgrenset opphold. Bruken/tildeling av plassene har over tid endret seg, mye på grunn av endret tildelingspraksis og det faktum at man har en relativ høy dekningsgrad på HDO plasser. Endring av tildelingspraksis er til en hver tid gjort med utgangspunkt i nasjonal etablert praksis, og er dermed vurdert, primært ut fra et helhetlig faglig perspektiv. For å kunne danne seg et bilde av trenden i beleggsprosent hos begge våre institusjonene, er det foretatt en kartlegging av beleggsprosent for perioden 2015 og fram til i dag. Tabellene nedenfor viser utvikling over tid. Beleggsprosent for perioden Mosvik Plasser Kapasitet Bruk Belegg % Ledig % Langtid ,33% 16,67% Kroken ,16% 25,81% Sum ,76% 21,24% Ind.heim Plasser Kapasitet Bruk Belegg % Ledig % Lit gruppa ,92% 15,08% Utsikten ,71% 18,29% Tunet ,06% 30,94% Sum ,18% 21,82% SUM TOT ,39% 21,61% Tabell 1. For januar til og med 9 mai viser tabell 1, en beleggsprosent på 78,39%. Beleggsprosenten er forholdsvis lik på begge sykehjemmene. Når det gjelder avdelinger, så er det høyest beleggsprosent på avdelinger med demente beboere. Vedvarer beleggsprosent ut året, vil det bety at man har 11 ledige senger. Beleggsprosent for perioden Mosvik Plasser Kapasitet Bruk Belegg % Ledig % Langtid ,65% -17,65% Kroken ,23% 43,77% Sum ,94% 13,06% Ind.heim Plasser Kapasitet Bruk Belegg % Ledig % Lit gruppa ,32% 10,68% Utsikten ,01% 8,99% Tunet ,01% 21,99% Sum ,72% 14,28%

6 SUM TOT ,18% 13,82% Tabell 2. Tabell 2 viser en beleggsprosent på 86,18% for hele Her var det noe høyere beleggsprosent i Mosvik sykehjem. I Mosvik sykehjem avd Langtid er det en beleggsprosent på over 100 %. Dette skyldes en feilregistrering og innvirker ikke på den samlede beleggsprosent. For 2016 var det ledig 7 senger. Beleggsprosent for perioden Mosvik Plasser Kapasitet Bruk Belegg % Ledig % Langtid ,37% -32,37% Kroken ,33% 46,67% Sum ,86% 7,14% Ind.heim Plasser Kapasitet Bruk Belegg % Ledig % Lit gruppa ,63% 5,37% Utsikten ,02% 4,98% Tunet ,13% 5,87% Sum ,93% 9,07% SUM TOT ,42% 10,58% Tabell 3. Tabell 3 viser en beleggsprosent på 89,42% for hele Her var det noe høyere beleggsprosent i Mosvik sykehjem. I Mosvik sykehjem avd Langtid er det en beleggsprosent på over 100 %. Dette skyldes en feilregistrering og innvirker ikke på den samlede beleggsprosent. For 2015 var det ledig 5 senger. I perioden 2015 til d.d er alle søknader på tjenester som skal gis i våre sykehjem behandlet og de fleste søknader er imøtekommet. Det har ikke vært klagesaker inn til behandling til Fylkesmannen knyttet til vedtak om tjenester i institusjon. Ut fra dette kan man konkludere med at vår tildelingspraksis ikke avviker fra hva som vurderes som vanlig praksis. Inderøy kommune har i samme periode betydelig liten andel av "overliggere" på sykehus. Dette gir et bilde på kapasiteten innenfor HDO. Samlet for perioden er det utbetalt omtrent kr til sykehuset. Den lave beleggsprosenten og endring i tildelingspraksis, hvor man har mer fokus på tidsavgrenset opphold, medfører inntektstap. Inntektstapet er primært knyttet til redusert vederlagsbetaling. Dette inntektstapet vil gi ca. kr i mindre inntekt for 2017, og dermed vil enheten etter all sannsynlighet gå med et overforbruk i 2017 hvis det ikke tas grep. Et overforbruk av en slik dimensjon vil gi direkte utslag på kommunens totale driftsresultat, siden det i budsjett 2017 er lagt opp til et budsjett uten noe driftsmargin. En nedjustering av antall institusjonsplasser kan være et virkemiddel som kan imøtekomme det ovennevnte inntektstapet. Organisasjonsutviklingsprosessen knyttet til Helse- og omsorgsutredningen Det henvises til tidligere orienteringer om den pågående Helse- og omsorgsutredningen og vedtak, fattet i sak 43/2017 som lyder som følger: Formannskapet tar saken om Heldøgns omsorg (HDO) Valg av strukturmodell for videre kostnyttevurdering til orientering, og gir rådmannen en underveis bestilling om å gå videre med en mer omfattende analyse av alternativ 2 med følgende presiseringer: Utredningen må ta høyde for et ønske om økt kapasitet i Mosvik utover det tallet som er satt i forslaget

7 Utredningen bør synliggjøre hensiktsmessige alternativer for drift av kjøkken i fremtidens helse og omsorgstjeneste Den videre utredningen må ta høyde for at noe av fremtidens helseoppgaver kan løses i samarbeid med våre nabokommuner I hht tidligere vedtatt fremdriftsplan vil analysefasen gjennomføres i perioden mai. Endelig forslag til struktur for HDO framstilles som orienteringssak for politisk styringsgruppe i juni, med sikte på endelig politisk beslutning i oktober. Uavhengig av den videre utredningen bes rådmannen intensivere arbeidet med å initiere leilighetsutbygging etter eks Hamarøymodell i alle deler av kommunen, jf innspill fra Eldres råd. Av ovenstående framkommer det blant annet at rådmannen har fått i oppdrag om å foreta en nærmere analyse av alternativ 2, hvilket inneholder en reduksjon av antall institusjonsplasser, til fordel for heldøgnsomsorgsplasser i hjemmet. Denne dreiningen til mer hjemmebasert omsorg vil medføre en større organisasjonsutviklingsprosess som vil kreve både innsats og tid. Videre vil man måtte ta høyde for en del innføringskostnader (transaksjonskostnader), som man må finne rom for innenfor de økonomiske rammene man har til disposisjon. Rådmannen setter muligheten for å ta ned antall institusjonsplasser i 2017 i direkte sammenheng med organisasjonsutviklingsprosessen som man etter all sannsynlighet må komme i gang med som følge av endringer i kommunens helse- og omsorgstjenester. Erfaringsmessig vet man at slike prosesser er tidskrevende og en tidlig igangsetting vil komme framdriften til gode. Et grovt estimat tilsier at en reduksjon av antall sykehjemssenger vil kunne frigjøre ressurser tilsvarende 9 årsverk. Forutsetningen er en optimal løsning hvor tiltaket gjennomføres i en avdeling på en av våre institusjoner. Frigjorte ressurser tilsvarende 9 årsverk vil gi kr i frigjorte midler, her må det fratrekkes kr (estimert mindreinntekt knyttet til redusert vederlagsbetaling). Tiltaket vil da kunne gi netto effekt på kr Dagens dekningsgrad på HDO plasser er 30,6%. Alternativ 2 i helse- og omsorgsutredningen tar utgangspunkt i at man over tid skal justere dekningsgraden slik at den i 2031 er på 21%. I tillegg skal man ha en innretning med en forholdsvis fordeling mellom henholdsvis institusjon og omsorgsbolig med bemanning. Etter gjennomføring av tiltaket vil man ha 85 HDO plasser. Det vil gi en dekningsgrad på 26%. Dette er godt innenfor det mange andre kommuner har og innenfor den dekningsgraden som helse- og omsorgsutredningen legger opp til. En eventuell frigjøring av midler tilsvarende 9 årsverk vil ikke medføre oppsigelser. Det er pr nå betydelig turnover i personalbasen, hvor 10 personer slutter innen høsten Disse stillingene kan det avventes med å lyse ut i påvente av beslutning i saken. Som et tilleggsmoment kan det nevnes i denne sammenheng at det har vært utfordrende å rekruttere ansatte innenfor pleie- og omsorgsfaget. Noen ansatte vil få nytt oppmøtested; eks flytte sin arbeidsplass fra sykehjem til hjemmetjenesten. Hovedtillitsvalgt Fagforbundet og NSF er orientert om at saken vil legges frem for politisk behandling. Vurdering

8 Som det framkommer dreier saken seg ikke bare om endring av antall institusjonsplasser som tiltak for å imøtekomme inntektstap, men saken må også sees i sammenheng med de konklusjoner som er gjort i helse- og omsorgsutredningen. Ved å gjennomføre tiltaket i inneværende år vil man få bedre tid til å implementere omorganisering av dagens drift til en fremtidsrettet drift av helse- og omsorgstjenestene i Inderøy kommune. Helse og omsorgsutredningen har skissert flere tiltak som må på plass som en forutsetning for å lykkes med omstillingsarbeidet. Her kan nevnes ressurser til styrking av hjemmebasert omsorg, ressurser til velferdsteknologisatsning, hverdagsmestringsteam/hjemme rehabilitering og andre forebyggende tiltak. Disse tiltakene vil medføre behov for økning av ressurser. En endring av antall institusjonsplasser vil øke muligheten for å finansiere deler av de satsninger som helse og omsorgsutredningen har konkludert med, samtidig som at det finnes mulighet for å komme i gang med en omstillingsprosess i en tidlig fase. Helse og omsorgsutredningen peker på to viktige satsninger, 1) behov for omfattende investeringer og 2) behov for organisasjonsutvikling som favner det meste innenfor helse og omsorgssektoren. Og få på plass investeringer er krevende på mange vis, men den konkluderte organisasjonsutviklingen (OU) som skal gjennomføres er betydelig mer omfattende arbeid og vil kreve innstas fra flere hold. Dette arbeidet kan avventes til et endelig politisk vedtak og først settes i gang i løpet av neste år, men det vurderes som en dårligere løsning enn å starte dette arbeidet så snart som mulig. Det presiseres imidlertid at man i praksis vil få en gradvis igangsetting av organisasjonsutviklingsprosessen, og at man forventer at den har kommet i gang for fullt i høst, og dermed vil man, ved en reduksjon av antall institusjonsplasser i 2017, likevel kunne ta hensyn til utfallet av Helse- og omsorgsutredningen (tidspunkt for vedtaket vil omtrent være sammenfallende med at OU-prosessen settes i gang for fullt). Rådmannen gjør et poeng av at situasjonen er slik at en endring av antall institusjonsplasser kan gjennomføres med forholdsvis liten risiko. Dette framkommer av en risiko- og sårbarhetsanalyse som er foretatt i forbindelse med denne saksutredningen: Når det gjelder dekningsgraden etter endringen, så vil den være tilfredsstillende og det er forholdsvis liten risiko for at man ikke skal klare å dekke behovet. Tiltaket vil medføre behov for økt aktivitet i hjemmetjenesten. Dette må kompenseres med tildeling av frigjorte midler. Dette er en forutsetning for at tiltaket kan iverksettes. Institusjonsplassene benyttes i dag til langtidsplasser (sykehjem som boform) og tidsavgrenset opphold (behandlingsrettet tiltak). En endring av antall institusjonsplasser kan medføre knapphet på korttidsplasser hvis det tildeles for mange langtidsplasser. Det vil kunne gi mindre mulighet for å dekke behovene for tidsavgrenset opphold. Risikoen vurderes som midles. Tiltak for å redusere risiko er overføring av frigjorte midler til åpen omsorg slik at de er bedre i stand til å imøtekomme hjelpebehovene til flere og sykere brukere. Det er middels risiko for merutgifter knyttet til "overliggere" på sykehus. Mer belastning for ansatte. Det vil ikke være behov for oppsigelser. Det er likevel sannsynlig at de ansatte vil oppleve ytterligere omstillingskrav som belastende. Dette kan medføre høyere sykefravær og tappe organisasjonen for energi. Gode prosesser i det videre arbeidet med endring av antall institusjonsplasser er en forutsetning slik at man reduserer risikoen for mer belasting hos de ansatte. Som det framkommer ovenfor har man som forutsetning at aktiviteten innen hjemmetjenesten økes. Denne forutsetningen er også i tråd med argumentasjonen i Helse- og omsorgsutredningen. Videre framkommer det at man vurderer det som sannsynlig at endringen vil medføre en merbelastning hos de ansatte i en omstillingsfase. Det må imidlertid understrekes at denne omstillingen sannsynligvis uansett vil komme som en følge av helse- og omsorgsutredningen. Tatt dette i betraktning vil

9 igangsetting av omstillingsprosessen i en tidligere fase, kunne øke sjansen for at blant annet ansattegruppen får en lengre "omstillingstid", og at belastningen dermed kan bli noe redusert. Det understrekes også at prosessen kan settes i gang uten at man må gå over til oppsigelser. Ved å opprettholde dagens driftsnivå i 2017 vil man imidlertid måtte vurdere nyansettelser, noe som øker sjansen for å få overtallighet på et senere tidspunkt. Rådmannen vurderer det også slik at man i denne prosessen kan jobbe med å få til en større andel av heltidsstillinger. Det kan også nevnes at det vil være mulighet for å reetablere institusjonssengene igjen, dersom det viser seg at det meldes et økt behov som man pr. i dag ikke kan forutse. Rommene er ikke tenkt omdisponert til andre formål, og under forutsetning av tilstrekkelig finansiering, vil det være mulig å få sengene i drift igjen. Konklusjon Oppsummert handler saken om at man må veie følgende momenter opp mot hverandre: Behovet for å dekke inn et regnskapsmessig merforbruk og et ønske om å komme i gang med omstillingsprosessen i en tidligere fase på den ene side, og på den andre side hensynet til å sikre en forutsigbar prosess knyttet det pågående utredningsarbeidet. Rådmannen innser at dette er et dilemma som er vanskelig å ta stilling til. Rådmannen innser også at denne saken lett kan bli betraktet som en forskuttering på det endelige vedtaket i helse- og omsorgsutredningen som skal fattes i løpet av høsten. Likevel velger rådmannen å legge fram saken, siden han vurderer det som sin plikt å gjøre politisk ledelse oppmerksom på det handlingsrommet som finnes i tjenesten, ikke minst fordi det har oppstått tilleggsutfordringer, primært knyttet til tjenestens regnskapsmessige situasjon og forventet høy turnover og påfølgende rekrutteringsutfordringer. Uansett vil det være nødvendig å ta stilling til kompenserende tiltak for det forventede regnskapsmessige merforbruket, og dermed mener rådmannen at det er både riktig og viktig at man benytter seg av muligheten til å redusere antall institusjonsplasser allerede i Det understrekes at man som absolutt forutsetning har at hjemmetjenesten styrkes og at ansatterepresentanter involveres i den videre prosessen. Videre forutsetter rådmannen at innsparingen som følge av reduksjonen kompenserer for den reduserte vederlagsbetalingen og at deler av innsparingsgevinsten brukes til å sette i gang en god omstillingsprosess hvor man tar utgangspunkt i funn fra helse- og omsorgsutredningen. Her vil man kunne basere seg til formannskapsvedtaket, fattet den 25. april Tiltaket med å endre antall institusjonsplasser vil berøre flere parter og kan oppleves som en merbelastning for ansatte. Dette er en endringsprosess som uansett vil komme jfr de helse- og omsorgsutredningen sine konklusjoner og det må sees som positivt at vi kan starte dette arbeidet tidligere. Det anbefales at tiltaket gjennomføres i en enkelt avdeling (10 plasser) slik at man får best mulig effekt ut av tiltaket. Tiltaket må ikke medføre vesentlig ulempe for brukere. Ledigheten i institusjonsplasser er fordelt på ulike avdelinger på begge våre institusjoner. Det må legges til rette for at brukere ikke flyttes mellom institusjonene ut fra den hensikt at en avdeling skal stilles ledig dette må skje gradvis gjennom interne forflytninger i den enkelte institusjon. Forflytning av brukere mellom rom i den enkelte institusjon gjøres også i dag og da i dialog med brukere og pårørende, basert ut fra en faglig vurdering. Dette vil

10 også være gjeldende i det videre arbeidet med å endre antall institusjonsplasser. Det vil dermed være vanskelig med en konkret og tidfestet framdriftsplan, men ved et vedtak i henhold til rådmannens innstilling, forventer man en effekt allerede i 2017, samtidig som at man har mulighet til å tilpasse organisasjonsutviklingsprosessen etter det endelige vedtaket som fattes i helse- og omsorgsutredningen.

11 Arkivsak. Nr.: 2017/83-32 Saksbehandler: Grethe Haugan Aasen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 12/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 7/ Hovedutvalg Natur 49/ Hovedutvalg Folk 49/ Administrasjonsutvalget 6/ Formannskapet 71/ Kommunestyret Årsregnskap og årsrapport 2016 Rådmannens forslag til vedtak Årsregnskap for 2016 godkjennes. Årets regnskapsmessige mindreforbruk kr disponeres slik: Budsjettrammen til kommunalteknikk i 2017 styrkes med kr Avsetning til disposisjonsfond kr herav: o Rentefond kr o Investeringsformål Årsrapport for 2016 godkjennes Behandling i Eldres råd

12 Avstemming Rådmannens forslag ta til etterretning Uttalelse i Eldres råd Årsregnskap for 2016 godkjennes. Årets regnskapsmessige mindreforbruk kr disponeres slik: Budsjettrammen til kommunalteknikk i 2017 styrkes med kr Avsetning til disposisjonsfond kr herav: o Rentefond kr o Investeringsformål Årsrapport for 2016 godkjennes Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Avstemming Rådmannens forslag tas til etterretning Uttalelse i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Årsregnskap for 2016 godkjennes. Årets regnskapsmessige mindreforbruk kr disponeres slik: Budsjettrammen til kommunalteknikk i 2017 styrkes med kr Avsetning til disposisjonsfond kr herav: o Rentefond kr o Investeringsformål Årsrapport for 2016 godkjennes Behandling i Hovedutvalg Natur Saksordfører: Knut Bakstad Avstemming Rådmannens forslag enstemmig vedtatt Innstilling i Hovedutvalg Natur Årsregnskap for 2016 godkjennes. Årets regnskapsmessige mindreforbruk kr disponeres slik: Budsjettrammen til kommunalteknikk i 2017 styrkes med kr Avsetning til disposisjonsfond kr herav: o Rentefond kr

13 o Investeringsformål Årsrapport for 2016 godkjennes Behandling i Hovedutvalg Folk Saksordfører: Tore Wold Avstemming Rådmannens forslag enstemmig vedtatt Innstilling i Hovedutvalg Folk Årsregnskap for 2016 godkjennes. Årets regnskapsmessige mindreforbruk kr disponeres slik: Budsjettrammen til kommunalteknikk i 2017 styrkes med kr Avsetning til disposisjonsfond kr herav: o Rentefond kr o Investeringsformål Årsrapport for 2016 godkjennes Vedlegg 1 Signert revisjonsberetning Inderøy Årsrapport Årsregnskap Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet

14 Bakgrunn Kommunestyret skal fastsette kommunens årsregnskap og årsrapport for 2016, samt disponere årsresultatet på 7,4 mill. kroner. Det vises til vedlagte dokumenter og spesielt til sammenfatningen i rådmannens årsrapport som omhandler de vesentlige momenter knyttet til regnskap og resultat i Driftsregnskapet Driftsregnskap for 2016 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 7,4 mill. kroner. Netto driftsresultat utgjør 5,6 mill. kroner og 1 % av bruttodriftsinntektene. Dette er under kommunens måltall som er 2 %. I kommunens frie inntekter inngår inndelingstilskuddet 18,6 mill. kroner. Uten disse midlertidige inntektene ville vårt netto driftsresultat vært negativt, - 13 mill. kroner. Disposisjonsfondet utgjør kr 39,2 mill. kroner før årsresultatet for 2016 er disponert. Disposisjonsfondet utgjør 7,3 % av brutto driftsinntekter og er noe over anbefalt norm på 6 % og over nivået i Kostra-gruppe 11 og Nord-Trøndelag. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet for 2016 er avsluttet i balanse: Kommunen har investert 98,7 mill. kroner i egne anleggsmidler. Dette er i hovedsak finansiering ved bruk av lån, 76,3 mill. kroner. Investeringer i AKSET kultur og samfunn utgjør i 2016 kr 41,1 mill. kroner. Investeringer er lavere enn budsjett som blant annet skyldes kapasitetsutfordringer. Kommunen har ved utgangen av ,5 mill. kroner i ubrukte lånemidler knyttet til vedtatte investeringer og utlån. Prosjektene videreføres til Kontrollutvalgets uttalelse til regnskap og årsberetning Kontrollutvalget i Inderøy kommune har behandlet årsregnskap og årsberetning i møte 9. mai 2017, sak 10/17, og avgitt uttalelse til kommunestyret om kommunes årsregnskap for Signert utgave av kontrollutvalgets uttalelse er ikke mottatt pr dato, og vil bli ettersendt. Av kontrollutvalgets uttalelse framgår følgende: «Kontrollutvalget mener årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov. Årsregnskapet gir et riktig inntrykk av de forhold som omtales i årsberetningen. Etter kontrollutvalgets vurdering er regnskapet ført i samsvar med gjeldende lover og regler. Kontrollutvalget mener at det framlagte årsregnskap kan fastsettes som Inderøy kommunes årsregnskap for 2016.» Årsrapport Årsrapport for 2016 omfatter: - Årsberetningen iht. forskrift. Årsberetningen inneholder pliktig informasjon om årsregnskapet og driften av kommunen i Beskriver blant annet virksomhetenes måloppnåelse i Vurdering Rådmannen viser til kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet som anbefaler at regnskapet kan godkjennes.

15 Disponering av årsresultatet vurderes i lys av økonomiske utfordringer på kort og noe lengre sikt. Kommunen vil på noe lengre sikt møte økonomiske utfordringer ved bortfall av inndelingstilskuddet på 18,6 mill. kroner (2017-tall) som trappes ned fra 2027 og faller bort i Prognoser for befolkningsutviklingen viser lavere vekst enn landsgjennomsnittet som vil medføre lavere vekst i frie inntekter enn landet for øvrig. Videre viser prognosene endringer i befolkningssammensetningen mot flere eldre og færre barn og unge. Dette kan medføre behov for omstilling av tjenestetilbudet. Kommunens høye lånegjeld gir økte avdragsutgifter. Gjennomsnittlig rentenivå er ved utgangen av 2016 lavt, og det gis signaler om en renteoppgang i løpet av planperioden. Lånegjelden bør derfor reduseres enten ved et lavere investeringsnivå, nedbetaling av gjeld og/eller økt egenfinansiering. Pågående helseutredning kan videre medføre behov for nye investeringer. Rådmannen vurderer kommunens disposisjonsfond pr som tilfredsstillende. Økonomiplanen for innebærer imidlertid netto bruk av disposisjonsfond på vel 17 mill. kroner. Disposisjonsfondet vil ved utgangen av 2020 utgjøre omlag 22 mill. kroner dvs. 4 % av brutto driftsinntekter. Ut fra kommunens utfordringsbilde burde disposisjonsfondet ha utgjort om lag 10 % av brutto driftsinntektene. Disposisjonsfondet skulle da ha vært omlag 50 mill. kroner. For å møte de ovennevnte endringene foreslår rådmannen at årsresultatet for 2016 benyttes til å styrke disposisjonsfondet. Avsetningen gjennomføres ved å styrke disposisjonsfondene øremerket rentefond og investeringsformål. I budsjett for 2017 ble det ved en feil avglemt å avsette tilskuddet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til investeringsformål i AKSET kr til bundet fond. Hovedregel er at slike feil skal rettes innen for rammen av vedtatt budsjett. I dette tilfellet var avtalene knyttet til AKSET ikke ferdigstilt, da budsjettet ble vedtatt. Rådmannen innstiller derfor på at enheten i 2017 kompenseres for denne feilen, mens det for senere år må finnes dekning innenfor enhetens budsjettramme. Rådmannen tilrår at kommunens årsresultat kr disponeres slik: Budsjettrammen for ansvar 510 kommunalteknikk økes med kr for å dekke avsetning til bundet fond investeringsfond AKSET Nord-Trøndelag fylkeskommune Avsetning til disposisjonsfond kr herav: o Rentefond kr o Investeringsformål Konklusjon Se innstilling.

16

17

18 1 Årsrapport 2016

19 INNHOLD FORORD... 4 DEL 1: ÅRSBERETNING INNLEDNING ÅRSBERETNING DRIFTSRESULTAT OG FORKLARINGER PÅ AVVIK ÅRETS MINDREFORBRUK NETTO DRIFTSRESULTAT KOMMENTARER TIL ÅRSRESULTATET... 7 Frie inntekter... 7 Netto finansutgifter... 8 Forklaringer til regnskap pr. virksomhetsområdene KOMMENTARER TIL REGNSKAP FOR INN-TRØNDELAG REGNSKAP OG LØNN FONDS Disposisjonsfond Bundne driftsfond INVESTERINGSREGNSKAPET OG FORKLARING AV AVVIK INVESTERINGER OG FINANSIERING KOMMENTARER TIL AVVIK PR SEKTOR FINANSFORVALTNING FORVALTNINGEN AV KOMMUNENS LIKVIDE MIDLER FORVALTNING AV KOMMUNENS LÅNEPORTEFØLJE SAMMENSETNING OG VERDI AV LÅN RENTEBETINGELSER AVDRAG PÅ LÅN INTERNKONTROLL ARBEIDSGIVERPOLITIKK REDEGJØRELSE LIKESTILLING HELTID ETISK STANDARD NÆRVÆR UTVIKLINGEN I DE ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER. RISIKOVURDERING. STRATEGIER OG OPPFØLGING DEL 2: ÅRSRAPPORT INNLEDNING ÅRSRAPPORT POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING POLITISK ORGANISERING ADMINISTRATIV ORGANISERING DET KOMMUNALE PLANSYSTEM OG ÅRSRAPPORTENS PLASSERING I DETTE GENERELT OM KOMMUNENS DRIFT OG AKTIVITETSOMRÅDER

20 12. MÅLOPPNÅELSE FOR VIRKSOMHETSOMRÅDENE VIRKSOMHETSOMRÅDE ADMINISTRASJON Sentraladministrasjon og IKT Plan, landbruk og miljø VIRKSOMHETSOMRÅDE OPPVEKST Fellesadministrasjon for skole og barnehage Utvikling i antall barn i skole og barnehage Aktivitet i 2016; barnehage Aktivitet i 2016; skole Resultat Sakshaug skole Sakshaug barnehage Røra skole og barnehage Utøy skole og barnehage Mosvik skole og barnehage Lyngstad skole og barnehage Sandvollan skole og barnehage Inderøy ungdomskole VIRKSOMHETSOMRÅDE HELSE, OMSORG OG SOSIAL Bistand og omsorg Helse, rehabilitering og barnevern. Flyktningetjenesten NAV KULTUR OG FRITID Kulturområdet Inderøy bibliotek Kulturskole KOMMUNALTEKNIKK NÆRING INN-TRØNDELAG REGNSKAP OG LØNN

21 FORORD Årsrapporten er bygget opp i to deler. Første del omhandler den formelle beretning som rådmannen etter kommunelovens bestemmelser skal avgis innen frist Denne skal foreligge til behandling samtidig med årsregnskapet. Andre del beskriver nærmere resultatutviklingen på de ulike tjeneste- eller virksomhetsområdene. Denne beskrivelsen bygger på virksomhetsplaner og årsrapporter fra enhetsledere til rådmann. DEL 1: ÅRSBERETNING 1. INNLEDNING ÅRSBERETNING Årsberetningen gir en beskrivelse av økonomiske utviklingstrekk og resultater - og skal spesielt omtale de faktorer som påvirker årets resultat og økonomiske stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter god kommunal regnskapsskikk og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet og noter. De viktigste resultater for regnskap og aktivitet i 2016 sammenfattes slik (2015-tall i parentes): - Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 7, 4 mill. kroner (10,9). - Netto driftsresultat er kr 5,6 mill. kroner (15,2) og utgjør 1 % (2,95 %) av brutto driftsinntekter. Resultatet er under normen for netto driftsresultat i kommunesektoren som er 2 %. Resultatet er 7,9 mill. kroner (16,4) bedre enn revidert budsjettert. Årsresultatet skyldes i hovedsak merinntekter på skatt på kr 7,1 mill. kroner. For øvrige er netto finansutgifter kr 1 mill. kroner lavere enn budsjettert og som skyldes lavere rentenivå enn forutsatt. Det er betalt avdrag i samsvar med budsjett. Drift av virksomhetsområdene i 2016 viser et merforbruk på 0, 3 mill. kroner. Dette er bedre enn anslått i andre tertialrapport pr der prognosen var merutgifter på 2-3 mill. kroner. Redusert merforbruk skyldes i hovedsak merinntekter for ressurskrevende tjenester, samt innsparingstiltak ved NAV i forhold til forventet merutgift på økonomisk sosialhjelp. Investeringsnivået er relativt betydelig også i Investeringsregnskapet viser en samlet utgift på 114,9,8 mill. kroner (173,9); av dette utgjør investeringer i anlegg 98,7 mill. kroner (164). Hovedvekten av investeringene gjelder oppvekst og investeringer og prosjektet AKSET kultur og skolesamfunn. Det har vært noe tidsavvik og kapasitetsutfordringer som medfører at gjennomføringsgraden er lavere enn budsjettert. Dette resulterer i at mange prosjekter rebudsjetteres til Langsiktig lånegjeld, inklusiv ubrukte lånemidler, utgjør pr utgangen av 2016 mill. kroner 714,2 mill. kroner (624 mill.). Gjeldsgraden har økt fra 103 % til 106 % i løpet av 2016 og er økende i forhold til landet for øvrig. Det er viktig å være oppmerksom på utviklingen i gjeldsgraden, siden denne påvirker kommunens driftsbudsjett i betydelig grad. Et mål i gjeldende økonomiplan er å redusere lånegjelda. Rentesikret andel av langsiktig gjeld er 32,04 % i form av fastrentelån og rentesikringsavtaler. 4

22 Disposisjonsfondet utgjør ved utgangen av 2016 kr 39,2 mill. kroner og utgjør 7,3 % av samlede driftsinntekter. I dette inngår blant annet fond til mottak flyktninger i 2016 på 8,1 mill. kroner. Disposisjonsfondet vurderes som tilfredsstillende. Finansforvaltningen er gjennomført innenfor gitte retningslinjer. Inderøy kommune praktiserer en forsiktig plasseringspolitikk med tidsinnskudd i bank som eneste aktive instrument. Kommunen har et sertifikatlån som skal reforhandles innen 3 måneder. Nærværstallet for 2016 er 91,4 % (90,5 %) - tilsvarende et sykefravær på 8,6 % (9,5 %). Nærværet er fortsatt lavere enn målsettingen på 93 %. 5

23 2. DRIFTSRESULTAT OG FORKLARINGER PÅ AVVIK 2.1 Årets mindreforbruk Driftsregnskapet for 2016 viser et regnskapsmessig overskudd/merinntekt på kr 7,4 mill. kroner. Resultatet fremkommer som summen av netto driftsresultat på 5,6 mill. kroner og bruk av bundne fond på 1 mill. kroner. Som det framgår av figur 2.1 har Inderøy kommune hatt mindreforbruk i perioden Figur 2.1: Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet Netto driftsresultat Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på driftsmarginen i kommunens budsjett og regnskap. Netto driftsresultat er differansen mellom totale driftsinntekter og driftsutgifter inkludert renter og avdrag. Dette er et utrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Kommunens overordnede målsetting er nå et netto driftsresultat på 2 % av brutto driftsinntektene brutto driftsinntekter. Normen for netto driftsresultat i kommunesektoren som er %. Netto driftsresultat for 2016 ble kr 5,6 mill. kroner (15,4) og er 7,9 mill. kroner bedre enn revidert budsjettert. Netto driftsresultat utgjør 1 % (2,9 %) av brutto driftsinntekten, som er under målsettingen. Utviklingen i perioden framgår av figur 2.2 under. 6

24 Figur 2.2: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat har hatt en negativ utvikling i perioden. I 2016 er netto driftsresultat lavere enn Kostragruppe 11 (grå linje), Nord-Trøndelag (gul linje) og Landet uten Oslo (blå linje). 2.3 Kommentarer til årsresultatet Regnskapsresultatet skyldes i hovedsak frie inntekter der skatteinntekter ble 7,1 mill. kroner bedre enn budsjettert. Årets resultat er dermed et resultat av eksterne faktorer ved at skattenivået i landet har økt mer enn forutsatt. Andre sentrale forhold som forklarer regnskapsresultatet er: Netto finansutgifter Netto drift av virksomhetsområdene Frie inntekter Skatteinntektene utgjør sammen med rammetilskudd og inntektsutjevning, kommunens frie inntekter, som utgjør 379,2 mill. kroner i På landsbasis ble skatteinntektene til kommunene over 6 mrd. Kroner høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet for Skatteanslaget ble satt opp både i revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai 2016 og statsbudsjettet i oktober. Bakgrunnen for merskatteveksten er store uttak av utbytte til personlige skatteytere og er trolig tilpasning i privat næringsliv i forkant av skattereform. Kommunen la til grunn KS sin prognose for anslag på frie inntekter i budsjett Inderøy kommune har en lavere skatteinntekt enn gjennomsnittet, og dermed mottar inntektsutjevning. Befolkningsveksten er også lavere enn landsgjennomsnittet. Av forsiktighetshensyn ble budsjettet ikke oppjustert med mulig merinntekter fra skatt og inntektsutjevning. 7

