Møteinnkalling. Hovedutvalg Natur. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Natur Dato: Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Orientering om plan- og bygningsloven. Befaring. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Steinar Klev Leder Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 60/15 PS 61/15 PS 62/15 PS 63/15 PS 64/15 Innhold Økonomi- og kvalitetsutredningen - videre oppfølging og fremdrift Revisjon av prioriteringsplan veginvesteringer KT-Eiendom-2015-Salg areal- Prisfastsetting Anne- Berit og Ivar Johnsen, Fradeling av landbruksareal fra Leirbakk gnr. 161/3 til boligeiendom Holmgjerdet østre gnr. 161/8. Rådmannens orienterer. Referatsaker og delegerte saker Unntatt off. RS 194/15 John Ferstad, Innvilgning av fradeling festetomt på gnr. 193, bnr. 1. RS 195/15 RS 196/15 RS 197/15 RS 198/15 RS 199/15 RS 200/15 RS 201/15 RS 202/15 RS 203/15 Kjell Arne Ferstad; Innvilgning dispensasjon for massedeponi på gnr. 211, bnr /030 - Kvamsholmen 49. Godkjent tilbygg til bolig og oppføring av garasje. 222/001 - Ferdigattest for tilbygg til fritidsbolig. Fredrik Hembre, Innvilgning av søknad om fradeling festetomt på Vikan gnr. 187, bnr. 1 og festenr /001/14 - Godkjent tilbygg til hytte. Dispensasjon for BYA inntil 100 m2 009/153 - Godkjent endring av ansvarsrett. Lokal godkjenning. 009/157 - Godkjent endring av ansvarsrett. Lokal godkjenning 009/156 - Godkjent endring av ansvarsrett. Lokal godkjenning Kvalvik Hanna Marika og Audun - 39/6 - Bolighus - Øvre Vangsgrendveg godkjennes RS 204/15 Sakshaugvegen 136 -Olsen. Ferdiagattest for uthus, 003/039 RS 205/15 Haugan Petter - gnr 37 bnr 54 - Skarnsundvegen 42 - utslippstillatelse RS 206/15 Moe Sverre - 37/22 - Skarnsundvegen 44 - utslippstillatelse - godkjennes RS 207/15 187/019 - Ferdigattest for fritidsbolig i Tjurruhaugen 82 RS 208/15 RS 209/15 Mosvikvegen Braseth. Godkjent tilbygg til fritidsbolig 322/014 Orientering om fylkeskommunens arbeid med Nasjonal transportplan. Invitasjon til å komme med innspill til arbeidet. RS 210/15 Utøyvegen 367 -Hjulstad. Godkjent tilbygg til bolig 012/005

3 RS 211/15 Ulven Ivar - 135/143 - Leiligh. UO202 - Nessåkeren 11 - Innglassing av deler av veranda RS 212/15 Ingfrid Nesset, Innvilgning av søknad på fradeling av festetomt gnr. 352, bnr. 4, festenr. 6 RS 213/15 Børgin Eiendom AS - 8/95-5 nye boliger - Kvistadbakkan - godkjennes RS 214/15 RS 215/15 151/015 - Hyllavegen 86. Byggetillatelse for tilbygg til bolig. Vesterlivegen 60 -Barstad. Godkjent oppføring av fritidsbolig 085/117 RS 216/15 Johansen Kjell Brynjar - 135/20-2. etg. og loftsetasje - ombygging - Øvergata 21 - igangsettingstillatelse RS 217/15 Denstadli Kristin B. - 4/2 - Lehnhaugvegen 8 - tilbygg bolig - godkjennes RS 218/15 Djusland Bård-Terje - 197/17 - rehabilitering av teglsteinpipe - Rådyrvegen 5 - godkjennes RS 219/15 RS 220/15 PS 65/15 172/119 - Godkjent utvidelse av veranda i Bjørklivegen 46 A Johansen Stig Tore - 85/112 - Vesterlivegen 50 - ny ansvarsrett Ordføreren orienterer

4 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 60/ Hovedutvalg Folk Administrasjonsutvalget Formannskapet Økonomi- og kvalitetsutredningen - videre oppfølging og fremdrift Rådmannens forslag til vedtak Økonomi- og kvalitetsutredningen skal følges opp på følgende måte: - Rådmannen bes om at aktuelle tiltak fra økonomi- og kvalitetsutredningen innarbeides i forslag til budsjett og økonomiplan for Tiltakene konsekvensbeskrives - Rådmannen får i oppdrag å detaljutrede en mulig endring i skolestrukturen i Inderøy kommune. Tidsplan tilpasses i størst mulig grad budsjettprosessen, slik at eventuelle økonomiske og kvalitative konsekvenser kan bli innarbeidet i budsjett og økonomiplan Rådmannen bes om å organisere et temamøte i løpet av november 2015 hvor skolestruktur står på dagsorden. Videre utredningsprosess og innbyggerdialog bør være sentrale tema. - Rådmannen får i oppdrag å utrede en mulig endring i organisasjonsstruktur innen Bistand og omsorg i løpet av Også her vil innbyggerdialogen være i fokus. Bakgrunn Det henvises til politiske saker 34/15, 38/15 og 46/15 i henholdsvis Hovedutvalg Natur, Folk og Formannskapet om Økonomi- og kvalitetsutredningen, samt gjennomgang av utredningen av rådmannen i møtene. Rapporten ble tatt til orientering i alle politiske organer.

5 Denne saken tar utgangspunkt i den forelagte økonomi- og kvalitetsutredningen og videre oppfølging av den. Dette vil si at den vil skissere et forslag til videre fremdrift knyttet til de ulike momentene som utredningen tar for seg. Faktiske opplysninger Kort om utredningen: Rådmannen fikk i forbindelse med kommunestyret i desember 2013, følgende oppdrag i forbindelse med budsjett og økonomiplanvedtaket: Primo 2014 igangsettes det et utredningsarbeid vedrørende kvalitet og økonomi på alle områdene i kommunen. Formannskapet konkretiserte oppdraget i en egen sak : I henhold til kommunestyrets vedtak i forbindelse med budsjett og økonomiplan , gjennomføres en samlet utredning vedrørende omfang, organisering, kvalitet og økonomi på alle områdene i kommunen. Utredningen igangsettes primo 2014 og sluttføres våren Det engasjeres ekstern bistand ved behov. Utredningen skal synliggjøre hvordan endring i kvalitet påvirker økonomien, og hvordan endringer i økonomi påvirker kvaliteten av tjenesten som tilbys. Det skal utarbeides en liste med forslag til gjennomførbare økonomiske innsparinger eller økte inntekter på minimum 15 millioner kroner pr. år. Formannskapet er ansvarlig politisk organ. Det rapporteres fortløpende til formannskapet og hovedutvalgene. Videre heter det i vedtak i Hovedutvalg Folk fra august 2014 at: Rådmannen bes legge fram en helhetlig gjennomgang av fremtidig skoledrift, spesielt med tanke kvalitetsforbedring, i løpet av Da må en også se på kultur, organisering og skolestruktur. Formannskapet er definert som politisk styringsgruppe. Det er rapportert til formannskap og hovedutvalg på framdrift. I marsmøtene ble gjennomgått en liste over tiltak som var til utredning. Etter møtet med formannskapet som politisk styringsgruppe i mars, fikk rådmannen i oppdrag å fremme en mulighetsliste uten forhåndsgitte politiske føringer. Den mulighetslisten som ble fremmet i juni 2015 er således rådmannens ansvar alene - begrunnet i foreløpige faglige vurderinger av økonomi og kvalitet. Det tas fra rådmannens side forbehold når det gjelder behovet for videre utredning og analyser før beslutning om eventuell gjennomføring. Én av rådmannens hovedvurderinger er at utredningen ikke gir endelige svar om hva som bør være prioriterte tiltak. Utredningen er imidlertid å betrakte som et godt grunnlag for å arbeide videre med en samlet begrunnet tiltaksplan frem mot det naturlige beslutningstidspunkt i forbindelse med revisjon av budsjett- og økonomiplan for perioden Utredningen beskriver mulige innsparingstiltak innen alle driftsenheter til en samlet verdi av kr ,- i 2016 og kr ,- i henholdsvis 2017 og I utredningen har man også

6 foretatt en vurdering av de kvalitetsmessige konsekvenser av de ulike tiltakene som er skissert. Det henvises til selve utredningen for en nærmere beskrivelse av disse. Vurdering Rådmannen tar i sin vurdering for seg både det økonomiske og det kvalitative aspektet ved utredningen. Det økonomiske perspektivet Som det fremkommer ovenfor tar utredningen utgangspunkt i at man utarbeider en mer begrunnet tiltaksplan som skal knyttes tett opp mot budsjett og økonomiplan for perioden I det pågående Budsjett- og økonomiplanarbeidet har Økonomi- og kvalitetsutredningen dermed vært en viktig premissleverandør når det gjelder tiltak som er foreslått innarbeidet. Andre viktige premissleverandører for budsjettarbeidet er: Økonomiplan Statsbudsjett Rådmannens strateginotat, behandlet i kommunestyret i juni (Økonomi- og kvalitetsutredning ble delt ut i dette møtet, derfor legges den ikke ved denne saken) Regnskap 2015 Økonomisk status pr 2. tertial 2015: Budsjett Regnskap avvik tertial årsprognose Sum frie disponible inntekter Sum netto finansutgifter Sum fellesområder Politisk virksomhet Fellesadm, plan og landbruk Oppvekst Helse, bistand og sosial Kultur Kommunalteknikk Vann og avløp 0 0 Diverse fond Bruk av frie fond Sum Tabellen over viser et merforbruk i virksomhetene på 5,5 mill. kroner. Dette kan betraktes som en optimistisk prognose. Forventet innsparing på renteutgifter (finansutgifter) bidrar til at anslaget netto blir 3,5 mill. kroner. Dette forutsetter at enhetsledere iverksetter og følger opp tiltak for å minimalisere overforbruket. Det henvises til selve tertialrapporten for en nærmere beskrivelse av årsaken til merforbruket.

7 Foreløpig status med budsjett 2016 Budsjett Budsjett Gjeldende økonomiplan strateginotat 2016 rådmannens foreløpige forslag endring fra budsjett 2015 Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto felles Til virksomhetsområdene: Enhetenes avvik fra foreløpig ramme 2016 Politisk virksomhet Fellesadm, plan og landbruk Oppvekst Helse, bistand og sosial Kultur Kommunalteknikk Vann og avløp Næringsfond/inderøy Bruk av frie fond SUM Som det fremkommer i ovenstående tabell, ligger budsjettrammen for 2016 til virksomhetsområdene for 2016 kr. 3,6 mill. kroner under budsjett 2015 (se kolonnen «endring fra budsjett 2015»). Når vi ser dette i sammenheng med anslått merforbruk i 2015, har virksomhetene et utfordringsbilde på 9 mill. kroner i forhold til 2015 om inneværende års aktivitet og kostnadsnivå skal videreføres. Status for budsjettarbeidet for 2016 pr. dato, viser at virksomhetene samlet sett fortsatt er kr. 15,775 mill. under den økonomiske rammen som er satt for Selv om budsjettarbeidet fortsatt pågår, gir dette et godt bilde av de økonomiske utfordringene Inderøy kommune har framover. I denne sammenhengen er det viktig å nevne at man allerede har innarbeidet diverse tiltak (blant annet reduksjon i årsverk) som er beskrevet i økonomi- og kvalitetsutredningen. I det pågående budsjettarbeidet har man foreløpig ikke innarbeidet strukturmessige tiltak. Både regnskap pr. 2. tertial 2015 og det pågående budsjettarbeid for 2016, viser tydelig at kommunens driftsnivå ligger høyere enn hva de økonomiske rammene gir rom for. Utfordringsbildet viser med andre ord at man, ut fra et økonomisk perspektiv, er nødt til å foreta større, mer strukturelle grep som kan bidra til at man kommer i balanse på kort og lengre sikt. Summen av «de mange mindre» tiltak alene gir ikke nok effekt. Dessuten må nevnes at begge disse virkemidlene fortsatt ikke vil gi et budsjett i balanse. Det vil bli vanskelig å unngå eiendomsskatt som et virkemiddel. Dette vil rådmannen komme tilbake til i forbindelse med selve budsjett og økonomiplanrevisjonen.

