NSFPolitikk. Engasjert forbund

Transkript

1 Et bilag fra forbundsledelsen Nr 4/2011 NSFPolitikk Spesialistgodkjenning 4 Lisbeth møter helseministeren 5 NSF vant internasjonal pris 8 Engasjert forbund Norsk Sykepleierforbund har lagt ned mye ressurser i å komme med innspill til ny helse- og omsorgsplan og forslag til ny helselovgivning. Side 2-3

2 KOMMUNEHELSETJENESTEN Skeptisk betal for utskr TEKST: KRISTIN HENRIKSEN FOTO: ANN ELIN WANG I forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen er det foreslått at kommunene skal betale for utskrivningsklare pasienter som kommunen ikke kan ta imot. Sykepleierforbundet er i mot en slik ordning, og har spillt dette inn til regjeringen i forbindelse med høringen om Nasjonal helse- og omsorgsplan, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid. Å innføre kommunal betalingsplikt fra første døgn for utskrivningsklare pasienter, vil gi økt byråkrati og bidrar ikke til å løse hovedutfordringene i forhold til kapasitet og kompetanse i kommunene, sier NSFs forbundsleder Lisbeth Normann. Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener innføring av kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter ikke er veien å gå. De sykeste gamle Dagens betalingsordning 10 dager etter at pasienten er utskrivningsklar førte til at de sykeste gamle pasientene fikk sykehjemsplass på bekostning av hjemmeboende med stort behov for institusjonsplass. Kommunal betalingsplikt fra før- 2 NSFPolitikk 4/2011

3 KOMMUNEHELSETJENESTEN til kommunal ingsplikt ivningsklare pasienter ste dag vil kunne forsterke denne utviklingen ytterligere, er Normann redd for. Det vil kunne føre til forskjellsbehandling i strid med rettferdighetsprinsippet og øke allerede store sosiale forskjeller, sier NSF-lederen. Sykepleierforbundet foreslår at det brukes øremerkede midler i en opptrappingsperiode for å sikre kommunene tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Hjemmesykepleie Sykepleierforbundet synes hjemmesykepleien er viet for liten oppmerksomhet i Nasjonal helse- og omsorgsplan, og påpeker at helsetjenesten er helt avhengig av en velfungerende og kompetent hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie er ikke lenger bare en eldreomsorg, men et tilbud til hele befolkningen, minner Normann om. De siste årene har det vært en sterk vekst av yngre pasienter som trenger et mangfoldig tjenestetilbud og helsehjelp i et livsløpsperspektiv. Det er også en økning av pasienter som har behov for avanserte helsetjenester, som for eksempel døende og pasienter som er avhengige av medisinsk-teknisk utstyr, som respirator eller dialyseapparat. I fjor fikk nærmere pasienter hjemmesykepleie, og antallet øker med mer enn 10 prosent årlig. Morgendagens hjemmesykepleietjeneste vil ha et stort behov for sykepleiere, inkludert relevante spesialutdanninger, som geriatri, psykiatri, kreft- og intensivsykepleie. Dersom hovedintensjonen i samhandlingsreformen skal innfris i henhold til riktig behandling på rett sted og til riktig tid, må hjemmesykepleien få mer ressurser. Det vil også være motiverende og rekrutterende dersom det satses på tjenesten, sier hun. Kommunal sykepleieleder NSF er opptatt av at det bør være en kommunal sykepleieleder som sikrer kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene, på lik linje med at det stilles krav til medisinsk faglig kompetanse. Kommunene trenger en leder med sykepleiefaglig kompetanse som kan sikre helse- og omsorgstjenesten. En koordinering og samkjøring av sykepleietjenesten vil gi en bedre ressursutnyttelse og bidra til mer helhetlig og effektive tjenester, mener Normann. Profesjonsnøytralitet Til tross for massive protester fra flere helseprofesjoner, inkludert Norsk Sykepleierforbund, valgte regjeringen å opprettholde profesjonsnøytraliteten i lovforslaget. Bortsett fra fastlegene, er ingen andre helseprofesjoner nevnt med navn, noe NSF mener er svært uheldig. Vi mener profesjonsnøytraliteten vil svekke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene, og er derfor skuffet over regjeringens beslutning. Sammenhengen mellom profesjonskunnskap og forsvarlighet avgjør kvaliteten på tjenestene, sier Normann. Hun er bekymret for at en deprofesjonalisering vil tone ned hvilken kompetanse som er nødvendig for at pasientene skal få den helsehjelpen de har rett og krav på. Stortinget Det vil spesielt ramme pasienter som har sammensatte og komplekse hjelpebehov og stort behov for koordinerte tjenester samt de som vil profitere på økt forebyggende og helsefremmende innsats, mener NSF. NSF har spilt inn i høringene om lovforlagene på Stortinget. Innspillene vil bli vurdert av helsekomiteen på Stortinget før politikerne fatter vedtak før sommeren. NSFPolitikk 4/2011 3