25 Som figur 2.3 under viser har det vært en vekst i frie inntekter i perioden Fra 2015 til 2016 utgjør veksten 18,6 mill. kroner (nominelle vekst, ikke inflasjonsjustert), dvs. 5 %. Figur 2.3 Frie inntekter i kroner Inflasjonsjusterte frie inntekter målt pr innbygger framgår av figur 2.4 under. I perioden er inntekt pr innbygger redusert. Det har imidlertid vært en vekst fra 2015 til 2016 med kr 1026 pr innbygger. Inflasjonsjusterte frie inntekter pr innbygger er i 2016 fortsatt høyere enn i landet uten Oslo, Nord- Trøndelag og kostragruppe 11. Figur 2.4 Frie inntekter i kroner pr innbygger inflasjon sjustert Netto finansutgifter Netto finansutgifter består av renteinntekter, renteutgifter og avdrag på lån. I 2016 har kommunen en netto mindreutgift på 1,1 mill. kroner mindre og som skyldes et noe lavere gjennomsnittlig rentenivå på låneporteføljen enn budsjettert. Regnskapsførte avdrag er i henhold til budsjettet. Finansutgifter omtales nærmere i kapittel 4 finansforvaltning. 8

26 Forklaringer til regnskap pr. virksomhetsområdene Regnskapet for 2016 viser at virksomhetsområdene samlet sett et merforbruk på 0,3 mill. kroner. I andre tertialrapport pr ble det anslått et sannsynlig merforbruk i størrelsesorden 2-3 mill. kroner på årsbasis. Dette anslaget var i hovedsak knyttet til virksomhetsområdene helse, omsorg og sosial med kr -1,95 mill. kroner og oppvekst med 1,1, mill. kroner. Redusert merforbruk skyldes i hovedsak merinntekter for ressurskrevende tjenester, samt innsparingstiltak ved NAV i forhold til forventet merutgift på økonomisk sosialhjelp. Det har i styringssammenheng vært nødvendig med streng budsjettdisiplin for å holde budsjettrammer og redusere overskridelser. Følgende tabell viser regnskapsresultatet for den enkelte sektor hentet fra regnskapsskjema 1B driftsregnskap pr sektor med forklaringer til avvik fra revidert budsjett. Mindre avvik fra budsjett kommenteres ikke nærmere. Enhetenes regnskapstall er hentet fra detaljregnskapet da de ikke framkommer av regnskapsskjema 1B. Enhetenes regnskapstall er ikke korrigert for utgifter og inntekter som presenteres i 1A. Det kan være mindre avvik mellom summen av de enkelte enheters regnskapstall og sum regnskap på virksomhetsområde, som skyldes at renter ol. presenteres i regnskapsskjema 1A. Virksomhetsområder/enhet Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Avvik % fra reg. budsjett Politisk virksomhet ,1 % Forklaring på avvik: Regnskapet for politikk er om lag i balanse med et mindreforbruk på Det ble avholdt flere folkemøter i forbindelse med utredning av skoleutredningen. Videre ble det gitt tilskudd til rettsak på LVK-kommuner (landssammenslutning av vassdragskommuner). Diverse nemnder og råd (funksjon 1800) har hatt noe høyrere aktivitetsnivå enn et budsjett, men et merforbruk på kr Fellesadm., plan, landbruk og miljø ,1 % Fellesadministrasjon ,3 % Forklaringer på avvik: Funksjon 1200 administrasjon. Overforbruk på kr ,- skyldes flere store og små faktorer. Av større tiltak som i utgangspunktet ikke var med i opprinnelig budsjett nevnes innkjøp av nytt verktøy knyttet til budsjett (Framsikt). Funksjon 1201 personal og kompetanse. Mindreforbruk på kr Skyldes i hovedsak mindre utgifter til forsikring og avgifter/lisenser. Funksjon 1202 Servicetorg: Mindreforbruk på kr ,-. Skyldes i hovedsak lavere lønnskostnader enn forventet og vakanse i stilling. Funksjon 1203 IT-tjenesten: Iht. budsjett. Plan, landbruk og miljø ,4 % Forklaring på avvik: Enheten har et lite mindreforbruk. I 2016 er det det vært stor aktivitet med byggesaker, og det er 9

27 Virksomhetsområder/enhet Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Avvik % fra reg. budsjett avsatt kr til bundet selvkostfond. Det vises til spesifikasjon i egen note til regnskapet. Oppvekst Herav: ,4 % Oppvekst felles ,3 % Forklaringer på avvik: Merforbruk på fellesområdet oppvekst skyldes i hovedsak tilskudd til ikke kommunale barnehager på kr: og mindre inntekt på fosterheimsplasserte barn fra andre kommuner i grunnskole, som har enkeltvedtak. Sakshaug skole ,1 % Forklaringer på avvik: Enheten har noe overforbruk på lønn, som skyldes ulike forhold. - Skolen er flyttet og blitt en del av AKSET i løpet av Det har medført noe ekstra kostnader i forbindelse med flytting, offisiell åpning, inventar og fellesutstyr. - Forsøksordning med ettermiddagsmåltid på SFO i Kulturkaféen er ikke fullfinansiert av foreldrebetaling med dagens satser for matpenger. - Det er også i år brukt penger ( kr) planlagt i prosjektet Kompetanse for mangfold, prosjektpenger vi fikk og planla i fjor, men som ved en feil ikke ble satt av på bundet driftsfond i Sakshaug barnehage ,6 % Forklaringer på avvik: Merforbruket skyldes i hovedsak at aktivitet i tilknytning til budsjetterte refusjonsinntekt fra andre kommuner ble ikke som forutsatt. Røra skole og barnehage ,2 % Drift i henhold til budsjett. Utøy skole og barnehage ,55 % Forklaringer på avvik: Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til merinntekter for refusjon fra andre kommuner til grunnskoleundervisning. Mosvik skole og barnehage ,52 % Forklaringer på avvik: Målet har vært å nå målet i 2016 om +/- 2 %. Økt søknader og opptak av nye barn til barnehagen medførte behov for å engasjere personalet for å oppfylle lovkravet for tilfredsstillende bemanning i barnehagen. I tillegg til høyt forbruk av vikarmidler har dette ført til negativt resultat i regnskapet for For å få drifta til å gå opp har det også vært delvis samdrift med SFO. Skole/SFO har etter år med nedbemanning fått stabilisert drifta på et greit nivå. Lyngstad skole og barnehage ,16 % 10

28 Virksomhetsområder/enhet Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Avvik % fra reg. budsjett Forklaringer på avvik: Underforbruket på 3,16 % er knyttet til vakanse i stillinger. Stillingene ble ikke besatt i påvente av beslutningen om skolestruktur. Da beslutningen kom ble det gjort en midlertidig styrking, som videreføres vinteren Sandvollan skole og barnehage ,63 % Enheten har holdt seg innenfor rammene. Intern fordeling på ansvar har blitt gjort fra skole og sfo 2010 barnehage. Inderøy ungdomsskole ,11 % Drift i henhold til budsjettramme. Helse, omsorg og sosial Herav: ,5 % Bistand og omsorg ,08 % Forklaringer på avvik: Enheten har et positiv avvik. Avviket skyldes i hovedsak merinntekt tilskudd ressurskrevende tjenester og refusjoner NAV. Helse, rehabilitering og barnevern ,83 % Forklaringer på avvik: Avviket skyldes mindre forbruk på barnevern som bruk av institusjonsopphold. Refusjon av sykepenger uten innleie av vikar. Videreføring av tilskudd til kommunepsykolog var ikke lagt inn i budsjettet. Flyktningetjenesten ekskl. bruk av fond % Forklaringer på avvik: Enhetsleder har i henhold til fullmakt brukt 1,285 mill. kroner av bundet fond flyktninger for å få driften i balanse. Det er i 2016 mottatt 21,7 mill. kroner i statstilskudd som er 2,8 mill. kroner mer enn budsjettert. Det er merutgifter i forhold til budsjett bla.a. til introduksjonsordningen på 3,3 mill. kroner. Det er i 2016 etablert et bofellesskap for mindreårige flyktninger. Netto utgifter til dette utgjør 1,6 mill. kroner. NAV ekskl. disp.fond ,29 % Forklaringer på avvik: Prognoser har gjennom året vist merforbruk på økonomisk sosialhjelp. Enheten har derfor iverksatt flere tiltak for å redusere konsekvenser av økt økonomisk sosialhjelp. Kultur og fritid ekskl. disp.fond

29 Virksomhetsområder/enhet Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Forklaringer på avvik Merutgifter er i all hovedsak knyttet til kulturskolen der aktivitetsnivå er for høyt i forhold til rammen. Avvik % fra reg. budsjett Eiendom og kommunalteknikk ,15 % Forklaringer på avvik Deler av avviksforklaringen kan knyttes til AKSET og avtalene forbundet med dette. Leieavtalen med Nord-Trøndelag fylkeskommunen (NTFK) trådte i kraft før det nye driftsselskapet ble opprettet. En stor andel av leieinntektene for AKSET er forbundet med kapitalslit, og således ikke direkte forbundet med driften av bygget. For 2016 har dette totalt sett en positiv effekt. For 2016 er det et mindreforbruk på brøyting. Noe av dette forklares gjennom føring av lønn på innleid personell i Mosvik sentrum, men også at man har hatt mindre ekstrakjøring ut over fastprisavtalen enn budsjettert. På samtlige funksjoner har man et mindreforbruk av renholdsartikler. Det er også et mindreforbruk på 1,8 % på fast lønn. Dette skyldes vakanser som følge av økt grad av AFP og sykemeldinger. Man har merforbruk på en del funksjoner og poster, men dette balanseres av mindreforbruk andre steder. Denne forskyvingen av kostnader skyldes i hovedsak AKSET og omstillingen forbundet med dette. Et annet eksempel er mindreforbruk på strøm, men merforbruk på fjernvarme i første driftsår. Kommentarer pr funksjon, (hensyn til de endringene AKSET medførte): 1210 Eiendomsforvaltning Merforbruk på 141'. Dette skyldes en økning i forsikringskostnadene på godt over 300' Lokaler legetjenesten Merforbruk på totalt 460'. Dette skyldes hovedsakelig avregning av felleskostnader for 2015 som ikke ble fakturert før godt inne i Det har ikke vært noen etablerte rutiner på dette så langt i leieforholdet, og det var ikke budsjettert for dette i Tilsvarende fakturaer for drift av 2 av 6 legekontorer i bygget var ikke tatt høyde for i budsjettet Institusjonslokaler: Merforbruk på 260' totalt. Det skyldes delvis at man ved budsjettering ikke hadde oversikt over hvor de ekstra midlene til tiltak på kommunale bygg skulle brukes, og at man har hatt mer kostander enn forventet til for eksempel kjøleaggregat som har krevd utbytting, nykjøp av moppemaskin (90') med mer Kommunale boliger Mindreinntekt på 341'. Det er budsjettert med 95 % utleiebelegg, og mindreinntekten representerer ytterligere 3 % vakanse. Total vakanse for 2016 ble da 8 %. Dette skyldes delvis manglende tildeling av ledige boliger, og delvis at noen enheter har vært under oppussing deler av året. 2 enheter på Røra er tatt ut av bruk på grunn av behov for totalrenovering, og uavklart framtid. På utgiftssiden er det mindreforbruk slik at totalen for funksjonen er positiv. 12

30 Virksomhetsområder/enhet Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Avvik % fra reg. budsjett 3320 Kommunale veger: Mindreforbruk på 510'. Dette stammer hovedsakelig fra mindre bruk av eksterne tjenester på 247'. Dette er igjen kompensert for med et merforbruk av materialer til vedlikehold på 74'. Man har også et mindreforbruk for brøyting av veger. Dette skyldes delvis mindre ekstrakjøring enn budsjettert, men også litt regnskapsmessig i forhold til postering av lønn for innleide sjåfører for roden Mosvik sentrum, driftsutgifter til kommunetraktoren, og overtidslønn og beredskap for kommunalt ansatt på denne roden Naturforvaltning og friluftsliv Merforbruk på 142'. Denne funksjonen dekker kommunale friområder og parker. Merforbruket skyldes hovedsakelig kjøp av tjenester fra Flyndra i et større omfang enn budsjettert. Driften av områdene har krevd noen ekstrabestillinger etter påtrykk fra publikum og det har vært en del reparasjoner etter hærverk og slit og elde. Vann og avløp % Forklaringer på avvik Selvkostområdene vann og avløp salderes mot fond. Nærmere kommentarer til selvkostområdene: Ansvar 520 vann: For vann har man større kostnader enn budsjettert på omtrent kr 550'. Merforbruket knyttes til vedlikeholdskostnader, kjemikalier til rensing og overtid. Dette kompenseres delvis for med mindreforbruk på transport og drift av transportmidler på vel kr 400'. På inntektssiden er det merinntekter på ca. kr 360'. Iht. budsjettet skulle selvkostfondet styrkes med 269', men resultatet ble bruk av fond med kr 125', Totalt er det et negativt resultat på kr 394' i forhold til budsjettet. Kommunen har fremdeles et positivt selvkostfond på 783' for vann. Disse pengene er man pålagt å bruke opp i løpet av en 5- årsperiode. Ansvar 521 avløp: For avløp er kostnader omtrent som budsjettert. Det er mindreutgifter på lønn ca. kr 226' hovedsakelig på grunn av 2 vakanser gjennom deler av året. Tilsvarende er det merutgifter på vedlikehold 262' som omtrent balanserer avviket på lønn. På inntektssiden er det svikt på omtrent 100'. Totalt sett er det brukt kr 13' mer av selvkostfondet enn budsjettert. Ved årsskiftet har man et positivt selvkostfond på kr 45'. Næring ekskl. inntekter for konsesjonskraft ,4 % Forklaringer på avvik Tilrettelegging og bistand for næringsliv iht. budsjett. Næringsfond. Det er i 2016 brukt netto kr 227' av næringsfond. Næringsfond fra KMD utgjør pr ,371 mill. kroner. Næringsfond II er tillagt renter og utgjør pr kr 1,335 mill. kroner. 13

31 Virksomhetsområder/enhet Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Avvik % fra reg. budsjett Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Ansvar 700 avregnes årlig mot deltakerkommunene slik at ev. årsresultat ikke vises direkte i Inderøy kommunes årsregnskap. Jf. Nærmere kommentarer under. Fellesområde inntekter % Forklaringer på avvik: Mindreinntekter skyldes i hovedsak svikt i salg av konsesjonskraft pga. lavere priser. Fellesområde diverse % Forklaringer på avvik: Eiendomsskatt: Utgifter knyttet til eiendomsskatt kr 645' er regnskapsført på dette ansvaret, mens det er budsjettert på fellesområdet for inntekter. Områdene sett under ett viser mindreutgifter 123'. Tap på fordringer: Merutgifter knyttet til tap og avsetninger til tap på fordringer utgjør kr 230'. I 2016 er det avsatt sannsynlige tap på kr iht. god kommunal regnskapsskikk. Dette har ikke vært gjort tidligere år, og forklarer en vesentlig del av tapsføringen. Pensjon: Mindreutgifter på kr 0,5 mill. kroner i forhold budsjetterte netto felles utgifter til pensjon. Formidlingslån: Netto merforbruk 207' i forhold til budsjett. Skyldes i hovedsak renteutgifter der kommunen har betalt mer enn mottatte fra skyldner, samt tilskudd. Avskrivninger ,9 % Forklaringer på avvik: Merinntekter knyttet til kompensasjon for renter og avskrivninger fra selvkostområdene, i henhold til endelig selvkostberegninger for vann og avløp Fellesområde tilleggsbevilgning Forklaringer på avvik: Ikke disponerte tilleggsbevilgninger av formannskap kr 181' og til lønnsoppgjør 543'. Tabell 2. 5 Kommentarer til driftsregnskap pr sektor

32 2.4 Kommentarer til regnskap for Inn-Trøndelag regnskap og Lønn Regnskap 2016 har et mindreforbruk på kr som fordeles mellom kommunene i henhold til fordelingsnøkkelen i Kommentarer til hovedposter: Netto lønn Det er leid inn vikar for å dekke opp sykefravær/ foreldrepermisjon. Overforbruk av lønn skyldes overtid i årsoppgjøret. Totalt et merforbruk på kr Diverse driftsutgifter Merforbruk på kontorutstyr gjelder innkjøp av 3 stk. heve-/senkebord til ansatte. Mindreforbruk på kurs/opplæring pga. overforbruk på andre poster. Merforbruk på konsulentbistand kr gjelder i hovedsak lønn og A-melding. Totalt et merforbruk på kr Netto innfordring Det er budsjettert med kr i «overskudd» på innfordringen. Regnskapet viser et «overskudd» på kr , dvs. en mindreinntekt på kr Netto utgift utgående post Det er budsjettet med utgifter til utgående post på kr Regnskapet viser netto utgift på kr , dvs. et mindreforbruk på kr Stadig økning i ant efaktura-avtaler (både til private og bedrifter) reduserer mengden post. Økning i ant faktura i Agresso pga. integrasjon mellom faktureringsprogrammet i kirkene og Agresso. Salg av tjenester til andre firma Avtaler med IKS / KF / AS om salg av regnskapstjenester. Ny pris på avtaler med Brannvesenet Midt IKS og AS Reka. Merinntekt kr Tilleggsavtale på salg av tjenester til Brannvesenet Midt IKS og arbeid med oppsett av nytt firma Steinkjerbygg KF. Merinntekt kr Refusjoner: Tilleggstjenester/ andre inntekter Arbeid for Steinkjer kommune og parkeringsenheten kr Div. refusjoner, merinntekt kr Henvendelser fra eiendomsmeglere om restanser på eiendomsgebyr via INFOLAND, merinntekt kr Oppsummering 2016 har vært et tilnærmet "normalt" år. 2 ansatte har gått av med pensjon, og nye har erstattet disse. Samtidig har flere ansatte endret oppgaver/ansvar, og det er brukt mye tid på intern opplæring og utvikling av rutiner. Det har ikke vært noen større utviklingsprosjekt, men flere mindre prosjekt er gjennomført og har bidratt til bedre kvalitet og mer effektiv drift. 2.5 Fonds Disposisjonsfond Kommunens disposisjonsfond kan benyttes til drift og investeringer og er et uttrykk for soliditet. Disposisjonsfondet disponeres av kommunestyret med unntak av midler avsatt til mottak av flyktninger som disponeres av enhetsleder. Kommunens mål er å ha et disposisjonsfond på 7 10 % av brutto driftsinntekter. Fylkesmannen anbefaler kommunene å ha minst 4 % disposisjonsfond i normalår. 15

33 Kommunen disposisjonsfond utgjør pr ,2 mill. kroner (37,8 mill. kr*) som utgjør 7,3 % av driftsinntektene, som vurderes som tilfredsstillende. Disposisjonsfondet har økt i perioden 2013 til 2016 jf. figur 2.6 som viser disposisjonsfondet i andel av driftsinntektene. Figur 2.6 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Som det framgår av figur 2.4 over er nivået på disposisjonsfondet noe under landet uten Oslo (blå linje), men over enn Kostragruppe 11 (grå linje) og Nord-Trøndelag (gul linje). *Det ble i 2015 foretatt omklassifisering av bundet fond til disposisjonsfond på totalt kr. 6,6 mill. Omklassifiseringen og avsetningen til fond for mottak av flyktninger i 2015, forklarer det vesentligste av økningen fra 2014 til Bundne driftsfond Det er i 2016 brukt netto 1. mill. kroner av bundne fond til å finansiere prosjektutgifter. Bundne driftsfond utgjør ved utgangen av året 15,7 mill. kroner (16,7). Av tabell 2.2 framgår de noen av de bundne fondene med større beholdning pr Bundne driftsfond Saldo Saldo Beløp i 1000 kr Næringsfondet II* Næringsfondet fra KMD* Vann og avløp Avløp Bredbånd Mosvik sykehjem arv Dahl Tabell 2.7: Større bundne driftsfond

34 3. INVESTERINGSREGNSKAPET OG FORKLARING AV AVVIK 3.1 Investeringer og finansiering Inderøy kommune har over en periode hatt en proaktiv utbyggingspolitikk med investeringer. Samlet finansieringsbehov i 2016 utgjør 114, 9 mill. kroner. Investeringsnivået er noe redusert i forhold til 2014 og 2015, men er fortsatt høyt jf. figur 3.1. Figur 3.1: Investeringer i anleggsmidler Som det framgår av figur 3.2 er de største investeringene er foretatt innen oppvekst og kultur, med totalt 123,1 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak prosjektet Campus/AKSET kultur og skolesamfunn. Innen helse er det bygging av bofellesskap på Nessjordet med 13,2 mill. kroner som utgjør det største prosjektet Administrasjon Oppvekst og kultur Helse og omsorg Eiendom Utbygging/boligtomter Inderøy stedsutvikling Vei Vann Avløp Annet Figur 3.2: Investeringer pr funksjonsområde Egenfinansieringen av totale anleggsmidler er et nøkkeltall som viser hvor stor andel av kommunens anleggsmidler som er finansiert av egne midler (disposisjonsfond og overført fra drift). 17

35 Figur 3.3: Egenfinansiering av investeringer Ubundet investeringsfond Disposisjonsfondfond Overført fra drift I figur 3.3 over framgår størrelse og sammensetningen av egenfinansieringen i perioden 2013 til Egenfinansieringen er i hovedsak bruk av disposisjonsfond, og finansierer bl.a. egenkapitalinnskuddet i KLP som ikke kan lånefinansieres. Det har vært en reduksjon i egenfinansieringen i perioden 2013 til Det må imidlertid ta hensyn til at refusjon av momskompensasjon fra investering ble inntektsført i driftsregnskapet før 2014, og helt eller delvis overført til investeringsregnskapet. Det er i 2016 overført kr 2,5 mill. kroner fra drift til finansiering av investering i AKSET. Dette finansierer intern byggelånsrente som er belastet prosjektet. Av figur 3.4 under ser vi at egenfinansieringen i 2016 er høyere enn i kostragruppe 11 (grå linje) og Nord-Trøndelag (gul linje), men lavere enn landet uten Oslo (blå linje). Figur 3.4 Egenfinansiering, Kostra -tall Kommentarer til avvik pr sektor Investeringer i anleggsmidler dvs. ekskl. utlån og kjøp av aksjer, utgjør kr 98,7 mill. kroner. Dette er lavere enn opprinnelig budsjett for 2016 som var kr 151,1 mill. kroner. Avviket skyldes i hovedsak to forhold: 18

36 Revidert budsjett inneholder en teknisk feil knyttet til prosjekt Campus/AKSET. Dette er oppstått ved rebudsjettering fra 2015 til 2016, se nærmere forklaring i tabell 3.1. Reelle avvik skyldes i all hovedsak forsinket oppstart på enkeltprosjekter. Mindreutgifter knyttet til investeringer i 2016 vil bli rebudsjettert til 2017, totalt 67 mill. kroner. Tabell 3.1 viser regnskapstall for investeringer pr sektor, hvor de store investeringsprosjekter og prosjekter med større avvik fra revidert budsjett, er kommentert. Virksomhetsområder/enhet Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Avvik % fra regulert budsjett Tall i 1000 kroner Administrasjon Herav bl.a.: ,9 % Utskifting IKT-verktøy % Etabl. fagprogram for samh. og lagring ,00 % Kommentarer: Etablering av fagprogram for samhandling og lagring, er utsatt. Prosjektet rebudsjetteres til, og vurderes i Oppvekst Herav bl.a.: % AKSET Campus Straumen* ,13 % Sandvollan barnehage % Sakshaug orgel % Klokkarstu oppgradering % Kommentarer: *AKSET Kultur og skolesamfunn Kommentarer til revidert budsjett: Revidert budsjett inneholder følgene feil på grunn av: 1. Opprinnelig budsjett kr 81,481 mill. kroner er fastsatt på prognoser for framdrift. Framdriften i prosjektet Campus/AKSET ble i 2015 ble raskere enn forutsatt i budsjett Resterende ramme for prosjektet pr er da 59,4 mill. kroner. 2. Ved rebudsjettering ble budsjettrammen økt med 24 mill. kr til 106,2 mill. kroner. Revidert budsjett skulle ha vært 59,4 mill. kroner dvs. en reduksjon fra opprinnelig budsjett på 22,068 mill. kroner. Ovennevnte feil har ikke hatt konsekvens for økonomistyringen i prosjektet. Reelt avvik fra korrigert budsjett er et mindreforbruk i 2016 på 18,2 mill. kroner. Prosjektet sluttføres i Orgel Sakshaug kirke: Avviket skyldes lavere framdrift i bygging av orgelet enn budsjettert. Det har derfor ikke vært behov for å overføre midler til Kirkelig fellesråd. Klokkarstu oppgradering Avviket skyldes avvik i framdrift. Utgifter vil påløpe i Helse og omsorg % 19

37 Virksomhetsområder/enhet Tall i 1000 kroner Herav bl.a.: Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Avvik % fra regulert budsjett Boliger flyktninger Røsetvegen ,2 % Bofellesskap Nessjordet ,7 % Vennavolden tilpasning barnebolig % Aktivitetshus % Velferdsteknologi ,5 % Kommentarer: Boliger flyktninger Røsetvegen (7013) Prosjektet er gjennomført. Bofellesskap Nessjordet (7001) Prosjektet er gjennomført. Forventer sluttfaktura i Vennavolden tilpasning barnebolig Ikke igangsatt pga. overflytting av beboer til Nessjordet Aktivitetshus Prosjektet ble utsatt i påvente av utredning innen helse. Velferdsteknologi Prosjektet er ikke iverksatt iht. plan. Det forventes å påløpe utgifter i Eiendom ,5 % Herav: Kommunale bygg oppgradering ,4 % Røra skole oppgradering % Etterbruk av Sakshaug skole ,2 % Kommentarer: Kommunale bygg oppgradering Avviket skyldes at det ikke har vært kapasitet til å iverksette oppgraderinger i henhold til budsjettrammen. I 2016 ble varmeanlegget ved Sandvollan skole renovert for å kunne nyttiggjøre seg jordvarmen, og man pusset opp deler av fasaden på Inderøyheimen i forbindelse med utskifting av vinduer på kjøkkenet. Røra skole oppgradering (6023) Ikke igangsatt på grunn av kapasitetsutfordringer. Etterbruk av Sakshaug skole Sakshaug skole ble politisk sluttbehandlet høsten 2016 hvor det også ble skrevet kontrakt med Tindved Kulturhage på tampen av året. Prosessen med oppussing og tilpasning av skolen avventet politisk vedtak samt en signering av avtale med Tindved Kulturhage. Oppgradering vil bli gjennomført i Utbygging/boligtomter/næring Herav: ,3 % 20

38 Virksomhetsområder/enhet Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Avvik % fra regulert budsjett Sandvollan Trinn 3 (Langåsen) ,45 % Rassikring ,00 % Opparbeiding næringsareal/bygg ,17 % Ny veg Fv755 Lensmyra Nær.park Straumen - Meieribakken ,00 % Kommentar: Sandvollan Trinn 3 (Langåsen) Boligfeltet er ferdigstilt. Asfaltering er satt ut i et eget prosjekt da det er ønskelig at det meste av byggetrafikk er unnagjort før asfalt legges. Rassikring Det har ikke vært kapasitet til å gjennomføre dette. Planlegging av anskaffelse er påbegynt i Næringsprosjekter: Ny veg Fv755 Lensmyra Nær.park og opparbeiding næringsareal/bygg Regnskapsført på prosjektene totalt gjelder oppgradering av veg på Lensmyra. Vegarbeid ble planlagt til 2017, men ble framskyndet av jernbaneverket og anleggsaktører som leverte nytt kryss/innkjøring til Lensmyra fra Fv Ny veg vurderes å dekkes av budsjett opparbeiding næringsareal. Straumen Meieribakken Dette prosjektet ble planlagt i forbindelse med sentrumsutvikling i Inderøy Prosjektet er ikke prioritert i 2016 pga. kapasitetsutfordringer. Vei ,5 % herav: Kommuneveier ,51 % Røra-Flaget. Stoppeplass ,00 % Oppgradering kommunale bruer ,00 % Asfalt Vennalivegen ,00 % Ny lastebil ,00 % Kommentar: Kommuneveier Hastadvegen er oppgradert og asfaltert. Det gjenstår blant annet å legge ferdig skulder. Totalkostnaden blir mindre enn budsjettert. Røra-Flaget. Stoppeplass Prosjektet er utsatt og dermed rebudsjettert noen år, men forventes gjennomført i Oppgradering kommunale bruer Oppgradering ikke igangsatt pga. kapasitetsutfordringer. Asfalt Vennalivegen Asfaltering ble gjennomført høsten 2016, mens faktura mottas i Kostnad godt innenfor budsjett. Ny lastebil 21

39 Virksomhetsområder/enhet Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner Leveranse av bilen blir i løpet av våren Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Avvik % fra regulert budsjett Vann % Herav: Vann, diverse anlegg utskifting ,37 % Røra, Vådal sammenkopl. Steinkjer ,84 % Kvennavika vannbehandlingsanlegg ,00 % Høydebasseng Manem ,00 % Oxaal-Lyngstad utskift AA-ledning ,14 % Heggstad-Kløfstad utskifting av AAS ,25 % Bolås Pumpestasjon Kommentar: Vann, diverse anlegg utskifting Det ble kjøpt inn GPS, byttet ut ledning på Bartnes, mellom Oksål og Loamyra, samt ny ringledning på Nessjordet i forbindelse med bygging av bofellesskapet. Røra, Vådal sammenkopl. Steinkjer Prosjektet er gjennomført, men alle kostander er forskuttert av Steinkjer kommune. Inderøy kommune har ikke blitt viderefakturert enda. Kvennavika vannbehandlingsanlegg Dette prosjektet har man ikke hatt kapasitet til å sette i gang. Oxaal-Lyngstad utskift AA-ledning Gjennomført og ferdig. Lavere kostnader enn forventet. Heggstad-Kløfstad utskifting av AAS Gjennomført og ferdig. Lavere kostnader enn forventet. Bolås Pumpestasjon Dette prosjektet var uidentifisert da opprinnelig budsjettet ble vedtatt. Det har vært behov for omprioritering i Avløp ,7 % Herav: Røra renseanlegg ombygging slam ,20 % Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad ,46 % Nytt ledningsnett Småland Nordre ,23 % Diverse utskifting/nyanlegg avløp ,36 % Digitalt ledningskart ,00 % Overvannsledning Kulturhus- Granelva ,55 % Avløpsanlegg Mosvik sentrum oppgradering ,52 % Kommentar: 22

40 Virksomhetsområder/enhet Tall i 1000 kroner Røra renseanlegg ombygging slam Prosjektet er ferdigstilt. Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik fra regulert budsjett Avvik % fra regulert budsjett Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad Det oppstod forsinkelser på grunn av krav om geotekniske undersøkelser. Anleggsarbeidet startet opp i februar Nytt ledningsnett Småland Nordre Anleggsarbeidet startet opp i desember 2016 og skal ferdigstilles før sommeren 2017 Digitalt ledningskart Arbeidet har ikke kommet i gang. Overvannsledning Kulturhus-Granelva Prosjektet ble utsatt på grunn av kapasitetsutfordringer og arbeidet er planlagt ferdig til fellesferien 2017 Annet ,8 % Inventar og utstyr ,84 % Fjernvarmesentral - Venna ,47 % Påkobling til fjernvarmesentral ,40 % Kommentar: Fjernvarmesentral Venna I forbindelse med ferdigstilling av fjernvarmeanlegget og tilkobling av de planlagte byggene har det kommer mer kostnader enn opprinnelig budsjettramme. Påkobling til fjernvarmesentral Det ble estimert kostnader for påkobling av nye hus til fjernvarmenettet. Det har blitt større kostnader og større omfang enn antatt. Inventar og utstyr Budsjettert til inventar og utstyr i forbindelse med nybygg. Budsjettrammen har ikke benyttet pga. vurderinger knyttet til behov. Tabell 3.1 Kommentarer til investeringsregnskap 2016 pr sektor 23

41 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Overført fra driftsregnskapet Figur 3.5: Finansiering av investeringer i 2015 Figur 3.5 over viser fordelingen mellom ulike finansieringskilder av investeringene. Bruk av lån med 76,2 mill. kroner utgjør 66 % av sum finansieringen. Momskompensasjon med 13,5 mill. kroner utgjør 12 % av sum finansieringen. 24

