Økonomi- og kvalitetsutredningen - videre oppfølging og fremdrift

Transkript

1 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Hovedutvalg Folk Administrasjonsutvalget Formannskapet Økonomi- og kvalitetsutredningen - videre oppfølging og fremdrift Rådmannens forslag til vedtak Økonomi- og kvalitetsutredningen skal følges opp på følgende måte: - Rådmannen bes om at aktuelle tiltak fra økonomi- og kvalitetsutredningen innarbeides i forslag til budsjett og økonomiplan for Tiltakene konsekvensbeskrives - Rådmannen får i oppdrag å detaljutrede en mulig endring i skolestrukturen i Inderøy kommune. Tidsplan tilpasses i størst mulig grad budsjettprosessen, slik at eventuelle økonomiske og kvalitative konsekvenser kan bli innarbeidet i budsjett og økonomiplan Rådmannen bes om å organisere et temamøte i løpet av november 2015 hvor skolestruktur står på dagsorden. Videre utredningsprosess og innbyggerdialog bør være sentrale tema. - Rådmannen får i oppdrag å utrede en mulig endring i organisasjonsstruktur innen Bistand og omsorg i løpet av Også her vil innbyggerdialogen være i fokus. Bakgrunn Det henvises til politiske saker 34/15, 38/15 og 46/15 i henholdsvis Hovedutvalg Natur, Folk og Formannskapet om Økonomi- og kvalitetsutredningen, samt gjennomgang av utredningen av rådmannen i møtene. Rapporten ble tatt til orientering i alle politiske organer.

2 Denne saken tar utgangspunkt i den forelagte økonomi- og kvalitetsutredningen og videre oppfølging av den. Dette vil si at den vil skissere et forslag til videre fremdrift knyttet til de ulike momentene som utredningen tar for seg. Faktiske opplysninger Kort om utredningen: Rådmannen fikk i forbindelse med kommunestyret i desember 2013, følgende oppdrag i forbindelse med budsjett og økonomiplanvedtaket: Primo 2014 igangsettes det et utredningsarbeid vedrørende kvalitet og økonomi på alle områdene i kommunen. Formannskapet konkretiserte oppdraget i en egen sak : I henhold til kommunestyrets vedtak i forbindelse med budsjett og økonomiplan , gjennomføres en samlet utredning vedrørende omfang, organisering, kvalitet og økonomi på alle områdene i kommunen. Utredningen igangsettes primo 2014 og sluttføres våren Det engasjeres ekstern bistand ved behov. Utredningen skal synliggjøre hvordan endring i kvalitet påvirker økonomien, og hvordan endringer i økonomi påvirker kvaliteten av tjenesten som tilbys. Det skal utarbeides en liste med forslag til gjennomførbare økonomiske innsparinger eller økte inntekter på minimum 15 millioner kroner pr. år. Formannskapet er ansvarlig politisk organ. Det rapporteres fortløpende til formannskapet og hovedutvalgene. Videre heter det i vedtak i Hovedutvalg Folk fra august 2014 at: Rådmannen bes legge fram en helhetlig gjennomgang av fremtidig skoledrift, spesielt med tanke kvalitetsforbedring, i løpet av Da må en også se på kultur, organisering og skolestruktur. Formannskapet er definert som politisk styringsgruppe. Det er rapportert til formannskap og hovedutvalg på framdrift. I marsmøtene ble gjennomgått en liste over tiltak som var til utredning. Etter møtet med formannskapet som politisk styringsgruppe i mars, fikk rådmannen i oppdrag å fremme en mulighetsliste uten forhåndsgitte politiske føringer. Den mulighetslisten som ble fremmet i juni 2015 er således rådmannens ansvar alene - begrunnet i foreløpige faglige vurderinger av økonomi og kvalitet. Det tas fra rådmannens side forbehold når det gjelder behovet for videre utredning og analyser før beslutning om eventuell gjennomføring. Én av rådmannens hovedvurderinger er at utredningen ikke gir endelige svar om hva som bør være prioriterte tiltak. Utredningen er imidlertid å betrakte som et godt grunnlag for å arbeide videre med en samlet begrunnet tiltaksplan frem mot det naturlige beslutningstidspunkt i forbindelse med revisjon av budsjett- og økonomiplan for perioden Utredningen beskriver mulige innsparingstiltak innen alle driftsenheter til en samlet verdi av kr ,- i 2016 og kr ,- i henholdsvis 2017 og I utredningen har man også