8 Økonomi- og kvalitetsutredningen beskriver strukturmessige tiltak innenfor både Helse, omsorg og sosial og Oppvekstsektoren. De største strukturmessige tiltak som er beskrevet i økonomi- og kvalitetsutredningen er oppsummert i tabellen nedenfor: Muligheter - driftskonsekvens Sykehjem A. Vurdering av fremtidig behov for sykehjemsplasser. Nedlegge to sykehjem bygge nytt helse- og velferdssenter som ivaretar fremtidige behov. Dreie tilnærming fra institusjon til hjemmeomsorg B. Redusere antall sykehjemssenger legge ned Mosvik sykehjem C. Redusere bemanningsfaktoren ved sykehjemmene Kjøkkendrift A. Legge ned kjøkkendrift kjøpe tjenester fra sentralkjøkken Verdal eller Steinkjer Stordriftsfordeler barnehage - A: Reduksjon til fire barnehager??? Skolestruktur: - A: reduksjon til fire barneskoler 1-2 mill. kr 2-4 mill. kr 2-4 mill. kr Skolestruktur: - B: reduksjon til tre barneskoler 2-3 mill. kr 4-6 mill. kr 4-6 mill. kr Selv om økonomi- og kvalitetsutredningen kun gir et grovt estimat på hva strukturendringene kan gi av økonomiske gevinster innenfor disse sektorene, kommer det tydelig frem at dette vil gi lavere kostnader. Økonomi- og kvalitetsutredningen i seg selv vil imidlertid ikke være et godt nok beslutningsgrunnlag. Den gir ikke en utfyllende konsekvensvurdering av de mulige strukturløsningene, verken økonomisk eller kvalitativ. Videre er det også et viktig poeng at man skiller mellom sektorene når man diskuterer strukturmessige endringer. Rådmannen er av den oppfatning at man har kommet lengre i strukturdiskusjonen innenfor oppvekstområdet enn innenfor område Bistand og omsorg. Dermed vurderes det som mest hensiktsmessig at man setter i gang med en detaljutredning av mulighetsrommet innen oppvekstsektoren først. Mulighetsrommet innen barnehagesektor bør også inngå i denne utredningen. Som det fremkommer ovenfor, er den budsjettmessige situasjon såpass kritisk, at man må forsøke å få ut en økonomisk effekt av en evt. strukturendring innen oppvekstområdet allerede i budsjettåret Det kvalitative perspektivet Økonomi- og kvalitetsutredningen beskriver i mer eller mindre grad de kvalitative konsekvenser av de ulike tiltakene som står beskrevet. Dette gjelder for både de driftstiltak som er av mindre omfang, og for de mer strukturelle tiltakene.

9 I budsjettsammenheng har rådmannen vært opptatt av at enhetsledere skal konsekvensbeskrive de ulike tiltakene som blir lagt inn for å saldere budsjettet. I denne sammenheng blir det lagt stor vekt på de kvalitative aspektene ved tiltakene. Med dette ønsker rådmannen å danne et godt beslutningsgrunnlag for politikken. Ved denne fremgangsmåten har man tatt utgangspunkt i dagens strukturelle forutsetninger i organisasjonen. Dette vil si at de mer strukturelle endringene ikke er fullt ut beskrevet ut fra et kvalitativt perspektiv. Årsaken til dette er at utarbeidelse av en kvalitativ konsekvensanalyse vil kreve mer tid. Det er imidlertid på det rene at dagens organisasjonsstruktur, både innenfor Oppvekst og Bistand og omsorg har flere kvalitative utfordringer. Dilemma I ovenstående har rådmannen forsøkt å beskrive både de økonomiske og kvalitative aspekter ved de tiltakene som er beskrevet i Økonomi- og kvalitetsutredningen. Som det fremkommer er det et ønske, og en nødvendighet, at man gjennomfører en mer inngående detaljutredning av hva en strukturmessig endring vil gi av økonomiske og kvalitative konsekvenser. Dilemmaet er imidlertid at man, etter rådmannens vurdering, per dato er helt avhengig av å ta strukturelle grep for å få budsjett for 2016 i balanse. Man legger med andre ord en forutsetning til grunn som fortsatt ikke er ferdig utredet. I en ideell situasjon vil man først kunne avvente en mer detaljert utredning, før man innarbeider de budsjettmessige konsekvenser. Dessverre er tidsrammen for snever og det budsjettmessige utfordringsbildet for stort til å kunne ha denne fremgangsmåten. For å kunne levere et budsjett i balanse er vi blant annet avhengig av den effektiviseringsgevinsten som vi, etter all sannsynlighet, får ved en strukturendring. I det videre budsjettarbeidet må rådmannen med andre ord ta utgangspunkt i de anslagene som er gjort i Økonomi- og kvalitetsutredningen. Hvis detaljutredningen viser at man må endre disse anslagene, da kan man fange opp dette i en budsjettregulering i løpet av Som nevnt tidligere sitter rådmannen igjen med det inntrykket at man har kommet noe lengre med skolestrukturdebatten enn med strukturdebatten innen Bistand og omsorg. Rådmannen vil dermed foreslå at man først og fremst setter i gang med en detaljutredning av skolestrukturen slik at man kan få ut eventuell økonomisk og kvalitativ gevinst allerede i Rådmannen har imidlertid også et ønske om å starte en mer detaljert utredning når det gjelder mulige strukturendringer innen Bistand og omsorg i løpet av Konklusjon Oppsummert kan man si at den videre oppfølging av Økonomi- og kvalitetsutredningen kan deles i to:

10 For det første vil mindre tiltak som er skissert i utredningen bli tatt med i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for perioden Effekten av disse tiltakene vil bli beskrevet i budsjettdokumentet, både i forhold til økonomi og kvalitet. For det andre vil de mer strukturelle grep bli detaljutredet videre i løpet av Likevel vil den økonomiske gevinsten man forventer å få, bli tatt med i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Dette fordi at rådmannen forventer at strukturendringer innenfor oppvekstområdet er med på å få budsjettet i balanse. For å få et budsjett i balanse må det også nevnes at rådmannen vurderer det som høyst sannsynlig at eiendomsskatt må bli tatt i bruk som virkemiddel. Organisasjonsstruktur innen Bistand og omsorg blir foreslått utredet i løpet av Rådmannen anser det som viktig med en bred politisk involvering i disse prosessene. Derfor vil rådmannen foreslå at det settes opp et temamøte i løpet november hvor oppvekst og skolestruktur er satt på dagsorden. Her bør man blant annet diskutere videre prosess og innbyggerdialog.

11 Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Erlend Rotmo Slapgård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 61/ Revisjon av prioriteringsplan veginvesteringer Rådmannens forslag til vedtak Basert på tilstandsvurderinger i Hovedplan veg, vedtatt prioriteringsliste for oppgradering av kommunale veger, og driftsorganisasjonens faglige vurdering av de kommunale vegene, legges vedlagte liste til grunn for investeringer i forsterkning av kommunale veger i perioden Prioriteringslisten revideres årlig fremover i forbindelse med budsjettarbeidet, og hver revisjon legges frem for Hovedutvalg Natur for godkjenning. Gjennom den årlige revisjonen kan man ta høyde for endringer i tilstanden på vegene, økonomien, og driften det siste året. For perioden prioriteres veger som vist i vedlegg 1 «Prioriteringsplan veginvesteringer » Vedlegg 1 Prioriteringsplan veginvesteringer Bakgrunn I 2012 ble alle de kommunale vegene vurdert i forhold til objektive måleverdier for tilstanden på vegene og klassifisering i forhold til bruk. Basert på disse målingene og klassifiseringen ble det generert en prioriteringsliste for alle de kommunale vegene. I denne prioriteringen ble gang- og sykkelveger gitt ekstra prioritet, samt det som ble kalt samleveger. Den resulterende prioriteringslisten ble vedtatt som en prioriteringsliste for rekkefølgen for oppgradering/forsterkning av de kommunale vegene.

12 Vurdering I ettertid har det vist seg at denne genererte prioriteringslisten fører til store geografiske avstander mellom vegbitene som oppgraderes, ulogisk oppdeling av vegene der samlevegdelen av en veg i et boligfelt blir prioritert 10 år før resten av vegen i boligfeltet (som er klassifisert som adkomstveg) selv om alder og tilstand er så godt som identisk, store riggkostnader på grunn av oppstykket arbeide, og ulemper i forhold til å gå glipp av potensielle prisreduksjoner som følge av større mengder arbeide på en gang. Nåværende prioriteringsliste er upraktisk og ulogisk både for entreprenører, innbyggere og driftsorganisasjonen. Kommunalteknikk har varslet en revisjon av prioriteringslisten i 2015 for Hovedutvalg Natur. Hensikten bak revisjonen har vært å kunne legge til grunn dagens situasjon på vegene, og ikke den som var i Man ønsker å se mer helhetlig på vegene, og forsøke å gjøre seg ferdig i et område når man først begynner. Det er også et poeng å legge driftsorganisasjonens behov til grunn for valg av hvilke veger som bør oppgraderes, og til hvilken standard. En viktig målsetning med investeringene må være å lette drifts- og vedlikeholdsoppgavene, og utgiftene på de kommunale vegene. I tillegg vil driftsorganisasjonens lokalkunnskaper bidra til å kompensere for mangelen på trafikktelling på vegene. Lokalkunnskapen gir innsikt i typen trafikk på vegene, mengden trafikk og til hvilke tider på året, typen av tilbakemeldinger fra innbyggerne, og mengden og typen vedlikeholdsoppgaver de utfører på de forskjellige vegene. En årlig revisjon gir en mulighet for å ta inn akutte behov, eller endringer på vegene som har oppstått siden siste revisjon. Man får også mulighet til å justere prisanslagene, og fremdriften i listen. I arbeidet med den foreslåtte prioriteringslisten har man gått gjennom samtlige veger i kommunen som de fremstår i Hovedplan veg, og vurdert om de skal inn i 5-årsplanen eller ikke. Det er ikke gjort noen prioritering av de vegene som ikke er med i 5-årsplanen. I forhold til den vedlagte prioriteringslista er det både gjort vurderinger av hvilke veger som skal prioriteres, og om man skal oppgradere til fast dekke eller ikke. Hastadvegen er påbegynt i 2015 i henhold til den opprinnelige prioriteringsplanen. Driftsorganisasjonens vurdering er at man bør fortsette arbeidet på denne, og gjøre seg ferdig før man går videre. Tilstanden på vegen, og belastningen det siste året,tilsier også at den bør prioriteres som nummer 1. Basert på erfaringer fra oppgraderinger i 2014 på grusveger, ønsker man nå å få lagt fast dekke på en del av grusvegene i kommunen. Dette fordi man ser at vedlikeholdsbehovet ved oppgradering til nytt grusdekke ikke reduseres i vesentlig grad. Man vil fremdeles få graving og vaskebrett i bakker, og hull ellers. Ved etablering av fast dekke blir det daglige drifts- og vedlikeholdsarbeidet redusert vesentlig. Kvaliteten for innbyggerne vil også heves betraktelig ved legging av fast dekke. Erfaringsmessig kan man si at kostnadene for en grusveg oppgradert med fast dekke blir tilnærmet det dobbelte av en veg som bare er oppgradert med grusdekke. Samtidig kan man litt grovt si at asfalten er taket til vegkonstruksjonen, og det skal beskytte investeringen under mot vær og slitasje. Selv med den høye engangskostnaden, vurderer man det dithen at det er hensiktsmessig å ta den ekstra investeringen i forhold til økt levetid, og redusert vedlikeholdsbehov i etterkant. Driftsorganisasjonen vil, basert på kjennskap til og erfaring med vegen, vurdere behovet for fast dekke fra veg til veg.