42 4. FINANSFORVALTNING I henhold til finansreglement av , skal rådmannen rapportere om finansforvaltningen i regnskapsåret, innen utgangen av første kvartal i påfølgende år. Denne rapporten innarbeides i rådmannens beretning. I vedtatt finansstrategi, jf. Kommunestyrets sak 73/15, skal en større grad av rentesikring legges til grunn for å gi forutsigbarhet på renteutgiftene. 4.1 Forvaltningen av kommunens likvide midler Kommunens omløpsmidler består av kasse og bankinnskudd, kortsiktige fordringer og premieavvik. Kommunens likviditet skal plasseres innenfor konsernkonto/øvrig løpende oppsigelig bankinnskudd. Målet er å oppnå tilfredsstillende avkastning med lav risiko. Innestående i bank utgjør ved utgangen av mill. kroner (120,6). Innestående på driftskontor kr 93,3 mill. kroner i Sparebank 1 SMN som er kommunens hovedbankforbindelse, utgjør 63 % av innestående i bank. Kommunen har likviditetsplasseringer i Grong Sparebank på 10,4 mill. kroner (10,2) og Sparebank 1 SMN på 20,1 mill. kroner (0). Likviditetsplasseringer er gjennomført for å få bedre avkastning. Rentebetingelser i Grong Sparebank er ved utgangen av 2016 er 1,45 %. Plasseringskonto i Sparebank 1 SMN følger Nibor + påslag slik at renten pr dato er om lag 1,745 %. Til sammenligning er flytende lånerente (p.t) i kommunalbanken 1,8 %. Rådmannen vurderer forvaltningen er innenfor rammen av den risiko som finansreglementet tillater. Arbeidskapitalen Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Premieavviket er tatt ut av definisjonen for å kunne gi et bedre uttrykk for likviditeten. Kommunens arbeidskapital hvor beholdningen av ubrukte lånemidler inngår, gir et bilde av kommunens underliggende kortsiktige likvide situasjon. Arbeidskapitalen utgjør 130,1 mill. kroner (93,6) pr Økningen skyldes i hovedsak kommunens driftsresultat og økning i ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler utgjør 99,5 mill. kroner (59) pr Figur 4.1 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter

43 Figur 4.1 viser en positiv utvikling i arbeidskapitalen i perioden Arbeidskapitalen utgjør ved utgangen av ,4 % (17,8 %). Likviditeten kan betegnes som akseptabel, men er avhengig av at låneopptaket tas opp i løpet av i løpet av første halvår. Likviditeten påvirkes av premieavvik til pensjon som betales, men som ikke utgiftsføres. Premieavviket regnskapsføres som fordring. Fordringen er ikke reell, men forskriftsbestemt regnskapsteknisk løsning. Akkumulert netto premieavvik utgjør 34,8 mill. kroner. Vi må påregne ytterligere likviditetspress i kommende år dersom vi ikke makter å øke driftsmarginer og avsetninger. Det pekes på to forhold: 1) Mulige ytterligere økning i premieinnbetalinger til pensjon. 2) Mer begrensede muligheter for å generere likviditet gjennom forsering av lånopptak til investeringer. Vi har fortsatt ikke behov for å bruke kassakreditt. 4.2 Forvaltning av kommunens låneportefølje Kommunen har en brutto lånegjeld på 714,2 mill. kroner (624) ved utgangen av Langsiktig gjeld har økt med 90,2 mill. kroner fra Netto lånegjeld er langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Netto gjeld gir et uttrykk for den er benyttet til å finansiere gjennomførte investeringer pr Netto lånegjeld utgjør 589 mill. kroner mill. kroner (541,7). Gjeldsgrad netto lånegjeld målt i forhold til brutto driftsinntekter, er et sentralt nøkkeltall i sammenligning med andre kommuner. Målet for gjeldsgrad er 85 % og på nivå med Kostragruppe 11. Figur 4.2: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (gjeldsgrad) 26

44 Som det framgår av figur 4.2 over er kommunens gjeldsgrad pr % (103 %). Inderøy kommune har høyere gjeldsgrad enn Kostragruppe 11 (grå linje) der gjeldsgraden er har økt fra 85 % til 86,9 % fra 2015 til Kommunen ligger også over nivået i Nord-Trøndelag (gul linje) som er 90,3 %, og landet uten Oslo (blå linje) på 81,7 %. Netto lånegjeld pr innbygger har i perioden 2013 til 2016 økt med kr pr innbygger og utgjør ved utgangen av kroner. Det er verd å merke seg at kommunen har ubrukte lånemidler på 99 mill. kroner. Om framdriften i prosjektene hadde gått som forutsett hadde gjeldsgraden vært høyere. Ubrukte lånemidler vil bli benyttet til å finansiere vedtatte, pågående investeringer kommende år. Kommunens lånegjeld er betydelig og vil få konsekvenser i form av økte avdrag på lån. Rentenivået er pr lavt og en økning i renter vil sammen med økte avdrag, få betydning for driftsbudsjettene i lang tid framover. 4.3 Sammensetning og verdi av lån Kommunens lånegjeld fordelt pr. långivere framgår av figur 4.3 under er kommunens lån til investeringer er i hovedsak tatt opp i Kommunalbanken. 4,94% 1,18% 18,09% 75,80% Kommunalbanken Sertfikatlån Husbanken KLP Figur 4.3: Lånegjeld andel pr. långiver Startlån tas opp i Husbanken. Kommunen har ett lån i sertifikatmarkedet. Sertifikatlån har forfall under ett år, og kommunen har refinansiert dette ved forfall i løpet av 2016, ved tre eller seks måneders forfall. Ved utgangen av 2016 er sertifikateier Den danske Bank med rentebetingelser 1,4 %. Sertifikatlånet ble refinansiert i februar 2017 til rente 1,144 %. Vi har pr utgangen av 2016 ikke lån i obligasjonsmarkedet. 4.4 Rentebetingelser Finansstrategi for rentesikring jf. kommunestyrets sak 73/15 vedtatt , har til formål å redusere sårbarheten og usikkerheten ved økt rentenivå, samt skape forutsigbarhet i rentekostnadene. 27

45 Iht. finansreglement skal lån med fastrente og annen rentesikring utgjøre minimum 20 % og maksimum 80 % av samlede låneporteføljen. Med dagens lånegjeld legger strateginotat for rentesikring til grunn at nivået bør ligge opp mot 40 %. Kommunen har fastrentelån i Kommunalbanken og Husbanken på totalt 131,1 mill. kroner. I tillegg er det inngått rentesikringsavtaler i Sparebank 1 SMN på 100 mill. kroner. Totalt er 32,4 % av lånemassen er sikret jf. figur 4.4 som viser fordelingen mellom rentesikring, fastrente og lån flytende rente. 20,70% 7,93% 17,96% Kommunalbanke n, fastrente Husbanken fastrente Rentesikringsavt aler Figur 4.4 Andel av lånemassen fordelt på renteavtaler Rentesikring omfatter sikring av 100 mill. kroner av kommunens lån med flytende renter ved en rentebytteavtale. Dette er et alternativ til fastrenteavtaler. Kommunen har fire rentesikringsavtaler med varierende renter, gjennomsnittlig rentesats 3,23 % med utløp fra 2017 til Alle rentebytteavtaler er inngått gjennom vår hovedbankforbindelse. Kostnader knyttet til kommunens rentesikringsavtaler er netto kr 2,2 mill. kroner. Det er ikke inngått nye avtaler om rentesikring i Rådmannen har i 2016 tatt opp lån med 10 års fastrente til rente 2,19 % for å øke rentesikringen. I tillegg har kommunen to lån med fastrente på hhv 5,1 % som utløper og 2,13 % som utløper i Kostnadene knyttet til fastrentelånene i forhold til flytende rente er ikke beregnet. Flytende lån er knyttet til 3 måneders Nibor eller «per tiden» rente. Lån knyttet til 3 mnd. Nibor rentejusteres hver tredje måned. Betingelsene var i gjennomgående 3 mnd. Nibor tillagt inntil 0,4 % eller 0,7 % i margin. 4.5 Avdrag på lån Figur 4.5 viser utviklingen i renter og avdrag fra 2013 til Netto renter er redusert noe i perioden pga. redusert rentenivå i markedet. Avdragene har økt, spesielt fra 2015 til 2016 der kommunen betaler 2,5 mill. kroner mer enn minimum for å redusere gjeldsgrad. 28

46 Renter Ordinære avdrag Figur 4.5 Utvikling i renteutgifter og avdrag Kommunen har i 2016 betalt 21,5 mill. kroner (17,3) i ordinære avdrag belastet driftsregnskapet. Dette er i henhold til budsjett og 2,5 mill. kroner over minimumskravet etter kommunelovens 50. Beregning av minimumsavdrag er kommentert nærmere i note 13 til årsregnskapet Netto renteutgifter utgjør 9 mill. kroner (14,4) er 1,1 mill. kroner mindre enn budsjettert. I budsjettet ble det lagt til grunn en snittrente (netto) på 2,2 % i 2016 (2,7 %). Faktisk rentenivå eksklusiv rentesikring, er ved utgangen av 2016 i gjennomsnitt i underkant av 1,9 %. I figur 4.5 illustreres forholdet mellom årlige renter og avdrag i forhold til årets endring i langsiktig gjeld. Endring i lånegjeld omfatter låneopptak og avdrag på lån Sum renter og ord. avdrag Figur 4.5 Utvikling i rente og avdragsutgifter, i forhold til endring i lånegjeld Det har vært en økning i lånegjeld i hele perioden. Økningen i 2016 er lavere enn i 2015 og skyldes både lavere låneopptak, samt høyere avdrag på lån. Rådmannen anser at låneforvaltningen er gjennomført i samsvar med kravene i finansreglementets retningslinjer. 29

47 5. INTERNKONTROLL Rådmannens internkontroll skal overvåke at virksomheten følger lov og forskrift og kommunestyrets vedtak og føringer, jfr. kommunens politiske styringsstruktur. De grunnleggende mål for tjenesteytingen, er effektiv ressursbruk og høy kvalitet på tjenestene. Kommunestyrets vedtak og føringer ligger nedfelt i det overordnede planverk med kommuneplanens samfunnsdel med underliggende kommunedelplaner og temaplaner, budsjett- og økonomiplan, se dokumentasjon av plan- og styringssystemet i kommunens budsjett- og økonomiplan. Den overordnede administrative interkontroll innenfor rammen av tonivåmodellen, ivaretas gjennom månedlige ledermøter og halvårlige utvidede ledermøter med lederteamene. Det rapporteres formelt hver andre måned til rådmannen på økonomi, resultat og forhold for øvrig. Overordnet statusrapportering til kommunestyret skjer tertialvis. Rådmannen utarbeider månedlige statusrapporter til hovedutvalg og formannskap. Det er ikke gjort endringer av betydning i vårt internkontrollsystem siste år, men det arbeides kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på administrativ plan og rapporteringssystemer. Eksempler på dette er nevnt nedenfor. Arbeidet med å ta i bruk EQS som kvalitetsstyringssystem har vært videreført i Det har vært satt fokus på internkontroll og avvikshåndtering, et arbeid som videreføres inn i Det gjenstår fortsatt en del arbeid før vi har fått god nok effekt av vårt IT-baserte kvalitetssystem - noe som gir oss muligheter for en mer konsekvent avviksbehandling. Det arbeides med å øke omfang og frekvens på brukerundersøkelser som grunnlag for bedømming av tjenestekvalitet. På dette området scorer Inderøy dårligere enn andre kommuner. I 2016 er det påstartet et arbeid med å se innkjøpsområdet i sammenheng i hele Innherredsregionen. Utredningsarbeidet videreføres inn i Målet med prosjektet er blant annet å oppnå et større og mer robust fagmiljø, og større markedskraft. Kommunene benytter e-handel, som skal sikre riktig utnytting av rammeavtaler og en mer effektiv innkjøpslogistikk. 30

48 6. ARBEIDSGIVERPOLITIKK Hovedinnsatsområdene i vår organisasjonspolitikk er rekruttering, kompetanse, heltid, kvalitet, etikk og nærvær. 6.1 Redegjørelse likestilling Lederstilling Totalt Lederstilling Totalt Lederstilling Totalt Andel ansatte Kvinner 47,8 % 85 % 65 % 85 % 63 % 85 % Menn 55,2 % 15 % 35 % 15 % 37 % 15 % I lederstillinger inngår følgende stillinger: rådmann, enhetsledere, rådgivere i stab. 6.2 Heltid Hovedmålsettingen er at vi skal organisere tjenestene slik at vi skal ha tilsetting i full stilling. I ny kommune har vi følgende oversikt på stillingsstørrelse, et grunnlag som skal brukes for å rapportere på utviklingen i stillingsstørrelser (antall ansatte i de ulike stillingsstørrelsene kilde faste arbeidsavtaler): Stillingsstørrelse Prosent Inderøy kommune Prosent Inderøy kommune Prosent Inderøy kommune Prosent Inderøy kommune Prosent Inderøy Kommune ,9 6,5 4,0 5, ,9 7,0 6,6 5, ,9 27,8 28,3 27, ,1 14,2 15,3 15, ,4 45,8 46, I 2016 har vi en svak positiv utvikling i forhold til heltid. Arbeidet med heltid vil bli forsterket i Nærvær og heltid vil få ekstra fokus innenfor bl.a. bistand og omsorg. 6.3 Etisk standard Formålet med våre etiske retningslinjer er så sikre en god etisk praksis og definere felles standarder for ansatte i kommune. Ansatte skal være seg bevisst at de forvalter samfunnets fellesmidler på vegne av alle innbyggerne i kommunen. Etiske retningslinjer vil bli revidert i Nærvær Vår målsetting for 2016 var en nærværsprosent på 93 %. Nærværstallet for 2016 er 91,4 % og det er en positiv utvikling sett i forhold til de siste årene: 90,5 % i 2015 og 90,9 % i

49 Figur 6.1 Nærvær Inderøy kommune Tabell kilde Agresso fraværsmodul I vedtatt handlingsplan for HMS og IA for perioden 2017 og 2018, er det vedtatt å ha fokus på medarbeider, lederrollen og kvalitet i arbeid med nærvær. Rådmannen viser her til vedtatt handlingsplan. 32

50 7. UTVIKLINGEN I DE ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER. RISIKOVURDERING. STRATEGIER OG OPPFØLGING 2016 har vært et utfordrende økonomisk år for Inderøy kommune. Dette er det første året hvor man fullt ut har fått merke at kommunen har gjennomført tidenes største investering i AKSET kultur- og skolesamfunn. Kommunens høye gjeldsgrad vil prege den økonomiske situasjon i tiden framover. Videre er det i 2016 fattet to viktige vedtak: 1) Kommunen skal fortsatt bestå som egen kommune, og dermed vil man ikke gå inn i en sammenslåingsprosess med én eller flere nabokommuner. 2) Kommunen beholder sin desentraliserte skolestruktur. Begge vedtakene legger, på mange måter, viktige økonomiske premisser for den nærmeste framtiden. At man fortsatt skal være "frivillig liten", gir negative utslag i de statlige rammeoverføringer, og en desentralisert skolestruktur vil medføre at man ikke henter ut eventuelle effektiviseringsgevinster av en alternativ skolestruktur med større enheter. Dette, blant annet kombinert med kommunens høye gjeldsgrad, gir grunn til bekymring for kommunens økonomiske status/situasjon framover. I tillegg vil man på mellomlang sikt også måtte ta høyde for at kommunen mister sitt inndelingstilskudd (årlig ca. 17,5 mill. kroner). Nedtrapping av dette tilskuddet vil skje i perioden Tilskuddet brukes i sin helhet til drift, og bortfall av inndelingstilskuddet vil dermed også medføre behov for reduksjon av kommunens driftsnivå. Kommunens demografiske utvikling viser, på lik linje med resten av Norge, en nedgang av antall yngre, yrkesaktive og en økning av antall eldre. Videre ser det ut som at vi kan forvente en svak befolkningsvekst, som er lavere enn befolkningsveksten ellers i Norge. Dette vil også kunne påvirke de statlige rammeoverføringene i negativ retning. Utfordringsbildet som beskrives ovenfor gir, som sagt, grunn til bekymring. I det videre vil man måtte ha sterkt fokus på streng økonomistyring og effektivisering av kommunens tjenester. I detaljbudsjett for 2016 og 2017, har man på mange områder lagt "ostehøvelsparing" til grunn for å komme i balanse. I 2016 har det vist seg at for enhetene blir det stadig vanskeligere å holde seg innenfor sine rammer, til tross for overveiende god lojalitet til budsjettrammene. Dette utfordringsbildet vil bli større for budsjettåret For å gjøre den økonomiske situasjonen mer håndterbart, vil man måtte ta i bruk generell eiendomsskatt som virkemiddel. Administrasjonen har fått i oppdrag om å taksere alle boliger og fritidseiendommer i kommunen i 2017, slik at eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer kan innføres fra og med Videre vil det i løpet av 2017, foreligge en anbefaling etter en større utredning av kommunens helse- og omsorgstjenester. Det må likevel nevnes at en eventuell økonomisk effektiviseringsgevinst innenfor denne sektoren, må sees opp mot det økte behovet for helse- og omsorgstjenester som vil komme som en følge av den tidligere nevnte demografiske utviklingen i kommunen. 33

51 Det vil være viktig for kommunens økonomiske situasjon at gjeldsgraden reduseres på kort og mellomlang sikt. Lånerenten ser ut til å holde seg lav, men den vil gå opp. På grunn av den høye gjeldsgraden, er kommunen, pr. i dag, i en ytterst sårbar situasjon. Også mindre renteøkninger vil medføre en økning av våre kapitalkostnader. I det videre vil rådmannen også ha et sterkt fokus på å forbedre nærværsstatistikken. Til tross for at man i 2016 har sett en svak økning av nærværet, er det fortsatt under kommunens måltall på 93 %. Man vil jobbe målrettet med dette, og fra et overordnet nivå vil man legge til rette for en sterkere grad av relasjonsledelse i hele organisasjonen. Det er på denne måten at man ønsker å skape et arbeidsmiljø hvor den enkelte medarbeider både har, og tar, et ansvar for eget og andres nærvær. Det legges opp til at dette arbeidet skal foregå i tett samarbeid med hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte. Rådmannen ønsker samtidig å bruke anledningen til å gi ros til alle ansatte i Inderøy kommune, som på daglig basis gjør en utmerket jobb for kommunens innbyggere, under ikke alltid like gode økonomiske rammebetingelser. Framtiden vil bli utfordrende på mange måter, men rådmannen ser fram til å jobbe målrettet med dette, i tett samarbeid med ledergruppen, ansatte, tillitsvalgte og politisk ledelse. Inderøy, 2. april 2017 Peter Ardon Rådmann 34

52 DEL 2: ÅRSRAPPORT 8. INNLEDNING ÅRSRAPPORT Årsrapporten beskriver nærmere resultatutviklingen på de ulike tjeneste- eller virksomhetsområdene. Beskrivelsen tar utgangspunkt i enhetenes virksomhetsplaner for I virksomhetsplanene er det formulert målsettinger på følgende nivå: - Brukernivå - Medarbeidernivå - Økonominivå - Samfunnsnivå På denne måten har man forsøkt å synliggjøre enhetenes drift ut fra et helhetlig målbilde. Årsrapporten vil i denne sammenheng gir et innblikk i grad av måloppnåelse innenfor kommunens driftsorganisasjon. Videre vil årsrapporten synliggjøre sammenhengen mellom årsrapport/årsberetning og øvrig kommunalt planverk. 9. POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING 9.1 Politisk organisering Inderøy kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven, og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvis representasjon i kommunestyret. Figur 9.1 Politisk organisering Kommunestyret (31 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. 35

53 9.2 Administrativ organisering Inderøy kommune er administrativt organisert i en to-nivåmodell med to formelle beslutningsnivåer; Rådmann og enhetslederne. Figur 9.2 Administrativ organisering Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i instruks og delegeringsreglement. Rådmannens ledergruppe består av assisterende rådmann og enhetsledere. I 2016 hadde Inderøy kommune 14 definerte enheter. Enhetslederne er i praksis delegert rådmannens myndighet innenfor sine ansvarsområder. 36

54 10. DET KOMMUNALE PLANSYSTEM OG ÅRSRAPPORTENS PLASSERING I DETTE Figur 10 Illustrasjon av kommunens plansystem Kommunal planarbeid består av ulike planprosesser, styringssystem og rapporteringsverktøy. Som det fremkommer i figuren ovenfor er virksomhetsplanen en del av det kommunale 1-årshjul og skal dermed gi en beskrivelse av de målsettingene man har formulert for et helt driftsår. Premissene for virksomhetsplanen legges i budsjettdokumentet (1-årshjul) og økonomiplan (4-årshjul). Virksomhetsplanen er dermed et styrings- og rapporteringsverktøy, både i et 4-års- og 1- årsperspektiv, og det er i denne sammenheng at det legges koblinger mellom virksomhetsplan og kommunens årsberetning/årsmelding. Enhetene har formulert virksomhetsplaner i en årrekke. Dette har over lengre tid blitt anvendt som et rent administrativt styringsverktøy og har i mindre grad blitt satt i sammenheng med de øvrige kommunale plan- og rapporteringsverktøyene. Likevel har rådmannen vurdert det som hensiktsmessig å ta utgangspunkt i virksomhetsplanene fra 2016 når årsrapporten formuleres. I enkelte tilfeller vil dette medføre at det fortsatt finnes løse koblinger mellom enhetenes drift og det overordnete kommunale planverket. Det må imidlertid understrekes at dette ikke vil si at enhetene har vært drevet i tråd med de føringene som legges i blant annet budsjett- og økonomiplan og/eller overordnet planverk. I det videre vil rådmannen ha fokus på å ha en tettere integrering mellom virksomhetsplaner, årsmelding og kommunens overordnete planverk. 37

55 11. GENERELT OM KOMMUNENS DRIFT OG AKTIVITETSOMRÅDER I dette kapitlet vil rådmannen gi en kort beskrivelse av viktige/større hendelser innen kommunens drift. Det henvises for øvrig til kapittel 12 for en nærmere beskrivelse av kommunens drift i de ulike driftsenhetene. Kommunereformen endelig vedtak I 2016 ble det fattet følgende vedtak i forbindelse med den pågående kommunereformen: Inderøy kommune går inn for "selvstendighetsalternativet". Dermed vil Inderøy kommune fortsatt bestå som egen kommune. Det legges særlig vekt på Inderøy kommunes lokalisering midt i en større bo- og arbeidsmarkedsregion på Innherred hvor samarbeidsmulighetene er store i begge retninger. Et bærekraftig selvstendighetsalternativ forutsetter betydelige kostnadsreduksjonstiltak, herunder strukturtiltak på oppvekst og på helse-, bistands- og omsorgsområdet, samt inntektsforbedringstiltak. Selvstendighetsalternativet forutsetter også vesentlige reduksjoner i løpende investeringsnivåer. På mange måter har dette vedtaket lagt en del premisser for kommunens drift og fokusområder i I denne sammenheng kan utredning av kommunens skolestruktur, eiendomsskatt og helse- og omsorgsutredningen nevnes. Eiendomsskatt I 2016 ble følgende prinsippvedtak fattet innfor temaet eiendomsskatt: Med bakgrunn i blant annet at ca. 70 % av de forespurte i innbyggerundersøkelsen responderte positivt til at Inderøy kommune skal opprettholdes med dagens grenser, valgte kommunestyrets flertall å vedta å ikke gå inn for kommunesammenslåing. Det får konsekvenser for Inderøy kommunes inntektsgrunnlag, ettersom endringene i inntektssystemet er ment å straffe såkalt «frivillig små» kommuner. En erkjenner i tillegg at dagens eiendomssbeskatning på de enkelte verker- og bruk som blir truffet er urimelig skjev og ønsker derfor å utligne dette noe gjennom en bredere beskatning. For å sikre utviklingskraft i Inderøy framover bes derfor rådmannen å: å iverksette prosessen knyttet til utvidelse av eiendomsskatteområde i Inderøy kommune. Tempoplanen knyttet til denne prosessen, tilpasses de lovlig angitte fristene for utvidelse av eiendomsskatteområdene. Det tas sikte på at utskrivningsområdet for eiendomsskatt utvides på følgende måte: Utskrivningsområdet for 2017 utvides til Verk og bruk og andre næringseiendommer jfr. Eiendomsskatteloven 3 d) Utskrivningsområdet for 2018 utvides til alle eiendommer i kommunen jfr. Eiendomsskatteloven 3 a) En klar forutsetning for vedtaket er at beskatningen på verker- og bruk reduseres, og at en i det videre satser på infrastruktur i hele kommunen. 38

56 Dette vedtaket ble senere fulgt opp i budsjettvedtak for budsjett og økonomiplan for perioden Administrasjonen har i denne sammenheng jobbet aktivt med forberedelsene knyttet til utvidelse av utskrivning av eiendomsskatt, til å gjelde for også "Andre næringseiendommer" i Utredning av kommunens skolestruktur I 2016 ble følgende vedtak fattet i forbindelse med utredningen av kommunens framtidige skolestruktur: Med grunnlag i gjeldende kvalitetsvurderinger og rammebetingelser videreføres dagens skolestruktur med 6 barneskoler. Med bakgrunn i utredningsarbeidet som er gjennomført vinteren og våren 2016 framkommer det en del utfordringer som det må arbeides målrettet med, og rådmannen bes: sørge for større grad av samhandling mellom enhetene i Inderøyskolen gjøre en nærmere vurdering av om det er andre og mer hensiktsmessige måter å organisere Inderøyskolen på innenfor rammen av vedtaket Før skoleåret 17/18 legge fram en plan for hvordan alle elevene i Inderøyskolen kan ta del i satsingen på Akset kultur- og skole samfunn Innenfor en tidsramme på ca. 6 mnd. legge fram dokumentasjon på hvordan det arbeides med «Vurdering for læring» ved den enkelte enhet i Inderøyskolen Legge fram forslag til retningslinjer for Samarbeidsutvalgene, slik at disse kan nyttes på en enda mer hensiktsmessig måte Både det administrative og det politiske styringsnivået jobber fortløpende med oppfølging av dette vedtaket. Helse- og omsorgsutredningen Mandatet for den pågående Helse- og omsorgsutredningen ble vedtatt i Her ble det blant annet presisert at det skal tas hensyn til føringer i intensjonsavtalen som er inngått mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy kommune. Det åpnes likevel opp for at andre type(r) helse- /omsorgstjenester kan etableres/utvikles i Mosvik istedenfor sykehjem, som erstatter dagens sykehjems-/kjøkkendrift. På denne måten sikrer man fortsatt aktivitet/tjenesteproduksjon innenfor helse-/omsorgsområdet i Mosvik, som er av minst samme omfang som dagens helse- /omsorgstjeneste i Mosvik. Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag I 2016 ble strategisk Næringsplan for Inn-Trøndelag godkjent som en overordnet og felles Strategisk Næringsplan for kommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer med en handlingsplan og årlig rullering av denne. Flyktninger bosetting av enslige mindreårige I 2016 ble det for første gang bosatt enslige mindreårige flyktninger. Dette etter en konkret anmodning om dette fra IMDi. I denne anledningen ble det opprettet et bofellesskap for enslige mindreårige i en nedlagt sykehjemsfløy ved Inderøyheimen. I senere tid har det vist seg at behovet for bosetting av enslige mindreårige har avtatt. Dette har skapt en del uforutsigbare rammebetingelser for det nyopprettede bofellesskapet. 39

57 Kommunens planstrategi for perioden Kommunen skal utarbeides ny planstrategi i løpet av første året av hver kommunestyreperiode. Inderøy kommune startet opp arbeidet med ny planstrategi høsten Det ble tatt utgangspunkt i gjeldende planstrategi der aktuelle enhetsledere og kommunens ledelse har kommet med reviderte bidrag og oppdateringer i forhold til sine fagområder. Siden kommunen har utarbeidet en hel ny kommuneplan der samfunnsdelen ble vedtatt i 2013 og arealdelen i 2014, vil det kun være behov for en revidering av samfunnsdelen. Utkast til planstrategi innbefatter også planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Formålet med planstrategien er at kommunen skal vise utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og arealbruk. I tillegg skal planbehovet vurderes, og det skal foretas en prioritering av planer som skal utarbeides/ revideres innenfor kommunestyreperioden. Kommunens planstrategi ble vedtatt i Ferdigstillelse og åpning av AKSET Kultur- og skolesamfunn AKSET Kultur- og skolesamfunn ble ferdigstilt i Sakshaug barneskole flyttet inn i nyoppussede lokaler ved skolestart i august Også bibliotek, kulturskolen og kulturhuset har vært travelt opptatt med å flytte inn i nye lokaler. I september 2016 ble AKSET Kultur- og skolesamfunn offisielt åpnet av fylkesordfører i Sør-Trøndelag Tore O. Sandvik. Alle skoleslagene bidro med kunstneriske innslag og dermed illustrerte åpningsseremonien på en utmerket måte det mangfoldet og den kreativiteten som skapes gjennom samlokaliseringen. AKSET Kultur- og skolesamfunn er å betrakte som tidenes investering i Inderøy kommune. Den er blitt lagt merke til, både i regional og nasjonal sammenheng, og den vil gi oss mange gode kulturopplevelser i framtiden også. 12. MÅLOPPNÅELSE FOR VIRKSOMHETSOMRÅDENE 12.1 Virksomhetsområde Administrasjon Sentraladministrasjon og IKT Administrasjon omfatter rådmann og stab, servicetorg med arkivfunksjon. Ansvar for oppfølging av innkjøp og IKT som ivaretas av Steinkjer kommune iht. avtale innen Inn-Trøndelagsamarbeidet. I 2016 ble arbeidet med utskifting av IKT-verktøy forsterket. Det er skiftet ut PC utstyr og teknisk utstyr for en samlet verdi på ca. 1,8 millioner. Her inngår utskifting av PC til ansatte og elever. I samarbeid med IKT Inn-Trøndelag har vi startet på arbeidet med å ha en mer systematisk oversikt på PC utstyr for å få et bedre beslutningsgrunnlag for nye investeringer. Vi har arbeidet med å øke fokus på overordnet samarbeid mellom kommunens sentraladministrasjon og Inn-Trøndelag IKT. Et arbeid bl.a. knyttet til den strategiske videreutviklingen av IKT-tjenesten. Det er foretatt en 40

58 organisasjonsendring i september 2016, slik at ansvaret for IKT inngår i stillingen som rådgiver for utvikling, kvalitet og innkjøp. I forhold til innkjøp ble arbeidet med en bedre implementering av innkjøpssamarbeidet startet på. Ny hjemmeside ble lansert i november hvor nye sentrale kvalitetskrav har vært i fokus. Fortsatt gjenstår en del arbeid her bl.a. i forhold en del tekniske forbedringer og ikke minst det å få oppdatert alle informasjonssidene. Det er gjennomført kompetanseheving i forhold til bruk av sosiale medier og vi har fått aktiv bruk av kommunen side på facebook. Rådmannen har gjennomført faste møter med forum for HTV, vernetjenesten, enhetsledere og utvidet ledermøte med enhetsledere og tjenesteledere. Av gjennomgående saker nevnes nærvær og relasjonsledelse. Ny overordnet plan for IA og HMS er vedtatt av arbeidsmiljøutvalget. Det er gjennomført skifte av leverandør for BHT tjenester, og nivået på kjøp av tjenester har vært som tidligere år på litt over 400 timer Plan, landbruk og miljø Enhet: Plan, Miljø og landbruk Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Enheten skal ha god kvalitet på tjenester til innbyggerne og næringslivet Bidra til å utvikle attraktive bolig- og fritidstilbud med gode oppvekstvillkår Bidra til å fremme næringsutvikling og ha god samhandling med næringslivet. Styrke Inderøy sin posisjon som landbrukskommune i et regionalt og nasjonalt perspektiv Styrke miljøarbeidet innenfor spesielt innenfor primærnæringene, med fokus på vannmiljø og vannkvalitet og naturmangfold. Være en utviklende og fleksibel arbeidsplass med godt fagmiljø Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God kvalitet på tjenestetilbudet Registrere tidsbruk. Behandle enkeltsaker uten unødig opphold og senest innen Få klagesaker. Kan ha problem med å overholde frister på grunn av mange saker og liten bemanning. 41

59 Registrere utfall av klagesaker. lovpålagte frister. Korrekte vedtak i henhold til lovverket. Tilgjengelige tjenester God brukermedvirkning Positiv utvikling for landbruket i Inderøy Stimulere til økt avvirkning i skogbruket Styrke miljøarbeidet innen primærnæringene Tilbakemelding fra brukerne. Høy brukertilfredshet Høy tilgjengelighet fornøyde brukere. Tilbakemelding Høy brukertilfredshet Vektlegge dialoger fra brukerne. Antall Ti driftsutbygginger. Ca. fem driftsutbygg. driftsutbygginger. 20 nydyrkingssaker Nyetableringer Fem nyetableringer Produsert kbm kbm kbm Redusert antall miljøsaker Bedring av det generelle miljøet Enheten følger opp alle kjente saker Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Godt arbeidsmiljø Tilbakemelding fra Høy trivsel på Gode tilbakemeldinger ansatte arbeidsplassen Minimalisert sykefravær Registrering Ikke sykedager som er jobbrelatert. Høy måloppnåelse God ledelse Mulighet for læring og fornyelse Tilbakemelding fra ansatte Antall kursdager Høy trivsel på arbeidsplassen Alle skal delta i en form for opplæring hvert år. Gode tilbakemeldinger Alle har deltatt på kurs o.l. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap % 100 % Andre viktige hendelser innenfor målområdet Avsetting fond i tillegg Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Bidra til å utvikle attraktive bolig- og fritidstilbud med gode Opptelling av tilgjengelig Kommunen skal ha avsatt Ca. 70 nye boligtomter/hyttetomter 42