4 HELSESØSTER Veien mot offentlig spesialistgodkjenning Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i en årrekke jobbet for en offentlig godkjenning av spesialsykepleiere. Fremst i køen står anestesisykepleiere og helsesøstre. TEKST: BERIT BERG FOTO: ELINE KARLSDATTER FLADSETH I dag er det bare leger, tannleger og optikere som kan oppnå en offentlig spesialistgodkjenning. Helsepersonelloven åpner imidlertid for at andre også kan få det. Sentrale helsemyndigheter jobber med dette, og NSF er invitert til å delta. NSF har flere prosjekt gående der målet er en myndighetsgodkjenning av enkeltprofesjoner. Prosjekt «Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste» har som overordnet mål å få til en offentlig godkjenningsordning for helsesøstre. Tilsvarende jobber NSF gjennom PaSTA prosjektet (pasientsikkerhet, samhandling og trygg anestesi) for myndighetsgodkjenning av anestesisykepleiere. Helsesøster Maria jobber med et lite barn. NSF håper at Maria og alle andre helsesøster snart skal få en myndighetsgodkjent autorisasjon. FAKTA n Helsepersonelloven 53 ble endret i Lovendringen innebærer at Helsedirektoratet ikke lenger har mulighet til å delegere myndighet til å behandle søknader om spesialistgodkjenning til yrkesorganisasjoner. n I den forbindelse har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bestemt at det skal foreta en bred gjennomgang av organisering av spesialistutdanning i Norge. Dette arbeidet vil omfatte dagens tre yrkesgrupper som har en myndighetsgodkjenning, men også hvorvidt andre personellgrupper skal omfattes av en offentlig godkjenningsordning Hvorfor helsesøstre? Helsesøsteryrket og rammebetingelsene for utøvelsen er i stadig endring, og kravene til kompetanse og kunnskapsbasert praksis øker. Andre profesjoner tar, eller vil gjerne ta, over deler av helsesøsters arbeidsoppgaver. NSF mener derfor det er behov for å tydeliggjøre kompetansen, funksjonen og ansvaret helsesøster har gjennom sin kombinasjon av grunnutdanning som sykepleier og videreutdanning som helsesøster. Helsesøster er den eneste profesjonen som har en spesialutdanning spesifikt rettet mot målgruppen barn og unge 0-20 år, i forhold til fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid, på arenaen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Spesialistgodkjenning av helsesøstre skal sikre brukerne over 1.2 millioner barn og unge og deres foreldre en gitt kvalitet på de kunnskapene, ferdighetene og holdningene en helsesøster har uavhengig av hvilken kommune tjenesten ytes i. Testkommuner Prosjektet «Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste» kartlegger, utprøver og evaluerer kompetanse- og kvalitetshevende tiltak i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i tre pilotkommuner Austevoll i Hordaland, Sør- Varanger i Finnmark og bydel Gamle Oslo. I disse kommunene er blant annet helsesøsters kompetanse kartlagt, og det er gjort dybdeintervju av ansatte, ledelse og administrasjon i pilotkommunene. Funnene vil bli presentert når prosjektperioden er over. 4 NSFPolitikk 4/2011