13 Konklusjon Se forslag til vedtak

14 Prioriteringsliste veginvesteringer Under følger ny oppgraderingsplan for kommunale veger (+2020). Det er forutsatt at bevilgningene på 3,2 millioner + mva fortsetter i årene fremover. Kostnadene i tabellen er omtrentlige, eks mva, og fasiten har man ikke før anbudskonkurransene er gjennomført: Pri Vegnavn Opprustningskostnad eks mva Årstall for Kommentar oppgradering 1 Hastadvegen Veg påbegynt i Det anbefales å legge fast dekke med tanke på bruken av vegen, og av driftshensyn. 2 Utskifting diverse kulverter og Store behov på enkelte veger. stikkrenner 3 Andsetvegen Forsterket for en del år siden. Har behov for nytt slitelag for å berge investeringene gjort sist. Det anbefales fast dekke 4 Trøahaugen Asfalt 5 Strandhaugvegen Nytt asfaltdekke 6 Svian Nytt asfaltdekke 7 Helgesenbakken Asfalt og Lehnhaugvegen 8 Nessveet Nytt asfaltdekke 9 Skjemstadaunet boligfelt Nye asfaltdekker på alle veger i feltet 10 Nakstad Nye grøfter og drenering, nytt grusdekke etter forsterkning. Vurdert til å ikke ha behov for fast dekke. 11 Vestvik Fast dekke 12 Kjelvikvegen Forsterkning og fast dekke 13 Haugavegen Nytt asfaltdekke 14 Vangsvegen Nylig forsterket, anbefales å legge fast dekke for å ta vare på investeringen

15 Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Solveig Gran Samdal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 62/ Salg areal- Prisfastsetting Rådmannens forslag til vedtak Ved salg av småareal/tilleggsareal i etablerte boligfelt brukes følgende m²-priser: Straumen kr. 450,- Sandvollan/Røra kr. 350,- Mosvik sentrum/kjerknesvågen kr. 250,- Øvrige kr. 150,- De til enhver tid gjeldende gebyr for saksbehandling (fradeling, oppmåling, tinglysing etc.) kommer i tillegg. Prisene reguleres i henhold til konsumprisindeksen. Bakgrunn Det er naturlig med en gjennomgang av prinsipper for fastsetting av pris ved salg av småareal/tilleggsareal i etablerte boligfelt. Historikken er at en har gjort opp etter en gammel regel om pris på tilleggsareal for boliger på nivå med pris for prisregulerte «landbruksarealer». Dette vil si at det er benyttet en m²-pris på kr Det beregnes gebyr for fradeling, oppmåling, tinglysing etc., men det tas ingen form for gebyr for selve administrasjonen av salget. Gebyrene blir i de fleste sakene langt høyere enn arealprisen. Praksisen med en slik prisfastsettelse henger igjen fra en tid da det var i kommunens egen interesse å få solgt en del slike arealer for at vedlikeholdsansvaret skulle bli overført til ny eier. De fleste av slike små

16 areal var deler av et større areal som lå mellom eiendommene, men som det ikke var naturlig for kommunen å vedlikeholde. Arealene har også i flere tilfeller ligget slik til at de ble oppfattet som del av annen eiendom, og som en naturlig forlengelse av en eventuell plen/gårdsplass. Vurdering Det er viktig å fastsette prinsipper som blir oppfattet som rettferdige, men som også er fornuftige med tanke på verdiøkning av en eiendom ved kjøp av tilleggsareal. Ved opparbeidelse av nye felt skal tomteprisfastsettelsen over tid gjenspeile kommunens totale kostnader til etablering. Dette gir m²-priser på mellom 350 og 450 kr. for Åsen boligfelt på Røra. For Langåsen boligfelt på Sandvollan ligger m²-prisen på mellom 400 og 700 kr. Dette er priser som er utarbeidet i samarbeid med megler. I nye felt blir arealet i størst mulig grad fordelt mellom tomtene slik at det ikke blir småareal, med kommunen som eier, mellom tomtene. Salg av slike tilleggsarealer vil derfor være mest aktuelt i eldre felt. Ved prissetting av tilleggsareal kan man se de ulike områdene/feltene i kommunen for seg. Det kan da fastsettes priser for f.eks. Straumen, Røra, Mosvik, Kjerknesvågen, Sandvollan og andre. Skal kommunen få dekket sine kostnader ved slike salg må prisen betydelig opp fra praksis med 20 til 24 kr. Omsetningspris for eiendommer i de ulike områdene i kommunen kan legge føringer for hvor man velger å sette prisen på tilleggsareal. Man kan da vurdere en modell hvor man har en pris for Straumen, en pris for Sandvollan/Røra, en pris for Mosvik sentrum, en for Kjerknesvågen og en for de øvrige. Forslaget kan da være: Straumen kr. 450,- Sandvollan/Røra kr. 350,- Mosvik sentrum/kjerknesvågen kr. 250,- Øvrige kr. 150,- Det vil også være naturlig at disse prisene har en fast regulering, f.eks. konsumprisindeks, eller årlig vurderinger av markedet. En slik prismodell vil være enkel for både selger og kjøper og man unngår vurderinger fra gang til gang som kan oppfattes urettferdig for de som ønsker å kjøpe areal. Kommunen fører en restriktiv linje når det gjelder salg av areal regulert til friområde når arealet er av en slik størrelse at velforeninger og/eller beboere i området naturlig kan ta ansvar for det. Konklusjon Det vises til rådmannens forlag til vedtak.

17 Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 63/ Anne- Berit og Ivar Johnsen, Fradeling av landbruksareal fra Leirbakk gnr. 161/3 til boligeiendom Holmgjerdet østre gnr. 161/8. Rådmannens forslag til vedtak Søknad om fradeling av tilleggsareal fra Leirbakk gnr. 161/3 til boligeiendom Holmgjerdet østre gnr. 161/8 avslås. Vedtaket er hjemlet i Jordlovens 1 og 12 samt Plan og bygningslovens Avslaget begrunnes med at søknaden ikke gir en tjenlig bruksstruktur og vil ikke medføre en driftsmessig god løsning for landbruket. Vedlegg 1 Søknad om fradeling Bakgrunn Anne- Berit og Ivar Johnsen er eier av Leirbakk gnr. 161/8. I 1995 overtok de også småbruket Holmgjerdet østre med gnr. 159/10 som ble føyd sammen til en landbruksenhet med gnr. 161/3. Johnsen søkte i 1996 om å få fradelt tunet på tidligere Holmsgjerdet østre. Søknaden ble innvilget i komite Natur den med begrunnelse om at det var oppnådd en rasjonaliseringsgevinst etter jordloven, da gnr. 159/10 ble føyd sammen med gnr. 161/3, og husene kunne fradeles til boligeiendom. Nå søker Johnsen om å få fradele tilbake landbruksarealene som tidligere tilhørte Holmgjerdet østre og sammenføye de med boligtomten. Dette arealet består av 16 dekar fulldyrket jord og 3 dekar produktiv skog, tilsammen 19 dekar landbruksareal. Søker har muntlig begrunnet søknaden ut fra gårdsoverdragelse til neste generasjon og fordeling av arv i denne forbindelse.

18 Inderøy kommune har ikke tidligere behandlet fradeling av så stort landbruksareal innenfor LNF- formålet der arealet skal tillegges en eksisterende boligeiendom. Rådmannen har forelagt saken pr. epost for fylkesmannen med spørsmål om behov for dispensasjonsbehandling etter Plan og bygningslovens Fylkesmannen har gitt muntlig tilbakemelding om at det er fradeling til uendret bruk, og det behøves ikke dispensasjon. Det vil si at omsøkt areal skal fremdeles være landbruk og kan ikke benyttes til boligformål. Dersom dette arealet blir tilbakeført til gnr. 161/8, vil det bli opprettet et nytt småbruk uten konsesjon og boplikt. Med denne bakgrunn, kan søknaden ha prinsipielle betydning for senere saker, og det ønskes politisk behandling av saken. Søknaden skal behandles etter Jordlovens 1 og 12, deling av landbrukseiendom, og Plan og Bygningslovens 20-1,m som gjelder arealoverføring. Vurdering Siden søknaden om fradeling medfører at landbruksareal blir oppsplittet i mindre bruk, vil behandlingen etter Jordloven og Rundskriv M-1/2013 være avgjørende for vurderingen av saken. Jordlovens formål er å legge til rette for at jordviddene blir brukt på slik måte at det gagner samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealene skal disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur. Dette vil si at kulturlandskapet skal opprettholdes, driftsenhetene skal styrkes og ressursene skal drive kostnadseffektivt for å gi en rasjonaliseringsgevinst. I vurderingene skal det legges vekt på følgende: 1. Omsynet til vern av arealressursene: Driveplikten etter Jordloven 8 på dyrka areal skal opprettholdes uansett eierforhold.