60 oppvekstvillkår areal. tilgjengelige boligtomter i alle grender Bidra til å fremme god næringsutvikling Bidra til økt matproduksjon i tråd med nasjonale føringer. Opptelling av tilgjengelig areal Kommunen skal ha avsatt tilgjengelige næringstomter i alle grender Statistikk +2,0 Ca. 1 % Ingen endring i Virksomhetsområde Oppvekst Virksomhetsområdet Oppvekst omfatter fellesadministrasjon for skole og barnehage, seks barneskoler, én ungdomsskole, seks kommunale barnehager, fem private barnehager og voksenopplæring Fellesadministrasjon for skole og barnehage Kommunens mål er at barnehagene og skolene skal være sentrale aktører når det gjelder å gi barn og unge i Inderøy en trygg og god oppvekst - og at skole/barnehage skal bidra til at barn og unge blir selvstendige, kunnskapsrike og utvikler demokratisk deltakelse. Det er videre poengtert i kommunal samfunnsplan at godt fysisk- og psykososialt læringsmiljø skal fremme helse, trivsel, lek og læring, og at foresattes medansvar i barnehage og skole må ivaretas, tydeliggjøres og sikres. Administrasjonen har i 2016 jobbet med bl.a. utredning av ny skolestruktur, kompetanseheving i skole og barnehage, utviklingsarbeid i Inderøybarnehage, oppfølging etter vedtak i skolestruktursaken og ny digital læringsplattform; Skooler. Skooler, med Office 365, erstatter It`s Learning fra 1.august Utvikling i antall barn i skole og barnehage Antall barn i Inderøyskolen holder seg, på kort sikt, stabilt. Det er forventet en svak økning i barnetallet fra 2025 jf. prognoser fra SSB (middels vekst). Statistikken viser at antall barn i barnehagen er forholdsvis stabilt -med en svak nedgang siste år. Antall barn i SFO har gått opp siste år. Grupper 2011/ / / / /2016 per Elever i barneskolen Elever i ungdomsskolen Samlet elevtall Barn i SFO Antall barn i kom. bhg Antall barn i privat bhg Sum barn i barnehage Tabell 12.1 Antall elever, antall barn i barnehage og antall barn i SFO i (Kilde: Oppad) 43

61 Skole: 1.kl. 2.kl. 3.kl. 4.kl. 5.kl. 6.kl 7.kl. Totalt elevtall Lyngstad Mosvik Røra Sakshaug (27*) (24*) 191/(193) Sandvollan Utøy Totalt: (84) (91) 591(593) Tabell 12.2 Prognose for elevtall i barneskolene Aktivitet i 2016; barnehage Inderøybarnehagen har i 2016, jobbet videre med utviklingsarbeid som omhandler kvalitet i Inderøybarnehagen. Dette arbeidet har vært koblet sammen med høring på utkast til ny rammeplan for barnehagesektoren i Norge. Inderøy kommune har som mål å konkretisere hvilke kvalitetskjennetegn kommunen skal ha i alle barnehagene. Ambisjonen om å ha kvalitetskjennetegn på plass i løpet av 2016, er justert i påvente av endelig vedtak på ny rammeplan fra 1. august Vi har utnyttet tiden godt mens vi avventer ferdigstilling av egen kvalitetsplan. Personalet i barnehagesektoren har deltatt på samlinger i regi av Kunnskapsdepartementet og Fylkesmann i Nord-Trøndelag for å oppdatere seg på barnehagens samfunnsmandat og satsingsområder som språkstimulering og begrepsforståelse, fysisk fostring og kosthold, psykisk helse m.m. Det har vært avholdt interne arbeidsseminar, fagkvelder og planleggingsdager. På planleggingsdag vår 2016 sto de estetiske fagene i sentrum. Nord universitet var bidragsytere, og musikk, dans og drama sto i fokus. 19.august avholdt vi planleggingsdag for alle som jobber i Inderøybarnehagen. Enhetsledere skole og barnehage var også målgruppe. Tema var gjennomgående god ledelse av og i barnehagen. Kari Pape og Lise Barsøe var bidragsytere. Lokalt har Inderøy kommune rigget en prosjektgruppe for det utviklingsarbeidet som er i gang. Styrerne er prosjektleder i sin barnehage og har et ansvar for progresjon på eget tjenestested. Denne gruppen er fortsatt operativ, og det er oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av 5 medlemmer. Disse skal ha et spesielt ansvar i skriveprosessen, og for samordning i arbeidet med felles kvalitetsplan for grunnskole og barnehagesektoren. Fylkesmann i Nord-Trøndelag har ved tilsyn, bedt Inderøy kommune se på muligheten for en felles kvalitetsplan Aktivitet i 2016; skole Satsingsområder i skolen er fysisk aktivitet, kultur i skolen, leseopplæring/ SOL, tilpasset opplæring, arbeid mot mobbing og kompetanseheving. Ansatte på oppvekstområdet har hatt forelesere som har tilført kompetanse på flere av disse områdene. På planleggingsdager gjennom 2016 har man hatt følgende tema: 44

62 Relasjonsledelse ved Jan Spurkeland Ledelse i klasserommet og i barnehagen: Relasjonsledelse og relasjonspedagogikk Relasjonskompetanse i praksis Mobbing og relasjoner hva virker forebyggende? August 2016 enhetsvise planleggingsdager med aktuelle satsingsområder som tema Barns psykiske helse, forebygging, signaler og samtale med barn og foreldre v/ Tine Kristiansen Tessem Ungdomsskolen har hatt Ungdomstrinn i utvikling som tema på flere planleggingsdager. Prosjektleder for leseopplæring/sol Rådmannen tilsatte en prosjektleder i 20 % stilling for to år som har følgende ansvarsoppgaver: Lede og drive nettverket for SOL/leseopplæring Skrive en overordnet plan for leseopplæring i Inderøy kommune i samarbeid med skolene/rektorene og nettverksgruppa Integrere barnehagen i SOL-satsingen Bistå den enkelte skole i samarbeid og samhandling med rektor og ressursperson på skolen Rapportere til rektorgruppa jevnlig AKSET kultur- og skolesamfunn I februar 2016 startet Marianne Vanem opp som ny prosjektleder i AKSET. Hun har i 2016 bl.a. jobbet med faglig samarbeid, organisering av - og program for - åpning av AKSET i september 2016, logo for AKSET, informasjonsfilm om AKSET, avtale om følgeforskning, praktisk organisering i AKSET, drift; underavtaler og fellessystem, profilering/markedsføring, felles HMS-plan. Fra åpning av AKSET

63 Resultat Elevundersøkelsen Resultater 2016 for Inderøy kommune, 7.trinn Resultatene er forholdsvis stabile. Fin framgang på emnene trivsel og støtte fra heimen. 46

64 Resultater 2016 for Inderøy kommune, 10.trinn Man ser et betydelig fall i skår på resultatet for 10.trinn skoleåret Dette er noe rådmannen tar på største alvor, og rektor er i gang med oppfølgingen. Særlig utfordrende er nedgang i læringskultur, elevdemokrati og medvirkning, felles regler, støtte fra lærere og trivsel. Man ser også en liten økning i antall elever som opplever mobbing. Tiltak skolen har satt i gang p.t.: Elevundersøkelsen er presentert for ansatte. Det er lagt føringer fra rektor på at undersøkelsen skal presenteres og diskuteres i alle klassene innen 6. april. Kontaktlærer er ansvarlig for at dette skjer. Når undersøkelsen er diskutert i alle klasser, skal den på nytt diskuteres med ansatte, som da forhåpentligvis har et bedre grunnlag å tolke resultatene ut fra. 47

65 Elevundersøkelsen presenteres for rådsorganene. FAU har allerede i januar blitt opplyst om foruroligende funn i råmaterialet. Nasjonale prøver 2016 Skalaforklaring nasjonale prøver: skalaen går fra Resultat 5.trinn Nasjonalt snitt ligger på 50 i alle tre fagene engelsk, lesing og regning. NT: 48 i alle tre fag. Resultat for Inderøy kommune i (høst 2016) er 46 i engelsk, 48 i lesing og 49 i regning. Dette er en fin framgang fra (høst 2015) i lesing og regning, men målsettingene er fortsatt ikke nådd. Resultat 8.trinn Nasjonalt snitt: 50 i alle tre fag NT: hhv. 48/49/49 i engelsk, lesing og regning Inderøy: Det er en liten positiv utvikling i lesing (49) og regning (48) sammenlignet med høst I engelsk (47) er skåren stabil og under målsetting. 48

66 Resultat 9.trinn Nasjonalt snitt: 54 i begge fag NT hhv 53 og 52 på lesing og regning. Inderøy: lesing 52 og regning 51. Målsetting ikke nådd Sakshaug skole Enhet: Sakshaug skole Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Mål 1 Skolene i Inderøy har et positivt skolemiljø som fremmer læring 49

67 Mål 2 Skolene i Inderøy har god vurderingskompetanse Mål 3 Inderøy kommune har god kommunikasjon med foreldre, foresatte og andre samarbeidspartnere for å sikre god samhandling for våre barn og unge Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse virksomhetsplan God kvalitet på tjenestetilbudet Brukerundersøkelser 4,5 Vi har kun kjørt elevundersøkelse i Alle områder scorer mellom 4,0 og 4,8. Direkte tilbakemeldinger Åpenhet, kommunikasjon Vi opplever at lærere og foresatte tar kontakt med hverandre (utover faste møtepunkt) når det er behov for det, ev. via helsesøster. Skolen og heimen involverer samarbeidspartnere ved Familiesenteret i samarbeidet når det er behov for det. Trivsel blant elever Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen 99 % Tilbakemeldinger fra elevråd og elevundersøkelsen er gode (gj.ført på 6. og 7. trinn). Resultat fra elevundersøkelsen i høst: Trivsel 4,5, mobbing 4,8. Vi opplever at de yngste elevene gir uttrykk for trivsel og mistrivsel fortløpende, enten direkte til voksne på skolen eller gjennom foresatte. God brukermedvirkning Brukerundersøkelser 4,5 Elevene svarer varierende på medvirkning. Elevråd og elevdemokrati scorer høgt, men på medvirkning i eget læringsarbeid har vi litt å gå på. Dette arbeider lærene spesifikt med våren

68 Referater fra gjennomførte møter Månedlig Månedlig Minimum 2 pr. skoleår Det ble gjennomført 8 elevrådsmøter, 9 FAUmøter og 2 SU/SMU-møter i 2016, samt dialogmøter på kommunenivå. Andre viktige hendelser innenfor målområdet Vi har flytta skole og blitt en del av AKSET i løpet av 2016, og har vært inne i en stor flytte- og omstillingsprosess. Vi har mottatt noen bekymringer underveis, spesielt for uteområdet og størrelsen på AKET. Alt i alt har dette gått over all forventning, og skolen har fått mange positive tilbakemeldinger utover høsten både på nytt bygg og innhold i AKSET. (Vi tar med oss alle innspill videre i utviklinga av Sakshaug skole i AKSET.) Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse virksomhetsplan Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse 4,5 Skolen har hatt ekstra fokus på arbeidsmiljø i år i og med at vi har vært gjennom en krevende flytteprosess, og har prøvd å legge vekt på informasjon og prioritering av arbeidsoppgaver. Ansatte har utover høsten gitt uttrykk for at arbeidsmiljøet er godt og at de trives på jobb. Har ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Høy nærværsprosent Nærværsstatistikk 93 % Vi har en positiv utvikling med en nærværsposent på 94,3 for God ledelse Medarbeiderundersøkelsen 4,5 Vi har ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i år, men har gjort en ståstedsanalyse blant det pedagogiske personalet med egenvurdering av skolens praksis, bl.a. ledelse i denne sammenhengen både på skole- og klassenivå. Lærerne er stort sett fornøyd, men er ganske samstemt om områder 51

69 Kultur for læring og fornyelse Nye felles planer og rutiner for SOLing av elever Nye felles planer og rutiner i IOKS AKSET SOL impl. innen høsten 2016 Felles planer for samhandling på plass før høsten 2016 med forbedringspotensiale bl.a. rom for læreplanarbeid og utviklingsarbeid. SOL er i bruk i klassene og er integrert i skolens kartleggingshjul. Alle lærere deltar i faggrupper på tvers i AKSET, som bl.a. arbeider med felles planer for samhandling. Andre viktige hendelser innenfor målområdet Vi har flytta skole og blitt en del av AKSET i løpet av 2016, og har vært inne i en stor flytte- og omstillingsprosess. Dette har vært krevende, da daglig drift har gått som normalt hele perioden. Vi har av hensyn til kapasitet og HMS måttet prioritere rydding og flytting, og dette har gått på bekostning av samarbeidstid og faglig utviklingsarbeid dette året. Samtidig har det inspirert og utfordra oss, og har bidratt til felles utvikling i personalgruppa spesielt prosjektukene i AKSET og åpningsforestilling i september. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap +/ 2 % -1,1 % Ikke avvik på fast lønn Månedsrapport 0 % Positivt avvik på fastlønn, men -2,2 % avvik samla på lønnsutgifter med avgifter etc. Alle brukere blir fakturert Månedsrapport/ fakturagrunnlag 0 % Fakturering er gjort, men fortsatt noe utstående. Andre viktige hendelser innenfor målområdet Vi har flytta skole og blitt en del av AKSET i løpet av Det har medført noe ekstra kostnader i forbindelse med flytting, offisiell åpning, inventar og fellesutstyr. Det er også i år brukt penger ( kr) planlagt i prosjektet Kompetanse for mangfold, prosjektpenger vi fikk og planla i fjor, men som ved en feil ikke ble satt av på bundet driftsfond i Inderøy bibliotek er vårt skolebibliotek, og fra 2016 satte vi av kr i budsjettet til dem. Vi har også etablert et samarbeid med Inderøy kulturskole om 30 % musikklærer. Dette forklarer noe av det positive avviket på fastlønn, siden lønn til dem ikke er regnskapsført som fastlønn, men som internsalg etter refusjonskrav fra kulturskolen. Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Synlighet Antall artikler med positiv omtale Minimum ett oppslag pr halvår Det har vært flere artikler med positiv omtale i forbindelse med oppstart på ny skole og offisiell åpning av AKSET. Oppslag om Aktuelt Offisiell åpning av AKSET 52

70 fellesaktiviteter i årshjulet Informasjon tilgjengelig under Informasjon Fortløpende/ gjeldende info alltid tilgjengelig ble dekt av Inderøyningen, Trønder-Avisa, NRK og heimesida til Nord- Trøndelag fylkeskommune og Inderøy kommune. Heimesida holdes fortløpende oppdatert. Et skolemiljø som oppleves trygt, mangfoldig og inkluderende Bruke nærmiljøet aktivt Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Brukerundersøkelser 4,8 Nye elever som kommer til skolen gir uttrykk for at de blir godt mottatt. Resultat fra elevundersøkelsen: Trivsel 4,5, mobbing 4,8. 4,5 Har ikke gjennomført relevante brukerundersøkelser i perioden. Dokumentert aktivitet Tiltak i planer er gjennomført Nye initierte samarbeidstiltak Klassene har fulgt ekskursjonsplan og felles aktivitetshjul. Flere nye samarbeidstiltak er prøvd ut innad i AKSET. Andre viktige hendelser innenfor målområdet Vi har flytta skole og blitt en del av AKSET i løpet av Dette har medført et større fokus på samarbeid på tvers av skoleslag og årstrinn. Vi har fast avtale med biblioteket som vårt skolebibliotek, og har etablert et samarbeid med kulturskolen om musikklærer på mellomtrinnet. Inderøy kulturhus har tatt over ansvaret for vaktmestertjenester og reinhold. I prosessen med utvikling av AKSET har vi også hatt tett samarbeid med eksterne aktører, bl.a. idrettslaget Sakshaug barnehage Enhet: Sakshaug barnehage Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Mål 1 Barnehage og skole skal bidra til en god barne og ungdomstid, der barn og unge trives, har venner og opplever mestring på ulike områder. Vi skal gi barn og unge god ballast for resten av livet gjennom danning og utdanning. Derfor er det sammenheng mellom alle deler av oppvekstmiljøet for barn og unge, fra familien via barnehage, helsestasjon, skole, kulturinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Mål 2 53

71 At barnehagen er en sentral aktør når det gjelder å gi barn i Inderøy en trygg og god oppvekst At samhandling barn og voksne i barnehagen skal føre til gode leke og læringsmiljøer. At det oppleves meningsfylt å gå i barnehage. At samhandling med nærmiljøet er en viktig premiss for å lykkes. At barnehagen har fokus på riktig ernæring og helse at vi er en helsefremmende barnehage (sunn mat og mye uteliv/fysisk aktivitet). At barnehagen har fokus på fysisk aktivitet ALLE store og små i barnehagen. Mål 3 At vi har et helhetlig oppvekstområde At vi vektlegger det 18-årige danningsløpet. At vi har god kompetanse og sikrer våre ansatte et høyt faglig nivå. At vi gir barna gode vilkår for medvirkning i egen hverdag; læring, lek og omsorg. At vi legger til rette for at barna får et best mulig utbytte av å være i barnehagen at vi har høye ambisjoner på barnas vegne. At vi bidrar til at barn får gode sosiale og kulturelle opplevelser og har et trygt, forutsigbart oppvekstmiljø. At vi involverer foreldre for å skape et godt samarbeid og god samhandling rundt barnets leke- og opplæringsmiljø. Jobber etter kommunens tre verdibegrep: Raushet åpenhet respekt. At vi bidrar til økt kvalitet og bevissthet rundt arbeidet med kulturelt arbeid i barnehagenat vi definerer hva kvalitet er for oss og mot mangfold i barnehagen At det er trivelig å jobbe i Sakshaug barnehage. Mål 4 At vi gir barn og foreldre en god tilvenning noe som gir tilhørighet og trygghet. Hverdagslivet i barnehagen Barnet skal ha lyst til å komme tilbake neste dag Barnet skal oppleve vennskap, tilhørighet, fellesskap og demokrati Barnet skal bli hørt og forstått Barnet skal få erfaring med at «jeg er verdifull» Barnet skal få erfaring med at andre har noe å lære meg Barnet skal få aktiviteter som det opplever som meningsfullt Barnet skal oppleve at det blir møtt med omsorg Skolestartere blir ivaretatt gjennom et tett samarbeid med skolen jfr. Overgangsplan barnehageskole Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God kvalitet på tjenestetilbudet Brukerundersøkelser 4,5 Målet ble akkurat nådd. Foreldreundersøkelsen gir oss tilbakemeldinger på at Brukermedvirkning Foreldremøter, Foreldre samtaler, Samarbeids utvalgs møter 1-2 pr. år 2 pr. år 6 pr. år foreldrene er fornøyd. 2 foreldremøter er gjennomført. 2 foreldresamtaler med alle foreldre, 1 på vår og 1 på høst, i tillegg foreldresamtaler etter 54

72 Bli-kjent fest i august Hente kaffe for foreldre og besteforeldre Personalet deltar aktivt behov. 3 SAU-møter er gjennomført. 1 pr. år Gjennomført med god deltagelse av foreldre og barn og hele personalet. 2 pr. år Gjennomført med god deltagelse. Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse (snitt enhet) 4,5 Ståstedsanalysen er gjennomført. Ikke full måloppnåelse på alle områder, men det meste er bra. Høy nærværsprosent 93 % Totalt fravær 6,82 %. Faglig kvalitet på arbeidet Kompetansebygging Hms-plan Medarbeidersamtaler Personalmøter Kompetanseplan Medarbeidersamtaler Målsetting nådd. 1 gang pr år Medarbeidersamtaler ble gjennomført med nesten hele personalet (Relasjonssamtaler). 5 personalmøter er gjennomført hvor ett ble kombinert med foreldremøte med temaet "Gode vaner starter tidlig" Jfr. kompetanseplan 3 barnehagelærere i gang med videreutdanning "psykisk helse i barnehagen" med eksamen våren Felles fagkveld for barnehageansatte med teamet "Mobbing i barnehagen" 2 stk. på kurs "Gode vaner starter tidlig". Fagdag for barnehagelærerne "Barnehagelæreren som tydelig leder" Fagdag for alle ansatte med fokus på estetiske fag dans, drama og musikk. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap % % 55

73 Ikke avvik på fast lønn Månedsrapport 0 % Ingen avvik Alle brukere blir fakturert Månedsrapport/ fakturagrunnlag 0 % Ingen avvik Andre viktige hendelser innenfor målområdet Det ble budsjettert med i refusjoner som gikk til 200 -området. Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Omdømmebygging Foreldre samtaler/ Flere ganger Vi har fylt opp barnehagen - Bidra til at barnefamilier søker plass møter Samarbeidsutvalget Kompetanse hos personalet pr år med nye søkere. At barnehagetilbudet er i samarbeid og forståelse med barnas hjem Godt foreldre samarbeid Godt samarbeid med andre parter Foreldremøter og foreldresamtaler er gjennomført. Vi samarbeider med andre instanser etter behov. Andre viktige hendelser innenfor målområdet Vi samarbeider månedlig med flyktningetjenesten og helsesøster for å ivareta flyktning-barna Røra skole og barnehage Enhet: Røra skole og barnehage Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Mål 1: Kvalitet på læringsarenaene:(( K=-6, Opplæringsloven, barnehageloven) Et kompetent personale som sikrer barna et optimalt psykososialt læringsmiljø. Fokus er på det enkelte barn og barnets læringsutbytte, og er preget av dialog, inkludering og medvirkning med aktuelle parter. Mål 2 Fysisk aktivitet og helse: (Folkehelseplan) Skape et attraktivt uteområde på begge avdelingene som innbyr til leik og fysisk aktivitet. Fokus på sunne mat- og helsevaner. Mål 3 «Best - i lag»; (Visjon til Inderøy kommune) Et samarbeid basert på åpenhet, raushet og respekt. Samarbeid mellom alle internt på enheten, med foresatte, med aktuelle samarbeidspartnere og nærmiljøet for øvrig.. Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse 56

74 virksomhetsplan Enheten: Et tilbud hvor barn og elever trives og kan utvikle seg optimalt, og hvor det er en god og naturlig overgang mellom barnehage og skole Foreldreundersøkelsen Elevundersøkelsen Stadig forbedring siden siste undersøkelse Trivsel: Elevundersøkelsen viser at elevene trives bra på skolen. Snitt 4.4 Foreldreundersøkelsen i skolen viser en forstått trivselsfaktor på 4.5. Foreldreundersøkelsen i barnehagen viser en trivselsfaktor på 4.7 Vi konkluderer med stor grad av måloppnåelse mht. trivsel for elever i skolen, og barn i barnehagen. Læringssituasjon / utvikling: Elevundersøkelsen viser et snitt fra 4.0 til 4.9 Foreldreundersøkelsen i skolen viser et snitt fra 4.2 til 4.5 Foreldreundersøkelsen i barnehagen viser et snitt på 4.6 Mht. læring og utvikling er vi fornøyd med utviklingen, men ser at det er enkelte områder vi må jobbe bedre med i skolen. Dette gjelder først og fremst elevmedvirkning. Barnehagen: Gi barna muligheter til å leike og utvikle seg i pakt med sine forutsetninger, samt å gi omsorg og ivaretakelse sammen med kompetente voksne. SFO: Gi barna gode muligheter til å leike og være sammen i trygge omgivelser. En god fritid. Egenkomponert spørreskjema Foreldreundersøkelsen Stadig forbedring siden siste undersøkelse Stadig forbedring siden siste undersøkelse Enheten har utarbeidet en egen plan mht. overgang mellom barnehage og skole. Denne skal revideres mht. at den ikke fungerer slik den foreligger i dag. Leik og utvikling, se resultat i forrige rad. Omsorg og ivaretakelse: Foreldreundersøkelsen: - Relasjon mellom barn og voksen, snitt på Henting og levering, snitt på 4.5 Foreldreundersøkelsen gir oss en forståelse av stor grad av måloppnåelse. Trygghet: Foreldreundersøkelsen viser at et snitt på 4.1 Aktivitetstilbud: Foreldreundersøkelsen viser at et snitt fra 3.5 til 4.2 Foreldreundersøkelsen gir oss en forståelse av en viss grad av 57

75 Skolen: Gi elevene et kvalitativt godt faglig og sosialt utviklingsog læringsmiljø. Foreldreundersøkelsen Elevundersøkelsen Nasjonale Prøver Obligatoriske kartleggingsprøver Stadig forbedring siden siste undersøkelse måloppnåelse. Foreldre er fornøy med tilbudet som gis i skoleåret, men er misfornøyd med tilbudet i ferier. Faglig utvikling: Nasjonale prøver viser en positiv utvikling i alle fag. Vi har innført nye rutiner ang jobbing med nasjonale prøver, og kartlegging av elevenes kompetanse og progresjon. Dette arbeidet videreføres slik planlagt. Sosialt utviklingsmiljø: Både elev- og foreldreundersøkelsen viser at elevene opplever å ha venner på skolen. ( snitt på 4.8 fra foreldre, 4.7 fra elever.) Vi har satset på ulike aktiviteter som vi ser har positiv innvirkning på elevenes sosiale utvikling. ( TL- program, MMT mm) Vi har fortsatt en utfordring mht. tilrettelegging og tilpassing av fysiske uteområdet. Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse virksomhetsplan Godt arbeidsmiljø hvor alle trives og føler at de gjør en forskjell. Medarbeiderundersøkelse (snitt enhet) 92 % nærvær Nærværsprosent på ca. 95 viser at det har vært stabilitet i personalgruppa. Noen langtidssykemeldte, 3.6 % En av disse er noe tilbake i jobb. Stor grad av måloppnåelse. Brukerundersøkelsen vil gjennomføres i uke 12. Resultat derfra foreligger ikke per dato. Medarbeidersamtaler viser stor grad av trivsel på arbeidsplassen. Vi har noen utfordringer knyttet til samarbeid og forståelse av arbeidsoppgaver. Det jobbes med dette. Det er vanskelig å måle hvorvidt den enkelt føler at man gjør en forskjell på arbeidsplassen. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse virksomhetsplan God økonomistyring Regnskap +/- 2 % Enheten gikk med "overskudd." 58

76 Månedsrapportering ble i stor grad gitt i tråd med retningslinjer. Stor grad av måloppnåelse Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse virksomhetsplan Enheten: Å skape en enhet hvor det er svært gode vilkår for vekst og utvikling. Å skape en enhet som blir et naturlig samlingssted og «kultur-senter» i skole kretsen. Å skape en enhet som har et godt omdømme. Brukerundersøkelser At enheten blir omtalt med positive ordelag i alle sammenhenger Gode vilkår for vekst og utvikling: Foreldreundersøkelsen: Utover de momentene som er nevnt viser resultatet et snitt fra 2.4 til 3.8 mht. fysisk miljø og materiell. Delvis grad av måloppnåelse da de fysiske forholdene ved skolen er ikke optimale mht. å skape gode vilkår for vekst og læring. Naturlig samlingssted og «kultur-senter» i skole kretsen: Skolen/ barnehagen og samfunnshuset har et godt samarbeid. Dette har innvirkning på aktiviteter og bruk av lokalene for folk i bygda. Skolen har et samarbeid med idrettslag, korps, menighet og sanitetslag. Skolen og barnehagen inviterer bygdesamfunnet inn til ulike arrangement i løpet av året. Vi har ennå litt å gå på for å bli et naturlig samlingssted- dette gjelder både mht. fysisk utforming av skolegård og samarbeid rundt kulturelle begivenheter. Å skape en enhet som har et godt omdømme: Enheten jobber for å skape en kvalitativ god skole og barnehage- med håp om at dette skal gi et godt omdømme. Vi har ikke lyktes nok i å bruke ulike medier for å gi andre et innblikk i de aktiviteter som enheten gjennomfører i løpet av året. (Feks. avis, nettside, facebook osv.) Utøy skole og barnehage Enhet: Utøy skole og barnehage Overordnete målsettinger for enheten 59

77 Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Mål 1: Fokus på godt læringsmiljø og god klasseledelse. Godt fysisk og psykisk skolemiljø i henhold til OPL 9a-3. Et godt og gjensidig forpliktende samarbeid heim skole. God skolestart med Foreldreskole. Foreldreskole er noe vi mener gir skolen og foresatte en god arena for å bli bedre kjent. Her gir vi informasjon om hjelpeinstanser, forventinger vi som skole har og ikke minst kan gi et innblikk i hvilken måte opplæringen legges opp for elevene. Det er en viktig målsetting med foreldreskolen at foreldregruppen blir bedre kjent og slik bidrar til lykkes med at alle elever blir inkludert i felleskapet. Hovedtema " Voksne skaper vennskap " Ved skolestart setter vi stort fokus på vennskap og inkludering av alle. Det gjør vi gjennom at vi i Inderøy skolen har en fellesmarkering på Straumen, gjennom "ble med dans " sammen lager våre egne regler på skolen, og foresatte og elever skriver under på disse reglene. Gjennom hele året har vi ulike felles markeringer, aktivitetsdager, samlinger der elevene blir godt kjent og skaper noe sammen. Elevrådet og FAU er her en viktig samarbeidspartner. Felles forståelse hva god klasseledelse betyr blant ansatte. Være gode i relasjon, elev-lærer, lærer - foresatt. Skolere trivselsledere i skolegården vinteren 2016 Høsten 2016 skolerte vi 10 trivsel ledere på skolen. Disse er klare for å bidra med leker i friminuttene, nå mot våren. Mål 2: Fokus på god leseforståelse og lesing i alle fag. Høsten har elevene hatt stor fokus på mengde lesing på mellomtrinnet, små trinnet har hatt fokus på leseveilening alle elever daglig. Også denne våren kjøres det les og skrivekurs på hele skolen. Dette kjøres over en periode på 8 uker. I går er det fagtekst og begrep som står i fokus. Ta i bruk leseopplæringsplan og delta i nettverk rundt leseopplæring. Kommunen er godt i gang med å utarbeide en helhetlig leseopplæringsplan som diskuteres på skolene og i lesetettverket. Øke kompetanse blant alle ansatte. Gjennom økt fokus og lesing og samarbeid blant ansatte om lese og skriv kurs. Skaper deling av kunnskap og refleksjon rundt det rundt lese og skrive opplæringen. Det er på fellestid sett forelesinger på nett om metoden og vi har hatt en lærer på kurs. Vi har to lærer og to fra barnehagen påmeldt til kurs om språkløyper. Barnehagen har reflekter på personalmøter rundt temaer som ligger ute legesenteret. Mål 3: Fokus på kulturelle opplevelser, fysisk aktivitet og nærområdet som klasserom. Oppgradering av uteområdet våren 2016, med nye lekeapparater og tilrettelagte leker og aktiviteter. Vi har gjennom flere år hatt fokus på å skape et uteområdet om bidrar til aktivitet og variasjon. Vi har fått lagt kunstgress, og vi har monter tre nye lekeapparat. Ta aktivt i bruk nærområdet som læringsarena 60

78 Vi fortsetter å bruke nærområdet og naturen som klasserom. Vi har troen på at vi elever lærer bedre gjennom aktiv deltagelse i egen læring. Oppleve mestring gjennom opptreden for eksternt publikum. Også denne julen ble det satt opp en større juleforestilling på skolen Forestillingen i år hadde tittelen " Kæm va det som skaut presten ". Det ble i år satt opp to forestillinger og vi brukte Øynheim for å romme publikum. Vi opplever dette som meget positivt for elever og ansatte. Det skaper et samhold og mestring blant elevene. Det å få muligheten til å opptre foran et publikum får elever utvikle andre ferdigheter. Mål 4: Vurdering for læring /dynamisk Alle elever skal få faglige til bakemeldinger som fremmer mestring og læring. Skolen har jobbet over en lengre periode for å bli tydeligere for elever og foresatte på hvilke mål som ligger til grunn for undervisningen. Vi har jobbet med å snu kontaktmøtene til å være forover veiledning i stedet for å evaluere et skolearbeid som er gjort. Vi jobber nå mere med å veilede og avklare forventninger på et skolearbeidets som kommer. Det har vært viktig i dette arbeidet å tydeliggjøre kompetansemålene for elever og foresatte. Dette arbeidet må vi fortsette å utvikle også neste skoleår. Utøy barnehage Fokus på språk og begrepsutvikling. Har jobbet med å skape økt forståelse blant ansatte gjennom å delta på fagkvelder ved PPT. To ansatte deltar på oppstart samling språkløyper. Det jobbes med å ta i bruk " Grep om begrep " som metode for systematisk innlæring av begrep. Ansatte i barnehagen skoleres til å ta i bruk observasjonsverktøyet SOL. Fokus på dannelse gjennom leik, omsorg og læring, (tema Voksne danner vennskap). Ansatte for alle ansatte ang psykisk helse (tilvenning, tilknytning, relasjonskompetanse) Har økt fokus på å legge til rette for ulike tyter lek, ute og inne. Og skolert ansatte gjennom deltagelse på konferansen " Har du lekt i dag " Opplevelser og læring gjennom aktivt bruk av nærområdet som arena Alle barna er på turer i nærområdet, gjennom hele året. Der vi ser på endringer i naturen, bruker nærområdet gjennom alle årstider.- f. eks skigåing på vinteren og bærplukking på høsten. De eldste barna besøker jevnlig Maurtua vekstgård. Der møter de eldre, og får delta på aktiviteter inne og ute sammen med dem. Det samarbeides godt med skolen, gjennom fadder plan, deltagelse på ulike dager som samenes dag, jobbe - dag og Bli-me-.danse Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God kvalitet på tjenestetilbudet Brukerundersøkelser 4,5 (eksempel) Det kjørt brukerundersøkelse i barnehagen. Det brukerne gir tilbakemelding på at de er godt fornøyd med tilbudet som gis og settes spesielt pris på tryggheten og leiken som skapes. Det ble 61