5 LISBETH MØTER helseministeren Viktig innspill for IKT i helsesektoren Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (t.h.) vil ta med NSF-prosjektet, elektronisk samhandling i kommunehelsetjenesten, til arbeidet med stortingsmeldingen om IKT og kvalitet som er planlagt til neste år. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen understreker at NSF-prosjektet, om elektronisk informasjonsutveksling i helsetjenesten, er et viktig bidrag til utviklingen av IKT i norsk helsevesen. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i flere år jobbet med ulike muligheter for å utvikle løsninger for elektronisk informasjonsutveksling i helsevesenet. Elin-k elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene er et prosjekt for elektronisk informasjonsutveksling mellom kommunene, fastleger og sykehus. Målsettingen har vært å skape bedre samhandling i helsetjenesten, effektivisere og kvalitetssikre informasjonsoverføring og kommunikasjon og frigi mer tid til direkte arbeid med pasientene. Like over påske kunne NSFs forbundsleder Lisbeth Normann, i en høytidelig tilstelning på Skedsmotun bo- og behandlingssenter i Akershus, overrekke sluttrapporten fra Elin-k til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. I tiden I dagens helsetjeneste legges det vekt på sammenhengende tjenester, og kommunene skal ta en større del av ansvaret for forebygging, behandling og omsorg for pasientene. Liggetiden på sykehusene senkes og flere pasienter overføres til kommunene tidlig i behandlingsforløpet. Behovet for samhandling mellom nivåene i helsetjenesten øker, og med samhandlingsreformen like rundt hjørnet, er Elink et viktig innspill for IKT i helsesektoren, sa Normann. Elektroniske løsninger for å kommunisere i helsevesenet er en forutsetning for å lykkes med samhandlingsreformen. Derfor er Elin-k prosjektet viktig, sa helseministeren da hun mottok rapporten Da vi startet opp prosjektet i 2005 besto de elektroniske løsningene i helsetjenesten stort sett av lokale prosjekter, og det manglet nasjonale standarder på dette feltet. Med Elin-k er det etablert en felles plattform for den elektroniske kommunikasjonen, sa Lisbeth Normann, og henstilte til helseministeren om at prosjektet ikke måtte bli «en diamant pakket inn i avispapir». Vil lese rapporten Jeg kan love at rapporten ikke vil bli lagt i stabilt sideleie, spøkte ministeren da hun berømmet arbeidet til NSF i forbindelse med elektronisk samhandling i helsetjenesten. Hun sa at rapporten er aktuell og vil bli tatt med i forbindelse med stortingsmeldingen om informasjonsteknologi og kvalitet i helsevesenet som er planlagt i Vi vil se på helheten av elektronisk samhandling i helsetjenesten, slik som elektroniske resepter. Vi har allerede kommet et stykke på vei, sa ministeren og viste til ordningen med frikort som pasienter med blå resept i dag får tilsendt automatisk når de har nådd egenandel grensen. Elin-k n Et samarbeidsprosjekt mellom NSF og KS etablert i 2005 fordi det manglet nasjonale standarder og felles styring for utvikling og utprøving av elektronisk samhandling i helsetjenesten. n Prosjektet har ført til etablering av standardiserte løsninger for elektronisk samhandling uavhengig av ulike elektroniske pasientjournalsystem de ulike aktørene benytter. n Ni kommuner, deriblant Skedsmotun boog behandlingssenter, 16 legekontor og fem sykehus har vært med på å pilotere løsningene for meldingsutveksling. NSFPolitikk 4/2011 5