19 Større bruk vil ofte drive mer rasjonelt og ha god avkastning på arealene i forhold til små bruk. Forvaltningen skal hindre at det oppstår enheter som er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Det kan være vanskelig å følge opp driveplikten på små bruk uten boplikt. Dersom søknaden hadde omfattet fradeling av tilleggsjord til nabobruk i drift ville dette styrket arronderingen og kulturlandskapet i området. 2. Om delingen fører til ei driftsmessig god løsning: Etter Jordlovens 1, første ledd og 12, tredje ledd forutsetter en at utforming av eiendommene skal medføre kostnadseffektiv drift. Vanligvis vil oppbygging mot større bruk føre til reduksjon i driftskostnadene. Å tillegge et landbruksareal tilbake til en fradelt boligtomt vil ikke være i tråd med en rasjonell og kostnadseffektiv drift. De omsøkte parsellene drives i dag effektiv med forholdsvis kort avstand (900m) og ligger inntil samme hovedvei. I dag er all dyrka jorda på gnr. 161/3 bortleid. Ved fradeling av tilleggsjord skal det legges vekt på at jordarealene skal overføres til aktive næringsutøvere. Å opprette et småbruk vil neppe føre til aktiv næringsutøvelse i fremtiden. 3. Om søknaden vil medføre drifts- eller miljømessige ulemper i området. Siden det søkes om fradeling av areal til uendret bruk, vil ikke drifts- og miljømessige ulemper for landbruket endres vesentlig fra dagens bruk av arealet. Arealet ligger i et jordbruksområde med lite anna bebyggelse omkring. Konklusjon Med bakgrunn i Jordlovens formål om å få tjenlige bruksstrukturer i landbruket, er det viktig med et sterkt jordvern og rasjonelle eiendommer. Det er ikke i tråd med Jordlovens bestemmelser å fradele et tilleggsareal fra et bruk som i utgangspunktet har små ressurser til en fradelt boligeiendom. Dette vil medføre et nytt småbruk uten konsesjons- og boplikt. Med bakgrunn i jordlovens behandling kan det heller ikke foretas arealoverføring etter Plan og bygningslovens 20-1,m jf. Lov om eiendomsregistrering.

20

21

22 PS64/15Rådmannensorienterer.Referatsakerogdelegertesaker

23 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Kristin Volden, John Ferstad Nessvegen 315 A 7670 INDERØY Delegert vedtak John Ferstad, Innvilgning av fradeling festetomt på gnr. 193, bnr. 1. Bakgrunn: Inderøy kommune har mottatt søknad den vedrørende fradeling av eksisterende festetomt på gnr. 193/1/1. Den omsøkte festetomten ligger ved sjøen på nordvestre del av eiendommen Grønnesby nordre. Hytten ligger ca. 50 m fra sjøen og ca. 730 m fra tunet på gnr. 193/1. Adkomsten i dag er via avlingsvegen på Grønnesby. Det søkes om fradeling av eksisterende hytte med omkringliggende areal med tilsammen 1 dekar. Søknaden skal behandles etter Plan og bygningslovens 20-1, m som gjelder opprettelse av grunneiendom, og Jordlovens 12 som gjelder deling av landbrukseiendom. Vurdering: Følgende skal vurderes etter pbl 20-1,m: Gjeldende plan: Omsøkt tomt ligger med LNF-formål (landbruk, natur og friluftsformål) innenfor kommuneplanens arealdel. Siden det søkes om fradeling til uendret bruk innenfor formålet, vil fradelingen være i tråd med gjeldende plan, og søknaden trenger ikke behandles som dispensasjon. Nabovarsel: Omsøkt hytte grenser kun til søkers eiendom og har ingen gjenboere i nærheten, så det gis fritak for nabovarsling etter plan og bygningslovens Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

24 , saksnr. 2015/ Infrastruktur: Fradeling til uendret bruk vil ikke ha betydning for infrastrukturen i området eller ha noe samfunns- og miljørisiko. Den nye grunneiendommen skal ha tinglyst veirett over gnr. 194/1. Erklæring om veirett var ikke vedlagt søknaden. Dette skjemaet kan fylles ut på oppmålingsforretningen og vedlegges saken til tinglysing. Følgende skal vurderes etter Jordlovens 12: Ved vurdering etter jordloven, skal det legges vekt på en tjenlig og variert bruksstruktur der følgende tema skal vurderes. Vern av arealene og en driftsmessige god løsning: Hytta ligger innenfor en skogteig der adkomsten følger gårdens avlings- og skogsvei. En fradeling til uendret bruk, vil ikke endre forholdene til de produktive arealene på gården eller dagens driftsløsninger. Drifts- og miljømessige ulemper: En fradeling av areal til eksisterende fritidseiendom vil ikke medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Vedtak: Inderøy kommune innvilger i delegert vedtak fradeling av eksisterende festetomt på gnr. 194, bnr.1 og festenr.1. Det innvilgede arealet består av eksisterende hytte med uthus og areal med inntil 1 dekar. Vedtaket gjøres i henhold til Plan og bygningslovens 20-1, m og Jordlovens 12. Dersom tomtearealet avvikes fra vedlagt kart, må det søkes ny fradeling. Inderøy kommune vil kalle inn til oppmålingsforretning av tomten. Følgende saksbehandlingsgebyr vil bli fakturert sammen med gebyr for oppmåling: Gebyr etter jordloven: kr Gebyr etter plan og bygningsloven « Sum kr Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Inderøy kommune, Vennalivegen 7, 7670 Inderøy eller til postmottak@inderoy.kommune.no. Side 2 av 2

25 , saksnr. 2015/ Med hilsen Kristin Volden Planlegger Vedlegg 1 Kart Kopi til: Rolf Kulstad Ole Edvardsens veg LILLEHAMMER Side 3 av 3

26 i í ' t. k' 1 I.. V v ' ' `. I l. t.l E* / í a* N i i. '.-I, = Å \ SITUASJONSKART i \ ` N Malestokk 1:500 }INDERØYKOMMUNE

27 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Kristin Volden, Kjell Arne Ferstad Hellhaugan INDERØY Delegert vedtak Kjell Arne Ferstad; Innvilgning dispensasjon for massedeponi på gnr. 211, bnr. 1 Bakgrunn: Inderøy kommune ved miljøansvarlig har tidligere hatt kontakt vedrørende etablert massedeponi på Manem gnr. 211, bnr. 1. Deponering av masser over høgd på over 1m skal behandles som byggesak med dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Kommunen mottok søknad om dispensasjon den 2. september 2015 vedrørende mellomlagring av masser. Massen skal senere nyttes til oppfylling i ny tomt. Omsøkt areal ligger på motsatt side fra tunet ved Hellhauganvegen og er et dalsøkk med 6 m høydeforskjell. Arealet er registrert med høgbonitet skog men tidligere vært uthogget og nå igjengrodd med lauv- og krattskog. Tilstøtende areal til massedeponiet har vært lagringsplass for ved og lignende. Vurdering: Dispensasjonssøknaden: Kommunen kan gi dispensasjon dersom dispensasjonssøknaden er begrunnet og hensynet til LNF- formålet med bestemmelser ikke blir vesentlig svekket. I tillegg er det flere argumenter som taler for enn mot en dispensasjon. Argumenter som taler for en dispensasjon: Massedeponiet berører ikke dyrka/dyrkbar jord. Det er ingen kjente eller lokal registrerte naturmangfoldverdier på omsøkt areal, så arealet er avklart i forhold til naturmangfoldlovens Det er et midlertidig lagringsdeponi for masser som senere skal benyttes i en ny tomt. Området kan etter lagringsperioden benyttes til produksjonsareal. Argumenter som taler mot en dispensasjon: Tiltaket gjennomføres uten at det er søkt om nødvendige tillatelser. Massedeponiet blir et synlig sår i kulturlandskapet. Med bakgrunn i en helhetlig vurdering av søknaden om midlertidig massedeponi, innvilges dispensasjon med vilkår. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

28 , saksnr. 2015/ Vedtak: Inderøy kommune innvilger i delegert vedtak dispensasjon for massedeponi på ca. 1-2 dekar skogsmark på Manem gnr. 211, bnr. 1. Vedlagt kart viser området det gis dispensasjon for. Vedtaket gjøres i henhold til Plan og bygningslovens 19-2 med bakgrunn i Plan og bygningslovens 11-6, rettsvirkning av kommuneplanen. Med bakgrunn i innvilget dispensasjon, gis det byggetillatelse til tiltaket etter Plan og bygningslovens 20-1, k som gjelder vesentlig terrenginngrep. Følgende vilkår settes i innvilget dispensasjon: Massen med fyllingskant må ikke lagres nærmere enn 4 m til nabogrensen gnr. 210/2 Deponerte masser må være kun reine masser. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages, og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Inderøy kommune, Vennalivegen 7, 7670 Inderøy eller til postmottak@inderoy.kommune.no Følgende saksbehandlingsgebyr kreves inn: Dispensasjon uten høring: kr Med hilsen Kristin Volden Planlegger Vedlegg 1 Kart over massedeponi Manem Kopi til: Bjørn Bakkhaug Side 2 av 2

29

30

31 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Inger Johanne Todal Morset, Dariusz Zdunek Kvamsholmen INDERØY 015/030 - Kvamsholmen 49. Godkjent tilbygg til bolig og oppføring av garasje. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 015/030 Tiltakshaver: Dariusz Zdunek Adresse: Kvamsholmen 49, 7670 INDERØY Tiltakets art: Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Bruksareal i m2: 63, Det vises til søknad om tilbygg til bolig; bruksendring av rom i kjeller, utvidelse av stue, vindfang og veranda samt oppføring av garasje registrert mottatt her Vi beklager at det på grunn av ferieavvikling og stor saksmengde ikke er gitt tilbakemelding på et tidligere tidspunkt. Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: Det gis tillatelse til tilbygg og bruksendring av bolig som omsøkt. Oppføring av garasje godkjennes. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Skriftlig samtykke til plassering 2,5 meter fra nabogrense ettersendes før igangsetting av garasjen. Vi gjør oppmerksom på at oppholdsrom kjeller ikke er godkjent som egen boenhet, kun som tilleggsareal til eksisterende bolig. Tegninger i henhold til søknad legges til grunn for tillatelsen. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

32 , saksnr. 2015/ Saksopplysninger: Tiltak: Tilbygg stue og vindfang BYA 19 m 2 /BRA 22 m 2 Tilbygg veranda BYA/BRA 59 m 2 (Jf. oppgitt nytt BYA på søknad, fratrukket garasje og utv.stue) Oppføring av garasje BYA 69 m 2 /BRA 63,5 m 2 Bruksendring av kjeller fra boder tilleggsdel til hoveddel innenfor samme bruksenhet. Planstatus: Kommuneplanens arealdel for Inderøy Planformål: LNFR-område (+ en liten flik regulert til fritidsbolig v/garasje) Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tilbygg bolig Etablering av vindfang i sokkel samt utvidelse av stue mot sør. Det etableres veranda mot sør og vest. Bruksendring bolig Det søkes bruksendring av rom i sokkel fra boder til oppholdsrom som stue, bad og kjøkken. Det er direkte utgang til terreng fra sokkel i tillegg til innvendig trapp til øvrige deler av boenheten. Det er to vindu på stue og ett på soverom. Kjøkken er delvis i sammenheng med stue men mangler vindu. Boligen har både soverom, stue og kjøkken med gode forhold i hovedetasjen så vi har ingen betenkeligheter med å godkjenne oppholdsareal i kjelleren som supplement til denne. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at oppholdsrom i kjeller ikke er godkjent benyttet som egen bruksenhet men kun som tilleggsareal til eksisterende bolig. En eventuell etablering av ny boenhet krever godkjenning av søknad med ansvar. Garasje Garasje er søkt plassert parallellt med veg i en minste avstand på 2,5 meter fra nabogrense/vegkant Skriftlig samtykke til plassering nærmere nabogrense enn 4 meter fra nabo Stein Kvam må ettersendes før igangsetting av garasjen, det er viktig at avstanden samtykket begrenser seg til er oppgitt. Søknaden er i samsvar med gjeldende plan for området. Det gis ansvarsrett i henhold til godkjente ansvarsprofiler. Øvrige opplysninger: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles. Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. Tiltakshaver er selv ansvarlig for riktig prosjektering og utførelse av tiltaket. Side 2 av 2