79 ytret ønske om et bedre tilbud på mat. Og når er det smøremåltid på barnehagen. Trivsel blant elever Elevundersøkelser 99 % Elevene gir uttrykk for at de trives godt på skolen Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse (snitt enhet) 4,5 (eksempel) måloppnåelse Ikke gjennomført i 2016 Høy nærværsprosent Mnd.statistikk 93 % Enheten har et høyt landtidspsykevær. Enheten har ellers en høy nærværprosent gjennom hele året. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap/ +/- 2 % Enheten har levert litt over 2 % + i årsregnskapet Ikke avvik på fast lønn Månedsrapport 0 % 98 % måloppnåelse Alle brukere blir fakturert Månedsrapport/ fakturagrunnlag 0 % 100 % måloppnåelse Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Synlighet Antall artikler 5 Flere ganger pr år Omdømme er noe vi på enheten jobber med vist med. Vi synes det er viktig og vise noe av det vi holder på med i en skole og barnehage hverdag. Høy måloppnåelse Mosvik skole og barnehage Enhet: Mosvik barnehage og skole Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. 62

80 Kommuneplanens samfunnsdel: 3.7 Kommunale tjenester Hovedmål: Inderøy kommune skal yte god service med høg kvalitet til kommunens innbyggere. Kommunens tjenester på oppvekst skal bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst, blir selvstendige, kunnskapsrike og utvikler demokratisk deltagelse. 3.8 Kommunen som organisasjon Hovedmål Kommunens enheter må til enhver tid ha god økonomisk styring som sikrer bærekraftige og langsiktige tjenester Temaplan «Kvalitet i barnehagen », har følgende satsningsområder: Inderøybarnehagen har som målsetting å bidra til Å utvikle et likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet for alle barnehager Å styrke barnehagen som læringsarena At alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap For å nå disse målsettingene har barnehagen følgende satsningsområder for 4-årsperioden Ledelse i barnehagen Språk og begrepsutvikling Antall, rom og form Dokumentasjon og vurdering Helsebringende barnehager Temaplan «Kvalitet for grunnskolen », har en ambisjon om å Være et helhetlig oppvekstmiljø Vektlegge det 18-årige dannings- og utdanningsløpet Ha god kompetanse og høyt faglig nivå Medvirkning i egen læring Legge til rette for best mulig læringsutbytte, og har høye ambisjoner på elevenes vegne Gi elevene gode sosiale og kulturelle opplevelser, og fokus på et trygt, forutsigbart oppvekstmiljø. Involvering av foreldrene i et godt samarbeid og samhandling rundt elevens læringsmiljø. Formidle stolthet over å være en del av oppvekstkulturen i Inderøy. For å nå disse ambisjonene for Inderøyskolen, er følgende fokusområder valgt ut: Ledelse Læring og læringsmiljø Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av God kvalitet på tjenestetilbudet Enheten: Sørge for at alle fra barnehage til ut barneskolen trives og får utviklet sitt potensiale både Brukerundersøkelser Foreldreundersøkelse n Elevundersøkelsen 4,5 (eksempel) måloppnåelse Ikke alle målemetodene har gj.snittstall Ønsker bedre deltagelse på foreldreundersøkelse n. 63

81 faglig og sosialt. Sørge for gode overganger fra barnehage til skole, og fra barnetrinn til ungdomstrinn. God tilbakemelding på kvalitet i skole, SFO og barnehage Barnehage: Sørge for å ha et godt barnehagetilbud hvor omsorg, leik, læring, medvirkning og oppdragelse er viktige faktorer. Barna skal ivaretas av dyktige og kompetente voksne. SFO: Gi elevene en trygg og sikker fritidsdel i skolens regi. Trygge voksne i et trygt miljø med leik og læring. Skole: Oppleve et godt og innholdsrikt læringsmiljø med kompetente voksne og gode faglige oppfølginger tilpasset den enkeltes muligheter og forutsetninger. Gjennomgående fokus på god ledelse. Fokus på trygt læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Informasjonskanaler Foreldreundersøkelse bhg Foreldreundersøkelse skole Elevundersøkelsen Nasjonale prøver Kartlegginger Foreldreundersøkelse n Hjemmeside Facebook Informasjonsskriv Foreldremøter 4,5 80 % deltagelse Se forbedringer Måle forbedringer Gode rutiner og faste infokanaler Elevundersøkelsen gir gode tilbakemeldinger på trivsel og lave utslag på mobbing. Deltagelsen på den første Foreldreundersøkelse n i barnehagen var på 80 %. Det var gjennomgående positiv tilbakemelding. Snitt på svarene var 4,6. Positiv tilbakemelding på SFO fra foreldregruppen som bruker tilbudet. Resultatene fra Nasjonale prøver viser en positiv framgang i engelsk og regning. Skolen har hatt fokus på lesing i alle fag over tid. Utarbeidet revidert Handlingsplan for godt læringsmiljø. Fokus på klasseledelse og oppfølging av enkeltelever og grupper. Tett samarbeid med foreldrene i mobbesaker. Skole og barnehage bruker kommunens hjemmeside til informasjon. Barnehagen har i tillegg Facebook-side. I tillegg er det faste informasjonsskriv fra barnehagen og skole/sfo. Foreldremøter for informasjon og samarbeidstema 64

82 FAU Møteplan Felles møter barnehage/skol e Samarbeidsutvalg/skolemiljøutva lg Møteplan 65 Felles møter barnehage/skol e Andre viktige hendelser innenfor målområdet Evaluering av tjenesten gjennom Skolebasert vurdering hver vår(ephorte 2014/1587). Behandlet i SU sak 11/16. sammen og separat for barnehage og skole. FAU er felles for barnehage og skole. FAU har hatt 8 møter i SU/SMU hadde 4 møter i Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Barnehage Medarbeidersamtaler HMS-kartlegging Gjennomført kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø. Se felles for Skole Lærerundersøkelsen HMS-kartlegging enheten Gjennomført kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø. Se felles for enheten. Lærerundersøkelsen gjennomført. SFO HMS-kartlegging Gjennomført kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø. Se felles for enheten Enheten: Nærvær Oppfølging av ansatte Medarbeidersamtale Nærvær 92 % Felles for enheten: Kartlegging våren 2016 ga tilbakemelding om å jobbe med følgende områder: Samarbeid på tvers av fag/avdelinger/årstrinn Arbeidsmiljø(språkbruk/respekt/åpenhet/toleranse) Mulighet for faglig/personlig utvikling Trivselstiltak for ansatte Nærvær på 90 %. Av dette er det et langtidsfravær på 8,7 %. Forbedring fra 2015, men enda ikke nådd målet. Sykemeldinger blir fulgt opp for å finne gode løsninger for den enkelte arbeidstaker. Tiltak iverksatt i form av felles personalmøte, HMS-plan, og felles trivselstiltak. Følges opp i Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap +/- 2 % Målet er ikke nådd.

83 Stort avvik i barnehagen. Målet har vært å nå målet i 2016 om +/- 2 %. Økt søknad til barnehagen, og underbemanning har ført til overforbruk. Barnehagen har i 2016 sett seg nødt til å engasjere personalet for å oppfylle lovkravet for tilfredsstillende bemanning i barnehagen. I tillegg til høyt forbruk av vikarmidler har dette ført til negativt resultat i regnskapet for Utfordringene startet da barnehagen ble drastisk nedbemannet, og det samtidig ikke ble tatt beslutning om hvor mange barn det skulle være bemannet for. Det har derfor blitt både en krevende økonomisk øvelse, og en personalmessig slitasjesak over år. For å få drifta til å gå opp har det også vært delvis samdrift med SFO. Skole/SFO har etter år med nedbemanning endelig fått stabilisert drifta på et greit nivå foreløpig. Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Enheten: Være synlig og ha et godt omdømme i lokalsamfunnet Brukerundersøkelser Dugnadshjelp Utleie av lokaler Være et naturlig samlingspunkt Positiv omtale i media og i lokalsamfunnet. Godt samarbeid mellom Mosvik barnehage og skole, og aktører i nærmiljøet og i kommunen for øvrig. Vi skal være et kraftsentrum og møtested for innbyggerne i Inderøy kommune generelt og i Mosvik spesielt. Vi skal drive utleie av lokaler og invitere bygda inn på egne forestillinger og aktiviteter. Skole og barnehage har bruk for hjelp til for å videreutvikle og vedlikeholde utearealer slik at disse kan være til glede for innbyggerne både i fritida og i skolens- og barnehagens åpningstid. Andre viktige områder: Mosvik barnehage og skole har det eneste bassenget i Inderøy kommune. Vi ønsker at det skal kunne brukes av flest mulig. Derfor må det bli godt ivaretatt og vedlikeholdt slik at det kan være til glede for barna i mange år framover Lyngstad skole og barnehage Enhet: Lyngstad skole og barnehage Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. 66

84 Mål 1 Inderøy kommunes visjon «Best - i lag»; et samarbeid basert på åpenhet, raushet og respekt og enhetens visjon «En gyllen mulighet» skal være styrende for alt vi gjør. Dette gjelder samarbeid mellom alle internt på enheten, med foresatte og nærmiljøet forøvrig. Mål 2 Et kompetent personale som sikrer barna et optimalt psykososialt læringsmiljø preget av dialog, inkludering og medvirkning. Mål 3 Et kompetent personale som sikrer barnet / eleven optimale muligheter til å utvikle egne faglige evner samt sosiale og fysiske ferdigheter slik at den enkelte opplever mestring og utvikling. Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Tidlig innsats: Kartlegging og oppfølging i barnehage / skole skal sikre optimal utvikling av leseferdigheter. Læringsmiljø/ klasseledelse: Elever på Lyngstad skole skal oppleve god arbeidsro. HMS Barn/elever skal oppleve et trygt og inkluderende miljø uten mobbing. HMS Barn/elevene skal være fysisk aktive. Foreldresamtaler Observasjoner Kartlegging i barnehage/skole (språk/lesing/ regning/sosialt). Samarbeidsmøter Elevundersøkelse Foreldreundersøkelse Observasjon Dialog Brukerundersøkelser Kartlegginger Regelmessig registrering 67 Kompetanse og verktøy som sikrer tilpassede opplegg helt fra barnehagestadiet. Alle barn skal være funksjonelle lesere ut fra egne forutsetninger. Barn med spes. behov skal få relevant oppfølging innen 2 måneder fra tiltaksvedtak fattes. I barnehage: Har brukt kartlegging for å avdekke behov for ekstra støtte til leseforberedende aktiviteter. I skole: Har implementert Sol som verktøy. SOL er blitt et verktøy som brukes av alle lærerne for å følge leseutviklingen til den enkelte eleven. >4,5 i snitt Elevundersøkelsen, som er gjennomført med elever i 5. 7.klasse, gir tilbakemelding på at elevene opplever god arbeidsro i undervisningsøktene. Foreldreundersøkelsen viser det sammen. Ingen skal utsettes for atferd som oppleves ubehagelig. Daglig fysiske aktiviteter for alle barn/elever. Det har ikke vært mobbesaker ved enheten. Mindre alvorlige hendelser har blitt løst på lavest mulig nivå. Barnehagen er med på prosjektet: "Gode vaner starter tidlig," om kosthold og fysisk aktivitet. Fast turdag for alle over to år, mye uteleik både sommer og vinter. Bruk av

85 Vurdering: Nå kommunale målsettinger på nasjonale prøver (NP). NP i lesing, regning og engelsk på 5. trinn Lesing Regning Engelsk gymsal. "Utomhus"- fast turdag i nærområdet med pedagogisk innhold for skolestartere og 1. og 2. klasse en gang pr. uke. Skolen har daglig fysisk aktivitet ½ time fire dager i uka. Vi har utvidet første friminutt med et kvarter og elevene er inndelt i tre voksenstyrte grupper: SAFT SosialAktivFysiskTrivelig NP lesing: 53 NP regning: 53 NP engelsk: 43 Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Ledelse: Alle ansatte skal opptre som tydelige, profesjonelle ledere uavhengig av ulike roller. Brukerundersøkelser Egenvurdering Drøftinger i kollegiet Ingen negative tilbakemeldinger fra brukere eller kolleger. På skolen har kollegiet jobbet med klasseledelse i konteksten av kommunal føring på relasjonsledelse. Fokuset har vært positivt og ført til mer bevisste Kompetanse: Ansatte skal ha relevant kompetanse innenfor kommunale satsingsområder HMS: Ansatte skal oppleve et godt, forutsigbart og inkluderende arbeidsmiljø. HMS: Det skal være høyt nærvær på enheten. Kompetanseoversikt Medarbeider- Undersøkelse Alle ansatte får relevant kompetanseheving. ansatte. Behovet for kompetanse er avdekket. Ansatte oppfordres til å delta på kompetanse for kvalitet. Ansatte deltar på kommunalt program. 4,5 Medarbeiderkartlegging gjennomføres våren -17. Medarbeidersamtalene avdekker fornøyde ansatte som trives i jobben. Registreringer Nærvær >92 % Målet ikke nådd. Lavere nærvær genereres av langtidssykemeldte. Oppfølging har gjort at nærværsprosenten ble betydelig bedre siste halvdel av året. Mål fra virksomhetsplan 2016 Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap +/- 2 % Regnskapet viser overskudd på enheten innenfor 68

86 resultatkravet på +/- 2 % Sandvollan skole og barnehage Enhet: Sandvollan skole og barnehage Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Barnehagen og skolen skal være en sentral aktør når det gjelder å gi barn og unge på Sandvollan en trygg og god oppvekst. Samhandling mellom barn og voksne i barnehage og skole skal føre til gode leke- og læringsmiljøer. Det skal oppleves meningsfylt og godt å være i barnehagen eller på skolen. Samhandling med lokalmiljøet er en viktig premiss for å lykkes. Det skal legges til rette for samarbeid med heimene. Foresatte sitt medansvar i barnehage og skole må ivaretas, tydeliggjøres og sikres. Godt fysisk- og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel, lek og læring. Grunnskolepoeng, nasjonale prøver og brukerundersøkelser brukes som målemetode og skal angi målbare ambisjoner for skolen. Resultatmålene er beskrevet i kvalitetsplanen for grunnskolen. Fagområdet: Kommunikasjon, språk og tekst settes i fokus både i barnehagen og i samhandling med skolen. Kobling til deltakelse i oppvekstprogram der bl.a. utvikling av leseferdigheter står sentralt. Folkehelseperspektivet løftes fram gjennom økt fokus på fysisk aktivitet og riktig kosthold. Pedagogisk dokumentasjon som arbeidsform videreutvikles i barnehagen. Jfr. Kvalitetsplan for barnehagen Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Mobbefritt læringsmiljø for elevene Elevundersøkelsen Ingen mobbes Elevundersøkelsen gir gode tilbakemeldinger på læringsmiljøet. Det er fattet enkeltvedtak i to læringsmiljøsaker i Begge sakene ble Aldersadekvat leseutvikling SOL Følge forventet lesetrinn avsluttet. SOL ble innført i 2016 og ble en del av kartleggingen som gjøres av elevene ved skolen. Skolen har leseveileder på små- og mellomtrinn for å følge opp enkeltelever. Leseutvikling er et kontinuerlig arbeid. Skolen har laget et system for å sikre at de 69

87 Beredskapsplan mot mobbing i barnehagen som trenger ekstra oppfølging fanges opp. Brukerundersøkelse Ingen mobbes Barnehagen har ikke hatt mobbesaker. Tiltaksplanen ble i 2016 implementert hos hele kollegiet. Andre viktige hendelser innenfor målområdet Barna i barnehagen har fått et nytt bygg. Innbydende uteområde har blitt ferdigstilt. Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse virksomhetsplan Nærvær Mnd. statistikk 93 % Hovedsakelig langtidsfravær som genererer fraværsprosent. Enhetsleder og styrer har tett oppfølging med ansatte. Medbestemmelse Medarbeiderundersøkelsen Signifikant bedring på innsatsområder Medarbeiderundersøkelsen er fulgt opp i skolen og barnehagen. Har vært tema på flere personalmøter. Noen tiltak Lærende organisasjon Registrert oppmøte Alle deltar i skolering. har blitt iverksatt. Skolen har jobbet spesielt på dette området. Møtestrukturen og ledelse av møter har vært innsatsområder for å få til dette. Alle har deltatt i skolering. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap +/- 2 % Det har vært noe fordeling mellom funksjoner på ansvarsområdet. Innenfor budsjettmål. Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Omdømmebygging kommunalt og lokalt. Innbyggerundersøkelsen, foreldreundersøkelse 70 Tydelig positivt bilde av tjenesten lokalt Tett samarbeid med rådsorganene og heim - skole/barnehage

88 og kommunalt. samarbeid vært fokusområde. Har lyktes godt med involvering Inderøy ungdomskole Enhet: Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Ungdomsskolen skal være en sentral aktør når det gjelder å gi barn og unge en trygg og god oppvekst. Samhandling med foreldre og lokalmiljøet er en viktig premiss for å lykkes. Det skal legges til rette for samarbeid med heimene. Foresatte sitt medansvar må ivaretas, tydeliggjøres og sikres. Godt fysisk- og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel, lek og læring er viktig, og vi skal som et vesentlig bidrag til dette i løpet av året etablere oss i nye lokaler i et Inderøy oppvekst- og kultursenter. Vurdering Høsten 2016 ble siste byggetrinn i AKSET tatt i bruk. Gjennom etableringen av AKSET kultur- og oppvekstsamfunn har Inderøy kommune fått gode og framtidsrettede lokaler til ungdomsskoleformål. Klasseromfløyen er litt underdimensjonert for dagens elevmasse, og spesialrom for realfag og lesing, er omgjort til klasserom. Eldre og mindre gode klasserom i kulturhusdelen av bygget er også tatt i bruk til elever ved ungdomsskolen. Dette er noe ugunstig i forhold til opplevelsen av samhørighet, og i forhold til opplevd dårligere inneklima i dette rommet. Fra høsten 2019 vil det for en toårsperiode løse seg ved at elevtallet går ned og kullene blir tredelte. Før 2022 må det vurderes å bygge ut antall klasserom (mangler to rom) slik at alle elever opplever samhørighet og gode lokaler. Skolens uteområde er stort og flott. I løpet av året har det blitt etablert et nytt skateområde (skatebowl), og det er nedlagt et stort arbeid i å få Prestlia alpinbakke oppgradert med snøkanoner m.m. Det videreføres ei arbeidsgruppe som skal sette søkelys på hva mer som bør gjøres med uteområdet, og elevene skal involveres i dette arbeidet gjennom arbeid i elevrådet. Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen er gjennomført. Svarprosenten er god på elevundersøkelsen, men foreldreundersøkelsen har lav deltakelse (11 %) og svarene her blir derfor mer upålitelige. Det må jobbes aktivt for å få opp svarprosenten på denne. Grunnskolepoeng, nasjonale prøver og brukerundersøkelser brukes som målemetode og skal angi målbare ambisjoner for skolen. Resultatmålene er beskrevet i kvalitetsplanen for grunnskolen. Generelt kan en si at målsettingen er å ha minst like gode resultater som på nasjonalt nivå. Vurdering Resultatmålene gjengitt i kvalitetsplanen, er ikke i tråd med skalaen som i dag brukes for nasjonale prøver. Planen skal rulleres i 2017, og resultatdelen av planen må endres eller tas ut. Elevene på 8. og 9. trinn presterte omtrent på snitt med elevene i Nord-Trøndelag, og noe under gjennomsnittet for nasjonalt nivå. Elevenes grunnskolepoeng våren 2016 (10. trinn) ligger like over nasjonalt nivå, og godt over nivået i Nord-Trøndelag. Fagområdet: Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsning hvor Inderøy ungdomsskole er med fra høsten Ved ungdomsskolen vil vi satse på kompetanseheving i regning og lesing. Kompetanse for mangfold er også en nasjonal satsning hvor Inderøy ungdomsskole er med fra høsten Målet for satsningen er at ansatte i barnehager og skoler skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en måte som fører til at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet. 71

89 Hovedmålet for Inderøy ungdomsskole er: -Sikre et godt utdanningsløp for alle barn og unge i Inderøy kommune -Økt kompetanse på utfordringer som minoritetsspråklige elever møter i opplæringen Vurdering Ungdomstrinn i utvikling (UIU) ble avsluttet høsten Satsingen ble først gjennomført innenfor fagområdet lesing, men høsten 2016 ble fokuset dreid over på regning. Gjennom UIU har lærer fått ta del i en kompetanseheving og erfaringsutveksling som har vært med på å høyne nivået på og bevisstheten rundt de grunnleggende ferdighetene. Kompetanse for mangfold (KFM) ble avsluttet vinteren Gjennom dette programmet søkte vi å høyne vår kompetanse i forhold til å være godt forberedte til å ta imot minoritetsspråklige elever. Denne kompetansehøyningen har kommet godt med, og må fortsette inn i Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse virksomhetsplan God kvalitet på tjenestetilbudet Brukerundersøkelser 4,5 Grunnskolepoengene (våren -16) er på linje med gjennomsnittet blant 10.klassingene i Norge, og noe over gjennomsnittet i Nord- Trøndelag. Nasjonale prøver (høsten -16) uttrykker at våre elever presterer omtrent på nivå med elevene i Nord-Trøndelag, men litt under gjennomsnittet i Norge. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. Godt samarbeid mellom heim og Innbyggerundersøk elsen Foreldreundersøkel sen 4,5 Innbyggerundersøkelsen er ikke gjennomført i Elev- og foreldreundersøkelsen har blitt gjennomført i januar de siste årene. Elevene svarer at de trives meget godt ved skolen (januar 16). I forhold til mestring er elevenes svar på linje med gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og Norge. Undersøkelsen gjennomført i januar -17 viser imidlertid en svekkelse av begge resultatene. Trivselen er nå på snitt med elevene i Nord-Trøndelag og Norge, mens opplevelsen av mestring går ned og ligger under dette gjennomsnittet. Svarene i foreldreundersøkelsen (januar -17) oppgir trivsel omtrent på snitt med det foresatte i Nord-Trøndelag og Norge opplever. Positive tilbakemeldinger Foresatte svarer i forhold til nasjonalt nivå like under snitt på 72

90 skole Sikre god informasjon fra skolen til heimen Brukerundersøkels er fra foresatte i forhold til medvirkning Positive tilbakemeldinger til skolen på informasjon som gis til de foresatte. spørsmål om kommunikasjonen med skolen er god, og noe over snitt i forhold til mulighetene til å rask dialog med skolen er god. Foresatte svarer i forhold til nasjonalt nivå mer positivt på spørsmålene om informasjon, og omtrent på snitt med svarene fra foresatte i Nord-Trøndelag. Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse (snitt enhet) 4,5 Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Høy tilstedeværelse Rapportering i Agresso 92 % tilstedeværelse Ikke oppnådd (88 %) Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap +- 2 % Oppnådd (0,1 % avvik) Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Bidra til økt tilflytting av barn og unge i skolealder til kommunen, godt omdømme Registrere tilflytting for aldersgruppen år Flere skal flytte til kommunen enn fra kommunen Ungdomsskolen opplever stabilt elevtall i tråd med, og like i overkant av prognosene. Det forventes en reduksjon i elevtallet i den kommende treårsperioden Virksomhetsområde helse, omsorg og sosial Virksomhetsområdet omfatter bistand og omsorg, helse, rehabilitering og barnevern, flyktningetjenesten og NAV Bistand og omsorg Enhet: Bistand og Omsorg Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Kommuneplanens samfunnsdel har vedtatt visjon, verdier og overordna mål. Visjonen «Best - i lag», formulerer en ambisjon og en arbeidsmåte for kommunen og for samfunnet. 73

91 Ambisjonen er at ansatte i enheten bistand og omsorg skal virkeliggjøre visjonen i sitt arbeid for innbyggerne som mottar tjenester. Metoden og arbeidsmåten er tett samarbeid og samhandling med tjenestemottakere og pårørende. Det skal ligge grunnverdier i bunnen for å vise hvordan Inderøy kommune ønsker å fremstå. Verdiene; åpenhet, raushet og respekt skal vise vei i omdømmebygging og tjenesteproduksjon. Målet for helse- og omsorgstjenestene i Inderøy er at alle som bor eller oppholder seg i kommunen skal oppleve at de får nødvendig helsehjelp og sømløse tjenester. Alle tjenester skal bygges på BEON prinsippet- Beste Effektive Omsorgs Nivå. Dette skal oppnås ved at alle tjenesteytere skal ha et forebyggende og helsefremmede perspektiv som grunnholdning. Det innebærer at målsettingen ved alle tiltak som igangsettes for den enkelte tjenestemottaker bygger på mestring av egen livssituasjon så langt det er mulig. Mål 1 Inderøy kommune skal sørge for at alle som bor og oppholder seg i kommunen får nødvendig helseog omsorgshjelp. Med nødvendig helse- og omsorgshjelp menes blant annet at alle som søker om en tjeneste vil få sin søknad individuelt behandlet. Brukerne skal gis mulighet for livskvalitet og mestring. Hovedfokuset er at innbyggerne skal bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenestene måles opp mot at de er virkningsfulle, trygge, involverer brukerne, er samordnet, har god kvalitet, er tilgjengelige og at ressursene utnyttes på best mulig måte. Jfr. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial - og helsetjenesten ( ). Mål 2 Inderøy kommune skal oppleves som en attraktiv arbeidsgiver. Det skal arbeides planmessig for å sikre rekruttering til Inderøy kommune, bygge gode arbeidsmiljø og legge til rette for kompetanseutvikling og innovasjon. Mål 3 Enheten må til enhver tid ha god økonomistyring som sikrer bærekraftig og langsiktige tjenester. Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Tilgjengelighet Brukerundersøkelser 5,0 Ingen avvik knyttet til saksbehandling av søknader på helsetjenester Brukermedvirkning Brukerundersøkelser 5,0 Målene er delvis nådd når det gjelder involvering i tjenesteutforming. Sertifisering Livsgledesykehjem er gjennomført Informasjon Brukerundersøkelser 5,0 Informasjonspermer er utarbeidet Andre viktige hendelser innenfor målområdet Det er foretatt brukerundersøkelse i Resultatet viser at enheten i hovedsak scorer jevnt med landsgjennomsnittet og at det er en positiv utvikling fra forrige undersøkelse Nytt bofellesskap for 9 personer på Nessjordet ble tatt i bruk i desember. 74

92 Enheten har igangsatt tiltak med forebyggende hjemmebesøk. Ordningen videreføres i 2017 og skal evalueres etter endt prosjektperiode. Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse 4,5 Elektronisk læringsverktøy igangsatt Kompetanseplan arbeid med revidering er igangsatt Større stillingsstørrelser Eget skjema 75 % Mål om gjennomsnittlig 75 % ikke nådd. Siste måling 67,3 % Mindre uønsket deltid Eget skjema Øke antall hele stillinger med 15 % Mål ikke nådd Høy nærværsprosent Mnd.statistikk 90 % 87,94 % Utvikle medarbeiderskap 90 % Igangsatt tiltak som beskrevet. Andre viktige hendelser innenfor målområdet Utredningsarbeid fremtidens helse- og omsorgstjenester ble igangsatt september Prosjektet har involvert mange ansatte og skal sluttføres 2017/2018. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap +/- 2 % Mål nådd positivt avvik Ikke avvik på fast lønn Månedsrapport/ 0 % Mål nådd Indikativ periodisering Alle brukere blir fakturert Månedsrapport/ 0 % Ikke avvik fakturagrunnlag Refusjon/tilskudd 0 % avvik Ikke avvik Andre viktige hendelser innenfor målområdet Det er arbeidet kontinuerlig med å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammer. Det har gitt resultater med blant annet mer effektiv drift på flere tjenesteområder. Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Synlighet Antall artikler 10 artikler/oppslag pr år Mål nådd Helse, rehabilitering og barnevern. Flyktningetjenesten Enhet: Helse, rehabilitering og barnevern 75

93 Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Mål 1 Kvalitet på tjenestetilbudet Inderøy kommune skal driver primærforebyggende helsearbeid, yte helsetjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, sørge for at Barnevernet er en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Det er barnevernet som skal ta vare på de mest utsatte barna. Inderøy kommune skal følge opp introduksjonsloven og sørge for at flyktninger som bosettes blir godt integrert i lokalsamfunnet. Mål 2 - Arbeidsgiver Inderøy kommune skal oppleves som en attraktiv arbeidsgiver. Det skal arbeides planmessig for å sikre rekruttering til Inderøy kommune, bygge gode arbeidsmiljø og legge til rette for kompetanseutvikling og innovasjon. Mål 3 - Økonomi Enheten må til enhver tid ha god økonomistyring som sikrer bærekraftig og langsiktige tjenester Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God kvalitet på tjenestetilbudet Skolehelsetjenesten er styrket i ungdomsskolen. Barnevernet overholder alle frister ift. bekymringsmeldinger og undersøkelser. Tilsyn viser at kommunen tilbyr bosatte flyktninger et introduksjonsprogram som er Tilgjengelige tjenester Andre viktige hendelser innenfor målområdet Etablering av bofellesskap for enslige mindreårige startet opp på slutten av året. helårlig og fulltid. Ingen klager på manglende tjenester Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse (snitt enhet) 5,0 ble snittet på undersøkelsen Oppfølging av HMS-planer innenfor hver tjeneste. Faglig kvalitet på arbeidet Medarbeidersamtaler Personalmøter i 2015 Alle får tilbud Gjennomført som planlagt i HMS-plan Nærvær Hms-plan Nærvær 92 % Fravær 5,54 % Andre viktige hendelser innenfor målområdet Rekruttering av 8 x 100 % stilling til døgnturnus i bofelleskap. Godt søkergrunnlag til fagarbeiderstillinger og miljøterapeutstillinger. 76

94 Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap +/- 2 % Ansvar 320 i pluss med kr Ansvar 321 bruk av fond skyldes utgifter til etablering av bofellesskap Etablering av bofellesskap EM ved Inderøyheimen ble det gjennomført maling, skifte av kjøkken. Anskaffet inventar og utstyr. Flyktningetjenesten Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Mål 1 Kvalitet på tjenestetilbudet Inderøy kommune skal følge opp introduksjonsloven og sørge for at flyktninger som bosettes blir godt integrert i lokalsamfunnet. Mål 2 - Arbeidsgiver Inderøy kommune skal oppleves som en attraktiv arbeidsgiver. Det skal arbeides planmessig for å sikre rekruttering til Inderøy kommune, bygge gode arbeidsmiljø og legge til rette for kompetanseutvikling og innovasjon. Mål 3 - Økonomi Enheten må til enhver tid ha god økonomistyring som sikrer bærekraftig og langsiktige tjenester Mål 4 - Informasjon Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God kvalitet på tjenestetilbudet Brukerundersøkelser Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelse Elvene følger plan for opplæring Nasjonale norskprøver Prøvene er delt inn i 4 kategorier; muntlig, lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling. I læreplanene benyttes det 4 ulike ferdighetsnivåer; A1, A2, B1 og B2. Hvor A1 er det Resultater fra norskprøvene 2015 i muntlig scorer 40 % på nivå B1, 50 % på nivå A2 og 10 % på nivå A1. Lytteforståelse scorer 46 % på nivå B1, 38 % på nivå A2 og 15 % på A1. Leseforståelse scorer 53 % på nivå B1, 15 % nivå A2 og 31 % på nivå A1. Skriftlig fremstilling scorer 31 % på nivå B1, 48 % på nivå A2 og 22 % på nivå A1 77