3 foretatt en vurdering av de kvalitetsmessige konsekvenser av de ulike tiltakene som er skissert. Det henvises til selve utredningen for en nærmere beskrivelse av disse. Vurdering Rådmannen tar i sin vurdering for seg både det økonomiske og det kvalitative aspektet ved utredningen. Det økonomiske perspektivet Som det fremkommer ovenfor tar utredningen utgangspunkt i at man utarbeider en mer begrunnet tiltaksplan som skal knyttes tett opp mot budsjett og økonomiplan for perioden I det pågående Budsjett- og økonomiplanarbeidet har Økonomi- og kvalitetsutredningen dermed vært en viktig premissleverandør når det gjelder tiltak som er foreslått innarbeidet. Andre viktige premissleverandører for budsjettarbeidet er: Økonomiplan Statsbudsjett Rådmannens strateginotat, behandlet i kommunestyret i juni (Økonomi- og kvalitetsutredning ble delt ut i dette møtet, derfor legges den ikke ved denne saken) Regnskap 2015 Økonomisk status pr 2. tertial 2015: Budsjett Regnskap avvik tertial årsprognose Sum frie disponible inntekter Sum netto finansutgifter Sum fellesområder Politisk virksomhet Fellesadm, plan og landbruk Oppvekst Helse, bistand og sosial Kultur Kommunalteknikk Vann og avløp 0 0 Diverse fond Bruk av frie fond Sum Tabellen over viser et merforbruk i virksomhetene på 5,5 mill. kroner. Dette kan betraktes som en optimistisk prognose. Forventet innsparing på renteutgifter (finansutgifter) bidrar til at anslaget netto blir 3,5 mill. kroner. Dette forutsetter at enhetsledere iverksetter og følger opp tiltak for å minimalisere overforbruket. Det henvises til selve tertialrapporten for en nærmere beskrivelse av årsaken til merforbruket.

4 Foreløpig status med budsjett 2016 Budsjett Budsjett Gjeldende økonomiplan strateginotat 2016 rådmannens foreløpige forslag endring fra budsjett 2015 Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto felles Til virksomhetsområdene: Enhetenes avvik fra foreløpig ramme 2016 Politisk virksomhet Fellesadm, plan og landbruk Oppvekst Helse, bistand og sosial Kultur Kommunalteknikk Vann og avløp Næringsfond/inderøy Bruk av frie fond SUM Som det fremkommer i ovenstående tabell, ligger budsjettrammen for 2016 til virksomhetsområdene for 2016 kr. 3,6 mill. kroner under budsjett 2015 (se kolonnen «endring fra budsjett 2015»). Når vi ser dette i sammenheng med anslått merforbruk i 2015, har virksomhetene et utfordringsbilde på 9 mill. kroner i forhold til 2015 om inneværende års aktivitet og kostnadsnivå skal videreføres. Status for budsjettarbeidet for 2016 pr. dato, viser at virksomhetene samlet sett fortsatt er kr. 15,775 mill. under den økonomiske rammen som er satt for Selv om budsjettarbeidet fortsatt pågår, gir dette et godt bilde av de økonomiske utfordringene Inderøy kommune har framover. I denne sammenhengen er det viktig å nevne at man allerede har innarbeidet diverse tiltak (blant annet reduksjon i årsverk) som er beskrevet i økonomi- og kvalitetsutredningen. I det pågående budsjettarbeidet har man foreløpig ikke innarbeidet strukturmessige tiltak. Både regnskap pr. 2. tertial 2015 og det pågående budsjettarbeid for 2016, viser tydelig at kommunens driftsnivå ligger høyere enn hva de økonomiske rammene gir rom for. Utfordringsbildet viser med andre ord at man, ut fra et økonomisk perspektiv, er nødt til å foreta større, mer strukturelle grep som kan bidra til at man kommer i balanse på kort og lengre sikt. Summen av «de mange mindre» tiltak alene gir ikke nok effekt. Dessuten må nevnes at begge disse virkemidlene fortsatt ikke vil gi et budsjett i balanse. Det vil bli vanskelig å unngå eiendomsskatt som et virkemiddel. Dette vil rådmannen komme tilbake til i forbindelse med selve budsjett og økonomiplanrevisjonen.

5 Økonomi- og kvalitetsutredningen beskriver strukturmessige tiltak innenfor både Helse, omsorg og sosial og Oppvekstsektoren. De største strukturmessige tiltak som er beskrevet i økonomi- og kvalitetsutredningen er oppsummert i tabellen nedenfor: Muligheter - driftskonsekvens Sykehjem A. Vurdering av fremtidig behov for sykehjemsplasser. Nedlegge to sykehjem bygge nytt helse- og velferdssenter som ivaretar fremtidige behov. Dreie tilnærming fra institusjon til hjemmeomsorg B. Redusere antall sykehjemssenger legge ned Mosvik sykehjem C. Redusere bemanningsfaktoren ved sykehjemmene Kjøkkendrift A. Legge ned kjøkkendrift kjøpe tjenester fra sentralkjøkken Verdal eller Steinkjer Stordriftsfordeler barnehage - A: Reduksjon til fire barnehager??? Skolestruktur: - A: reduksjon til fire barneskoler 1-2 mill. kr 2-4 mill. kr 2-4 mill. kr Skolestruktur: - B: reduksjon til tre barneskoler 2-3 mill. kr 4-6 mill. kr 4-6 mill. kr Selv om økonomi- og kvalitetsutredningen kun gir et grovt estimat på hva strukturendringene kan gi av økonomiske gevinster innenfor disse sektorene, kommer det tydelig frem at dette vil gi lavere kostnader. Økonomi- og kvalitetsutredningen i seg selv vil imidlertid ikke være et godt nok beslutningsgrunnlag. Den gir ikke en utfyllende konsekvensvurdering av de mulige strukturløsningene, verken økonomisk eller kvalitativ. Videre er det også et viktig poeng at man skiller mellom sektorene når man diskuterer strukturmessige endringer. Rådmannen er av den oppfatning at man har kommet lengre i strukturdiskusjonen innenfor oppvekstområdet enn innenfor område Bistand og omsorg. Dermed vurderes det som mest hensiktsmessig at man setter i gang med en detaljutredning av mulighetsrommet innen oppvekstsektoren først. Mulighetsrommet innen barnehagesektor bør også inngå i denne utredningen. Som det fremkommer ovenfor, er den budsjettmessige situasjon såpass kritisk, at man må forsøke å få ut en økonomisk effekt av en evt. strukturendring innen oppvekstområdet allerede i budsjettåret Det kvalitative perspektivet Økonomi- og kvalitetsutredningen beskriver i mer eller mindre grad de kvalitative konsekvenser av de ulike tiltakene som står beskrevet. Dette gjelder for både de driftstiltak som er av mindre omfang, og for de mer strukturelle tiltakene.