33 , saksnr. 2015/ Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jfr. pbl Tiltaket kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest/midlertidig brukstillatelse. Når tiltaket er ferdig skal den tiltakshaver bekrefte at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser. Dette gir grunnlag for kommunens ferdigattest. For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling og evt. tilknytning for vann og avløp jfr. gjeldende betalingsregulativ. Beløpet bes innbetalt til Inderøy kommune på tilsendt giroblankett. Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er kommunen, ved opprettholdelse av vedtak videresendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Saken refereres i førstkommende møte i Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Med hilsen Inger Johanne Todal Morset Byggesaksbehandler Kopi til: Stein Kvam Kvamsholmen 3 B 7670 INDERØY Side 3 av 3

34 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Inger Johanne Todal Morset, Turid Johanne Hjulstad Nordmarka STEINKJER 222/001 - Ferdigattest for tilbygg til fritidsbolig. Kommunen har mottatt anmodning om ferdigattest fra tiltakshaver for ovennevnte tiltak. Det bekreftes at tiltaket er ferdigstilt i samsvar med gitte tillatelse og krav gitt i eller i medhold av planog bygningsloven. Med hjemmel i plan- og bygningslovens utstedes med dette ferdigattest. Tiltaket finnes utført i samsvar med bestemmelser og tillatelse gitt den Med hilsen Inger Johanne Todal Morset Byggesaksbehandler Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

35 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Kristin Volden, Fredrik Hembre Vikan 45 A 7670 INDERØY Delegert vedtak Fredrik Hembre, Innvilgning av søknad om fradeling festetomt på Vikan gnr. 187, bnr. 1 og festenr. 6. Bakgrunn: Inderøy kommune mottok den søknad om fradeling av eksisterende festetomt på Vikan gnr. 187/1/6. Hytten ligger ca. 20 m fra sjøen og ca. 200 m nordøst fra tunet på Vikan. Det søkes fradeling på ca. 2 dekar tomt bestående av hytte, uthus og naust samt mulighet for parkeringsplass til eiendommen. Adkomsten til tomten går via tunet på Vikan og videre på avlingsvegen/adkomst til regulert hytteområde lenger nord på Vikan. Ut fra vedlagt kart til søknaden, er den nye tomten beregnet til ca. 2 dekar tomt. Søknaden skal behandles etter Plan og Bygningslovens 20-1, m som gjelder opprettelse av grunneiendom og Jordlovens 12 som gjelder deling av landbrukseiendommen. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

36 , saksnr. 2015/ Vurdering: Følgende skal vurderes etter pbl 20-1,m: Gjeldende plan: Omsøkt tomt ligger med LNF- formål (landbruk, natur og friluftsformål) innenfor kommuneplanens arealdel. Siden det søkes om fradeling til uendret bruk innenfor formålet, vil fradelingen være i tråd med gjeldende plan, og søknaden trenger ikke behandles som dispensasjon. Nabovarsel: Omsøkt hytte grenser kun til søkers eiendom, og det er ingen gjenboer i nærheten, så det gis fritak for nabovarsling etter plan og bygningslovens Infrastruktur: Fradeling til uendret bruk vil ikke ha betydning for infrastrukturen i området eller ha noe samfunns- og miljørisiko. Den nye grunneiendommen bør ha tinglyst veirett over gnr. 187/1. Erklæring om veirett var ikke vedlagt søknaden. Dette skjemaet kan fylles ut på oppmålingsforretningen og vedlegges saken til tinglysing. Følgende skal vurderes etter Jordlovens 12: Ved vurdering etter Jordloven, skal det legges vekt på en tjenlig og variert bruksstruktur der følgende tema skal vurderes. Vern av arealene og en driftsmessig god løsning: Hyttetomten ligger ved sjøen inntil dyrket mark der adkomst følger eksisterende avlings- og hyttevei. En fradeling til uendret bruk, vil ikke endre forholdene til de produktive arealene på gården eller dagens driftsløsninger. Drifts- og miljømessige ulemper: En fradeling av areal til eksisterende fritidseiendom vil ikke medføre nye drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Vedtak: Inderøy kommune innvilger i delegert vedtak fradeling av eksisterende festetomt på gnr. 187, bnr. 1 og festetomt nr. 1. Den innvilgede tomten består av eksisterende hytte, uthus og naust. Det kan fradeles et areal inntil 2 dekar. Vedtaket gjøres i henhold til Plan og bygningslovens 20-1, m og Jordlovens 12. Dersom tomtearealet avvikes fra vedlagt kart, må det søkes om ny fradeling. Inderøy kommune vil kalle inn til oppmålingsforretning av tomten. Følgende saksbehandlingsgebyr vil bli fakturert sammen med gebyr for oppmåling: Gebyr etter jordloven: kr Gebyr etter plan og bygningsloven: « Sum: kr Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Inderøy kommune, Vennalivegen 7, 7670 Inderøy eller til postmottak@inderoy.kommune.no Side 2 av 2

37 , saksnr. 2015/ Med hilsen Kristin Volden Planlegger Vedlegg 1 Kart Kopi til: Bjarne Skjærvø Kolstadflata 17 B 7098 SAUPSTAD Side 3 av 3

38

39 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Inger Johanne Todal Morset, Einar Storhaug Snorres gt VERDAL 352/001/14 - Godkjent tilbygg til hytte. Dispensasjon for BYA inntil 100 m 2. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 352/001 Tiltakshaver: Einar Storhaug Adresse: Vestviknesset, 7690 MOSVIK Tiltakets art: Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Bruksareal i m2: 14 Det vises til søknad om tilbygg til hytte først registrert mottatt her Siste dokument til saken er søknad om dispensasjon datert (Dato mottatt er ikke registrert). Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: Det gis tillatelse til tilbygg til fritidsbolig. Det gis dispensasjon for BYA inntil 100 m 2 Tillatelsen gis på følgende vilkår: 1. BYA for eiendommen må ikke komme i strid med kommuneplanens arealdel for Inderøy ; maks BYA 100 m m 2 anlegg eller parkering uten overbygg 2. Målsatte tegninger av all bebyggelse på eiendommen - alle fasader og plan inkludert takutstikk og boder - leveres kommunen før igangsetting. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens 20-2 og 19-2 Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

40 , saksnr. 2013/ Saksopplysninger: Tiltak: Tilbygg til fritidsbolig BYA 16 m 2 /BRA 14 m 2 Planstatus: Reguleringsplan for Vestviknes Kommuneplanens arealdel Planformål: Fritidsbebyggelse Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den under sterk tvil som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Søknaden gjelder tilbygg mot øst til eksisterende fritidsbolig. Areal er oppgitt til både 16 m 2 og 14 m 2. Vi antar at dette gjenspeiler hhv. bebygd areal (BYA) og bruksareal (BRA). For å få på det rene hvor mye bebygd areal det er eller vil bli på eiendommen har vi har gjentatte ganger etterspurt mer presise arealopplysninger om eksisterende bebyggelse uten at dette er mottatt. Det er imidlertid klart at tiltaket medfører at eiendommen får et bebygd areal som er større enn det gjeldende reguleringsplan åpner for. Vi viser til vår formulering i e-post av : Av tegningsmaterialet i vårt arkiv framgår det at hytta opprinnelig er søkt oppført med disse målene: 5,5 m x10 m+ 5 m x2,5 m, dvs 67,5 m 2, med anneks på 12 m 2 er bebyggelsen allerede oppe i nesten 80 m 2 uten at tak over veranda/veranda og vedbod er medregnet. Dispensasjon Tiltaket kommer i strid med Reguleringsplan for Vestviknes, bestemmelsenes 4 som blant annet sier følgende: Det er søkt dispensasjon for forholdet. I ny arealdel i kommuneplanen til Inderøy ble den tidligere arealgrensen for fritidsbebyggelse hevet fra 80 m 2 til 100 m 2. I tillegg kan det etableres uoverbygd anlegg eller parkering på inntil 20 m 2. Med bakgrunn i dette er det gitt flere dispensasjoner fra eldre reguleringsplaner for grad av utnytting i kommunen og vi anser dette som kurant også i denne saken. Det er imidlertid avgjørende at det ikke bygges mer enn det som er innenfor kommuneplanens bestemmelser. Vi forutsetter derfor at tegninger som viser at tiltaket kommer innenfor dette sendes inn før igangsetting. Side 2 av 2

41 , saksnr. 2013/ Øvrige opplysninger: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles. Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. Tiltakshaver er selv ansvarlig for riktig prosjektering og utførelse av tiltaket. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jfr. pbl Tiltaket kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest/midlertidig brukstillatelse. Når tiltaket er ferdig skal den tiltakshaver bekrefte at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser. Dette gir grunnlag for kommunens ferdigattest. For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling og evt. tilknytning for vann og avløp jfr. gjeldende betalingsregulativ. Beløpet bes innbetalt til Inderøy kommune på tilsendt giroblankett. Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er kommunen, ved opprettholdelse av vedtak videresendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Saken refereres i førstkommende møte i Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Med hilsen Inger Johanne Todal Morset Byggesaksbehandler Kopi til: Frode Brattaker Vestvikvegen MOSVIK Side 3 av 3

42 Vår dato Vår referanse /171-6 Saksbehandler Deres referanse Inger Johanne Todal Morset, Trøndelag Betongsprøyting AS Kassefabrikkvegen VERDAL 009/153 - Godkjent endring av ansvarsrett. Lokal godkjenning. Inderøy kommune har mottatt søknad om lokal godkjenning av foretak og endring i ansvarsrett for tre parallelle byggesaker i Sundnesnesset 42, 44 og 46. Foretaket Kjell Lian AS org.nr utgår og erstattes av Grunnentreprenør AS org.nr Vedtak: Endring av ansvarsrett for PRO/UTF tomtearbeid inkl VA kl.1 til foretaket Grunnentreprenør AS godkjennes. Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett utstedes herved til Grunnentreprenør AS av Inderøy kommune med hjemmel i plan- og bygningslovens Godkjenningen gjelder kun for tiltak på eiendommene 009/153 (nr.46), 009/156 (nr.42) og 009/157 (nr.44), Sundnesnesset i Inderøy kommune. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens Tillatelsen gjelder forøvrig som i vedtak av Merknader/vilkår: Gebyr for saksbehandling for lokal godkjenning er kr for en faglig leder og to funksjoner Jfr. Gjeldende betalingsregulativ for Gebyr for endring av tillatelse er kr. 3600, - Vedtaket kan påklages jf. forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klage sendes skriftlig og klageinstans er Inderøy kommune Med hilsen Inger Johanne Todal Morset Byggesaksbehandler Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

43 , saksnr. 2015/171-6 Kopi til: Øra Boligutvikling AS Kassefabrikkvegen VERDAL Grunnentreprenør AS Kassefabrikkvegen VERDAL Kjell Lian AS Heir Industriområde 7600 LEVANGER Dette brevet er godkjent elektronisk og kan derfor sendes uten underskrift. Side 2 av 2