95 laveste nivået og B2 det høyeste Andre viktige hendelser innenfor målområdet Rekord stor bosetting i 2015 med i alt 31 personer. Fra januar 2016 ble det registrert 48 personer på introduksjonsordningen. Norskopplæringen har aldri hatt så mange elever. Høsten 2016 ble det startet opp en klasse med grunnskole for voksne. Vedtak om bosetting av 8 enslige mindreårige medførte planlegging og organisering av et bofellesskap med døgnbemanning. Etter mange utsettelser ble bofellesskapet åpnet 1. desember. Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse (snitt enhet) 5,0 ble snittet på undersøkelsen i 2015 Høy nærværsprosent Mnd.statistikk 93 % Fravær 5,54 % Andre viktige hendelser innenfor målområdet I bofellesskapet ble det lyst ut 8 stillinger i en turnus med lange vakter. God tilgang på søker. Det ble ansatt 4 med høyskoleutdanning og 4 med fagarbeider/hjelpepleier utdanning. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap/ +/- 2 % Ansvar 321 bruk av fond skyldes utgifter til etablering av bofellesskap Ikke avvik på fast lønn Månedsrapport 0 % Følge opp integreringstilskuddene Månedsrapport/ inntektsføring 0 % Mottatt kr ,- i Integreringstilskudd. Det er 14 % mer enn budsjett Andre viktige hendelser innenfor målområdet Etablering av bofellesskap EM ved Inderøyheimen ble det gjennomført maling, skifte av kjøkken. Anskaffet inventar og utstyr NAV Foreligger ikke, grunnet lederskifte 12.4 Kultur og fritid Kulturområdet Virksomhetsområdet organisert i enhet for Kultur og fritid - omfatter kulturadministrasjon, bibliotek, musikk- og kulturskole, kulturell skolesekk og allment kulturarbeid. Allment kulturarbeid består av Aktivitetstilbud barn og unge, Museer og kulturvern, Musikk og kunst, Idrett og andres idrettsanlegg og Andre kulturaktiviteter. Tilskudd til Den norske kirke, andre religiøse formål og aktivisering eldre og funksjonshemmede (tilskudd frivilligsentraler), er en del av enhetsansvaret. Kulturpriser 2016 Inderøy kommunes kulturpris

96 Inderøy kommunes kulturpris 2016 ble tildelt Anna C. N. Hegdahl, som over flere år har lagt til rette for gode og levedyktige vilkår for dansekunsten i Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kulturstipend for ungdom 2016 Inderøy kommunes kulturstipend for ungdom 2016 ble tildelt: Vilde Austad som er en utmerket og allsidig idrettsutøver med prestasjoner i landstoppen innenfor fotball og langrenn. Inderøy Bygdeungdomslag skaper mye aktivitet og samhold blant ungdom i bygda. De samarbeider godt med andre frivillige organisasjoner og er gode representanter for kommunens slagord "Best - i lag". Kulturminnepris 2016 Kulturminneprisen 2016 ble tildelt ekteparet Eli og Arne Berg. De får prisen for arbeidet med å sette i stand den lille husmannsstua Sundnesstrand på en forbilledlig måte. I arbeidet har de brukt tradisjonelle materialer og teknikker, og knyttet til seg lokale dyktige håndverkere med utdannelse og lang erfaring fra bygningsvern. Prisen er et samarbeid med Sparebank1. Kulturminnesatsing Prosjektet kulturminnesatsing i Inderøy ble startet i Prosjektgruppen har hatt 8 møter og gjennomførte en egen kulturminnekonferanse i september med god deltakelse. Det er igangsatt registreringsarbeid og arbeid med kulturminneplan. Kommunen har deltatt i regionale samlinger og konferanser. Filmbussen 2016 Filmbussen var på Inderøy i juli med to dagers filmproduksjonskurs for ungdom. Et godt kurs for deltakerne som kunne hatt flere deltakere. Telemarkforskning har publisert Norsk kulturindeks for 2016 der alle landets kommuner blir rangert på grunnlag av bestemte kriterier. Inderøy er rangert som nr. 33 (21 i 2015) i landet Inderøy bibliotek Bibliotek Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Fra Bibliotekplan : Visjon: INDERØY BIBLIOTEK- møteplass for kunnskap og læring, fantasi og leseglede gratis og for alle Hovedmål: Gi alle kommunens innbyggere et synlig, aktuelt og kvalitativt godt bibliotektilbud 79

97 Mål 2 Utvikle biblioteket som pedagogisk arena og sosial møteplass for elever og lærere ved Inderøy videregående skole, Inderøy ungdomsskole og Sakshaug skole Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Mål 1 God. Bidra til utvikling i tråd med Flytting til renoverte, utvidete nasjonal satsing ny arealer har gitt bedre fysiske biblioteklov og «Nasjonal rammebetingelser for drift og Nasjonalstatistikken bibliotekstrategi», gjennom ønsket utvikling i utvikling av biblioteket som Totalt utlånstall for 2016: møteplass og arena for medier, en økning på 6 % i forhold til fjoråret. formidling, samtale og debatt. Derav utlån til barn/ungdom medier, en økning på ca. 12 %. Antall arrangement: Samtale/debattarrangementer 2 stk. Åpne kulturarrangementer 21 stk. (derav lunsjbokprat, nynorsk lesering, forfatterbesøk, åpne barne-arrangementer mv.) Av nye tiltak kan nevnes samarbeid med Inderøy mållag om Nynorsk lesering, planlegging av Åpen kulturkafé (hverdagsintegrering). Bibliotekplanen er ikke revidert Elevundersøkelsen Nasjonalstatistikken i Biblioteket er med sin gode beliggenhet i AKSET godt tilrettelagt kombinasjonsbibliotekløsningen. Foruten det daglige skolebibliotekarbeidet viser statistikktall viser at ca. 25 tilrettelagte klasseopplegg er gjennomført (derav bokprater, skrivekurs, forfatterbesøk, engelskopplegg, verdensbokdagopplegg, deltagelse foreldremøter mv.). Biblioteket har deltatt i flere samarbeidsprosjekt med lærere ved skolene, f.eks. i forhold til litteraturformidling, fellesarrangementer i AKSET og deltar i flere av samarbeidsgruppene. Skolebibliotekplanene for barneskolen og ungdomsskolen er rullert. Arbeidet med lokal plan i samarbeid med Inderøy 80

98 Mål 3 Inngå aktivt i prosjektet Nord- Trøndelag leser og oppfølging av eget prosjekt «Arenautvikling Inderøy bibliotek» Mål 4 Bidra til integrering og mangfold Nasjonalstatistikken videregående skole er ikke startet opp, det avventes til ny samarbeidsavtale er på plass i Inderøy bibliotek har jobbet aktivt med prosjekt Nord- Trøndelag leser: samarbeid med helsestasjonen om utdeling av "Den første boka mi", deltakelse på foreldremøter, deltakelse i «Operasjon lesesommer 2017» for klasse, medansvar på fantasyfestival for ungdom. Gjennomført lesefester for barn. Mottatt kr i arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket i Har gitt oss konferansebord/ arrangements stoler, og diverse møblement barne- og ungdomsavdelinga. Biblioteket har i 2016 blitt en viktig arena for flyktninger og innvandrere, både som kilde til norsk språk og kunnskap om samfunnet, men også som sosial møteplass. Biblioteket bidrar med gode trygge lokaler, litteratur innen norskopplæring, bokdepot på ulike språk og tar i mot klasser fra flyktningetjenesten etter behov. Biblioteket og kulturskolen planlegger oppstart av Åpen Kulturkafé (tiltak hverdagsintegrering) i Mål fra virksomhetsplan 2015 Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Inderøy bibliotek skal ha et trygt og utviklende arbeidsmiljø God. Det har vært et krevende år med midlertidig drift og nedpakking og flytting til nye lokaler. Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i virksomheten. 81

99 Medarbeidersamtaler og personalmøter er gjennomført og viktige fora for gjensidig informasjon og motivasjon. Ansatte er gitt mulighet til kursdeltagelse etter eget ønske og etter virksomhetens behov. Lite sykefravær i virksomheten. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap/ +/- 2 % Underskudd på skyldes i hovedsak at ikke hele lønnstillegget etter lønnsforhandlingene for 2016 ble kompensert i budsjettet. Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Inderøy bibliotek skal være synlig i lokalmiljøet Antall artikler Flere ganger pr år Biblioteket har hatt flere gode oppslag i Inderøyningen, både knyttet til flytting/åpning av nytt bibliotek og til ulike arrangementer. Antall pr måned Ukentlig Hjemmeside og Facebook er brukt kontinuerlig og har fungert som gode informasjonskanaler for bibliotektjenesten Kulturskole Kulturskolen Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Mål 1 Kulturskolen skal være et velorganisert ressurssenter, som sørger for et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. (Kulturplan ) Mål 2 Kulturskolen skal bidra til å skape de beste oppvekstvillkår med godt nærmiljø og et rikt kulturliv. (Kommuneplanens samfunnsdel ) Mål 3 Kulturtilbudet skal gjelde alle innbyggerne, hele livsløpet, fra de minste til de eldste. (Kulturplan ) Mål 4 Kulturskolen skal bidra i utviklingen av IOKS og dens satsing på kunst og kultur, både gjennom opplevelse, opplæring og dannelse (IOKS, Innholdsprosjekt 2) 82

100 Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse 1.Kulturskolen har god kvalitet på tjenestetilbudet! Direkte tilbakemeldinger 2.Kulturskolen skal utvikle sin tilbudsstruktur i takt med tida. 3.Kulturskole for alle! Alle har rett til kulturaktiviteter! (sitat fra Anne Bamford) Interesse og søkermasse 1.Vi opplever at vi har god daglig kommunikasjon med elever og foresatte gjennom direkte dialog og kommunikasjonplattformen Speedadmin og ordinær mail/telefon. Tilbud om utviklingssamtaler mellom lærer og hjem. 2.Vi tilbyr en stor bredde gjennom ulike undervisningstilbud og genre. 1.Kulturskolen har god elevmedvirkning. 2. Kulturskolen har god kvalitet på rom og utstyr. 3.Kulturskolen har et godt og inkluderende læringsmiljø. Kulturskolen har fokus på mestring og god øvekultur. Stabil elevmasse Oppmøte- Statistikk Søkertall Kommunikasjon og tilbakemeldinger 3.Ikke nådd dette målet. Vi mangler tilbud til barn i alderen 1-4 år og flere tilrettelagte tilbud. 1.Elever har eierforhold til prosessene ved f.eks. valg av repertoar og mål for semesteret. Relativt stabil elevmasse. God oversikt over oppmøte. Generelle søkertall/elevtall følger barnetallet i kommunen. 2.AKSET har bidratt til bedre lokaler og utstyr. Med vår store instrument- og utstyrspark kreves et jevnlig vedlikehold og oppdatering der budsjett til dette ikke har fulgt et økende behov. En samarbeidsavtale om bruk av felles utstyr vedlikehold er under utarbeidelse mellom aktørene i AKSET. Større investeringer bør ses i sammenheng med kommunens samlede investeringsbudsjett og prioriteringer. 3. Vi legger vekt på tilpasset undervisning til hver enkelt/gruppe det fokus er 83

101 Andre viktige hendelser innenfor målområdet mestring, glede, motivasjon og trygghet som grunnlag for faglig utvikling og læring. Generelt godt oppmøte på timene. Speedadmin er et godt verktøy for kommunikasjon mellom skole og hjem. Det legges til rette for at elever øvemuligheter på AKSET Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse 1.Kulturskolen har et godt psykisk og fysisk arbeidsmiljø. 1.Ingen undersøkelse er foretatt i Kulturskolen har en utviklende og fleksibel arbeidsplass for de ansatte. 3.Åpenhet, raushet og respekt innad og utad er standard for samværskultur. 4. Gode interne prosesser og samarbeidsrutiner med tillitsvalgtorganet Medarbeiderundersøkelse (snitt enhet) 2.Teamarbeid som arena for kompetansedeling og faglig støtte gjennom mindre og større produksjoner i 2016 som for eksempel jubileumsferingen i april og åpningen av AKSET i september. To ansatte deltok på kurs i musikkteknologi. Musikkvitaminprosjektet genererte kompetanseheving innen kultur og helse-arbeid. 4 ansatte deltok. Alle faste ansatte deltok på kulturskoledagene med tema ny rammeplan for kulturskolen i regi Norsk kulturskoleråd. 3. AKSET har utarbeidet en felles overordna HMS-plan for alle enheter. Det jobbes med å få en plassverneombud i samarbeid med andre enheter i AKSET. Brannvernansvarlig er definert hos en ansatt. Kulturskolen har i alle år arrangert sosiale tilstelninger ca. to ganger i året. Medarbeidersamtale gjennomføres i tråd med kommunens standarder årlig og ved behov. 84

102 Kulturskolen har høy nærværsprosent. Kulturskolen har god ledelse. Opparbeide gode samarbeidsrutiner. Kulturskolen har kultur for læring og fornyelse. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse 4.Gjennom året har det pågått flere forhandlingsmøter mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og personalrådgiver knyttet til arbeidstidavtaler. Det er fortsatt disens i denne saken. Det ble avholdt kurs med MFO sentralt for ansatte og arbeidsgiver. Avtale om godtgjøring for bruk av private instrument/utstyr ble ferdigstilt. Har ikke utarbeidet noen intern statistikk. Det var noe mer langtidssykemeldte i 2016 enn vanlig. Ingen undersøkelse er foretatt. Ukentlige personalmøter og årlige medarbeidersamtaler. Alltid "åpen" dør inn til rektor. Ingen undersøkelse er foretatt. Stor endring og utviklingsvillighet i personalet knyttet til overordna kultursatsing lokalt og nasjonal kulturskoleutvikling. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Kulturskolen har god økonomistyring. Regnskap/ Utfordrende økonomiske rammer i Regnskapet viser en overskridelse på ca Satsinger og finansiering har ikke samsvart de siste årene. Økonomistyringen må bli bedre og reduksjon av kulturskoletilbudet bør Kulturskolen har god og jevn kommunikasjon med samarbeidsparter, kommuneadm. og politisk nivå. vurderes. Kulturskolen er utadrettet både i form av tilbud, ideer og utviklingsarbeid med f.eks. internt i AKSET, UKM, DKS/DKSS, alle grunnskolene i kommunen, helse og oppvekst, flyktningetjenesten, Frivillighet lokalt og regionalt Kulturskoler i regionen, 85

103 Festivalene Midtvinterdansen og Hilmarfestivalen. Kommunikasjon med kommuneadm. og politisk nivå har fått flere treffpunkt enn tidligere. Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse 1.Kulturskolen er et synlig og tilgjengelig ressurssenter. Antall artikler 2.Kulturskolen er synlig i hele kommunen ved å bruke ulike arena for opptreden og aktivitet. 3.Kulturskolen styrker skole og oppvekst med sin fagkompetanse og praktiskestetiske læringsmetoder. 4.Kulturskolen er synlig og gir god informasjon. Aktiv webside og FB-side 1. Aktiviteten innen ressurssenterområdet er i stadig utvikling og vekst. Musikkvitamin, musikk i livets begynnelse og kulturkompis får gode tilbakemeldinger. Dirigenttjenesten for Røra skolemusikkorps er godt etablert. Vi har ikke lyktes å utvide kulturkompis i volum. Styrking av orkesterlivet ved salg av utøver. 2.Kulturkompis er på alle barneskolene i kommunen. Kulturskolen selger DKS Kirker Kunstnerisk på politiske møter og div. oppdrag på ulike arena i kommunen. 3. Salg til Sakshaug skole Kulturkompis Fagsamarbeid internt i AKSET 4. God bruk av ulike sosiale medier som FB og kommunal hjemmeside. 1.Kulturskolen står for mangfold og inkludering. 2.Utvikle samarbeid om mål og tiltak med flyktningetjenesten, helse og oppvekst. 1.Er i dialog med flyktningetjenesten om generell informasjon om kulturskoletilbud og om ordningen en gratis elevplass for flyktningbarn. (Flyktningetjenesten betaler) 2.Idé og planlegging av arrangementet Kulturkafé med oppstart januar Mål: Kulturell møteplass for å bidra til god inkludering og 86

104 mangfold. En prosjekt-idé, "Flere farger på Inderøy" rettet mot flyktninger i kommunen ble utarbeidet og presentert i kulturenheten. Et ønske om tettere dialog og samarbeid med Bistand og omsorg i dette arbeidet er ikke oppnådd. Tiltaket lot seg ikke realisere grunnet manglende finansiering. Pilotprosjektet Musikkvitamin er gjennomført Kommunalteknikk Enhet: Kommunalteknikk Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. Gjennomføring av planlagte prosjekter innen både bygg, veg, og vann og avløp. Gjennomgå rutiner og avtaler, spesielt husleieavtaler Utvikling av enheten, både kompetanse og ift. til kommunikasjon mellom de som er ute i felten (renholder, vaktmester, uteseksjon) og administrasjon på rådhuset. Året kort oppsummert: I løpet av 2016 er det, i forbindelse med ferdigstillingen av AKSET, gjennomført en virksomhetsoverdragelse av driften av Inderøy ungdomsskole og Sakshaug skole til et heleid kommunalt AS, Inderøy kulturhus AS. Totalt 4 ansatte bel overført i denne overdragelsen. Samtidig er det gjort tilsvarende endringer i driftsbudsjettene for de byggene dette involverer. AKSET innebar også endringer i leieavtalene med det tidligere Inderøy kulturhus SA, og Inderøy videregående. Mange bygg er revet, og mange bygg er nyoppførte. I tillegg til AKSET har man ferdigstilt nytt barnehagebygg på Sandvollan barnehage, nye flyktningeboliger i Røsetvegen og et nytt bofellesskap på Nessjordet. Det er påbegynt større utbygginger på vann -& avløpsområdet, og man har blant annet oppgradert Røra avløpsrenseanlegg. For kommunale veger fikk man asfaltert 4 km veg da Hastadvegen ble opprustet. Mål fra virksomhetsplan Brukere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God kvalitet på tjenestetilbudet Brukerundersøkelser 4,5 Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelser i perioden 87

105 Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Godt arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse (snitt enhet) 4,5 (eksempel) Det er ikke gjennomført noen medarbeiderundersøkelse i perioden. Man har gjennomført mer møter med driftsorganisasjonen, formelle og uformelle, og også avdelingsmøter på rådhuset, men man har fremdeles mye å gå på for å finne korrekt form på møtene, og også å få gjennomført de ofte nok. Høy nærværsprosent Mnd.statistikk 93 % For ansvar 510 er nærværet for 2016 totalt 93,3 %. 5,23 er langtidsfravær. For ansvar 520 vann er nærværet 96,84 %, og for 521 avløp er tallet 97,12 %. Generelt har ikke langtidsfraværet noen kobling til arbeidssituasjonen, ergonomi eller lignende. Det er snakk om ulykker utenom arbeidstid eller alvorlig sykdom uten direkte relasjon til arbeidet. Det finnes unntak der arbeidsbelastningen kan tenkes å ha bidratt til langtidsfraværet uten å Kultur for læring og fornyelse være hovedårsaken. Enheten forsøker å legge til rette for at man kan delta på målrettede kurs i nærområdet på generell basis, og ved spesielle tilfeller på særskilte kurs rundt om i landet. Man har ikke klart å etablere noen form for internkursing eller samarbeid med nabokommunene. Mål fra virksomhetsplan Økonomi 88

106 Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap/ +/- 2 % 1,1 % mindreforbruk. Innenfor resultatkravet, og på rett side rent økonomisk sett. Ikke avvik på fast lønn Månedsrapport 0 % Mindreforbruk på 1,8 %. Avviket skyldes vakante stillinger ifbm. sykemeldinger og AFP. Alle brukere blir fakturert Månedsrapport/ fakturagrunnlag 0 % Man har sannsynligvis noe å gå på på dette feltet. Det er da snakk om tilfeller utenom de normale ordningene. Det er jobbet mye med gebyrsiden på vann og avløp med informasjon og etterfakturering. Andre viktige hendelser innenfor målområdet I løpet av 2016 har men gjennomført en virksomhetsoverdragelse mellom kommunalteknikk og Inderøy Kulturhus AS i forbindelse med drift av AKSET. Dette har gjort at 4 ansatte er overført AS'et og kostnadene forbundet med byggene. Det har generelt vært store usikkerheter rundt prosessen, og utfordrende å budsjettere i forhold til dette. Mål fra virksomhetsplan Samfunn Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Synlighet Antall artikler Flere ganger pr år Man har benyttet seg av kommunal informasjon minst 2 ganger, og man har fått belyst saker i avisen ellers. Man har innført et varslingssystem der innbyggere kan varsles per SMS, tlf. og e-post automatisk. Oppslag på hjemmesiden Antall pr år Månedlig Man har hatt en del oppslag på hjemmesiden i Det har ikke vært strukturert, men man er ikke langt unna 12 oppslag i 2016 som helhet. Profilering av arbeidsklær og biler Uteseksjonen har gått gjennom sine arbeidsklær og er nå uniformert med kommunens logo på. Bilene er også uniformerte. Renholderne har fått skjorter med kommunens logo på, og man har innhentet tilbud på arbeidsklær med profilering, og gjennomført et oppstartsmøte for vaktmestrene. Man har også bestilt skilt for bruk i anleggsområder som viser at det er kommunen som er byggherre. 89

107 12.6 Næring Prosjektbeskrivelse Status pr Forventninger 1. Klokkarstu - istandsetting 2. Sakshaug skole - etterbruk 3. Lensmyra næringspark 3b)Ny veg fra FV 755 og inn på Lensmyra 4. Lillesund tilrettelegg./salg av tomter 5. Inderoyprofil.no 6. Industriområdet Sundsøya 7. Sundsøya Eiendom AS 8. Vudduvegen, Framverran og 6 Klokkarstu innhentet 2 anbud på istandsetting Norconsult og Ellen Giskås og Sissel Norum. Skrevet sak som ble politisk behandlet med vedtak om istandsetting innen mai 2017 Det har vært jobbet aktivt med Sakshaug skole i 2016 hvor næring overtok alt ansvar etter at Christina Wolan sluttet i sin jobb. Har vært fremmet sak politisk samt skrevet avtale med Tindved Kulturhage gjeldende fra jan Avventer valg av ny E6 -trase før investeringer kan skje. Dette ble påstartet tidlig høsten 2016 og ferdigstilt ved årsskiftet 201 6/-17 Prosjektet har landet på mitt bord i løpet av Har ikke realisert planer eller tatt skritt for å selge p.t. En ny interessent Havfruene AS ønsker kanskje å bygge selv (alternativt kjøp av T. Johnsen). Et annet innspill som har dukket opp er å vurdere muligheten for å etablere en bobilcamp i området. Et prosjekt som har blitt arbeidet med i hele 2016 hvor mange har vært involvert frivillighet, innbyggere og andre interessenter som arrangører samt en egen administrativ prosjektgruppe. Prosjektet ble gjennomført som forutsatt og innenfor budsjett hvor Inderprofilen.no finnes og kan brukes av alle som ønsker det. Det er laget både symboler, tekst og veiledning lagt ut på nett. Samt en administrativ omdømme- og profilgruppe som behandler saker i tilknytning til Inderøyprofilen. Investeringsmidler i tilknytning til Sundsøya ble saldert fra investeringsbudsjettet i Det er ikke gjennomført en oppgradering/ oppussing av arealet på Sundsøya som tilhører IK. Sundsøya er inngangsporten til Inderøy for de som kommer langs FV 755. D enne sak må også sees i sammenheng med sak under. Det har vært jobbet over tid med de andre eierne av Sundsøya Eiendom AS Lornts Johnsen og Terje Dyrstad om et mulig salg av kommunens aksjepost i Sundsøya Eiendom AS. Dette med bakgrunn i to begrunnelser: 1. IK gikk inn med en aksjepost i utfordrende tider for næringslivet på Sundsøya. Den tid er over. 2. Behovet for næringslivet tilfredsstilles dårlig når IK står som eier. Dette med tanke på utvikling av eiendom, vekst og utvikling av bedrifter på Sundsøya. Generasjonsskifte i bedrifter osv. Anbud for Vudduvegen lagt ut på Doffin 90 Forventet istandsetting i løpet av høsten Har vært i kontakt med potensielle håndverkere. Vil bli lyst på anbud rundt påsketider 2017 hvor arbeid påbegynnes snarest mulig. Sakshaug skole har prioritet og vil bli istandsatt/ utleid til aktuelle aktører i løpet av vår Vi forventer innflytting for Flyktningetjenesten den De andre forventes å flytte inn tidligere. Forventer en politisk avklaring ved valg av E6 trase i løpet av sommer Har ikke fått arbeidet med prosjektet per dato. God dialog med Havfruene som har planer for eget forretningsbygg og muligens også et serveringsl okale i tilknytning til Lillesund. Der er regulert til næringsformål i reguleringsplan fra Prosjektet ble realisert i 2016 som en del av satsingen innenfor Inderøy programmet hvor omdømmeog profilering av arrangement mm. var et etterlyst behov. Inderøy kommune har utarbeidet forslag på å inkludere Inderøyprofilens logo i de tilfeller hvor dette lar seg gjøre når kommunen lager annonser/ støtter andre som annonserer i media. Forslag vil komme i løpet av vår Våre forventninger er at mange fler e i Inderøy ønsker å bruke vår felles logo i løpet av Har etter sommer 2016 fått flere tilbakemeldinger fra aktører på Sundsøya som ønsker en opprydding/ asfaltering og gjennomgang av hvilke av taler som gjelder for Sundsøya. Hva med en rebudsjettering av investeringsbudsjett 2017 for oppgradering/ oppussing av areal tilhørende IK. IK har jobbet med å skape en forståelse og forankring siden sommeren 2016 hvor dette har vært et åpent tema drøftet i styret hos Sundsøya Eiendom AS uten at det har vært en behandlet styresak som sådan. Tiden er moden for at det lages en politisk sak hvor det blir belyst konsekvenser for å selge seg ut kontra å beholde aksjeposten i S E AS. I tillegg finnes også et ansvarlig lån som hadde en frist i 2014 hvor det etter den tid kan søkes om konvertering av lån til aksjekapital/ ansvarlig kapital i S E AS. Forventer et politisk vedtak i løpet av vår NTE starter utbygging i Vuddugr enda

108 delområder fra Straumen til Vang 9. Nils Aas Kunstverksted - utbygging 10. Sentrumsutvikling Straumen 11. Daglig leder for DGO/ IN 12. Nytt hovedprosjekt landbruk 13. Kjøp av areal på Lensmyra IK valgte NTE som leverandør. Telenor ikke aktuell. Det ble gjennomført en prosess med å etablere bredbåndstilknytning for over 80 % av beboerne i Vuddugrenda. Har vært i god dialog med Framverran og næringsliv. Et uttrykt ønske om bedre mobildekning samt utbygging av bredbånd i Framverran. Startet forberedelser til å etablere kontaktpersoner i området Straumen Vang med 6 delområder Det er fullført en utbygging av FASE I for NAAK med overrekkelse av gavebrev til Stiftelsen NAAK av ordfører sommer Prosjektet er beskrevet og behandlet politisk høsten 2016 med overskridelser av ramma. Det har vært initiert 3 saker i forbindelse med sentrumsutvikling Straumen i Kaianlegg/ Amfi i Kølhagan 2. Egen brygge fra Rødbrygga i Straumen 3. Etablere kaffebrenneri i Svingen 2 Disse tre saker har vært jobbet med og hvor både Amfi i Kølhagan samt Kaffebrenneri i Svingen 2 kan lykkes å etablere i løpet av kommende år. Pælebrygge ut fra Rødbrygga i Straumen trenger ytterligere vurdering/ forankring IK har tatt initiativ til fire prosessmøter i løpet av vinter/ vår 2016 for å vurdere mulighetene for Inderøy Næringsforening sin fortid/ framtid. Har også deltatt i flere møter med DGO i løpet av 2016 for å forberede en prosess m ed å søke finansiering av ny daglig leder. Har bidratt til å lage en prosjektbeskrivelse/ prosessplan for å søke finansiering hos Innovasjon Norge samt NTFK. IK har satt av budsjettmidler for å bidra i finansiering av ny daglig leder for DGO/ IN. Inderøy kommune har bidratt aktivt for å realisere dette i løpet av 2017 Ketil Verdal og undertegnede har i løpet av 2016 arbeidet med et forprosjekt for å starte et nytt hovedprosjekt landbruk 2017 hvor grunnlaget for dette er stortingsmelding fra 2011/ -12 med krav om å bidra med 1,5 % i årlig økt matproduksjon fram til Søkte Fylkesmann og BU midler og fikk innvilget ,- Det er i løpet av 2016 gjennomført flere møter med grunneier samt rådgiver for å lage en intensjonsavtale om kjøp av areal på Lensmyra tilsvarende ca. 49 daa til en avtalt pris på kr. 29, - pr. m2. rundt påsketider 2017 hvor det forventes at tele i jord er borte. Dialogen med Framverran og Norsk Protein har vært god og det forventes tilbakemeldinger fra Framverran over hvor mange som kan tenkes å tilknytte seg et framtidig bredbånd. Norsk Protei n har særdeles dårlige mobilforhold som absolutt bør oppgraderes i løpet av Straumen Vang blir ikke startet utbygd før i 2018 etter at prosess med å se hvor mange som knytter seg til et framtidig bredbånd kommer på plass før påska FASE I er gjennom ført med overskridelser i forhold til vedtatte ramme, men grunnlaget for en videre utbygging i FASE II og III ligger godt til rette. IK ser fram til en fortsettelse av påbegynte utvikling for NAAK over i FASE II. Forventer av Amfi i Kølhagan realiseres i løpet av 2017 hvor Arkitekt Letnes AS har tatt ansvar for å lage skisse/ teninger og konkrete forslag. Kaffebrenneri i Svingen 2 krever et politisk vedtak hvor Svingen 2 fjernes fra liste over bygg som skal saneres. Forutsatt dette kan Kaffebrenneri være en realitet i løpet av høst Vi forventer at finansieringen er på plass ved oppstart av 2017 og prosess med å koble IN samt DGO kan starte tidlig vår Forventer at nytt hovedprosjekt landbruk starter primo 2017 hvor det ansettes en egen prosjektleder i 40 % stilling. Intensjonen tilsier at IK får kjøpe arealet dersom valg av ny E6 blir til hinder for å anlegge et nytt næringsareal på Lensmyra. Dette avgjøres i løpet av sommer Inn-Trøndelag regnskap og lønn Enhet: Inn-Trøndelag regnskap og lønn Overordnete målsettinger for enheten Utvalgte målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, kvalitetsplaner, temaplaner etc. 91

109 Formålet med samarbeidet følger av «Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid om økonomifunksjoner i kommunene Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa»: - Høg faglig kompetanse - Kostnadseffektiv utførelse av oppgavene - Rask og mindre sårbar oppgaveløsning - En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne internt i samarbeidskommunene og eksternt UTVIKLINGSPLAN - Inn-Trøndelag samarbeidet / 2018 Evry / konsulent Egne ressurser Gjelder Kommentar Bedre utnyttelse av dagens økonomisystem: Agresso M3 - IntellAgent - utvides til "fri bruk" X X Automatisering og varslinger Agresso Lønn og Personal X X X Inn-Trlag R&L Standardisering av oppsett vil effektivisere - Legg over til MALbase/standardoppsett Kommunene for LØNN og PERSONAL Integrasjon Agresso - Ecclesia X X Inn-Trlag R&L "Pålegg" fra revisor. Dagens løsning er ikke - Kirkenes fakturaprogram må integreres mot Agresso Kirkene ihht lover/forskrifter. Gjelder Steinkjer og Verran Integrering lønnsbilag: Agresso - "fagsystem" X X X X Inn-Trlag R&L Fra manuelt arbeid og papir-skjema til - Oppad Lønn: Inderøy og Verran, skoler og barnehager Kommunene elektroniske overf av lønnsdata / timelister - Oppad Lønn: Steinkjer, barnehager - Notus: Inderøy og Verran - aktuelt å utvide bruken? - Capitech: Steinkjer og Snåsa - aktuelt å utvide bruken? Lønnsforhandlingsmodul X X X Inn-Trlag R&L Effektivisering for PERSONAL / LØNN / ØKONOMI - Automatisk overføring av endringer ihht lønnsoppgjør Kommunene Oppstart kap 3+5 i Kap 4 i Nye moduler / løsninger i Agresso: Oppgradering til ny versjon Agresso (X) X X X Inn-Trlag R&L Forundersøkelse/prosjekt høst 2016 Kommunene Alle ansatte på Agresso web X X X Inn-Trlag R&L Kommunene Hovedbok på web - elektroniske bilag X X X Inn-Trlag R&L Standardfunksjonalitet i Agresso M4 - Må avventes til ny versjon Agresso Kommunene Reiseregninger på web X X Inn-Trlag R&L Mindre registreringsarbeid for LØNN, - Ansatte registrerer reiseregning på Agresso Web Kommunene ansatte "tvinges" til riktig utfylling av skjema. - Må avventes til ny versjon Agresso HR_rapportering X X Kommunene Gjelder PERSONAL og lederne i kommunene - Standard-rapporter på personal og lønn Nye og bedre rapporter for LØNN og PERSONAL Steinkjer tar i bruk modulen høsten 2015 Øvrige kommuner har opsjon på modulen. Effektivisering av fraværsregistrering/-oversikter X X X Kommunene Gjelder PERSONAL og lederne i kommunene - Integrasjon ulike fagsystem mot Agresso Overføring av fraværsdata fra fagsystem til - Capitech, Notus, Oppad, MinTid Agresso - slipper dobbeltregistrering - Fraværsrapportering ehandel X X X X Inn-Trlag R&L Startet med eorder i Modul i Agresso - Elektronisk håndtering av bestilling/innkjøp m.m. Kommunene gjør hele innkjøpsprosessen bedre. - For-prosjekt høsten 2016, ny modul i 2017 FRAMSIKT - Ikke Agresso X X Kommunene Nytt produkt for kommunal virksomhetsstyring - Ny løsning for budsjett/øk.plan/rapportering mm og planlegging. Steinkjer er utviklingspart i et OFU-prosjekt høst vår 2016 Likviplan - Ikke Agresso X X X Kommunene Opplæring og oppstart høsten Program for likviditetsstyring, leveres av SMN (gratis) Bedre utnyttelse av dagens økonomisystem IntellAgent utvidet til "fri bruk": Det har ikke vært behov for å utvide bruken i Agresso Lønn og Personal: Endring og rydding i databasen med overgang til MALbase. Dette effektiviserer og forbedrer kvaliteten på lønnsarbeidet og lønnsdata. Integrering lønnsbilag: Integrasjon mellom Agresso og Visma Flyktning for Steinkjer kommune: Overføring av lønnsdata FRA Visma TIL Agresso reduserer manuelt arbeid. 92