6 I budsjettsammenheng har rådmannen vært opptatt av at enhetsledere skal konsekvensbeskrive de ulike tiltakene som blir lagt inn for å saldere budsjettet. I denne sammenheng blir det lagt stor vekt på de kvalitative aspektene ved tiltakene. Med dette ønsker rådmannen å danne et godt beslutningsgrunnlag for politikken. Ved denne fremgangsmåten har man tatt utgangspunkt i dagens strukturelle forutsetninger i organisasjonen. Dette vil si at de mer strukturelle endringene ikke er fullt ut beskrevet ut fra et kvalitativt perspektiv. Årsaken til dette er at utarbeidelse av en kvalitativ konsekvensanalyse vil kreve mer tid. Det er imidlertid på det rene at dagens organisasjonsstruktur, både innenfor Oppvekst og Bistand og omsorg har flere kvalitative utfordringer. Dilemma I ovenstående har rådmannen forsøkt å beskrive både de økonomiske og kvalitative aspekter ved de tiltakene som er beskrevet i Økonomi- og kvalitetsutredningen. Som det fremkommer er det et ønske, og en nødvendighet, at man gjennomfører en mer inngående detaljutredning av hva en strukturmessig endring vil gi av økonomiske og kvalitative konsekvenser. Dilemmaet er imidlertid at man, etter rådmannens vurdering, per dato er helt avhengig av å ta strukturelle grep for å få budsjett for 2016 i balanse. Man legger med andre ord en forutsetning til grunn som fortsatt ikke er ferdig utredet. I en ideell situasjon vil man først kunne avvente en mer detaljert utredning, før man innarbeider de budsjettmessige konsekvenser. Dessverre er tidsrammen for snever og det budsjettmessige utfordringsbildet for stort til å kunne ha denne fremgangsmåten. For å kunne levere et budsjett i balanse er vi blant annet avhengig av den effektiviseringsgevinsten som vi, etter all sannsynlighet, får ved en strukturendring. I det videre budsjettarbeidet må rådmannen med andre ord ta utgangspunkt i de anslagene som er gjort i Økonomi- og kvalitetsutredningen. Hvis detaljutredningen viser at man må endre disse anslagene, da kan man fange opp dette i en budsjettregulering i løpet av Som nevnt tidligere sitter rådmannen igjen med det inntrykket at man har kommet noe lengre med skolestrukturdebatten enn med strukturdebatten innen Bistand og omsorg. Rådmannen vil dermed foreslå at man først og fremst setter i gang med en detaljutredning av skolestrukturen slik at man kan få ut eventuell økonomisk og kvalitativ gevinst allerede i Rådmannen har imidlertid også et ønske om å starte en mer detaljert utredning når det gjelder mulige strukturendringer innen Bistand og omsorg i løpet av Konklusjon Oppsummert kan man si at den videre oppfølging av Økonomi- og kvalitetsutredningen kan deles i to:

7 For det første vil mindre tiltak som er skissert i utredningen bli tatt med i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for perioden Effekten av disse tiltakene vil bli beskrevet i budsjettdokumentet, både i forhold til økonomi og kvalitet. For det andre vil de mer strukturelle grep bli detaljutredet videre i løpet av Likevel vil den økonomiske gevinsten man forventer å få, bli tatt med i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Dette fordi at rådmannen forventer at strukturendringer innenfor oppvekstområdet er med på å få budsjettet i balanse. For å få et budsjett i balanse må det også nevnes at rådmannen vurderer det som høyst sannsynlig at eiendomsskatt må bli tatt i bruk som virkemiddel. Organisasjonsstruktur innen Bistand og omsorg blir foreslått utredet i løpet av Rådmannen anser det som viktig med en bred politisk involvering i disse prosessene. Derfor vil rådmannen foreslå at det settes opp et temamøte i løpet november hvor oppvekst og skolestruktur er satt på dagsorden. Her bør man blant annet diskutere videre prosess og innbyggerdialog.