44 Vår dato Vår referanse /418-5 Saksbehandler Deres referanse Inger Johanne Todal Morset, Trøndelag Betongsprøyting AS Kassefabrikkvegen VERDAL 009/157 - Godkjent endring av ansvarsrett. Lokal godkjenning Inderøy kommune har mottatt søknad om lokal godkjenning av foretak og endring i ansvarsrett for tre parallelle byggesaker i Sundnesnesset 42, 44 og 46. Foretaket Kjell Lian AS org.nr utgår og erstattes av Grunnentreprenør AS org.nr Vedtak: Endring av ansvarsrett for PRO/UTF tomtearbeid inkl VA kl.1 til foretaket Grunnentreprenør AS godkjennes. Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett utstedes herved til Grunnentreprenør AS av Inderøy kommune med hjemmel i plan- og bygningslovens Godkjenningen gjelder kun for tiltak på eiendommene 009/153 (nr.46), 009/156 (nr.42) og 009/157 (nr.44), Sundnesnesset i Inderøy kommune. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens Tillatelsen gjelder forøvrig som i vedtak av Merknader/vilkår: Gebyr for saksbehandling for lokal godkjenning er kr for en faglig leder og to funksjoner Jfr. Gjeldende betalingsregulativ for Gebyr for endring av tillatelse er kr. 3600, - Vedtaket kan påklages jf. forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klage sendes skriftlig og klageinstans er Inderøy kommune Med hilsen Inger Johanne Todal Morset Byggesaksbehandler Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

45 , saksnr. 2015/418-5 Kopi til: Øra Boligutvikling AS Kassefabrikkvegen VERDAL Grunnentreprenør AS Kassefabrikkvegen VERDAL Kjell Lian AS Heir Industriområde 7600 LEVANGER Dette brevet er godkjent elektronisk og kan derfor sendes uten underskrift. Side 2 av 2

46 Vår dato Vår referanse /416-4 Saksbehandler Deres referanse Inger Johanne Todal Morset, Trøndelag Betongsprøyting AS Kassefabrikkvegen VERDAL 009/156 - Godkjent endring av ansvarsrett. Lokal godkjenning Inderøy kommune har mottatt søknad om lokal godkjenning av foretak og endring i ansvarsrett for tre parallelle byggesaker i Sundnesnesset 42, 44 og 46. Foretaket Kjell Lian AS org.nr utgår og erstattes av Grunnentreprenør AS org.nr Vedtak: Endring av ansvarsrett for PRO/UTF tomtearbeid inkl VA kl.1 til foretaket Grunnentreprenør AS godkjennes. Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett utstedes herved til Grunnentreprenør AS av Inderøy kommune med hjemmel i plan- og bygningslovens Godkjenningen gjelder kun for tiltak på eiendommene 009/153 (nr.46), 009/156 (nr.42) og 009/157 (nr.44), Sundnesnesset i Inderøy kommune. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens Tillatelsen gjelder forøvrig som i vedtak av Merknader/vilkår: Gebyr for saksbehandling for lokal godkjenning er kr for en faglig leder og to funksjoner Jfr. Gjeldende betalingsregulativ for Gebyr for endring av tillatelse er kr. 3600, - Vedtaket kan påklages jf. forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klage sendes skriftlig og klageinstans er Inderøy kommune Med hilsen Inger Johanne Todal Morset Byggesaksbehandler Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

47 , saksnr. 2015/416-4 Kopi til: Øra Boligutvikling AS Kassefabrikkvegen VERDAL Grunnentreprenør AS Kassefabrikkvegen VERDAL Kjell Lian AS Heir Industriområde 7600 LEVANGER Dette brevet er godkjent elektronisk og kan derfor sendes uten underskrift. Side 2 av 2

48 Vår dato Vår referanse /999-2 Saksbehandler Deres referanse Brit Alvhild Haugan, Audun Kvalvik Kvalvikan 7252 DOLMØY Kvalvik Hanna Marika og Audun - 39/6 - Bolighus - Øvre Vangsgrendveg godkjennes Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 039/006 Tiltakshaver: Audun Kvalvik Ansvarlig søker: Byggmester Kvalvik AS Tiltakets art: Oppføring av bolighus Adresse: Øvre Vangsgrendvegen 105 Bruksareal i m2: 142,6 m 2 Det vises til søknad om oppføring av nytt bolighus, dette i henhold til søknad med vedlegg registrert mottatt her Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 20-1 godkjennes søknad om oppføring av nytt bolighus i Øvre Vangsgrendvegen 105, tillatelsen gis på følgende vilkår: Vedlagte tegninger i henhold til søknad legges til grunn, det gis ikke dispensasjon fra forskrift til plan- og bygningsloven TEK kap. 12, og det forutsettes at tegninger tilpasses forskrift. Det bes om oversendelse av nye plantegninger i henhold til forskrift. Manglende ansvarsretter for sanitæranlegg, uavhengig kontroll samt graving for grunn og terrengarbeider oversendes for godkjenning snarest. Tiltaket godkjennes plassert i tiltaksklasse: 1. Følgende foretak gis ansvarsrett i henhold til godkjente ansvarsoppgaver: - Byggmester Kvalvik AS, gis ansvarsrett for følgende funksjoner: ansvarlig søker, overordna ansvar for byggeprosess, ansvarlig for utførende for byggeprosess. Saksopplysninger: Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

49 , saksnr. 2015/999-2 Tiltaket omfatter oppføring av bolighus på fradelt boligeiendom i Øvre vangsgrendvegen 105. I henhold til vedlagte tegning av har bolighuset et bebygd areal BYA på 172 m 2. Planstatus: «Kommuneplanens arealdel for Inderøy kommune», Planformål: LNFR-område Eiendommen er en boligeiendom hvor det opprinnelige bolighuset fra 1967 er revet og nytt hus plasseres på tilnærmet samme sted. Saksvurdering: I henhold til situasjonsplan plasseres nytt hus på ferdig planet tomt, terrenget vil bli tilpasset for bolig på ett plan. Det foreligger ingen merknader til nabovarsel. Vann-/avløpsanlegg: Boligen tilknyttes offentlig vannverk. Privat Avløpsanlegg. Krav om tilgjengelighet i bolig i henhold til TEK 12 I henhold til denne skal blant annet følgende krav overholdes: Trinnfritt inngangsparti, jf annet ledd fri bredde på 1,5 m i kommunikasjonsveier, jf fjerde ledd trinnfri tilgang til rom og balkong/terrasse, betjening av funksjoner og snuareal i rom (diameter 1,5 m), jf annet ledd, 12-8 første ledd, tredje ledd fri passasje på 0,9 m til dør og vindu i stue, kjøkken, sove- og arbeidsrom, jf tredje ledd utforming av tilgjengelig bad og toalett, jf første ledd trinnfri tilgang til bod, jf annet ledd I henhold til vedlagte tegninger kan det se ut til at gang/kommunikasjonsvei i bolighuset er tegnet med bredde på 1,2 m. Det foreligger ingen søknad om dispensasjon fra forskrift, og bygningsmyndigheten forutsetter at tegninger er ufullstendig i henhold til krav. Konklusjon: Bygningsmyndigheten vurderer plassering og utforming av bolighuset er i tråd med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Når det gjelder plantegninger vil bygningsmyndigheten kreve at nye tegninger i henhold til forskrift oversendes for godkjenning før igangsetting. Øvrige opplysninger: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med reglene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jfr.pbl Når bygget er utsatt skal det snarest innsendes stikningsrapport som viser eksakt plassering og høyde. Tiltaket kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest/midlertidig brukstillatelse, jfr.pbl Når tiltaket er ferdig skal den kontrollansvarlige foreta sluttkontroll. Ansvarlig kontrollerende skal ved Side 2 av 2

50 , saksnr. 2015/999-2 kontrollerklæring å bekrefte overfor kommunen at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser. Kontrollerklæringen er grunnlaget for kommunens ferdigattest. Før bygningen tas i bruk skal adressenummer være satt opp; jfr. Matrikkelforskriften 57. For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling og evt. tilknytning for vann og avløp jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Beløpet bes innbetalt til Inderøy kommune på tilsendt giroblankett. Det må installeres vannmåler i bygget. Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen - Evt. klage sendes via kommunen. Saken refereres i førstkommende møte i Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Med hilsen Brit Alvhild Haugan Byggesaksbehandler Side 3 av 3

51 Vår dato Vår referanse /592-4 Saksbehandler Deres referanse Inger Johanne Todal Morset, Knut-Arne Olsen Sakshaugvegen INDERØY 003/039 - Ferdiagattest for uthus i Sakshaugvegen 136 Kommunen har mottatt melding om ferdigstilt arbeid fra tiltakshaver for ovennevnte tiltak. Det bekreftes at tiltaket er ferdigstilt i samsvar med gitte tillatelse og krav gitt i eller i medhold av planog bygningsloven. Med hjemmel i plan- og bygningslovens utstedes med dette ferdigattest. Tiltaket finnes utført i samsvar med bestemmelser og tillatelse gitt den Med hilsen Inger Johanne Todal Morset Saksbehandler Dette brevet er godkjent elektronisk og kan derfor sendes uten underskrift. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

52 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Brit Alvhild Haugan, ASP Rørservice AS Jektskippergata STEINKJER Haugan Petter - gnr 37 bnr 54 - Skarnsundvegen 42 - utslippstillatelse Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 037/054 Skarnsundvegen 42 Tiltakshaver: Petter Haugan Ansvarlig søker: ASP Rørservice AS Tiltakets art: Bruksareal i m2: Utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsbolig -- Det vises til søknad om utslippstillatelse registrert mottatt her Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: I samsvar med Forurensningsforskriften kap. 12 samt plan- og bygningsloven 20-1 gis utslippstillatelse for fritidsbolig i samsvar med søknad, tillatelsen er gitt på følgende vilkår: Følgende foretak gis ansvarsrett i henhold til godkjente ansvarsoppgaver: Asp Rørservice AS, org.nr , gis ansvarsrett som ansvarlig søker, ansvarlig for prosjektering og utførelsen av tiltaket. Saksopplysninger: Det foreligger søknad om utslipp fra avløpsvann med sortvann fra fritidsbolig i Skarnsundet. I henhold til søknad løses dette med Jets toalett med filter. I henhold til søknad vil våtavfall etter filter i Biotank føres ut i sjø, utslipp i sjø vil føres minst 2 meter under laveste lavvann. Hele anlegget ligger inne på egen eiendom. Vann: Fritidsboligen er allerede tilknyttet kommunalt vann. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

53 , saksnr. 2015/ Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Øvrige opplysninger: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med reglene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jfr.pbl Kommunen anbefaler at det monteres vannmåler. Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen - Evt. klage sendes via kommunen. Saken refereres i førstkommende møte i Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Med hilsen Brit Alvhild Haugan Byggesaksbehandler Kopi til: Petter Haugan Okkenhaugvegen LEVANGER Side 2 av 2