110 Lønnsforhandlingsmodulen: Utvidet bruk til lokale forhandlinger i kap. 4 ble ikke aktuelt i 2016 jf. tariffoppgjøret. Integrering av fakturaprogram i kirkene (Ecclesia) mot Agresso gjelder Steinkjer kirke, Snåsa kirke og Verran kirke. All fakturering skjer nå i Agresso og kirkene oppfyller krav til regnskapsføring/dokumentasjon mm. Nye moduler i Agresso: Oppgradering til ny versjon Agresso: Forprosjekt høsten Planlagt oppgradering våren HR-Rapportering: Steinkjer kommune kom i gang med modulen i Standard-rapporter for personal/lønn som gir bedre rapporter og økonomisk styring. Effektivisering av fraværsregistrering: Prosjektet er ikke kommet så langt at det er overført data til Agresso. ehandel: Vurdering om innkjøp av modul i Agresso for ehandel er utsatt. Mål fra virksomhetsplan Brukere Andre viktige hendelser innenfor målområdet Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelse i 2016 Mål fra virksomhetsplan Medarbeidere Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse Godt arbeidsmiljø Samtaler med ansatte Høy nærværsprosent Statistikk / rapport 93 % 95,2 % Andre viktige hendelser innenfor målområdet Lavere nærværsprosent enn i 2015 (96,3 %). Utfordringer i arbeidsmiljøet har gitt økt sykefravær. Målrettede tiltak er satt i gang i samarbeid med rådmann, verneombud, BHT og har gitt positiv effekt. Mål fra virksomhetsplan Økonomi Mål fra virksomhetsplan Målemetode Resultatkrav Grad av måloppnåelse God økonomistyring Regnskap + / - 2 % + 0,85 % (mindreforbruk) Ikke avvik på fastlønn Regnskap 0 % 0 % Andre viktige hendelser innenfor målområdet Mindreforbruk kr som skyldes merforbruk på lønn, mindreforbruk på utgående post, mindreinntekt på innfordring og merinntekt på salg av tjenester til andre samt refusjoner. Økt salg av tjenester til andre firma (IKS og AS) har gitt mer arbeid og mer inntekt. Mål fra virksomhetsplan Samfunn Andre viktige hendelser innenfor målområdet Digitalisering innen økonomiområdet er godt i gang. Ant faktura som sendes og mottas på papir reduseres pga. økt bruk av elektroniske faktura. Dette bidrar til mer effektive arbeidsprosesser, mindre forbruk av papir/skrivere osv. noe som gir gevinst både for økonomien og miljøet. Økonomisk gevinst: R&L har effektivisert ca. 1 årsverk som følge av elektroniske faktura. Samtidig er utgiftene til utgående post redusert med 23 %. 93

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172 Til Inderøy kommunestyre KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INDERØY KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2016 Kontrollutvalget har i møte 9. mai 2017 sak 010/17 behandlet Inderøy kommunes årsregnskap for Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noter. Sammen med regnskapet foreligger rådmannens årsberetning for 2016 og revisjonsberetning avgitt av KomRev Trøndelag IKS. I forbindelse med gjennomgangen har kontrollutvalget fått muntlig orientering fra kommunens administrasjon. Kontrollutvalget har fått alle de opplysninger og dokumenter som det har bedt om, og viser for øvrig til revisjonsberetningen. Kontrollutvalget mener årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov. Årsregnskapet gir et riktig inntrykk av de forhold som omtales i årsberetningen. Etter kontrollutvalgets vurdering er regnskapet ført i samsvar med gjeldende lover og regler. Kontrollutvalget mener at det framlagte årsregnskap kan fastsettes som Inderøy kommunes årsregnskap for Inderøy 9. mai 2017 Laila Roel Svein Jørum Karin Kjølmoen (leder)

173 Arkivsak. Nr.: 2017/812-2 Saksbehandler: Grethe Haugan Aasen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 13/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 8/ Hovedutvalg Natur 50/ Hovedutvalg Folk 50/ Administrasjonsutvalget 7/ Formannskapet 72/ Kommunestyret Strateginotat Rådmannens forslag til vedtak Strateginotatet legges til grunn for det videre budsjettarbeidet for økonomiplanperioden Dette vil blant annet inneholde følgende: - Mål for netto driftsresultat på 2 % opprettholdes og bør ved utgangen av planperioden være nådd - Mål for disposisjonsfondet på 6-10 % av brutto driftsinntekter opprettholdes, og det skal søkes en netto styrking av disposisjonsfondet i løpet av planperioden. - Mål om redusert gjeldsbelastning opprettholdes, og netto lånegjeld bør i løpet av planperioden reduseres. Behandling i Eldres råd

174 Avstemming Rådmannens forslag tas til etterretning, men Eldres råd vil presisere det som ble uttalt i møte : Eldres råd mener at det i følge økonomiplanen for , der det foreslås eiendomsskatt på boliger, kan ramme mange eldre pensjonister hardt, slik at de ikke lenger kan bo i sine egne boliger. Trykket på omsorgsboliger vil dermed øke. Uttalelse i Eldres råd Strateginotatet legges til grunn for det videre budsjettarbeidet for økonomiplanperioden Dette vil blant annet inneholde følgende: - Mål for netto driftsresultat på 2 % opprettholdes og bør ved utgangen av planperioden være nådd - Mål for disposisjonsfondet på 6-10 % av brutto driftsinntekter opprettholdes, og det skal søkes en netto styrking av disposisjonsfondet i løpet av planperioden. - Mål om redusert gjeldsbelastning opprettholdes, og netto lånegjeld bør i løpet av planperioden reduseres. Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Avstemming Rådmannens forslag tas til etterretning Uttalelse i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Strateginotatet legges til grunn for det videre budsjettarbeidet for økonomiplanperioden Dette vil blant annet inneholde følgende: - Mål for netto driftsresultat på 2 % opprettholdes og bør ved utgangen av planperioden være nådd - Mål for disposisjonsfondet på 6-10 % av brutto driftsinntekter opprettholdes, og det skal søkes en netto styrking av disposisjonsfondet i løpet av planperioden. - Mål om redusert gjeldsbelastning opprettholdes, og netto lånegjeld bør i løpet av planperioden reduseres. Behandling i Hovedutvalg Natur Saksordfører: Berit Slåttnes Aune Avstemming Rådmannens forslag enstemmig vedtatt Innstilling i Hovedutvalg Natur Strateginotatet legges til grunn for det videre budsjettarbeidet for økonomiplanperioden Dette vil blant annet inneholde følgende:

175 - Mål for netto driftsresultat på 2 % opprettholdes og bør ved utgangen av planperioden være nådd - Mål for disposisjonsfondet på 6-10 % av brutto driftsinntekter opprettholdes, og det skal søkes en netto styrking av disposisjonsfondet i løpet av planperioden. - Mål om redusert gjeldsbelastning opprettholdes, og netto lånegjeld bør i løpet av planperioden reduseres. Behandling i Hovedutvalg Folk Saksordfører: Avstemming Rådmannens forslag enstemmig vedtatt Innstilling i Hovedutvalg Folk Strateginotatet legges til grunn for det videre budsjettarbeidet for økonomiplanperioden Dette vil blant annet inneholde følgende: - Mål for netto driftsresultat på 2 % opprettholdes og bør ved utgangen av planperioden være nådd - Mål for disposisjonsfondet på 6-10 % av brutto driftsinntekter opprettholdes, og det skal søkes en netto styrking av disposisjonsfondet i løpet av planperioden. - Mål om redusert gjeldsbelastning opprettholdes, og netto lånegjeld bør i løpet av planperioden reduseres. Vedlegg 1 Strateginotat - økonomiplanperioden

176 Bakgrunn Strateginotatet er en del av kommunens økonomiske planleggingssystem. Utgangspunktet er økonomiske rammer fastsatt i gjeldende økonomiplan( ), samt økonomiske status pr mai som beskrevet i tertialrapport. På bakgrunn av endringer i forutsetningene varslet i revidert nasjonalbudsjett og kommuneøkonomiproposisjonen presenteres et økonomisk utfordringsbilde og mulige tiltak. Strateginotatet for gir indikasjoner på utfordringsbilde for kommende planperiode Rådmannen ber om politiske styringssignaler for det videre arbeidet. Vurdering Kommuneproposisjonen for 2018 viser at kommunen får økt rammetilskudd på ca. 4,5 millioner kroner. Rådmannen anbefaler at målsettinger knyttet til netto driftsresultat, disposisjonsfond og redusert lånegjelden opprettholdes. Regnskapet pr mai 2017 angir prognoser som indikerer at enhetene drives på marginale budsjettrammer. Rådmannen finner det derfor lite hensiktsmessig å foreslå en generell innsparing/effektivisering på samme nivå som i inneværende planperiode. Rådmannen har forsøkt å tydeliggjøre forventede endringer i utgiftsnivået som vi kjenner pr. dato. Rådmannen varsler en utfordrende budsjettprosess, hvor man kommer til å være helt avhengig av inntektene fra eiendomsskatt for å komme i balanse. Rådmannen foreslår derfor en gradvis økning av eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer planperioden, mens eiendomsskatt for verker og bruk holdes på samme nivå som i Gjeldsgraden vil fortsatt være en bekymring i planperioden. Videre forventer rådmannen at avsetninger til ubundne driftsfond kommer til å være minimalt i Rådmannen vil i det videre arbeidet ha fokus på styrking av ubudne driftsfond (disposisjonsfond), samt et avdragsnivå som ligger noe over minimumsnivået Effekter av helseutredningen er ikke kjent pr dato og ikke innarbeidet i ovennevnte utfordringsbilde. Rådmannen kommer ikke til å ta utgangspunkt i en økning av budsjettrammen til Bistand og omsorg, man må finne dekning gjennom effektiviseringstiltak, primært i form av reduksjon av antall institusjonssenger. Strateginotat viser for de to første årene i planperioden, 2018 og 2019, er det ubalansen i driften (negativt resultat) på henholdsvis -10 mill. kroner og -2,1 mill. kroner, mens de to siste årene er i balanse. Det vises til nærmere beskrivelser i vedlagte strateginotat. Konklusjon Se innstilling.

177 STRATEGINOTAT BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN Innhold 1. Innledning Demografiske forhold i Inderøy kommune og utfordringer knyttet til dette Befolkningsutvikling Prognose middels vekst Prognose høy vekst Satsningsområder i kommuneproposisjon Prognoser på merutgifter i Demografisk utvikling Konsekvenser av tidligere politiske vedtak Prognoser for regnskapsmessig resultat 2017 og finansiell stilling Helse- og omsorgsutredningen Drift av enhetene Utvikling i frie inntekter Foreløpige rammer for Saker til særskilt fordeling nedtrapping trekk i arbeidsgiveravgift Eiendomsskatt Det økonomiske utfordringsbildet Bortfall av inndelingstilskuddet i Økonomiske mål Oppsummering av det økonomiske utfordringsbildet med bakgrunn av kommunens driftsnivå Driftsbudsjett 2018 og økonomiplan Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Hovedoversikt Investeringsbudsjett ikke oppdatert for

178 1. Innledning Etter kommunens økonomiske planleggingssystem skal strateginotatet legges fram for kommunestyret i juni i året før kommende økonomiplanperiode. Strateginotatet skal gi et overordnet bilde av de økonomiske rammene for kommunens drift og investeringer for perioden 2018 til Utgangspunktet for strateginotat er gjeldende budsjett og økonomiplan for perioden , politiske vedtak samt kommuneproposisjon 2018 (Prp. 128S), samt kommunens regnskapsmessige situasjon pr. første tertial Notatet tar opp eventuelle behov for endringer i forutsetningene som ble lagt til grunn for gjeldende økonomiplan, vedtatt av Kommunestyret i desember I dette notatet vil rådmannen redegjøre kort for endringer som kan ha betydning for kommunens økonomiske planer generelt og for planleggingsrammene for Strateginotatet er dermed på mange måter å betrakte som første fasen i det forestående budsjettarbeidet for perioden I strateginotatet vil det fortsatt være en del forbehold og usikkerhetsmomenter. Blant annet fordi det pågår fortsatt en del utredningsarbeid som kan få økonomiske konsekvenser for Videre er det ikke foretatt en nærmere analyse av endrete driftsbehov i enhetene. Likevel vil strateginotatet gi et innblikk i kommunens økonomiske status og utfordringsbilde for budsjettår 2018 og økonomiplanperioden Demografiske forhold i Inderøy kommune og utfordringer knyttet til dette Den pågående utredningen om framtidens helse- og omsorgstjenester viser oss at Inderøy kommune skiller seg noe ut fra de generelle trendene for demografisk utvikling i befolkningen, noe som nødvendigvis må tas med i betraktningen om utviklingen av framtidas tjenesteproduksjon i kommunen. Folketallet i Inderøy kommune har hatt en svak vekst de siste årene. Veksten er størst i aldersgruppene over 67 år. Det betyr at man må planlegge for en endring i befolkningssammensetningen over tid; det blir relativt flere eldre. Aldersbæreevnen i befolkningen De siste 20 år har ikke tallet på eldre brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene økt. Veksten har vært størst blant brukere under 67år, med fokus på langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelse, psykiske og sosiale problemer. De nærmeste årene er det sannsynligvis tallet på brukere i aldersgruppen år som vil øke, mens den forventede veksten i aldersgruppen 80+ først vil ha en forventet økning om år ( ). Da vil også utfordringene knyttet til dimensjonering og tjenesteinnhold for denne aldersgruppen øke tilsvarende. Aldersevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen, og er av vesentlig interesse for framtidas økonomiske bæreevne og for tjenestetilbudet innen helse- og omsorgstjenestene i kommunen Under 67 år Over 67 år Tabell 2.1: Forholdet på mellom befolkningen under og over 67 år for 2016 og

179 En slik endring i befolkningens alderssammensetning har betydning for hvor mange familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på, og vil påvirke framtidige omsorgsmønstre man kan forvente i kommunen. Denne nedgangen i andel personer i yrkesaktiv alder i forhold til andel eldre, vil trolig bringe på banen nye utfordringer mht. personell, herunder utfordringer knyttet til dimensjonering og organisering av det kommunale tjenesteapparatet. Denne utviklingstendensen finner vi også tilbake i den tidligere gjennomførte utredning om framtidens skolestruktur i Inderøy kommune (Telemarksforskning/PwC, 2016). Her refereres det til at man for aldersgruppen 6-15 år har en forventning om at utgiftene vil øke marginalt med ca. 2,3 MNOK i perioden fram til Sammenlignet med utgiftsøkningen som forventes for den eldre delen av befolkningen blir dette lite, som betyr aldergruppene konkurrerer om ressursene. I samme periode forventes det økte kostnader knyttet til aldersgruppen over yrkesaktiv alder på hele 106 MNOK. Dette betyr at det er nødvendig å gradvis vri ressursbruken over fra oppvekstområdet til pleie- og omsorgssektoren. Dette viser at endring i demografi vil påvirke utviklingen i de frie inntekter. Dessuten vil den demografiske utviklingen også kunne indikere hvordan vi bør prioritere innsatsen innenfor kommunal tjenesteproduksjon. 3. Befolkningsutvikling 3.1. Prognose middels vekst Som figuren under viser vil Inderøy kommune med middels nasjonal vekst ha 6857 innbyggere i 2042, dvs. en vekst 2,6 % eller 119 innbyggere i forhold til Dette er lavere enn landet før øvrig. Kommunen vil ha en negativ befolkningsvekst i gruppen 1-19 år, og voksne år, mens den eldre delen av befolkningen vil øke, åringer

180 Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Prognose type: Middels nasjonal vekst Prognose periode: 25 I figuren under vises endringen i befolkningen (antall innbyggere) pr aldersgruppe, i forhold til gruppens størrelse i åringer Barnehage Grunnskole Vgs Voksne Eldre år Eldre 90 år og eldre -500 Figur 3.1: endring i antall innbyggere pr befolkningsgruppe fra 3.2. Prognose høy vekst Prognosen høy nasjonal vekst legger til grunn høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring er illustrert i figuren under. Denne gir en prognose på 799 innbyggere flere enn middels vekst. Også i denne prognosen er det nedgang i aldergruppen voksne (20-66 år) og stor vekst i gruppene eldre. Denne prognosen er tatt med for å illustrere at tendensen er det samme, uavhengig av om man velger middels eller høy vekst. 4

181 åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Satsningsområder i kommuneproposisjon 2018 Kapitlet har som hovedhensikt å gi en kortfattet oversikt over de satsningsområdene som er nevnt i kommuneproposisjonen. Disse områdene vil kunne medføre en økt kostnadsramme, uten at det er mulig på det nåværende tidspunkt å spesifisere dette. Vi vil måtte komme tilbake til dette etter at forslag til statsbudsjett er lagt fram høsten Kommuneproposisjonen viser følgende statlige satsingsområder: Helse, sosial og omsorg "Leve hele livet". En kvalitetsreform for eldre Opptrappingsplan rus. Lagt inn midler i frie inntekter fra 2018 Omsorg 2020 planer for at kommunene utvikler gode tilbud på omsorgsfeltet o investeringstilskudd for heldøgns omsorgsplasser o Trygghetsstandard o Velferdsteknologi Primærhelsetjenestemeldingen pilotprosjekt i 2018 Oppfølging av folkehelsemeldingen o Program for folkehelsearbeid i kommunene Lovendringer bl.a. o Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Barnevernsreform 5

182 Vigselsmyndighet overføres fra domstolene til kommunene Opptrappingsplan mot vold og overgrep skal tydeliggjøre kommunens ansvar for å forebygge, avdekke, avverge vold og overgrep Oppvekstområdet Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utvidelse av rett til barnehageplass for barn født i november, endring fra høst Innføring av bemanningsnorm og styrkede kompetansekrav i barnehagene Tidlig innsats og kvalitet i skolen høring om plikt til å tilby intensiv opplæring for de som henger etter, trinn lesing, skriving og regning Lovproposisjoner om endringer i regler om skolemiljø og endringer i opplæringsloven Kulturområdet Den kulturelle skolesekken. Avtale med kommuner om skolekonserter termineres og egenandeler erstattes av regional medfinansiering. Plan, landbruk og miljø Ny lov om eierseksjonering Digitalisering av byggesaksprosess Utvalgte kulturlandskap i jordbruket utvides Kommentarer til satsingsområdene Satsningsområdene er i all hovedsak en videreføring av de satsningsområdene som Regjeringen har presentert i forbindelse med statsbudsjett for 2017, og dermed gir kommuneproposisjonen ikke noe store overraskelser. Det hva som imidlertid er verdt å legge merke til er at satsningsområdene innen forebyggende arbeid knyttes opp til barnevernsreformen som er tenkt igangsatt fra Bakgrunn for dette er at forebyggende arbeid er planlagt tatt ut av barnevernlovens formålsparagraf. Man bør for øvrig være oppmerksom på at barnevernsreformen også inneholder en overføring av mer ansvar for fosterhjemsvirksomhet. Det er ikke relevant å gå nærmere inn i dette i dette strateginotatet, men i det videre er det viktig å følge med på dette, siden de økonomiske konsekvensene for kommunesektor vil bli stor. Ellers bør man være oppmerksom på endringene knyttet til investeringstilskudd for heldøgnsomsorgsplasser. Regjeringen foreslår at investeringstilskuddet kun utløses ved nettoøkning av heldøgnsomsorgsplasser fra Denne endringen vil være av stor betydning for det handlingsrommet kommunen får i forbindelse med oppfølging av den pågående helse- og omsorgsutredningen. Forslaget vekker en bekymring hos rådmannen. Dette fordi at endringen ikke tar høyde for behovet for oppgradering/endring av eksisterende heldøgnsomsorgsboliger. En god del av dagens institusjonsplasser er bygd for år siden, og dermed svarer bygningsstandarden ikke til dagens krav og standard. Den nye tilskuddsordningen fanger ikke opp denne problemstillingen. Videre signaliserer Regjeringen en satsning på lærertetthet og bemanningsnorm og kompetansekrav innen barnehagesektor. Styrkingen skjer over rammetilskuddet, men det legges sterke føringer for at kommunesektor følger opp dette. Dette kan være en utfordrende situasjon når Regjeringens klare forventning om oppfølging møter en lokal kontekst som er preget av lokale behov, prioriteringer og utfordringer som ikke nødvendigvis er i tråd med de føringene Regjeringen legger opp til. Dette vil også være gjeldende for Inderøy kommune som står foran betydelige utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen som viser en drastisk økning av antall eldre i kommunen. 6

183 5. Prognoser på merutgifter i Demografisk utvikling Som omtalt i kapittel 2 har kommunen en større andel eldre i befolkningen enn landsgjennomsnittet. Kommunen står framfor en sterk vekst i både aldersgruppen år, og 80+, mens antall i skolepliktig alder stagnerer. Dette vil påvirke etterspørselen etter tjenester fra kommunen. Antall personer med psykisk utviklingshemming danner grunnlag for rammeinntekter. Det er registrert 29 personer som faller inn under ordningen pr Det er en økning på 1 person fra 2016 og betyr en økning i rammen Konsekvenser av tidligere politiske vedtak I løpet av driftsåret 2017 har man hatt et sterkt fokus på budsjettdisiplin. Dette inneholder også at man i størst mulig grad har forsøkt å unngå saker/satsninger som vil kunne utløse en merutgift i påfølgende driftsår. Derfor har det hittil ikke vært politiske og/eller administrative vedtak som fører til merutgifter i Likevel kan man ikke utelukke flere saker som kan gi utslag på budsjett Videre bør man også være oppmerksom på følgende saker/områder, siden de lett kan føre til merutgifter i 2018: - Videreutvikling av skolekorps og utvikling av Frol orkester, jfr. sak 53/2017, behandlet i formannskapet den Etablering av regional innkjøpsavdeling i Innherred. Utredningsarbeidet pågår - Etablering av nytt PPT samarbeid som følge av avvikling av PPT Inderøy og Leksvik IKS - Innføringskostnader knyttet til helse- og omsorgsutredningen. Det henvises til eget avsnitt om dette - Etter barnehageopptak i mars 2017 er det flere barn med krav om barnehageplass. Dette vil utløse behov for mer pedagogressurser - Etablering av NAV Inn-Trøndelag; sammenslåing av NAV-kontorene i Inn-Trøndelag regionen. Utredningsarbeid pågår Prognoser for regnskapsmessig resultat 2017 og finansiell stilling I 2017 har rådmannen hatt ekstra fokus på budsjettoppfølging og internkontroll av driftsenhetene. Dette fordi at budsjett 2017 ble vedtatt uten driftsmargin (negativ netto driftsresultat som kompenseres med bruk av disposisjonsfond). I tillegg har de fleste enhetene gjennomført innsparingstiltak tilsvarende 2 % av driftsbudsjett Dette vil si at enhetenes driftsbudsjett på ingen måte gir rom for kostnadsøkninger og/eller inntektsreduksjoner. Tertialrapport tom mai 2017 viser et høyere driftsnivå innenfor enkelte driftsområder som har et samlet merforbruk på ca. 2,75 mill. kroner. Utfordringsbildet er spesielt knyttet til oppvekstområdet og økonomisk sosialhjelp. Innenfor oppvekstområdet er det primært Mosvik barnehage og kostnader knyttet til fosterhjemsplasserte unger i skolepliktig alder utenfor kommunen som gir større kostnader enn budsjettert. Det er også viktig å legge merke til at et underbelegg i kommunens institusjonssenger gir redusert vederlagsbetaling. Det henvises til tertialmelding for første tertial for en nærmere beskrivelse av disse forholdene. Prognosen for netto driftsresultat for 2017 er altså negativt. Dette til tross for at rådmannen har satt i verk diverse tiltak for å få regnskapet innenfor budsjettrammen for Det er viktig å ta høyde for dette når man skal legge budsjett for

184 5.4. Helse- og omsorgsutredningen Som tidligere omtalt pågår det en større utredning innenfor helse- og omsorgsområdet. Dette for å kartlegge framtidens tjenestebehov og muligheten for å kunne tilpasse kommunens tjenesteproduksjon deretter. Endelig vedtak vil bli fattet i løpet av høsten 2017, men formannskapet (som er utredningsarbeidets politiske styringsgruppe) har fattet følgende vedtak i sak 43/2017: Formannskapet tar saken om Heldøgns omsorg (HDO) Valg av strukturmodell for videre kostnyttevurdering til orientering, og gir rådmannen en underveis bestilling om å gå videre med en mer omfattende analyse av alternativ 2 med følgende presiseringer: - Utredningen må ta høyde for et ønske om økt kapasitet i Mosvik utover det tallet som er satt i forslaget - Utredningen bør synliggjøre hensiktsmessige alternativer for drift av kjøkken i fremtidens helse og omsorgstjeneste - den videre utredningen må ta høyde for at noe av fremtidens helseoppgaver kan løses i samarbeid med våre nabokommuner I henhold til tidligere vedtatt fremdriftsplan vil analysefasen gjennomføres i perioden mai. Endelig forslag til struktur for HDO framstilles som orienteringssak for politisk styringsgruppe i juni, med sikte på endelig politisk beslutning i oktober. Uavhengig av den videre utredningen bes rådmannen intensivere arbeidet med å initiere leilighetsutbygging etter eks Hamarøymodell i alle deler av kommunen, jf. innspill fra Eldres råd. Som det framkommer ber formannskapet rådmannen om å foreta en nærmere analyse av alternativ 2 som i korte trekk kan beskrives som følger: - En reduksjon av dekningsgrad av heldøgnsomsorgsplasser til 21 % fordelt på innretning hvor 19 % av de samlede plassene defineres som institusjonsnivå og 81 % av plassene defineres som omsorgsboliger med døgnbemanning. - Alternativet forutsetter bygging av et nytt helsehus og utvikling av antall plasser i heldøgnsomsorg fra 95 til 122 i perioden Ovenstående alternativ betyr at den kommunale tjenesteproduksjon innen Bistand og omsorg får en sterk dreining i retning av hjemmebasert omsorg. Selv om utredningen tar høyde for en gradvis overgang, vil en slik satsning medføre et omstillingsarbeid allerede fra Dette omstillingsarbeidet vil nødvendigvis gi oss en innføringskostnad. Rådmannen fremmer en sak for politisk behandling i juni, hvor han foreslår en reduksjon av antall institusjonssenger, allerede fra ultimo Dette på bakgrunn av vedvarende ledig kapasitet og påfølgende regnskapsmessig overforbruk, men også for å kunne kompensere for innføringskostnadene nevnt ovenfor. Det henvises til selve utredningsarbeidet og nevnte politiske sak for utfyllende informasjon om saken. I tillegg vil resultatet av utredningsarbeidet også kunne utløse et større investeringsbehov. I skrivende stund foregår det en nærmere analyse av dette, men det forventes at denne investeringen må bli foretatt i løpet av økonomiplanperioden. I det forestående arbeid med budsjett 2018 og økonomiplan for , vil man imidlertid måtte ta høyde for de momentene som er nevnt ovenfor, samt utfall av den politiske behandling av saken om reduksjon av antall institusjonssenger i

185 5.5. Drift av enhetene I skrivende stund er det ikke foretatt en analyse av endrete driftsbehov av enhetene fra Dette vil man komme tilbake til i løpet av budsjettprosessen. Likevel vi rådmannen allerede nå signalisere enkelte utfordringsområder som vil påvirke neste års driftsbudsjett. Her vil man blant annet ta utgangspunkt i den regnskapsmessige situasjon pr. mai Bistand og omsorg melder en økning av antall ressurskrevende brukere og en reduksjon i vederlagsbetaling på grunn av ledige institusjonssenger - Sentraladministrasjon opplever utfordringer med å følge opp enhetene innenfor personalforvaltning og til dels også økonomi. Politikken har ved flere anledningen etterlyst en tett oppfølging av nærværsutfordringene og rådmannen m/ stab har i denne sammenheng presentert målrettede virkemiddel og strategi. Dette følges opp fortløpende, men det viser seg at man til tider har vanskeligheter med denne oppfølgingen på grunn av kapasitetsutfordringer. Det er med utgangspunkt i dette at rådmannen varsler behov for en styrking av sentraladministrasjon, primært for å kunne sikre en enda tettere oppfølging av enhetene i arbeidet med nærvær og økonomi. - NAV Inderøy melder en økning av utgifter knyttet til økonomisk sosialhjelp. Dette til tross for at det er satt av midler til en stillingsressurs som jobber målrettet med primært ungdom og flyktninger som er avhengig av denne ytelsen. Dette er en utvikling som man for øvrig ser i hele regionen, og dermed må man belage seg på en økt utgift på økonomisk sosialhjelp fra Rådmannen tar utgangspunkt i at man likevel viderefører stillingsressursen som er knyttet opp mot arbeid for å få brukere mindre avhengig av økonomisk sosialhjelp, siden dette kan være med på å gjøre økning av sosiale ytelser mindre drastisk. - I en egen politisk sak foreslår rådmannen å forlenge innholdsprosjektet i AKSET. Dette vil si at prosjektleder får forlenget sitt ansettelsesforhold til slutten av neste skoleår. Kostnaden knyttet til stillingen deles mellom kommunen og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Det henvises til selve saksutredningen for nærmere opplysninger. - Som det framkommer i tertialmeldingen har fellesområdet innen oppvekstsektor et overforbruk, primært knyttet til fosterhjemsplasserte skolepliktige barn, plassert utenfor kommunen. Dette er en merkostnad som vi også kommer til å ha i 2018, og derfor bør dette innarbeides i neste års driftsbudsjett for området. - Det er inngått en ny driftsavtale med Visit Innherred. Utgifter knyttet til denne avtalen er justert med utgangspunkt i at samkommunen tidligere har bidratt med et forholdsvis for høyt beløp - Kommunen har opprettet et bofellesskap for enslige mindreårige. De økonomiske rammebetingelsene for bosetting av enslige mindreårige har blitt endret, samtidig som at IMDi har redusert bosettingsanmodning for enslige mindreårige fra opprinnelig 8 til 4 og nå i det siste er den ytterliggere redusert til 2. Dette vil medføre en klar endring i de opprinnelige forutsetningene og revidert nasjonalbudsjett for 2017 legger heller ikke opp til noe form for kompensasjon for kommunesektor i denne sammenheng. Det er derfor at man innenfor dette området må forvente en kostnadsøkning eller en tilpasning av driftsform. Dette vil rådmannen komme tilbake til i den videre budsjettprosessen. - Lønnsoppgjør helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2017, samt midler avsatt til lønnsoppgjør Samlet 5-7 mill. kroner. - Økt rentenivå forventes fra forventet behov for å øke utgiftsnivå minimum kr 1 mill. kroner. - I strateginotatet for budsjett 2017 ble vedlikeholdsetterslepet tematisert. Det samme gjelder for 2018, men på det nåværende tidspunkt er det ikke tatt høyde for ekstrautgifter på dette, utover hva man har lagt til grunn i budsjett

186 Tabellen nedenfor gir en oversikt over de ekstrautgiftene man har tatt hensyn til i rådmannens foreløpige oppsett for budsjett 2018 og økonomiplan Økte utgifter økonomiplan Økt administrativ ressurs NAV kostnadsnivå økonomisk sosialhjelp AKSET innholdsprosjekt forlenges Ressurskrevende bruker over 67 år Oppvekst - kostnadsnivå Ny avtale Visit Innherred Lønnsoppgjør - kostnadsvekst ift Økt rentenivå fra 2018 og ytterligere Sum endring utgiftsnivå Tabell prognose for økte utgifter i planperioden Det presiseres at dette er en foreløpig oppsummering av områder som vil gi utslag i neste års budsjett. Endrete behov i driftsenhetene er pr. i dag ikke kartlagt ennå og man vil legge fram en mer helhetlig oversikt i løpet av august Utvikling i frie inntekter Foreløpige rammer for 2018 Kommuneproposisjonen 2018 presenterer vekst i frie inntekter. Inntektsanslagene i kommuneproposisjonen legger videre en realvekst i frie inntekter på 1,1-1,2 %. Det varsles om mulige merutgifter knyttet til demografi og pensjon. For å beregne inntektsanslaget for frie inntekter benytter kommunen KS sin prognosemodell (STOLP). Denne viser følgende for 2017: Rammetilskudd ekskl. INGAR Anslag 2018 RNB 2017 Endring fra 2017 Innbyggertilskudd (likt pr innbygger) Utgiftsutjevning Saker særskilt fordeling (inkl. nedtrapping trekk arbeidsgiveravgift) Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd Ord. Skjønn Endring RNB 2017 endringer rammetilskudd Budsjettavtale Hm Frp; KrF, V Stortinget Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd ekskl. INGAR Tabell 6.1: Rammetilskudd ekskl. INGAR 2017 og 2017 Tabellen viser at anslaget av rammetilskudd for 2018 er 4,5 mill. kroner høyere enn beregnet rammetilskudd for Dette vil si at økte/nye behov og lønns- og prisstigning i 2017 må ivaretas innenfor denne økningen. I perioden har kommunen hatt et trekk i rammetilskuddet til inntektsgaranti (INGAR). I 2017 utgjør trekket Dette videreføres til 2018 og nedtrappes over planperioden. 10