6 nytt på nett - TARIFFOPPGJØRENE Løsning i staten og KS Partene i det statlige tariffoppgjøret er kommet til enighet. Alle får reallønnsvekst. Det generelle tillegget er på minimum 7000 kroner, sier forhandlingsleder for Unio i staten, Arne Johannessen, som også forhandler på vegne av sykepleierne. Dette gir en totalramme på oppgjøret på om lag 4 prosent. Også i år har oppgjøret en likelønnsprofil. I tillegg til det sentrale oppgjøret, skal det være lokale forhandlinger om 0,25 prosent av den samlede lønnsutbetalingen på hvert forhandlingssted (lønn = regulativlønn og faste og variable tillegg, ikke overtid). De lokale forhandlingene starter til høsten. Det er en seier for tariffsystemet i staten at vi i år, for første gang på seks år, greide å finne en forhandlingsløsning, sier Johannessen. Det generelle tillegget på hovedlønnstabellen fordeles slik, med virkning fra 1. mai: Generelt tillegg på minimum kr 7000, og 1,72 % over lønnstrinn 53. Partene i kommunal sektor (KS) ble også enige i forhandlingene. Resultatet innebærer et generelt tillegg fra 1. mai 2011 på 1,72 % av den enkeltes grunnlønn, dog minst 7000 kroner. Tillegget gis til alle ansatte som er omfattet av hovedtariffavtalens kapittel 4, det vil si til alle som ikke får all sin lønn fastsatt lokalt. Dette innebærer at alle som har en grunnlønn på under kr får et tillegg på kr 7000 og de over får et prosentvis tillegg. Til tross for en relativ høy ramme ser vi ingen likelønnsprofil. Resultatet med et høyt kronetillegg, et lavt prosentvis tillegg og manglende innfrielse av Unios tilleggskrav, signaliserer heller ingen vilje til å prioritere verdsetting av kompetanse eller bidra til å rekruttere og beholde dyktige og kompetente sykepleiere. Når vi likevel valgte ikke å bryte forhandlingene, var det ut i fra en vurdering om at det var lite realistisk å få presset rammen høyere, eller å få endret resultatet i en mekling eller en påfølgende streik. En totalramme på om lag 4,3 % var dog et viktig bidrag for å innhente det lønnsmessige etterslepet i forhold til andre tariffområder. Brudd i Oslo kommune Det ble brudd i forhandlingene i tariffområdet for Oslo kommune. Oslo kommune tvinger oss til en unødvendig mekling vi ikke ville ha. Vi er svært skuffet over at våre krav ble avvist, sier forhandlingsleder for Unio Oslo, Terje Vilno, som også sykepleierne er en del av. Vi har hatt en god dialog med kommunen og trodde det var mulig å komme til en løsning. Oslo kommunes tilbud på 3,7 prosent ligger langt under det som ble gitt i alle andre norske kommuner, sier han. De andre kommunene fikk en ramme på 4,3 prosent - 0,6 prosent høyere enn tilbudet fra Oslo kommune. Meklingen var berammet til 24. mai. Norsk Sykepleierforbunds forhandlinger med sykehusene har så langt resultert i et tillegg på 2,4 prosent, og minstelønnssatsene er hevet tilsvarende. Nå gjenstår de lokale forhandlingene, som skal sikre sykepleierne ytterligere lønnsvekst. Vi har store forventninger til at sykepleierne blir prioritert og at det gir ytterligere lønnsutvikling i de lokale forhandlingene, sier forhandlingsleder Lisbeth Normann. Samtlige medlemmer får et generelt lønnstillegg på 2,4 prosent. Minstelønnssatsene heves med 2,4 prosent. Spesialsykepleiere/jordmødre med 20 års ansiennitet eller mer skal prioriteres og sikres ytterligere tillegg i lokale forhandlinger. Endringene gjelder fra 1. mai. Enighet om sentrale lønnstillegg i sykehusene oppgjøret fortsetter lokalt. 6 NSFPolitikk 4/2011

7 forsikring NSF har påvirkningskraft og bruker den TEKST: KRISTIN SIMONSEN HOLTER FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Forsikringer er én av de mest etterspurte medlemsfordelene, og NSF har ikke bare innflytelse på hvilke forsikringer de skal tilby medlemmene, men også på hvordan vilkårene skal utformes. Norsk Sykepleierforbund (NSF) er Norges fjerde største fagorganisasjon, og det gir ofte stor påvirkningskraft. Også når det gjelder medlemsfordeler. Vi har mye forsikringskompetanse innad i NSF, og det gir oss gode kort når vi er i forhandlingsposisjon med våre samarbeidspartnere. Vi ser lett hva som ikke fungerer, og har flere ganger fått endret viktige vilkår i våre forsikringsprodukter. Noen ganger har våre valg også påvirket hele det norske forsikringsmarkedet, sier fagansvarlig i avdelingen Forsikringskontoret NSF, Kari-Lise Øymo. Pådriver Det er få som er klar over at NSF allerede i 1996 valgte å inkludere avbestillingsordninger i reiseforsikringen. På den tiden tjente reise- og forsikringsbransjen penger på å selge avbestillingsforsikringer sammen med reisen, og ikke alle forsikringsselskap var villige til å inngå en avtale med Sykepleierforbundet. Men en leverandør syntes dette var interessant, og avtalen var i boks. I dag har alle forsikringsselskap inkludert avbestillingsforsikring i sine helårs reiseforsikring. Vi har påvirkningskraft, og vi bruker den til medlemmenes beste, sier Øymo. Øymo har mange års erfaring i forsikringsbransjen. Med sine tretten år i NSF er hun en av dem som har mest forsikringskompetanse, og har hatt mye å si for hvordan forsikringsvilkårene for medlemmene våre er i dag. Spesielle vilkår NSFs reiseforsikring har flere vilkår som ikke er vanlig i alle reiseforsikringer: Tre måneders reisevarighet, inkludert Kari-Lise Øymo, fagansvarlig i avdelingen Forsikringskontoret NSF, er stolt at Sykepleierforbundet kan tilby en av landets beste reiseforsikringer til medlemmene. ansvarsforsikring for sykepleiere som utøver helsehjelp i utlandet, bedre vilkår for barneidrett enn mange andre reiseforsikringer, den dekker blant annet reisesyke, hjemtransport, ulykke, behandlingsutgifter. Forsikringen gjelder i hele verden og på alle reiser i bostedskommunen. Da NSFs reiseforsikring ble opprettet hadde den bare én måneds reisevarighet, og reiser innenfor bostedskommunen var begrenset. Tre måneder For NSF, som blant annet har studenter som tar deler av praksisen sin i utlandet, var tre måneders reisevarighet en viktig ordning. Dette ville vi aldri klart hvis vi ikke hadde en stor medlemsmasse å forhandle for, mener Øymo. Fra bare å være en reiseforsikring, er den også blitt en reise- og fritidsforsikring som dekker når du ikke er hjemme eller på jobb. Det er lite forsikringstakeren behøver å ta stilling til. Det meste er inkludert, og prisen er svært lav avslutter hun. Dette har mange medlemmer fått med seg. I dag er det nesten tretti tusen som har NSFs reiseforsikring.rmedlemmene. NSFPolitikk 4/2011 7