54 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Brit Alvhild Haugan, ASP Rørservice Jektskippergata STEINKJER Moe Sverre - 37/22 - Skarnsundvegen 44 - utslippstillatelse - godkjennes Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 037/022 Skarnsundvegen 44 Tiltakshaver: Sverre Moe Ansvarlig søker: ASP Rørservice AS Tiltakets art: Utslipp av sortvann fra fritidsbolig Bruksareal i m2: -- Det vises til søknad om utslippstillatelse fra eksisterende fritidsbolig registrert mottatt her Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: I samsvar med Forurensningsforskriften kap. 12 samt plan- og bygningsloven 20-1 gis utslippstillatelse for fritidsbolig i samsvar med søknad, tillatelsen er gitt på følgende vilkår: Følgende foretak gis ansvarsrett i henhold til godkjente ansvarsoppgaver: Asp Rørservice AS, org.nr , gis ansvarsrett som ansvarlig søker, ansvarlig for prosjektering og utførelsen av tiltaket. Saksopplysninger: Det foreligger søknad om utslipp med avløpsvann av sortvann fra fritidsbolig i Skarnsundet. I henhold til søknad løses dette med Jets toalett med filter. I henhold til søknad vil våtavfall etter filter i Biotank føres ut i sjø, utslipp i sjø vil føres minst 2 meter under laveste lavvann. Hele anlegget ligger i sin helhet inne på egen eiendom. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

55 , saksnr. 2015/ Vann: Fritidsboligen er allerede tilknyttet kommunalt vann. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Øvrige opplysninger: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med reglene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jfr.pbl Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen - Evt. klage sendes via kommunen. Saken refereres i førstkommende møte i Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Med hilsen Brit Alvhild Haugan Byggesaksbehandler Kopi til: Sverre Moe Stokkanvegen STJØRDAL Side 2 av 2

56 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Inger Johanne Todal Morset, Grethe Schjetne Solli og Roar Solli Nerengvegen STEINKJER 187/019 - Ferdigattest for fritidsbolig i Tjurruhaugen 82 Kommunen har mottatt anmodning om ferdigattest fra ansvarlig søker for ovennevnte tiltak. Det bekreftes at tiltaket er ferdigstilt i samsvar med gitte tillatelse og krav gitt i eller i medhold av planog bygningsloven. Dokumentasjon som grunnlag for drift og vedlikehold av bygningen er overlevert byggverkets eier. Med hjemmel i plan- og bygningslovens utstedes med dette ferdigattest. Tiltaket finnes utført i samsvar med bestemmelser og tillatelse gitt den samt endring av ansvarlig foretak for PRO/UTF rørleggerarbeid kl.1 til Mandelid Rør AS. Med hilsen Inger Johanne Todal Morset Saksbehandler Kopi til: Trøndelag Mur og Bygg AS Håkkagat STEINKJER Brannvesenet Midt IKS Innherred Renovasjon IKS Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

57 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Inger Johanne Todal Morset, Jarle Braseth Engantrøa HELL Delegert vedtak 322/014 - Godkjent tilbygg til fritidsbolig i Mosvikvegen 1790 Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 322/014 Tiltakshaver: Jarle Braseth Adresse: Mosvikvegen 1790 Tiltakets art: Bruksareal i m2: Utvendig tilbygg mindre enn 50 m 2 12 m 2 Det vises til søknad om tilbygg til fritidsbolig registrert mottatt her Vi beklager den lange saksbehandlingstiden. Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: Det gis tillatelse til tilbygg til fritidsbolig i Mosvikvegen 1790 Tillatelsen gis på følgende vilkår: 1. Situasjonsplan, plantegning samt fasade vest og nord som viser bygningen med tilbygg ettersendes ved anmodning om ferdigattest for oppdatering av vårt arkiv. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens Saksopplysninger: Tiltak: Tilbygg vest 3,4 m x 4,115 m BYA 14 m 2 /BRA 12 m 2 Planstatus: Kommuneplanens arealedel for Inderøy kommune Plan-ID: Planformål:LNF-R område Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

58 , saksnr. 2015/ Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Eiendommen ligger ved Meltingen i område regulert til landbruk-, natur, og friluftformål samt reindrift. Nytt tilbygg oppføres som en forlengelse mot vest. Vi savner situasjonsplan, plantegning samt fasade vest og nord som viser bygningen med tilbygg og forutsetter at disse ettersendes ved anmodning om ferdigattest for oppdatering av vårt arkiv. Gjeldende kommuneplan sier følgende om hytter i LNF-R områder: «Eksisterende hytter i LNF-R områder kan rives og føres opp med samme areal som før eller inntil et samlet areal på BYA=100 m 2. I tillegg kan det bygges anlegg og parkering uten overbygg med inntil BYA=20 m 2. Hyttene kan ha en maks mønehøyde inntil 5,5 m.» Eiendommen er fra før bebygd med fritidsbolig med BYA på anslagsvis 60 m 2. I tillegg går det fram av ortofoto at eiendommen har et mindre uthus med BYA ca. 10 m 2. Omsøkte tilbygg med BYA 14 m 2 vurderes dermed ikke å komme i konflikt med gjeldende plan. Øvrige opplysninger: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles. Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. Tiltakshaver er selv ansvarlig for riktig prosjektering og utførelse av tiltaket. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jfr. pbl Tiltaket kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest/midlertidig brukstillatelse. Når tiltaket er ferdig skal tiltakshaver bekrefte at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser. Dette gir grunnlag for kommunens ferdigattest. For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling og evt. tilknytning for vann og avløp jfr. gjeldende betalingsregulativ. Beløpet bes innbetalt til Inderøy kommune på tilsendt giroblankett. Side 2 av 2

59 , saksnr. 2015/ Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er kommunen, ved opprettholdelse av vedtak videresendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Saken refereres i førstkommende møte i Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Med hilsen Inger Johanne Todal Morset Saksbehandler Side 3 av 3

60 Se mottakerliste Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/ Dag Ystad Orientering om fylkeskommunens arbeid med Nasjonal transportplan. Invitasjon til å komme med innspill til arbeidet. Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner har gått sammen om et prosjekt for å utarbeide felles innspill til NTP. Dette er en videreføring av et samarbeid som ble etablert i tilknytning til NTP for perioden Den gangen utarbeidet disse tre midtnorske fylkene en Regional transportplan (RTP) for Midt-Norge. Så langt har arbeidet vært avgrenset til å lage et felles innspill til NTP for Det er ikke utarbeidet noen ny regional transportplan som kan sendes ut på høring. Vi vil imidlertid gi en orientering om arbeidet, og vi ber om innspill på grunnlag av det materialet som foreligger så langt. Det siste dokumentet i saken som har direkte forankring i styringsgruppen for prosjektet, er oppsummeringen av arbeidet i prosjektet som ble oversendt til styringsgruppen for Nasjonal transportplan den 2. september i år. Innholdet ble presentert og drøftet på et høringsmøte arrangert av NTP styringsgruppe den 2. september. Dokumentet, som har form som en presentasjon med notatsider, og følger vedlagt. Et annet dokument som har sterk politisk forankring i Nord-Trøndelag er fylkestingets sak 21/15 «Innspill til statens vegvesens arbeid med Nasjonal transportplan » Dette er fylkeskommunens svar på brev fra Statens vegvesen datert Høringsbrevet fra Statens vegvesen var også sendt ut til kommunene. I tillegg til det som står i dokumentet som vi har kalt fylkeskommunenes foreløpige innspill til NTP styringsgruppe 2. september, ser vi behov for å trekke fram temaet godstransport spesielt. Hovedrapporten NTP Godsanalyse ble sluppet ut fredag den 11. september, så verken prosjektgruppen eller styringsgruppen fikk anledning til å ta med rapporten som grunnlag for den foreløpige oppsummeringen innspillarbeidet av 2. september. Prosjektgruppen vil bearbeide dette videre, der en foreløpig har valgt følgende vinklinger som aktuelle: Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Avdeling for kultur og regional utvikling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

61 «Hele regionen er «matfylker». Vi kan trekke fram transport i tilknytning til havbruk og landbruk (særlig skog) i sterkere grad, evt. peke på transport i tilknytning til bergverk. Illustrasjonen av transport av laks og ørret til markedene klippes inn i rapporten. Finne ut mer om hva det betyr å vektlegge samfunnsøkonomisk nytte for det enkelte tiltak, og på å dokumentere hvordan det enkelte tiltak eller tiltakspakke skal bidra på vegen til lavutslippssamfunn. Tydeliggjøre fylkesvegenes rolle i godstransporten Det blåser en vind i retning av mindre terminaler i stedet for at hver landsdel får store, konsentrerte løsninger. Vi bør identifisere og få fram evt. tiltak i Midt-Norge som har fått økt potensial med bakgrunn i nyorienteringen. Det er aktuelt å trekke fram satsingen rundt kystalliansen (Hitra/Frøya Nærøysundet), og evt. tilsvarende satsinger i MRFK. Havneutvikling i tilknytning til denne satsingen trekkes fram i tillegg til Trondheim(fjordens) havn, (Trondheim, Orkdal, Skogn med flere) samt Ålesund containerhavn. Ad jernbaneterminaler er Torgård i en særstilling. Skogn er nevnt i og bred godsanalyse». I forkant av møtet den 2. september, sendte NTP styringsgruppe en rekke spørsmål til fylkeskommunene og storbyene. Som du vil se av presentasjonen, er det ikke vektlagt å svare punkt for punkt på de spørsmålene som styringsgruppen for NTP har satt opp. I stedet er det bygget videre på det som er gjort i forarbeidet i prosjektet. Tanken er å være tydelig på hva som er «Midt-Norges perspektiv» på transportplanleggingen. Indirekte svarer vi egentlig på mange av de spørsmålene styringsgruppen har satt opp. Spørsmålene fra NTP styringsgruppe, som har utspring i retningslinje 2 (R2) fra Samferdselsdepartementet, er klippet inn nedenfor. R2 er departementets bestillingsbrev til transportetatene og Avinor for hva som skal vektlegges ved utarbeiding av NTP planforslag. KS har utarbeidet et notat der de har gitt noen råd om momenter som kan trekkes fram når fylkeskommunene og storby-kommunene lager sine innspill. Dette notatet er også vedlagt her. Spørsmål som etatene ønsker at fylkeskommunene/bykommunene forbereder svar på når det gjelder R2/planfasen: 1) Hvordan bør ansvarsfordelingen være mellom henholdsvis lokale og regionale og nasjonale myndigheter i arbeidet med nå målene om omstilling til et lavutslippssamfunn? 2) Hva er de viktigste forutsetningene for regional utvikling, og hva er viktigst for næringslivet? a) Hva må tas hensyn til ut over prissatt nytte? b) Hvordan samordne planer på tvers av myndighetsnivåer? c) Målkonflikter mellom nasjonale mål og regionale og lokale mål? 3) Er det grunn til å forvente at planforslaget som etatene legger fram i 2016 vil ha noen reell påvirkning på kommunestyrenes endelige vedtak om konkrete kommunesammenslåinger våren 2016? 4) Hvordan kan vi bygge ut veg og jernbane mer i sammenheng, og se dette i sammenheng med fylkeskommunens investeringer i fylkesvegnettet? 5) Byområdene: a) Hvilke tiltak vil kunne være mest aktuelle i byområdene for å redusere transportbehovet og få overgang fra biltransport til utslippsfrie transportformer? 6) b) Hvordan få utløst slike tiltak? 7) c) Hva må til for at kollektivtrafikken kan bli utslippsfri? 8) Hva er viktigste tiltak knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap? 2

