MØTE MELLOM NSF OG HELSE VEST RHF DEN 10. DESEMBER 2012.

Transkript

1 Notat Til : Helse Vest RHF Doknr. : Fra : Norsk Sykepleierforbund Dato: Fra NSF deltar: Forbundsleder Eli Gunhild By, nestleder Solveig Kopperstad Bratseth, Forhandlingssjef Harald Jesnes, fagsjef Kari Elisabeth Bugge og avdelingssjef Arvid Libak Fra Helse Vest RHF deltar: Adm. direktør Herlof Nilssen, Personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen, fagdirektør Baard- Christian Schem og kommunikasjonsdirektør Bente Aae Konserntillitsvalg Lise Karin Strømme MØTE MELLOM NSF OG HELSE VEST RHF DEN 10. DESEMBER NSF ønsker å drøfte følgende temaer: 1.Samhandlingsreformen status og erfaringer så langt 2.IKT, EPJ-systemer 3. ISF-finansierte sykepleierkonsultasjoner 4. Mangel på spesialsykepleiere 5. Arbeidsgiverpolitikk 6. Ledelse på pasientnært nivå 1. Samhandlingsreformen Nasjonalt ser vi at antall utskrivningsklare pasienter er betydelig redusert etter innføringen av Samhandlingsreformen. Samtidig meldes det fra flere hold, bl.a. KS, om et betydelig press på helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Pasientene skrives ut tidligere enn før og er sykere ved utskrivning enn før reformen.

2 2 Hvordan vurderer Helse Vest situasjonen i sin region? Er det en økning i antall reinnleggelser generelt eller knyttet til bestemte diagnoser og aldersgrupper? Hvordan oppleves det at samarbeidsavtalene og etablerte samarbeidsstrukturer fungerer ift å sikre trygge og sammenhengende pasientforløp?er det konkrete prosjekter/arbeider i gang i Helse Vest som skal bidra til dette? Hvordan er situasjonen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling som ikke er omfattet av de økonomiske virkemidlene i reformen? Observeres det en nedprioritering av psykisk helse og rus i kommunene som gir seg utslag i flere innleggelser/reinnleggelser, eller flere utskrivningsklare pasienter? Hvordan er erfaringene med praksiskonsulentordningen i Stavanger, og blir den utvidet til andre foretak? 2. IKT, EPJ-systemer En rapport som McKinsey utarbeidet på oppdrag fra NSF og Legeforeningen i 2010 viser at Norge ligger på nordisk bunnivå når det gjelder IKT- investeringer i helseforetakene. For Norge er investerings- og driftskostnadene til IKT per innbygger lavest i Skandinavia korrigert for kjøpekraft. 1 Bruk av IKT i helsetjenesten er sentrale virkemidler for å oppnå bedre samhandling, økt kvalitet, god pasientsikkerhet og effektivitet. Et velfungerende EPJ system er kritisk for å nå samhandlingsreformens målsetting om bedret pasientbehandling og mer helse for hver krone. Tjenestene mange steder opplever imidlertid at kommunikasjonen er tungvindt, og at nødvendig informasjon ikke følger med pasienten inn og ut av sykehuset. Dette forsinker arbeidet og kan også true pasientsikkerheten. Dagens EPJ-systemer i Norge støtter ikke arbeidsprosesser godt nok. Brukt riktig, med gode rutiner og prosedyrer for å samle informasjon fra helsepersonell, vil EPJsystemene være et sentralt verktøy for å oppnå elektronisk samhandling og informasjonsflyt For å sikre at det innføres gode og helhetlige løsninger på tvers av nivåer, tjenester og virksomheter er det behov for en omfattende standardisering og overordnet koordinering for å få på plass gode EPJ-løsninger. NSF mener derfor at det er behov for et nasjonalt løft for å få dette på plass. Hva er status og mål for Helse Vests arbeid med IKT, og spesielt EPJsystemer? 1 Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge (2010), McKinsey & Company på oppdrag fra NSF og Den Norske Legeforening.

3 3 Hva er status i forhold til EPJ-systemer som bidrar til forbedring av helsetjenester og kunnskapsbasert praksis Hva er status i regionen mht elektronisk meldingsutveksling med kommunene? Hva er de største problemområdene og barrierene i arbeidet med å sikre en enhetlig IKT-struktur i regionen og opp mot kommunene? 3. ISF-finansierte sykepleierkonsultasjoner Fra januar 2009 ble regelverket for ISF-ordningen endret slik at enkelte sykepleierkonsultasjoner har kunnet gi slik refusjon på poliklinikker. Siden dette har antall godkjente sykepleierkonsultasjoner økt betydelig. Vi ser imidlertid at det er store forskjeller i sykepleiernes relative andel av de polikliniske konsultasjonene, også mellom foretak som antas å levere samme type tjenester. I Helse Vest varierer andelen fra 9% i Helse Bergen til 16% i Stavanger til 24% i Helse Førde. Landsgjennomsnittet var 12,2% 1.tertial 2012.

4 4 Har Helse Vest noen tanker om hva som er grunnen til de store variasjonene mellom helseforetakene i andel sykepleierkonsultasjoner? Har Helse Vest konkrete planer eller prosjekter på gang som ledd i å sikre en mer effektiv ressursutnyttelse i sine virksomheter? 4. Mangel på spesialsykepleiere I mange av helseforetakene er det en til dels prekær mangel på spesialsykepleiere. En undersøkelse NSF har foretatt blant våre foretakstillitsvalgte, viser at det på Stavanger universitetssykehus mangler 39 spesialsykepleiere fordelt på 3 anestesisykepleiere, 32 intensivsykepleiere og 4 operasjonssykepleiere. En annen undersøkelse viser videre en stor utfordring med høy gjennomsnittsalder på spesialsykepleierne.