8 nsf på icn Internasjonal pris for rekruttering Norsk Sykepleierforbund (NSF) er tildelt en internasjonal pris på grunn av høy organisasjonsgrad blant norske sykepleiere. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Lisbeth Normann Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tangen, Kristin Simonsen Holter og Arvid Libak Layout: Hege Holt, Sykepleien Trykk: Stibo Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til FYLKESLEDEREN TEKST OG FOTO: SIGNY SVENDSEN Under konferansen til ICN, The International Council of Nurses, som ble avholdt på Malta i begynnelsen av mai, fikk NSF overrakt prisen, ICN Membership Inclusivness Gold Award. Dette fordi så mange sykepleiere i Norge er medlem av NSF. Norske sykepleiere ser verdien av å organisere seg i et forbund som jobber aktivt både for å sikre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold, og for å videreutvikle sykepleiefaget nasjonalt og internasjonalt. Det er veldig morsomt at den høye organisasjonsgraden blir lagt merke til internasjonalt og belønnet med en slik utmerkelse, sier forbundsleder i NSF, Lisbeth Normann i en kommentar til prisen. Politisk påvirkning Foruten Norge, fikk også Sverige, Danmark og Sør-Korea tilsvarende utmerkelse. Å bli tildelt utmerkelse i gull, krever at forbundet organiserer mer enn 75 prosent av landets sykepleiere. NSF organiserer på sin side rundt 85 prosent av landets sykepleiere. Norsk Sykepleierforbund representerer de norske sykepleierne i ICN, og er det eneste norske forbundet i ICN. NSF deltok også i de politiske drøftelsene som foregikk på Malta. For oss er det viktig å være med å påvirke de politiske diskusjonene som også har betydning for norske sykepleiere og pasienter. Vi har på grunn av vår høye organisasjonsgrad, og mange norske sykepleiere i ryggen, en sterk posisjon i internasjonale fora, sier Normann. Foredrag Rundt 2000 sykepleiere fra 128 land verden over var samlet på ICN-konferansen på Malta. Foredragsholdere fra ulike sykepleieområder holdt faglige innlegg deriblant flere norske. Også blant foredragsholderne var NSF godt representert med flere gode innlegg. Andre nestleder i NSF, Jan Erik Nilsen, fortalte blant annet om den norske likelønnskampanjen, mens Kathy Mølstad fra Fagpolitisk avdeling snakket om sykepleieterminologi. Michael Vitols holdt foredrag om kampen for å skape et forbund med forhandlingsrett i Zambia.sbet Foto: NSF Navn: Gunhild Rolandsen Alder: 55 Fylke: Møre og Romsdal Antall medlemmer: 5389 EG BRENN MELLOM ANNA FOR: Normalt tilsetjingsforhold skal vere hundre prosent. Sjukepleiarane skal ha høg kompetanse og høg etisk standard. Sjukepleiarane sin kompetanse må synleggjerast og sjukepleiarane si stemme må høyrast i den offentlege debatten. Grunnløna må høgdast, og ubekvemstillegga likeså. Fornying av sjukepleieutddanninga det må mellom anna leggast meir vekt på det førebyggande aspektet. Vi må nyttigjere oss dei elektroniske hjelpemidla som finst, og vere med på å vidareutvikle desse. I tillegg vil eg støtte lokallaga til meir aktivitet. Lisbeth Normann i midten, flankert av nestleder Unni Hembre og andre nestleder Jan-Erik Nilsen, viser stolt frem utmerkelsen NSF ble tildelt fordi forbundet har så høyt antall medlemmer. Kontaktinfo: Mobil: Epost: gunhild.rolandsen@sykepleierforbundet.no Besøksadresse: Strandgata 3, Molde 8 NSFPolitikk 4/2011