62 9) Forslag til høyest prioriterte prosjekter i NTP 10) Ser dere potensielle målkonflikter mellom klimamål og framkommelighetsmål i tilknytning til aktuelle nye prosjekter/tiltak i deres region og hva er i så fall beste virkemidler for å motvirke dette? 11) Hvilke prosjekter i fylket vil i vesentlig grad kunne bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn? 12) Hvordan vil fylkeskommunene og bykommunene som regionale nav sikre tilstrekkelig areal for en fremtidig infrastruktur for sjøtransport? 13) Hva kan oppnås gjennom samordning av kjøp av transporttjenester? Hvordan bør samordningen legges opp? 14) Fylkesveger og fylkesvegferjer: a) Hvordan vurderer fylkeskommunen behovet for å ta igjen forfallet på fylkesvegnettet opp mot behov for investeringer i fylkesvegnettet? b) Hva er de største utfordringene knyttet til fylkesvegferjedriften, og hvilke behov har fylkeskommunen? Behandling av saken i desemberting er en optimistisk plan, men det er enighet i prosjektet om å jobbe mot dette målet. Hver fylkeskommune er ansvarlig for dialog med sine kommuner (gjerne gjennom regionråd). Prosjektgruppen har som mål å sende ut noe mer bearbeidet forslag til innspilldokument rundt uke 41/42. Dette vil ha form som ei skisse til innspill til NTP, etter mønster av kortutgaven til Regional transportplan av Vi tar imot innspill fra kommunene til det videre arbeidet fram til behandling i fylkestingene. Vi stiller gjerne opp til møter eller annen form for dialog om arbeidet. Vi ser store fordeler med at dialogen blir kanalisert gjennom regionrådene. Vennlig hilsen Trude Marian Nøst Fylkesutviklingssjef Terje Skrattalsrud Viiksomhetsleder for kollektivtrafikk Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Vedlegg: 1. Fylkeskommunenes foreløpige innspill til NTP styringsgruppe 2. september 2. Protokoll av fylkestingets sak 21/15 «Innspill til statens vegvesens arbeid med Nasjonal transportplan » 3. KS- notat med noen råd om momenter som kan trekkes fram når fylkeskommunene og storby-kommunene lager sine innspill. 3

63 Likelydende brev sendt til: Mottaker Adresse Post Flatanger kommune 7770 FLATANGER Fosnes kommune Servicekontoret 7856 JØA Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Grong kommune Postboks GRONG Høylandet kommune 7977 HØYLANDET Inderøy kommune Vennaliveien INDERØY Leka kommune 7994 LEKA Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Levanger kommune Postboks LEVANGER Lierne kommune Postboks NORDLI Meråker kommune 7530 MERÅKER Namdalseid kommune Gløttvegen NAMDALSEID Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nærøy kommune 7970 KOLVEREID Overhalla kommune 7863 OVERHALLA Røyrvik kommune 7898 LIMINGEN Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Steinkjer kommune Postboks STEINKJER Stjørdal kommune 7501 STJØRDAL Verdal kommune Postboks VERDAL Verran kommune 7790 MALM Vikna kommune Postboks 133, Sentrum 7901 RØRVIK Stjørdal kommune Postboks STJØRDAL 4

64 I tilknytning til arbeidet med NTP for perioden , utarbeidet de tre midtnorske fylkene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal en Regional transportplan (RTP), som grunnlag for felles innspill til NTP. De tre fylkeskommunene vedtok i juni 2014 at de vil videreføre dette arbeidet i tilknytning til NTP for perioden Et viktig utgangspunkt for en RTP må være å utarbeide en systematisk oversikt over transportstrømmene for de ulike transportmidlene (båt-, fly-, tog, og vegtrafikk), og å identifisere hvilket transportbehov som er udekket, eller er mangelfullt, i forhold til å sikre en ønsket utvikling for regionen. Hovedinnretningen i RTP er å vise strategier for Midt-Norge innen persontransport og godstransport, og å få fokus på tiltak som kan fremme disse strategiene. Det er strategier som skal romme både regional utvikling, framkommelighet, trafikk- og samfunnssikkerhet, miljø og lavutslippssamfunn. Midt-Norge har høye ambisjoner for tiltak rettet mot alle målene. 1

65 Vi vil opprettholde trykket på de temaene som styringsgruppen for RTP oppsummerte i møte den 7. mai, og videre i møte i dag tidlig. Vi vil være med å løse utfordringene innenfor et «Midt-Norges perspektiv» på transportplanleggingen. Vi forsøker å tydeliggjøre hvordan vi svarer på spørsmålene fra styringsgruppen enten ved å ta inn kulepunkter i lysarkene, eller i form av kommentarer. Omstilling til lavutslippssamfunn er en nødvendighet for at folk flest skal oppleve gleden med det gode liv. Vi forutsetter at myndighetene skal bruke et bredt sett av virkemidler, der både lovgivning, økonomisk styring, kampanjer (pedagogiske) og det å bygge sterke forvaltningsorganer inngår. En bør styrke grunnlaget for god arbeidsdeling mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Regional transportplan kan spille en avgjørende rolle i dette samarbeidet. Fylkeskommunen har en rolle med å tilpasse nasjonale og internasjonale føringer og fremme tverrsektoriell satsinger innen en større region enn den enkelte kommune. Fylkeskommunen skal bidra til helhetlig regional utvikling. 2

66 Vegtrafikken er svært viktig i regionen. Viktige vegruter er preget av lav framføringshastighet på grunn av dårlig kurvatur, redusert fartsgrense og mange fergesamband, mange rasutsatte veger og antallet drepte og hardt skadde på vegnettet ligger over landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. Jernbanen har lav kapasitet og hastighet. Bare Dovrebanen er elektrifisert. Godstransporten på bane taper terreng. Potensial for økt sjøtransport er for dårlig utviklet. 3

67 Innenfor de blå ringene på figuren ovenfor, har både Møre og Romsdal og Trøndelag hvert sitt område med bystruktur, med stor grad av felles bo- og arbeidsmarkeder. For det første er det stort potensial ved å knytte det som er innenfor hver av de blå ringen sterkere sammen med infrastruktur og transporttiltak, og begge områdene har behov for felles metodisk tilnærming. Statens vegvesens og Jernbaneverkets perspektivanalyser viser veg for hvordan E6 og jernbanen kan utvikles i Trøndelag. Regional planstrategi og regional plan er viktige instrumenter for å koordinere arealplanleggingen, med vekt på knutepunktsutvikling og effektiv arealbruk. Tog og buss har ulike fortrinn, men for Møre og Romsdal er ikke tog et alternativ i og med at det er lite som tyder på at det vil komme store utbygginger på dette feltet. På den annen side kan en se for seg å nytte bussen på samme måte som en nytter toget i Trøndelagsfylkene. Slik kan en få «togfordelene» uten tog. Dette vil kreve en annen tilnærming i forhold til hvordan en bygger ut holdeplasser der togbussen skal stoppe. Om en etablerer holdeplasser etter modell for jernbanen på sentrale knutepunkt inn mot byene der en legger til rette for parkeringsplasser for biler, stopp for lokalbusser mv, vil en kunne oppnå noe av fordelen som oppnås med toget i Trøndelag. 4

68 Det å bruke godstransport og persontransport som inngang i stedet for å bruke veg, bane, sjø og luft som inngang, er i seg selv et strategisk grep. Både flaskehalser, kapasitetsutfordringer og miljø/klima setter større krav til effektiv transportsystem og reisevaner. Målene gjenspeiler høye ambisjoner innen regional utvikling, miljø og klima. Det bør bli tydeligere hvordan stamruter og regional infrastruktur samlet bygger opp et helhetlig transportsystem. Derfor bør regional analyse av transportstrømmer og udekket transportbehov vektlegges. Det bør bli større fokus på hvilken transportform som er effektiv for ulike reiser og reiseformål. Det gjelder å få lasten over på riktig «lastbærer», etter en avveining av hvilken transportform som har størst fortrinn i en avveining mellom næringslivets og samfunnets behov. Vi trenger et felles kunnskapsgrunnlag for å finne de mest effektive tiltakene for å fremme regional utvikling, oppfylle klimaforliket og sikre effektiv overgang til lavutslippssamfunn. For det første vil vi bidra til at disse målene blir overordnet ved utvelgelsen av tiltak. Så vil vi bidra til en effektiv avveiing mellom virkemidler, slik at transportetatene og fylkeskommunene i fellesskap kan løfte fram både behovene og løsningene. Fornybar energi og mer effektiv transportteknologi er nødvendig for å løse målkonflikten mellom regionforstørring og lavutslippssamfunn. 5

69 I retningslinje 2 er det krav om at klimahensyn ligger til grunn som en viktig premiss i transportetatenes planarbeid. Det betyr at trafikkveksten i de største byene skal tas med gange sykkel og kollektivtrafikk, og for at byene må fortette utbyggingsstrukturene og begrense arealbruken til utbyggingsformål. Styringsgruppen for NTP skal svare opp konsekvenser med tanke på målet om lavutslippssamfunn innen Transportøkonomisk institutt, Miljødirektoratet og andre fagmiljøer har gjentatte ganger fastslått at det er kombinasjonen av tiltak som kan løse utfordringene. Det er kombinasjon mellom arealbruk/lokalisering, transportinvesteringer og bilrestriktive tiltak som er mest effektiv både med hensyn til kostnader, miljø, klima og fremkommelighet. Det er rimelig å forvente at planforslaget svarer ut dette utover departementets avgrensede oppdrag knyttet til innfartsparkering. Klimatilpasning er også et viktig tema. Det er registrert økt omfang av flom og skred, som ofte sees i sammenheng med klimautfordringer. En del av klimautfordringen er at omfanget av skred og flom øker videre. NTP planforslag må vise hvilke klimatilpasningstiltak vi trenger, hva det vil koste å iverksette og hvordan de skal finansieres. 6

70 Hovedrapporten har storbyfokus, og anviser løsninger som kan være relevant for storbyen, men der terminologien treffer mindre i distriktene. Eksempel på ulik virkning i by og distrikt er forslaget om innføring av differensiert vegprising. Med grunnlag i systemet med bymiljøavtaler i storby, bør NTP gi svar på hvilke av metodene og virkemidler det er som også kan være treffsikker og effektive i mindre byer. Noen prinsipper er de samme, men det er vanskeligere å nå markedet dess lenger ut i distriktet en kommer. Distriktene skal også finne sin plass i et lavutslippssamfunn. Distriktene blir påvirket av fokuset på nye transportformer for å imøtekomme klimakrav, men det kreves egne løsninger. Alle former for rammebetingelser for kollektivtrafikk i distriktene bør vurderes. Samordning av helsetransporter og drosjetilbud i distrikta må også vurderes i lys av dette. Staten bør lede an i arbeidet med å øke sykkel og gange, og sette inn tiltak for å redusere bilbruken. Innfartsparkering i tilknytning til jernbanestasjoner og ekspressbusstopp er viktige deler i dette. 7