5 5 En undersøkelse utført av Landsgruppa for intensivsykepleiere i NSF i 2009, viste at 50% av plassene til videreutdanning i intensivsykepleie ved Høgskolen i Bergen sto tomme. En undersøkelse utført av Fafo på oppdrag fra NSF i 2009 viste at insentivene til og verdsettingen av videreutdanning for sykepleiere var svært variable mellom helseforetakene. Både manglende permisjoner og økonomisk kompensasjon under utdanningen, og lønnsmessig utvikling som følge av spesialutdanningen representerer utfordringer i flere av helseforetakene. NSF mener at de som tar spesialutdanning må få full lønn under utdanning. Helse- og omsorgsministeren ser bekymringen i det store avviket mellom behov for og rekruttering av spesialsykepleiere i spesialisthelsetjenesten, og vil følge dette opp overfor RHFene, jfr Dagsrevyen 21. november. Hvordan tenker Helse Vest, og de enkelte helseforetakene, at man kan sørge for insentiver som gjør det mulig og interessant for sykepleiere å videreutdanne seg innenfor relevante spesialområder. Hva slags kunnskap, herunder statistikk og tallgrunnlag, mener Helse Vest det vil være behov for å utvikle på dette området, enten nasjonalt eller regionalt? Har Helse Vest planer faglige utviklingsprosjekter på linje med Helse Midt som har bevilget 20 millioner kroner til slike prosjekter? 5. Arbeidsgiverpolitikk Norsk sykepleierforbund vil berømme foretakene i Helse Vest for gode initiativ på flere områder. Dette gjelder særlig følgende punkter: a. Inngåelse av rammeavtaler vedrørende arbeidstid, der reguleringen av arbeidstid har funnet en form som kan vise seg å være fruktbar. Arbeidstidsspørsmål har i lang tid vært et felt som har utfordret partene, og vi ser for oss at forholdene nå ligger bedre til rette for et godt samarbeidsklima. b. Utprøving av trainee-ordning for nyutdannede sykepleiere i Helse Bergen. Dette er et prosjekt knyttet til regjeringens satsing mot ufrivillig deltid. Vi har tro på at dette vil kunne gi nyttige erfaringer og positive ringvirkninger ut over dette helseforetaket.

6 6 Hva gjør i sitt Helse Vest for å redusere sykefraværet blant sykepleiere, og særlig vil vi vite hva som gjøres for å legge arbeidet til rette for de med midlertidig eller varig redusert arbeidsevne.? Antall innleide sykepleiere i helseforetakene er betydelig, og vi er bekymret både for de inneleides løse tilknytning til arbeidslivet og hvordan innleie kan påvirke arbeidsmiljø, kontinuitet, kvalitet og pasientsikkerhet. Vi ønsker en orientering om status i Helse Vest hva gjelder innleie av helsepersonell. Vi har sett at flere kommuner i Stavangerområdet har iverksatt særskilte tiltak for å tiltrekke seg og beholde sykepleiere. Hvilke tiltak ser Helse Vest som nødvendige for å sikre tilstrekkelig rekruttering av sykepleiere fremover? 6. Ledelse på pasientnært nivå Norsk Sykepleierforbund har med interesse fulgt arbeidet med Nasjonal plattform for ledelse i helseforetak. Vi er tilfreds med at det nå settes et særlig søkelys på Førstelinjelederne. 89 % av lederne på dette nivået har i følge INTORG (2009, s 28) en fagbakgrunn som sykepleiere, og vi i NSF mottar mange tilbakemeldinger fra disse og andre av våre medlemmer om store utfordringer for førstlinjelederne. De har ansvar der kvaliteten kontinuerlig skapes, og en ikke kan se bort fra utfordringer/dilemmaer i den direkte pasientkontakten avgjørende betydning både for økonomisk bærekraft og kvalitet/pasientsikkerhet svært ofte store kontrollspenn, lite tilgjengelig støttepersonell og relevant styringsinformasjon (kvalitet/pasientsikkerhet/pasienterfaringer) mange steder svak organisatorisk legitimitet, rolle og anerkjennelse liten tilgang på felles møte og utviklingsarenaer for forbedring av tjenestetilbudet, kvalitetsutvikling, kompetansebygging; eks implementering av kunnskapsbasert praksis/behandlingslinjer/osv NSF er kjent med at det flere steder skjer godt kompetanse- og utviklingsarbeid for å styrke vilkårene for god ledelse på dette nivået. Vi mener dette framover vil være helt avgjørende i forhold til lokal forankring av pasientsikkerhetsarbeid, åpenhet og informasjon om den sykepleiefaglige kvalitet (indikatorer ++) og implementering av kunnskapsbasert praksis. Hvordan vurderer Helse Vest det generelle utfordringsbildet for førstelinjeledelse i regionen? NSF får tilbakemeldinger om at et stort antall ledere på dette nivået har svært store kontrollspenn. Hvordan er status på dette, og hva tenker Helse Vest om disse ledernes ansvar og myndighet sett opp mot behovet for ledelseskraft i en sektor med kontinuerlig utvikling/omstilling..

7 I 7