187 6.1 Saker til særskilt fordeling nedtrapping trekk i arbeidsgiveravgift Kommunen ble i 2015 trukket 9 mill. kroner i frie inntekter for overgangen til lavere arbeidsgiveravgiftssone. Trekket tilbakeføres gradvis fra 2016 til og med I 2018 er trekket redusert med ytterligere 20 % og utgjør omlag 3,6 mill. kroner. I saker til særskilt fordeling inngår styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste. 6.2 Eiendomsskatt Med bakgrunn i kommunestyrevedtak i sak 63/2016, behandlet den , hvor det blant annet heter: Utskrivningsområdet for 2018 utvides til alle eiendommer i kommunen jfr. Eiendomsskatteloven 3 a), har administrasjonen satt i gang en prosess som legger til rette for innføring av generell eiendomsskatt i kommunen fra I skrivende stund foregår arbeidet med å få oversikt over antall eiendommer, oppmåling og senere taksering. Det er dermed vanskelig å gi et konkret anslag på hva utvidelse av utskrivningsalternativet vil gi oss av merinntekter. I forbindelse med dette strateginotatet er det imidlertid gjort et grovt anslag på merinntekt, basert på det arbeidet som er gjort fram til i dag. Denne prognosen er på det nåværende tidspunkt viktig å gi, siden den vil påvirke det totale økonomiske utfordringsbildet. Antall Grunnlag Skatt (2 promille) Bolig Fritid Boligdel av landbrukseiendom Total Tabell 6.2.1: Grovt anslag på skattegrunnlag og skattenivå på boliger og fritidseiendommer ved 2 promille Det er viktig å nevne at dette er et foreløpig og grovt anslag og det tas forbehold om endringer i begge retninger. Likevel tar rådmannen utgangspunkt i dette anslaget ved fastsetting av de foreløpige inntektsrammer knyttet til eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Videre legger rådmannen foreløpig til grunn av eiendomsskatt på verker og bruk og annen næringseiendom videreføres i 2018 med en promille på 4. Her vil man med andre ord gå ut fra et inntektsnivå på kr ,-. I løpet av den videre budsjettprosessen vil rådmannen foreta en fortløpende vurdering på promillesatsen på verk og bruk og annen næringseiendom, men han har et klart mål å holde denne promillesatsen så lav som mulig. I skrivende stund foregår behandling av 11 innkomne klager. Dette vil kunne påvirke inntektsnivået. Likevel velger rådmannen å legge seg på det samme nivået som 2017 når det gjelder inntekt på eiendomsskatt på verker og bruk og annen næringseiendom. Det er for øvrig viktig å legge merke til at anslaget av det samlede inntektsnivået på eiendomsskatt ligger betydelig høyere enn hva man la til grunn i gjeldende økonomiplan (I gjeldene økonomiplan har man budsjettert med en inntekt fra eiendomsskatt på kr ,- i 2018). Hovedårsaken ligger nok i at vi pr. i dag har en bedre oversikt over eiendomsmassen i kommunen. 11

188 Tabell under viser forslag til promillesats eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer for økonomiplanperioden 2018 til 2021, og økningen fra inneværende økonomiplanperiode. For 2018 og 2019 er dette ikke tilstrekkelig til å nå et tilfredsstillende netto driftsresultat. Promillesatsene for perioden er gjengitt kun for å illustrere det potensielle inntektsnivået. Det er ikke tatt høyde for evt. bunnfradrag. Rådmannen gjør oppmerksom på at promillesats og evt. bunnfradrag skal vedtas for hvert år. For 2018 skal promillesatsen ikke være større enn 2 for boliger og fritidseiendommer. Boliger og fritidseiendommer Forslag til promillesats ,0 3,5 4,0 4,0 Sum bolig og fritid Økonomiplan Økning Tabell 6.2.2: Forslag til promillesats boliger og fritidseiendommer Det økonomiske utfordringsbildet 7.1 Bortfall av inndelingstilskuddet i 2032 Inndelingstilskuddet er midlertidige inntekter som mottas fram 2027 for deretter å trappes ned over 5 år. Fra 2032 mottar kommunen ikke disse inntektene. Tilskudd i økonomiperioden 2018 til 2021 utgjør kr 18,689 mill. kr. Nedtrappingen vil medføre at kommunens inndelingstilskudd reduseres slik (2017-tall): ,74 mill. kr ,48 mill. kr ,21 mill. kr ,95 mill. kr ,69 mill.kr 7.2 Økonomiske mål God økonomiforvaltning tilsier at kommunen styrer mot økonomiske mål. Rådmannen anbefaler at kommunen legger til grunn anbefalingene til teknisk beregningsutvalg for økonomi (TBU) for sentrale økonomiske nøkkeltall og Fylkesmannen i Nørd-Trøndelag. Anbefalingene må ses i lys av kommunens økonomiske utfordringsbilde slik at kommunen sikrer seg at tilgjengelige økonomiske reserver til å møte For å møte eventuelle behov for økonomisk omstilling bør det i slike perioder stilles strengere krav til økonomiske målsettinger. Dette for å sikre at kommunen har en god økonomi som tåler perioder med midlertidige merutgifter og/eller mindreinntekter, konsekvenser av økte investeringer og lignende. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på driftsmarginen i kommunalt budsjett og regnskap. Netto driftsresultat er differansen mellom totale driftsinntekter og driftsutgifter inkludert renter og avdrag. Dette er et utrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Mål ved normaldrift: 2 % 12

189 Et netto driftsresultat på 2 % i økonomiplanperioden kan benyttes til å styrke disposisjonsfondet eller egenfinansiering av investeringer. Ut fra budsjetterte driftsinntekter i 2017 skal netto driftsresultat på 2 % av brutto driftsinntekter, utgjør omlag 11 mill. kroner. Netto driftsresultat iht. strateginotatet for framgår av figur Som figuren under varierer resultatet fra -0,8 % i 2018 til 1,2 % i Figur 7.2.1: Utvikling netto driftsresultat Gjeldsgrad og investeringer Gjeldsgrad er et sentralt nøkkeltall for å måle lånegjeldens belastning på driften, og beregnes som netto lånegjeld målt i forhold til brutto driftsinntekter. For Inderøy kommune vurderes et normalt nivå som maksimalt 85 %. Dette ut fra sammenligning med gjeldsnivå i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 11). Kostragruppe 11 ligger ved utgangen av 2015 på 85 %. Landet uten Oslo ligger lavere. Som det framkommer i figur nedenfor utgjør gjeldsgraden 31. desember %, og er dermed betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner. 13

190 Figur Gjeldsgrad (netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter) Budsjett 2018 og økonomiplan vil nok bære preg av dette høye gjeldsnivået og det er igjen viktig å gjøre oppmerksom på at kommunens økonomiske situasjon er meget sårbar for rentesvingninger. Lånerenten holder seg på et historisk lavt nivå, men i løpet av planperioden må man ta høyde for en renteoppgang. Fortsatt fokus på tilbakebetaling av gjeld utover kommunelovens minstekrav er dermed viktig, også i neste økonomiplanperioden. Om gjeldsgraden skal reduseres må nye låneopptak ikke overstige budsjettert låneavdrag. Dette er hensyntatt i gjeldende økonomiplan, se figur under Figur Utvikling investeringer og avdrag på lån Investeringer i egn anleggsmidler Avdrag på lån Et annet alternativ kan være at investeringene egenfinansieres med bruk av avsatte midler (disposisjonsfond). Dette prinsippet må veies opp mot en forventning av at utredninger innen helse/omsorg kan medføre behov for investeringer. Disse investeringene må imidlertid kunne forsvares med for eksempel en billigere drift av tjenestene. Disposisjonsfond Disposisjonsfondet utgjør ved inngangen til 2017 kr 39,2 mill. kroner, som utgjør 7,3 % av budsjetterte driftsinntekter i Årsresultatet for 2016 på 7,4 mill. kroner inngår ikke i ovennevnte. 14

191 I gjeldende økonomiplan er det budsjettert med netto bruk av disposisjonsfond på vel 17 mill. kroner. Disposisjonsfondet vil ved utgangen av 2020 utgjøre 21,8 mill. kroner som er omlag 4 % av brutto driftsinntektene (2017-tall). Dette vil si at størrelsen på disposisjonsfondet er kritisk lavt mot slutten av økonomiplanperioden. Det er flere forhold taler for å bygge opp et disposisjonsfond utover et normalnivå: - nedtrappingen av inndelingstilskudd fra egenfinansiere investeringer for å redusere gjeldsgrad - politisk handlingsrom til å iverksette tiltak som finansieres med bruk av disposisjonsfond Det er blant annet på bakgrunn av dette at rådmannen legger opp til at avsetninger til disposisjonsfondet økes i løpet av økonomiplanperioden. Likevel vil det være sannsynlig at styrking av disposisjonsfondet ikke kan skje før i Oppsummering av det økonomiske utfordringsbildet med bakgrunn av kommunens driftsnivå Kommuneproposisjonen viser at kommunen får økt rammetilskudd på ca. 4,5 millioner kroner i forhold til revidert budsjett for I tillegg ser vi at innføring av generell eiendomsskatt kan gi oss en merinntekt. Likevel ser vi at også 2018 kommer til være et utfordrende år økonomisk. I dette strateginotatet har rådmannen forsøkt å tydeliggjøre det forventede utgiftsnivået som vi vet om pr. i dag. Dette er dermed langt fra utfyllende, men gir en indikasjon på utfordringsbildet. Som nevnt tidligere vil man i den videre budsjettprosessen foreta en nærmere kartlegging av endrete behov i de ulike driftsenhetene. Dermed vil også utfordringsbildet bli nærmere spesifisert etter hvert. Det er planlagt et budsjettmøte mellom administrativ ledelse og formannskapet i august, og rådmannen har som intensjon å legge fram et oppdatert utfordringsbildet til da. Rådmannen varsler imidlertid allerede nå en utfordrende budsjettprosess, hvor man kommer til å være helt avhengig av inntektene fra eiendomsskatt for å komme i balanse. Videre forventer rådmannen at avsetninger til ubundne driftsfond kommer til å være minimalt i 2018, men det tas høyde for en gradvis økning av dette i løpet av planperioden, blant annet gjennom en gradvis økning av eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Regnskap pr. mai 2017 viser at enhetene drives på marginale budsjettrammer. Det er med utgangspunkt i dette at rådmannen vurderer det som lite hensiktsmessig å foreslå en generell innsparing i alle enhetene (i motsetning til i fjor, hvor alle enhetene fikk i oppdrag å komme med innsparingsforslag, tilsvarende 2 % av gjeldende driftsrammen). Likevel blir enhetene utfordret til å komme med effektiviseringstiltak, blant annet for å kunne kompensere for manglende kompensasjon for prisvekst i I skrivende stund er det vanskelig å si noe konkret om effekten av den pågående helse- og omsorgsutredningen. Eventuelle konklusjoner derifra må bli tatt med i den videre budsjettprosessen. Det er imidlertid opplagt at man, ved igangsetting av en større endringsprosess i enheten, vil få en del transaksjonskostnader som man må finne dekning for. Rådmannen kommer ikke til å ta utgangspunkt i en økning av budsjettrammen til Bistand og omsorg, man må finne dekning gjennom effektiviseringstiltak, primært i form av reduksjon av antall institusjonssenger. 15

192 Gjeldsgraden vil fortsatt være en bekymring i planperioden, og det er derfor at rådmannen i det videre vil ha fokus på styrking av ubudne driftsfond (disposisjonsfond), samt at man vil forsøke å legge opp til et avdragsnivå som ligger noe over minimumsnivået. 8 Driftsbudsjett 2018 og økonomiplan Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tid. Års regnsk. Mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Politikk Administrasjon Oppvekst Helse, omsorg og sosial Kultur og fritid Eiendom og Kommunalteknikk Vann og avløp Næring Inn-Trøndelag regnskap og lønn Fellesområder Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A)

193 8.3 Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekn. Tidlig.års regnsk. merforbruk

194 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Bruk av disposisjonsfond i på 3,1 mill. kroner er knyttet virksomhetene og gjelder finansiering av bredbånd 2 mill. kroner og bruk av flyktningefondet til å dekke merutgifter til lege- og flyktningetjenester 2 Bruk av bundne fond i gjelder virksomhetene videreført fra

195 9 Hovedoversikt Investeringsbudsjett ikke oppdatert for INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 Andre inntekter 0 Sum ekstern finansiering Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Spes. investeringer i anleggsmidler ADMINISTRASJON OPPVEKST OG KULTUR HELSE OG OMSORG EIENDOM OPPRUSTNING GENERELT UTBYGGING BOLIG TOMTER VEI VANN (netto pga. fradrag mva.) AVLØP (netto pga. fradrag mva.) ANNET Sum Inderøy, Peter Ardon Rådmann Inderøy kommune 19

196 Arkivsak. Nr.: 2017/880-1 Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalget 8/ Formannskapet Kommunestyret Omorganisering av NAV Inn-Trøndelag Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles NAV tjenesteområde fra 1. januar 2018 som beskrevet i dette saksfremlegget Inderøy kommune delegerer myndighet etter lov om sosiale tjenester i NAV til rådmannen i vertskommunen. Oversikt over lovhjemler følger som vedlegg. Det interkommunale samarbeid i NAV Inn-Trøndelag organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid jfr. Koml b Steinkjer kommune er vertskommune for samarbeidet. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen. Forankring og involvering i sammenslåingsprosessen skal sikres gjennom etablering av arbeidsgruppe (prosjektgruppe) og styringsgruppe. I arbeidsgruppen vil det være deltakelse fra alle de fire kontorene i Inn-Trøndelag i tillegg til representasjon av tillitsvalgte og verneombud. Det etableres en styringsgruppe bestående av rådmennene og fylkesdirektør NAV. Tjenesteområdeleder skal delta i alle møter i styringsgruppen Det gjennomføres drøftingsmøter med tillitsvalgte i alle fire kommunene. Vedlegg

197 1 Avtale Værnesregionen 2 Oversikt over lovhjemler Bakgrunn Partnerskapet i NAV Inn-Trøndelag fattet 9. februar 2017 beslutning om å vurdere en felles enhet i NAV Inn-Trøndelag. Foranledningen var at tjenesteområdet NAV Inn-Trøndelag selv har fremmet et ønske om å etablere seg som en felles enhet med fire lokasjoner. Bakgrunnen for dette har kommet igjennom en lang prosess hvor alle ansatte i NAV Inn-Trøndelag har vært involvert i arbeidsgrupper. I prosessen med ansatte har tre modeller vært oppe til vurdering. a) Dagens modell med 4 selvstendige kontorer samlet i ett tjenesteområde b) «Værnes-modellen», en enhet med lokasjoner i alle kommunene c) Ett fysisk kontor Et overveiende flertall av de ansatte foretrakk modell b). Nåsituasjon i de ulike teamene/kontorene er beskrevet i tillegg til de ansattes ønsker om veien videre. Et betydelig flertall ønsket større fagmiljøer og mer robuste løsninger på tvers av kontorene. Dette er forankret i medbestemmelsesapparat i tjenesteområdet, som er bredt involvert i prosessen og som er representert med ansatte fra alle kontorene. Et forslag om sammenslåing ble allerede lagt frem for partnerskapet desember Tidspunktet ble da ansett som krevende for en slik beslutning, da det var midt i kommunereformen med tilhørende usikkerhet rundt fremtidig kommunestruktur. Det ble derfor enighet om å avvente til kommunekartet ble mer avklart, samtidig som det ble åpnet for faglig samarbeid på tvers av kontorene. I løpet av sommeren 2016 ble det klart at Verran og Steinkjer slår seg sammen til en ny kommune fra 2020 og at Snåsa og Inderøy fortsetter som egne kommuner. Tjenesteområdet har underveis videreutviklet flere samarbeidsarenaer, og samarbeider nå tett på mange fagområder. NAV Værnes etablerte seg som landets første interkommunale NAV-enhet med fem kontorer i to fylker i 2016; den såkalte Værnesmodellen. De har fått gode tilbakemeldinger på denne organiseringen, og vi har studert hvordan de har valgt å organisere tjenestene. Modellen ble presentert for rådmennene i tjenesteområdet, i tillegg til at det har vært en orientering i formannskap i både Inderøy og Snåsa kommune. Værnesmodellen blir derfor lagt til grunn for det videre arbeidet også i vårt område. Parallelt i 2016 kom St. meld. nr 33 «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet». I meldingen pekes det på behovet for robuste NAV-kontor som skal ivareta viktige roller i arbeidsmarkedet. Det skal gis større myndighet og handlefrihet til NAV-kontorene basert på lokale behov og beslutninger. Dette fordrer imidlertid at kontorene er av en viss størrelse slik at det skal kunne etableres gode fag- og kompetansemiljøer. Det pekes tydelig i retning av større NAV-kontorer med bredere kompetanse. Etter at stortingsmeldingen ble lagt frem ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av KS, rådmenn, NAV Arbeid og Ytelser, det sentrale brukerutvalget, direktører i arbeids- og tjenestelinjen og ledere i Arbeids- og velferdsdirektoratet. I januar 2017 leverte arbeidsgruppen rapporten «Utvikling av NAV Kontor» som peker på at myndighet skal flyttes til NAV-kontoret. Rapporten fremhever også viktigheten av færre og større NAV-kontorer. Et alternativ kan være at NAV-kontorer med store nok fagmiljøer ivaretar ansvaret for mindre kontorer. Et annet forhold som peker på større enheter er regionalisering. Fra januar 2018 slås fylkeskontorene i Nord- og Sør-Trøndelag sammen til ett regionkontor i Trøndelag. Lokalisering er foreløpig ikke avklart.

198 I forbindelse med sammenslåing til et regionkontor i Trøndelag er det gitt lovnad om støtte til å etablere en felles enhet i NAV Inn-Trøndelag. Direktoratet må i denne sammenheng inn å arbeide med IKT løsningen i Trøndelagsprosessen, samt at fylkeskontoret I Nord Trøndelag avgir midler til en prosjektstøtte i ett år. Dette fordrer et politisk vedtak om etablering av ett felles kontor før sommeren for at det kan gis statlige midler knyttet til prosjektstøtte noe som vil komme prosessen til gode. Vurdering Målsettingen med å opprette et interkommunalt tjenesteområde for NAV med kommunene Snåsa, Verran, Inderøy og Steinkjer er: Bedre tjenester for brukerne i hele regionen Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Økt rettsikkerhet for innbyggerne Sikre enhetlig forvaltningspraksis Mer effektiv og stabil drift Attraktive og robuste fagmiljøer Organisering og fysisk plassering av NAV tjenesteområdet Det foreslås at NAV tjenesteområde Inn-Trøndelag organiseres som et administrativt vertskommune samarbeid jfr. Koml b. Alle ansatte i tjenesten overføres til vertskommunen, som får ansvaret for de kommunale tjenestene på vegne av alle kommunene som deltar i samarbeidet. Det opprettes et hovedkontor i vertskommunen og avdelingskontorer i de andre kommunene. Det foreslåes at hovedkontoret lokaliseres til Steinkjer kommune, og at Steinkjer er vertskommune for samarbeidet i henhold til koml b. Leder for det interkommunale tjenesteområdet og administrativ ressurs vil være plassert ved hovedkontoret i Steinkjer. Dette kontoret blir bemannet med til sammen 23,1 kommunale årsverk slik det er i dag. I tillegg vil det være et betydelig antall statlige årsverk. Avdelingskontorene i de enkelte kommunene vil bli bemannet med samme antall årsverk som i dag. Steinkjer kommune stiller lokaler til hovedkontor, og Verran, Snåsa og Inderøy stiller lokaler til sine respektive avdelingskontorer. Værnesmodellen foretrekkes og anbefales fordi den gir bedre ressursutnyttelse en dagens modell samtidig som den sikrer lokal tilstedeværelse.

199 Styring og ledelse av tjenesteområdet NAV Inn-Trøndelag Figuren viser samarbeidsmodellen for ett tjenesteområde med felles leder i Inn-Trøndelag. Samarbeidsmodellen bygger på samhandling mellom rådmann i vertskommunen og staten v/ regiondirektør NAV. Ko mm une To styringslinjer Stat Rammer Styring Medbestemmelse Koordineringsmøte Rådmann og direktør Leder NAV Inn-Trøndelag Rådmann i vertskommunen og region direktør samstemmer overordnede føringer/styringssig naler. På kommunal side er disse avklart med de andre rådmennene i samarbeidet. På statlig side avklares de med medbestemmelses apparatet. Som figuren viser, vil rådmann i vertskommunen representere alle samarbeidskommunene i møte den statlige regiondirektøren. Koordineringsmøtet, som består av rådmann i vertskommunen og NAVs regiondirektør, koordinerer styringssignalene overfor lederen for NAV Inn-Trøndelag. Slik vil det bli etablert 2 styringslinjer; én statlig og én kommunal. Dette er en forutsetning for å kunne håndtere ledelsen av dette tjenesteområdet. I henhold til samarbeidsavtalen til NAV Værnes deltar alle rådmenn fra deltakerkommunene i koordineringsmøter 2 ganger pr år, evt. flere hvis det er behov for det i en oppstartsperiode. Forslaget til samarbeidsavtale beskriver organiseringen av tjenesteområdet på et overordnet nivå, hvor NAV leder er administrativt og faglig ansvarlig for tjenesteproduksjonen ved de enkelte lokasjonene i tillegg til enheten som helhet. Eventuelle endringer i organisering kan drøftes i koordineringsmøtet. Samarbeidsavtalen legger således opp til at NAV-leder selv kan bestemme hvordan ledelse/koordinering innen tjenesteområdet skal organiseres. Det settes imidlertid krav om at organisering skal være til det beste for brukerne og de ansatte innen tjenesteområdet. Videre kreves det at organiseringen skal skape effektive lokasjoner innenfor de gitte rammene. NAV skal ha fokus på å videreføre et godt samarbeid med øvrige kommunale tjenester. Erfaringsmessig er dette avgjørende for en god og helhetlig oppfølging av brukerne våre. Det vil skje gjennom

200 brukermøter med veileder fra NAV og ansatte i den enkelte tjeneste, i tillegg samarbeidsmøter på ledernivå. Samarbeidet med flyktningetjenesten og barnevern beskrives i samarbeidsavtaler. Bemanning/ressurser ved oppstart av NAV Inn-Trøndelag Tjenesteområdet NAV Inn-Trøndelag vil ved oppstart ha en bemanning totalt på 56,6 årsverk. Kommunale årsverk Snåsa: 1 årsverk Verran: 2,4 årsverk Inderøy: 2,9 årsverk (+ 80 % prosjektstilling) Steinkjer: 16,8 årsverk (+ 4 årsverk i prosjekt) Til sammen 23,1 kommunale årsverk. Statlige årsverk Snåsa: 3 årsverk (inkl 40 % lederressurs) Verran: 2,6 årsverk Inderøy 5 årsverk (+ 1 årsverk lederressurs som finansieres 33 % av kommunen) Steinkjer: 22,9 årsverk (+ 1 årsverk TO leder som finansieres 50 % av kommunen) Til sammen 33,5 statlige årsverk (+ 2 årsverk med delt finansiering) Disse årsverkene er ikke knyttet statisk til den enkelte kommune, men skal kunne benyttes der det til enhver tid er størst behov for ressursene. For å fange opp og utjevne eventuelle skjevheter, legges det opp til at det føres en oversikt som viser ressursbruken knyttet til de enkelte kommunene. Det er viktig å presisere at dagens ansatte i de enkelte kommuner i hovedsak skal ha den lokale lokasjonen som oppmøtested og arbeidssted. Dette vil sikre den lokale kunnskapen og den nødvendige nærheten til tjenesteyterne og brukerne i de enkelte kommunene. I tillegg vil ekstra kompetanse kunne trekkes inn ved behov, ved at ressursene i enheten kan brukes fleksibelt. Ved at enheten har en felles brukerportefølje, vil vi ha en større fleksibilitet til å jobbe på tvers. Er det sykefravær ved en lokasjon, kan en veileder fra en annen lokasjon ta over. Samtidig vil det også være behov for at ansatte samles fysisk til felles fagmøter og diskusjoner for kompetanseutvikling og faglig påfyll. Veilederne vil også få muligheten til å spesialisere seg inn mot fagområdene i større grad enn i dag, slik at vi får en god kvalitet på tjenestene vi leverer. Det er en målsetning at en større andel av brukermøtene skal foregå ute der bruker/arbeidsgiver er. Kompetanse i NAV Inn-Trøndelag En av de store fordelene ved å etablere et interkommunalt tjenesteområde for NAV er at det i tillegg til fleksibel utnyttelse av eksisterende kompetanse, gis bedre muligheter for å rekruttere inn kompetanse som en mener er nødvendig/mangler. Dette vil også gi muligheter til å etablere gode kompetansemiljøer, som er en forutsetning for mer myndige NAV-kontorer. Oppgave innhold i de enkelte kontor i NAV Inn-Trøndelag I henhold til lov om arbeids- og velferdsforvaltningens 13, skal kommunen som en minimumsløsning organisere råd- og veiledning samt økonomisk stønad med hjemmel i lov om sosiale tjenester inn i det lokale NAV kontoret. I og med at fire kontorer skal bli en ny enhet er det mest ryddig med samme oppgaveinnhold i alle lokasjonene. Det er en fordel for NAV-kontoret for å konsentrere seg om innsatsen for å få flere i arbeid og aktivitet. Minimumsløsningen legges derfor til grunn i den nye enheten.

201 Klagebehandling Lovverket sier at hvis enkeltvedtak påklages, skal klagen i første instans behandles av det organ som fattet vedtaket. Dette innebærer at de enkelte lokasjonene i NAV Inn-Trøndelag skal behandle alle klager på vedtak de selv har fattet. De enkelte NAV-lokasjonene i tjenesteområdet NAV Inn-Trøndelag vil i et slikt tilfelles også plikte å bistå klageren med utforming/formulering av klagen. Hvis et påklaget vedtak endres, sendes det nye vedtaket fra NAV Inn-Trøndelag til tjenestemottaker. Denne vil ha klagemulighet også på dette vedtaket. Hvis et påklaget vedtak ikke endres, skal det påklagede vedtaket sammen med NAV Inn-Trøndelag sin begrunnelse/vurdering oversendes klageinstansen. Hvis det klages på et vedtak på lovpålagte tjenester, skal klagen sendes Fylkesmannen i Trøndelag (fra ). Rapportering Alle kommunene skal jevnlig rapportere aktiviteten til statlige myndigheter som Fylkesmannen eller direktorat/departement. I hovedsak dreier dette seg om ulike statistikker. Det foreslåes at NAV Inn- Trøndelag tar seg av rapporteringen innenfor sine tjenesteområder for alle kommunene. Dette er naturlig, da det er ledelsen i NAV Inn-Trøndelag som vil ha den beste oversikten over eget tjenesteområde. Økonomiske konsekvenser Vertkommunens utgifter til lønn, opplæring, veiledning, kurs, kontorutgifter finansieres gjennom innbetaling fra deltaker kommunene. Fordeling av utgiftene på de enkelte kommunen utredes og vedtas i egen saksutredning for alle samarbeidsprosjekter samlet. Utgangspunktet er at NAV Inn-Trøndelag skal ha en økonomisk ramme som ikke overstiger den samlede driftsrammen for alle deltakerkommunene (på kommunal side). NAV Værnes sin erfaring er at de ikke har hatt noen økning på driftsutgiftene på de ulike lokasjonene. Utgifter som påløper som følge av vedtak om tildeling av tjenester til personer (etter lov om sosiale tjenester), bæres av den kommunen der personen er bosatt. Samarbeidsavtaler Samarbeidet om å etablere og drive et interkommunalt tjenesteområde for NAV Inn-Trøndelag vil innebære et samarbeid mellom 4 ulike kommuner, og mellom disse kommunene og det statlige tjenesteapparatet. Dette samarbeidet vil kreve følgende samarbeidsavtaler: A. Partnerskapsavtale mellom vertskommunen og staten B. Samarbeidsavtaler mellom kommunene (se vedlegg eks. fra NAV Værnes) I tillegg kreves skriftlig delegering av myndighet fra rådmennene i samarbeidskommunene til vertskommunerådmannen. Partnerskapsavtalen mellom vertskommunen og staten

202 Dette er en avtale mellom vertskommunen og staten. Den skal regulere alle forhold ved samarbeidet mellom kommuner og staten i tjenesteområdet. Sentrale temaer i denne avtalen vil være ledelse og styring av tjenesteområdet, statlige årsverk ved de enkelte NAV-kontorene osv. Da det i denne saken legges opp til at det interkommunale tjenesteområdet skal etableres på bakgrunn av administrativt vertskommunesamarbeid, er det naturlig at det er vertskommunen som formelt inngår partnerskapsavtalen med staten. Dette er likevel ikke til hinder for at alle kommunene er representert i forhandlingene. Det forslåes at det gjennomføres to årlige partnerskapsmøter mellom alle kommunene og NAVs regiondirektør i Trøndelag. Dette vil sikre at alle kommuner får nødvendig informasjon om prioriteringer og anledning til å delta i en direkte dialog. Samarbeidsavtale mellom kommunene En særskilt samarbeidsavtale legges til grunn for det interkommunale samarbeidet. Avtalen må regulere rammene for samarbeidet, men ikke være så detaljert at den hindrer etablering og utvikling av en fleksibel interkommunal tjenstenhet. Viser til vedlagte eks fra NAV Værnes. Samarbeidsavtalen for det interkommunale tjenesteområdet NAV Inn-Trøndelag vil bli basert på interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28 1 b som regulerer administrativt vertskommunesamarbeid. Ressursbehov/kostnader Det vil være en fordel med et felles fagsystem tanke på fremtidig utvikling av fagsystemet og for mulighetene for å samkjøre evt. kurskostnader på flere kontorer. Det må påregnes en kostnad for kommunene med at alle skal overføres som én enhet i det kommunale fagsystemet. En forventer at de samlede kostnader til lisenser og drift av for en fellesløsning kan bli lavere enn dagens kostnader for fire enkeltkommuner. I tillegg vil det være behov for elektronisk løsning for faktura og arkiv. Dette er et behov som vil komme uavhengig av samarbeidet mellom de fire kommunene, da det er nødvendig for at vil skal levere tjenester digitalt. I hovedsak vil det være leverandør av fagsystemet som utfører arbeidet knyttet til dette, men det må også påregnes noe lokal IKT støtte. Videre vil det være behov for ressurser til å inngå nye arbeidsavtaler for de kommunalt ansatte i vertskommunen fra personalkontoret. Konklusjon Et interkommunalt samarbeid om felles tjenesteområde for NAV Inn-Trøndelag vil ha både positive og negative konsekvenser. Positive konsekvenser: Sårbarheten blir mindre Større, bredere og felles kompetanse

203 Sikrer habilitet Sikrer lik rettspraksis Ressursbesparelser Større distanse mellom saksbehandler og bruker/lokalsamfunn, noe som øker muligheten for likebehandling Mer effektiv drift Negative konsekvenser Lokalkunnskapen kan reduseres Nærheten til brukeren kan bli noe mindre Ikke nødvendigvis økonomisk besparende i oppstarten Ansatte kan føle mindre tilhørighet til egen kommuneadministrasjon Større avstand til politiske beslutningstakere. Ved at en opprettholder lokasjonene vil lokalkunnskap og nærhet til brukeren / næringslivet vil være sikret. En NAV-tjeneste organisert under felles ledelse vil uten tvil føre til at kvaliteten på tjenesten vil styrkes betraktelig. Dette vil komme brukerne til gode i tillegg til at det vil styrke den enkelte veileder. Et interkommunalt tjenesteområde for NAV under felles ledelse vil gi økt kvalitet på tjenesten fordi fagmiljøet blir større, slik at den enkelte medarbeider får flere å støtte seg til i de mest krevende sakene. Det vil også bli mer fleksibelt ved at leder for tjenesteområdet kan fordele oppgavene på flere ansatte, og ved at alle ansatte kan jobbe med saker i alle kommunene. Ut fra en helhetsvurdering av de positive og negative konsekvensene sett opp mot de utfordringene som NAV står overfor er det ingen tvil om at det bør etableres et interkommunalt tjenesteområde for NAV. På bakgrunn av dette vil en foreslå at kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet med virkning fra 1. januar Det vises til egen fremdriftsplan for det videre arbeidet.

204 Vertskommuneavtale (KL s 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid) om NAV Værnes mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta Kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta Kommune Stjørdal kommune februar